Agenda Kaupang. Utredning av ulike modeller for skole- og barnehagestruktur. Kongsvinger kommune SLUTTRAPPORT. 13. mai 2010

Transkript

1 Kongsvinger kommune Utredning av ulike modeller for skole- og barnehagestruktur SLUTTRAPPORT 13. mai 2010 AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik firmapost@agenda.no Tel Organisasjonsnr NO Bankkontonr Fax

2 Oppdragsgiver Kongsvinger kommune Rapportnr 6872 Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret av Utredning av ulike modeller for skole- og barnehagestruktur Finn Arthur Forstrøm Bjørn Brox Dato 13. mai

3 Skole- og barnehagestruktur Innhold 1 BAKGRUNN, ARBEIDSOPPLEGG OG VIKTIGE FORUTSETNINGER HVA SKAL UTREDNINGEN BRUKES TIL PROSESS SENTRALE FORUTSETNINGER DISPONERING AV RAPPORTEN 9 2 DAGENS BARNEHAGESTRUKTUR OG KONKRETE PLANER FREMOVER BARNEHAGENE I DAG TILBUD OG ETTERSPØRSEL PROGNOSE FOR BARNEHAGEBEHOVET PLANLAGT KAPASITET BEHOVSDEKNING MED PLANLAGT UTBYGGING FORRETNINGSMESSIGE TILTAK FOR Å ØKE KAPASITETEN OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 23 3 DAGENS SKOLE OG SKOLESTRUKTUR SKOLENE I DAG DAGENS STRUKTUR I MØTE MED FREMTIDEN KAPASITETSMESSIG OPPSUMMERING 42 4 ALTERNATIVE STRUKTURER UTVELGELSE EN AVVEINING MELLOM FLERE FORHOLD VALG AV STRUKTURALTERNATIVER SOM VI SER NÆRMERE PÅ ANDRE AKTUELLE STRUKTURTEMA 51 5 VURDERING AV DE ULIKE, ALTERNATIVE STRUKTURENE FORUTSETNINGER FOR VURDERINGER AV DE ALTERNATIVE STRUKTURENE ALTERNATIV 1 TO UNGDOMSSKOLER ALTERNATIV 2 EN UNGDOMSSKOLE SAMMENLIGNING MELLOM DE ULIKE ALTERNATIVENE 62 6 ANBEFALINGER 63 7 VEDLEGG VEDLEGG 1: KARTLEGGING AV SKOLEKAPASITET VEDLEGG 2: NOTAT VEDR. MULIGHET FOR UTVIDELSE AV KAPASITET VED MARIKOLLEN OG LANGELAND VEDLEGG 3 FORUTSETNINGER FOR BEREGNING AV DE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER VEDLEGG 4. INVESTERINGSANSLAG FOR DE ULIKE STRUKTURALTERNATIVENE 69 R6872 3

4 Forord Agenda Kaupang har vært engasjert av Kongsvinger kommune for å utrede ulike modeller for skole- og barnehagestruktur. En utredning som skal inngå i planprogrammet, som er første del av arbeidet med kommunedelplanen for virksomhetsområdet oppvekst. Finn Arthur Forstrøm og Bjørn Arthur Brox har skrevet rapporten, med førstnevnte som prosjektleder og sistnevnte med ansvaret for kvalitetssikringen av arbeidet. Arbeidet er gjort i nært samarbeid med oppnevnt prosjektgruppe. Selv om utredningen er drøftet i prosjektgruppen, står de konkrete forslagene som fremkommer i rapporten for konsulentens regning alene. Høvik, 13. mai 2010 Agenda Kaupang 4

5 Skole- og barnehagestruktur R6872 5

6 1 Bakgrunn, arbeidsopplegg og viktige forutsetninger 1.1 Hva skal utredningen brukes til Med bakgrunn i kommuneplan for Kongsvinger og vedtak i formannskapet (FS-098/09) er det igangsatt en planprosess for å få vedtatt kommunedelplan for virksomhetsområdet Oppvekst, bestående av skoler, barnehager og Barn- og ungeenheten, som favner hjelpe- og støttetjenester til utsatte barn og unge. Som første del av arbeidet med kommunedelplan er det laget et planprogram som er vedtatt i kommunestyret i april. Deretter er arbeidet med selve kommunedelplanen igangsatt. Planen legges ut på høring i juni og skal vedtas i november. Utredning av ulike modeller for skole- og barnehagestrukturen (dvs. denne utredningen) er en hovedsak i planarbeidet. 1.2 Prosess Arbeidet er gjennomført i nært samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av: Unni Strøm, kommunalsjef for oppvekst (leder) Hege Nordby, rådmannens stab Tone Johnsen, rådmannens stab Jørn Glomnes, Kongsvinger kommunale eiendomsenhet (KKE) Torgeir Seteråsen, KKE Per Erik Rastad, rådmannens stab Det er i alt gjennomført tre møter i prosjektgruppen i løpet av planperioden. Representantene fra KKE deltok ikke på det første oppstartsmøtet. I tillegg til prosjektgruppemedlemmene har et uvalg av ledere og tillitsvalgte fra sektoren gitt svært nyttige synspunkter om hvordan ulike strukturer best ligger til rette for å få best kvalitet i to av møtene. 1.3 Sentrale forutsetninger Ved vurdering av fremtidig skole- og barnehagestruktur er prognoser som viser hvor mange barn det er i ulike aldersgrupper i ulike deler av kommuner, den mest sentrale forutsetningen Befolkningsprognoser Kommunen har utarbeidet prognoser for befolkningsutviklingen i to alternativer 1 : 1 % vekst Alternativet er utarbeidet med utgangspunkt i gjeldende kommuneplan , hvor kommunestyret ønsker 1 % vekst pr. år frem mot Det betyr at nettoflyttingen er kalibrert til å gi en befolkningsvekst på 1 % pr. år i prognoseperioden. Dette krever en innflytting på over 200 personer pr. år. Nettofly 1 Vi har gjennomgående gitt de ulike prognosealternativene følgende navn: 1 % vekst (alternativ 2) og nettofly (nettoflytting, alternativ 1) 6

