M0TEINNKALLING M0TEINNKALLING. Hogskolestyret H BV SAKS KART. Mulige forfall meldes snarest til lars.gunnar.sonsteby@hbv.no

Transkript

1 M0TEINNKALLING FRA STYREM0TET FOR H0GSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD M0TEINNKALLING Hogskolestyret H BV Dato: Sted: Arkivsak: Arkivkode: kl. 9:00 Quality Hotell Tønsberg 15/ Mulige forfall meldes snarest til lars.gunnar.sonsteby@hbv.no SAKS KART Side Vedtakssaker Godkjenning av m0teinnkalling til styrem0tet , 16/15 15/ og godkjenning av m0teprotokoll fra styrem0tet /15 15/ Vedtak om fusjon HBV - HiT 2 3 Orienteringssaker 15/ Meldingssaker Kai Mj0sund H0gskoledirekt0r 1 av 4

2 FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 16/15 Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet , og godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Lars Gunnar Sønsteby Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret HBV /15 Saksdokumenter: 1. Brødtekst 2. Brødtekst Møteinnkalling 2 av 4

3 FRA STYREM ØTET FOR H ØGSK OL EN I BUSK ERUD OG VESTFOL D 17/15 Vedtak om fusjon H B V - Hi T Arkivsak - dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Per Eirik Lund Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret HBV /15 Vedlegg til sak Saknr Arkivsak Tittel 5/15 15/ Meldingssaker Møteinnkalling 3 av 4

4 FRA STYREM ØTET FOR H ØGSK OL EN I BUSK ERUD OG VESTFOL D Møteinnkalling 4 av 4

5 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Lars Gunnar Sønsteby Saksnummer 15/ Saksgang Høgskolestyret HBV Møtedato Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet , og godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet Forslag til vedtak: Styret godkjenner møteinnkalling til styremøtet , og møteprotokoll fra styremøtet Møteprotokoll fra styremøtet ligger under meldingssaker. Saksopplysning Brødtekst Saksdokumenter: 1. Brødtekst 2. Brødtekst 1 av 1

6 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Per Eirik Lund Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Høgskolestyret HBV Vedtak om fusjon HBV - HiT Forslag til vedtak: 1. Styrene tar til etterretning at regjeringen vil slå sammen en rekke utdanningsinstitusjoner for å styrke kvaliteten i høyere utdanning og forsknings- og utviklingsarbeid. Med bakgrunn i regjeringens ambisjoner og grunnlagsdokumentene som ble vedtatt av styret 13. mars 2015, anbefaler styrene regjeringen om å fatte vedtak om sammenslåing mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark. Styrene forutsetter at muligheten for universitetsetablering opprettholdes etter Stortingets behandling av St. meld. 18 ( ). 2. Styrene ved HBV og HiT tar til etterretning regjeringens ønsker og anbefalinger om at fusjonstidspunktet settes til Styrene ved HBV og HiT anbefaler at den fusjonerte virksomhetens navn blir Høgskolen i Sørøst-Norge. Styrene ønsker at det i den kgl. resolusjonen framgår at formålet med fusjonen er universitetsetablering i BTV-regionen, f.eks. gjennom en formulering om at når den sammenslåtte institusjonen etableres som universitet, vil navnet være Universitetet i Sørøst-Norge. 4. Ved siden av fusjonstidspunkt, navn på den nye institusjonen og at fusjonens formål er universitetsetablering, anbefaler styrene at det i kgl. res framgår at den nye institusjonen skal være en enhetlig flercampusinstitusjon med studiesteder i alle tre fylker, og med en sterk felles identitet knyttet til en 1 av 10

