MØTEINNKALLING. Merknader til innkalling og saksliste Godkjenne møtebok fra møte den og

Transkript

1 Rådmannen MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Møtested: Rådhusgt.5, 2.etg. Møtedato: Klokkeslett: 09:00 Eventuelt forfall meldes på tlf eller e-post til Dokumentene legges ut på Merknader til innkalling og saksliste Godkjenne møtebok fra møte den og SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 68/16 09/662 BJØRKEVEIEN 23- SØKNAD OM UTVIDELSE AV TOMT 69/16 16/1011 SØKNAD OM GRENSEJUSTERING/TILLEGGSAREAL EIENDOM GNR 8 BNR /16 16/1334 TROND IVAR ÅSFJELL- SØKNAD OM KJØP AV AREAL NORD FOR VIDJEVEIEN 71/16 16/1335 MARMORVEIEN 3- SØKNAD OM UTVIDELSE AV TOMT 72/16 16/1517 MARMORVEIEN 2- SØKNAD OM UTVIDELSE AV TOMT 73/16 16/1537 SØKNAD OM TILLEGGSAREAL - EIENDOM GNR 11 BNR 297 MYRKROKEN 19

2 1/17 16/1690 GNR 2 BNR 105- SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE 2/17 09/1008 GNR 5 BNR 231- FASTSETTELSE AV UTNYTTELSESGRAD LILLEDALSVEIEN 1 3/17 16/1338 GNR 6 BNR 23- SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL PADDEBY 4/17 16/1077 FEFO-SØKNAD OM TILLATELSE TIL BORTFESTE AV LANDBRUKSAREAL GNR.7 BNR.1 5/17 10/2290 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN TOLLBUGATA 1- RAMMETILLATELSE 51/16 11/1987 SØKNAD OM DISPENSASJON- DELING AV EIENDOMMEN GNR 7 BNR 141 LAKSEBYBUKT 6/17 16/1272 GNR 13 BNR 404- SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG 7/17 16/1333 GNR 14 BNR 57- SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL OPPFØRING AV HYTTE 8/17 17/75 FORSKRIFT OM KJØRING MED SNESCOOTER PÅ ISLAGTE VANN 9/17 14/39 NYE GATE- OG VEINAVN I VADSØ KOMMUNE 10/17 17/76 ORIENTERINGER - PMK

3 Vadsø, Johnny Aikio Leder

4 BJØRKEVEIEN 23- SØKNAD OM UTVIDELSE AV TOMT Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 09/662 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 68/16 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: Søker tilbys ikke muligheten for kjøp/ feste av tilleggsareal som omsøkt. Begrunnelse: Kommunestyret har i møte den fastsatt retningslinjer for avhendelse av kommunale arealer der det fremkommer at det skal vises særlig varsomhet før arealer avsatt til lekeplass avhendes. Bakgrunn: Ronny og Christianne Erlandsen har i brev av søkt om utvidelse av sin boligtomt i Bjørkeveien 23. Søknaden er begrunnet med følgende: Eksisterende tomt er liten og benyttes i dag som snølagringsplass av entreprenører Snølagringsplassen på tomta benyttes som lekeplass for barn og utgjør stor fare for liv og helse Smeltevann medfører fuktproblemer i kjeller Det omsøkte arealet benyttes av naboer som dumpeplass for naboer Visuelt utgjør ikke det omsøkte arealet som et vakkert syn. Ønsker å forskjenne området. Ikke mulighet for utvidelse av eksisterende garasje som er forholdsvis liten. Side 4 av 71

5 Sak 68/16 Vurdering: Det omsøkte arealet er på ca 690 m2 og inngår i reguleringsplanen for Prestelv nord. Bjørkeveien 23 har i dag et areal på 792 m2. Arealet nord for Bjørkeveien 23 er i reguleringsplanen avsatt som lekeplass mens arealet vest for tomta er avsatt som et friområde mellom boligområdene Prestelv nord og Prestelv vest. Det fremgår av dispensasjonsbestemmelsen 19-2 at: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Kommunestyret vedtok den , sak 41/16, følgende retningslinjer for avhending av kommunale arealer:. A. Myndighet til avhendelse av kommunale arealer som tilleggsareal til bolig- og industritomter som inngår i reguleringsplaner delegeres til PMK(Hovedutvalg for plan, miljø og kommunaltekniske saker). 1. For arealer som i reguleringsplanen er avsatt til følgende formål skal det vises særlig varsomhet før tillatelse gis: lekeplasser adkomst til friområder/ lekeplasser/ grønnstruktur trafikkformål, herunder gang- og sykkelveier og fortau lukkede friområder/ grønnstruktur i eksisterende boligområder 2. Areal begrensning: maks. 30 % av tomtas areal. Side 5 av 71

6 Sak 68/16 Myndighet til avgjørelse om kjøp og salg av matrikulerte eiendommer delegeres til formannskapet. Jens R. Betsi Rådmann Side 6 av 71

7 SØKNAD OM GRENSEJUSTERING/TILLEGGSAREAL EIENDOM GNR 8 BNR 851 Saksbehandler: Steinar Ittelin Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 16/1011 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 69/16 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: Søknaden avslås av hensyn til reguleringsbestemmelsene for bevaring av friområder og lekeplasser. Begrunnelse: Avhending av deler av lekeplassen kan medføre at hensynene i reguleringsplanen m/ bestemmelser blir tilsidesatt. Hensynet i bestemmelsen var å legge til rette for en lekeplass for tilliggende naboer. Dersom søker får overta området vil dette begrense området og tilhørende bruk av dette. Selv om området pr i dag ikke har lekeapparater og ikke blir vedlikeholdt så kan dette endres i fremtiden. Området bør derfor tas vare på med tanke på mulig fremtidig utvikling av området. Vedlegg: Bakgrunn: Vadsø kommune mottok den en søknad fra Ørjan Sundkvist om grensejustering mellom sin eiendom gnr 8 bnr 851, Blåbærveien 4, og gnr 8 bnr 2 som er kommunal grunn. Side 7 av 71

8 Sak 69/16 Det omsøkte arealet er i reguleringsplanen Prestelv Nord avsatt til lek, jfr. nedenstående utsnitt av reguleringsplanen: Vurdering: Området det søkes om er i gjeldende reguleringsplan Prestelv Nord regulert til lek. I reguleringsbestemmelsene for Prestelv Nord står det: 3 Mest mulig av eksisterende terreng og vegetasjon skal bevares, både på private tomter og i offentlige områder. 4 På friarealer, gangveger og lekeplasser er det ikke tillatt: Oppføring av annen bebyggelse enn den som er nødvendig for arealenes bruk, kjøring med motorkjøretøyer, lagring av masse eller utstyr, graving eller annen beskadigelse. Side 8 av 71

9 Sak 69/16 Begrepet - Friområde - er i gjeldende plan- og bygningslov erstattet av begrepet Grønnstruktur -, jfr. lovens 12-5 nr.3. Veileder for utarbeidelse av reguleringsplaner har følgende beskrivelse av begrepet - Grønn struktur: Grønnstruktur er områder med vegetasjonspreg som er mer eller mindre sammenhengende og som også forbinder grønne områder i byggesoner med friluftsområder utenfor. En grønnstruktur kan bestå av parker, lekeplasser, badeplasser m.m. samt forbindelsen mellom disse. En hovedmålsetning med grønnstruktur er at den skal inngå i en struktur som skal være allment tilgjengelig. I reguleringsplan skal grønnstrukturen gjenspeile grønnstruktur i kommuneplan. Der kommuneplan ikke viser grønnstruktur, men det likevel reguleres, bør grønnstrukturen ha sammenheng med grønnstruktur i tilstøtende planer, eller i det minste være tilgjengelig fra offentlig veg. Vegetasjonsskjermer kan være isolert fra øvrig grønnstruktur. Hvilket underformål som skal benyttes, bestemmes av grad av inngrep eller tilrettelegging. I en park kan arealet opparbeides og tilrettelegges for dette formålet, mens det i et friområde kan opparbeides stier, grillplass, lekeplasser, benker med mer. Uansett intensjon med disse friområdene, vil friområdene kreve en viss form for vedlikehold for å unngå at disse blir overgrodd og være til sjenanse for de tilliggende tomtene. Det kommer ikke frem i søknaden hva søker har tenkt å benytte det omsøkte området til. Dispensasjon fra reguleringsplan Ettersom søker ikke har beskrevet i søknaden hva det omsøkte området ønskes brukt til, kan den ikke behandles som en søknad om dispensasjon fra reguleringsplan, kun som en søknad om tilleggsareal. Vurdering Etter rådmannens vurdering vil avhending av området kunne medføre at hensynene i reguleringsplanen m/ bestemmelser vil bli tilsidesatt. Hensynet i bestemmelsen var å bevare eksisterende terreng og vegetasjon i friområder og i tillegg er det ikke tillatt til lagring av masse og utstyr, graving eller annen beskadigelse på lekeplasser. Det er ingen lekeapparater på omsøkt område i dag og det er ikke foretatt mye vedlikehold av friområdet de siste årene. Det aktuelle friområdet er allerede noe begrenset da både søkers eiendom 8/851 og naboen mot øst, 8/719, sine eiendomsgrenser går inn over formålsgrensene. Dette fordi det i 2003 ble foretatt omfattende grensejusteringer av eiendommene i Lindsethveien og Blåbærveien pga at det var til dels store avvik mellom reguleringsplan og faktiske eiendomsforhold i dette området. Side 9 av 71