7 Skole- og barnehagestruktur Alternativet er utarbeidet for å ha et referansealternativ. Her er nettoflyttingen satt til gjennomsnittet for perioden , som utgjør 29 pr. år. Dette for å gi en pekepinn på hvordan det vil gå med befolkningstallet hvis utviklingen følger historien. Begge prognosene er utarbeidet med utgangspunkt i befolkningen pr For første prognoseår (2009) ble nettoflyttingen i begge alternativene styrt til å treffe en antatt folkemengde pr Figuren viser prognosealternativene. Blå er alternativ 1 (1 % vekst) og rød er alternativ 2 (referansealternativet). Figur 1-1: Prognose, befolkningen totalt. Prognosealternativene 1 % vekst og nettofly (her angitt som referanse) I tråd med formannskapets vedtak er begge prognosealternativene lagt til grunn ved dimensjonering av ulike tjenester. Siden innflyttere gjerne er unge i etableringsfasen, gir dette seg veldig store utslag for hvor mange barn det blir i barnehagealder, barneskolealder og ungdomsskolealder. For å illustrere dette viser vi i de neste figurene: Utviklingen av gjennomsnittlig antall barn/ungdom pr. årskull de siste 10 årene kombinert med en utvikling ut fra prognose nettofly (det laveste prognosealternativet) Forskjellen i gjennomsnittlig antall barn/ungdom pr. årskull mellom prognosene med 1 % vekst og nettofly R6872 7

8 l u k rs å r p rn a b l ta n a itlig n s m o n je G Gjennomsnittlig antall elever pr årstrinn - totalt i kommunen. Fra og med 2010, prognose nettofly Førskoletrinn Barneskoletrinn Undomskoletrinn Årstall (angir det året skoleåret starter) Figur 1-2: Gjennomsnittlig antall barn/ungdom pr. årskull de siste 10 årene kombinert med en utvikling ut fra prognose nettofly Fra figuren ser vi bl.a. følgende: Størrelsen på både førskole-, barneskole- og ungdomsskolekullene er redusert fra 2005 frem til i dag. Førskolekullene helt fra 2000 og barneskolekullene fra 2002 I perioden var det en stor økning i ungdomsskolekullene. En økning som vi senere skal se bidro til å sprenge kapasiteten til ungdomsskolene i sentrum Historisk sett lave førskolekull i dag gjør at barneskolekullene blir mindre fremover (når de som i dag er i førskolealder går i skolen), til tross for at størrelsen på førskolekullene flater ut i dette prognosealternativet. Selv om tallmaterialet indikerer at det er en viss netto innflytting av barn i alle aldre i Kongsvinger, ser vi at vedvarende lave førskole- og barneskolekull på sikt også gir lavere kull i ungdomsskolen. 8

9 Skole- og barnehagestruktur Forskjell mellom prognose 1% vekst og nettofly l u k rs å r p rn a b l ta n a itlig n s m o n je G Førskoletrinn Barneskoletrinn Undomskoletrinn Årstall (angir det året skoleåret starter) Figur 1-3: Forskjellen i gjennomsnittlig antall barn/ungdom pr. årskull mellom prognose 1 % vekst og prognose nettofly Fra figuren ser vi at forskjellene mellom prognosene øker over tid og er størst for de yngste barna. Dette illustrerer også noe av usikkerheten generelt: den blir større jo lengre frem i tid en går Andre sentrale forutsetninger Kapasitet i dagens skoler og barnehager er svært sentrale premisser. Disse er sentrale tema i kapittel 2 (barnehager) og kapittel 3 (skoler). De sentrale forutsetningene for beregning/vurdering av alternative skolestrukturer er lagt som første avsnitt av kapitlet der dette er tema (kapittel 5). 1.4 Disponering av rapporten Rapporten er disponert på følgende måte: Kapittel 2 omhandler viktige forhold omkring forventet utvikling av etterspørsel etter barnehageplasser og kapasitet Kapittel 3-5 er i hovedsak viet skoletilbudet I kapittel 3 ser vi på forholdet mellom forventet utvikling av antall elever og kapasitet pr. skole med dagens skolestruktur I kapittel 4 velger vi ut alternative strukturer til dagens struktur Kapittel 5 er en konsekvensvurdering av de valgte strukturene i forhold til dagens struktur I kapittel 6 kommer anbefalingene R6872 9

10 2 Dagens barnehagestruktur og konkrete planer fremover I dette kapitlet skal vi se på dimensjoneringen av barnehagehagetilbudet. Vi skal også ta opp noen forretningsmessige spørsmål rundt barnehageutbyggingen. Behovet for barnehageplasser avhenger av to faktorer: Befolkningsutviklingen i kommunen Andelen av familiene som ønsker plass i barnehage Den forventede etterspørselen er produktet av antall barn og forventet andel etterspørsel i alle aldersgruppene 1-5 år. Denne må sammenlignes med kapasiteten. Kapasiteten avhenger av to faktorer: Kapasiteten i dagens barnehager Kommunens planer om nedlegging og åpning av plasser Disse faktorene vil bli gjennomgått i resten av kapitlet. Konklusjonen er at Kongsvinger ser ut til å ha tilstrekkelig dekning med de planer for utbygging som foreligger. Det er viktig å avvente faktisk befolkningsutvikling for å unngå tomme plasser og unødvendige kostnader. 2.1 Barnehagene i dag tilbud og etterspørsel Pr var det ifølge KOSTRA 777 barn med barnehageplass i Kongsvinger kommune. Antallet barnehagebarn har økt med 81 siden Omtrent 300 av barna går i private barnehager. Familiebarnehager er ikke et tilbud i Kongsvinger for tiden. Noen få barn går i åpen barnehage. Tallene fremgår av tabellen under. Tabell 2-1: Antall barn med barnehagetilbud i Kongsvinger. Kilde: KOSTRA Barn med barnehagetilbud Barn med barnehageplass i kommu Barn med barnehageplass i private Sum Barn med plass i familiebarnehage Barn med plass i åpen barnehage Totalt antall barn i barnehage Det er det ordinære barnehagetilbudet vi skal planlegge. Det er viktig å planlegge separat for store og små barn. Det er småbarnsplasser som har størst økning i etterspørselen. Plasser for små barn koster omtrent det dobbelte av plasser for store barn. I Kongsvinger har antall småbarn 0-2 år i barnehage økt fra 179 i 2004 til 282 i Tall for hvert år fremgår av tabellen under. 10

