Intern korrespondanse

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Intern korrespondanse Saksnr.: Saksbehandler: NIHO Emnekode: SARK-1130 Til: Fra: Bystyrets kontor v/ Marte Holm Byråd Lisbeth Iversen Dato: 10. mai 2010 Dette notatet besvarer spørsmål til sak 200 og sak 204 fra Ruth Grung, leder i Komite for miljø og byutvikling. Sak 200 Bergenhus og Årstad bydeler. Kommunedelplan Puddefjorden - Damsgårdssundet. Plannummer gangs behandling. En kommunedelplan slik den er definert i plan- og bygningsloven er i prinsippet det samme som en kommuneplan, bortsett fra at den dekker et mindre område og er noe mer detaljert. Kommunedelplan er en betegnelse på en plan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder (sektorer). Det kan utarbeides kommunedelplan for ethvert tema eller virksomhetsområde hvor dette er hensiktsmessig. Det kan også utarbeides kommunedelplaner for arealbruk, jf første ledd. Kommunedelplanens virkemidler er begrensede, og det er derfor også igangsatt arbeid med prosjektet Ny energi rundt Damsgårdssundet. Dette prosjektet skal se utbygging av transformasjonsområdene i sammenheng med et sosialt og fysisk opprustningsprogram for de eksisterende områdene langs Løvstakksiden. 1. Hvor mange nye boliger er vedtatt og planlagt langs Damsgårdsundet. Det opereres både med tallet og Område Planstatus Antall boenheter Damsgårdsvegen 99 Vedtatt reg.plan Ca. 130 Damsgårdssundet Nord Vedtatt reg.plan Damsgårdssundet Sør Vedtatt reg.plan, planendring Ca. 600 under arbeid Strandlien, felt 2 og 3 Reg.plan under arbeid Michael Krohnsgate 71 Byggesak med grunnlag i 92 reg.plan fra 2003 Sum

2 Tallene er hentet fra anslag gitt i reguleringsplaner og byggesak. Summen for Damsgårdssundet sør er hentet fra opprinnelig reguleringsplan, og er basert på en gjennomsnittlig boligstørrelse, og på anslag når det gjelder fordeling mellom næring og bolig, Senere detaljplanlegging kan ha medført endringer i dette tallet. 2. Er det konkrete og realistiske planer om å selge deler av BBB sin boligmasse i området? Hvor, hvordan, når og hvor mange? Byrådsavdelingen har mottatt følgende svar fra BBB: Det har vært en strategi å redusere konsentrasjonen i sentrale bydeler i mange år. Dette er fulgt opp både gjennom salg, utleie og ved at utleieboliger er blitt konvertert til spesialboliger. Denne strategien vil fortsette samtidig som det ikke vil bli foretatt nyetablering i områdene hvor det i dag er et høyt antall kommunale utleieboliger. Det foreligger imidlertid pr. dags dato ikke konkrete planer for større nedsalg. Omfattende nedsalg vil kreve at det gjenskaffes boliger i andre områder, og en slik prosess vil kreve betydelige økonomiske ressurser. Situasjonen i dag er at det er mangel på utleieboliger og begrensede ressurser til å etablere nye. I en slik situasjon vil det være vanskelig å gjennomføre omfattende salg av boliger. BBB som huseier er en stabiliserende faktor og gir kommunen muligheter til å følge utviklingen tett i området. Det vil kreves en god og langsiktig strategi for et salg av utleieboliger, og en sikkerhet for at gevinsten blir positiv. 3. Hvorfor er parkeringshus i Solheimsviken og kravet om fjerning av langtidsparkeringsplassene i Solheimsviken tatt ut av bestemmelsene? I gjeldende reguleringsplan for Solheimsviken er deler av det åpne arealet sentralt i Solheimsviken vist som parkeringsplass for messesenteret. Bestemmelsene til reguleringsplanen åpner for oppføring av et parkeringsdekke på maks. høyde 3 over terreng. I kommunedelplanen er dette arealet vist som friområde/park, med mulighet for å bruke det til korttidsparkering ifbm. messesenteret. Den store, åpne plassen er en viktig kvalitet i området, og fagetaten anser at et parkeringsbygg inntil 3 m over bakken vil gi en vesentlig reduksjon av denne kvaliteten. Parkering helt under bakken, med byrom over, vil være akseptabelt. Fjerning av langtidsparkeringsplassene, slik det var krav om i høringsutkast til kommunedelplan, forutsatte at de skulle erstattes av parkeringsanlegg i nytt utfyllingsområde. Det viser seg at dette medfører både økonomiske og juridiske vanskeligheter, som gjør at kravet ikke lenger anses som rimelig. Etablering av parkering under den nye messehallen/hotellet er svært kostbart, og en stor mengde nye plasser er vanskelig gjennomførbart. I tillegg er det ulike juridiske eiere på de to eiendommene, og det er vanskelig å pålegge en utbygger plikt til opparbeidelse av parkering for å dekke andre eiendommers behov. 2 av 8

