Psykisk helse i Norge

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Psykisk helse i Norge"

Monica Kristensen
8 år siden
Visninger:

1 Psykisk helse i Norge Marit Rognerud, avd dir, Avdelig for helseundersøkelser og forebygging, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt

2 Disposisjon 1. Definisjoner og mål på psykisk helse 2. Nasjonale befolknings u.s (SSBs LKUS) 3. Norge vs andre land (så langt mulig) 4. Diagnostiske data fra andre land og fra noen lokale (ikke-landsrepr) norske undersøkelser 5. FD-trygd data 6. NPR data 7. Barn og unge (hovedfunn fra barn i Bergen)

3 Basert på følgende rapporter: 1. Rapport 2009:8 Psykiske lidelser i Norge 2. Rapport 2009:6 Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport m/internasjonale sammenlikninger 3. Rapport 2009:4 Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske lidelser 4. Rapport 2009: åringer fra vanlige familier i Norge - hverdagsliv og psykisk helse 5. Rapport 2008:8 Utsatte grupper og psykisk helse 6. Rapport 2008:5 Psykiske problemer og behandling 7. Rapport 2008:4 Utvikling i psykisk helse

Rapport 2009:4 Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske lidelser 4.

4 Bedre oversikt enn GB har?

5 Helse - definisjoner WHO a state of complete physical, mental and social wellbeing, not merely the abscence of disease... Merk: Helse er definert som noe optimalt og med positivt fortegn

6 Hvordan måle helse? Positivt (Helse eller god helse) Helse, Velvære? Energi? Frisk og god fysisk form Overskudd i hverdagen Mange opplever sin helse som god til tross for diagnostisert sykdom Negativt (dårlig helse) plager, symptomer, Manglende overskudd, funksjonshemming Sykdom død

7 Psykisk helse (WHO) Positiv (god psykisk helse) a state of well-being in which the individual realizes his or her abilities, can cope with the normal stresses of life, can work productively and fruitfully, and is able to make a contribution to his or her community. Negativ (dårlig psykisk helse): mental health problems and strain, impaired functioning associated with distress, symptoms, diagnosable mental disorders. ICD / DSM (Diagnose kriterier)

make a contribution to his or her community.

8 Latvia 1999 Estland 1999 Polen 2003 Slovakia 1999 Littauen 1999 Ungarn 1999 Livstilfredshet ( lykke ). Ingen kjønnsforskjeller Tilfredshet med livet. 1 spørsmål (skala 0-4) 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Nederland 1999 Danmark 1999 Sverige 1999 Norge 2005 Luxenbourg 1999 Belgia 1999 Østerriket 2002 Malta 1999 Irland 2003 Frankriket 1999 Spania 2000 Finland 2000 Tyskland 1999 Tsjekkia 1999 Portugal 1999 Italia 1999 Slovenia 1999 Hellas 1999

1 spørsmål (skala 0-4) 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Nederland 1999 Danmark 1999 Sverige 1999 Norge 2005

9 Norge: ca 9% betydelige psykiske plager (angst- og depressive symptomer) Kvinner har mer slike plager enn menn. Antall over grense for psykiske problemer Italia Portugal Frankrike Hellas Øst Tyskland Nord Irland Vest Tyskland Østerikke Belgia Luxembourg Spania Danmark Irland Nederland Sverige Finland

Antall over grense for psykiske problemer Italia Portugal Frankrike Hellas Øst

10 H ellas Fran krike Stor Brittania Søkt hjelp fra helsetjenesten pga psykiske problemer 8,9 Italia Fin la nd D an m a rk Irla nd Østerike N org e Sve rig e N, Irlan d L uxe m b ou rg Vest T yskland Øst Tyskland Po rtuga l B elgia N ed e rla n d Span ia %

m a rk Irla nd Østerike N org e Sve rig e N, Irlan d L uxe m b ou rg

11 Prosent som søker hjelp av de med betydelig psykiske plager Blant de med betydelige psykiske plager, søker og får menn mindre hjelp enn kvinner NORWAY* Netherlands Belgium Sweden France Austria N, Ireland E, Germany Luxembourg Great Britain W, Germany Ireland Denmark Portugal Total Finland Spain Greece Italy Siste 12 mnd, %

35 30 25 20 15 10 5 0 NORWAY* Netherlands Belgium Sweden France Austria N, Ireland E,

