Kommunereform i Valdres. Beskrivelse av na situasjon.

Transkript

1 Plan- og ressursgruppa Kommunereform i Valdres. Beskrivelse av na situasjon. Delrapport 1 fra Plan- og ressursgruppa: Skole Barnehager Institusjonstjenester (sykehjem) Utdrag: skole og barnehage, \\venus\nooverbjo$\mine Dokumenter\Kommunestruktur\Plan- og ressursgruppa\kommunereform - Plan- og ressursgruppa - Nåsituasjon Delrap 1 - utdrag.docx

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Mål Regjeringens mål med kommunereformen Prosjektmål Mål for arbeidet med å samle fakta Bakgrunn for arbeidet Plan- og ressursgruppas mandat De tjenestene denne rapporten omfatter Dokumentene rapporten består av Datakilder og avgrensning Kapasiteter og framtidig volumbehov for tjenestene Folketall og befolkningsutvikling Skole Prioritering Kvalitet og dekningsgrad Produktivitet Lokalisering og størrelse på eksisterende skoler Folketallsutvikling i brukergruppa Områder der kapasitet, kompetanse og sårbarhet er en utfordring Barnehage Prioritering Kvalitet og dekningsgrad Produktivitet Lokalisering og størrelse på eksisterende barnehager Folketallsutvikling i brukergruppa Områder der kapasitet, kompetanse og sårbarhet er en utfordring Side 2 av 20

3 1 Innledning 1.1 Mål Regjeringens mål med kommunereformen Regjeringens mål med kommunereformen er formulert slik i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S ( ) avnitt 4.4): Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Prosjektmål I prosjektplanen vedtatt av kommunestyrene er følgende prosjektmålet vedtatt: Prosjektet skal sikre tilstrekkelig kunnskap for videre drøfting av framtidig struktur. Kommunestyrene har i behandling av sak om kommunemodernisering i november 2014 sluttet seg til at det skal utredes en sammenslåing av de seks kommunene i Valdres. De har videre vedtatt at utredningsarbeidet tidsmessig skal gjennomføres slik at det muliggjør kommunestyrevedtak høsten 2015 (og følgelig at det er mulig med en sammenslåing med virkning fra 1. januar 2018) Mål for arbeidet med å samle fakta Målet er kortfattet å fremstille noen nøkkel-fakta om nåsituasjonen for de 6 kommunene i Valdres på områder der slike fakta er nyttig for en videre utredning av sammenslåing av disse kommunene. 1.2 Bakgrunn for arbeidet Rådmannsutvalget fattet i sak 103/14 den slik vedtak: Det opprettast ei plan- ressursgruppe med slike medlemmer underlagt prosjektleiaren: Jo Audun Øverby, NAK Terje Karlsen, VS Hans Kristian Syversen, ØS Aslag Lajord, VK Siri Ødegård, E Svein Granli, SAK Side 3 av 20

4 Gruppa ble konstituert i et møte med rådmann Kai Egil Bachèr den 19. desember og Jo Audun Øverby valgt som leder. Plan- og ressursgruppa har fått i oppdrag å gi en kort beskrivelse av nåsituasjonen for en del sentrale tjenester. Denne beskrivelsen skal kunne gi grunnlag for senere å identifisere områder som bør utredes. 1.3 Plan- og ressursgruppas mandat Det er p.t. ikke vedtatt noe mandat for plan- og ressursgruppa. Gruppa har imidlertid drøftet et mandat med prosjektleder, forslaget til mandat er som følger: Framstille nøkkelfakta om nåsituasjonen samlet for de seks kommunene i Valdres på områder der slike fakta er nyttige for en videre utredning av kommunestruktur Påpeke muligheter og utfordringer i en alternativ organisering Gi innspill på hvilke områder som bør utredes videre Gi råd om organisering av arbeidet med kommunereformen og, der prosjektleder ønsker det, bistå i å koordinere og styre plan- og utredningsarbeidet 1.4 De tjenestene denne rapporten omfatter I ordfører- og rådmannsforum den ble det konkludert med at en i første fase ønsket en beskrivelse av skole, barnehage og institusjoner. Gruppa har avklart med prosjektleder at det med institusjoner her menes institusjoner innen pleie og omsorg, sykehjem 1. I delrapport 1 gis beskrivelsen for disse områdene. På forespørsel fra prosjektleder er det i denne versjonen gjort et utdrag av Plan- og ressursgruppas delrapport 1; i dette utdraget er omtalen av institusjon (kapittel 5) tatt ut. 1.5 Dokumentene rapporten består av Rapporten består av følgende tre dokumenter: 1. «Rapport om ny kommune». Standardisert faktagrunnlag for beslutninger om sammenslåinger. Publisert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og lastet ned fra 2. Beskrivelse utarbeidet av Plan- og ressursgruppa (dette dokumentet). 3. «Kommunebilde 2014 Valdres», Fylkesmannen i Oppland Del 1. og 3. følger som vedlegg. 1 Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede (kostrafunksjon 253) og institusjonslokaler (kostrafunksjon 261). Side 4 av 20

