Forvaltningsrevisjonsrapporten "Styring av IKT-satsningen i Hedmark fylkeskommune

Transkript

1 Saknr. 14/ Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjonsrapporten "Styring av IKT-satsningen i Hedmark fylkeskommune Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: 1. Fylkestinget tar den framlagte forvaltningsrevisjonsrapporten «Styring av IKT-satsningen i Hedmark fylkeskommune» til orientering, der formålet har vært å vurdere om den overordnede styringen av IKT satsningen i Hedmark fylkeskommune er tilfredsstillende. 2. Fylkestinget finner det ikke tilfredsstillende at en revidert IKT-strategi ikke er på plass. 3. Fylkestinget forventer at fylkesrådet og fylkesdirektøren følger opp anbefalingene i forvaltningsrevisjonsrapporten på en tilfredsstillende måte. 4. Fylkestinget ber fylkesrådet om å gi kontrollutvalget en orientering om status i oppfølging av anbefalingene i revisjonsrapporten innen Vedlegg: - Forvaltningsrevisjonsrapport «Styrking av IKT-satsningen i Hedmark fylkeskommune» av Hedmark Revisjon IKS datert Saksprotokoll fra møte i Kontrollutvalget Hamar,

2 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Forvaltningsrevisjonsrapporten "Styring av IKT-satsningen i Hedmark fylkeskommune SAKSUTREDNING Bakgrunn I møte (sak 12/13) bestilte kontrollutvalget en foranalyse fra Hedmark Revisjon IKS om IKTområdet i fylkeskommunen. Hedmark Revisjon IKS (heretter kalt revisjonen) la fram foranalysen på møte (sak 20/13). Kontrollutvalget vedtok da å gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt vedrørende IKT-området i Hedmark fylkeskommune. Kontrollutvalget vedtok i møte (sak 24/13) at følgende problemstillinger skulle belyses i undersøkelsen: 1. I hvilken grad følger Hedmark fylkeskommune opp nasjonal satsning på IKT og vedtatt IT-strategi for fylkeskommunen? 2. Er IKT arbeidet i fylkeskommunen organisert på en hensiktsmessig måte? 3. Hvordan sikrer Hedmark fylkeskommune at man har rett kompetanse på området? 4. Hvordan sikrer Hedmark fylkeskommune at nye tiltak integreres i organisasjonen? Tidsbruk på prosjektet har vært ca. 440 timer, tilsvarende ca. kr ,-. I revidert prosjektplan var det satt av en ramme på ca. 400 timer. Fakta Hovedformålet med prosjektet har vært «å vurdere om den overordnede styringen av IKT satsningen i Hedmark fylkeskommune er tilfredsstillende» og dette skulle belyses i samsvar med de 4 problemstillingene. Revisjonen har valgt å intervjue utvalgte ledere og nøkkelpersoner i sentraladministrasjonen og ved utvalgte enheter og virksomheter (se side 12 i rapporten), kalt respondenter. Disse ble valgt ut for å ha et visst omfang på ulike roller og enheter/virksomheter. I tillegg er det brukt et stort omfang av dokumentanalyse for å svare på spørsmålene som kontrollutvalget stiller. Det er gjort noen nødvendige avgrensninger i prosjektet. Driftstiltak innen IKT eller implementering av slike tiltak er ikke med. I tillegg omfattes ikke personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet, heller ikke sentral og lokal infrastruktur, fysisk sikring av data, tilgang til systemer og andre tekniske tiltak knyttet opp mot IKT-sikkerhet. Temaet er omfattende, og dette har gitt en omfangsrik rapport. Rapporten er bygd opp rundt de 4 problemstillingene. Problemstilling 1 I hvilken grad følger Hedmark fylkeskommune opp nasjonal satsning på IKT og vedtatt IT-strategi for fylkeskommunen?

4 På nasjonalt nivå er det utgitt en del publikasjoner som revisjonen benytter som utgangspunkt for revisjonskriterier og sine vurderinger. Hedmark fylkeskommunes egne strategier ligger og til grunn. IKT er et stort felt som inngår i alle sektorer som fylkeskommunen har ansvar for. Revisor sier i rapporten at de ikke har «fått signaler om at det er gjennomført konkrete tiltak som har som formål å øke ledelsen kompetanse for å utvikle en IKT-strategi». IKT oppleves som lite synlig i fylkeskommunens planer. Når det gjelder lærere, mener revisor at fylkeskommunen har igangsatt kompetansehevende tiltak for å øke kompetansen i bruk av digitale verktøy. Bruken varierer allikevel fra skole til skole, og fra lærer til lærer. Hedmark fylkeskommune har sammen med flere andre fylkeskommuner sørget for tilgjengelige digitale læringsressurser via NDLA. NDLA står for nasjonal digital læringsarena og er et nettsted med digitale læringsmidler for videregående opplæring som driftes av et samarbeid mellom flere fylkeskommuner. Hedmark fylkeskommune har etablert en del selvbetjentløsninger på nettet, noe revisor mener de kunne vurdert i større grad. Rapporten viser og at mye er på plass. Eksempler på dette er at det finnes en strategi for håndtering av sosiale medier, at fylkeskommunen har fokus på IKT-sikkerhet, og at fylkeskommunen legger vekt på at nye IKT-anskaffelser skal samhandle med andre systemer. Problemstilling 2 Er IKT arbeidet i fylkeskommunen organisert på en hensiktsmessig måte? Som utgangspunkt for denne problemstillingen har revisjonen vurdert faktorer som til sammen utgjør det de oppfatter som «god praksis på området». Hedmark fylkeskommune har pr i dag ingen vedtatt IT-strategi, men revisor har blitt kjent med at en ny strategi ble sendt på høring i mars Revisor anbefaler å få denne strategien på plass. Revisor mener og at øvrig planverk i fylkeskommunen bør omhandle IKT i større grad. Selv om en oppdatert strategi mangler, mener revisor at IKT er forankret i fylkeskommunens ledelse. Ansvars- og arbeidsdelingen blir vurdert som i det vesentlige kjent. IKT-avdelingen har oversikt over hvem som har ansvar for de ulike løsningene. Når det gjelder IKT på de videregående skolene, ber revisor fylkeskommunen om å vurdere om oppgave- og ansvarsfordelingen er tilstrekkelig avklart og dokumentert da det her er mange ulike aktører som er involvert. Revisor mener at tiltak er gjennomført ut fra vedtatte planer, men ber fylkeskommunen vurdere å rapportere på mål og delmål slik de er beskrevet i økonomiplan og årsbudsjett sin årsrapport. Her er det beskrevet egne mål og delmål for IKT. Problemstilling 3 Hvordan sikrer Hedmark fylkeskommune at man har rett kompetanse på området Flere av de personene/respondentene revisjonen har intervjuet har påpekt at det er viktig at ledere har riktig kompetanse og at ledere ved dette kan være med på å sikre at løsninger blir tatt i bruk på en fornuftig måte. Revisor har funnet at fylkeskommunen har vært opptatt av temaet, men anbefaler allikevel fylkesdirektøren å vurdere om de har hatt tilstrekkelig fokus på temaet. Det påpekes i rapporten at fylkeskommunen kanskje kunne sikre lederes strategiske IKT-kompetanse bedre. Dette henger og sammen med at man antar at kravet til IKT-kompetanse er økende da det er en rask utvikling innen IKT. Når det gjelder strategier og planer for å sikre kompetanse på ulike nivå, har revisor sett at det er etablert kompetanseplaner i de utvalgte virksomhetene og enhetene. Fylkeskommunen har lagt seg på en strategi som tilsier at når det innføres nye IKT-systemer eller løsninger så skal det gis

5 opplæring i bruk av disse. De enkelte virksomheter/enheter har også såkalte superbrukere. Revisor har for øvrig påpekt at det ikke er strategiske eller overordnede planer på området. Problemstilling 4 Hvordan sikrer Hedmark fylkeskommune at nye tiltak integreres i organisasjonen? For å vurdere denne problemstillingen har revisor sett på fire ulike prosjekt/tiltak som er gjennomført av fylkeskommunen: ERP-prosjektet, elektronisk arkiv og dokumenthåndtering, innføring av ny internettløsning og innføring av ny intranettløsning. De fire prosjektene/tiltakene som ble gjennomgått, ble alle vurdert til å holde mål i forhold til prosjekthåndboka selv om ikke alle tiltakene ble organisert som prosjekt. Revisor sier at «disse konkrete tiltakene har hatt en planmessig integrering». Konklusjoner og anbefalinger Revisor sin hovedkonklusjon er basert på de 4 ulike problemstillingene, og tallene på hovedkonklusjonen refererer til den aktuelle problemstillingen: 1. Hedmark fylkeskommune følger opp nasjonal satsning på IKT på mange områder. Det er likevel noen områder hvor fylkeskommunen har en vei å gå. Dette gjelder blant annet: Strategisk IKT planlegging og bruk av IKT Arbeide med selvbetjente, elektroniske skjemaer og løsninger 2. IKT-arbeidet i Hedmark fylkeskommune er organisert slik at det fungerer hensiktsmessig. Det er imidlertid forbedringsmuligheter når det gjelder å: Involvere fylkesrådet i utviklingsprosjekter knyttet til IKT, noe som i større grad vil gi forankring på øverste, administrative nivå Orientere fylkestinget om IKT-arbeidet i fylkeskommunen Sørge for at fylkeskommunens planverk også omhandler IKT området, samt at det rapporteres på status for mål og delmål i planverket. Det bør også vurderes om oppgave- og ansvarsfordelingen mellom sentral IKT-avdeling, Fagenheten VGO, pedagogisk leder på de videregående skoler og IT-ansvarlig på videregående skoler er tilstrekkelig avklart og dokumentert. 3. Hedmark fylkeskommune er opptatt av å sikre rett kompetanse på området. Området er krevende og må følges opp kontinuerlig. Det er blant annet et forbedringspotensialnår det gjelder oppfølging av at ledere må sikres tilstrekkelig, strategisk IKT-kompetanse. 4. Hedmark fylkeskommune har utarbeidet verktøy i form av prosjekthåndbok, som bidrar til å håndtere integrering av tiltak i organisasjonen. Det vil være forskjell på utviklingstiltak og driftstiltak. Det er utfordrende å få av satt tid til opplæring og tilpasning av interne rutiner når nye tiltak innføres. De fire tiltakene som er gjennomgått viser at Hedmark fylkeskommune for disse konkrete tiltakene har hatt en planmessig integrering.

6 Selv om en del av hovedkonklusjonen sier at det jobbes bra med mye innen IKT, er det påpekt forbedringspotensial. På bakgrunn av dette har revisjonen kommet med flere anbefalinger. Revisjonen anbefaler at fylkesrådet (og fylkesdirektøren) bør: 1. Sørge for at arbeidet med å utvikle og fastsette ny IT-strategi prioriteres og sluttføres. 2. Sørge for at IKT-planlegging, digitalisering og målsettinger knyttet til IKT synliggjøres i Hedmark fylkeskommunes planer, samt at det blir gjennomført tilstrekkelig strategisk IKT-planlegging. 3. Vurdere om Hedmark fylkeskommune kan etablere flere selvbetjeningsløsninger. 4. Vurdere i hvilke tilfeller fylkesrådet skal involveres i utviklingsprosjekter knyttet til IKT og digitalisering. 5. Vurdere om ansvars- og oppgavefordelingen mellom sentral IKT-avdeling, Fagenhet VGO, pedagogisk leder på de videregående skoler og IT-ansvarlig på videregående skoler er tilstrekkelig avklart og dokumentert. 6. Vurdere om det har vært tilstrekkelig fokus på tiltak for å sikre ledere strategisk IKTkompetanse. Anbefaling 1-3 viser til problemstilling 1, anbefaling 4-5 viser til problemstilling 2 og anbefaling 6 viser til problemstilling 3. Problemstilling 4 er det ikke knyttet konkrete anbefalinger opp i mot, men hovedkonklusjonen nevnt over viser til funn revisjonen har gjort også på dette punktet. Fylkesrådet har gitt sin kommentar til rapporten og undersøkelsen, som er vedlagt rapporten. Fylkesrådet har noen kommentarer til rapportens faktabeskrivelser og funn samt rapportens anbefalinger. Oppsummert er fylkesrådet enig i alle anbefalingene gitt av revisjonen, med unntak av anbefaling nr. 5 om ansvars- og oppgavefordelingen mellom sentral IKT-avdeling, fagenhet videregående opplæring, pedagogisk leder på de videregående skoler og IT-ansvarlig på de videregående skolene er tilstrekkelig avklart og dokumentert. Dette mener fylkesrådet at er tilstrekkelig avklart i dag, uten at dette begrunnes. Om anbefaling nr. 3 om å vurdere å etablere flere selvbetjentløsninger, sier fylkesrådet at dette er et tverrgående satsingsområde i KS digitaliseringsstrategi og at dette skal ivaretas via fylkeskommunens kommende digitaliseringsstrategi. Revisor sier i rapporten at flere respondenter har gitt signal om at dette jobbes det med, også via arkivsystemet. De resterende fire anbefalingene er fylkesrådet i all hovedsak enig i, og presiserer at punktene skal følges opp. Vurdering Sekretariatet mener revisjonen har foretatt en grundig gjennomgang av de definerte problemstillingene. Prosjektet har vært en nyttig gjennomgang av et vesentlig område for fylkeskommunen. Sekretariatet mener at revisjonen har svart på de problemstillingene som kontrollutvalget forela. Foranalyse og prosjektplan har blitt diskutert på flere møter i utvalget. IKT er et stort område som går inn på alle sektorer fylkeskommunen jobber med, det har derfor vært diskutert om man skulle dele opp i flere prosjekter for å gå mer i dybden på noen tema. Endelig prosjektplan endte opp med et hovedformål som skulle belyses via de 4 problemstillingene. Rapporten avdekker at det finnes forbedringspotensial når det gjelder fylkeskommunens satsning på IKT. Rapporten avdekker og at diskusjonene i kontrollutvalget i forkant var berettiget grunnet kompleksiteten til IKT som

7 tema for et prosjekt. De konkrete anbefalingene kan alle være aktuelle som tema for nye prosjekt senere. Avgrensningene som ble gjort i prosjektet, kan også være aktuelle tema for kontrollutvalget å vurdere ved rullering av tema for forvaltningsrevisjon. Sekretariatet mener at fylkesrådet i sin tilbakemelding viser og sier seg enig i at fylkeskommunen har forbedringspotensial innen arbeidet med IKT. Fylkesrådet sier at punktene skal følges opp, noe som kan bety at lite av det er fulgt opp konkret pr i dag. I rapporten presiseres det at Hedmark fylkeskommune ikke har noen vedtatt IT-strategi. I 2013 ble det igangsatt en høring, som ikke har blitt fullført. I sitt svar skriver fylkesrådet at «det er naturlig å jobbe ut fra at det skal utformes en digitaliseringsstrategi for Hedmark fylkeskommune». Ut fra dette kan det antas at dette arbeidet ikke er kommet langt. Det vil derfor være interessant for kontrollutvalget å få vite mer konkret om hva som gjøres for å følge opp anbefalingene. Anbefalingene gitt av revisor innebærer et langsiktig arbeid som ikke kan implementeres hurtig. Samtidig er IKT et felt som utvikles raskt, og man bør ha et konstant fokus på dette for å unngå å bli hengende etter. Ifølge 11 i forskrift om kontrollutvalg skal utvalget avgi rapport til fylkestinget om forvaltningsrevisjoner som er gjennomført og om resultatene av disse. I forbindelse med plan for forvaltningsrevisjon har dessuten fylkestinget vedtatt at «ferdigstilte forvaltningsrevisjonsrapporter oversendes fortløpende til fylkestinget for behandling der». Sekretariatet foreslår derfor at kontrollutvalget sender revisjonsrapporten «Styring av IKTsatsningen i Hedmark fylkeskommune» til behandling i fylkestinget. I tillegg foreslås det å be om en orientering om oppfølging av anbefalingene innen

8 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 68/14 Resultat: Arkivsak: 14/10581 Tittel: Saksprotokoll - Forvaltningsrevisjonsrapporten "Styring av IKT-satsningen i Hedmark fylkeskommune Behandling: Saken har ikke vært til behandling i komite. Vedtak: Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