11 Skole- og barnehagestruktur Tabell 2-2: Antall barn med barnehageplass fordelt på alder i Kongsvinger. Kilde: KOSTRA Barn i barnehage etter aldre åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass Totalt år år Mens antallet barn i barnehage har økt de siste fem årene, så har antall barn i målgruppen blitt færre. Antallet barn 0-5 år er redusert fra til 998 siden Antallet småbarn 0-2 år har holdt seg konstant. Tall for hvert år fremgår av tabellen under. Tabell 2-3: Antall barn som bor i Kongsvinger, ulike aldersgrupper Alder 0-2 år Alder 3-6 år Alder 0-5 år Synkende barnetall og økende antall barnehagebarn de siste årene betyr at dekningsgraden har økt. I 2004 var 71 % av barn 1-5 år i barnehage i Kongsvinger. Pr var 90 % i barnehage. Tall for hver aldersklasse og år fremgår av tabellen under. Tabell 2-4: Andel barn (dekningsgrad) med barnehageplass. Kilde: KOSTRA Dekningsgrader åringer med barnehageplass 3 % 3 % 4 % 8 % 12 % 8 % 1 åringer med barnehageplass 43 % 50 % 50 % 66 % 62 % 70 % 2 åringer med barnehageplass 58 % 65 % 68 % 77 % 85 % 91 % 3 åringer med barnehageplass 74 % 85 % 89 % 90 % 93 % 97 % 4 åringer med barnehageplass 86 % 87 % 96 % 97 % 94 % 98 % 5 åringer med barnehageplass 89 % 92 % 97 % 98 % 101 % 96 % 6 åringer med barnehageplass 2 % 1 % 0 % 0 % 1 % 2 % Totalt 1 5 år 71 % 77 % 81 % 86 % 88 % 90 % I dag har Kongsvinger ni barnehager: fem kommunale og fire private. Tre barnehager ligger i utkantene i kommunen (Roverud, Austmarka og Brandval), resten ligger i Kongsvinger. Barnehagene er for det meste ganske store, rundt 70 barn/fem avdelinger i gjennomsnitt. Tabellen under viser antall barn i hver barnehage pr R

12 Tabell 2-5: Barnehagenes størrelse i Kongsvinger pr Kilde: barnehagenes årsmeldinger Kapasitet for hver barnehage Det er avgjørende for planleggingen å ha en tydelig oppfatning om kapasiteten i dagens barnehagetilbud. Kapasiteten i barnehagene er avhengig av to faktorer: Barnehagens areal. Det kreves fire kvadratmeter lekeareal for barn over tre år, og 5,3 kvadratmeter for mindre barn. Alle barnehager godkjennes for et visst antall barn på grunnlag av lekearealet Kommunens bemanningsnormer og budsjetter. Det er ikke sikkert at kommunen ønsker, eller har råd til, å ta inn så mange barn som barnehagen er godkjent for. Det kan f.eks. mangle budsjett til full bemanning. De fleste kommuner har en norm for bemanning pr. barn som også er med og styrer volumet Kongsvinger har ikke tydelige kapasitetsgrenser for sine eksisterende barnehager. I praksis er det bemanningsnormene som ser ut til å være de viktigste grensene. Dagens inntak av 777 barn er gjort på grunnlag av følgende bemanningsnorm: Småbarnsavdeling: 10 barn 0-3 år pr. tre ansatte/en pedagog Storbarnsavdeling: 19 barn 3-5 år pr. tre ansatte/en pedagog Denne normen kalles Kongsvingernormen. Denne normen er ikke politisk vedtatt, men er tatt i bruk administrativt de siste årene for å skaffe full barnehagedekning. Den ordinære normen i Kongsvinger har vært ni små barn og 18 store barn pr. avdeling ( norsk standard de siste 20 år). I denne analysen har vi valgt å legge årsmeldingene for 2009 til grunn som kapasitet for hver barnehage. Dette er det mest håndfaste tallet vi har. Etter de opplysningene vi har fått er alle barnehagene fulle. I Brandval barnehage er kapasiteten midlertidig økt med 15 plasser over tre år etter Pr var det midlertidige avdelinger ved Vangen barnehage (18 store plasser 2 ) og Vinger/Amundheimen/Toppen (13 småbarnsplasser). 2 Netto økning var egentlig 10 småbarnsplasser. Fordi lokalene ikke var egnet for småbarn, var det en avdeling med store barn som ble flyttet dit. 12

13 Skole- og barnehagestruktur 2.2 Prognose for barnehagebehovet Kommunen planlegger på grunnlag av to alternative forutsetninger: Nettoflytting: Samme befolkningsvekst som observert de siste årene Vekst 1 %: 1 % vekst i folketallet årlig Kommunen har levert ferdige, ettårige befolkningsprognoser pr. skolekrets. Det er ikke levert noen garanti til brukerne om å få plass i barnehagen i egen skolekrets. Det viktigste målet i planen er å sikre tilstrekkelig barnehagedekning på kommunenivå. Antall barn 0 6 år etter to alternativer Det er barnehagebarn i alle aldre fra 0 til 6 år (utsatt skolestart). Det er få barn i barnehage under ett år og over fem år. Prognosene må likevel fange opp alle disse syv årskullene. Etter alternativet nettoflytting reduseres antall barn i førskolealder fra i 2009 til i Både antallet barn under tre år og over tre år blir færre. Antallet småbarn øker svakt til 2015, men faller mye etter det. Antallet store barn er stabilt til 2016 og faller en del mot Tall for hvert år fremgår av figuren under. Tabell 2-6: Prognose antall barn i ulike aldersgrupper. Alternativ netto flytting Alder 0-2 år Alder 3-6 år Alder 0-6 år Etter alternativet 1 % vekst øker antallet barn i førskolealder med omtrent 200 innen Både store og små barn øker med 100 barn. Mesteparten av veksten skjer fra 2011 til Tall for hvert år fremgår av figuren under. Tabell 2-7: Prognose antall barn i ulike aldersgrupper. Alternativ 1 % vekst Alder 0-2 år Alder 3-6 år Alder 0-6 år Dekningsgrad Vi har sett at dekningsgraden for barnehage i aldersgruppen 1-5 år i Kongsvinger har økt fra 71 % i 2004 til 90 % i Dekningsgraden nærmer seg 100 % i de øverste aldersgruppene. Vi forutsetter følgende dekningsgrader i prognosene: Under ett år: Andelen vil ligge konstant på 10 %. Andelen lå på 8 % i Den har ikke steget de siste årene. Det er lite som tyder på at mange foreldre vil ønske barnehageplass for barn under ett år Ettåringer og toåringer: Andelen barnehagebarn har steget hvert år i disse aldersgruppene. Vi tror andelen barnehagebarn vil nærme seg 100 %, men det vil kanskje ta mer enn 10 år R