12 Hvem har de søkt hjelp hos siste år? De fleste søker og får hjelp hos fastlegen psykiater psykolog sykepleier sos.arb annen terap. alternativ med annet helsep. prest rådgiver andre type hjelp almennlege andel i %

13 25 Hva slags behandling får de? 20 andel i % innlagt sykehus medisiner psykoterapi annet

14 80 Bruk av anxiolytika DDD/1000/døgn Sweden Czech Republic Norway Denmark Finland Hungary Portugal

15 Italy NORWAY France Sweden Denmark Bruk av antidepressiva Germany Hungary United Kingdom Portugal Belgium Finland Czech Republic Ireland Austria Spain DDD/1000/døgn

16 Bergnet inntak av ren alkohol i liter per innbygger (survey) 16 Nesten bare muslimske land som har lavere 14 inntakt av alkohol enn Norge Luxembourg Czech Republic Estonia Hungary Germany Ireland Austria Croatia Republic of Spain France Denmark Slovakia Switzerland Portugal United Kingdom Cyprus Belgium Russian Slovenia Lithuania Latvia Bosnia and Finland Netherlands Greece Italy Romania Poland Sweden Iceland Malta Ukraine Bulgaria Norway Belarus Azerbaijan Kyrgyzstan Kazakhstan TFYR Macedonia Albania Israel Georgia Armenia Uzbekistan Turkey Turkmenistan Tajikistan

United Kingdom Cyprus Belgium Russian Slovenia Lithuania Latvia Bosnia and Finland Netherlands Greece Italy Romania Poland Sweden Iceland Malta

17 Danmark 40 Livtids prevalens av bruken av Cannabis 35 Rusbruk og rusavhengighet er mye hyppigere 30 blant menn enn blant kvinner Rumania Bulgaria Kypros Portugal Hellas Latvia Luxembourg Belgia Norge Østerike Nederland Spania Stor Brittania %

25 20 15 10 5 0 Rumania Bulgaria Kypros Portugal Hellas Latvia

18 Vestlige land & Norge Ikke-vestlige land Betydelig psykisk plaget, HSCL-25 > (Angst/depresjon) Fattig Ikke fattig Uten arbeid/skole I arbeid/skole Trygdet Ikke trygdet Sosialhjelp Ikke sosialhjelp Ugift/ikke- samboende Gift/samboende Skilt/separert Ikke skilt/separert Landbakgrunn: Middel/høy utdanning Lav utdanning Prosent

(Angst/depresjon) Fattig Ikke fattig Uten arbeid/skole I arbeid/skole Trygdet Ikke

19 Ikke-vestlige land Vestlige land & Norge Landbakgrunn: Bruker psykofarmaka (ukentlig el. oftere) Ikke fattig Uten arbeid/skole I arbeid/skole Trygdet Ikke trygdet Sosialhjelp Ikke sosialhjelp Ugift/ikke- samboende Gift/samboende Skilt/separert Ikke skilt/separert Middel/høy utdanning Fattig Lav utdanning Prosent

oftere) Ikke fattig Uten arbeid/skole I arbeid/skole Trygdet Ikke trygdet

20 Sosial ulikhet i psykisk helse OR for HSCL> Ingen (52%) Ref 1 (25%) 2 (14%) 3 (5%) 4+ (4%)

21 Psykiske diagnoser. Hvor vanlige er de?

22 Livstidsprevalens (%) DSM-III-R NCS Diagnose Total Kvinner Menn Stemningslidelser Angstlidelser Rusmiddellidelser Alle lidelser 19,3 (MD=17,1) 23,9 (MD=21,3) 14,7 (MD=12,7) 24,9 30,5 19,2 26,6 17,9 35,4 48,0 47,3 48,7

23 Hovedfunn NCS (Kessler et al., Arch Gen Psych. 1994; 51: 8-19) Høy forekomst Nesten halvparten av befolkningen har minst en psykisk lidelse i løpet av livet Høy comorbiditet 14% av deltagerne hadde 3 eller flere lidelser Kjønnsforskjeller Depresjon og angst høy hos kvinner, alkohol og antisosial hos menn Bruk av helsetjenester lav Ca. 40% av de med en livstidsdiagnose fikk profesjonell hjelp Forekomst høyest i følgende grupper Alder år Lav inntekt Lav utdannelse