9 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: Sak: 68/14 Resultat: Innstilling vedtatt m/endring Arkivsak: 14/10581 Tittel: Saksprotokoll - Forvaltningsrevisjonsrapporten "Styring av IKT-satsningen i Hedmark fylkeskommune Behandling: I fylkesordfører Dag Rønnings (Sp) fravær ledet varaordfører Gunn Randi Fjæstad (A) møtet. Representanten Arnfinn Nergård (Sp) ble enstemmig valgt som settevaraordfører etter forslag fra representanten Ida Kristine Teien (Sp). Reidar Åsgård (A) fremmet følgende endringsforslag: I pkt. 3 strykes: og fylkesdirektøren I pkt. 4 strykes å gi kontrollutvalget Votering: Kontrollutvalgets innstilling på punkt 1. og 2. ble enstemmig vedtatt. Endringsforslag fra Åsgård (A) på pkt. 3. og 4. ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkestinget tar den framlagte forvaltningsrevisjonsrapporten «Styring av IKTsatsningen i Hedmark fylkeskommune» til orientering, der formålet har vært å vurdere om den overordnede styringen av IKT satsningen i Hedmark fylkeskommune er tilfredsstillende. 2. Fylkestinget finner det ikke tilfredsstillende at en revidert IKT-strategi ikke er på plass. 3. Fylkestinget forventer at fylkesrådet følger opp anbefalingene i forvaltningsrevisjonsrapporten på en tilfredsstillende måte. 4. Fylkestinget ber fylkesrådet om en orientering om status i oppfølging av anbefalingene i revisjonsrapporten innen

10 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

11 Saknr. 14/ Saksbehandler: Per Olav Bakken Nasjonal transportplan mandat for samarbeid mellom Oppland og Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at Oppland og Hedmark fylkeskommuner viderefører sitt samarbeid i NTP-prosessen med hovedvekt på de saker der fylkene har felles interesser. 2. Fylkestinget vedtar at samarbeidet gjennomføres i samsvar med mandat og organisering beskrevet under vurderinger i saksframstillingen. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

12 Saksutredning Nasjonal transportplan mandat for samarbeid mellom Oppland og Hedmark Innledning og bakgrunn Nasjonal transportplan (NTP) omfatter i utgangspunktet ansvaret til de statlige transportsektorene Jernbaneverket, Statens vegvesen, Kystverket og Avinor. NTP har en planleggingshorisont på 10 år og revideres hvert fjerde år. De statlige transportsektorene utarbeider forslag til NTP med bakgrunn i retningslinjer som gis av Samferdselsdepartementet, og det er Stortinget som til slutt vedtar plandokumentet. I de senere år er også kollektivtrafikk kommet med som tema i NTP, og fylkesveger blir også omtalt. Transportetatenes forslag foreligger 1 1 ½ år før saken behandles av Stortinget, og sendes bl. a. fylkeskommunene til uttalelse før departementet lager sin endelige innstilling til Stortinget. Planprosessen ledes av en styringsgruppe som består av transportetatenes respektive ledere. Fylkeskommunene medvirker i dette arbeidet ved at KS har oppnevnt to fylkesrådmenn som deltar i styringsgruppa som observatører. Fylkeskommune deltar også i flere faglige arbeidsgrupper som blir etablert under analyse- og utredningsfasen av planprosessen. I forbindelse med arbeidet med de to siste planprosesser har Oppland og Hedmark fylkeskommuner samarbeidet om innspill til NTP og samordnet sine innstillinger til de to fylkestingene. Samordningen har i hovedsak omfattet de tema/områder der fylkeskommunene har felles interesser. I begge fylkeskommuner er det innhentet merknader fra kommuner/regioner før saken behandles i fylkestinget. Fylkeskommunene har også samarbeidet med NHO Innlandet og Vegforum Innlandet. Det har vært tradisjon at Stortingets transport- og kommunikasjonskomité en gang i løpet av stortingsperioden besøker landets fylker for å bli informert om og drøfte viktige samferdselssaker, herunder NTP. I forbindelse med de to siste planprosesser har Hedmark og Oppland samordnet besøket fra komitéen. I tillegg har en også i noen grad samordnet seg ved høringer i stortingskomitéen. Videre har de to fylkeskommuner arrangert en felles samferdselskonferanse som del av NTP-samarbeidet, der bl. a. alle kommuner har vært invitert. Både Oppland og Hedmark fylkeskommuner deltar i Østlandssamarbeidet, hvor samferdsel og særlig NTP er ett av de utvalgte felles innsatsområdene. I forbindelse med NTP-arbeidet har de 8 fylkene som deltar utarbeidet den såkalte «Østlandspakka», som er et felles innspill til NTP. Østlandsamarbeidet har bestemt at et slikt innspill også skal utarbeides til NTP

13 I tillegg til dette har de to fylkeskommuner hver for seg også hatt kontakt/dialog med andre nabofylker under NTP-prosessene, men uten at dette i samme grad har vært systematisert. Saksopplysninger fakta Fra sentralt hold er framdriften for inneværende NTP-prosess skissert som følger: Februar 2015: Februar 2016: Juni 2016: Vinteren 2017: Våren 2017: Frist for analyse- og utredningsfasen Høringsutkast fra de statlige samferdselsetater skal foreligge Frist for fylkeskommunene til å uttale seg til høringsutkastet. Samferdselsdepartementet oversender Stortinget sin innstilling Behandling i stortingskomité og Storting. Vurderinger Erfaringene fra de siste NTP-prosessene gir grunnlag for å hevde at det har vært en styrke for Hedmark og Oppland å samarbeide om felles innspill til NTP. De to fylkene har mange felles utfordringer, og sammenliknet med de fleste andre fylker har Innlandet fått god uttelling når det gjelder andelen av investeringer i siste NTP. Samarbeidet med næringslivet og en innlandskonferanse der viktige samferdselsspørsmål blir drøftet, har gitt NTP-arbeidet i Innlandet et positivt løft. Bl.a. har den såkalte «Lottorekka» kommet som et resultat av dette samarbeidet. Med bakgrunn i dette anbefales det at samarbeidet mellom Oppland og Hedmark i NTP-arbeidet bør videreføres også for inneværende planprosess, med hovedvekt på de satsingsområder der fylkene har felles interesser. Det foreslås at følgende mandat legges til grunn for samarbeidet: Oppland og Hedmark fylkeskommuner viderefører sitt samarbeid i NTP-prosessen med Hovedvekt på de saker der fylkene har felles interesser. Det tas sikte på å legge fram en samordnet (ikke nødvendigvis likelydende) sak for de to fylkesting i forbindelse med høringen av transportetatenes forslag. Samarbeidet med næringslivet videreføres, og det tas sikte på å arrangere en felles samferdselspolitisk konferanse for Innlandet under veis i arbeidet. Eventuelt besøk fra Stortingets transport- og kommunikasjonskomité søkes samordnet de to Fylkene i mellom. De to fylkeskommuner ivaretar hver for seg dialogen og samarbeidet med andre nabofylker der dette er hensiktsmessig.

14 Organisering: NTP-arbeidet drøftes løpende på samarbeidsmøtene mellom de to fylker. Det rapporteres om arbeidet med NTP-prosessen til fylkesutvalget/ fylkesrådet gjennom 2015 og Fylkesrådmann/fylkesdirektør peker ut en administrativ arbeidsgruppe som ivaretar Løpende hensiktsmessig faglig kontakt. Administrativ arbeidsgruppe utarbeider et mer detaljert forslag til arbeidsopplegg. Det er en felles ambisjon å avgi et felles innspill til transportetatenes arbeid i februar/mars Viktige fokusområder i arbeidet er: Kontinuerlig utbygging av gjenstående strekninger i «Lottorekka». InterCity full utbygging så raskt som mulig til Lillehammer. Vurdering av nye riksvegstrekninger inn. Jernbaneutbygging til gunst for Innlandet. Forbedret godsavvikling på bane, herunder grensekryssende trafikk. Styrket finansiering av kollektivtrafikken. Bypakkeløsning eller helhetlig bymiljøavtale for Mjøsbyregionen. Vedlikeholdsetterslep på fylkesveger. Bedre kompensasjon ved flom og naturskader. Konklusjon/vurdering Fylkesrådet mener at Oppland og Hedmark fylkeskommuner skal videreføre sitt samarbeid i NTPprosessen med hovedvekt på de saker der fylkene har felles interesser. Samarbeidet gjennomføres i samsvar med mandat og organisering beskrevet under vurderinger i saksframlegget.

15 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 69/14 Resultat: Innst. vedtatt m/tillegg Arkivsak: 14/10594 Tittel: Saksprotokoll - Nasjonal transportplan mandat for samarbeid mellom Oppland og Hedmark Behandling: Mirjam Engelsjord (V) fremmet slikt tilleggsforslag: Fylkestinget ber om at også jernbaneforumene i Innlandet involveres i arbeidet med ny NTP. Bjørn Jarle Røberg-Larsen (A) tok plass i komiteen kl Tilstede: 10 representanter John Holen (FrP) fremmet slikt tilleggsforslag: Strategisk samarbeid vedr. NTP har vært vellykket med Oppland. Fylkestinget ønsker at mandat for samarbeid også utredes med Akershus. John Holen (FrP) trakk sitt forslag. Votering: Tilleggsforslaget fremmet av Engelsjord (V) ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådets innstilling pkt. 1 og 2 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at Oppland og Hedmark fylkeskommuner viderefører sitt samarbeid i NTP-prosessen med hovedvekt på de saker der fylkene har felles interesser. 2. Fylkestinget vedtar at samarbeidet gjennomføres i samsvar med mandat og organisering beskrevet under vurderinger i saksframstillingen.

16 3. Fylkestinget ber om at også jernbaneforumene i Innlandet involveres i arbeidet med ny NTP. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Mirjam Engelsjord som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

17 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 256/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/10594 Tittel: Saksprotokoll - Nasjonal transportplan mandat for samarbeid mellom Oppland og Hedmark Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at Oppland og Hedmark fylkeskommuner viderefører sitt samarbeid i NTP-prosessen med hovedvekt på de saker der fylkene har felles interesser. 2. Fylkestinget vedtar at samarbeidet gjennomføres i samsvar med mandat og organisering beskrevet under vurderinger i saksframstillingen. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

18 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: Sak: 69/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/10594 Tittel: Saksprotokoll - Nasjonal transportplan mandat for samarbeid mellom Oppland og Hedmark Behandling: John Holen (FrP) fremmet følgende forslag til nytt punkt: Strategisk samarbeid vedr NTP med Oppland har vært meget vellykket og må videreføres. For å skape utvikling og bærekraft er også Hedmark avhengig av strategisk samarbeid sørover og ber om at mandat for samarbeid vedr NTP og utredes med Akershus. Dette er også i tråd med intensjonen i tilsvarende sak i Oppland. Votering: Komiteens innstilling på punkt 1., 2. og 3. ble enstemmig vedtatt. Holens (FrP) sitt forslag til nytt punkt falt med 28 mot 5 stemmer. Vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at Oppland og Hedmark fylkeskommuner viderefører sitt samarbeid i NTP-prosessen med hovedvekt på de saker der fylkene har felles interesser. 2. Fylkestinget vedtar at samarbeidet gjennomføres i samsvar med mandat og organisering beskrevet under vurderinger i saksframstillingen. 3. Fylkestinget ber om at også jernbaneforumene i Innlandet involveres i arbeidet med ny NTP. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

19 Saknr. 14/ Saksbehandlere: Siri Venstad Lonkemoen Randi Sletnes Bjørlo Oppgavefordeling ved en kommune - og regionreform - videre prosess og deltakelse Innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget støtter fylkesordfører / rådslederkollegiets initiativ til en aktiv deltakelse i regionreformarbeidet og den prosessen som er foreslått. 2. Fylkestinget støtter fylkesrådets ambisjon om å ta en førende rolle i det videre arbeidet og at fylkesrådet går i dialog med andre fylker og kommuner. 3. Fylkestinget er tilfreds med at fylkesrådet legger opp til en tett dialog med fylkestinget og i tråd med anbefalingene fra fylkesordfører / rådslederkollegiet legger frem en sak for fylkestinget vinteren Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

20 Saksutredning Oppgavefordeling ved en kommune - og regionreform - videre prosess og deltakelse Innledning og bakgrunn I Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S ( )) sa regjeringen at den tok sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015, med et samlet forslag på oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner. Da kommuneproposisjonen ble behandlet i Stortinget i juni 2014, vedtok Stortinget, på bakgrunn av et forslag fra Venstre, å be regjeringen utrede etablering av et nytt folkevalgt regionnivå som skal erstatte fylkeskommunen, parallelt med det videre arbeidet med en kommunereform. 9. september 2014 fattet fylkesordfører-/rådslederkollegiet et vedtak hvor en blant annet ber om at fylkeskommunene blir representert i arbeidet med kommunereform som fylkesmennene nå leder. I vedtaket heter det også at fylkesrådmennene bes arbeide videre med sikte på at fylkeskommunene og KS kan komme med konkrete innspill til den stortingsmeldingen regjeringen legger fram våren Saksopplysninger fakta Kommunereformen I Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S ( )) sa regjeringen at den tok sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015, med et samlet forslag på oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner. I proposisjonen ble det vist til Ekspertutvalget for kommunereform (Vabo-utvalget) som 31. mars 2014 leverte delrapporten Kriterier for god kommunestruktur. Ekspertutvalgets mandat er utarbeidet på bakgrunn av regjeringserklæringen til Høyre og Fremskrittspartiet (Sundvolden -erklæringen). I mandatet står følgende: Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden, jf. samarbeidsavtalen (med Venstre og KrF). ( ) Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Regjeringen vil omtale arbeidet med kommunereformen i kommuneproposisjonen Som et grunnlag for lokale diskusjoner og sentrale vurderinger, ønsker Kommunal- og moderniseringsdepartementet at det skal utarbeides et forslag til kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene. Kriterier for en hensiktsmessig kommuneinndeling er nylig utarbeidet i Danmark og Finland, som grunnlag for reformer i disse landene. Det er også gjort arbeid om dette tidligere i Norge, blant annet i Christiansen-utvalget (NOU 1992:15). Med bakgrunn i dette skal ekspertutvalget på fritt faglig grunnlag gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Som et generelt prinsipp ble Ekspertutvalget bedt om å legge til grunn at alle kommuner skal løse sine lovpålagte oppgaver selv (jmf. generalistkommuneprinsippet). Ekspertutvalget leverte, som nevnt, første delrapport i mars Her kom de med disse anbefalingene: - Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning - Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder

21 - Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer Sluttrapporten til Ekspertutvalget skal leveres 1. desember I denne skal utvalget vurdere kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver. Tilleggsmandatet til sluttrapporten er omtalt slik: Vurdere om det er behov for tilleggskriterier/sektorkriterier, eventuelt justeringer av kriteriene fra første delutredning På faglig grunnlag analysere og vurdere eksempler på enkelte oppgaver som det kan være aktuelt å overføre til kommunene, forutsatt større og mer robuste kommuner Eksempler på oppgaver innen tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og samfunnsutvikling Innlemmelse av det regionale nivået i reformen Da kommuneproposisjonen ble behandlet i Stortinget i juni 2014, vedtok Stortinget, på bakgrunn av et forslag fra Venstre, å be regjeringen utrede etablering av et nytt folkevalgt regionnivå som skal erstatte fylkeskommunen, parallelt med det videre arbeidet med en kommunereform. På denne bakgrunn utlyste Kommunal- og moderniseringsdepartementet i august oppdraget med å sammenstille og vurdere eksisterende utredninger av det regionale nivå, slik at regjering og storting får et godt faglig beslutningsgrunnlag. Oppdraget gikk til Møreforskning som har frist til 17. november med å levere rapporten. Oppdraget er delt inn i tre deler: En sammenstilling og vurdering av eksisterende utredninger/stortingsdokumenter som inneholder vurderinger og anbefalinger om hvordan et nytt regionalt nivå kan inndeles. En sammenstilling og vurdering av innholdet i utredninger/stortingsdokumenter om hvilke funksjoner og oppgaver som er lagt til grunn for ulike inndelingsalternativer. På selvstendig grunnlag skissere egnede funksjoner og oppgaver til regionalt folkevalgt nivå ut fra ulike inndelingsalternativer. Arbeidsgruppe nedsatt av fylkesordfører-/rådslederkollegiet Parallelt med arbeidet som gjøres på vegne av regjeringen, har fylkeskommunene igangsatt et arbeid med å se på det nye folkevalgte nivået, og oppgavefordeling ved en kommune- og regionreform. Høsten 2013 nedsatte fylkesordfører-/rådslederkollegiet en arbeidsgruppe som skulle se på oppgavefordeling ved en kommune-regionreform. Mandatet for arbeidsgruppen har vært å vurdere hvordan nåværende statlige og fylkeskommunale oppgaver best kan forvaltes i en fremtidig helhetlig struktur i kommunal sektor med tre forvaltningsnivåer. Arbeidsgruppen ble også bedt om å vurdere kommunale oppgaver som kan ha karakter av å kreve et innbyggertall utover nåværende kommunegrenser. Arbeidsgruppen leverte rapporten 17.juni september 2014 fattet fylkesordfører-/rådslederkollegiet følgende vedtak: Fylkesordfører-/rådslederkollegiet viser til Stortinget sine vedtak av 18. juni 2014 der en ber regjeringen gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene/et regionalt nivå parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Kollegiet oppfatter at flertallsmerknadene fra kommunal- og forvaltningskomiteen tilsier at vi fortsatt skal ha tre forvaltningsnivåer i Norge og at det også skal klargjøres hvilken organisering og hvilke oppgaver som bør ligge på det regionale folkevalgte nivå.