14 Treåringer: Øker mot 100 % Fireåringer og femåringer: Vil ligge på 100 %, eller svært nær. Av forsiktighetshensyn forutsetter vi 100 % dekning i denne gruppen Samlet sett gir dette er økning av dekningsgraden i gruppen 1-5 år fra 90 % i 2009 til 98 % i Utviklingen er nærmere beskrevet i tabellen under. Tabell 2-8: Forutsatt utvikling av dekningsgrader fremover i tid Prognose utvikling av dekningsgrader åringer 8 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 1 åringer 70 % 70 % 72 % 76 % 80 % 84 % 88 % 92 % 2 åringer 91 % 92 % 93 % 94 % 95 % 96 % 97 % 98 % 3 åringer 97 % 97 % 97 % 98 % 98 % 98 % 99 % 99 % 4 åringer 98 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 5 åringer 96 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 6 åringer 2 % 3 % 3 % 3 % 3 % 3 % 3 % 3 % Totalt 1 5 år 90 % 92 % 93 % 94 % 94 % 96 % 97 % 98 % Tabellen viser at dekningsgraden for barn 1-2 år antas å øke fra 80 til 95 %. Dekningen for de større barna øker fra 97 til 100 %. Barn i barnehage Alternativ 1, Nettoflytting: Antall barn i barnehage ligger stabilt rundt 800 i perioden frem mot Det er en midlertidig topp på 839 i Antallet småbarnsplasser vil øke fra 282 i 2009 til maksimalt 320. Antallet store barn vil heller ikke være høyere i 2021 enn i dag. Men antallet vil variere mellom dagens nivå på ca. 500 og opp til ca Tall for hvert år fremgår av figuren under. Tabell 2-9: Beregnet antall barn med behov for barnehageplass. Prognosealternativ 1, Nettoflytting Alternativ 1 Nettoflytting åringer åringer åringer åringer åringer åringer åringer Totalt år år Alternativ 2, 1 % vekst: Antallet barn i barnehage vil stige hvert år fra 777 i 2009 til 990 i 2021, altså med mer enn 200 plasser. Antallet småbarn øker med omtrent 100, det samme gjør de store barna. Mer detaljerte tall fremgår av figuren under. 14

15 Skole- og barnehagestruktur Tabell 2-10: Beregnet antall barn med behov for barnehageplass. Prognosealternativ 2, 1 % vekst. Alternativ 2 1% vekst åringer åringer åringer åringer åringer åringer åringer Totalt år år Planlagt kapasitet Vi har slått fast at dagens barnehagetilbud har en kapasitet på 775 barn, tilsvarende det faktiske antallet barn i barnehagene pr Det er flere kjente faktorer som påvirker barnehagekapasiteten i årene fremover: Ny barnehage. Rådmannen har lagt frem forslag om å bygge en ny barnehage i Kongsvinger sentrum. I denne analysen forutsetter vi at det bygges tre avdelinger for barn 0-2 år og tre avdelinger for barn 3-5 år. Vi forutsetter at Kongsvingernormen legges til grunn for opptaket. Det medfører 30 plasser for barn 0-2 år og 57 plasser for barn 3-6 år. Vi forutsetter at barnehagen er i drift pr Nedleggelse av midlertidige plasser. Det er opprettet fire midlertidige avdelinger i de kommunale barnehagene. Vi forutsetter at disse legges ned når den nye barnehagen står ferdig, altså i Dette gjelder følgende plasser: 15 store barn i Brandval barnehage 13 små barn i Vinger/Amundheimet/Toppen 19 store barn i Vangen barnehage Vi forutsetter at én ny plass gir ett nytt barn i barnehagen. I gjennomsnitt opptar barna i dagens tilbud 0,93 plasser hver. Oppholdstiden har økt de siste årene på grunn av stadig lavere pris. Den vil antakelig nærme seg 100 %. Med disse forutsetningene øker barnehagekapasiteten i Kongsvinger med 55 barn, fra dagens 775 til 830 barn i løpet av de neste to årene. Det blir 18 flere små barn og 37 flere store barnehagebarn. Kapasiteten vil være konstant i resten av planperioden. Tall for hver barnehage fremgår av figuren under. R

16 Tabell 2-11: Antall barnehageplasser fordelt pr. aldersgruppe og barnehage Barnehagebarn 0 2 år Austmarka Brandval Eskoleia Lia Marikollen Myrulla Ny barnehage Sentrum/Langeland Sentrum/Lunden Vangen Vinger/Amundheimet Vinger/Vennersberg Sum barnehagebarn 0 2 år Barnehagebarn 3 6 år Austmarka Brandval Eskoleia Lia Marikollen Myrulla Ny barnehage Sentrum/Langeland Sentrum/Lunden Vangen Vinger/Amundheimet Vinger/Vennersberg Sum barnehagebarn 3 6 år Sum barnehagebarn 0 6 år Status bygningsmessig Så langt har vi snakket om kapasitet i barnehagene. I tabellen nedenfor vises areal, byggeår samt tilstand for byggene. 16

17 Skole- og barnehagestruktur Tabell 2-12: Areal, byggeår, tilstand 3 og tomteareal pr. barnehagebygg. Kilde: KKE Det er ikke utarbeidet noen konkrete planer for bygningsmessige ubedringer. Dette betyr at det ikke foreligger noen grundig kvalifisert vurdering av hvilke tiltak som skal til for å bringe skoleanleggene opp på et akseptabelt nivå 4. Ut fra angivelse av bygningsmessig tilstand ser vi imidlertid at det er et etterslep når det gjelder vedlikehold av barnehagebygningene, og at dette særlig gjelder de eldste byggene. 2.4 Behovsdekning med planlagt utbygging I dette kapitlet trekkes konklusjonene om barnehagekapasiteten i planperioden. Konklusjonen avhenger av hvilke befolkningsprognoser som slår til. Hvis alternativet nettoflytting slår til, har Kongsvinger dekket behovet for barnehageplasser med den utbyggingen som er planlagt. Hvis folketallet vokser med 1 % i året, vil det mangle plass til 160 barn i Tallene fremgår av figuren under. 3 0 = Topp/meget bra 1 = Brukbar/bra. Ikke helt topp standard, men fremdeles bra. Nødvendig med mindre reparasjoner, forebyggende v.hold opprettholder tilstand God utførelse, normalt gode materialer, godt vedlikeholdt 2 = Tvilsom Middels store skader, store reparasjoner nødvendig Dårlig utførelse og/eller dårlige materialer og/eller dårlig vedlikehold Tilfredsstiller kun byggeforskrifter som gjaldt da huset ble bygd. 4 Heller ikke grove anslag, som det fremgår av rapporten når det gjelder skolebyggene. R