5 1.6 Datakilder og avgrensning Plan- og ressursgruppa har i hovedsak benyttet tall fra KOSTRA. Gruppa har tatt utgangspunkt i kostrafunksjon for å få tall som er sammenlignbare mellom kommuner. Det benyttes tall for 2013 (dette er p.t. de nyeste tallene som foreligger). En kan senere i prosjektet vurdere å supplere med tall for 2014 (KOSTRA og regnskap når slike foreligger etter 15. mars). «Kommunebilde 2004 Valdres» er både en sammenstilling av fakta om kommunene og en vurdering av kommunenes arbeid. Den bygger på data for 2013 og er utarbeidet av fylkesmannen. Kommunebildene er vedlagt denne rapporten og utgjør en vesentlig del av beskrivelsen av nåsituasjonen. For å rette innsamlingen av fakta mot det videre utredningsarbeidet, har gruppa forsøkt å peke på områder der en eller flere kommuner har utfordringer i forhold til kompetanse, kapasitet eller sårbarhet. Det legges vekt på at framstillingen skal være kort. Omfanget av arbeidet er holdt på et lavt nivå av hensyn til den korte tidsfristen. Det legges vekt på at de fakta som skal beskrives anses å være nyttige i en videre utredning av kommunestrukturen. Det er forsøkt benyttet et standardisert, gjennomgående oppsett. Kommunene er listet etter kommunenummer Kapasiteter og framtidig volumbehov for tjenestene I sluttfasen av arbeidet med delrapport 1 har plan- og ressursgruppa fått et innspill på at det er ønskelig at en vurderer hvordan kommunenes samlede kapasiteter (anleggskapasitet) korresponderer med en forventet utvikling i behov for tjenester fram mot år Dette går noe ut over en ren beskrivelse av nåsituasjon og det er naturlig å belyse denne problemstillingen grundigere i utredninger av en ny kommune. For å svare på henstillingen har gruppa Kort beskrevet dagens anlegg med sted og kapasitet Vist utviklingen i folketall for hver kommune og de 6 kommunene samlet i den eller de aldersgruppene som er (mest) relevante for den enkelte tjeneste Gruppas vurderinger er at dette gir et brukbart grunnlag for en første vurdering av sammenhengen mellom nåværende kapasiteter og framtidige behov. Side 5 av 20

6 2 Folketall og befolkningsutvikling Her gis en kortfattet beskrivelse av forventet befolkningsutvikling for kommunene i Valdres. Befolkningsframskrivingen er gjort av SSB og det er benyttet alternativet middels nasjonal vekst Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Øystre Vang Sum Befolkningsframskrivning. Kommunene i Valdres Kilde: SSB (middels nasjonal vekst) Folketall Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Øystre Vang Tabellen nedenfor viser utvikling i folketallet i ulike aldersgrupper, for hver av kommunene og i sum for hele Valdres. Side 6 av 20