22 Fylkesordfører-/rådslederkollegiet viser i denne sammenheng til foreliggende rapport Oppgavefordelingen ved en kommune- og regionreform av 17. juni Denne viser på en god måte forutsetningene for å ivareta oppgaver som i dag er lagt til fylkeskommunene/det regionale nivå. Fylkesordfører-/rådslederkollegiet forutsetter at både fylkeskommunene og KS blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med vurdering av oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå. Fylkesordfører/rådskollegiet viser til Stortingsvedtak av 18. Juni 2014, og ber om at fylkeskommunene blir representert i arbeidet med kommunereform som fylkesmennene nå leder. Fylkesordfører/rådskollegiet viser til Stortingsvedtak av 18. Juni 2014, og ønsker å ta den aktive lederrollen i arbeidet med regionreform. Fylkesrådmannskollegiet bes, med bistand fra KS, om å forberede et konkret forslag om hvilke oppgaver som bør overføres fra staten og videreføres til et regionalt folkevalgt nivå. Forslaget bør også skissere en timeplan for hvordan regionreformen kan knyttes opp mot kommunereformen. Forslaget bes lagt fram for fylkesordførerkollegiet i desember. Når Ekspertutvalgets andre innstilling foreligger, bes fylkesrådmennene arbeide videre med sikte på at fylkeskommunene og KS kan komme med konkrete innspill til den stortingsmeldingen regjeringen legger fram våren I løpet av høsten har flere fylkeskommuner behandlet rapporten fra arbeidsgruppen, og fattet vedtak om å følge opp ovennevnte punkter. Vurderinger Det er fylkesrådets vurdering at fylkesordfører-/rådslederkollegiet har igangsatt et grundig og viktig utredningsarbeid. Hedmark fylkeskommune ser behovet for å ta en aktiv rolle i det videre reformarbeidet, for å sikre gode løsninger, ikke bare med tanke på det regionale nivået, men også for kommunene. For å følge opp vedtaket som ble fattet den 9. september, mener fylkesrådet det er viktig at fylkestinget vedtar å igangsette en prosess som gir Hedmark fylkeskommune mulighet til være med i det videre arbeidet med en regionreform. Fylkesrådet vil legge frem en ny sak for fylkestinget vinteren 2015 med innspill til kommune- og regionreformen. Konklusjon Den pågående reformen er viktig for den fremtidige organisering av lokaldemokratiet. Fylkesrådet er derfor opptatt av at Hedmark fylkeskommune skal ha en førende rolle i prosessene knyttet til kommune og regionreformen, og legger med dette vedtaket til rette for en prosess for det videre arbeidet.

23 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 70/14 Resultat: Innst. vedtatt m/tillegg Arkivsak: 14/11167 Tittel: Saksprotokoll - Oppgavefordeling ved en kommune - og regionreform - videre prosess og deltakelse Behandling: Mirjam Engelsjord (V) fremmet slikt tilleggsforslag: Fylkestinget ber fylkesrådet involvere gruppelederne i fylkestinget i arbeidet med saken. Votering: Fylkesrådets innstilling pkt. 1, 2 og 3 ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fremmet av Engelsjord (V) fikk 5 stemmer for og 5 stemmer mot, og ble vedtatt med komiteleders dobbeltstemme. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget støtter fylkesordfører / rådslederkollegiets initiativ til en aktiv deltakelse i regionreformarbeidet og den prosessen som er foreslått. 2. Fylkestinget støtter fylkesrådets ambisjon om å ta en førende rolle i det videre arbeidet og at fylkesrådet går i dialog med andre fylker og kommuner. 3. Fylkestinget er tilfreds med at fylkesrådet legger opp til en tett dialog med fylkestinget og i tråd med anbefalingene fra fylkesordfører / rådslederkollegiet legger frem en sak for fylkestinget vinteren Fylkestinget ber fylkesrådet involvere gruppelederne i fylkestinget i arbeidet med saken. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Kai Holdnes Jørgensen som saksordfører.

24 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

25 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 260/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/11167 Tittel: Saksprotokoll - Oppgavefordeling ved en kommune - og regionreform - videre prosess og deltakelse Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget støtter fylkesordfører / rådslederkollegiets initiativ til en aktiv deltakelse i regionreformarbeidet og den prosessen som er foreslått. 2. Fylkestinget støtter fylkesrådets ambisjon om å ta en førende rolle i det videre arbeidet og at fylkesrådet går i dialog med andre fylker og kommuner. 3. Fylkestinget er tilfreds med at fylkesrådet legger opp til en tett dialog med fylkestinget og i tråd med anbefalingene fra fylkesordfører / rådslederkollegiet legger frem en sak for fylkestinget vinteren Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

26 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: Sak: 70/14 Resultat: Innstilling vedtatt m/endring Arkivsak: 14/11167 Tittel: Saksprotokoll - Oppgavefordeling ved en kommune - og regionreform - videre prosess og deltakelse Behandling: Fylkesordfører Dag Rønning (Sp) tiltrådte møtet, og Arnfinn Nergård (Sp) tok igjen plass i salen. Vara for Dag Rønning, Ragnhild Finden (Sp), trådte ut av møtet. Terje Hoffstad (A) fremmet følgende alternative forslag til punkt 4: 4. Fylkestinget ber om at det avholdes en temadag i januar Terje Hoffstad (A) endret så det opprinnelige forslaget: 4. Fylkestinget ber om at det avholdes en temadag innen mars Votering: Komiteens innstilling på pkt ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling på pkt. 4. og forslag fremmet av Hoffstad (A), ble Hoffstads forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkestinget støtter fylkesordfører / rådslederkollegiets initiativ til en aktiv deltakelse i regionreformarbeidet og den prosessen som er foreslått. 2. Fylkestinget støtter fylkesrådets ambisjon om å ta en førende rolle i det videre arbeidet og at fylkesrådet går i dialog med andre fylker og kommuner. 3. Fylkestinget er tilfreds med at fylkesrådet legger opp til en tett dialog med fylkestinget og i tråd med anbefalingene fra fylkesordfører / rådslederkollegiet legger frem en sak for fylkestinget vinteren 2015.

27 4. Fylkestinget ber om at det avholdes en temadag innen mars Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

28 Saknr. 14/ Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Eierstrategi for Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter IKS (GIV IKS) Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget i Hedmark tar GIV IKS sin eierstrategi til orientering. Vedlegg: 1. Strategiplan for Glåmdal Interkommunale Voksenopplæring (GIV IKS) Selskapsavtale for GIV IKS 3. Årsregnskap for GIV IKS Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

29 Saksutredning Eierstrategi Glåmdal Interkommunale voksenopplæringssenter IKS (GIV IKS) Innledning og bakgrunn I 2012 ble selskapsavtalen til GIV IKS revidert og behandlet i kommunestyrer og fylkesting hos alle eierne. Den reviderte selskapsavtalen er forankret i Glåmdal regionråd og saksbehandlet av rådmannsutvalget i samarbeid med daglig leder i GIV IKS og med bistand fra Hedmark fylkeskommune. Saksopplysninger fakta I løpet av 2013 ble det utarbeidet en strategiplan for GIV IKS for perioden Styret tok utgangspunkt i eksisterende strategiplan og reviderte denne i forhold til struktur og innhold. Denne reviderte strategiplanen utgjør sammen med tidligere vedtatt selskapsavtale og årsregnskap, GIV IKS sin eierstrategi. Styret la fram forslag til ny strategiplan for representantskapet i juni Parallelt med behandlingen i styringsorganene, ble strategiplanen forankret i administrativ ledelse og hos personalet i GIV IKS. Strategidokumentet ble sluttbehandlet i styret i GIV IKS den i sak 33/13 og i representantskapet i sak 20/13 den I 2013 ble det gjennomført selskapskontroll i GIV IKS. I rapporten fra Glåmdal sekretariat IKS gis det følgende anbefaling: «Eierkommunene Eidsskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Våler anbefales å revidere/utarbeide eierstrategi for sine meldinger i eiermeldingene.» Representantskapet i GIV IKS behandlet rapporten i møte i sak 15/13 og fattet følgende vedtak i sak 10/14 i møtet : 1. Strategiplanen, selskapsavtalen og årsregnskapet for GIV sendes over til kommunene som grunnlagsdokumenter for felles eierstrategi. 2. Daglig leder utarbeider en saksutredning som gjør rede for hvordan dokumentene er utformet og behandlet i selskapets organer. 3. Representantskapet ber om at kommunene behandler representantskapets forslag til eierstrategi. Representantskapets forslag til vedtak i den enkelte kommune/fylkeskommune: Fylkestinget i Hedmark tar GIV IKS sin eierstrategi til orientering. 4. Etter kommunene/fylkestinget behandling sendes vedtakene til GIV, og GIV sender en felles tilbakemelding til Glåmdal sekretariat IKS (Jf. selskapskontrollen). Vurderinger

30 Fylkesrådet tar GIV IKS sin eierstrategi for perioden , slik den framkommer i saken, til orientering. Konklusjon Fylkesrådet tilrår at fylkestinget i Hedmark tar GIV IKS sin eierstrategi til orientering.

31 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 71/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/10831 Tittel: Saksprotokoll - Eierstrategi for Glåmdal Interkommunale Voksenppplæringssenter IKS (GIV IKS) Behandling: Fylkesrådets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget i Hedmark tar GIV IKS sin eierstrategi til orientering. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Margrethe Skjærbæk som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

32 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 257/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/10831 Tittel: Saksprotokoll - Eierstrategi for Glåmdal Interkommunale Voksenppplæringssenter IKS (GIV IKS) Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget i Hedmark tar GIV IKS sin eierstrategi til orientering. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

33 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: Sak: 71/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/10831 Tittel: Saksprotokoll - Eierstrategi for Glåmdal Interkommunale Voksenppplæringssenter IKS (GIV IKS) Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkestinget i Hedmark tar GIV IKS sin eierstrategi til orientering. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

34 Saknr. 14/ Saksbehandler: Hanne Marit Diesen Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Driftsbudsjettet for vedtas som netto utgifter pr hovedtjeneste 1-7, og som netto utgifter pr tjenestegruppe for hovedtjeneste 8 (fylkesskatt og rammetilskudd) og 9 (finanstjenester), slik det fremgår av budsjettskjema 4 i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Investeringsbudsjettet for vedtas som en brutto bevilgning på de ulike investeringsrammene/prosjektene slik det fremgår av budsjettskjema 2B og med finansiering slik det fremkommer av budsjettskjema 2A i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner et låneopptak i 2015 på kr med en avdragstid på 30 år, til finansiering av investeringsprosjekter i Fylkestinget vedtar et samlet netto driftstilskudd på kroner til Hedmark Trafikk FKF i Fylkestinget forutsetter at foretakets styre legger frem et saldert budsjettforslag for 2015 basert på det foreslåtte driftstilskuddet. 5. Fylkestinget vedtar en samlet ramme for TT-ordningen for 2015 på 14,4 mill. kroner, som forutsettes avsatt innen driftsrammen til Hedmark Trafikk FKF. 6. Fylkestinget vedtar innføring av to-delt regnskap innen tannhelsetjenesten, slik det fremkommer av saksframlegget. Vedtaket fattes med forbehold om at forskriftsendringen gjøres gjeldende fra 1. januar 2015.

35 Vedlegg: - Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Saksprotokoll sak 22/14 - Budsjett for kontroll- og tilsynsorganene - Kontrollutvalgets sak 22/14 om budsjett for kontroll- og tilsynsorganene Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

36 Saksutredning Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Sammendrag Fylkesrådet legger med dette frem forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 med en driftsramme i 2015 på 2,7 mrd. kroner (ekskl. renter og avdrag) og en investeringsramme totalt i økonomiplanperioden på 1,8 mrd. kroner. Selv om arbeidet med denne økonomiplanen har vært ekstra utfordrende på grunn av endringer i inntektssystemet fra 2015, mener fylkesrådet at forslaget til Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 gir muligheter for videre utvikling av Hedmarkssamfunnet og et fylkeskommunalt tjenestetilbud med god kvalitet. Det vil være utfordringer forbundet med å tilpasse fylkeskommunens virksomhet til forventede lavere rammeoverføringer fra staten i årene som kommer. Usikkerheten i økonomien øker jo lenger ut i økonomiplanperioden man kommer. Fylkesrådet vil i 2015 og 2016 sette i gang prosesser som vil avklare nærmere hvordan effektivisering og tilpasning til reduserte rammer kan skje. Fylkesrådet vil komme tilbake til dette ved senere rulleringer av økonomiplanen. Fylkesrådets prioriteringer i denne økonomiplanen viser tydelig at det skjer en sterk satsing på videregående opplæring i Hedmark. I løpet av økonomiplanperioden er det funnet rom for følgende tiltak innenfor utdanning: o Ferdigstillelse av Storhamar videregående skole til skolestart i 2015 o Utbygging av Ringsaker videregående skole innen 2017 o Oppstart av byggeprosjektet ved Elverum videregående skole i 2015 o Rehabilitering av internatet ved Jønsberg videregående skole o Utskifting av trådløst nettverk ved de videregående skolene innen 2017 o o Nytt skoleadministrativt system ved de videregående skolene Fra høsten 2015 er det funnet rom for finansiering av IB-linjen (International Baccalaureate) ved Elverum videregående skole og en satsing på spisset toppidrett ved tre videregående skoler. Fra 2017 forutsettes det at disse satsingene innarbeides i den ordinære tilbudsstrukturen Innen samferdsel har fylkesrådet videreført investeringsrammen fra forrige økonomiplan. Fylkesrådet er glad for å ha funnet rom for oppgradering av Sundfloen bru i 2015 med 20 mill. kroner, slik at den kan ta tømmervogntog med totalvekt opp til 60 tonn. Det er også lagt inn en generell styrking av fylkesvegvedlikeholdet i 2015 med 6,9 mill. kroner. Innen tannhelsetjenesten forskutteres utstyrsutskiftingene fra generalplanen Videre har fylkesrådet funnet rom for å foreslå fortsatt arbeid med utvikling av Atlungstad brenneri (0,8 mill. kroner i årlig tilskudd), finansiering av forsvarskoordinator ved Elverum-regionen

37 næringsutvikling (0,4 mill. kroner årlig) og økning i tilskuddet til DS Skibladner med kr til kr årlig. Fylkesrådet følger også opp intensjonsavtalen om et kompetanseløft ved Høgskolen i Hedmark som en del av arbeidet for å øke matproduksjonen i landet, med 0,35 mill. kroner årlig. Fylkesrådets satsing på regional utvikling står fast. De statlige midlene til dette er videreført på ca. samme nivå som Fylkesrådet mener at helheten i det økonomiske opplegget slik det fremkommer av økonomiplanen og årsbudsjettet gir rom for fortsatt å stimulere til utvikling og vekst i Hedmark. Innledning og bakgrunn Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 har tatt utgangspunkt i følgende: o Fylkesrådets tiltredelseserklæring hedmarkserklæringa II ( ) o Regional planstrategi o Vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 o Andre relevante plan- og styringsdokumenter o Sak om strategier og økonomiske rammer (FT-sak 49/14) o Fylkeskommunens mål o Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 Arbeidet med økonomiplanen startet opp i januar Saken om strategier og økonomiske rammer ble behandlet av fylkestinget i deres møte i juni 2014, jfr. Sak 49/14. Denne saken er lagt videre til grunn for arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 fremgår det at Hedmark fylkeskommune vil få betydelige reduksjoner i frie inntekter i årene fremover. Dette skyldes endringer i inntektssystemet som fordeler frie inntekter mellom fylkeskommuner. Saksopplysninger fakta De økonomiske rammebetingelsene for økonomiplanperioden bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett for Endringer i inntektssystemet fører til reduserte frie inntekter for Hedmark fylkeskommune på 133,8 mill. kroner over en femårs-periode. Dette har ført til at arbeidet med denne økonomiplanen har vært ekstra utfordrende. Det har vært en ekstra utfordring at endringene mellom forslaget til nytt inntektssystem i kommuneproposisjonen og i statsbudsjettet har vært så store. Forslaget i kommuneproposisjonen signaliserte en reduksjon i frie inntekter på 54,1 mill. kroner, mens forslaget i statsbudsjettet innebar en ytterligere reduksjon på 79,6 mill. kroner. Fylkesrådet legger til grunn et nivå på frie inntekter i 2015 på 2.417,9 mill. kroner. Dette er i henhold til regjeringens anslag i statsbudsjett for 2015, hensyntatt forutsetning om trekk for befolkningsutvikling på 3 mill. kroner. For årene er det i statsbudsjettet ikke lagt noen føringer for hvilken vekst kommunesektoren kan forvente. Med bakgrunn i en anslått svakere befolkningsutvikling i Hedmark