18 1200 Barnehagetilbud og etterspørsel i Kongsvinger Barn Innbyggere 0 6 år, nettoflytting Etterspørsel 0 6 år, nettoflytting Etterspørsel 0 6 år, 1% vekst Kapasitet barn 0 6 år Figur 2-1: Forholdet mellom etterspørsel (to prognosealternativer), kapasitet og antall barn totalt. 0-6 år Figuren over viser samlet kapasitet og etterspørsel i aldersgruppen 0-6 år. Vi ser at taket nås så vidt rundt 2016 i alternativet nettoflytting. Det er viktig å se spesielt på småbarnsplassene, som inntil nå har vært mangelvare. Agenda Kaupangs analyse viser at antallet småbarnsplasser vil holde de første årene i perioden, hvis alternativet nettoflytting slår til. Rundt 2014 vil det bli for få plasser. Mankoen vil ligge rundt 30 plasser i noen få år. På slutten av perioden vil behovet igjen være dekket. Hvis folketallet stiger med 2 %, vil det være for få plasser allerede i I dette alternativet øker mankoen til omtrent 100 plasser i Mer detaljerte tall fremgår av figuren under. 18

19 Skole- og barnehagestruktur 600 Barnehagekapasitet og etterspørsel 0 2 år Barn Innbyggere 0 2 år, nettoflytting Etterspørsel 0 2 år, nettoflytting Etterspørsel 0 2 år, 1% vekst Kapasitet barn 0 2 år Figur 2-2: Etterspørsel etter barnehager 0-2 år og kapasitet i Kongsvinger kommune pr hvert år. To alternative befolkningsprognoser Hvis vi ser på barn i alderen 3-6 år, så er kapasiteten bedre. I alternativet nettoflytting blir det overskudd på plasser alle år, bortsett fra i Hvis folketallet vokser med 1 %, vil det bli underskudd på plasser i hele perioden, men bare dramatisk fra Det vil mangle 50 plasser i 2021 i dette alternativet. Mer detaljerte tall fremgår av figuren under. R

20 700 Barnehagekapasitet 3 6 år og etterspørsel Barn Innbyggere 3 6 år, nettoflytting Etterspørsel 3 6 år, nettoflytting Etterspørsel 3 6 år, 1% vekst Kapasitet barn 3 6 år Figur 2-3: Barnehagekapasitet og etterspørsel i Kongsvinger kommune pr hvert år. To alternative befolkningsprognoser. 3-6 år 2.5 Forretningsmessige tiltak for å øke kapasiteten I dag leverer Kongsvinger barnehagetjenester med lave kostnader. Høy kapasitetsutnyttelse bidrar til å holde kostnadene nede. Det er flere forretningsmessige tiltak som kan iverksettes for å støtte denne målsettingen Dagens kostnadsnivå Barnehagedriften i Kongsvinger er effektiv. Barnehagetjenesten kostet kommunen 9,1 millioner kroner i 2009, dvs. ca. kr 530 pr. innbygger. Dette er et av de rimeligste tilbudene i landet pr. innbygger. Nettokostnaden i barnehagene utgjør ca. kr pr. innbygger i alderen 1-5 år. Figuren under viser hvordan utgiftene fordeler seg mellom ordinært barnehagetilbud, drift av lokaler og ekstrautgifter til funksjonshemmede. Kostnadene er sammenlignet med et knippe sammenlignbare kommuner. Figuren viser at det er spesielt det ordinære tilbudet som er billig. 20

21 Skole- og barnehagestruktur Netto driftsutgifter til barnehageformål pr barn i alderen 1-5 år som bor i kommunen Kroner pr barn Kongsvinger 09 Nannestad 09 Holmestrand 09 Grimstad 09 Nord-Odal 09 Vestre Toten 09 Styrket barnehagetilbud Førskolelokaler og skyss' Opphold og stimulering Elverum 09 Figur 2-4: Netto driftsutgifter til barnehager i Kongsvinger og andre kommuner 5. Kilde: KOSTRA Årsaken til de lave kostnadene er ikke lav dekning, men effektiv drift. Det mest interessante målet for effektivitet i barnehagesektoren er netto kostnad pr. korrigerte oppholdstime (timer for barn under tre år teller dobbelt). Antall oppholdstimer pr. barn i førskolealder er på linje med sammenligningskommunene (22 timer pr. uke). Det er timeprisen som er lav. Kommunens nettokostnad pr. time var kr 4 i Det er bare rundt 60 % av landsgjennomsnittet. Tallene fremgår av figuren under. 5 Tall mangler for Elverum R

22 Netto kostnad for kommunen oppdelt på to årsaker; Tilbud i form av gjennomsnittlig antall justerte ukentlige oppholdstimer per barn i alderen 1-5. Kommunale kostnader; kroner per justert oppholdstime 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Kong sving er 09 Nann estad 09 Korrigerte oppholdstimer per barn i alderen 1-5 år 26,8 27,1 28,0 26,7 0,0 24,0 28,4 26,7 Kommunal kostnad per korrigerte oppholdstime 4,0 2,5 4,6 7,1 0,0 4,4 0,0 6,3 Holm estra nd 09 Grim stad 09 Nord- Odal 09 Vestr e Toten 09 Elver um 09 Land et 08 Figur 2-5: Kostnadsdrivere i barnehagetilbudet i Kongsvinger og andre kommuner 6. Kilde: KOSTRA Budsjettmodellen Det er ikke opplagt hvilken kapasitet barnehagene i Kongsvinger har i dag. Det kan tenkes at en del barnehager har mindre belegg enn barnehagene er godkjent for (etter lekearealet). Enkelte barnehager kan kanskje også øke kapasiteten med mindre kostnadskrevende tiltak, slik som målrettet utbygging av lekeareal eller utegrupper. Kommunen opplyser at erfaringen med utegruppe i Brandval barnehage er positiv. Det er viktig at kommunens styringssystem motiverer barnehagelederne til å utnytte kapasiteten best mulig. Alle nivåene i ledelsen bør trekke i samme retning. Budsjettmodellen i barnehagesektoren er viktig i denne sammenhengen. Modellen bør motivere lederne til å ta inn flest mulig barn. Pengene bør følge barnet. En modell med stykkprisfinansiering vil premiere høyt belegg. Modellen bør ha en faglig forankring. Stykkprisen bør være basert på de vedtatte bemanningsnormene i kommunen. Agenda Kaupang har god erfaring med denne tankegangen. Røyken kommune innførte stykkprisfinansierte kommunale barnehager i Det økte oppfinnsomheten hos styrerne Bemanningsnormene Det er ikke vedtatt en tydelig norm for bemanning i barnehagene i Kongsvinger, etter hva vi forstår. Etter Agenda Kaupangs vurdering er dette et overordnet spørsmål i tjenesten som med fordel kan besluttes i kommunestyret. Over 90 % av utgiftene i barnehagedriften er lønn. Bemanningsnormene er helt avgjørende for kostnadsnivået i tjenesten. De fleste vil vel også mene at bemanningsnormene er svært viktige for kvaliteten på barnehagetjenesten. Det er to ulike normer i bruk i kommunen: normalnormen og Kongsvingernormen. Ingen av dem er politisk vedtatt, slik vi forstår det. 6 Tall mangler for Nord Odal og delvis for Elverum 22