7 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 80 år el. 0 år 1-5 år 6-15 år år år år eldre Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Øystre Vang Sum Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Øystre Vang Sum Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Øystre Vang Sum Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Øystre Vang Sum Sum Side 7 av 20

8 1 200 Utvikling i folketall pr aldersgruppe. Endr. i ant. personer i sum for kommunene i Valdres Aksetittel år 1-5 år 6-15 år år år år 80 år eller eldre Side 8 av 20

9 3 Skole 3.1 Prioritering Sør- Aurdal Etnedal 3.2 Kvalitet og dekningsgrad Nord- Aurdal Vestre Øystre Kostra-gr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Vang Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter 25 22,1 20,2 24,1 26,7 25,5 24,4 23,8 24,2 Netto driftsutgifter til grunnskole (202), i prosent av samlede netto driftsutgifter 19,3 16,7 16, ,5 19,5 19, ,4 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Sør- Aurdal Nord- Aurdal Vestre Øystre Kostragr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Etnedal Vang Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 9,2 11,4 14,2 10,1 11 8,2 12,3 12,5 13,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 9,4 10,5 13,3 10,4 9,7 8,3 11,9 11,9 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 8,6 11,6 12,7 9,3 10,3 6,8 11, ,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 9,5 12,0 16,6 10,8 13,1 9,7 13,6 13,5 14,3 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 97,8 100,0 100,0 96,2 100,0 100,0 98,0 98,9 98,0 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 38,1 42,1 39,2 41,7 41,7 43,7.. 39,6 40 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 25,9 17,0 18,9 19,2 19,4 18,9 19,2 17,4 17,8 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 60,9 97,7 78,5 75,5 80,2 58,6 34,6 40,7 23,5 Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 86,7 70,8 79,7 82,9 88,1 93,3 86,6 85,7 87,1 Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 11,7 20,8 10,1 9,8 3,4 3,3 5,4 6,8 6,3 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 1,7 8,3 10,1 7,3 8,5 3,3 8,0 7,5 6,6 Side 9 av 20

10 3.3 Produktivitet Sør- Aurdal Etnedal Nord- Aurdal Vestre Øystre Kostra-gr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Vang Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Lokalisering og størrelse på eksisterende skoler Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Øystre Vang Nord-Aurdal Barneskole Bagn (152) Etnedal (101) (437) (126) Lidar (116) Høre (89) Begnadalen (43) Røn (67) Rogne (120) Vang (34) Hedalen (54) Ungdomsskole Ikke-kommunale skoler Sør-Aurdal (80) Etnedal (62) Hedalen (34) Nord-Aurdal (235) (65) Ulnes Montessoriskule 1-7 (29) Skrautvål Montessoriskule 1-7 (33) Leirskoler Vassfaret Merket Brennabu Kommentar: Elevtall fra GSI Øystre (111) Vang (34) Tabellen angir hvilke skoler som ligger i kommunene i dag samt elevtall (skoleåret ). Generelt har skolene anleggsmessig kapasitet til å ta et høyere elevtall. De skolene med best utnyttet kapasitet i nåsituasjonen er Nord-Aurdal kommune. Side 10 av 20

11 Side 11 av 20

12 3.5 Folketallsutvikling i brukergruppa Tabellen nedenfor viser forventet utvikling i folketallet i aldersgruppen 6 15 år i hver av kommunene og for de 6 kommunene samlet. Tallene er hentet fra befolkningsframskrivingen fra SSB, alternativet middels nasjonal vekst (MMMM). Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 6-15 år Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Øystre Vang Sum alle 6 kommuner Nedenfor er den samme utviklingen vist som endring i antall personer i forhold til Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Endring i antall i aldersgruppen 6-15 år Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Øystre Vang Sum alle 6 kommuner Side 12 av 20

13 Figuren nedenfor viser utviklingen i folketall i aldersgruppen grafisk. 800 Utvikling i folketall i aldersgruppen 6 til 15 år. Kilde: SSB (middels nasjonal vekst) Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord-Aurdal 0543 Vestre 0544 Øystre 0545 Vang Figuren nedenfor viser endringen i aldersgruppen grafisk. 50 Utvikling i folketall i aldersgruppen 6 til 15 år. Endring i antall personer pr kommune og i sum fra Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord-Aurdal 0543 Vestre 0544 Øystre 0545 Vang Sum alle 6 kommuner Side 13 av 20

14 3.6 Områder der kapasitet, kompetanse og sårbarhet er en utfordring Kapasiteten For tiden er den anleggsmessige kapasiteten ved skolene god. Dersom det gjøres vedtak om skolestrukturendringer, kan dette medføre et behov for utbygging. Vestre og Sør- Aurdal har pågående skolestruktursaker. Vang har vedtatt ny skolestruktur og starter bygging av ny skole. Kompetanse Nye sentrale føringer om kvalifiseringskrav (ny lærerutdanning, noe lovkrav forbundet med krav til fordypning i basisfag) gjør det utfordrende for oss å skaffe rett kompetanse. Lærere med smal fagkrets og spesialisert lærerutdanning kan ikke utnyttes fullt ut på mindre skoler. (Fagkrav gjør at de ikke kan undervise i andre fag.) Det er også vanskelig å rekruttere kompetanse til «smale» fag som tysk, spansk, musikk osv. på enkelte skoler. Samlet har lærerstaben i Valdres en relativt høy alder. Det er forventet stor avgang av lærere og usikkerhet rundt tilgangen på nye. Kommunene i Valdres konkurrerer om den samme kompetansen. Vi er administrativt svake i kommuneadministrasjonen. Ledere må være generalister (ledelse, saksbehandling, utviklingsarbeid osv.) Dette er et problem opp i mot kapasitet. Sårbarhet En geografi med lange avstander gjør oss sårbare. Regionalt samarbeid er ressurskrevende. Side 14 av 20

15 4 Barnehage 4.1 Prioritering Sør- Aurdal Etnedal Nord- Aurdal Vestre Øystre Kostra-gr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Vang Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 7,8 8,7 10,1 10,4 10,3 9 12,1 11,2 14,3 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) Kvalitet og dekningsgrad Sør- Aurdal Etnedal Nord- Aurdal Vestre Øystre Kostra-gr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Vang Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,2 95,7 86,9 96,4 92,5 92,8 90,6 91,2 90,8 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 83 81,8 85,7 87,7 80,3 80,5 91, ,4 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 17 18,2 14,3 12,3 19,7 19,5 8,4 11 4,6 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass 11,3 6,1 10,3 17 6,8 10,4 8,9 9,4 11,2 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 92, ,9 61,7 50,4 Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager 0 12,1 17,4 0, ,6 3,5 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Kommunale barnehager 12,3 28,8 29,8 19,8 8,2 14, ,8 19,9 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 33,3 13,8 34,8 34, ,3 33, ,1 Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning 6,7 10,3 1, , ,4 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 88,2 57,1 96,6 92,9 88,9 64,3 89, ,4 Andel assistenter med barneog ungdomsarbeiderfag, barnehagelærer- eller annen pedagogisk utdanning 60 71,4 60,5 33, ,7 32,3 38,4 30,2 Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 6,3 7,1 6,7 7,3 8,7 25,6 5,9 5,9 5,6 Side 15 av 20

