Klagebehandling Oppføring av nybygg -3/17 - Storvik - Gildeskål

Transkript

1 -- Fylkesmannen i NoR D LA N D _ War a WW.mz Gildeskål kommune Saksb.: Grethe Breimo e-post: fmnogbr@fylkesmannen.no g$ t8bl0ksd54 Tlf: nn Yr Vår ref: 2017/1593 Deres ref: 2015/831 Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Klagebehandling Oppføring av nybygg -3/17 - Storvik - Gildeskål stadfesting av kommunens vedtak Vi viser til kommunens oversendelse av 2. mars Fylkesmannen stadfester Gildeskål kommunes vedtak om at klagen ikke tas opp til behandling i sin helhet. Fylkesmannen er enig med kommunen iat det ikke er begått noen saksbehandlingsfeil ved at klager ikke har fått nabovarsel. Bakgrunn for klagen Sommeren 2016 ble Gildeskål kommune kontaktet av Erik Antonsen, Glomfjord, en av eierne av gbnr. 3/9 i Storvik angående byggeaktivitet på eiendommen 3/17/1. Antonsen viste til at han ikke hadde fått nabovarsel, og at nybygget vil ta fra dem havutsikt. Byggetiltaket gjelder et tilbygg til en fritidsbolig på festet grunn gbnr. 3/17/1, godkjent av kommunen Tiltakshaver er Gunnar Danielsen, eier av eiendommen gnr. 3/23 og fester av eiendommen hvor tilbygget nå er oppført. Av kommunens saksutredning fremgår det at det ble avholdt møte med Erik Antonsen den , og at kommunen foretok to befaringer henholdsvis den og Det ble konstatert at byggingen var i gang i henhold til tillatelsen gitt etter delegert myndighet den Det ble også konstatert at nybygget vil ta noe havutsikt fra eiendommen gbnr. 3/9. I brev av fra kommunen til Antonsen ble det gjort rede for at kommunen ikke anså det nødvendig å varsle Antonsen da hans eiendom ligger på motsatt side av fylkesveien, og den grenser ikke til gnr 3/23 (3/17/1). Kommunen skriver i sitt brev at dersom Antonsen mener at han har grunnlag for å påklage vedtak om bygging, må klagen sendes skriftlig innen Kommunen vil da ta stilling til om klagen skal tas til behandling eller avvises. Den mottok kommunen klage fra Erik Antonsen, Glomfjord og Rita Bergqvist, Trysil (heretter klagerne). De anfører i klagen at de ikke hadde mottatt nabovarsel, og at tiltaket tar fra dem all havutsikt. De viser til at eksisterende bygg, naboeiendommen gbnr 3/23 tok fra dem noe havutsikt fordi den ble lagt med langsiden langs strandlinjen. Det nye byggetiltaket fører til klare forringelser for deres eiendom. Det bes om at fylkesmannen vurderer om STATENS HUS Kommunal- og beredskapsavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

2 kommunen har oppfylt kravene til god saksgang. Det anmodes videre om at den pågående byggingen stanses. Klagen ble behandlet i plan og eiendomsutvaiget den , sak 2015/831. Utvalget mener at kommunen ikke gjorde feil ved å unnlate å kreve at gnr 3/9 ble varslet om byggetiltaket. Det er vist til rådmannens konklusjon hvor det heter: «Da søknaden om tilbygg ble behandlet, kunne kommunen ut fra kartet ikke se at det var nødvendig å varsel eier av gnr 3/9. Når det siden viste seg at nybygget ville ta deler av havutsikten, vurderte vi saken slik at det ville være for tyngende for tiltakshaver å måtte stoppe byggingen. Det var gått lang tid siden byggetillatelsen ble gitt og Danielsen hadde innrettet seg etter den; arbeidet var startet og avtaler med håndverker gjort.» Saken ble så sendt til Fylkesmannen for avgjørelse. Fylkesmannens behandling Generelt om F ikesmannens kom etanse som kia einstans Fylkesmannens avgjørelse bygger på de opplysninger som er framkommet i det skriftlige materialet som er oversendt fra kommunen, så vel kommunens egne opplysninger som de opplysninger klager har framlagt. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Vi skal vurdere de synspunkter som klageren legger fram, og vi kan også ta opp forhold som ikke er berørt i klagen. Vi skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningslovens (fvl.) 34 annet ledd. innledende merknader Fylkesmannen legger til grunn at klagen gjelder saksbehandlingen i sak 2015/831 av Klager bor Fylkesmannen ta stilling til konununens saksbehandling og konsekvensene av manglende nabovarsiing i byggesaken. Fylkesmannen vil bemerke at dersom klager skulle ha vært varslet. er dette en saksbehandlingsfeii som kan lede til at kommunens vedtak blir ugyldig. Det følger imidlertid av fvl. 41 at selv om det er begått en saksbehandlingsfeii, vil vedtaket likevel være gyldig «når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.» Kommunen har ikke tatt konkret stilling til hvorvidt klagerne er part eller har rettslig klageinteresse, jf. fvl. 28 første ledd. Siden kommunen har gitt klagerne klageadgang, og behandlet klagen, legger vi til grunn at man mener at klagerne har rettslig klageinteresse. Vi har ingen merknadertii dette, siden klagerne har en viss interesse i saken. Kommunen skriver i konklusjonen til kiagebehandiingen at det har gått lang tid siden byggetillatelsen ble gitt og søker har innrettet seg etter denne ved at arbeidet var startet og avtaler var inngått. Det vil derfor være for tyngende å pålegge stopp i byggingen. Kommunen har derfor besluttet at man ikke vil pålegge byggestopp. Side 2 av 6

3 Det er uklart om kommunen her mener å avvise klagen fordi den er for sent fremsatt, idet man under klagebehandlingen delvis går inn i vurderingen av selve vedtaket om å gi tillatelse. Fylkesmannen oppfatter kommunens vedtak av , sammenholdt med kommunens vedtak av som en avvisning av klagen fordi den er for sent fremsatt. Vi vil derfor først vurdere om vilkårene for å behandle klagen er oppfylt. Klagefrist Fristen for å klage er i henhold til forvaltningsloven (fvl.) 29 første ledd 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. l fvl. 29 annet ledd står det følgende: «For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet seg kunnskap til vedtaket. Ved vedtak som går på å tilstå noen en rettighet, skal klagefristen for andre likevel løpe ut når det er gått 3 måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet.» Det at klagefristen først starter å løpe fra klageren burde ha visst om vedtaket, innebærer at det kan gå en god del tid fra vedtaket fattes til klagefristen løper ut. Dette kan gå på bekostning av dem som har fått en rettighet i og med vedtaket, som ikke kan slå seg til ro med at rettighetstildelingen er endelig før klagefristen har gått ut. l 29 annet ledd annet punktum er det derfor bestemt at klagefristen i slike tilfeller senest løper ut tre måneder etter at vedtaket ble fattet. Dette av hensyn til søker/tiltakshaver som har fått en rettighet og som skal kunne innrette seg etter vedtaket. I dette tilfelle ble vedtaket truffet den Utfra det tilsendte var klager første gang i kontakt med kommunen ved brev av , idet det da ble bedt om at bygging ble stoppet. Det er dermed gått adskillig lengre tid enn 3 måneder, og klagen er dermed fremsatt for sent. Vurderin av om det skal is 0 reisnin for oversittelse av kia efristen Vi vil så vurdere om det bør gis en oppreisning for oversittelse av klagefristen, slik at klagen kan behandles. Det følger av fvl. 31 første ledd at en klage kan tas under behandling selv om klagefristen er oversittet såfremt: «a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medfører skade eller ulempe for andre. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble trun'et.» lgyldendals lovkommentar på Rettsdata har Jan Fridtjof Bernt gitt følgende kommentar til denne bestemmelsen: Side 3 av 6

4 «Det skal her skje en vurdering både av skadevirkninger av mer generell samfunnsmessig art og av hensynet til den som har klaget. 31 annet ledd legger opp til en nokså bred vurdering. Utgangspunkt må være at en ikke skal behandle en klage etter fristen der dette vil kunne medføre vesentlig ulempe eller skade for andre parter, med mindre det er overvekt av samfunnsmessige hensyn som taler for at klagen behandles, eller klagerens interesser er så mye sterkere enn motpartens at de bør gå foran.» Det er på det rene at klagerne ikke kan lastes for å ha oversittet klagefristen eller drøyd med å klage, da de ikke har fått nabovarsel eller melding om vedtaket. Det neste spørsmålet er om det foreligger særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd, jf. bokstav b. Hensyn som kan tale for at det gis oppreisning etter denne bestemmelsen er at saken er av særskilt stor betydning for klageren, eller at offentlige interesser tilsier at klagen bør behandles, for eksempel dersom klagen gjelder et rettsspørsmål som det er viktig å få løst også av hensyn til mulige fremtidige saker. Ordlyden «særlige grunner» tilsier at ikke hvilken som helst grunn kan være nok, det klare utgangspunkt er at det må foreligge spesielle forhold med den konkrete saken som tilsier at klagen blir behandlet på tross av at klagefristen er oversittet. Det vises til sak 2011/1906 hvor Sivilombudsmannen uttaler at: «Uttrykket «særlige grunner» tilsier at det må påvises noen spesiiffserte, klare grunner som etter en konkret vurdering gjør det rimelig at kiagen blir prøvd. Ordlyden tilsier også at grunnene ikke skal være så generelle at de kan påberopes imange saker.» Fristen er satt av hensyn til motparten som skal kunne innrette seg etter vedtaket, og for at man kan sette sluttstrek for saken. Søkeren fikk innvilget søknaden den , og byggingen var startet sommeren Fristoverskridelsen er betydelig; i alle fall 8 måneder, og dette er moment som taler for at klagen" "(ke tas opp ul bel aimnng. Klagerne viser til at tiltaket har tatt fra dem havutsikt, idet de kunne se havet mellom bebyggelsen på hver side av naboeiendommene til tiltaket. Fylkesmannen har forståelse for at man setter utsikten høyt, men finner ikke at dette representerer så sterke grunner at det er rimelig at klagen blir prøvd. Fylkesmannen er derfor enig med kommunen i at man må ta hensyn til søker som har innrettet seg etter vedtaket, og finner ikke at det kan gis oppreisning for fristoversittelsen slik at klage på byggetillatelsen tas opp til behandling. Vi vil i det videre knytte noen kommentarer til klagers anførsel om at de ikke mottok nabovarsel i byggesaken. Kommentar til man lende nabovarstin Etter plan- og bygningsloven (pbl.) 21-3 første ledd skal naboer og gjenboere varsles før søknad sendes inn, hvis ikke disse skriftlig har meddel at de ikke har merknader til søknaden. Ved nabovarsel gis naboer og gjenboere anledning til å komme med innspill i saken, slik at deres interesser eventuelt kan bli ivaretatt av søkeren. Utgangspunktet er at naboer og gjenboere skal varsles, uavhengig av hvorledes dere interesser berøres. Side 4 av 6

5 Etter pbl annet Iedd, siste setning kan kommunen kreve at også andre enn naboer og gjenboere skal varsles. Forutsetningen for å gi pålegg om utvidet varsel er at vedkommende eier eller fester blir berørt av tiltaket. Hvor sterkt berørt naboens interesser må være, vil det være opp til bygningsmyndighetenes skjønn å avgjøre. Kommunen skriver at klagers eiendom gbnr. 3/9 ikke grenser til gbnr. 3/17/1 eller 3/23. Klagers eiendom ligger på motsatt side av fylkesveien, og klagers bolig ligger på skrå overfor byggetiltaket. Avstanden mellom tilbygget og hjørnet på klagers bolig er nærmere 60 meter. Kommunen opplyser at det er vanlig at man beslutter hvem som skal varsles utfra en vurdering av kartet. Kommunen vurderte at tiltaket i liten grad ville berøre denne eiendommen, og at klagerne ikke hadde krav på varsel. Kommunen har vurdert klagen, og kommet til at det ikke er begått feil ved at klager ikke har fått varsel om byggetiltaket. Fylkesmannen legger etter dette til grunn at klagerne ikke har felles grense med søker, og er dermed ikke nabo. Vi kan heller ikke se at klager kan betegnes som gjenboere, idet deres eiendom ikke ligger rett overfortiltaket, men på skrå. Siden klagerne verken er naboer eller gjenboere, kan vi ikke se at det er plikt til varsling etter 21 3 første ledd. Når det er på det rene at klager blir berørt ved at de taper havutsikt, blir det et spørsmål om kommunen likevel burde ha gitt pålegg om utvidet varsling. Kommunen vurderte at tiltaket i liten grad ville berøre denne eiendommen, og at eierne av gbnr 3/9 ikke hadde krav på varsling. lettertid ser man at tiltaket vil ta havutsikt fra gbnr 3/9, men det vil ikke sperre utsikten totalt. Kommunen kan som nevnt pålegge varsling i tilfeller hvor tiltaket blir berørt av tiltaket. Det at kommunen «kan» betyr at det er opp til kommunens skjønn å avgjøre om man skal utvide kretsen som skal varsles. Departementet har i en prinsippavgjørelse av 6. juni 1994 uttalt følgende: «Det må foretas en helhetsvurdering hvor hensynet til at de som kan bli berørt av tiltaket har en berettiget rett til å bli varslet må være avgjørende. Det foreligger altså ingen umiddelbar plikt for byggherren til å varsel denne videre krets av mulig berørte før kommunen krever at slik varsling blir foretatt. Det er typisk i saker om støy at dette vil være aktuelt, f.eks. flyplassaker. Kommunen må heri det enkelte tilfelle vurdere om støyen fra det aktuelle tiltak er av en såpass styrke at også andre enn naboer og gjenboere vil bli berørt av tiltaket, og derfor bør varsles.» Av departementets uttalelse fremgår det at det skal noe til før man kan si at også flere enn naboer og gjenboere bør varsles. Kommunen har kommet til at tiltaket vil ta utsikt fra klagernes eiendom, men at det ikke vil sperre utsikten totalt. Kommunen fastholder derfor at det ikke har vært nødvendig å varsle eierne av gbnr 3/9. Fylkesmannen viser til at dette er kommunens skjønn, og at vi ikke finner grunn til å kritisere kommunen for ikke å ha pålagt varsling tatt i betraktning den avstand som er mellom eiendommene. Videre vil vi bemerke at siden eiendommen er avsatt til byggeformål, er det grunn til å regne med at denne eiendommen ville bli bebygd før eller senere. Klagerne kunne dermed ikke regne med å få beholde den utsikten de har hatt til havet mellom disse eiendommene. Side 5 av 6

6 Fylkesmannen kan ikke se at det er begått noen feil når klagerne ikke fikk nabovarsel om tiltaket. Avsluttende kommentarer Fylkesmannen stadfester plan- og eiendomsutvalgets vedtak av , sak 2015/831, sammenholdt med kommunens vedtak av om at klage på vedtak av avvises, slik at byggesaken ikke tas opp til ny vurdering i sin helhet. Fylkesmannen er enig med kommunen i at klagerne ikke hadde krav på nabovarsel, og vi finner ikke grunn til å kritisere kommunen for at man ikke påla varsling. Vedtak Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak av , i sak 2015/831. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven 1-9, jf. rundskriv T 2l09 fra Miljøverndepartementet og brev datert 28. september 2009 fra Kommunal- og regionaldepartementet, jf. forvaltningsloven 34. Avgjørelsen kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven 28. Sakens parter er underrettet ved kopi av dette brev. Med hilsen Tor Sande (e.f.) underdirektør Grethe Breimo seniorrådgiver Kopi til: Eirik Antonsen Gunnar Danielsen Sjøgata BODØ Side 6 av 6