23 Skole- og barnehagestruktur Normalnormen er én ansatt på seks store barn/standardbarn. Barn under tre år teller dobbelt. Dvs. avdelinger for store barn med tre ansatte og 18 barn. Dvs. småbarnsavdelinger med tre ansatte og ni barn. Dette er den normen de fleste kommuner har drevet etter de siste 20 årene. Kongsvingernormen er tøffere for de ansatte. Den går ut på å ta inn ett barn ekstra pr. avdeling. Dvs. 10 småbarn på tre ansatte og 19 store barn på tre ansatte. I snitt gir dette 6,5 standardbarn pr. ansatt. Denne normen har vært i bruk i Kongsvinger de siste årene for å redusere driftskostnadene. Siden bemanningsnormen er avgjørende for kapasiteten i barnehagene, har dette innsparingstiltaket bidratt til å skaffe full barnehagedekning. I moderne, kommersielle barnehager (og i enkelte kommuner) har man gått enda lenger. Agenda Kaupang kjenner til modeller med én ansatt på syv barn. Da organiseres avdelingene slik: 14 småbarn har fire ansatte, hvorav to pedagoger. 28 store barn har fire ansatte, hvorav to pedagoger. Disse normene har meget stor betydning for samlede kostnader i barnehagene. Økning fra seks til syv barn pr. voksen utgjør inntil 15 % reduksjon i netto kostnader pr. avdeling. 2.6 Oppsummering og konklusjoner Kongsvinger kommune har de senere årene gradvis bygget ut kapasiteten innenfor barnehagene. Dette har gjort det mulig å øke dekningsgraden (andel av barna som går i barnehage) for barn i aldersgruppen 1-5 år fra 71 % til 90 % fra 2004 til Antall barn i førskolealder er i samme periode redusert. Denne utbyggingen har i noen grad vært ad hoc-preget og gjør bl.a. at man har etablert midlertidige avdelinger i fire av de kommunale barnehagene. Rådmannen har lagt frem forslag om å bygge en ny barnehage i Kongsvinger sentrum. Denne utbyggingen av barnehagekapasiteten vil gjøre det mulig å dekke behovet for barnehageplasser fremover og samtidig sanere de midlertidige plassene gitt følgende forutsetninger: At en opprettholder arealnormen - som i realiteten er en bemanningsnorm - vedr. antall barn pr. avdeling på det nivået man har i dag (Kongsvingernormen) 7 At en ikke gjør barnehagegarantien geografisk, men at det gjelder tilbud i kommunen At en ikke lykkes med å øke befolkningen som ønsket (alternativ 1 % vekst), men for en befolkningsutvikling som i referansealternativet (alternativ nettofly). Dersom en får til veksten, viser denne prognosen at en vil behov for å bygge ut kapasiteten videre fra og med 2012 Det er viktig å avvente faktisk befolkningsutvikling for å unngå tomme plasser og unødvendige kostnader. Oppdatering av prognoser blir derfor viktig i årene som kommer. Dette gjelder kapasitet. I tillegg er det et etterslep vedrørende det bygningsmessige vedlikeholdet i de eldste byggene. 7 Den går ut på å ta inn ett barn ekstra pr. avdeling i forhold til normalnormen. Dvs. 10 småbarn på tre ansatte og 19 store barn pr. tre ansatte. R

24 Ikke alle avdelinger i barnehagene kan automatisk brukes som småbarnsavdelinger pga. behov for stellerom etc. Siden det er sannsynlig at en vil få en økt dekningsgrad for ettåringer i barnehage, er det en risiko for at en får en kombinasjon av tilstrekkelig total kapasitet, men mangel på plasser som er tilrettelagt for småbarn. Ved utbygging av den nye barnehagen i sentrum samt senere eventuelle senere utbygginger, er det derfor viktig å legge til rette for mulighet for fleksibilitet når det gjelder bruk av areal til ulike aldersgrupper innenfor barnehagen. I tillegg er det viktig å få en utforming som gir grunnlag for god driftsøkonomi. Et eksempel på dette, som ofte brukes i moderne kommersielle barnehager, er å bygge avdelinger dimensjonert for 28 store eller 14 små barn, for å legge til rette for en bemanningsnorm på syv store barn pr. ansatt. 24

25 Skole- og barnehagestruktur 3 Dagens skole og skolestruktur 3.1 Skolene i dag Status bygningsmessig I tabellen nedenfor vises areal, byggeår samt tilstand for byggene. Tabell 3-1: Areal, byggeår, tilstand 8 og tomteareal pr. skolebygg. Kilde: KKE Det er ikke utarbeidet noen konkrete planer for bygningsmessige ubedringer. Dette betyr at det ikke foreligger noen grundig kvalifisert vurdering av hvilke tiltak som skal til for å bringe skoleanleggene opp på et akseptabelt nivå. Det understrekes derfor at beskrivelsene av nødvendig rehabiliteringstiltak for å få skolene opp til et akseptabelt nivå (minimum nivå 1) med beløpsanslag som følger 9, er svært grove og ikke brukbare som f.eks. grunnlag for angivesle av nødvendig rehabiliteringsbehov for skolene fremover. 8 0 = Topp/ meget bra 1 = Brukbar/bra. Ikke helt topp standard, men fremdeles bra. Nødvendig med mindre reparasjoner, forebyggende v.hold opprettholder tilstand God utførelse, normalt gode materialer, godt vedlikeholdt 2 = Tvilsom Middels store skader, store reparasjoner nødvendig Dårlig utførelse og/eller dårlige materialer og/eller dårlig vedlikehold Tilfredsstiller kun byggeforskrifter som gjaldt da huset ble bygd. 9 som er gjort av KKE i forbindelse med dette prosjektet R