10 Sak 69/16 Kommunen har ikke avsatt midler til vedlikehold Kommunen som grunneier har ingen lovfestet plikt til opparbeidelse eller vedlikehold av friområder. Kommunen har til nå ikke avsatt ressurser / midler til vedlikehold av disse friområdene. Et vedtak om å ikke avhende disse områdene vil kreve tilførsel av ressurser hvis dette skal vedlikeholdes. I kommunestyret vedtak den sak 31/16 står det at B. Myndighet til avhendelse av kommunale arealer som tilleggsareal til bolig- og industritomter som inngår i reguleringsplaner delegeres til PMK(Hovedutvalg for plan, miljø og kommunaltekniske saker). 3. For arealer som i reguleringsplanen er avsatt til følgende formål skal det vises særlig varsomhet før tillatelse gis: lekeplasser adkomst til friområder/ lekeplasser/ grønnstruktur trafikkformål, herunder gang- og sykkelveier og fortau lukkede friområder/ grønnstruktur i eksisterende boligområder 4. Areal begrensning: maks. 30 % av tomtas areal. C. Myndighet til avgjørelse om kjøp og salg av matrikulerte eiendommer delegeres til formannskapet. Jens R. Betsi Rådmann Side 10 av 71

11 TROND IVAR ÅSFJELL- SØKNAD OM KJØP AV AREAL NORD FOR VIDJEVEIEN Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 16/1334 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 70/16 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: Søker tilbys ikke muligheten for kjøp av areal som omsøkt. Begrunnelse: Kommunestyret har i møte den fastsatt retningslinjer for avhendelse av kommunale arealer der det fremkommer at det skal vises særlig varsomhet før arealer avsatt til lekeplass avhendes. Bakgrunn: Trond Ivar Åsfjell har den søkt om kjøp av kommunalt areal nord for Vidjeveien. Søknaden er begrunnet med parkering, snøopplag og mulig fremtidig garasje. Side 11 av 71

12 Sak 70/16 Vurdering: Det omsøkte arealet er i reguleringsplanen for Prestelv nord avsatt som lekeplass. Søknaden må derfor behandles som en søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Det fremgår av dispensasjonsbestemmelsen 19-2 at: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Kommunestyret vedtok den , sak 41/16, følgende retningslinjer for avhending av kommunale arealer:. D. Myndighet til avhendelse av kommunale arealer som tilleggsareal til bolig- og industritomter som inngår i reguleringsplaner delegeres til PMK(Hovedutvalg for plan, miljø og kommunaltekniske saker). Side 12 av 71

13 5. For arealer som i reguleringsplanen er avsatt til følgende formål skal det vises særlig varsomhet før tillatelse gis: lekeplasser adkomst til friområder/ lekeplasser/ grønnstruktur trafikkformål, herunder gang- og sykkelveier og fortau lukkede friområder/ grønnstruktur i eksisterende boligområder 6. Areal begrensning: maks. 30 % av tomtas areal. Myndighet til avgjørelse om kjøp og salg av matrikulerte eiendommer delegeres til formannskapet. Jens R. Betsi Rådmann Sak 70/16 Side 13 av 71

14 MARMORVEIEN 3- SØKNAD OM UTVIDELSE AV TOMT Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 16/1335 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 71/16 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: Søker tilbys ikke muligheten for kjøp/ feste av tilleggsareal som omsøkt. Begrunnelse: Kommunestyret har i møte den fastsatt retningslinjer for avhendelse av kommunale arealer der det fremkommer at det skal vises særlig varsomhet før arealer avsatt til lekeplass avhendes. Bakgrunn: Lisbeth og Arne Nilsen har i brev av søkt om utvidelse av sin boligtomt i Marmorveien 3. Søknaden er begrunnet med at de ønsker å holde området rent for ugress som hundekjeks og brennesler samtidig som de også har beplantet området med blomster og busker. Side 14 av 71

15 Sak 71/16 Søkerne ble i brev av varslet om at søknaden ikke ville bli behandlet før kommunestyret hadde vedtatt retningslinjer for avhending av kommunale arealer. Vurdering: Det omsøkte arealet er i reguleringsplanen for Fjellheim avsatt som lekeplass. Søknaden må derfor behandles som en søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Det fremgår av dispensasjonsbestemmelsen 19-2 at: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Kommunestyret vedtok den , sak 41/16, følgende retningslinjer for avhending av kommunale arealer:. E. Myndighet til avhendelse av kommunale arealer som tilleggsareal til bolig- og industritomter som inngår i reguleringsplaner delegeres til PMK(Hovedutvalg for plan, miljø og kommunaltekniske saker). 7. For arealer som i reguleringsplanen er avsatt til følgende formål skal det vises særlig varsomhet før tillatelse gis: lekeplasser adkomst til friområder/ lekeplasser/ grønnstruktur trafikkformål, herunder gang- og sykkelveier og fortau lukkede friområder/ grønnstruktur i eksisterende boligområder 8. Areal begrensning: maks. 30 % av tomtas areal. Side 15 av 71

16 Sak 71/16 Myndighet til avgjørelse om kjøp og salg av matrikulerte eiendommer delegeres til formannskapet. Jens R. Betsi Rådmann Side 16 av 71

17 MARMORVEIEN 2- SØKNAD OM UTVIDELSE AV TOMT Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 16/1517 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 72/16 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: Søker tilbys ikke muligheten for kjøp/ feste av tilleggsareal som omsøkt. Begrunnelse: Kommunestyret har i møte den fastsatt retningslinjer for avhendelse av kommunale arealer der det fremkommer at det skal vises særlig varsomhet før arealer avsatt til lekeplass avhendes. Bakgrunn: Elisabeth hansen har i e-post av søkt om utvidelse av tomt Marmorveien 2. Søknaden er begrunnet med at hun ønsker å bygge en carport til eksisterende garasje. Kartutsnitt: Side 17 av 71

18 Sak 72/16 Vurdering: Marmorveien inngår i reguleringsplanen for Fjellheim. Det omsøkte arealet er i reguleringsplanen avsatt som lekeplass/ felles trafikkområde. Eli og Svein Are Hansen fikk i 1990 byggetillatelse for oppføring av en garasje på 30 m2 på avsatt område for parkering/ felles garasjeanlegg, jfr. utsnitt av reguleringsplanen på neste side. Garasjen ble bygget på kommunal eiendom og er pr. i dag ikke oppmålt. Det er heller ikke inngått festeavtale for punktfeste av garasjen. Side 18 av 71

19 Sak 72/16 Det fremgår av dispensasjonsbestemmelsen 19-2 at: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Det omsøkte arealet er i reguleringsplanen for Fjellheim avsatt som lekeplass/ felles trafikkområde.. Søknaden må derfor behandles som en søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Kommunestyret vedtok den , sak 41/16, følgende retningslinjer for avhending av kommunale arealer:. F. Myndighet til avhendelse av kommunale arealer som tilleggsareal til bolig- og industritomter som inngår i reguleringsplaner delegeres til PMK(Hovedutvalg for plan, miljø og kommunaltekniske saker). 9. For arealer som i reguleringsplanen er avsatt til følgende formål skal det vises særlig varsomhet før tillatelse gis: lekeplasser adkomst til friområder/ lekeplasser/ grønnstruktur trafikkformål, herunder gang- og sykkelveier og fortau lukkede friområder/ grønnstruktur i eksisterende boligområder 10. Areal begrensning: maks. 30 % av tomtas areal. Side 19 av 71

20 Sak 72/16 Myndighet til avgjørelse om kjøp og salg av matrikulerte eiendommer delegeres til formannskapet. Jens R. Betsi Rådmann Side 20 av 71

21 SØKNAD OM TILLEGGSAREAL - EIENDOM GNR 11 BNR 297 MYRKROKEN 19 Saksbehandler: Steinar Ittelin Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 16/1537 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 73/16 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: Søknaden om tilleggsareal avslås. Begrunnelse Avhending av deler av friområdet kan medføre at hensynene i reguleringsplanen blir tilsidesatt. Søker har ikke fulgt kommunens retningslinjer og bygd utenfor eiendomsgrensen. Vedlegg: Bakgrunn: Vadsø kommune mottok den en søknad fra Karl-Arne Salmi om kjøp av tilleggsareal fra Vadsø kommunes grunn, gnr 11 bnr 2, til sin tomt gnr 11 bnr 297, Myrkroken 19. Side 21 av 71