3 4. Hvorfor har man ikke tatt inn plassering av nye barnehagetomter mer enn å vise til fremtidig utbygging? Hvor stor del av Damsgårdsundet er allerede vedtatt? Det vises til at det er behov for barnehage til mer barn enn i dag. Fagetaten har hatt dialog med byrådsavdeling for barnehage og skole i planprosessen. Vi har ikke funnet nye arealer som er store nok eller egnede for en tradisjonell barnehage. Framtidige barnehager i området, utover mulige utvidelser/endringer av dem som allerede finnes, kan etableres i kombinasjon med andre formål. Slike tiltak må evt. vurderes detaljert i sammenheng med annen utbygging, og kommunedelplanen er for overordnet til å avsette slike arealer. Av kommuneplanens arealdel sine bestemmelser punkt 13, framgår det at behovet for nye barnehageplasser skal vurderes i alle reguleringsplaner for ny boligbygging. I reguleringsplan for Damsgårdssundet sør (vedtatt 2004) er det vist 3 områder som kan være aktuelle for bygging av barnehage (områdene F8, F9 og F10). 5. I sist bystyremøte ble det vedtatt at "Behov for sykkeltiltak skal vurderes og omtales i alle plansaker etter plan- og bygningsloven. Tiltak innarbeides der dette er relevant i tråd med blant annet Sykkelstrategiens målsetning og intensjonene i arbeidet med "Fremtidens byer" i perioden " Danmarksplass er en av de største barrierene i forhold til sykkel hvorfor er ikke et overordnet sykkelnett innarbeidet i planen? Hovedtraseer for gang-/sykkelsystemet er vist i kommunedelplanen. Plankartet skiller ikke mellom gang- og sykkelveger, siden dette ble vanskelig å synliggjøre på dette plannivået. Sykkelstrategien for Bergen viser de samme hovedtrekk i løsninger som kommunedelplanen, og samlet anser vi at den helhetlige løsningen for sykkeltilbud i området er godt ivaretatt. Vi viser også til at viktige elementer i det overordnede sykkeltilbudet gjennom planområdet er allerede er etablert, med sykkelfelt langs Michael Krohnsgate og sykkelveg i Solheimsviken og over bybanebroen. For øvrig vises til spørsmål 10 som omhandler ny bro over Puddefjorden. Denne broen vil bli en svært viktig forbindelse i retning sentrum. 6. Damsgårdssiden er preget av mye gjennomgangstrafikk. Statens Vegvesen viser til at det vil bli en vesentlig trafikkøkning i Michael Krohnsgt. (i dag ÅDT), Damsgårdsv og Thormøhlensgt (6.000) og avviklingsproblemer i den nye krysset under den nye broen. I tillegg er det meget høy trafikk over Danmarksplass (48.000), og Løbergsveien Er det gjennomført en Trafikkanalyse for området med konsekvenser av trafikkøkningen? Trafikkøkning som følge av full utbygging langs sjøfronten er beregnet til ÅDT i Michael Krohnsgt og i Damsgårdsveien. Økning i Thormøhlendalsgt er beregnet til ÅDT! Det er foreslått å gjøre om Michael Krohnsgt til en miljøprioritert gate. Er det realistisk med en trafikk på mellom og Det er tilsvarende trafikk som over Sotrasambandet? Hvilke konsekvenser vil dette få for trafikken i Damsgårdsveien? I tillegg er det foreslått å stenge Løbergsveien. Er planen bærekraftig når den ikke har konkret og realistisk løsning i forhold til trafikksanering? Er det godt nok at byråden anbefaler at trafikkutfordringene løses i en egen sak. Det er gjennomført en trafikkanalyse ved utarbeidelse av planen, utarbeidet i Det har skjedd noen endringer i rammebetingelsene for trafikken etter at utredningen ble gjennomført, 3 av 8