26 Tabell 3-2: Beskrivelse av hvilke tiltak som må til for å få skolene opp til et akseptabelt nivå bygningsanslag med grovt kostnadsanslag. Skole Beskrivelse Grovt kostnadsanslag ekskl. oppgrad. ENØK Brandval Større investeringer er nye vinduer, dører og golvbelegg samt adkomst u.u. i blokk A, B, C og D. Oppgradering gymbygg. (Oppgradering ENØK). 6 millioner kroner Roverud Større investeringer er nye vinduer, dører og golvbelegg, oppgradering ventilasjon og brannsikring. (Oppgradering ENØK). 5 millioner kroner Tråstad Større investeringer er nye dører og golvbelegg, oppgradering ventilasjon og brannsikring samt sikring av betongkonstruksjoner. (Oppgradering ENØK). 10 millioner kroner Austmarka Større investeringer er nye vinduer, dører og golvbelegg, heis, oppgradering ventilasjon og nytt golv på grunn gammel del samt sløydrom. (Oppgradering ENØK). 5 millioner kroner Holt Større investeringer er nye vinduer, dører og golvbelegg, oppgradering ventilasjon og brannsikring. (Oppgradering ENØK). 10 millioner kroner Langeland Større investeringer er nytt golvbelegg og oppgradering ventilasjon. (Oppgradering ENØK). 1 million kroner Vennersberg Større investeringer er nytt golvbelegg, oppgradering ventilasjon og brannsikring samt takkonstruksjon. (Oppgradering ENØK). 4 millioner kroner Totalt 41 millioner kroner Det understrekes at anslaget (uten oppgradering ENØK) på 41 millioner kroner er utgifter for å bringe skolene opp på en bygningsmessig akseptabel standard dvs. et uttrykk for størrelsesorden på etterslepet når det gjelder vedlikehold av bygningene. Her er ikke utearealene tatt med. Det sier ikke noe om; fremtidige behov for vedlikehold, om lokalene er godt tilrettelagt for å drive skole etter dagens pedagogiske prinsipper eller ei, arealene er tilstrekkelig store nok til å kunne ha det antall elever ved skolen som kapasitetstallene tilsier. De to siste problemstillingene bringer vi videre i neste avsnitt, som skal ta for seg kapasitet. 26

27 Skole- og barnehagestruktur Kapasitet. Hvor stor er kapasiteten i dag? Før klassebegrepet og bestemmelsene som regulerte klassestørrelse i loven ble tatt bort da opplæringsloven ble endret , var kapasitetsbegrepet gjerne knyttet opp mot at hver klasse skulle ha et eget klasserom etter de gamle klassedelingskriteriene. En opererte da gjerne med en teoretisk kapasitet; som tok utgangspunkt i at klassene var fylt helt opp, dvs. at man hadde 28 elever i hver klasse på barnetrinnet og 30 elever i hver klasse på ungdomstrinnet. De gjeldende sentrale styringsdokumentene uttrykker imidlertid nå at elevene bør tilhøre basisgrupper med elever. Krav om tilpasset undervisning og ulikhet i læringsstrategier innebærer at elevene bør ha undervisning i vekslende gruppestørrelser, og det er også behov for arbeidsplasser for individuelt arbeid. Det betyr at skolene bør ha både store og små rom til disposisjon i stedet for en rekke vanlige klasserom som er likt innredet. De nye læreplanene innebærer med andre ord andre krav enn da skolene ble bygget. Skoler som blir bygget i dag, har derfor andre romløsninger enn tradisjonelle skoler. Dette betyr at tidligere definerte kapasitetsgrenser med utgangspunkt i klasser kan være upresise. Etter en diskusjon om ulike kapasitetsnormer og begreper i prosjektgruppen, er vi likevel falt tilbake til en beskrivelse med utgangspunkt i den teoriske kapasiteten 10 ; definert i form av praktisk kapasitet. Praktisk kapasitet planleggingsnormen Den praktiske kapasiteten angir en kapasitet som gir hver klasse et eget klasserom etter de gamle klassedelingskriteriene. Forskjellen mellom den teoretiske og den praktiske kapasiteten er at vi ved angivelse av den praktiske kapasiteten tar hensyn til: at antall barn pr. trinn ikke er like Dette gjør at gjennomsnittlig antall elever pr. klasse er klart lavere en delingstallet på 28 for barnetrinnet og 30 for ungdomstrinnet Inneværende skoleår varierer gjennomsnittlig klassestørrelse på barnetrinnet fra 17 på Austmarka til 24 på Marikollen (barnetrinnet) og fra 13 på Austmarka til 29 på Tråstad (ungdomstrinnet) at rommene rent fysisk sett alltid er store nok til å ha 28 eller 30 elever pr. klasse Det stabile nivået av antall elever bør ikke overstige den praktiske kapasiteten. Skolene kan klare å huse noen flere elever en den praktiske kapasiteten i en overgangsperiode. Dette betyr i praksis at en må ta i bruk spesialrom til klasserom etc. Hvor stor denne overkapasiteten er, vil variere fra skole til skole avhengig bl.a. av omfanget av spesialrom. Ulikheter vedrørende dette kommer i noen grad frem i merknadskolonnen for hver skole i tabellene som er lagt til vedlegg 1. Her går det også frem at skolene i ulik grad har egne spesialrom til IKT, mat og helse, bibliotek/mediatek, kunst og håndverk (2), kroppsøving, naturfag/biologi og musikk. Beregnet kapasitet pr. skole Angivelse av kapasitetsgrensene er viktig, men samtidig svært vanskelig - og i noen grad basert på skjønn. 10 Som tar utgangspunkt i fulle klasser på alle trinn ut fra gamle klassedelingsregler. R

28 Fastsettelsen av planleggingsnormen er gjort gjennom følgende prosess: 1. En dialog med hver skole, der praktisk kapasitet angitt som smertegrensen er definert av den enkelte enhet. Oppsummeringen fra dette arbeidet er lagt til vedlegg 1 2. En korrigering av kommunalsjef med stab. Er bl.a. gjort for å utjevne noe ulike premisser lagt til grunn i første runde. Samtidlig ble det laget utkast til antall elever pr. skole som utgjør smertegrensen 3. En dialog med ledergruppen Ut fra foreliggende prosess om skolebygg og de angitte definisjonene 11 er vi kommet frem til kapasitetsgrenser slik det går frem av neste tabell. Tabell 3-3: Kapasitet i antall elever pr. skole inneværende skoleår Skole Praktisk kapasitet Austmarka 139 Brandval 170 Langeland 390 Marikollen 375 Roverud 300 Vennersberg 400 Holt 220 Tråstad 240 Totalt 2234 Problemstillinger vedr. tolkning av kapasitetsgrensene Krav om tilpasset undervisning og ulikhet i læringsstrategier innebærer som sagt andre krav enn tidligere. Skoler som blir bygget i dag, har derfor andre romløsninger enn tradisjonelle skoler. Dette betyr at de definerte grensene kan være upresise, da skolene i noe ulik grad er fleksible, har areal til grupperom, lager, fasiliteter for tilsatte, garderober med dusjmuligheter, tilfredsstillende toaletter, personalrom m/tekjøkken. Når det gjelder forholdet mellom barneskoler og ungdomsskoler, har sistnevnte flere spesialrom, mens en har noe færre timer pr. uke på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet. I en presset situasjon vil derfor skoler med ungdomstrinn ha noe mer spillerom når det gjelder bruk av spesialrom til klasserom, mens en på barnetrinnet i større grad enn ungdomstrinnet gjennom god timeplanlegging kan utnytte arealet til flere enn én klasse. Den sistnevnte muligheten blir gradvis redusert når timetallet på barnetrinnet øker Antall elever inneværende skoleår i forhold til praktisk kapasitet Konklusjon i forhold til praktisk kapasitet ut fra elevtall inneværende skoleår er vist i neste figur. 11 Foreløpig og bare angitt med praktisk kapasitet. 28