38 sammenlignet med landsgjennomsnittet og nedgang i aldersgruppen år, foreslås det lagt til grunn en 0-vekst for årene Dette betyr at endringene i frie inntekter i perioden knytter seg til endringene i inntektssystemet. I økonomiplanen er det lagt opp til et investeringsprogram på totalt 1,8 mrd. kroner i løpet av perioden. I 2015 foreslås det investeringer på 371,3 mill. kroner, hvorav 161,4 mill. kroner forutsettes finansiert ved låneopptak. Tilskudd til Hedmark Trafikk FKF I henhold til budsjettforskriftene skal fylkestinget vedta tilskudd for foretak spesielt. Forutsetningene fra forrige økonomiplan er fulgt opp og tilskuddet er reelt økt med 5 mill. kroner i forhold til For 2015 foreslår fylkesrådet et fylkeskommunalt tilskudd til Hedmark Trafikk på kr Administrasjonen i Hedmark Trafikk FKF har utarbeidet et foreløpig forslag til budsjett for 2015 som foretakets styre ble orientert om i styremøtet den 3. november Dette er tatt med som vedlegg i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Endelig budsjett for foretaket skal vedtas av foretakets styre i desember etter fylkestingets endelige behandling av Økonomiplan /Årsbudsjett I henhold til forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede i Hedmark skal fylkestinget vedta det årlige totale beløpet til ordningen. Hedmark Trafikk FKF har ansvar for administrasjon av ordningen. Fylkesrådet foreslår en videreføring av 2014-rammen for ordningen, som etter oppjustering til 2015-priser er på 14,4 mill. kroner. Dette beløpet forutsettes avsatt innenfor driftsrammen til Hedmark Trafikk FKF. Det forutsettes at TT-ordningen blir spesifisert i selskapets særbudsjett. Fylkesrådet legger til grunn at det foreslåtte driftstilskuddet vil danne grunnlag for at styret kan legge frem et saldert budsjett for Hedmark Trafikk FKF. Krav om separate regnskap for voksne, betalende pasienter innen tannhelsetjenesten Det foreligger et forslag til endringer i tannhelsetjenesteloven og forslag til forskrift om plikt til å føre atskilte regnskaper for betalende voksne pasienter. Dette skal gjennomføres for å unngå krysssubsidiering innenfor den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Det forventes at endringer i lov og forskrift kommer slik at dette kan innføres for regnskapsåret ESA har i vedtak 12. mars 2014 slått fast at tannhelsetjenestene som fylkeskommunen velger å tilby voksne pasienter mot betaling, må holdes atskilt fra offentlig støtte. Fylkestinget vedtok i april 2014 (FT-sak 17/14) en økning av takstene, slik at disse skulle være mer på nivå med prisene hos privatpraktiserende tannleger. De nye takstene tar høyde for de reelle kostnadene for å drive tannbehandling av voksne, og skal sørge for at tannhelsetjenesten ikke kryss-subsidierer behandling av voksne. For å sikre at dette kan dokumenteres i henhold til Norges forpliktelser til EØS-avtalen og ESA, skal fylkestinget fatte beslutning om eget regnskap for voksne, betalende pasienter. Man står her overfor to valg. Man kan velge en to-deling, med ett regnskap for pliktige pasienter og ett regnskap for voksne, betalende pasienter. Man kan også velge en tre-deling, der man velger å subsidiere behandling for voksne der det ikke er et velfungerende marked. Fylkesrådet mener at det

39 er et velfungerende marked for alle i Hedmark, i og med at ingen har reisevei på over en time for å komme til et sted der det også er privatpraktiserende tannleger. Om lag 2 av 3 fylkeskommuner ser ut til å velge en to-deling. Fylkesrådet anbefaler derfor at det innføres en to-deling av regnskapet i tannhelsetjenesten, for å etterkomme ønsket fra Helse- og omsorgsdepartementet. Vedtaket gjøres med forbehold om forskriftsendring i tide til ønsket oppstart 1. januar I tillegg til de reelle kostnadene skal det også beregnes et gevinstledd på 10 % i takstene. Dette betyr at takstene vil øke tilsvarende utover vekst i KPI for Kontrollutvalgets budsjettforslag I henhold til 18 i Forskrift om kontrollutvalg følger kontrollutvalgets forslag til budsjettrammen for kontroll- og revisjonsarbeidet med som vedlegg til fylkesrådets innstilling til fylkestinget. Fylkesrådet foreslår en videreføring av budsjettrammen fra 2014 til kontroll- og tilsynsorganer, oppjustert for lønns- og prisvekst. Regionrådene I henhold til bestemmelser i Kommuneloven er det i forskrift om årsbudsjett 13 pkt. 1 regler for budsjetter for interkommunalt samarbeid. Fylkesrådet har vurdert det som hensiktsmessig å ta inn regionrådenes budsjettforslag som vedlegg i økonomiplan-/årsbudsjettdokumentet. Fylkestingets vedtaksnivå i budsjettet viderefordeling av budsjettet Gjeldende budsjettreglement og reglement for finansforvaltningen ble vedtatt av Hedmark fylkesting 6. mars 2012 i sak 13/12. Fylkesrådet vedtok å videredelegere sine fullmakter innen finansforvaltningen i sin helhet til fylkesdirektøren. Videredelegering av budsjettfullmaktene inngår i fylkesrådssak 150/13 Reglement for delegert myndighet. Fylkestinget vedtar budsjettet med netto utgifter pr hovedtjeneste 1-7 og som netto utgifter pr tjenestegruppe for hovedtjeneste 8 (fylkesskatt og rammetilskudd) og 9 (finanstjenester). Fylkesrådet foretar videre spesifisering av årsbudsjettet for Vurderinger Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 gir uttrykk for fylkesrådets samlede prioriteringer i perioden. Fylkesrådet mener at denne økonomiplanen gir et godt grunnlag for å møte de utfordringene man ser vil komme på grunn av endringer i inntektssystemet og redusert elevtall i årene fremover. Fylkesrådet har også tatt et viktig grep knyttet til håndtering av pensjonsutgifter. Her har fylkesrådet fulgt opp fylkestingets vedtak fra juni 2014 (sak 49/14) om årlig avsetning av premieavviket. Hedmark fylkeskommune har kontroll på økonomien og har ikke hatt underskudd siden Fylkeskommunens gjeldsnivå øker til ca. 2 mrd. kroner i løpet av perioden. Dette gjør fylkeskommunen sårbar for svingninger i rentenivået. Fylkesrådet har tatt høyde for en årlig økning i rentenivået på 0,5 prosentpoeng årlig. Fylkesrådet følger utviklingen nøye og vil vurdere denne forutsetningen på nytt ved neste rullering av økonomiplanen.

40 Spesielt de to siste årene i perioden er det lagt opp til generelle rammereduksjoner som følge av effektivisering og strukturgjennomgang. Fylkesrådet vil peke på at det er knyttet usikkerhet til anslagene for disse rammereduksjonene. Fylkesrådet gjør oppmerksom på at det vil være utfordringer knyttet til disse forutsetningene. Ved neste rullering av økonomiplanen vil fylkesrådet komme nærmere tilbake til hvordan disse utfordringene kan løses. Konklusjon Fylkesrådet legger med dette frem forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 med en driftsramme på 2,7 mrd. kroner i 2015 (ekskl. renter og avdrag) og en investeringsramme på 1,8 mrd. kroner totalt i perioden. Investeringsrammen for 2015 foreslås til 371,3 mill. kroner.

41 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 72/14 Resultat: Innst. vedtatt m/tillegg Arkivsak: 14/8515 Tittel: Saksprotokoll - Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Behandling: Rune Øygarden (H) fremmet på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig folkeparti og Pensjonistpartiet slikt forslag til endring av fylkesrådets framlagte budsjett. Forslaget følger protokollen som vedlegg. Gunn Randi Fjæstad (A) fremmet slikt forslag til nytt pkt. 7: Fylkestinget ber fylkesrådet søke om å gjennomføre et forsøk for å forbedre og styrke helsesøstertjenesten i den videregående skolen. Gunn Randi Fjæstad (A) fremmet slikt forslag til nytt pkt. 8: Fylkestinget ber om at det i løpet av 2015 gjennomføres en analyse av måloppnåelse i vedtatt innkjøpspolitikk. Helge Thomassen (Pp) fremmet slikt forslag til nytt pkt. Det bevilges 25 mill kroner til helt nødvendig oppgradering av Skarnes videregående skole. Beløpet hentes med økt låneopptak. Votering: Ved alternativ votering mellom fylkesrådet innstilling og opposisjonens forslag til endring av fylkesrådets framlagte budsjett, ble fylkesrådets innstilling vedtatt med 6 mot 4 stemmer. Forslag til nytt pkt. 7 fremmet av Gunn Randi Fjæstad enstemmig vedtatt. Forslag til nytt pkt. 8 fremmet av Gunn Randi Fjæstad enstemmig vedtatt. Njål S. Føsker tok opp spørsmål om sin habilitet når det gjelder forslag fremmet av Helge Thomassen, siden Føsker er ass. rektor ved Skarnes videregående skole, jf. forvaltningslovens 6 annet ledd. Komiteen erklærte enstemmig Njål S. Føsker inhabil. Føsker fratrådte. Tilstede: 9 representanter. Forslag til nytt pkt fremmet av Helge Thomassen falt med 7 mot 2 stemmer.

42 Vedtak: Komiteen legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Driftsbudsjettet for vedtas som netto utgifter pr hovedtjeneste 1-7, og som netto utgifter pr tjenestegruppe for hovedtjeneste 8 (fylkesskatt og rammetilskudd) og 9 (finanstjenester), slik det fremgår av budsjettskjema 4 i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Investeringsbudsjettet for vedtas som en brutto bevilgning på de ulike investeringsrammene/prosjektene slik det fremgår av budsjettskjema 2B og med finansiering slik det fremkommer av budsjettskjema 2A i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner et låneopptak i 2015 på kr med en avdragstid på 30 år, til finansiering av investeringsprosjekter i Fylkestinget vedtar et samlet netto driftstilskudd på kroner til Hedmark Trafikk FKF i Fylkestinget forutsetter at foretakets styre legger frem et saldert budsjettforslag for 2015 basert på det foreslåtte driftstilskuddet. 5. Fylkestinget vedtar en samlet ramme for TT-ordningen for 2015 på 14,4 mill. kroner, som forutsettes avsatt innen driftsrammen til Hedmark Trafikk FKF. 6. Fylkestinget vedtar innføring av to-delt regnskap innen tannhelsetjenesten, slik det fremkommer av saksframlegget. Vedtaket fattes med forbehold om at forskriftsendringen gjøres gjeldende fra 1. januar Fylkestinget ber fylkesrådet søke om å gjennomføre et forsøk for å forbedre og styrke helsesøstertjenesten i den videregående skolen. 8. Fylkestinget ber om at det i løpet av 2015 gjennomføres en analyse av måloppnåelse i vedtatt innkjøpspolitikk. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Njål S. Føsker som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

43 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 259/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/8515 Tittel: Saksprotokoll - Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Driftsbudsjettet for vedtas som netto utgifter pr hovedtjeneste 1-7, og som netto utgifter pr tjenestegruppe for hovedtjeneste 8 (fylkesskatt og rammetilskudd) og 9 (finanstjenester), slik det fremgår av budsjettskjema 4 i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Investeringsbudsjettet for vedtas som en brutto bevilgning på de ulike investeringsrammene/prosjektene slik det fremgår av budsjettskjema 2B og med finansiering slik det fremkommer av budsjettskjema 2A i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner et låneopptak i 2015 på kr med en avdragstid på 30 år, til finansiering av investeringsprosjekter i Fylkestinget vedtar et samlet netto driftstilskudd på kroner til Hedmark Trafikk FKF i Fylkestinget forutsetter at foretakets styre legger frem et saldert budsjettforslag for 2015 basert på det foreslåtte driftstilskuddet. 5. Fylkestinget vedtar en samlet ramme for TT-ordningen for 2015 på 14,4 mill. kroner, som forutsettes avsatt innen driftsrammen til Hedmark Trafikk FKF. 6. Fylkestinget vedtar innføring av to-delt regnskap innen tannhelsetjenesten, slik det fremkommer av saksframlegget. Vedtaket fattes med forbehold om at forskriftsendringen gjøres gjeldende fra 1. januar 2015.

44 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

45 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: Sak: 72/14 Resultat: Innstilling vedtatt m/tillegg Arkivsak: 14/8515 Tittel: Saksprotokoll - Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Behandling: Solveig Seem (H) fremmet på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Venstre og Pensjonistpartiet, alternativt forslag til budsjett (forslaget følger som vedlegg til protokollen). Helge Thomassen (PP) fremmet følgende forslag: Fylkestinget ber fylkesrådet vurdere å opprette egen pensjonskasse, gjerne i samarbeid med andre kommuner. Tone Coucheron (U) fremmet følgende forslag: 1. Fylkestinget ber Fylkesrådet om å se på tiltak for å få ned mobbingen i skolen, samt vurdere et mobbeombud som er tilgjengelig for elever, foreldre(foresatte) og skolene. 2. Fylkestinget ber Fylkesrådet jobbe opp mot KS-Kommunesektorens organisasjon for å påvirke at det jobbes med at kommunene tar inn flere lærlinger, måltallet bør øke til 2 lærlinger pr innbyggere. Geir Byberg (Krf) fremmet følgende forslag: Fylkestinget ber fylkesrådet ta initiativ til et forsøksprosjekt som har som mål, sammen med kommunene, å styrke gutters prestasjoner og gjennomføringsevne i VGO. Solveig Seem (H) fremmet følgende forslag: Fylkestinget ber fylkesrådet legge til rette for en bred kulturdebatt der målsettingen er å lage en handlingsplan og kulturpolitisk plattform. Erik Ringnes (V) fremmet følgende forslag: Fylkestinget ber fylkesrådet opprettholde tannlegevaktordningen også etter 2016 med følgende begrunnelse: Tannlegevaktordningen er et viktig servicetilbud for innbyggerne i

46 Hedmark. Det betyr at de som får akutte tannproblemer i helger og høytider, kan få hjelp uten å måtte dra ut fra fylket. Erik Ringnes (V) fremmet følgende to forslag på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Venstre og Pensjonistpartiet: - Tilgang på Høyhastighets bredbånd er helt avgjørende for både næringsliv og bosetting framover. Store deler av vårt fylke mangler høyhastighets bredbånd, fordi aktørene i dette markedet ikke finner det lønnsomt å levere fiberkabel til store deler av vårt fylke. Hedmark fylke har ca. 30 mill. kr i ubrukte, statlige tilskudd som er øremerket bredbånd. Fylkestinget ber fylkesrådet utarbeide forslag til retningslinjer for bruk av disse pengene som legges fram som en egen sak før 1. april Fylkestinget ber Fylkesrådet vurdere om at søkere som stiller opp med egenandel i form av graving eller egne midler, kan utløse tilskuddsmidler. - Fylkestinget ber fylkesrådet gå foran som et godt eksempel og vurdere om sol-, bio. - eller vindkraft kan brukes som energikilde i alle fremtidige byggeprosjekter. Fylkestinget ber også fylkesrådet vurdere om det er mulig å bruke trevirke i alle nye byggeprosjekter. Christian Haugen (SV) fremmet følgende tre forslag: -Ungdom gis en generell rett til videregående opplæring til fylte 25 år. - Fylkeskommunen skal ta aktivt del i prosessen med etablering av Innlandets Symfoniorkester. Det settes av kr i 2015 til arbeidet. Beløpet tas fra fylkesrådets disposisjonspost. -Den kulturelle spaserstokken videreføres. Mirjam Engelsjord (V) fremmet følgende forslag på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Venstre og Pensjonistpartiet: Fylkestinget i Hedmark avvikler parlamentarismen og gjeninnfører formannskapsmodellen for neste periode Heidi Lundstedt (H) fremmet følgende forslag: Hedmark fylkesting vedtar å bevilge finansiering til Storsteigen videregående skole, for oppstart av fagskoletilbudet grovforbasert husdyrproduksjon tilknyttet fjellandbruket høsten Rune Øygarden (H) fremmet følgende forslag: Mange kommuner er blitt flinke til å stimulere til fysisk aktivitet i lokalmiljøet. For at så mange som mulig skal få glede av gode turforslag, ber fylkestinget fylkesrådet ta initiativ til at