4 med nye bomstasjoner og bygging av miljøgate i Michael Krohnsgate. Michael Krohnsgate er bygd om til miljøgate, med fartshumper, fartsgrense på km/t og sykkelfelt. Det planlegges ikke vesentlige endringer av standarden for gaten, utover evt. justeringer i forbindelse med kryssing fra den nye gang-/sykkelbroen og oppover i Løvstakksiden. Disse endringene har medført at trafikken er vesentlig redusert i Michael Krohnsgate, og den har i dag en ÅDT på ca Kommunedelplanen viser trafikkløsninger slik de anbefales også på lengre sikt. Unntak fra dette gjelder for Søndre innfartsåre, som forutsettes løst i et eget planarbeid. De endrede trafikktallene gir ikke grunnlag for endret anbefaling når det gjelder utforming av vegsystemet. Byråden vil for øvrig vise til byrådssak som omhandler byrådets innspill til KVU / KS1 Regionpakke Bergen, for framtidig utvikling av transportsystemet i det sentrale byområdet. I denne saken er det en viktig problemstilling å redusere trafikkbelastningen på Danmarksplass. Damsgårdsvegen forutsettes i kommunedelplanen utformet som en lokalgate med liten eller ingen gjennomkjøringstrafikk, og med etablering av gatetun. Vegen skal opparbeides parallelt med byggeprosjektene langs vegen. Stengning av Løbergsvegen kan vurderes dersom gjennomkjøring er et problem, men dette må også ses i sammenheng med behov for god adkomst til området generelt. Kommunedelplanen anbefaler at det innføres boligsoneparkering i området Solheimslien/Gyldenpris, som et ledd i bedring av trafikksikkerhet og sanering av gateparkering. Det er utarbeidet et forprosjekt for boligsoneparkeringsanlegg, som viser to mulige lokaliseringer for parkeringsanlegg i fjell. Finansiering og gjennomføring av slike anlegg er ikke avklart. 7. Fylkesmannen viser til at planområdet er det verste området i kommunen med hensyn til luft og støy. Støy er spesielt høy i Michael Krohsgt og Damsgårdvei langt over veiledende grenser på (60-73) planen stiller krav til isolering i nye hus men hvor mange eldre hus er berørt av uforsvarlig støy? Lovverket stiller ulike krav til akseptabelt støynivå for ny bebyggelse og eksisterende bebyggelse. For ny bebyggelse gjelder retningslinje T-1442 fra Miljøverndepartementet, som har vært utgangspunkt for kommunedelplanens krav til bestemmelser om støy for nye tiltak. For eksisterende bebyggelse er det Forurensningsforskriften som gjelder, og den setter krav til maks. innendørs støynivå i bebyggelsen. Det aksepteres her høyere støynivå enn for ny bebyggelse. Ihht. denne forskriften skal de ansvarlige for støykilden utarbeide en tiltaksplan for å sikre at all bebyggelse har innendørs støynivå under forskriftens grenseverdier. Slik tiltaksplan er igangsatt, med Statens vegvesen og kommunen som de mest sentrale deltakerne, og den skal være ferdig senest i juni Som del av kommunedelplanen har kommunen utarbeidet et støykart, med gule- og røde støysoner, som vises på plankartet. Utredningen viser at vegtrafikkstøy er et problem langs Michael Krohnsgate. Det er Statens vegvesen som er ansvarlig for utredning av støy for eksisterende bebyggelse langs denne vegen, men det foreligger foreløpig ikke tall på hvor mange boliger som har støynivå over forskriftens grenseverdier. 4 av 8

5 8. Hvorfor har byrådet fjernet kravet om tilknytningsplikt til Fjernvarme? I planforslaget som legges fram til 2.gangsbehandling er det gjort to endringer som berører fjernvarme: - Bestemmelsenes punkt om energiforsyning er flyttet fra bestemmelser til retningslinjer, etter innsigelse fra Fylkesmannen med påpekning av manglende lovhjemmel for en del av bestemmelsene. Punktet ble derfor flyttet til retningslinjenes pkt Ordlyden i punktet er i hovedsak den samme, men tekst i kursiv i følgende setning er tatt ut: For større bygg og hovedombygninger skal det ikke tillates oljefyrte anlegg, men kun installasjon av vannbåren varme. - I bestemmelsenes 4 stod opprinnelig følgende formulering: Infrastruktur for vann, avløp, boss og fjernvarme skal ligge til rette og tilfredsstille kommunens kvalitetskrav før nye områder kan tas i bruk. Ordet fjernvarme er her endret til energi- /varmetilførsel Som det framgår i nevnte punkt 5.3. er tilknytningsplikt for fjernvarme vedtatt i egen vedtekt og kommunedelplanen endrer ikke på denne plikten. Bakgrunnen for de endrede formuleringene er ønsket om å gi bestemmelsene nøytrale formuleringer som er relevante også for situasjoner der krav om fjernvarmetilknytning ikke skulle være aktuelt. 