7 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD profesjonsrettet og arbeidslivsorientert hovedprofil. Det bør understrekes at fusjonen vil gjøre den nye institusjonen bedre rustet til å møte utfordringer og muligheter i årene som kommer, og at den nye institusjonen i samhandling med arbeids- og samfunnsliv i regionen og nasjonale- og internasjonale kunnskapsaktører, skal tilby utdanning, forskning og kunnskapsformidling av høy kvalitet. 5. Styrene ved HBV og HiT anbefaler at regjeringen snarest oppnevner et interimsstyre som får beslutningsmyndighet i alle saker som angår etablering av den nye institusjonen. Styrene anbefaler at interimsstyret får 12 medlemmer: 4 eksterne medlemmer (inkludert styreleder),4 faglige ansattrepresentanter (to fra hver virksomhet), 2 administrative ansattrepresentanter (en fra hver virksomhet) og 2 studentrepresentanter (en fra hver virksomhet). De to rektorene er sekretærer for interimsstyret og legger i fellesskap frem saker for interimsstyret. Av hensyn til kontinuitet i ledelse av fusjonsprosessen, anbefaler styrene at interimsstyret oppnevnes/velges slik at det kan fortsette som institusjonsstyre i første styreperiode. Styrene anbefaler at institusjonsstyret settes sammen i henhold til UH-lovens hovedmodell. Det innebærer at administrativt ansattes representasjon reduseres da fra to til én representant ved overgangen fra interimsstyre til institusjonsstyre. Dersom Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til ny hovedmodell for styring og ledelse av institusjonene, er styrene innforstått med at det vil innebære ekstern styreleder og ansatt rektor i første styreperiode. 6. Det nedsettes en prosjektorganisasjon som skal lede fusjons- og universitetsprosjektet slik det fremgår av saksfremlegget. Rektorene gis myndighet til å utforme detaljerte mandat samt oppnevne ledere og medlemmer i prosjektorganisasjonen i samsvar med føringene i saksframlegget. Saksopplysning Det vises til styresakene 129/14 og 3/15 samt grunnlagsdokumentene som ble vedtatt av styret 13. mars Som ledd i regjeringens strukturreform for å styrke kvaliteten i høyere utdanning, fikk HBV i mai 2014 i oppdrag fra kunnskapsministeren om å vurdere sin posisjon innenfor en sektor med færre institusjoner. Etter dialog med en rekke institusjoner gjennom sommeren og høsten var styrets svar at en sammenslåing med Høgskolen i Telemark (HiT) kunne være et hensiktssvarende og realistisk alternativ. 2 av 10

8 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD I begynnelsen av desember 2014 meldte statsråden tilbake at han mente at HiT og HBV i fellesskap har gode forutsetninger for å nå sine mål. Han så det som hensiktsmessig at de to institusjonene startet en planleggingsprosess med sikte på sammenslåing fra 1. januar Med dette som utgangspunkt fattet styret i desember 2014 et intensjonsvedtak. Her heter det at en sammenslåing med Høgskolen i Telemark vil kunne styrke HBV som konkurransedyktig internasjonal, nasjonal og regional kunnskapsaktør. Gitt en positiv avklaring av visse forutsetninger, var styret derfor innstilt på å vedta en fusjon mellom HBV og HiT for å styrke institusjonens muligheter for å realisere ambisjoner og målsettinger innenfor utdanning og forskning. Gjennom intensjonsvedtaket ba styret også om å få klarlagt en rekke andre forhold knyttet til en eventuell fusjon. Disse ble lagt fram for styret i møtet 13. mars i år: «Grunnlagsdokumenter for eventuell fusjon mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark.» Styret fattet følgende vedtak: 1. Styret slutter seg til at elementene i dokumentet «tentativ overordnet profil og visjon» legges til grunn for det videre arbeid med en eventuell fremtidig fusjon med HiT. Styret forutsetter at en eventuell ny institusjon kan etableres som et universitet 2. Styret tar fremlagte dokumentasjon av mulige faglige synergier til etterretning. 3. Styret vedtar at de fremlagte overordnede prinsipper og premisser skal ligge til grunn for det videre fusjonsarbeidet og en eventuell fremtidig avtale som regulerer forholdet mellom høgskolene fra fusjonsvedtak til fusjonstidspunkt. Styret ber om at involvering av ansatte og fagmiljøene og ansattes medbestemmelse sikres i avtale. Et eventuelt interimsstyre skal ha like mange representanter fra HBV og HiT. 4. Styret slutter seg til den fremlagte plan for utredning av vesentlige forhold som må være avklart ved fusjonstidspunktet. 5. Styret vil ta stilling til fusjonstidspunkt samtidig med et eventuelt endelig fusjonsvedtak. Denne saken følger opp momentene fra styrets møte 13. mars og gir avklaring på de to forutsetningene som styrene ba om avklaring på forut for evt. vedtak om fusjon. Avklaring av styrenes to forutsetninger: Som det fremgår av overnevnte intensjonsvedtak pekte styrene på to forutsetninger som måtte avklares gjennom dialog med Kunnskapsdepartementet (KD). For det første hvorvidt den nye sammenslåtte institusjonen kan etableres som universitet. For det andre hvorvidt KD vil tildele ekstra midler som dekker kostnader knyttet til gjennomføring av fusjonsprosessen. 3 av 10