29 Skole- og barnehagestruktur Antall elever totalt i skolene - skoleåret 2009/10 i forhold til praktisk kapasitet. Praktisk kapasitet er sum av elever og ledig kapasitet Austmarka Brandval Langeland Marikollen Roverud Vennersberg Holt Tråstad Ledig kapasitet Elever Skole Figur 3-1: Antall elever skoleåret 2009/10 i forhold til praktisk kapasitet. Kilde vedr. antall elever: GIS. Fra figuren ser vi følgende: Begge ungdomsskolene (Holt og Tråstad) ligger i overkant av praktisk kapasitet Antall elever ved barneskolene og de kombinerte skolene (Austmarka og Roverud) ligger under praktisk kapasitet Ledig kapasitet finnes først og fremst på Vennersberg, Roverud og Brandval Det kan settes spørsmålstegn ved om kommunen kan forutsette at det finnes kapasitet ved dagens privatskole. Dersom privatskolen ikke hadde gitt tilbud inneværende skoleår, ville de fleste elevene gått på skolen på Roverud. Den ledige kapasiteten ved denne skolen ville i så fall vært redusert til 17 (53 elever ved privatskolen). 3.2 Dagens struktur i møte med fremtiden kapasitetsmessig Figur 3.1 viste hvordan kapasitetssituasjonen er akkurat nå. I dette avsnittet skal vi se på utviklingen over tid, både historisk og ikke minst i tiden fremover. Utviklingen fremover beskrives i dette avsnittet på bakgrunn av befolkningsprognosene. Da det alltid vil være usikkerhet knyttet til prognosene, tar vi i tillegg til prognosene med en fremskriving uten flytting basert på antall elever som går ved hver skole i dag og antall innbyggere pr. krets i førskolealder pr Prognosene er utarbeidet pr. skolekrets, der Lundersæter (hvor det i dag drives privatskole) er en krets. For barneskolene har vi derfor forutsatt at alle innenfor denne kretsen og en viss andel av barna 12 i Brandval og Roverud får tilbud ved denne private skolen. Dette fremgår i mer detalj i tabellen nedenfor. 12 Beregnet at fra antall barn som går ved de ulike kretsene i dag. R

30 Tabell 3-4: Forutsetninger for beregninger av hvilke elever som går ved hvilke barneskoler i de ulike prognosealternativene. Dagens struktur Det er imidlertid et åpent spørsmål om kommunen kan planlegge kapasiteten i den offentlige skolen ut fra slike forutsetninger. Vi har derfor i tillegg tatt med vurdering av elevtallsutvikling i forhold til kapasitet, uten privatskole. I dette tilfellet har vi forutsatt at elevene får tilbudet ved Roverud skole. På tilsvarende måte følger forutsetningene om hvilke elever som går ved hvilke ungdomsskoler i neste tabell. Her er andelen elever fra Marikollen krets som går på Tråstad (skysskolen), beregnet ut fra andel som busses m.m. Tabell 3-5: Forutsetninger for beregninger av hvilke elever som går ved hvilke ungdomsskoler i de ulike prognosealternativene. Dagens struktur 30

31 Skole- og barnehagestruktur Skolene totalt 2500 Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet 2000 lt ta to r e v le e l ta n A Elevtall til 2009, etter uten flytting Elever, prog nettofly Elever, prog 1% vekst Praktisk kapasitet Årstall skoleåret starter Figur 3-2: Elevtallsutvikling i forhold til praktisk kapasitet og smertegrensen. Kommunen totalt Fra figuren ser vi følgende: Antall elever er gradvis redusert fra 2004 (2 131) til 2009 (2 003) Antall elever har samlet ligget under praktisk kapasitet i hele denne perioden Med uendret kapasitet innebærer dette at den ledige kapasiteten ved skolene totalt har økt med ca. 130, fra ca. 100 i 2004 til ca. 230 inneværende skoleår Nivået vil fortsette å synke i tiden fremover dersom en ikke får netto innflytting av barn i aktuell alder Den forutsatte netto innflyttingen av skolebarn som kommunen forventer skal komme de neste årene i de ulike prognosealternativene, vil imidlertid føre til at: Antall skolebarn ikke reduseres like mye ut fra prognosen nettofly Til en økning av antall skolebarn fra og med2013 ut fra prognosen med 1 % vekst. Med dette alternativet vil antall skolebarn totalt bli ca i 2021, på nivå med antall elever i ca. 100 under praktisk kapasitet I resten av avsnittet vises tilsvarende vurdering pr. skole etter at vi i neste figur viser forholdet mellom prognose og kapasitet, dersom vi forutsetter at elevene ikke får tilbud ved privatskolen. R

32 Holder kapasiteten hvis privatskoletilbudet blir borte? Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet lt ta to r v e le l e ta n A Elevtall til 2009, etter uten flytting Elever, prog nettofly med Lundersæter Elever, prog 1% vekst med Lundersæter Praktisk kapasitet Årstall skoleåret starter Figur 3-3: Elevtallsutvikling i forhold til praktisk kapasitet og smertegrensen. Kommunen totalt. Alle elevene (også de som sokner til den private skolen og får tilbud i den offentlige skolen) Fra figuren ser vi at antall elever (med elevgrunnlaget fra privatskolen) vil være høyere enn det som fremgikk av den forrige figuren. Dette betyr at avstanden totalt mellom praktisk kapasitet og antall elever ut fra prognosene vil bli mindre enn den vil bli dersom privatskoletilbudet fortsetter, og ble ca. 60 med det høyeste prognosealternativet i Som vi senere skal se vil ikke spørsmålet om eventuell kapasitet for privatskoleelever bidra til at kommunen får kapasitetsproblemer, fordi en må se kapasiteten pr. krets. Her vil det fremgå at Roverud - som de aller fleste av elevene ved privatskolen ville gått på - har kapasitet i dag og tiden fremover til å overta elevene fra privatskolen ut fra begge prognosealternativene. 32