9. Hvorfor har byrådet fjernet ønske om bossug og ikke prioritert å finne plass til returpunkter Også punktet om avfallshåndtering er flyttet fra bestemmelser til retningslinjer, etter krav fra fylkesmannen, og står nå i punkt 5.2. i retningslinjene. Begrepet bossug er endret til det mer nøytrale begrepet bossløsning som ikke krever areal på bakken. Dette med bakgrunn i at vi i en arealplan ikke ser det som hensiktsmessig å definere den tekniske løsningen, men heller fokuserer på den arealbruksmessige konsekvensen. 10. Hvordan blir fordelingen av finansiering av gangbroen. I saken står det at Høyteknologisenteret har tatt 7.5 mill. Er det ingen andre som har inngått avtale. Er det offentlig hvem og hvor mye utbyggerne bidrar med? Byrådet har som ambisjon at opp mot halvparten av broen over Damsgårdsundet skal privatfinansieres. Ved siden av utbyggingsavtalen som er inngått med Høyteknoligisenteret forhandles det nå med flere aktører i delområde 6. Reglene om utbyggingsavtaler og offentlighet følger av plan- og bygningsloven 64 c (tilsvarer 17-4 i ny lov som etter alt å dømme trer i kraft 1. juli 2010). I henhold til denne bestemmelsen skal kommunen kunngjøre oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale. Dersom avtalen går ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføring av reguleringsplan. Det fremforhandlede forslag til utbyggingsavtale legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Endelig avtale skal kunngjøres. 5 av 8

6 Det er med andre ord offentlighet at det skal inngås utbyggingsavtale, rundt hvem det inngås utbyggingsavtale med, avtalens innhold og avtalepartens bidrag. 11. I avisen leser vi at ingen barnefamilier har kjøpt leilighet i nybyggene langs Damsgårdsundet tiltross for at det er flere store familieleiligheter. Hvilke strategi har byrådet for å få til en god blanding og stabilitet langs Damsgårdsundet? Kommunedelplanen stiller krav til størrelse og fordeling av leilighetstyper. Øvrige tiltak ligger utenfor plan- og bygningslovens virkemidler. 12. Hvordan skal man få tiløkt bostandard når alt skal tas innenfor byggningskroppen i den eldre bebyggelsen på Løvstakksiden? Kommunedelplanen anbefaler ikke at det tillates bygging på ledige tomter i delområdet Solheimslien Gyldenpris, siden området allerede har forholdsvis tett bebyggelse med begrenset grønnstruktur og parkering. Når det gjelder på- og ombygginger åpner planen for dette, men det stilles krav til at slike tiltak skal tilpasses områdets karakter. Dette gjelder særlig for områdene som på kartet er vist som områder der det skal tas spesielt hensyn til byform og kulturminner. 13. Ser at Grønn etat er kritisk til småbåthavner. Hvor mange plasser legges det opp til i planen? Antall plasser vil avhenge av hvor brede båtplassene er, men en vurdering ut fra en vanlig bredde tilsier at planen åpner for ca plasser på Marineholmen og ca. 150 plasser på sørsiden av sundet. 6 av 8

7 Sak 204: Innstilling til vedtak. Bergenhus, gnr. 163, bnr. 1,9 m.fl. Reguleringsplan og konsekvensutredning for Møllendal Øst - 2. gangsbehandling 1. Er utbyggingsavtalene et off.dokument? Hva og hvor store områder/investeringsprosjekt er tenkt løst gjennom utbyggingsavtale? Reglene om utbyggingsavtaler og offentlighet følger av plan- og bygningsloven 64 c (tilsvarer 17-4 i ny lov som etter alt å dømme trer i kraft 1. juli 2010). I henhold til denne bestemmelsen skal kommunen kunngjøre oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale. Dersom avtalen går ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføring av reguleringsplan, slik tilfelle er i Møllendal øst, skal det fremforhandlede forslag til utbyggingsavtale legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Endelig avtale skal kunngjøres. Utbyggingsavtaler skal ha sitt grunnlag i et kommunalt prinsippvedtak om kommunens forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler. Slikt