9 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Når det gjelder det siste, har ledelsene ved de to høgskolene i møte med KD i januar og mai i år, fått bekreftet at det vil bli bevilget midler over statsbudsjettene i årene framover for å dekke kostnader knyttet til forberedelser og gjennomføring av de kommende fusjonene i sektoren. I St.meld. 18 ( ) vises det til at Stortinget vil bevilge SAKS-midler for å støtte sammenslåinger i UH-sektoren. Disse vil bli fordelt umiddelbart etter Regjeringens vedtak om fusjon. Når det gjelder mulighetene for universitetsakkreditering, besluttet regjeringen Solberg ved sin tiltredelse å innføre midlertidig stopp for muligheten for å søke om kategoriendring. Regjeringen ville vurdere konsekvensene av tidligere akkrediteringer før en eventuell videreføring av ordningen. Styret ved HBV satte som en forutsetning for en fusjon med Høgskolen i Telemark at en sammenslått høgskole kunne etableres som universitet, enten gjennom et politisk vedtak eller gjennom gjenåpning av akkrediteringsordningen. Det var ulike vurderinger i styret når det gjaldt hvilken av de to veiene til universitetsstatus som den fusjonerte institusjonen vil være best tjent med. I dialogen med Kunnskapsdepartementet fikk rektorene beskjed om at regjeringen ville svare på denne forutsetningen i stortingsmeldingen. I stortingsmelding 18 ( ) sier regjeringen at det langsiktig målet med strukturendringene er at alle institusjoner skal være så faglig sterke at de kan forvalte alle faglige fullmakter, slik universitetene gjør i dag. I meldingen heter det at innspill til stortingsmeldingen viser at muligheten for å endre institusjonskategori er en viktig motivasjonsfaktor for kvalitetsutviklingen ved institusjonene. Det understrekes også at for enkelte av institusjonene er muligheten for å endre institusjonskategori sentral i vurderingene av aktuelle sammenslåingsalternativer. Regjeringen vil derfor gjeninnføre muligheten til å søke om endret institusjonskategori. Dermed er også denne forutsetningen bak styrets intensjonsvedtak imøtekommet. Rektorenes dialog med Stortinget tyder på at det er bred politisk enighet om gjenåpningen. Under overskriften «Ny institusjon med sterk profesjonsfaglig og arbeidslivsrettet profil», heter det i meldingen at HBV og HiT som én institusjon vil utgjøre en stor profesjonsfaglig institusjon med sterke fagmiljøer. Dagens høgskoler har sammenfallende visjoner, strategiske ambisjoner og regional forankring og ligger i geografisk nærhet til hverandre. Institusjonene tilbyr flere av de samme utdanningsprogrammene og kan sammen styrke utdannings og fagmiljøene. Det heter videre at en sammenslått institusjon har ambisjoner om å oppnå universitetsakkreditering med en profesjonsfaglig og arbeidslivsrettet profil. Samtidig med gjenåpningen av muligheten for universitetsakkreditering vil regjeringen skjerpe kravene for akkreditering som vitenskapelig høyskole og universitet, og for opprettelse av master- og doktorgradsprogrammer. Regjeringen mener at master- og doktorgradsprogrammer bør ha større bredde og forankres i vesentlig sterkere fagmiljøer enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens regler. Sammen med regjeringens ønske om færre og større institusjoner, betyr det at det vil være nærmest umulig for HBV å innfri universitetsambisjonen alene. 4 av 10