47 det etableres et nettsted med oversikt over lokale turer i hele fylket, etter modell av: morotur.no. i Møre og Romsdal. Helge Thomassen (PP) fremmet følgende forslag: Fylkestinget bevilger 25 mill. kroner til helt nødvendig oppgradering av Skarnes VGS. Pengene hentes med økt låneopptak. Njål Føsker (A) tok opp spørsmålet om sin habilitet siden han er assisterende rektor ved Skarnes videregående skole, jf. forvaltningslovens 6 annet ledd. Etter forslag fra fylkesordfører ble Føsker enstemmig kjent inhabil når det gjaldt behandling av forslaget fra Thomassen (PP) vedrørende oppgradering av Skarnes VGS. Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling på pkt. 1-6 og budsjettforslag fremmet av partiene Venstre, Pensjonistpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ble komiteens innstilling vedtatt med 20 mot 13 stemmer. Komiteens innstilling på pkt. 7. og 8. ble enstemmig vedtatt. Forslag fremmet av Haugen (SV) vedrørende rett til videregående opplæring til fylte 25 år, falt med 20 mot 13 stemmer. Forslag fremmet av Haugen (SV) vedrørende Innlandets Symfoniorkester falt med 20 mot 13 stemmer. Forslag fremmet av Haugen (SV) vedrørende den kulturelle spaserstokken ble enstemmig vedtatt. Forslag fremmet av Thomassen (PP) vedrørende opprettelse av egen pensjonskasse falt med 32 mot 1 stemme. Forslag fremmet av Coucheron (U) vedrørende mobbeombud falt med 19 mot 14 stemmer. Forslag fremmet av Coucheron (U) vedrørende lærlinger ble enstemmig vedtatt. Forslag fremmet av Byberg (Krf) vedrørende å styrke gutters prestasjoner og gjennomføringsevne i videregående opplæring falt med 20 mot 13 stemmer. Forslag fremmet av Seem (H) vedrørende bred kulturdebatt falt med 20 mot 13 stemmer. Forslag fremmet av Ringnes (V) vedrørende bredbånd ble enstemmig vedtatt. Forslag fremmet av Ringnes (V) vedrørende bruk av sol-, bio. - eller vindkraft ble enstemmig vedtatt.

48 Forslag fremmet av Ringnes (V) vedrørende tannlegevakt falt med 18 mot 15 stemmer. Forslag fremmet av Engelsjord (V) vedrørende avvikling av parlamentarismen falt med 18 mot 15 stemmer. Forslag fremmet av Lundstedt (H) vedrørende Storsteigen falt med 20 mot 13 stemmer. Forslag fremmet av Øygarden (H) vedrørende turforslag falt med 21 mot 12 stemmer. Føsker (A) fratrådte. Til stede: 32 representanter Forslag fremmet av Thomassen (PP) vedrørende oppgradering av Skarnes videregående skole falt med 24 mot 8 stemmer. Føsker tok igjen sete i forsamlingen. Til stede: 33 representanter. Hele budsjettet med de vedtatte forslagene ble deretter vedtatt med 22 mot 11 stemmer. Vedtak: 1. Driftsbudsjettet for vedtas som netto utgifter pr hovedtjeneste 1-7, og som netto utgifter pr tjenestegruppe for hovedtjeneste 8 (fylkesskatt og rammetilskudd) og 9 (finanstjenester), slik det fremgår av budsjettskjema 4 i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Investeringsbudsjettet for vedtas som en brutto bevilgning på de ulike investeringsrammene/prosjektene slik det fremgår av budsjettskjema 2B og med finansiering slik det fremkommer av budsjettskjema 2A i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner et låneopptak i 2015 på kr med en avdragstid på 30 år, til finansiering av investeringsprosjekter i Fylkestinget vedtar et samlet netto driftstilskudd på kroner til Hedmark Trafikk FKF i Fylkestinget forutsetter at foretakets styre legger frem et saldert budsjettforslag for 2015 basert på det foreslåtte driftstilskuddet. 5. Fylkestinget vedtar en samlet ramme for TT-ordningen for 2015 på 14,4 mill. kroner, som forutsettes avsatt innen driftsrammen til Hedmark Trafikk FKF. 6. Fylkestinget vedtar innføring av to-delt regnskap innen tannhelsetjenesten, slik det fremkommer av saksframlegget. Vedtaket fattes med forbehold om at forskriftsendringen gjøres gjeldende fra 1. januar 2015.

49 7. Fylkestinget ber fylkesrådet søke om å gjennomføre et forsøk for å forbedre og styrke helsesøstertjenesten i den videregående skolen. 8. Fylkestinget ber om at det i løpet av 2015 gjennomføres en analyse av måloppnåelse i vedtatt innkjøpspolitikk. 9. Den kulturelle spaserstokken videreføres. 10. Fylkestinget ber Fylkesrådet jobbe opp mot KS-Kommunesektorens organisasjon for å påvirke at det jobbes med at kommunene tar inn flere lærlinger, måltallet bør øke til 2 lærlinger pr innbyggere. 11. Tilgang på Høyhastighets bredbånd er helt avgjørende for både næringsliv og bosetting framover. Store deler av vårt fylke mangler høyhastighets bredbånd, fordi aktørene i dette markedet ikke finner det lønnsomt å levere fiberkabel til store deler av vårt fylke. Hedmark fylke har ca. 30 mill. kr i ubrukte, statlige tilskudd som er øremerket bredbånd. Fylkestinget ber fylkesrådet utarbeide forslag til retningslinjer for bruk av disse pengene som legges fram som en egen sak før 1. april Fylkestinget ber Fylkesrådet vurdere om at søkere som stiller opp med egenandel i form av graving eller egne midler, kan utløse tilskuddsmidler. 12. Fylkestinget ber fylkesrådet gå foran som et godt eksempel og vurdere om sol-, bio. - eller vindkraft kan brukes som energikilde i alle fremtidige byggeprosjekter. Fylkestinget ber også fylkesrådet vurdere om det er mulig å bruke trevirke i alle nye byggeprosjekter. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

50 Saknr. 14/ Saksbehandler: Morten Sand Plan for brannforebyggende tiltak 2015 og 2016 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar informasjonen om gjennomførte branntekniske tiltak i 2014 til orientering. 2. Fylkestinget godkjenner plan for brannforebyggende tiltak som fremgår av tabell 3 for gjennomføring i 2015 og Tiltakene gjennomføres innenfor rammene i årsbudsjettene for 2015 og Vedlegg: - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

51 Saksutredning Plan for brannforebyggende tiltak 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Det ble vedtatt i sak 42/08 at det skal legges fram en plan for Fylkestinget over hvilke branntekniske tiltak som skal gjennomføres påfølgende budsjettår. Denne saksframstillingen tar utgangspunkt i sak 82/13, og viser oppdatert tallgrunnlag etter gjennomførte tiltak og gjenstående behov per oktober Saksopplysninger fakta Det vises til følgende tidligere saker: Fylkestingssak 42/08 Tilstandsanalyser av fylkeskommunale bygninger Brann- og bygningstekniske avvik, vedlikeholdsetterslep Fylkestingssak 80/09 Plan for branntekniske tiltak 2010, brann- og bygningstekniske avvik og vedlikeholdsetterslep. Fylkestingssak 69/10 Bygningstekniske avvik og vedlikeholdsetterslep, Plan for branntekniske tiltak 2011 Fylkestingssak 92/11 Bygningstekniske avvik og vedlikeholdsetterslep, Plan for branntekniske tiltak 2012 Fylkestingssak 93/12 Plan for brannforebyggende tiltak 2013 Fylkestingssak 82/13 Plan for brannforebyggende tiltak 2014 Eiers ansvar for branntekniske avvik I forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kreves det at eier av bygning kan dokumentere sikkerhetsnivået mht brannsikkerhet. Kravet er at eksisterende bygninger skal oppgraderes tilnærmet til sikkerhetsnivået som følger av gjeldende byggeforskrifter. Det er svært viktig at fylkeskommunens bygningsmasse har et sikkerhetsnivå som det ikke skal kunne reises tvil om har den sikkerhetsstandard som dagens regler foreskriver. Tilbakeblikk Etter vedtak i FT-sak 42/08, ble det bevilget 2,4 mill kr eks mva til brannforebyggende tiltak i 2009, deretter 4,0 mill kr eks mva årlig i økonomiplanen. I perioden er det gjennomført eller igangsatt brannforebyggende tiltak for til sammen 15 mill kr eks mva. I økonomiplanen for ligger det inne et årlig investeringsbeløp for videre utbedringer på 4 mill kr for 2014 og 2015, og 1,6 mill kr årlig for 2016 og Det er per oktober 2014 et kartlagt oppgraderingsbehov for brannforebyggende tiltak på 17,2 mill kr eks mva. Brannforebyggende tiltak 2014: Følgende tiltak er under utførelse innenfor en budsjettramme på 4,0 mill kr eks mva:

52 Investeringsbehov i økonomiplanperioden Etter kartlegginger siste år foreligger det nå et registrert behov fordelt på branntekniske oppgraderinger (investeringer) på 17,2 mill eks mva pr. oktober Hvis en trekker ut årsbudsjettet for 2014 for brannforebyggende tiltak og arbeidene ved Øvrebyen vgs og Solør vgs, avd. Våler (pågående tiltak), samt tilstandene ved Elverum vgs som er vedtatt oppgradert i gjeldende økonomiplan , reduseres behovet til ca 3,4 mill kroner eks mva. Dette er fremstilt i tabellen under: Investeringsbehov eks. mva Totalt registrert behov, ref. vedlegg Øvrebyen vgs og Solør vgs, avd. Våler Elverum vgs Årsbudsjett, brannforebyggende tiltak Sum fradrag Sum gjenstående budsjettbehov Tabell 1: Budsjettbehov uløste branntekniske tiltak per dd. Ut fra tabell 1, skal en bevilgning på 4,0 mill kroner eks. mva i 2015 være tilstrekkelig for å løse de kartlagte branntekniske avvikene. Det hefter imidlertid en del usikkerhet ved omfanget av tiltakene ved Skarnes vgs og Solør vgs, avd. Sønsterud. Det vises til fylkesrådets forslag til økonomiplan for Nye tilstander som oppstår etter 2016 foreslås løst over budsjett for planlagt vedlikehold. Dette forutsetter et tilstrekkelig nivå for planlagt vedlikehold. En del avvik vil fases ut ved rehabiliteringer og salg av bygningsmasse. Men det må forventes at det videre fremover jevnlig vil være behov for utskifting/oppgradering av slike anlegg, spesielt brannalarmanlegg og nødlysanlegg. Levetid for slike branntekniske anlegg er ca år. Plan for brannforebyggende tiltak i : I tabellen under, tabell 3, følger forslag til gjennomføring av tiltak i 2015 og Virksomhet Bygg Tiltak Solør vgs, avd Sønsterud Solør vgs, avd Flisa Verkstedbygg Hovedbygg og administrasjonsbygg 3. Jønsberg vgs Undervisningsbygg 4. Skarnes vgs Hovedbygg Div. branntekniske avvik ref. rapport brannteknisk tilstandsvurdering Norconsult Div. branntekniske avvik ref. rapport brannteknisk tilstandsvurdering Norconsult Div. branntekniske avvik ref. rapport brannteknisk tilstandsvurdering Norconsult Div. branntekniske avvik ref. rapport brannteknisk tilstandsvurdering Reinertsen 2008.

53 5. Stange vgs Hovedbygg Tabell 3: Tiltak som foreslås utbedret 2015 og 2016 Div. utbedringer av brannskiller over nedsenkede himlinger. De viktigste tiltakene som må utføres ved virksomhetene i tabell 3 er: 1. Solør vgs, avd Sønsterud Montere nye branndører, utbedring av brannskiller, div. branntettinger, etablere sluseløsning, tette vindusfelter, montere selvlukkere på en del dører. 2. Solør vgs, avd Flisa Montere nye branndører, div. branntettinger, utbedring av brannskiller/brannseksjonering av vegger, rømningsbeslag. 3. Jønsberg vgs Diverse utbedringer/utskiftinger av eksisterende overflater på vegger og himlinger, da disse ikke tilfredsstiller brannkravene, noen nye branndører. 4. Skarnes vgs Omfattende utskifting av dører og vinduer, da disse ikke tilfredsstiller brannkravene. Her foreligger det kun en eldre brannrapport fra Reinertsen (2008), og det er derfor ikke gått i detaljer på tekniske løsninger og priser sett i forhold til dagens situasjon. Det kan derfor ligge en del uforutsette kostnader ved utbedring av tiltakene. 5. Stange vgs Her har det nylig blitt avdekket store mangler ved skolens brannseksjonering. Det er ikke utført tilfredsstillende brannseksjonering over nedsenkede himlinger i forbindelse med brannseksjoneringen mellom de forskjellige fløyene på skolen. Dette er meldt som avvik fra Hedmarken Brannvesen i forbindelse med branntilsyn. Det er iverksatt kartlegging av omfanget fra vår rammeavtalepartner, Hagen og Godager AS. Utbedring av disse avvikene vil være tidkrevende og kostbare, da det må demonteres og remonteres himlinger, i tillegg til at det er svært trange og vanskelige arbeidsforhold for å få utført disse arbeidene nå i ettertid. Avvikene er nylig oppdaget, og kostnader for utbedringene er ennå ikke beregnet. Fylkesrådets drøfting Det er viktig at fylkeskommunens bygningsmasse har den sikkerhetsstandard som lover og regelverk foreskriver. Fylkesrådet er fornøyd med at en så langt ser at en vil ha fullført planen for utbedring av det branntekniske avvik i løpet av 2015 og Det hefter imidlertid usikkerhet knyttet til nylig avdekkede avvik. Eventuelle konsekvenser av disse avvikene vil Fylkesrådet komme tilbake til ved behandling av økonomiplan for Fylkesrådet anbefaler at plan for brannforebyggende tiltak i 2015 og 2016 gjennomføres i hht tabell 3.