22 Sak 73/16 Det omsøkte arealet er i reguleringsplanen Landhuselva-Fjellveien Nord med reg.endring. avsatt som offentlig friområde, jfr. nedenstående utsnitt av reguleringsplanen: Området blir i dag ikke tilstrekkelig vedlikeholdt. Rydding og vedlikehold av området er heller ikke prioritert av kommunen som grunneier. Vurdering: Området det søkes om er i gjeldende reguleringsplan - Landhuselva-Fjellveien Nord med reg.endring avsatt som offentlig friområde. Begrepet - Friområde - er i gjeldende plan- og bygningslov erstattet av begrepet Grønnstruktur -, jfr. lovens 12-5 nr.3. Veileder for utarbeidelse av reguleringsplaner har følgende beskrivelse av begrepet - Grønn struktur: Grønnstruktur er områder med vegetasjonspreg som er mer eller mindre sammenhengende og som også forbinder grønne områder i byggesoner med friluftsområder utenfor. En grønnstruktur kan bestå av parker, lekeplasser, badeplasser m.m. samt forbindelsen mellom disse. En hovedmålsetning med grønnstruktur er at den skal inngå i en struktur som skal være allment tilgjengelig. I reguleringsplan skal grønnstrukturen gjenspeile grønnstruktur i kommuneplan. Der kommuneplan ikke viser grønnstruktur, men det likevel reguleres, bør grønnstrukturen ha sammenheng med grønnstruktur i tilstøtende planer, eller i det minste være tilgjengelig fra offentlig veg. Vegetasjonsskjermer kan være isolert fra øvrig grønnstruktur. Hvilket underformål som skal benyttes, bestemmes av grad av inngrep eller tilrettelegging. I en park kan arealet opparbeides og tilrettelegges for dette formålet, mens det i et friområde kan opparbeides stier, grillplass, lekeplasser, benker med mer. Uansett intensjon med disse friområdene, vil friområdene kreve en viss form for vedlikehold for å unngå at disse blir overgrodd av ulike vekster og derigjennom forfalle og være til sjenanse for de tilliggende tomtene. Side 22 av 71

23 I søknaden oppgir søker at han ønsker å kjøpe et tilleggsareal fra friområdet vest og sør for sin eiendom. Søknaden begrunnes med at to av bygningene på eiendommen står utenfor eiendomsgrensene. Søker fikk i 2005 tillatelse til å oppføre en badstu på 5 x 5 m på sin tomt. I Vadsø kommunes svar på denne meldingssaken datert står det: Tiltakshaver er selv ansvarlig for å påse at det meldepliktige arbeidet er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., herunder plangrunnlag, og for at tiltaket er plassert som angitt i melding eller etterfølgende underretning. Sak 73/16 Ettersom det er 2 bygg som står utenfor tomtegrensen er det tydelig at søker ikke har fulgt kommunens retningslinjer om plassering og samsvar med søknaden. Vadsø kommune har kontrollmålt bygget utvendig til ca 5,50 x 5,60 m dvs at det er noe større enn omsøkt størrelse. Det andre bygget er en bod på ca 12 m2 som ikke er omsøkt og er av den grunn uregistrert uten bygningsnummer. Slik rådmannen ser det er det 2 muligheter i denne saken: 1. Det må iverksettes ulovlighetsoppfølging for denne saken. 2. Tildeling av tilleggsareal som omsøkt. Dispensasjon fra reguleringsplan Hvorvidt denne saken må behandles som en dispensasjon fra arealbruk vil etter rådmannens vurdering være avhengig av mengden arealet som avhendes og bruken av dette. Det fremgår av dispensasjonsbestemmelsen 19-2 at: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Kommunen har ikke avsatt midler til vedlikehold Kommunen som grunneier har ingen lovfestet plikt til opparbeidelse eller vedlikehold av friområder. Kommunen har til nå ikke avsatt ressurser / midler til vedlikehold av disse friområdene. Et vedtak om å ikke avhende disse områdene vil kreve tilførsel av ressurser hvis dette skal vedlikeholdes. I kommunestyret vedtak den sak 31/16 står det at G. Myndighet til avhendelse av kommunale arealer som tilleggsareal til bolig- og industritomter som inngår i reguleringsplaner delegeres til PMK(Hovedutvalg for plan, miljø og kommunaltekniske saker). Side 23 av 71

24 11. For arealer som i reguleringsplanen er avsatt til følgende formål skal det vises særlig varsomhet før tillatelse gis: Sak 73/16 lekeplasser adkomst til friområder/ lekeplasser/ grønnstruktur trafikkformål, herunder gang- og sykkelveier og fortau lukkede friområder/ grønnstruktur i eksisterende boligområder 12. Areal begrensning: maks. 30 % av tomtas areal. H. Myndighet til avgjørelse om kjøp og salg av matrikulerte eiendommer delegeres til formannskapet. Jens R. Betsi Rådmann Side 24 av 71

25 GNR 2 BNR 105- SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 16/1690 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 1/17 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 gis det tillatelse til oppføring av en hytte på eiendommen gnr.2, bnr. 105 som omsøkt av Anne- Marie og Jon Holien den Begrunnelse. Hytta er oppført i samsvar med gjelde arealdel til kommuneplanen for Vadsø. Bakgrunn: Anne- Marie og Jon Holien har i brev av gjort Vadsø kommune oppmerksom på at de i 1993/ -94 oppførte en hytte på eiendommen gnr.2, bnr. 105 uten byggetillatelse. Dette har de beklaget sterkt og har etter anmodning fra Vadsø kommune søkt om byggetillatelse for hytta den I brev av av skriver Holien bl.a. følgende: I 1992 fikk jeg- Anne- Marie K. Holien- fradelt en tomt 2/105 fra 2/65 fra min onkel. En liten hytte ( 3, 60 m x (3,5+ 3,20 m) og et uthus/ do (3,0 m x 2,8 m) ble satt opp i 1993/94. Det vi ikke gjorde, var å søke om tillatelse til dette. Dette beklager vi sterkt og søker derfor nå om at hytta får bli stående. Beliggenhet Side 25 av 71

26 Sak 1/17 Vurdering: Eiendommen gnr.2, bnr. 105 ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt LNFR- område for spredt bolig- eller fritidsbebyggelse. Det er gitt bestemmelser til kommuneplanens arealdel som bl.a. omfatter spredt bolig- eller fritidsbebyggelse. Planbestemmelsenes pkt. 1.17, 1. ledd lyder som følger: Side 26 av 71

27 Sak 1/17.. Oppføring av fritidsbebyggelse på eiendommen gnr.2, bnr. 105 er i følge bestemmelsen tillatt, men det forutsetter at det er søkt om tillatelse for oppføring av fritidsbebyggelse på eiendommen og at kommunen har gitt tillatelse til dette. I og med at eiendommen er bebygd med fritidsbebyggelse uten at kommunen har gitt tillatelse til oppføring av bygninger etter plan- og bygningslovens 20-1, fremlegges saken for politisk behandling. Historikk Eier av eiendommen gnr.2, bnr. 65 søkte i 1991 om tillatelse til fradeling av en hyttetomt fra eiendommen til Anne- Marie Holien. Hovedutvalget for teknisk sektor behandlet søknaden i møte den , sak 25/91, der følgende ble vedtatt: I medhold av plan- og bygningslovens 63 gis Arne Dørmænen tillatelse til fradeling av en hyttetomt fra sin eiendom gnr.2, bnr. 65 som omsøkt. Det fremkommer både av søknaden og vedtaket at formålet med fradelingen var en hyttetomt. I 2015 søkte nåværende eier av eiendommen gnr.2, bnr. 65 om tillatelse til fradeling av en parsell på ca. 2,7 dekar som tilleggsareal til Holiens eiendom gnr. 2, bnr Denne søknaden ble sendt for høring til Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune, Sametinget, Reinbeitedistrikt 6 og Tana kommune. Det var kun Tana kommune v/ Landbruksavdelingen og Sametinget som avga uttalelse til søknaden. Ingen av disse hadde merknader. Hovedutvalget PMK ga i møte den , sak 1/ 16, tillatelse til fradeling av tilleggsarealet. Ulovlighetsoppfølging Det har fra 1991 vært kjent for alle parter at eiendommen gnr. 2, bnr. 105 skulle bebygges med en hytte. Den oppførte hytta med et bebygd areal inkl. veranda på ca. 15 m2 er oppført i samsvar med gjeldende arealplan for området, men uten gyldig byggetillatelse. Oppføring av søknadspliktige bygninger uten at det er gitt tillatelse til dette etter plan- og bygningsloven er ikke tillatt og vil være ulovlig. Det følger av plan- og bygningslovens bestemmelser at kommunen som plan- og bygningsmyndighet er pliktig til å følge opp ulovlige tiltak. Ved oppfølging av ulovlige tiltak, må kommunen vurdere alvorlighetsgraden av det ulovlige tiltaket før sanksjoner iverksettes. I dette tilfellet er tomta fradelt i samsvar med gjeldende arealplan for området og det foreligger vedtak der det fremkommer at eiendommen skulle bebygges med en hytte. Formålet med fradelingen er dermed ikke ukjent for kommunen som planmyndighet. Side 27 av 71

28 Spørsmålet blir da om kommunen som bygningsmyndighet ville ha gitt tillatelse til oppføring av hytta dersom det hadde blitt søkt om dette før arbeidene ble igangsatt i 1993/94. I dette tilfellet er det helt åpenbart at kommunen ville ha gitt byggetillatelse for oppføring av hytta da tiltaket var i samsvar med gjeldende plan. Rådmannen kan av ovennevnte grunner ikke se at det foreligger grunnlag for sanksjoner som følge av manglende søknad forut oppføring av hytta. Sak 1/17 Jens R. Betsi Rådmann Side 28 av 71

29 GNR 5 BNR 231- FASTSETTELSE AV UTNYTTELSESGRAD LILLEDALSVEIEN 1 Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 09/1008 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/17 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: 1. Utnyttelsesgrad for eiendommen Lilledalsveien 1, gnr, 5, bnr. 231, fastsettes til 0, Hovedutvalget PMK godkjenner plassering av garasjen inntil tomtegrensa mot øst, jfr. situasjonsplan vedlagt søknad. Bakgrunn: Marianne Mannsverk har den søkt om tillatelse til oppføring av garasje på 22 m2 på eiendommen gnr. 5, bnr. 231, Lilledalsveien 1. Da Lilledalsveien 1 er regulert som forretningstomt der det ikke er angitt noen utnyttelsesgrad i reguleringsplanen for tomta, kan søknaden ikke behandles før utnyttelsesgraden er fastsatt. Søknaden om tillatelse til tiltak omfatter en garasje med bebygd areal (bya) på 22,3 m2. Garasjen planlegges oppført på østsiden av boligen inntil tomtegrensen. Side 29 av 71

30 Side 30 av 71 Sak 2/17

31 Vurdering: Lilledalsveien 1 ligger i et område i Vestre Jakobselv som omfattes av reguleringsplanen for Kirkegårdsbakken/ Lilledalen, stadfestet i Lilledalsveien 1 er regulert som en forretningstomt, men etter søknad i 1996 vedtok planutvalget i sak 115/96 å gi dispensasjon fra reguleringsplanen for en bruksendring av forretningen til boligformål da forretningsdrifta var opphørt. Utnyttelsesgraden for boligtomter er i reguleringsplanen fastsatt til maks 0,15 mens det for forretningstomta ikke er fastsatt noen utnyttelsesgrad. Utnyttelsesgraden for forretningstomter varierer i de ulike reguleringsplanene der det for eksempel i Vadsø sentrum tillates 100 % utnyttelse. En dispensasjon fra reguleringsplanen for en bruksendring av det tidligere forretningsbygget til bolig innebærer ikke en endring av arealbruk i reguleringsplanen fra forretningsformål til boligformål. En dispensasjon er kun et avvik fra planen. Dette innebærer at tomta fortsatt er regulert til forretningsformål. Det er kun gjennom en reguleringsendring av fastsatt arealbruk kan endres. Plassering av garasje Garasjen planlegges oppført helt inn mot tomtegrensa i øst. Det følger av plan- og bygningslovens 29-4 at Kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i andre ledd eller i nabogrense: a) når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke eller b) ved oppføring av frittliggende garasje, uthus og lignende mindre tiltak Videre gir reguleringsbestemmelsene, 5, følgende føring for garasjeplassering: Sak 2/17 Etter rådmannens vurdering vil plassering av en garasje inntil tomtegrensen ikke være betinget av en dispensasjon fra plan- og bygningsloven eller bestemmelser gitt til reguleringsplanen, men PMK må godkjenne plasseringen Arealet øst for tomta eies av Fefo. Det på sikt kan det bli aktuelt å benytte dette bekkeleiet som et utslippspunkt for overflatevann fra boligområdene i Kirkegårdsveien, Ringveien, Bergveien og Dalsvingen, men dette må avklares gjennom prosjektering av overvannsledninger og utslippssøknader. Utnyttelsesgrad Eksisterende bebyggelse på eiendommen har i dag et bebygd areal (Bya) på 280 m2, noe som gir en utnyttelsesgrad på 280/1208= 0,23. Tillatt utnyttelsesgrad for boligtomter er i reguleringsplanen fastsatt til maks. 0,15. Etter en eventuell utvidelse av garasjen vil utnyttelsesgraden bli på 302/1208= 0,25. Garasjen skal plasseres i tilknytning til boligens inngangsparti og vil således ikke berøre tomtas uteoppholdsarealer som ligger sørvest for boligen. En utnyttelsesgraden på o,25 vil Side 31 av 71

32 kun berøre tomtas interne arealdisposisjoner og i svært liten grad påvirke områdene utenfor tomta. Det kan også nevnes i utnyttelsesgraden i de ulike reguleringsplanene for boligområder i Vadsø varierer fra 0,15 for denne planen til 0,4 i Fosseveien vest. Sak 2/17 Jens R. Betsi Rådmann Side 32 av 71

33 GNR 6 BNR 23- SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL PADDEBY Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: GNR 6-23 Arkivsaksnr.: 16/1338 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 3/17 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra arealbruk fastsatt i kommuneplanens arealdel for fradeling av en tomt rundt eksisterende hytte på eiendommen gnr.6, bnr. 23. Begrunnelse: Hensynene bak arealformålet fastsatt i kommuneplanens arealdel er at området skal benyttes til bl.a. landbruksformål. Formannskapet har foretatt en grundig gjennomgang av søknaden og har konkludert med at det etter en samlet vurdering av landbruksinteressene vil være forsvarlig å fradele en tomt rundt eksisterende hytte. Etter en samlet vurdering av hovedhensyn i jordlovens 9 og 12 er det forsvarlig å dele eiendommen, jfr. formannskapets vedtak i sak 133/16. Bakgrunn: Jørgen Moe har den søkt om tillatelse til fradeling av tomt rundt eksisterende hytte på eiendommen gnr.6, bnr. 23 i Paddeby. Da eiendommen gnr. 6 bnr. 23 ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt som LNFR- område, må søknaden behandles som en dispensasjon fra gjeldende arealdel til kommuneplanen. Eiendommens beliggenhet: Side 33 av 71

34 Sak 3/17 Eksisterende hytte er inngjerdet og eies av Stein Egil Jørgensen, Namsos. Vurdering: Eiendommen gnr.6, bnr. 23 er på ca 13,3 dekar og er i kommuneplanens arealdel avsatt som LNFR- område. Eiendommen benyttes i dag til jordbruksformål. Søknaden ble sendt følgende offentlige organ for uttalelse: Fylkesmannen i Finnmark Finnmark fylkeskommune Statens vegvesen Sametinget Tana kommune, Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Finnmark har i brev av anbefalt at søknaden avslås da eiendommen 6-23 er en av seks eiendommer som danner en stor landbrukseiendom med nesten 300 dekar fulldyrka jordbruksareal. Videre viser Fylkesmannen til at det kan oppstå konflikt mellom landbruksvirksomhet og bolig-/ fritidseiendommer der disse interessene er i umiddelbar nærhet av hverandre. Finnmark fylkeskommune har i e-post av uttalt at de ikke har merknader til søknaden. Statens vegvesen har uttalt at de har innvendinger til søknaden da eiendommen allerede har en etablert avkjørsel fra E75. Sametinget har i brev av uttalt at de ikke kjenner til automatisk fredete samiske kulturminner i området. Side 34 av 71

35 Sak 3/17 Tana kommune, Landbruksavdelingen, har foretatt en vurdering av søknaden i forhold til Jordlovens bestemmelser. Denne vurderingen ble fremlagt formannskapet for behandling i møte den , sak 133/16, der følgende ble vedtatt: Med hjemmel i Lov om jord (jordloven) LOV og 12 innvilges søknad fra Jørgen Moe om fradeling av 0,68 dekar av gnr 6 bnr 23. Begrunnelse: Etter en samlet vurdering av hovedhensyn i jordloven 9 og 12 er det forsvarlig å dele eiendommen. Som grunnlag for formannskapets behandling av søknad etter Jordloven, forelå følgende vurderinger av søknaden: Vurdering etter jordlovens 9 I henhold til rundskriv M-1/2013 Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Vurdering av vilkår for å kunne gi samtykke til omdisponering: Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Forbudet mot omdisponering gjelder dyrket- og dyrkbar jord uansett størrelse på arealet. En forutsetning for at forbudet kommer til anvendelse er imidlertid at det areal som søkes omdisponert, enten alene eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen, kan gi grunnlag for jordbruksproduksjon. Formålet med delingssøknaden er fradeling av eksisterende våningshus. Delingen vil ikke føre til omdisponering av landbruksjord. Og vurderes derfor ikke etter jordlovens 9. Jordlovens 12 Deling Etter jordlovens 12 annet ledd: «Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9.» Søknaden gjelder fradeling av eksisterende våningshus i LNFR området. Side 35 av 71

36 Det skal ved jordlovens 12 tredje ledd legges vekt på om delingen legger til rette for tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket; Hensynet til vern av arealressurser, om løsningen er god driftsmessig, og om fradelingen vil føre driftsmessige ulemper. «Hensynet til vern av arealressursene» Formålet med lovteksten er å hindre at det oppstår enheter som blir mindre driftsrasjonelle og vanskelig å opprettholde. Formålet med delingen er fritidstomt for eksisterende våningshus. Eiendommen er regulert til LNFR, søknaden er ikke henhold til plan. Eiendommen er landbrukseiendom på 13 dekar der 7 dekar er dyrket. For arealressursene vil fradelingen ikke ha påvirkning da fradelingen gjelder allerede eksisterende bolig. Eiendommen har 7 dekar dyrket mark som ikke påvirkes av fradelingen. Dyrket areal benyttes som hestebeite. Sak 3/17 Bilde 2: Omsøkt fradeling kilde: «Driftsmessig god løsning» Adkomsten til våningshuset vil gå gjennom eiendommen gnr 6 bnr 23 noe som kan være uheldig. Grensene til våningshuset vil gå ved siden av dyrket mark, noe som innebærer jordbruksdrift tett inntil hyttas grenser. Fradelingen kan skape konflikter med gårdbruker og eieren av fradelt tomt. Fradeling skjer innen familie. Våningshuset er i alle år brukt som fritidsbolig. Det er 7 dekar dyrket mark på eiendommen. 5 dekar dyrket mark vil ligge i nærheten av våningshuset. Grunnet størrelsen på dyrket mark rundt våningshuset vil ikke arealet kunne sees på som det viktigste i driften. «Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området» Det er ikke uvanlig at det kan oppstå konflikter mellom de som driver landbrukseiendom og de som eier bolig- eller fritidseiendom. Konfliktene er ofte knyttet til lukt, støv og støy fra beitedyr, husdyrgjødselspredning, traktorkjøring, helge og kveldsarbeid og lignende. Påregnelig driftsform på eiendommen vil være beitedyr. Drifts- og miljømessige ulemper har større tyngde ved fradeling til bolig enn ved hytte da hytter normalt blir brukt mindre. Delingen gjelder våningshus som brukes som hytte. Side 36 av 71