24 Hovedfunn Oslo Undersøkelsen I overensstemmelse med tall fra USA (NCS) Høy forekomst Over halvparten av befolkningen har en eller flere psykiske lidelser i løpet av livet Signifikant høyest i følgende grupper: Alder år Lav utdannelse Enslig Kjønnsforskjeller Høyest hos kvinner bortsett fra rusmiddelmisbruk Høy comorbiditet 14% av deltagerne hadde 3 eller flere lidelser

25 Forekomst av psykiske lidelser Oslo, Sogn og Fjordane og USA

26 Hovedfunn Sogn og Fjordane Livstidsprevalens vesentlig lavere enn i Oslo og NCS Samme mønster som i de to øvrige undersøkelsene

27 Endring over tid?

28 Uføretrygdede: %, prosentandel med psykiske lidelser, muskel- og skjelettlidelser samt andre lidelser og sykdommer, årlig utvikling F00-F M00-M Andre lidelser og sykdommer

29 Gjennomsnittsalder ved tildeling av uførepensjon Psykiske lidelser (F00-F99): 46,0 Muskel-skjelett lidelser (M00-M99): 54,9 Andre lidelser: 53,4 6,0% Diagnose Psykiske lidelser Muskel-skjelett lidelser Andre diagnoser Psykiske lidelser gir flest tapte arbeidsår Percent 4,0% 2,0% 0,0% Alder ved pensjonstildeling

31 Selvmord i Norge 1970 til Pr innbyggere.

32 Alle døgnopphold - sykehus

33 Liggedøgn for alle døgnopphold

34 Polikliniske konsultasjoner

35 Ca 9 av 10 konsultasjoner

36 Psykiske plager og lidelser hos barn og unge (Barn i Bergen) 8 prosent (70.000) mellom 3 og 18 år har en psykiske lidelser prosent har nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker (trivsel, læring og fungering i hjem og skole)

37 Typer av lidelser Angst: 20% får en angstlidelse - den hyppigste typen lidelser i barne- og ungdomsårene. Angstlidelser debuterer tidlig. Depresjon: 15-20% får betydelige depressive symptomer, hvorav 5 % en alvorlig depressiv lidelse. Forekomsten øker i ungdomsårene. Atferdsforstyrrelse: 5-10% får atferdsforstyrrelser, hvorav halvparten en alvorlig forstyrrelse. Tidlig debutalder og stabil forekomst i barne- og ungdomsårene.

38 Typer av lidelser fortsetter ADHD: 2-5% får diagnose i barneårene. Man kan begynne å se symptomer på ADHD fra 4-års alderen og stille diagnose et par år senere. Autismespekterforstyrrelser. Knappe 1 % utvikler slike i løpet av barneårene. De tidlige tegnene vises allerede i de par første leveårene. Spiseforstyrrelser og Psykoser. I ungdomsalderen får omlag en halv prosent hver av disse lidelsene.

39 Kjønn- og aldersforskjeller 6-12 år: to av tre med psykiske lidelser er gutter: Hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker, atferdsforstyrrelser og ADHD er hyppigst. Etter pubertet er to av tre med psykiske lidelser jenter: Angst, tristhet og depresjon er vanligst.

40 På hvert undersøkelsestidspunkt hadde ca 8% en psykisk lidelse. I løpet av barneårene hadde 37% av 16-åringene oppfylt kriteriene for en diagnose én eller annen gang. Det er normalt å ha en psykisk lidelse i en avgrenset periode.

41 Risikofaktorer Sannsynligheten øker i perioder hvor: 1) foreldrene har symptomer på psykiske lidelser; 2) forholdet mellom foreldrene er konfliktfylt eller foreldreferdighetene mangelfulle; 3) familien har mange belastninger, negative livshendelser og lite sosial støtte, og ; 4) barna har temperamentstrekk som mye skyhet og negativ emosjonalitet

42 Særlig utsatt er barn i familier hvor: 1) Foreldrene har langvarige psykiske lidelser; 2) Foreldrene er rusmisbrukere eller voldelige; 3) Familien/barna er flyktninger med traumatiske erfaringer knyttet til krig, tortur, vold og tap; sportszeru biciklis.mpg 4) Barna er marginaliserte, sosialt isolerte, dårlig integrerte, blir mobbet ol., og; 5) Barna er født med særlig biologisk risiko

Like dokumenter

Det flerkulturelle Norge

1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere