Sosial ulikhet i helse eller kan alle kan bli gode til å surfe?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Sosial ulikhet i helse eller kan alle kan bli gode til å surfe?"

Christer Askeland
8 år siden
Visninger:

1 Sosial ulikhet i helse eller kan alle kan bli gode til å surfe? NSHs konferanse Marit Rognerud, Bydelsoverlege Bydel Søndre S Nordstrand/ Overlege Folkehelseinstituttet

2011 Marit Rognerud, Bydelsoverlege Bydel

2 Disposisjon noen stikkord Hva legger vi i helsebegrepet? Bakenforliggende sosiale determinanter Livsløpsperspektiv Hvorfor psykisk helse hos unge er spesielt viktig for sosial ulikhet i helse i voksent liv Noen stikkord for ungdomstid: Psykisk helse, rus, utdanning vs skole-drop drop-out, out, mestring vs nederlag,, overgang til voksent liv/arbeid, etablere sunne levevaner

spesielt viktig for sosial ulikhet i helse i voksent liv Noen stikkord for ungdomstid:

3 Helse Handler ikke bare fravær r av sykdom/død, d, men også om å ha overskudd til å møte hverdagens krav WHO definisjon påp god psykisk helse: a a state of well-being in which the individual realizes his or her abilities, can cope with the normal stresses of life, can work productively and fruitfully, and is able to make a contribution to his or her community

individual realizes his or her abilities, can cope with the normal stresses of life, can

4 Levekår, Sosiale forhold, Livsstil Røyk, rus, Fysisk aktivitet Kost/erbæring Sosial deltalse Helse Miljø (Hjem/jobb/skole) fysisk, kjemisk, biologisk psykososialt Behandling

5 Ulike folkehelsestrategier Rette innsats mot bakenforliggende sosiale og psykososiale determinanter Rette innsatsen mot de mer tradisjonelle helserisikofaktorene knyttet til livsstil eller miljø Bedre primærhelsetjenester rhelsetjenester system for å fange opp problemer og intervenere tidlig Statisk eller mer dynamisk over tid

helserisikofaktorene knyttet til livsstil eller miljø Bedre primærhelsetjenester

6 OBS nær n r sammenheng mellom Sosiale og psykososiale faktorer Psykisk helse Og usunn livsstil / levevaner

7 45 40 Dagligrøyker vs søkt hjelp pga psyk probl siste år ja Nei

8 Vestlige land & Norge Ikke skilt/separert Ikke-vestlige land Gift/samboende Skilt/separert siste år OR for HSCL>1,75 Trygdet Ikke trygdet Sosialhjelp Ikke sosialhjelp Ugift/ikke- samboende Uten arbeid/skole I arbeid/skole Fattig Ikke fattig Middel/høy utdanning Lav utdanning

Trygdet Ikke trygdet Sosialhjelp Ikke sosialhjelp Ugift/ikke- samboende

9 Hasj Brukt hasj noen gang i livet Brukt hasj siste år Enslige Skilt/separert Ikke-vestlige Sosialhjelp Trygd Fattig Lav utdanning Hele befolkningen

10 Skilt/separert Ikke-vestlige Enslige Sosialhjelp Trygd Fattig Lav utdanning Hele befolkningen Brukt annen narkotika noen gang narkotika minst en gang siste 12 mnd

befolkningen 30 25 20 15 10 5 0 Brukt annen

11 Mor fra Asia/stillehavet Kilde: HUBRO 2000 Betydning av sosial læring/sosiale l normer? 30 % Dagligrøykere år Jenter år Gutter Yrkefaglig linje Allmennfaglig linje Universitet/Høyskole Familie dårlig økonomi Famie middels råd Familie god råd Skilt/separerte foreldre Gifte foreldre Norsk mor Øst-europeisk mor Mor fra Nordafrika/midtøsten Mor fra Subsah. Afrika

linje Universitet/Høyskole Familie dårlig økonomi Famie middels råd Familie god råd

12 WHO Dynamisk livsløpsperspektiv Livet inneholder en rekke kritiske overganger; Fra tidlig barndom, overgang fra hjem til barnehage og skole, starten påp arbeidslivet, å forlate hjemmet, å stifte familie evt skilsmisse/familieoppløsning sning, skifte av jobb og eventuelt bli arbeidsløs, og endelig pensjonering. Hver av disse overgangene kan påvirke p helsen ved å dytte mennesker over påp mer eller mindre fordelaktig vei ---.

evt skilsmisse/familieoppløsning sning, skifte av jobb og eventuelt bli arbeidsløs, og endelig

13 Forts. For å sikre god helse er det nødvendig n å redusere graden av nederlag i utdannelsesforløpet, redusere usikkerhet og arbeidsløshet, shet, og forbedre boligstandarden. Og gi alle innbyggere en mulighet til å spille en fullverdig og nyttig rolle i det sosiale, økonomiske og kulturelle liv!.