37 Sak 3/17 Andre momenter: Fradelingen gjelder våningshus innenfor familie, hjemmelshaver ønsker at de som har bruker huset skal eie denne. Bruken av våningshuset er liten da de nye eierne ikke bor i fylket. Det er bebyggelse ved naboeiendommene. Landbrukseiendommene søker driver har flere boliger og driftsbygninger. På eiendom gnr 6 bnr 1 bnr 29 er det våningshus, driftsbygning, garasje og verksted. Bygningene er i god stand og oppført på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90- tallet. Søker bebor eiendommen gnr 6 bnr 35. Konklusjon: Arealressursene på eiendommen vil ikke påvirkes da bygningen allerede eksisterer. Driftsmessig kan fradelingen skape ulemper for jordbruket, dyrket mark benyttes i dag som hestebeite. Drifts- og miljømessige ulemper har større tyngde ved fradeling til bolig enn ved hytte da hytter normalt blir brukt mindre. Etter samlet vurdering vil det være forsvarlig å dele gnr 6 bnr 23. Som følge av at det foreligger tillatelse til fradeling etter Jordlovens 9 og 12, kan søknaden behandles etter bestemmelser gitt i plan- og bygningsloven. Det fremgår av dispensasjonsbestemmelsen 19-2 at: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Dersom omsøkte dispensasjon ikke medfører at hensynene bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, men bare tilsidesatt, må kommunen i tillegg foreta en konkret vurdering av om fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene. Det er i hovedsak de samfunnsmessige hensyn (allmenne interessene) av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som her tillegges vekt, og som må avveies når det snakkes om fordeler og ulemper. Bruk av dispensasjonsadgangen gitt i plan- og bygningsloven er i hovedsak aktuell ved søknader som omfatter en enkelt bygning, en boligtomt eller andre forhold knyttet til et enkelt tiltak. I de tilfeller der en søknad omfatter flere bygninger eller et større område der fastsatt arealbruk endres vesentlig som følge av dispensasjonen, bør plan- og bygningsmyndighetene vurdere en endring av reguleringsplanen. Eiendommen 6-23 er tidligere eid av Bjørn Moe. Bjørn Moe har nå overdratt hele gårdsdrifta og overført en rekke eiendommer til sønnen Jørgen Moe for videre drift av gårdsbruket. Søknaden om fradeling av tomt for eksisterende hytte på eiendommen må ses i sammenheng med Jørgen Moes overtakelse av eiendommen i januar 2016 og at han nå ønsker formalisere forholdet til hytteeier ved å fradele en tomt for eksisterende hytte. Hensynene bak arealformålet fastsatt i kommuneplanens arealdel er at området skal benyttes til bl.a. landbruksformål. Landbruksavdelingen i Tana har foretatt en grundig gjennomgang av søknaden og har konkludert med at det etter en samlet vurdering av Side 37 av 71

38 landbruksinteressene vil være forsvarlig å fradele en tomt rundt eksisterende hytte. Dette har også formannskapet i sak 133/16 lagt til grunn i sitt vedtak. En dispensasjon som omsøkt vil derfor ikke medføre at hensynene bak arealformålet fastsatt i arealdelen vil bli vesentlig tilsidesatt. Sak 3/17 Jens R. Betsi Rådmann Side 38 av 71

39 FEFO-SØKNAD OM TILLATELSE TIL BORTFESTE AV LANDBRUKSAREAL GNR.7 BNR.1 Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: GNR 7-1 Arkivsaksnr.: 16/1077 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 4/17 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan- og lovens 20-1, bokstav m, gis Finnmarkseiendommen tillatelse til bortfeste av ca 28,5 dekar av eiendommen gnr. 7, bnr. 1 til Hanne Harila. Begrunnelse: Bortfeste av arealet vil være i tråd med kommuneplanens arealdel. Landbruksavdelingen i Tana har konkludert med at Harila har behov for tilleggsjord for drift av gårdsbruket i Kariel-. Bakgrunn: Hanne Harila har søkt Finnmarkseiendommen, Fefo, om feste av ca 28, 5 dekar til landbruksformål ved Fugleberg, øst for Paddebybekken. Fefo har i brev av oversendt søknad til Vadsø kommune om tillatelse til bortfeste av det omsøkte arealet. Beliggenhet: Side 39 av 71

40 Sak 4/17 Vurdering: Området er i kommuneplanens arealdel for Vadsø kommune avsatt som LNFR- område, spredt bolig- eller fritidsbebyggelse. Bortfeste av areal til landbruksformål vil være i tråd med kommuneplanens arealdel. Det omsøkte arealet er vist med pil på utsnittet av arealdelen. Side 40 av 71

41 Sak 4/17 Av bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, pkt.1.17, fremkommer at det på det omsøkte arealet kan oppføres 1 fritidsbolig eller bolig inntil 30 meter fra sjø. Denne bestemmelsen medfører ikke at arealet ikke kan benyttes til landbruksformål, men at det kan oppføres bolig eller fritidsbolig på arealet dersom lokaliseringskriteriene oppfylles. Da søknaden om feste av arealet er i tråd med arealbruk fastsatt i arealdelen, er søknaden ikke sendt på høring til sektormyndighetene. Det er kun innhentet en landbruksfaglig uttalelse fra Tana kommune i forhold til søkers behov for landbruksareal. Landbruksavdelingen i Tana har foretatt en behovsanalyse for areal til en besetning tilsvarende 47 melkekyr og 77 storfe og har konkludert med at Harila har behov for ca dekar mens tilgjengelig areal er på 858 dekar. Ut i fra dette har landbruksavdelingen konkludert med at Harila har behov for mer tilleggsjord.. Rådmannen kan ikke se at foreligger forhold som tilsier at søknaden ikke kan imøtekommes og vil tilrå at Fefo gis tillatelse til bortfeste av det omsøkte arealet. Jens R. Betsi Rådmann Side 41 av 71

42 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN TOLLBUGATA 1- RAMMETILLATELSE Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 10/2290 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 5/17 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra arealbruk fastsatt i reguleringsplanen for Midtbyen sør- Ørtangen for oppføring av et tilbygg til Tollbugata 1 på deler av avsatt areal for parkering T9. Begrunnelse: Hovedutvalget kan ikke se at vilkårene for dispensasjon gitt i plan- og bygningslovens 19-2 er oppfylt da en dispensasjon vil medføre at hensynene bak gjeldende reguleringsplan m/ bestemmelser vil bli vesentlig tilsatt ved en dispensasjon. Tollboden er et viktig karakterbygg i havnefronten og langs Tollbugata. Vadsø Tollkammer ble oppført i 1951 som frittstående anlegg i enden av Tollbugata, i trå med byplanen. Bygget er trukket tilbake fra gaten for å gi plass til et grøntanlegg. Oppføring av tilbygg til denne bygningen vil være i tråd med gjeldende regulerings, men et tilbygg må tilpasses eksisterende bygning både med hensyn til materialvalg og utforming. Etter hovedutvalgets vurdering er det særlig viktig at tilbygget oppføres med murfasader og avsluttes med gavl mot sjøen, nettopp for å understreke bygningens betydning for sentrum og havneområdet, jfr. reguleringsbestemmelsene. Bakgrunn: Navaren AS har den søkt om rammetillatelse for oppføring av et tilbygg på 201 m2 mot vest til Tollbugata 1. I samme søknad søkes det også om rivingstillatelse av eksisterende tilbygg på 209 m2. Det nye tilbygget planlegges benyttet som et rent restaurantbygg. Rivingssøknaden omfatter den midlertidige bygningsmassen på vestsida av bygningen som består av 8-9 brakkemoduler, oppført i 1983/84. Det foreligger et pålegg/ tvangsmulkt om riving av brakkemodulene. Pålegget om riving/ tvangsmulkt ble fattet av PMK i 2013 og stadfestet av Fylkesmannen den 5. juni Riving er pr. i dag ikke gjennomført og det påløper en Side 42 av 71

43 Sak 5/17 tvangsmulkt på kr. 300,- pr. dag inntil rivingen er gjennomført. En søknad om rivingstillatelse avbryter ikke tvangsmulkten. Oppføring av et nytt tilbygg etter rivingen vil medføre at deler av bygningen blir liggende utenfor byggegrensen/ formålsgrensen fastsatt i reguleringsplanen for Midtbyen sør- Ørtangen. Av reguleringsbestemmelsen, 2.3, fremkommer følgende: Der ikke annet er angitt for byggeområdene, skal bygninger plasseres langs byggelinje i formålsgrensen mot trafikkområder (gate/fortau). Før søknaden om rammetillatelse kan behandles, må det foreligge dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for plassering av deler av bygningen utenfor fastsatt byggelinje i formålsgrense mot trafikkområder. Hovedutvalget må i tillegg til dispensasjon for plassering av tilbygget utenfor byggegrensen også vurdere følgende: Reguleringsbestemmelsenes om murtvang i sentrum Reguleringsbestemmelsenes Bygg bør avsluttes med gavlmotiv mot sjøsiden Vurdering: Eiendommen Tollbugata1, gnr. 10, bnr. 448, ligger i et område som i reguleringsplanen for Midtbyen sør- Ørtangen er avsatt som spesialområde, bevaring forretning/ service. Et tilbygg til Tollbugata 1 omfattes ikke av spesialområdet, jfr. utsnitt av reguleringsplanen på neste side. Tilbygget er merket som F27. Eiendommen ligger i delområde 6. Av reguleringsbestemmelsene for dette området fremkommer følgende: Delområde 6: Området utvikles slik at kontakten mellom Tollbugata og Fiskerihavna sikres, såvel visuelt som med hensyn på gangtrafikk. Bygg bør avsluttes med gavlmotiv mot sjøsiden. Tollboden bevares med de opprinnelig bygningsvolumer. Den kan utvides i en etasje på sjøsiden. Bygning i område F14 kan forlenges til formålsgrense mot kaia. Forøvrig sammenfaller byggelinje og eksisterende fasadelinjer for område F14, bensinstasjonen. Det er i tillegg til ovennevnte bestemmelser også gitt bestemmelser om overflater/ fasader der det er murtvang i sentrum bortsett fra i bevaringsområder med trebebyggelse langs Havnegata. Utsnitt av reguleringsplanen: Side 43 av 71

44 Sak 5/17 Bygningsdelen som skal rives er på kartutsnittet merket som F27. Kartutsnittet på neste side viser bygge- og formålsgrensen som angitt i reguleringsplanen. Videre viser kartutsnittet hvor stor del av tilbygget som vil komme utenfor fastsatt byggeog formålsgrense. Side 44 av 71

45 Sak 5/17 Av tegninger vedlagt søknaden vil bygningen komme ca 4 meter utenfor fastsatt byggegrense. Utvidelsen av bygningen vil skje på egen tomt og etter utvidelsen vil tilbyggets sørvestre hjørne ligge ca 7, 5 meter fra eiendomsgrensen mot vest (sjø). En utvidelse vil berøre avsatt område for parkering, T9, jfr. utsnitt av reguleringsplanen. Utvidelsen vil ikke berøre avsatt vei langs sjeteen fra Strandgata til bensinstasjonen. Dispensasjon Det fremgår av dispensasjonsbestemmelsen 19-2 at: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Dersom omsøkte dispensasjon ikke medfører at hensynene bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, men bare tilsidesatt, må kommunen i tillegg foreta en konkret vurdering av om fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene. Det er i hovedsak de samfunnsmessige hensyn (allmenne interessene) av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som her tillegges vekt, og som må avveies når det snakkes om fordeler og ulemper. Bruk av dispensasjonsadgangen gitt i plan- og bygningsloven er i hovedsak aktuell ved søknader som omfatter en enkelt bygning, en boligtomt eller andre forhold knyttet til et enkelt tiltak. I de tilfeller der en søknad omfatter flere bygninger eller et større område der fastsatt arealbruk endres vesentlig som følge av dispensasjonen, bør plan- og bygningsmyndighetene vurdere en endring av reguleringsplanen. Side 45 av 71

46 Sak 5/17 Det følger av bestemmelser gitt til reguleringsplanen at det kan oppføres et tilbygg på 1 etasje på sjøsiden til Tollbugata 1. Et tilbygg må i følge planen plasseres innenfor byggegrense fastsatt i reguleringsplanen. Hovedutvalget kan imidlertid gi dispensasjon fra reguleringsplanen dersom vilkår for dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-2 oppfylles. Søknaden er også vurdert i forhold til forprosjektet for havnepromenade langs indre havn. Planene for havnepromenade er ikke juridisk bindende for arealbruken i området og kan således ikke benyttes som juridisk grunnlag for et eventuelt avslag på søknaden. Rådmannen velger imidlertid å vurdere en dispensasjonssøknad i forhold til planene for havnepromenaden da en eventuell dispensasjon kan medføre store ulemper ved en fremtidig etablering av en havnepromenade forbi området. Avstanden mellom tilbygget og eiendomsgrense/ sjø vil etter utbyggingen være ca 8 meter. Arealet som opptas av tilbygget er avsatt til trafikkområde (adkomst/ parkering). Et eventuelt tilbygg vil kun omfatte deler av avsatt parkeringsplass T9. Av reguleringsplanen og bestemmelsene for Midtbyen sør- Ørtangen fremkommer det at den opprinnelige bygningen, Tollboden, skal bevares samtidig som det også kan oppføres et tilbygg i en etasje til denne. Vadsø kommune har gjennom pålegg/ tvangsmulkt etter plan- og bygningslovens bestemmelser bestemt at eksisterende tilbygg til Tollboden skal fjernes. Dette er en prosess som har pågått over flere år. Reguleringsbestemmelsenes krav om at Området utvikles slik at kontakten mellom Tollbugata og Fiskerihavna sikres, såvel visuelt som med hensyn på gangtrafikk. vil etter en utbygging fortsatt være sikret. Tilbyggets utforming vil imidlertid ikke være i samsvar med bestemmelsen som sier at Bygg bør avsluttes med gavlmotiv mot sjøsiden.. Ordlyden i bestemmelsen er ikke absolutt da ordet bør må oppfattes som en anbefaling/ retningslinje. Av bestemmelsene gitt til reguleringsplanen, 2.5.1, fremkommer det at det er murtvang i sentrum bortsett fra bevaringsområder med trehusbebyggelse langs Havnegata. Det kan dispenseres fra murtvangen i delområde 18 og 19. Tollbugata 1 ligger innenfor delområde 6. Søknaden om rammetillatelse redegjør ikke hvilke materialer som planlegges benyttet i yttervegg/ fasader. Ut i fra tegninger vedlagt søknaden, synes det som om fasadene skal bestå av liggende trepanel. Det er til reguleringsbestemmelsene for reguleringsplanen Midtbyen sør- Ørtangen gitt en oversikt over gjenreisningsbebyggelsen og gjenreisningsmiljøer som inngår i planen. Denne oversikten er gitt som vedlegg til reguleringsbestemmelsene og er ikke juridisk bindende, Oversikten over gjenreisningsbebyggelsen omfatter områder som inngår i ny byplan/reguleringsplan for Midtbyen sør - Ørtangen (1996). I området er all førkrigsbebyggelse ødelagt. Oversikten er laget som rettleding for eierne av byggene og for byggesaksbehandlingen i kommunen. Det er kort beskrevet hva ved Side 46 av 71

47 Sak 5/17 hvert bygg som er vurdert som viktigst for opplevelsen av helhet i gjenreisningsbebyggelsen. Formingsveilederen skal gi utfyllende forklaringer. For delområde 6 er det gitt følgende beskrivelse: Tollboden er et viktig karakterbygg i havnefronten og langs Tollbugata. Vadsø Tollkammer ble oppført i 1951 som frittstående anlegg i enden av Tollbugata, i trå med byplanen. Bygget er trukket tilbake fra gaten for å gi plass til et grøntanlegg. Ble Vadsø Postgård i 1966, og ble senere påbygd midlertidige lokaler for postverket. Disse skal rives når ny byplan foreligger. Ny takterrasse. Ellers forholdsvis lite endret. Den karakteristiske pyramideprofilen utgjør et viktig gjenkjennelsespunkt i byen. Høy egenverdi og meget høy verdi som del av gatemiljøet og havnefronten. Må bevares i volum og materialbruk. Sjøside og parkanlegg bør tilbakeføres slik opprinnelig planlagt. Hovedutvalget må ved vurdering av dispensasjon fra arealbruk fastsatt i reguleringsplanen også vurdere søknaden om rammetillatelse i forhold til bestemmelser gitt til reguleringsplanen. Det følger av plan- og bygningslovens 1-6 at iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, Dersom et planlagt byggetiltak ikke er i samsvar med reguleringsplan m/ tilhørende bestemmelser, foreligger det etter rådmannens vurdering ikke grunnlag for en dispensasjon fra arealbruk fastsatt i reguleringsplan før byggetiltaket i seg selv er i samsvar reguleringsplanen. I dette tilfellet foreligger det ingen opplysninger om hvordan tiltaket skal oppføres i forhold reguleringsbestemmelsenes om murtvang i sentrum. Videre må også hovedutvalget vurdere om det skal stilles krav om at tilbygget skal avsluttes med gavlmotiv mot sjøsiden, jfr. bestemmelsenes Ordlyden om murtvang i sentrum i reguleringsbestemmelsenes 2.5.er er som følger: Det er murtvang i sentrum bortsett fra bevaringsområder med trehusbebyggelse og for gjenreisningsbebyggelse langs Havnegata. Det kan dispenseres fra murtvangen i delområde 18 og 19. Rådmannen tolker denne bestemmelsen dit hen at kommunestyret gjennom sitt reguleringsvedtak har ment at det ikke kan gis dispensasjon fra murtvang i de øvrige delene av sentrum. Dersom kommunestyret hadde ment at det kan gis dispensasjon fra murtvangen i de øvrige områdene i sentrum, ville setningen Det kan dispenseres fra murtvangen i delområde 18 og 19. ikke ha blitt inntatt i bestemmelsen. Konklusjon Rådmannen kan ikke se at vilkårene for dispensasjon gitt i plan- og bygningslovens 19-2 er oppfylt da en dispensasjon vil medføre at hensynene bak gjeldende reguleringsplan m/ bestemmelser vil bli vesentlig tilsatt ved en dispensasjon. Tollboden er et viktig karakterbygg i havnefronten og langs Tollbugata. Vadsø Tollkammer ble oppført i 1951 som frittstående anlegg i enden av Tollbugata, i trå med byplanen. Bygget er trukket tilbake fra gaten for å gi plass til et grøntanlegg. Oppføring av tilbygg til denne bygningen vil være i tråd med gjeldende regulerings, men et tilbygg må tilpasses eksisterende bygning både med hensyn til materialvalg og utforming. Etter rådmannens vurdering er Side 47 av 71