16 4.3 Produktivitet Sør- Aurdal Etnedal Nord- Aurdal Vestre Øystre Kostra-gr. 11 Oppland Landet u/ Oslo Vang Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, alle barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Lokalisering og størrelse på eksisterende barnehager Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Øystre Vang Kommunale Ikke-kommunale Begnadalen 26 (19) Hedalen 26 (27,3) Reinli 100 (81,6) Leirskogen 18 (11) Steinsetbygda 18 (11) bygda 90 (90) Røn 54 (53) Rogne Vestrings- 58 Vang barnehage m/fire avd. 95 Åsvang/ Fredheim (38) Bruflat 72 (54) Leira 36 (36) 54 (52) Tingvang 58 Fagernes 72 Lomen 34 (72) (21) Beito 45 Ryfoss (25) Skrautvål 72 (54) Øye (17) Ulnes 54 (42) Ranheimsbygda 32 (32) Heggebø 24 Tabellen angir hvilke barnehager som ligger i kommunene i dag. I tabellen er det oppgitt antall godkjente plasser. Det er dessuten oppgitt hvor stor del av kapasiteten som er utnyttet i barnehageåret i form av antall plasseringer (antallet plasser som er brukt). For Øystre oppgir kommunen at den nye barnehagen i Rogne vil ha 110 godkjente plasser. Antall plasser i Tingvang barnehage er inkludert 18 plasser i brakke, disse er det planer om å fjerne fra august Kommunen oppgir videre at det p.t. er 48 barn i Rogne barnehage, 40 i Tingvang, 41 i Beito og 24 i Heggebø barnehage. Side 16 av 20

17 Side 17 av 20

18 4.5 Folketallsutvikling i brukergruppa Tabellen nedenfor viser forventet utvikling i folketallet i aldersgruppen 1 5 år i hver av kommunene og for de 6 kommunene samlet. Tallene er hentet fra befolkningsframskrivingen fra SSB, alternativet middels nasjonal vekst (MMMM). Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 1-5 år Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Øystre Vang Sum alle 6 kommuner Nedenfor er den samme utviklingen vist som endring i antall personer i forhold til Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 1-5 år Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Øystre Vang Sum alle 6 kommuner Side 18 av 20

19 Figuren nedenfor viser utviklingen i folketall i aldersgruppen grafisk. Utvikling i folketall i aldersgruppen 1 til 5 år. Kilde: SSB (middels nasjonal vekst) Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord-Aurdal 0543 Vestre 0544 Øystre 0545 Vang Figuren nedenfor viser endringen i aldersgruppen grafisk. Utvikling i folketall i aldersgruppen 1 til 5 år. Endring i antall personer pr kommune og i sum fra Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord-Aurdal 0543 Vestre 0544 Øystre 0545 Vang Sum alle 6 kommuner Side 19 av 20

20 Det samlede barnetallet i Valdres aldersgruppen 1 5 år faller mye fram til et laveste nivå i Det øker deretter og ligger på dagens nivå i perioden , for deretter å falle fram til I dette bildet kan en merke seg følgende utvikling på kommunenivå: Etnedal har lavere barnetall i aldergrupen fram til og med Deretter er det høyere enn i 2014 og på det høyeste nivået i 2032 da det er 6 personer mer enn i Nord-Aurdal har høyere barnetall i aldersgruppen enn i dag i perioden Barnetallet er ikke på noe tidspunkt mer enn 3 personer over nivået i Det faller sterkt fra rundt 2023 og er 24 personer lavere i 2040 enn i Øystre har et høyere barnetall i aldersgruppen enn i dag i perioden Barnetallet er høyest i 2028, det er da 12 personer over nivået i Områder der kapasitet, kompetanse og sårbarhet er en utfordring Kapasitet Noen kommuner har god anleggsmessig kapasitet, andre har lite å gå på. Uforutsigbarhet i fødselstallene gjør det vanskelig å beregne behovet. Barn med barnehageplass i andre kommuner gir administrative utfordringer og merarbeid. Nord-Aurdal har et press på sentrumsnære barnehageplasser, men helhetlig i kommunen er det god nok kapasitet. Kompetanse For tiden få utfordringer med kompetanse. Vi konkurrerer om den samme kompetansen i kommunene i Valdres. Mange barnehagelærere ønsker arbeid i skolen. Vi er administrativt svake i kommuneadministrasjonen. Kommuneadministrasjonens barnehageledelse må være generalister (ledelse, saksbehandling, utviklingsarbeid osv.) Dette er et problem opp imot kapasitet. Sårbarhet I små barnehager er det utfordrende å gi et pedagogisk likeverdig tilbud. Noen opplever også at det er utfordrende å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Regionalt samarbeid er tidkrevende. Side 20 av 20