54 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 73/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/9684 Tittel: Saksprotokoll - Plan for brannforebyggende tiltak 2015 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar informasjonen om gjennomførte branntekniske tiltak i 2014 til orientering. 2. Fylkestinget godkjenner plan for brannforebyggende tiltak som fremgår av tabell 3 for gjennomføring i 2015 og Tiltakene gjennomføres innenfor rammene i årsbudsjettene for 2015 og Saken legges fram for fylkestinget med representanten Helge Thomassen som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

55 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 258/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/9684 Tittel: Saksprotokoll - Plan for brannforebyggende tiltak 2015 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar informasjonen om gjennomførte branntekniske tiltak i 2014 til orientering. 2. Fylkestinget godkjenner plan for brannforebyggende tiltak som fremgår av tabell 3 for gjennomføring i 2015 og Tiltakene gjennomføres innenfor rammene i årsbudsjettene for 2015 og Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

56 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: Sak: 73/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/9684 Tittel: Saksprotokoll - Plan for brannforebyggende tiltak 2015 Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkestinget tar informasjonen om gjennomførte branntekniske tiltak i 2014 til orientering. 2. Fylkestinget godkjenner plan for brannforebyggende tiltak som fremgår av tabell 3 for gjennomføring i 2015 og Tiltakene gjennomføres innenfor rammene i årsbudsjettene for 2015 og Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

57 Saknr. 14/ Saksbehandler: Espen Køhn Høring - endringer i lov om Innovasjon Norge Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Med bakgrunn i høringsbrev og høringsnotat fra Nærings og fiskeridepartementet datert slutter fylkestinget i Hedmark fylkeskommune seg til følgende tilsvar: Til Nærings- og fiskeridepartementet Svar på deres høringsnotat av om endringer i lov om Innovasjon Norge fra Hedmark fylkeskommune Stortingets hensikt med et felles eierskap mellom staten og fylkeskommunene i Innovasjon Norge var å tilrettelegge en eierstruktur som et viktig ledd i gjennomføringen av forvaltningsreformen. Målet var å gi fylkeskommunene økt innflytelse i regional- og næringspolitikken bl.a. gjennom eierskap til en vesentlig del av virkemiddelapparatet som Innovasjon Norge utgjør. For fylkeskommunene har dette gitt et bedre verktøy for å utøve sitt ansvar og mandat som regional utvikler, bidratt til en økt samhandling og utnyttelse av regionale og nasjonale virkemidler samt bidratt til å løfte regionale utviklingsmuligheter opp på nasjonalt nivå. Stortinget forutsatte også at fylkeskommunene skulle gis mulighet til å utøve et aktivt og likeverdig eierskap. Innflytelse over valg til styret er i denne sammenheng av vesentlig betydning. Dette er også i samsvar med Stortingets flertallsmerknad til Innst. 300 S ( ) fra kommunal- og forvaltningskomiteen : Stortinget konstaterer at det ikkje er fleirtal for Høgre og Framstegspartiet sine primærstandpunkt om to folkevalde nivå, jf. dessa partia sine merknader i saken. Stortinget viser vidare til felles merknad i saken frå medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti der det kjem fram

58 at parallelt med kommunereforma må regjeringa gjennomgå og samanstille utredningar gjeldande mellomnivået og sjå desse i samanheng med reforma utan at dette skal forseinke arbeidet med kommunereforma for primærkommunane. Stortinget stadfester at gjennomgangen av oppgåvene til kommunane må inkludere oppgåvene som skal liggje til eit folkevald regionnivå/mellomnivå/færre fylkeskommunar. Med utgangspunkt i dette forutsettes det at mellomnivået fortsatt skal ha ansvaret for en helhetlig politikk for den regionale utvikling - innenfor nasjonale rammer, herunder næringsutvikling. Som en vesentlig del av dette oppdraget må en se de ulike virkemidlene og aktører i sammenheng. Dette ligger også som en målsetting i forvaltningsreformen. Innovasjon Norges virkemidler, inkludert midlene overført fra fylkeskommunen er en vesentlig del av de totale regionale virkemidlene. Hedmark fylkeskommune vil bemerke følgende til utsendt høringsnotat: Hedmark fylkeskommune slutter seg til Nærings- og fiskeridepartementets ambisjoner om effektivisering av virkemiddelbruken, herunder Innovasjon Norges virkemidler. I denne sammenheng må det fremheves at en helhetlig regional koordinering er vesentlig for å oppnå en effektiv og målrettet bruk av de samlete virkemidlene. Dette gjelder både nasjonalt og regionalt. Et fortsatt fylkeskommunalt eierskap i Innovasjon Norge er den viktigste bærebjelken for å få til denne koordineringen. Bl.a. gjennom muligheten for bruk av utvidet egenregi ved kjøp av forvaltningstjenester fra Innovasjon Norge. Hedmark fylkeskommune forutsetter derfor at Innovasjon Norge videreføres som et særlovselskap med dagens eierstruktur(alternativ 1). Fylkeskommunene vil i fellesskap vurdere organiseringen av eget eierskap for å effektivisere styringen. Hedmark fylkeskommune vil opprettholde dagens formulering i loven om minimum 6 eierrepresentanter i hovedstyret. Hovedstyret i Innovasjon Norge må favne bredden i næringsstrukturen og regional representasjon. Dette forholdet er mer vesentlig enn styrets størrelse isolert sett. Hedmark fylkeskommune slutter seg ikke til Nærings- og fiskeridepartementets forslag om å fjerne lovfestingen av regionale styrer i lov om Innovasjon Norge. Hedmark fylkeskommune ber om at eierne sammen med selskapets styre og ledelse i fellesskap utvikler nye modeller/fullmakter for distriktskontorene, herunder styrene. Hedmark fylkeskommune støtter forslaget om at solidarisk ansvar avskaffes og at ansvaret legger opp til et mønster av lov om statsforetak/aksjeloven. Dette betyr at ansvaret begrenses til den til enhver tid innskutte kapital. Endringer i loven kan ha som konsekvens at eierskapet må tilføre selskapet ny egenkapital. Fylkestinget i Hedmark ber om at det før beslutning fattes i foretaksmøtet, blir gjort en analyse av kapitalbehovet.

59 Vedlegg: - Høringsbrev og høringsnotat Nærings-og fiskeridep Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

60 Saksutredning Høring - endringer i lov om Innovasjon Norge Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag 24.oktober 2014 la Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) fram høringsforslag knyttet til eierskapet i Innovasjon Norge. Eierskapet mellom staten og fylkeskommunene ble opprettet på bakgrunn av forvaltningsreformen. Stortingets hensikt med et felles eierskap mellom staten og fylkeskommunene i Innovasjon Norge var å tilrettelegge en eierstruktur som skulle sikre at fylkeskommunene fikk økt innflytelse i regional- og næringspolitikken. Stortinget forutsatte også at fylkeskommunene skulle gis mulighet til å utøve et aktivt og likeverdig eierskap. I diskusjonene knyttet til dette er blant annet organisering, selskapsstruktur og eierskap blitt vurdert, noe som framkommer klart i høringsforslaget. NFD har hatt juridisk bistand fra advokatfirmaet Hjort til å utrede alternativene. I tillegg ønsker departementet å tilrettelegge for bedre rammer for eierstyringen av selskapet. I høringsforslaget fra Nærings- og fiskeridepartementet er det på dette grunnlaget lagt fram tre alternative eierkonstellasjoner med tilhørende endringer: 1. Opprettholde Innovasjon Norge som et særlovsselselskap og det nåværende eierskapet mellom staten (51 % eier) og fylkeskommunene (49 % eier i fellesskap) 2. Erstatte dagen eierskap med et heleid statlig selskap 3. Erstatte dagens eierskap med et delt eierskap med staten som 51 % eier og 2 fylkeskommuner som eier av de resterende 49 %. Fylkeskommunene har, og skal, utøve to klart definerte og adskilte roller overfor Innovasjon Norge. Eierrollen er knyttet til eierskapet, og de formelle arenaer dette pålegger fylkeskommunene å delta i, i hovedsak foretaksmøtet og eiermøter. Oppdragsrollen er i hovedsak knyttet til den enkelte fylkeskommunes bruk av Innovasjon Norge som forvalter av de regionale midlene over kapitel 1350 post 60 (og 61) og må ikke blandes med eierskapet. Det er behov for en gjennomgang av Innovasjon Norge for å vurdere aktuelle tiltak for en effektivisering av selskapet. Departementet foreslår også at regionale styrer tas ut av loven, og at Lov om innovasjon Norge justeres som følge av dette. En endring som fjerner lovfestingen av regionale styrer i lov om Innovasjon Norge forutsetter imidlertid at styret i IN medvirker til etablering av en regional arena for dialog om regional innretning og prioritering av Innovasjon Norges regionale virksomhet. På den

61 annen side vil en endring av lovteksten i denne sammenheng ikke ha stor effekt på effektiviseringen av selskapet. Departementet foreslår endringer i loven som vil avskaffe det solidariske ansvaret og ansvaret isteden legger opp til et mønster av lov om statsforetak/aksjeloven. Dette betyr at ansvaret begrenses til den til enhver tid innskutte kapital. Før vedtak i foretaksmøtet må det gjennomføres en analyse av kapitalbehovet. Innledning og bakgrunn 24.oktober 2014 la Nærings- og fiskeridepartementet fram høringsforslag knyttet til eierskapet i Innovasjon Norge. Eierskapet mellom staten og fylkeskommunene ble opprettet på bakgrunn av forvaltningsreformen, og tilrettelagt gjennom Ot.prp.nr 10 ( ) om lov om endringer i forvaltningslovgivningen m.v. (gjennomføringen av forvaltningsloven). Proposisjonen inneholdt forslag til nødvendig lovgrunnlag for å sikre ivaretakelsen av de fleste nye oppgaver som fylkeskommunene skal overta fra 2010, deriblant lov om Innovasjon Norge. Gjennom Innst. O.nr. 30 ( ) om Innstilling til Odelstinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble ny justert lov om Innovasjon Norge iverksatt og det fylkeskommunale eierskapet ble iverksatt fra og med Stortingets hensikt med et felles eierskap mellom staten og fylkeskommunene i Innovasjon Norge var å tilrettelegge en eierstruktur som et viktig ledd i gjennomføringen av forvaltningsreformen. Fylkeskommunene fikk økt innflytelse i regional- og næringspolitikken bl.a. gjennom eierskap til en vesentlig del av virkemiddelapparatet som Innovasjon Norge utgjør. Felles eierskap skal også legge til rette for en økt desentralisering av oppgaver i Innovasjon Norge til distriktskontorene. For fylkeskommunene har dette gitt et bedre verktøy for å utøve sitt ansvar og mandat som regional utvikler, og bidratt til å løfte regionale utviklingsmuligheter opp på nasjonalt nivå. Fylkeskommunens innflytelse er regulert i flere omfattende og grunnleggende dokumenter for eierskap og drift av selskapet. Stortinget forutsatte også at fylkeskommunene skulle gis mulighet til å utøve et aktivt og likeverdig eierskap. Innflytelse over valg til styret er i denne sammenheng av vesentlig betydning. Saksopplysninger fakta Innovasjon Norge er et særlovselskap etter lov nr. 130 Lov om Innovasjon Norge. Selskapet er i stor grad organisert etter prinsippene i aksjeloven, men fraviker denne på en del vesentlige punkter. Utgangspunktet for forslaget er at staten ser behov for å effektivisere og avbyråkratisere styring og ledelse av Innovasjon Norge. Det vises her til vedlagte høringsdokumentet fra Nærings- og fiskeridepartementet datert 24.oktober «Regjeringen foretar en gjennomgang av organiseringen av Innovasjon Norge. Formålet med gjennomgangen er å bidra til å videreutvikle Innovasjon Norge til en mer effektiv virkemiddelaktør som er enklere å forholde seg til for kundene. Denne høringen er resultatet av vurderinger av dagens

62 eierstruktur i selskapet, alternative selskapsformer og hvordan loven videre bør legge rammene for styringen av selskapet og selskapets virksomhet.» I diskusjonene knyttet til dette er blant annet organisering, selskapsstruktur og eierskap blitt vurdert, noe som framkommer klart i høringsforslaget. Nærings- og Fiskeridepartementet har hatt juridisk bistand fra advokatfirmaet Hjort som har utredet alternativene. I tillegg ønsker departementet å tilrettelegge for bedre rammer for eierstyringen av selskapet. Departementet uttrykker dette slik i høringsdokumentet: «Departementet foreslår å gjøre enkelte endringer i lov om Innovasjon Norge for å gi bedre rammer for eierstyringen, for forvaltningen av selskapet og for utviklingen av Innovasjon Norge som organisasjon. Styret i selskapet bør ha handlingsrom til å innrette kundekontakt, saksbehandling og beslutningssystem til det beste for etablerere, bedrifter, innovasjons- og næringsmiljøer og selskapets måloppnåelse. Det vil være god bruk av samfunnets ressurser at vi i større grad får tatt i bruk den kompetansen som ligger i styret til å forvalte selskapet.» «God eierstyring er avhengig av at det er klarhet i ansvarsforholdende mellom eier, styre og ledelse. Dette oppnås blant annet ved å overlate reell beslutningskompetanse til styret når det gjelder innretningen av virksomheten. Dette tilsier fjerning av dagens detaljerte føringer i loven om tilstedeværelse og intern beslutningsstruktur. Samtidig som styrets handlingsrom øker, legges det opp til at selskapet i større grad blir ansvarlig for egne forpliktelser.» Som et grunnleggende syn på et felles eierskap med fylkeskommunene legger departementet som grunn følgende syn: «God eierstyring er også avhengig av en kompetent og operativ eieroppfølging og klarhet i eieransvaret. Dagens struktur hvor staten har 51 prosent eierskap og hver av fylkeskommunene og Oslo kommune (heretter kalt fylkeskommunene) eier 2,6 prosent, er en ressurskrevende ramme for den jevnlige eieroppfølgingen. Strukturen betinger mye koordinering mellom eierne og i ytterste konsekvens, behandling i 20 politisk styrte organisasjoner. Uklare ansvarsforhold i eierstyringen og omfattende prosessuelle krav kan gi utfordringer i gjennomføringen av den operative eierforvaltningen» I høringsforslaget fra Nærings- og fiskeridepartementet er det på dette grunnlaget lagt fram tre alternative eierkonstellasjoner med tilhørende endringer: 1. Opprettholde Innovasjon Norge som et særlovsselseslap og det nåværende eierskapet mellom staten (51 % eier) og fylkeskommunene (49 % eier i fellesskap) 2. Erstatte dagen eierskap med et heleid statlig selskap 3. Erstatte dagens eierskap med et delt eierskap med staten som 51 % eier og 2 fylkeskommuner som eier av de resterende 49 %. Vurderinger

63 Fylkeskommunene har, og skal, utøve to klart definerte og adskilte roller overfor Innovasjon Norge: Eierrollen Oppdragsgiverrollen Eierrollen er knyttet til eierskapet, og de formelle arenaer dette pålegger fylkeskommunene å delta i, i hovedsak foretaksmøtet og eiermøter. Dette er regulert gjennom lov om Innovasjon Norge, vedtektene og eieravtalen. Gjennom dette kan og skal fylkeskommunene ivareta og utøve sitt eierskap gjennom selskapets hovedstyre. Det er hovedstyret som er eiernes utøvende organ. Oppdragsrollen er i hovedsak knyttet til den enkelte fylkeskommunes bruk av Innovasjon Norge som forvalter av de regionale midlene over kapitel 1350 post 60 (og 61) og må ikke blandes med eierskapet. Gjennom oppdragsgiverrollen er deltakelse i samarbeidsforumets årlige møter en selvfølge. I dette fora kan fylkeskommunene sammen med de enkelte oppdragsdepartementer diskutere og fremme fremtidige satsinger som tar næringspolitiske hensyn både regionalt og nasjonalt. Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes redskap for verdiskaping, og som dette en sentral aktør i det regionale utviklingsarbeidet og deltar derfor i det regionale partnerskapet. Fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler og leder av det regionale partnerskapet innebærer ansvaret for regionale planer og føringer som også omhandler Innovasjon Norges innretning og prioriteringer på strategisk nivå Dersom en tolker lovverket ensrettet kan det synes som om det fylkeskommunale eierskapet kan virke noe komplisert. Fylkeskommunenes eierskap ivaretas gjennom en eiergruppe underlagt fylkesordfører/rådslederkollegiets arbeidsutvalg. Opprettelsen av eiergruppa har bidratt til en sterk forenkling. Men det er fortsatt et mulig forbedringspotensial i ivaretakelsen av dette felles eierskapet både fra statens side og fra fylkeskommunens side Effektivisering av Innovasjon Norge Det er behov for en gjennomgang av Innovasjon Norge for å vurdere aktuelle tiltak for en effektivisering av selskapet. Departementet mener at dette er avhengig av god, kompetent og operativ eierstyring. Effektivisering må i denne sammenheng ses langs to akser, både som en generell effektivisering i selskapet (øke andel av tiden som anvendes til kundekontakt) og en mer effektiv distribusjon av selskapets virkemidler. Fylkeskommunene har tidligere spilt inn at det nye Mål- og resultatstyringssystemet (MRS) er et egnet virkemiddel til det siste. En effektivisering av virkemiddelbruken, herunder Innovasjon Norges virkemidler, bør alltid være gjenstand for effektivitetsvurderinger. I denne sammenheng må det fremheves at en helhetlig regional koordinering er vesentlig for å oppnå en effektiv og målrettet bruk av de samlete virkemidlene og at dette gjelder både nasjonalt og regionalt. Om effekten av dagens eierskap Som utgangspunkt for effekten av dagens eierskap må det fremheves at eierskapet har styrket mulighetene for en helhetlig regional koordinering for å oppnå en effektiv og målrettet bruk av de samlete virkemidlene. Dette gjelder både nasjonalt og regionalt. I tillegg har eierskapet bidratt til å

64 forsterke forholdet mellom fylkeskommunen, som eiere og oppdragsgiver, og Innovasjon Norge både nasjonalt og i de enkelte regioner Et fortsatt fylkeskommunalt eierskap i Innovasjon Norge er den viktigste bærebjelken for å få til denne koordineringen. Bla gjennom muligheten for bruk av utvidet egenregi ved kjøp av forvaltningstjenester fra Innovasjon Norge. En må forutsette at Innovasjon Norge videreføres som et særlovselskap med dagens eierstruktur(alternativ 1). Fylkeskommunene vil i fellesskap vurdere organiseringen av eget eierskap for å effektivisere styringen. Kommentarer til de enkelte løsningsforslag knyttet til eierskapet: En ser liten grunn til å gi gjennomgående kommentarer til de enkelte forslagene. Utgangspunktet er at det ikke foreligger noen dyptgående forhold som tilsier en endring i eierstrukturen i Innovasjon Norge, men kun å gi følgende kommentarer. Forslaget med staten som eier sammen med to fylkeskommuner hvor staten eier 51 % og de to fylkeskommunene deler de resterende 49 % synes å være et lite gjennomtenkt forslag. Dette ville i alle fall skape problemer både i forhold til eierskap og ressursbruk. Dette forslaget medfører store koordineringsproblemer mellom de to eierfylkeskommunene og de øvrige. Dette synes mer å være et forslag til å iverksette en debatt om effektivisering mer enn et faktisk forslag. Forslaget med staten som eneeier oppfattes på lik linje som et forslag i søken etter effektiviseringsløsninger. Denne endringen i eierskapet vil i seg selv ikke gi effektiviseringsgevinster. Effektiviseringen må en søke i det operative og organisatoriske mer enn i eierskapet. En omlegging til et eierskap med staten som eneeier vil påvirke fylkeskommunenes nåværende bruk av Innovasjon Norge som forvalter av de regionale utviklingsmidlene (KMD kap over post 60) i negativ retning. Muligheten til å utnytte utvidet egenregi (dvs. å benytte IN som eneste operatør av fylkeskommunens bedriftsrettede virkemidler) som utgangspunkt for denne forvaltningen umuliggjøres gjennom en slik omlegging av eierskapet. Det er hevdet at en gjennom lovverket kan legge føringer for at dette fortsatt skal være mulig. Å fange opp alle eventualiteter i en lovtekst synes uoverkommelig og vil skape ineffektive løsninger i motsetning til å opprettholde dagens eierskap. Om de regionale styrene Departementet foreslår at regionale styrer tas ut av loven, og at Lov om innovasjon Norge justeres som følge av dette. Disse styrene var tiltenkt en viktig funksjon regionalt som fora for strategisk drøfting av innovasjon og virkemiddelbruk siden næringslivet er direkte representert. Utviklingen over tid har imidlertid vist at styret i hovedsak har fokus på enkeltsaker. Det må imidlertid understrekes at disse styrene har en viktig funksjon regionalt som fora for strategisk drøfting av innovasjon og virkemiddelbruk siden næringslivet er direkte representert. Dersom Innovasjon Norges hovedstyre som følge av at lovbestemmelsen om disse styrene fjernes velger å avvikle styrene, vil fylkeskommunen sterkt anbefale at Innovasjon Norge sammen med den enkelte fylkeskommune finner fram til en funksjon som dekker viktige deler at de eksisterende styrers strategiske funksjon. Fylkeskommunen har et helhetlig ansvar for den regionale utviklingen og gjennom dette også et samordningsansvar for den regionale virkemiddelbruken. Fylkeskommunen ønsker å videreutvikle

65 denne rollen sammen med regionale partnere. Styrets funksjon som strategisk organ kan på en god måte ivaretas på andre arenaer hvor partnerne deltar. Fylkeskommunen vil, som leder av det regionale partnerskap, legge til rette for slike arenaer En endring som fjerner lovfestingen av regionale styrer i lov om Innovasjon Norge forutsetter imidlertid at styret i IN medvirker til etablering av en regional arena for dialog om regional innretning og prioritering av Innovasjon Norges regionale virksomhet. Det vises i denne sammenheng til fylkeskommunens koordinerende rolle og ledelse av det regionale partnerskapet. På den annen side vil en endring av lovteksten i denne sammenheng ikke ha stor effekt på effektiviseringen av selskapet. Dette handler mer om hvordan selskapet utnytter de regionale styrene og de fullmakter som legges til denne type styrer. Før denne type endringer bør eierskapet og selskapet i fellesskap legge føringer for hvordan denne type endringer kan utnyttes optimalt. Om endring av loven knyttet til solidarisk ansvar Departementet foreslår endringer i loven som vil avskaffe det solidariske ansvaret og ansvaret isteden legger opp til et mønster av lov om statsforetak/aksjeloven. Dette betyr at ansvaret begrenses til den til enhver tid innskutte kapital. Denne lovendringen betyr at det solidariske ansvaret som fylkeskommunene og staten har gjennom sitt eierskap, faller bort. Denne endringen fritar staten og fylkeskommunene ansvaret for å dekke eventuelle driftsunderskudd i Innovasjon Norge. Endringen medfører at staten og fylkeskommunene, etter lovendringen, ikke er ansvarlig for mer enn den kapital (aksjekapital) som eierne til enhver tid har skutt inn i selskapet. Denne endring i loven kan ha som konsekvens at eierskapet må tilføre selskapet ny egenkapital. Det forutsettes at den oppnevnte administrative fylkeskommunale eiergruppa i samarbeid med ordfører- /rådslederkollegiets AU legger rammer og tidsplaner for en eventuell utvidelse av egenkapitalen. En eventuell utvidelse av egenkapitalen fremmes så som egen sak for den enkelte fylkeskommune. Dette forutsetter at det først blir fattet et vedtak i foretaksmøtet og at det før beslutning fattes, blir gjort en gjennomgående analyse av kapitalbehovet. Konklusjon Fylkestinget i Hedmark mener at effektivisering av virkemiddelbruken, også Innovasjon Norges virkemidler, alltid bør være gjenstand for vurderinger. I denne sammenheng fremheves det at en helhetlig regional koordinering er vesentlig for å oppnå en effektiv og målrettet bruk av de samlede virkemidlene. Fortsatt fylkeskommunalt eierskap i Innovasjon Norge er en viktig forutsetning for å få til denne koordineringen. Et av målene i forvaltningsreformen var å gi fylkeskommunene økt innflytelse i regional- og næringspolitikken gjennom eierskap til en større del av virkemiddelapparatet. På bakgrunn av ovennevnte og Hedmarks erfaring med eierskap i Innovasjon Norge mener fylkestinget at dagens eiermodell bør videreføres. De to andre modellene som presenteres i høringsnotatet har klare svakheter i denne sammenheng. Eierskap med to fylkeskommuner vil ikke være mer effektiv en dagens modell med hensyn til samordning. En modell uten fylkeskommunen som eier vil ikke minst

66 medføre problem når det gjelder å bruke IN som forvalter av fylkeskommunens bedriftsrettede virkemidler bl.a. Når det gjelder regionale styrer mener fylkestinget at disse bør opprettholdes. Begrunnelsen for dette er at næringslivet er direkte representert i styret. Dette vil ikke være tilfellet i det regionale partnerskapet. Det strategiske fokuset og innretningen som kommer fra det regionale partnerskapet kan ivaretas ovenfor IN Hedmark gjennom fylkeskommunens oppdragsbrev og dialogmøter mellom IN og Hedmark fylkeskommune. Fylkestinget i Hedmark støtter også forslaget om at solidarisk ansvar avskaffes og ansvaret legger opp til et mønster av lov om statsforetak/aksjeloven. Ansvaret vil da begrenses til innskutt kapital. Fylkestinget ser at endringer i loven kan ha som konsekvens at eierskapet må tilføre selskapet ny egenkapital. I denne sammenheng ber Hedmark fylkeskommune om at det før beslutning fattes i foretaksmøtet, blir gjort en analyse av kapitalbehovet.

67 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 74/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/10706 Tittel: Saksprotokoll - Høring - endringer i lov om Innovasjon Norge Behandling: Heidi Lundstedt (H) fremmet slikt endringsforslag til nytt kulepunkt 4: Hedmark fylkesting vedtar at de regionale styrene i Innovasjon Norge ikke lenger skal være lovfestet. Votering: Fylkesrådets innstilling kulepunkt 1, 2 og 3 enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering mellom fylkesrådets innstilling kulepunkt 4 og forslag fremmet av Heidi Lundstedt ble fylkesrådets innstilling vedtatt med 8 mot 2 stemmer. Fylkesrådets innstilling kulepunkt 5 og 6 enstemmig vedtatt. Resten av fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Med bakgrunn i høringsbrev og høringsnotat fra Nærings og fiskeridepartementet datert slutter fylkestinget i Hedmark fylkeskommune seg til følgende tilsvar: Til Nærings- og fiskeridepartementet Svar på deres høringsnotat av om endringer i lov om Innovasjon Norge fra Hedmark fylkeskommune Stortingets hensikt med et felles eierskap mellom staten og fylkeskommunene i Innovasjon Norge var å tilrettelegge en eierstruktur som et viktig ledd i gjennomføringen av

68 forvaltningsreformen. Målet var å gi fylkeskommunene økt innflytelse i regional- og næringspolitikken bl.a. gjennom eierskap til en vesentlig del av virkemiddelapparatet som Innovasjon Norge utgjør. For fylkeskommunene har dette gitt et bedre verktøy for å utøve sitt ansvar og mandat som regional utvikler, bidratt til en økt samhandling og utnyttelse av regionale og nasjonale virkemidler samt bidratt til å løfte regionale utviklingsmuligheter opp på nasjonalt nivå. Stortinget forutsatte også at fylkeskommunene skulle gis mulighet til å utøve et aktivt og likeverdig eierskap. Innflytelse over valg til styret er i denne sammenheng av vesentlig betydning. Dette er også i samsvar med Stortingets flertallsmerknad til Innst. 300 S ( ) fra kommunal- og forvaltningskomiteen : Stortinget konstaterer at det ikkje er fleirtal for Høgre og Framstegspartiet sine primærstandpunkt om to folkevalde nivå, jf. dessa partia sine merknader i saken. Stortinget viser vidare til felles merknad i saken frå medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti der det kjem fram at parallelt med kommunereforma må regjeringa gjennomgå og samanstille utredningar gjeldande mellomnivået og sjå desse i samanheng med reforma utan at dette skal forseinke arbeidet med kommunereforma for primærkommunane. Stortinget stadfester at gjennomgangen av oppgåvene til kommunane må inkludere oppgåvene som skal liggje til eit folkevald regionnivå/mellomnivå/færre fylkeskommunar. Med utgangspunkt i dette forutsettes det at mellomnivået fortsatt skal ha ansvaret for en helhetlig politikk for den regionale utvikling - innenfor nasjonale rammer, herunder næringsutvikling. Som en vesentlig del av dette oppdraget må en se de ulike virkemidlene og aktører i sammenheng. Dette ligger også som en målsetting i forvaltningsreformen. Innovasjon Norges virkemidler, inkludert midlene overført fra fylkeskommunen er en vesentlig del av de totale regionale virkemidlene. Hedmark fylkeskommune vil bemerke følgende til utsendt høringsnotat: Hedmark fylkeskommune slutter seg til Nærings- og fiskeridepartementets ambisjoner om effektivisering av virkemiddelbruken, herunder Innovasjon Norges virkemidler. I denne sammenheng må det fremheves at en helhetlig regional koordinering er vesentlig for å oppnå en effektiv og målrettet bruk av de samlete virkemidlene. Dette gjelder både nasjonalt og regionalt. Et fortsatt fylkeskommunalt eierskap i Innovasjon Norge er den viktigste bærebjelken for å få til denne koordineringen. Bl.a. gjennom muligheten for bruk av utvidet egenregi ved kjøp av forvaltningstjenester fra Innovasjon Norge. Hedmark fylkeskommune forutsetter derfor at Innovasjon Norge videreføres som et særlovselskap med dagens eierstruktur(alternativ 1). Fylkeskommunene vil i fellesskap vurdere organiseringen av eget eierskap for å effektivisere styringen. Hedmark fylkeskommune vil opprettholde dagens formulering i loven om minimum 6 eierrepresentanter i hovedstyret. Hovedstyret i Innovasjon Norge må favne bredden i næringsstrukturen og regional representasjon. Dette forholdet er mer vesentlig enn styrets størrelse isolert sett.

69 Hedmark fylkeskommune slutter seg ikke til Nærings- og fiskeridepartementets forslag om å fjerne lovfestingen av regionale styrer i lov om Innovasjon Norge. Hedmark fylkeskommune ber om at eierne sammen med selskapets styre og ledelse i fellesskap utvikler nye modeller/fullmakter for distriktskontorene, herunder styrene. Hedmark fylkeskommune støtter forslaget om at solidarisk ansvar avskaffes og at ansvaret legger opp til et mønster av lov om statsforetak/aksjeloven. Dette betyr at ansvaret begrenses til den til enhver tid innskutte kapital. Endringer i loven kan ha som konsekvens at eierskapet må tilføre selskapet ny egenkapital. Fylkestinget i Hedmark ber om at det før beslutning fattes i foretaksmøtet, blir gjort en analyse av kapitalbehovet. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Rune Øygarden som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

70 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 262/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/10706 Tittel: Saksprotokoll - Høring - endringer i lov om Innovasjon Norge Behandling: Fylkesrådets innstiling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Med bakgrunn i høringsbrev og høringsnotat fra Nærings og fiskeridepartementet datert slutter fylkestinget i Hedmark fylkeskommune seg til følgende tilsvar: Til Nærings- og fiskeridepartementet Svar på deres høringsnotat av om endringer i lov om Innovasjon Norge fra Hedmark fylkeskommune Stortingets hensikt med et felles eierskap mellom staten og fylkeskommunene i Innovasjon Norge var å tilrettelegge en eierstruktur som et viktig ledd i gjennomføringen av forvaltningsreformen. Målet var å gi fylkeskommunene økt innflytelse i regional- og næringspolitikken bl.a. gjennom eierskap til en vesentlig del av virkemiddelapparatet som Innovasjon Norge utgjør. For fylkeskommunene har dette gitt et bedre verktøy for å utøve sitt ansvar og mandat som regional utvikler, bidratt til en økt samhandling og utnyttelse av regionale og nasjonale virkemidler samt bidratt til å løfte regionale utviklingsmuligheter opp på nasjonalt nivå. Stortinget forutsatte også at fylkeskommunene skulle gis mulighet til å utøve et aktivt og likeverdig eierskap. Innflytelse over valg til styret er i denne sammenheng av vesentlig betydning. Dette er også i samsvar med Stortingets flertallsmerknad til Innst. 300 S ( ) fra kommunal- og forvaltningskomiteen : Stortinget konstaterer at det ikkje er fleirtal for Høgre og Framstegspartiet sine primærstandpunkt om to folkevalde nivå, jf. dessa partia sine merknader i saken. Stortinget viser vidare til felles merknad i saken frå medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre

71 og Kristeleg Folkeparti der det kjem fram at parallelt med kommunereforma må regjeringa gjennomgå og samanstille utredningar gjeldande mellomnivået og sjå desse i samanheng med reforma utan at dette skal forseinke arbeidet med kommunereforma for primærkommunane. Stortinget stadfester at gjennomgangen av oppgåvene til kommunane må inkludere oppgåvene som skal liggje til eit folkevald regionnivå/mellomnivå/færre fylkeskommunar. Med utgangspunkt i dette forutsettes det at mellomnivået fortsatt skal ha ansvaret for en helhetlig politikk for den regionale utvikling - innenfor nasjonale rammer, herunder næringsutvikling. Som en vesentlig del av dette oppdraget må en se de ulike virkemidlene og aktører i sammenheng. Dette ligger også som en målsetting i forvaltningsreformen. Innovasjon Norges virkemidler, inkludert midlene overført fra fylkeskommunen er en vesentlig del av de totale regionale virkemidlene. Hedmark fylkeskommune vil bemerke følgende til utsendt høringsnotat: Hedmark fylkeskommune slutter seg til Nærings- og fiskeridepartementets ambisjoner om effektivisering av virkemiddelbruken, herunder Innovasjon Norges virkemidler. I denne sammenheng må det fremheves at en helhetlig regional koordinering er vesentlig for å oppnå en effektiv og målrettet bruk av de samlete virkemidlene. Dette gjelder både nasjonalt og regionalt. Et fortsatt fylkeskommunalt eierskap i Innovasjon Norge er den viktigste bærebjelken for å få til denne koordineringen. Bl.a. gjennom muligheten for bruk av utvidet egenregi ved kjøp av forvaltningstjenester fra Innovasjon Norge. Hedmark fylkeskommune forutsetter derfor at Innovasjon Norge videreføres som et særlovselskap med dagens eierstruktur(alternativ 1). Fylkeskommunene vil i fellesskap vurdere organiseringen av eget eierskap for å effektivisere styringen. Hedmark fylkeskommune vil opprettholde dagens formulering i loven om minimum 6 eierrepresentanter i hovedstyret. Hovedstyret i Innovasjon Norge må favne bredden i næringsstrukturen og regional representasjon. Dette forholdet er mer vesentlig enn styrets størrelse isolert sett. Hedmark fylkeskommune slutter seg ikke til Nærings- og fiskeridepartementets forslag om å fjerne lovfestingen av regionale styrer i lov om Innovasjon Norge. Hedmark fylkeskommune ber om at eierne sammen med selskapets styre og ledelse i fellesskap utvikler nye modeller/fullmakter for distriktskontorene, herunder styrene. Hedmark fylkeskommune støtter forslaget om at solidarisk ansvar avskaffes og at ansvaret legger opp til et mønster av lov om statsforetak/aksjeloven. Dette betyr at ansvaret begrenses til den til enhver tid innskutte kapital. Endringer i loven kan ha som konsekvens at eierskapet må tilføre selskapet ny egenkapital. Fylkestinget i Hedmark ber om at det før beslutning fattes i foretaksmøtet, blir gjort en analyse av kapitalbehovet.