48 det særlig viktig at tilbygget oppføres med murfasader og avsluttes med gavl mot sjøen, nettopp for å understreke bygningens betydning for sentrum og havneområdet. Jens R. Betsi Rådmann Sak 5/17 Side 48 av 71

49 SØKNAD OM DISPENSASJON- DELING AV EIENDOMMEN GNR 7 BNR 141 LAKSEBYBUKT Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 11/1987 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 51/16 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av en tomt for enebolig av eiendommen gmr. 7, bnr Begrunnelse: Hovedutvalget PMK kan ikke se at det foreligger noen særlige grunner for dispensasjon fra kommuneplanen arealdel for fradeling av en tomt for enebolig av eiendommen gnr.7, bnr Hovedutvalget kan ikke se at det foreligger noen fordeler ved en dispensasjon da en dispensasjon vil innebære at utbyggingen av boliger i området skjer uten plan der konsekvensene av en ukontrollert utbygging kan bli meget store og i verste fall medføre at drikkevannsforsyningen til eksisterende boliger ødelegges. Videre vil en ytterligere utbygging av boliger i området forverre trafikksituasjonen på riksveien og øke risikoen for ulykker. De økonomiske konsekvensene ved en ukontrollert utbygging i området kan på sikt bli meget store for samfunnet. Bakgrunn: Evald Helmer Olsen, Laksebybukt, har den søkt om tillatelse til deling av eiendommen gnr. 7, bnr. 141 for fradeling av en parsell på ca 5,5 dekar av eiendommen. Den omsøkte parsellen skal benyttes til boligformål. Kartutsnitt over eiendommen: Side 49 av 71

50 Sak 51/16 Vurdering: Eiendommen gnr. 7, bnr. 141 ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt som LNFR- område, dvs. et område der det ikke tillatelse bygging eller fradeling. Søknad om tillatelse til deling av eiendommen må derfor behandles som en dispensasjon fra gjeldende arealformål fastsatt i kommuneplanens arealdel. I følge søknaden skal den fradelte parsellen overføres til Ørjan Helmer Olsen og skal på sikt bebygges med enebolig. Søknaden er begrunnet med følgende: Søknaden ble sendt følgende sektormyndigheter for uttalelse: Fylkesmannen i Finnmark Finnmark fylkeskommune Side 50 av 71

51 Sak 51/16 Sametinget Statens vegvesen Tana kommune, Landbruksavdelingen Følgende sektormyndigheter har avgitt uttalelse til søkneden: Fylkesmannen i Finnmark frarår i brev av at det gis tillatelse til deling og skriver følgende i sin uttalelse.... Sametinget har i brev av uttalt at de ikke kjenner til automatisk fredete kulturminner innenfor området og har av den grunn ikke spesielle merknader til søknaden. Finnmark fylkeskommune har i e-post av uttalt at de ikke kjenner til automatisk fredete kulturminner innenfor det aktuell området. Statens vegvesen har ikke avgitt høringsuttalelse. Vadsø formannskap har i møte den , sak 92/16, vedtatt følgende: Som følge av at det foreligger tillatelse til fradeling etter Jordlovens 9 og 12, kan søknaden behandles etter bestemmelser gitt i plan- og bygningsloven. Side 51 av 71

52 Sak 51/16 Det fremgår av dispensasjonsbestemmelsen 19-2 at: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Dersom omsøkte dispensasjon ikke medfører at hensynene bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, men bare tilsidesatt, må kommunen i tillegg foreta en konkret vurdering av om fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene. Det er i hovedsak de samfunnsmessige hensyn (allmenne interessene) av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som her tillegges vekt, og som må avveies når det snakkes om fordeler og ulemper. Bruk av dispensasjonsadgangen gitt i plan- og bygningsloven er i hovedsak aktuell ved søknader som omfatter en enkelt bygning, en boligtomt eller andre forhold knyttet til et enkelt tiltak. I de tilfeller der en søknad omfatter flere bygninger eller et større område der fastsatt arealbruk endres vesentlig som følge av dispensasjonen, bør plan- og bygningsmyndighetene vurdere en endring av reguleringsplanen. Eiendommen gnr. 7, bnr. 141 ligger i et område der det tidligere er gitt mange dispensasjoner fra kommuneplanens arealdel for oppføring av eneboliger. Administrasjonen har i alle disse sakene påpekt at det mangler infrastruktur i Laksebybukt i form av kommunaltekniske anlegg som vann- og avløpsnett. Alle boliger i Laksebybukt har private vannanlegg, enten som overflatebrønner (bekkeinntak) eller grunnvannsbrønner. En ukontrollert utbygging av eneboliger i området innebærer at det etableres mange enkelt utslipp av avløpsvann, noe som igjen øker faren for forurensning av drikkevannet. Det må antas at kommunen vil få ansvaret for etablering av nødvendig vann- og avløpsnett i området ved forurensing av overflate- eller grunnvannet. Bebyggelsen i Laksebukt ligger også kloss inntil riksveien, E 75, som er sterkt trafikkert av både biler og myke trafikkanter. Så lenge det ikke er etablert gang- og sykkelvei langs E 75 i området, er faren for ulykker knyttet til ferdsel på riksveien stor. En særlig utsatt gruppe er skolebarn som nødvendigvis må krysse riksveien for å kunne ta bussen til og fra skolen. Rådmannen kan ikke se at det foreligger noen særlige grunner for dispensasjon fra kommuneplanen arealdel for fradeling av en tomt for enebolig av eiendommen gnr.7, bnr Rådmannen kan ikke se at det foreligger noen fordeler ved en dispensasjon da en dispensasjon vil innebære at utbyggingen av boliger i området skjer uten plan der konsekvensene av en ukontrollert utbygging kan bli meget store og i verste fall medføre at drikkevannsforsyningen til eksisterende boliger ødelegges. Videre vil en ytterligere utbygging av boliger i området forverre trafikksituasjonen på riksveien og øke risikoen for ulykker. De økonomiske konsekvensene ved en ukontrollert utbygging i området kan på sikt bli meget store for samfunnet. Jens R. Betsi Rådmann Side 52 av 71

53 GNR 13 BNR 404- SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 16/1272 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/17 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av fritidsbolig på eiendommen gnr.13, bnr Begrunnelse: Eiendommen ligger i område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til bebyggelse og anlegg etter plan- og bygningslovens 11-7 nr. 1. Området er nå under regulering etter planog bygningslovens kap.12. Hovedutvalget kan ikke se at en dispensasjon for oppføring av fritidsbolig på eiendommen vil medføre at hensynene gitt i lovens formålsbestemmelse eller plan vil bli vesentlig tilsidesatt da området i kommuneplanens arealdel er avsatt til bebyggelse og anlegg. I den grad eiendommen skulle ha blitt benyttet til andre formål som f. eks. landbruk, ville dette ha blitt hensyntatt i gjeldende arealdel. Etter hovedutvalgets urdering foreligger det ikke høringsuttalelser til søknaden om rammetillatelse som tilsier at det ikke kan gis dispensasjon. En utbygging av fritidsbolig på eiendommen vil ikke medføre ulemper av planfaglig eller arealdisponeneringsmessig karakter da eiendommen grunnet sin størrelse vanskelig kan benyttes til andre formål. Bakgrunn: Arkitekt Finn Kleiva har på vegne av grunneier Stein Lie søkt om tillatelse til oppføring av en fritidsbolig på eiendommen gnr. 13, bnr. 404 på Ekkerøy. Eiendommen gnr. 13 bnr. 404 ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt for bebyggelse og anlegg med krav om reguleringsplan før tiltak som for eksempel oppføring av fritidsboliger kan iverksettes. Før søknaden om tillatelse til oppføring av fritidsbolig på eiendommen kan behandles, må det foreligge dispensasjon fra arealdelen m/ bestemmelser da området ikke inngår i reguleringsplan. Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker, PMK, vedtok i møte den , sak /16 at eiendommen gnr.13, bnr. 404 skulle innarbeides i 6.3 i forslag til Side 53 av 71