utdannelsesforløpet, redusere usikkerhet og arbeidsløshet, shet, og

14 Starte tidlig Livsløpsperspektiv, Kritiske overganger Fokus påp ressurser, mestring og selvstendighet og midlertidig hjelp til selvhjelp Kombinere Universelle + selektive/indikative forbyggingsstrategier Samt lav terskel til gode og integrerte primærhelsetj. rhelsetj.

selvhjelp Kombinere Universelle + selektive/indikative

15 Barn og unge i Norge i dag snitt ganske friske - i hvert fall fysisk Men psykiske problemer og sykdommer er vanlige Stor betydning for f eks utdanning, arbeid, sosial tilpasning-integrering, sosial ulikhet i helse etc

er vanlige Stor betydning for f eks utdanning, arbeid,

16 Prevalsenstall (alder 4-16 år). Data fra Barn i Bergen): prosent har nedsatt funksjon pågrunn av psykiske vansker. 8% kvalifiserer for en psykiatrisk diagnose I løpet av barneårene hadde 37% av 16-åringene oppfylt kriteriene for en diagnose én eller annen gang. Det er m.a.o normalt å kvalifisere for en psykiatrisk diagnose i en avgrenset periode.

8% kvalifiserer for en psykiatrisk diagnose I løpet av barneårene hadde 37% av

17 Kjønn-og aldersforskjeller Før r pubertet (6-12 år): 2 av 3 med psykiske lidelser er gutter: Hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker, ADHD og atferdsforstyrrelser er hyppigst. Etter pubertet er 2 av 3 med psykiske lidelser er jenter: Angst, tristhet og depresjon er vanligst.

konsentrasjonsvansker, ADHD og atferdsforstyrrelser er hyppigst.

18 Foreldre barn (arv og miljøet hjemme) Fattige barn har oftere foreldre med psyk problemer (skilsmisse/arbeidsløshet/sosialhjelp/trygd, shet/sosialhjelp/trygd, flyktning, rusmisbruk + psyk sykdom etc)

19 Særlig utsatt er barn i familier hvor: Foreldrene har psykiske lidelser; Foreldrene er rusmisbrukere eller voldelige; Familien/barna er flyktninger med traumatiske erfaringer knyttet til sportszeru krig, biciklis.mpgtortur, vold og tap; Barna er marginaliserte, sosialt isolerte, dårlig d integrerte, blir mobbet ol. Barna er født f med særlig s biologisk risiko

20 Skole som arena Fremme mestring og god psyk helse Sunne levevaner (vær r røykfri) r Forberede oss til det voksne liv (arbeid/familie etc) Er den norske skolen helsefremmende nok??? Obs drop-out out i videregpående ende skole og økende andel unge uføretrygdede pga psykisk lidelse

etc) Er den norske skolen helsefremmende nok?

21 Rapport 2011:1 Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger Artikkelnr: Type: Rapporter Utgitt: Januar 2011 Forfatter(e): E.F.Major, O.S.Dalgard, K.S.Mathisen, E.Nord, S.Ose, M.Rognerud, L.E.Aarø Pris: kr 150

22 Viktigheten av 1. Universelle programmer / tiltak inkl gode og støttende ttende miljøer (barnehage, skole, familien 2. Målrettede programmer og tiltak overfor utsatte barn/deres foreldre (fange opp i helsetjeneste/barnehage/skole) 3. Primært rt satse påp programmer og tiltak som dokumentert effektive (som vi vet virker) 4. og som er rimelig kostnadseffektive (gir en god forventet effekt i forhold til kostnad) 5. Ha en plan for evaluering / måle m resultater 5.

23 Universell tiltak Bedre levekår Styrke individenes motstand (Lifeskill programs, mobbeprogram, gym i f eks skolen etc) Redusere tilgjengelighet og heve priser på f eks tobakk/alkohol Tilrettelegge for fysisk aktivitet i nærmiljø, skole og arbeidsmiljø Etablere positive sosiale møteplasser Helseskadelig atferd Psykiske plager og lidelser Selektive og indikative tiltak Rettet mot grupper eller individere med økt risiko eller begynnende sykdom Støttegrupper ved for skilsmissebarn? Oppfølging av barn av psykisk syke/rusavhengige foreldre? KID-kurs? Drop-out team tidl intervenering overfor psyk sykdom/rus. Bottom-up? Empovermentstrategier rettet mot utsatte grupper? Fremme mestring!

24 Folkehelsearbeidet Handler i korthet om å få flest mulig til å (størst mulig andel av befolkningen) fungere best mulig (skole/jobb, familie, venner, samfunn kunne yte noe overfor andre og ikke ligge andre til byrde) lengst mulig (flest mulig år/størst mulig del av livet)

Like dokumenter

Sosial ulikhet i helse og evne til å mestre livet

Sosial ulikhet i helse og evne til å mestre livet Marit Rognerud, spesialist i samfunnsmedisin, Master of Public Health, Bydelsoverlege BSN / Overlege Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon noen stikkord