72 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

73 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: Sak: 74/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/10706 Tittel: Saksprotokoll - Høring - endringer i lov om Innovasjon Norge Behandling: Solveig Seem (H) fremmet følgende endringsforslag til kulepunkt 4: Hedmark fylkesting vedtar at de regionale styrene i Innovasjon Norge ikke lenger skal være lovfestet. Votering: Komiteens innstilling på kulepunkt 1-3 ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering mellom komiteens forslag og forslag fremmet av Seem (H) ble komiteens forslag vedtatt med 24 mot 9 stemmer. Komiteens innstilling på de to siste kulepunktene ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Med bakgrunn i høringsbrev og høringsnotat fra Nærings og fiskeridepartementet datert slutter fylkestinget i Hedmark fylkeskommune seg til følgende tilsvar: Til Nærings- og fiskeridepartementet Svar på deres høringsnotat av om endringer i lov om Innovasjon Norge fra Hedmark fylkeskommune Stortingets hensikt med et felles eierskap mellom staten og fylkeskommunene i Innovasjon Norge var å tilrettelegge en eierstruktur som et viktig ledd i gjennomføringen av forvaltningsreformen. Målet var å gi fylkeskommunene økt innflytelse i regional- og

74 næringspolitikken bl.a. gjennom eierskap til en vesentlig del av virkemiddelapparatet som Innovasjon Norge utgjør. For fylkeskommunene har dette gitt et bedre verktøy for å utøve sitt ansvar og mandat som regional utvikler, bidratt til en økt samhandling og utnyttelse av regionale og nasjonale virkemidler samt bidratt til å løfte regionale utviklingsmuligheter opp på nasjonalt nivå. Stortinget forutsatte også at fylkeskommunene skulle gis mulighet til å utøve et aktivt og likeverdig eierskap. Innflytelse over valg til styret er i denne sammenheng av vesentlig betydning. Dette er også i samsvar med Stortingets flertallsmerknad til Innst. 300 S ( ) fra kommunal- og forvaltningskomiteen : Stortinget konstaterer at det ikkje er fleirtal for Høgre og Framstegspartiet sine primærstandpunkt om to folkevalde nivå, jf. dessa partia sine merknader i saken. Stortinget viser vidare til felles merknad i saken frå medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti der det kjem fram at parallelt med kommunereforma må regjeringa gjennomgå og samanstille utredningar gjeldande mellomnivået og sjå desse i samanheng med reforma utan at dette skal forseinke arbeidet med kommunereforma for primærkommunane. Stortinget stadfester at gjennomgangen av oppgåvene til kommunane må inkludere oppgåvene som skal liggje til eit folkevald regionnivå/mellomnivå/færre fylkeskommunar. Med utgangspunkt i dette forutsettes det at mellomnivået fortsatt skal ha ansvaret for en helhetlig politikk for den regionale utvikling - innenfor nasjonale rammer, herunder næringsutvikling. Som en vesentlig del av dette oppdraget må en se de ulike virkemidlene og aktører i sammenheng. Dette ligger også som en målsetting i forvaltningsreformen. Innovasjon Norges virkemidler, inkludert midlene overført fra fylkeskommunen er en vesentlig del av de totale regionale virkemidlene. Hedmark fylkeskommune vil bemerke følgende til utsendt høringsnotat: Hedmark fylkeskommune slutter seg til Nærings- og fiskeridepartementets ambisjoner om effektivisering av virkemiddelbruken, herunder Innovasjon Norges virkemidler. I denne sammenheng må det fremheves at en helhetlig regional koordinering er vesentlig for å oppnå en effektiv og målrettet bruk av de samlete virkemidlene. Dette gjelder både nasjonalt og regionalt. Et fortsatt fylkeskommunalt eierskap i Innovasjon Norge er den viktigste bærebjelken for å få til denne koordineringen. Bl.a. gjennom muligheten for bruk av utvidet egenregi ved kjøp av forvaltningstjenester fra Innovasjon Norge. Hedmark fylkeskommune forutsetter derfor at Innovasjon Norge videreføres som et særlovselskap med dagens eierstruktur(alternativ 1). Fylkeskommunene vil i fellesskap vurdere organiseringen av eget eierskap for å effektivisere styringen. Hedmark fylkeskommune vil opprettholde dagens formulering i loven om minimum 6 eierrepresentanter i hovedstyret. Hovedstyret i Innovasjon Norge må favne bredden i næringsstrukturen og regional representasjon. Dette forholdet er mer vesentlig enn styrets størrelse isolert sett.

75 Hedmark fylkeskommune slutter seg ikke til Nærings- og fiskeridepartementets forslag om å fjerne lovfestingen av regionale styrer i lov om Innovasjon Norge. Hedmark fylkeskommune ber om at eierne sammen med selskapets styre og ledelse i fellesskap utvikler nye modeller/fullmakter for distriktskontorene, herunder styrene. Hedmark fylkeskommune støtter forslaget om at solidarisk ansvar avskaffes og at ansvaret legger opp til et mønster av lov om statsforetak/aksjeloven. Dette betyr at ansvaret begrenses til den til enhver tid innskutte kapital. Endringer i loven kan ha som konsekvens at eierskapet må tilføre selskapet ny egenkapital. Fylkestinget i Hedmark ber om at det før beslutning fattes i foretaksmøtet, blir gjort en analyse av kapitalbehovet. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

76 Saknr. 14/ Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkesting er opptatt av å opprettholde jordbrukets sterke stilling i hele Hedmark, og at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping i hele verdikjeden. Fylkestinget oversender vedlagte innspill til jordbruksforhandlingene. Vedlegg: - Invitasjon fra Landbruks- og matdepartementet - Innspill fra Hedmark Bondelag Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

77 Saksutredning Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015 Sammendrag På nasjonalt nivå er det bred enighet om målsettingene for jordbruket, både gjennom regjeringserklæringen: «Høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn», og en samlet næringskomité: «Økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning». Landbruk og jordbruk er en sentral næring i Hedmark, fundamentert på de rike ressursene som fylket har hatt og har. Dette dreier seg om direkte primærnæring og om videreforedling, med andre ord næring og verdiskaping i hele verdikjeden. Hedmark fylkeskommune avgir her uttalelse og innspill til jordbruksforhandlingene neste vår. Frist for innspill er i februar Fylkestinget er opptatt av å gi innspill til forhandlingene og behandler dermed forslaget til innspill i desember Det har vært gjennomført dialogmøte om innspillet, der fylkesrådet inviterte næringsaktører og fylkestingets gruppeledere samt leder for komiteen som normalt behandler næringssaker, til diskusjon. Forslaget til innspill er basert på behandlingen av tilsvarende sak i fylkestinget sist år, nevnte dialogmøte og innsendte innspill fra faglagene. Innledning og bakgrunn Jordbruksforhandlingene omhandler viktige beslutninger for bondens inntektsgrunnlag. Hedmark fylkeskommune ser det som en forutsetning for målsettingene som er satt for norsk landbruk og matproduksjon at bøndene skal kunne drive et lønnsomt jordbruk. Landbruket og landbruksbasert industri i Hedmark, både jord og skog, gir grunnlag for arbeidsplasser og en årlig verdiskaping på 5 milliarder kroner. Hele 16 % av sysselsettingen og 11 % av verdiskapingen i fylket er dermed landbruksbasert. Landbruket står for over 20 % av sysselsettingen i flere kommuner i Nord-Østerdal, og medregnet industrien for over 20 % av samlet verdiskaping i Alvdal, Våler, Rendalen, Sør-Odal, Grue og Ringsaker. Landbruket i Hedmark sikrer matproduksjon og næringsutvikling. Primærlandbruket står for en samlet verdiskaping på kr 2,5 mrd årlig (bruttoprodukt), herav 1,3 mrd i jordbruket. Melkeproduksjon på storfe er den driftsformen med størst verdiskaping. (Tall fra 2010) Dette er tall som kommer fram gjennom en rapport fra 2012 om landbrukets økonomiske betydning i Hedmark, utarbeidet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk Forskning (NILF) og Østlandsforskning (ØF) på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune.

78 Figur 1. Materiale hentet fra Norges Bondelag. I jordbruksforhandlingene diskuteres hvor stor andel av bøndenes inntekt som skal dekkes via markedet gjennom salg av varer, og hvor stor andel som skal dekkes over statsbudsjettet. Denne balansen mellom statsbudsjettet og marked er et politisk spørsmål og en viktig debatt. Hedmark fylkeskommune er fornøyd med at regjeringen har slått fast at avtaleinstituttet i landbruket opprettholdes, og legger vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet. Forutsigbarhet ligger ikke minst til grunn for rekruttering til næringa. Hedmark fylkeskommune har befolkningsøkning og visjonen om innbyggere som en overordnet målsetting for sitt arbeid. Rekruttering til jordbruk og skogbruk er et av mange innsatsområder som er avgjørende for utviklinga i Hedmark fylke. I det hele tatt er utvikling av et bærekraftig landbruk av avgjørende betydning for videre utvikling av Hedmark. Landbruket er en sentral del av næringsstrukturen, og ressursgrunnlaget og mulighetene som ligger i fylket gir et utviklingspotensiale om de benyttes inn i framtida. Dette relaterer seg både til nærings- og arbeidsplassutvikling, matproduksjon og miljø/klima-problematikk. Det vil med andre ord være hensiktsmessig både lokalt, regionalt og nasjonalt med en utvikling som baserer seg på lokale og regionale ressurser og fortrinn.

79 Vurderinger Hedmark fylkeskommune støtter nasjonalt vedtatte målsettinger knyttet til økt matproduksjon på norske ressurser. Politikk og virkemidler må imidlertid støtte opp om målsettingen. Viktige elementer for å nå målsettingen vil være: Landbruk over hele landet, også i alle deler av Hedmark. Det gir best utnyttelse av den nasjonale arealressursen, som er grunnlaget for all produksjon. En variert bruksstruktur som er tilpasset landets topografi og rammer for næringa Inntekt og velferdsordninger som gir grunnlag for rekruttering. Landbruket må regnes som en del av klimaløsningen Investeringsmuligheter. Når det gjelder å benytte hele Hedmark til matproduksjon, og å ha en variert bruksstruktur, mener Hedmark fylkeskommune at det er viktig å benytte grasressursen i dalførene til matproduksjon, og at det er viktig å dyrke mest mulig korn. Kun én prosent av Norges areal er egnet til kornproduksjon. Derfor må de arealene som er egnet til kornproduksjon, benyttes til dette. Konkret innebærer dette at jordbruket i Nord-Østerdal fylkets største melkeregion fortsatt benyttes til melkeproduksjon og annen beitebruk. Den høyproduktive jorda på Hedmarken må derimot primært benyttes til korn. Da får vi både korn og melk, altså mer mat enn om melkeproduksjonen i hovedsak ble lagt til de høyproduktive områdene i lavlandet i fylket. Innspill fra Hedmark fylkeskommune til jordbruksforhandlingene Hedmark fylkeskommune er opptatt av å opprettholde jordbrukets sterke stilling i hele Hedmark, og av at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping også i jordbruket. Økt ressursutnyttelse vil kunne skape mange arbeidsplasser både i primærproduksjon, men også i videreforedling. Dette er viktig for store deler av Hedmark og distrikts-norge. Statlige overføringer til jordbruket er et bilde på hvordan vi prioriterer sak og formål næringen står for. Hedmark fylkeskommune mener at det må kunne sies at statlige overføringer er på et beskjedent nivå, både sett i forhold til andre næringer nasjonalt og hvordan landbruket blir subsidiert av andre land internasjonalt. Jordbruket har effektivisert sin drift betydelig de siste årene. Hedmark fylkeskommune kjenner godt til næringens situasjon på dette området i eget fylke, hvor yrkesutøverne stadig forbedrer og effektiviserer egen drift i retning av å bli mer effektiv og lønnsom. Det er derfor grunnlag for å mene at statlige overføringer må være en viktig del av arbeidet med bondens inntekter. Hedmark fylkeskommune ser at endringer og tilpasninger, som i enhver næring, kan være nødvendig for å skape en mer robust og lønnsom næring. Det er viktig å framdyrke et mangfold i landbruket og at landbrukspolitikken ses i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Innovasjon, utvikling og kompetansebygging er i hele landbruket.

80 Hedmark fylkeskommune vil påpeke betydningen av matsikkerhet. Matproduksjonen må skje på en miljømessig bærekraftig måte. For at selvforsyningen skal opprettholdes i tråd med befolkningsøkningen, må produksjonen øke med 1 % pr år. Hedmark fylkeskommune vil videre understreke den beredskapsmessige betydningen av høyest mulig selvforsyning når det gjelder mat. Dette krever en bevisst politisk satsing på og styring av norsk landbruk. Hedmark fylkeskommune vil nok en gang uttrykke bekymring over at bortfallet av arealer til dyrking av mat- og fôrkorn svekker vår selvforsyningsevne dekar er borte fra 1991 til 2012, og et eventuelt bortfall av oppstartbevilgningen til egne matkornlagre i Norge bidrar ytterligere til en slik svekkelse. I jordbruksforhandlingene for 2015 bør det arbeides med incitamenter som kan bidra til å snu denne utviklingen. Tilrettelegging for en styrket foredlings- og næringsmiddelindustri på RÅK-varer (industrielt bearbeidede jordbruksvarer som er regulert i EØSavtalen) vil bidra til forsterket selvforsyning. Det er nødvendig med et sterkere og mer restriktivt jordvern. Det må utarbeides en nasjonal jordvernplan for å sikre helheten i jordvernet på nasjonalt nivå. Figur 2 Materiale fra Norges Bondelag Hedmark fylkeskommune vil også spesielt peke på utfordringene for beitenæringen opp mot rovdyrproblematikken. I deler av fylket fortrenges beitenæring, og livskvalitet påvirkes og annet utmarkspotensial, som jakt, reduseres. Hedmark og rettighetshaveren tar her en belastning som andre slipper.

81 Figur 3 Materiale hentet fra «Organisert beitebruk» Jordbruksforhandlingene må være preget av åpen dialog og debatt og bidra til løsninger på framtidige utfordringer. Hedmark fylkeskommune vil understreke betydningen av dialog med de berørte parter. Begge parter i oppgjøret har ansvar for at jordbruksforhandlingene fornyes og utvikles, men fortsatt innenfor rammer som styrker matproduksjon og matforedling. Hedmark fylkeskommune vil i tillegg påpeke betydningen av at regjeringens varslede stortingsmelding om bærekraft i reindriften gjennomføres. Hedmark har en liten, men livskraftig reindrift i fylket vårt. Denne reindriften utgjør en viktig del av en sårbar sørsamisk kultur som må ivaretas En stortingsmelding om reindrift må også se på forholdet mellom reindriftsnæringen og jordbruket. For opprettholdelse og utvikling av land- og jordbruket, vil Hedmark fylkeskommune spesielt presisere betydningen av fokus på kompetanse, og ikke minst rekruttering. Gode velferdsordninger i landbruket er viktig for å sikre attraktivitet og god rekruttering til både næringa og fylket.