54 Sak 6/17 reguleringsbestemmelser for Ekkerøy. Etter vedtaket i PMK i sakene 46/16 og /16 lyder 6.3 i forslag til reguleringsbestemmelser som følger: 6.3 Friluftsområder (F 2-8) Områdene skal nyttes til friluftsområde. Innenfor områdene er det ikke tillatt å oppføre bygninger (midlertidige eller permanente) eller drive virksomhet som er til hinder for områdenes bruk som friluftsområde. I område F2 er det tillatt å oppføre 1 fritidsbolig/ bolig på følgende eiendommer: Gnr 13, bnr. 2/47 og bnr Ny bebyggelse på disse eiendommene skal oppføres i samsvar med bestemmelser gitt i kap.4, Byggeområder. I område F8 er det tillatt å oppføre 1 fritidsbolig/ bolig på følgende eiendommer: Gnr 13, bnr. 75,76 og 90. Ny bebyggelse på disse eiendommene skal oppføres i samsvar med bestemmelser gitt i kap.4, Byggeområder. Forslaget til reguleringsplan m/ bestemmelser for Ekkerøy vil bli lagt ut til offentlig gjennomsyn i løpet av januar Det forventes at planforslaget kan fremlegges PMK for behandling den Selv om eiendommen gnr. 13 bnr. 404 nå er innarbeidet i forslaget til reguleringsbestemmelsene for Ekkerøy som en eiendom der det kan oppføres en fritidsbolig, vil det nødvendigvis ta noe tid før reguleringsplanen blir endelig vedtatt av kommunestyret og godkjent. Det er derfor ønskelig at PMK vurderer om det skal gis dispensasjon fra gjeldende arealdel i kommuneplanen slik at søknaden om tillatelse kan behandles. Vurdering: Eiendommens beliggenhet: Side 54 av 71

55 Sak 6/17 Situasjonsplan: Side 55 av 71

56 Sak 6/17 Av søknaden fremkommer følgende opplysninger: Eiendommens areal: m2 Areal eksisterende bebyggelse: 140 m2 Areal som skal rives: 64 m2 Areal ny bebyggelse: 120 m2 Utnyttelsesgrad 4% Eiendommen er i dag bebygget med et sauefjøs. Dette sauefjøset var tidligere en bolig, men ble i 1954 tatt i bruk som et sauefjøs. Det ble også oppført et tilbygg mot vest til bygningen etter at det ble tatt i bruk som fjøs. Eier opplyser at bygningsmassen er i meget dårlig forfatning og står nå for nedfall. Den vestlige delen (tilbygget) kan imidlertid benyttes som lager/ garasje. Søknaden omfatter riving av den nordøstlige delen av bygningen og samt oppføring av ny fritidsbolig. Søknaden ble sendt for høring til følgende sektormyndigheter: Fylkesmannen i Finnmark Finnmark fylkeskommune Sametinget Statens vegvesen Reinbeitedistrikt 6 Finnmarkseiendommen Fylkesmannen i Finnmark har i brev av uttalt at området der eiendommen ligger er viktig for landbruket som beiteområde for sau og viser til at det er 5 aktive sauebruk på strekningen Golnes- Krampenes. Videre påpeker Fylkesmannen at en dispensasjon fra plan- og bygningsloven vil svekke formålet med det pågående arbeidet med reguleringsplan for området og vil av den grunn anbefale at søknaden avslås. Finnmark fylkeskommune har uttalt at søknaden ikke har dokumentert gode nok grunner for at en dispensasjon bør gis og anbefaler at søknaden avslås. I likhet med Fylkesmannen, påpeker også fylkeskommunen at en dispensasjon fra plan- og bygningsloven vil svekke formålet med det pågående arbeidet med reguleringsplanen. Sametinget har ingen merknader til søknaden. Statens vegvesen har gitt dispensasjon fra byggegrense mot E 75 slik at fritidsboligen kan oppføres inntil 39 meter fra senterlinje E75. Statens vegvesen har også godkjent utvidet bruk av eksisterende avkjørsel til fylkesvei 321. Reinbeitedistrikt 6 og Finnmarkseiendommen har ikke avgitt uttalelse til søknaden. Det fremgår av dispensasjonsbestemmelsen 19-2 at: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens Side 56 av 71

57 formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Dersom omsøkte dispensasjon ikke medfører at hensynene bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, men bare tilsidesatt, må kommunen i tillegg foreta en konkret vurdering av om fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene. Det er i hovedsak de samfunnsmessige hensyn (allmenne interessene) av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som her tillegges vekt, og som må avveies når det snakkes om fordeler og ulemper. Sak 6/17 Bruk av dispensasjonsadgangen gitt i plan- og bygningsloven er i hovedsak aktuell ved søknader som omfatter en enkelt bygning, en boligtomt eller andre forhold knyttet til et enkelt tiltak. I de tilfeller der en søknad omfatter flere bygninger eller et større område der fastsatt arealbruk endres vesentlig som følge av dispensasjonen, bør plan- og bygningsmyndighetene vurdere en endring av reguleringsplanen. Eiendommen gnr. 13 bnr. 404 ligger i et område som nå er under regulering. Hovedutvalget PMK har i sak 61/16 vedtatt at det på eiendommen kan oppføres en bolig/ fritidsbolig. Dette vedtaket er ikke endelig da vedtaket kun er knyttet til forslag til ny reguleringsplan for Ekkerøy. Forslag til ny reguleringsplan for Ekkerøy der hovedutvalgets vedtak er innlemmet i reguleringsbestemmelsene har ikke vært utlagt til offentlig gjennomsyn. Eiendommen er på ca 6, 8 dekar og vil ikke kunne utgjøre en selvstendig bruksenhet for landbruket. Eiendommen er i privat eie og kan leies ut til jordbruksformål i den grad eierne finner dette formålstjenlig. Vadsø kommune som planmyndighet har ikke noe lovhjemmel for å pålegge eier salg eller leie av eiendommen til jordbruksformål. Søknaden om dispensasjon må vurderes i forhold til gjeldende plan for området, som er kommuneplanens arealdel. Eiendommen ligger i område som er avsatt til bebyggelse og anlegg etter plan- og bygningslovens 11-7 nr. 1. Rådmannen kan ikke se at en dispensasjon for oppføring av fritidsbolig på eiendommen vil medføre at hensynene gitt i lovens formålsbestemmelse eller plan vil bli vesentlig tilsidesatt da området i kommuneplanens arealdel er avsatt til bebyggelse og anlegg. I den grad eiendommen skulle ha blitt benyttet til andre formål som f. eks. landbruk, ville dette ha blitt hensyntatt i gjeldende arealdel. Etter rådmannens vurdering foreligger det ikke høringsuttalelser til søknaden om rammetillatelse som tilsier at det ikke kan gis dispensasjon. En utbygging av fritidsbolig på eiendommen vil ikke medføre ulemper av planfaglig eller arealdisponeneringsmessig karakter da eiendommen grunnet sin størrelse vanskelig kan benyttes til andre formål. Jens R. Betsi Rådmann Side 57 av 71

58 GNR 14 BNR 57- SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV HYTTE Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 16/1333 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 7/17 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra arealbruk fastsatt i kommuneplanens arealdel for oppføring av fritidsbolig/ hytte på eiendommen gnr. 14, bnr. 57. Begrunnelse: Eiendommen gnr. 14, bnr. 57 ligger i et område der arealbruken er forbeholdt landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsformål. I følge bestemmelser gitt til dette arealformålet, er det kun tiltak knyttet til disse formålene som kan tillates gjennomført. Oppføring av en fritidsbolig/ hytte vil være i strid med planen. En dispensasjon for oppføring av hytte vil medføre at hensynene bak kommuneplanens arealdel for dette området vil bli vesentlig tilsidesatt da området bl.a. ikke er bebygd med fritidsboliger. Det vises for øvrig til Fylkesmannens uttalelse om dette områdets betydning i nasjonal målestokk gjennom sitt arktiske særpreg med bl.a. lite bebyggelse. Bakgrunn: Liss- Inger Pedersen har den søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av hytte på eiendommen gnr. 14, bnr. 57 ved Krampenes (Jamteberget). Søknaden omfatter følgende: Dispensasjon fra arealbruk fastsatt i kommuneplanens arealdel Dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8, Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag Søknaden er begrunnet med følgende:.. Side 58 av 71

59 Sak 7/17 Omsøkt plassering av hytta er vist på kartutsnittet på neste side. Vurdering: Eiendommen gnr 14, bnr. 57 ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt LNFR- område, dvs. et område der det ikke tillates bygging eller fradeling. Side 59 av 71

60 Sak 7/17 Utsnitt av kommuneplanens arealdel: Søknaden ble sendt for uttalelse til følgende sektormyndigheter: Fylkesmannen i Finnmark Finnmark fylkeskommune Sametinget Statens vegvesen Reinbeitedistrikt 6 Tana kommune, Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Finnmark har i brev av bl.a. uttalt følgende til søknaden:. Side 60 av 71

61 Sak 7/17 Jens R. Betsi Rådmann Side 61 av 71