prinsippvedtak ble fattet av Bystyret i sak Et sentralt punkt i bystyrets vedtak er forutsetningen om at utbyggingsområdene selv skal bære alle kostnadene ved tilrettelegging av teknisk og grønn infrastruktur. For reguleringsplanen for Møllendal øst (og vest) ble det kunngjort oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale 12. desember Når utbyggingsavtale foreligger skal denne legges ut til offentlig ettersyn, og deretter sluttbehandles i byrådet, jf b-sak Ferdig utbyggingsavtale kunngjøres. Infrastrukturprosjektene som skal finansieres gjennom ubyggingsavtaler i den aktuelle saken er tilknyttet et område som er geografisk avgrenset av reguleringsplanene for Møllendal øst og Møllendal vest. Kostnadsanslagene har per dags dato en samlet ramme på 117,2 mill.kr. Dette omfatter blant annet opparbeidelse av den nye allmenningen, nytt friområde på Grønneviksøren, strandpromenade, oppgradering av Møllendalsveien mv. 2. Hvorfor valgte man makeskifte fremfor ekspropriasjon? Kommunen gir fra seg tomt som kunne ha vært brukt til kom.boliger i bytte mot en tomt som er vedtatt til off. allmenning? Hvor lang tid ville en ekspropriasjon tatt? Kommunedelplan Store Lungegårdsvann Søndre del, vedtatt av bystyret 22. januar 2007 sak 13-07, forutsetter realisering av Møllendal som en ny bydel og med Kunsthøyskolen som et statlig signalbygg, og med omtalte areal som allmenning. Reguleringsplanen for Møllendal øst viderefører dette utgangspunktet. Tara Holding tok i anledning arbeidet med kommunedelplanen (2005/2006) kontakt med byrådet hvor det ble fremsatt ønske om makeskifte. I komite for miljø og byutvikling ble det i møte 28. september 2006 sak , nedsatt en arbeidsgruppe for å bearbeide saken. Den 11. januar 2007, fremsatte Kristian Helland på vegne av arbeidsgruppen følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, H, FrP, KrF og Pp: Bystyret anbefaler at kommuneadvokatens brev datert med vedlagt utkast til avtale om makeskifte, legges til grunn for videre forhandlinger med Tara Holding AS." Merknaden fulgte saken til bystyret. 7 av 8

8 Det har således vært bystyrets vilje at en skulle finne frem til en løsning som innebar makebytte mellom Bergen kommune og Tara Holding AS, og de angjeldende eiendommer. For øvrig vises det til byrådets behandling i sakene 1315/07, 1013/09 og 1042/10. En gjennomføring av ekspropriasjon innebærer betydelig usikkerhet og en ekspropiasjonsprosess kan trekke ut i tid; 1 til 2 år er ikke uvanlig. En ekspropiasjonsprosess har gjerne følgende handlingsforløp:vedtak om ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 og dermed må saksforberedelsen oppfylle de krav som stilles i forvaltningsloven. Før ekspropriasjonsvedtak treffes skal berørte parter ha mottatt varsel om vedtaket samt fått anledning til å uttale seg. Det er ikke gitt noen bestemt frist i loven for når partsuttalelser må foreligge. Fristen vil kunne variere etter inngrepets omfang, hvor komplisert saken er og om det er naturlig at parten får anledning til å skaffe seg advokatbistand. Vedtak om ekspropriasjon kan påklages av parten på vanlig måte. Klage over ekspropriasjonsvedtak har som utgangspunkt utsettende virkning. Dermed vil forhandlinger med grunneier først kunne begynne når byrådets vedtak er rettskraftig. Dersom forhandlingene ikke fører frem, kan det inntas skjønnsbegjæring til tingretten for gjennomføring av sak om fastsettelsen av størrelsen på ekspropriasjonsvederlaget. Skjønnssaken gjennomføres ved muntlig forhandling for retten. Muntlig forhandling kan sannsynligvis berammes for tingretten tidligst ca. seks måneder etter at skjønnsbegjæring inntas. Tingrettens avgjørelse kan deretter påankes til lagmannsretten for overskjønn. 3. Savner illustrasjon på den visuelle fjernvirkning av Kunsthøyskolen, sett fra byen/broen? Fjernvirkning av kunsthøgskolen sett fra bysentrum framgår av illustrasjon i planbeskrivelsens pkt. 3.6, side 27. Denne illustrasjonen viser kunsthøgskolen og øvrig utbygging i Møllendal øst sett fra Nygårdstangen. Lisbeth Iversen byråd 8 av 8