10 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Universitetsprosjektet Styrene ved både HBV og HiT har understreket at arbeidet for universitetsstatus er et kvalitetsutviklingsprosjekt. Motivasjonen for universitetsetablering er å styrke kvaliteten i det såkalte «høgskolemandatet»; kunnskaps- og kompetanseutvikling til beste for regional utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. Innfrielsen av akkrediteringskriteriene for universitet følger med andre ord av nødvendig kvalitetsutvikling. De nye kvalitetskriteriene som skisseres i meldingen, er ikke urimelige i denne sammenheng. Norge er det eneste land i verden som har etablert en akkrediteringsordning med klare kriterier for å oppnå universitetsstatus. I andre land opprettes universiteter gjennom politiske vedtak. Stortingsmeldingen stadfester at regjeringen ikke ønsker å etablere nye universiteter gjennom politiske vedtak, men gjennom videreføring av akkrediteringsordningen. Både ledelsene ved HBV og HiT, representanter fra privat og offentlig sektor i de tre fylkene og lokale og nasjonale politikere har pekt på at det synes urimelig at HBV og HiT som én institusjon, ikke direkte får universitetsstatus ved sammenslåing, når små høgskoler som ligger langt under kravene til universitetsstatus får denne statusen gjennom fusjon med etablerte universiteter. Politisk ledelse i departementet har i den sammenheng vist til at de gamle høgskolene vil opphøre å eksistere gjennom virksomhetsoverdragelse til etablerte universiteter. Selv om det var ulike oppfatninger om veien til universitetsstatus i HBVs styre, har rektorene forfulgt problemstillingen om akkreditering gjennom politisk vedtak. Et tilstrekkelig høyt kvalitetsnivå er selvfølgelig et ufravikelig krav for å kunne be om universitetsetablering. Det er imidlertid ikke tvil om at HBV og HiT som én institusjon skårer vesentlig høyere på noen av de kvantitative kriteriene enn institusjoner som tidligere er akkreditert gjorde på fusjonstidspunktet. Med utgangspunkt i prinsippene om likebehandling og like konkurransevilkår har rektorene argumentert for at regjeringen gjennom politisk vedtak, etablerer et nytt universitet samtidig som fusjonen vedtas. HBV-HiT-fusjonen vil være den eneste av de fem fusjonene som annonseres i første fusjonsrunde i meldingen, som ikke umiddelbart vil resultere i universitetsetablering. Argumentasjonen bak et krav om universitetsetablering gjennom politisk vedtak, er som følger: 10 høgskoler er i fusjonsprosesser. Alle, utenom HBV/HiT, blir universiteter ved å gå inn i eksisterende universiteter. Det betyr at: BTV, med et innbyggertall på over , vil være den eneste regionen i landet uten eget universitet. Regionen risikerer å tape fart og terreng i konkurransen om studenter, fagressurser og finansierte forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt, uten at dette er faglig begrunnet. 5 av 10

11 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Utviklingen av et kunnskapsbasert nærings- og samfunnsliv i denne regionen, hvor det er så mange og tette koblinger mellom forskning/utdanning og arbeidslivets behov, vil bli skadelidende. Likhetsprinsippet brytes/ingen kvalitetskontroll kreves ved de andre fusjonene. Å starte arbeidet med en universitetssøknad parallelt med et meget krevende fusjonsprosjekt vil ta ressurser vekk fra det viktigste og være sløsing med penger og tid (jfr. regjeringens krav om avbyråkratisering). Så langt ser det ut som om det neppe er flertall i Stortinget for å fatte et politisk vedtak om universitetsetablering. Rektorene har derfor vært i dialog med departementet om hvordan HBV og HiT skal forholde seg til målet om institusjonsakkreditering når muligheten nå gjenåpnes. For å sikre at akkreditering kan finne sted innen rimelig tid, har rektorene også arbeidet for at Kirke, utdanningsog forskningskomiteen i sin innstilling tilrettelegger for at den fusjonerte høgskolen raskt kan søke om akkreditering. I meldingen heter det at regjeringen vil be om at NOKUT gjør en helhetlig vurdering av institusjonen ved søknad om akkreditering som universitet eller vitenskapelig høyskole. Det er uklart hva denne formuleringen innebærer. Parallelt med «helhetlig vurdering» foreslås skjerpede krav som innebærer konkret tallfesting av kandidater og antall år. Ett av kriteriene som innskjerpes, er for eksempel knyttet til uteksaminering av doktorgradskandidater. For å sikre at universiteter har stabil doktorgradsutdanning, foreslår regjeringen at det må dokumenteres at minimum to av doktorgradsprogrammene har en gjennomsnittlig uteksaminering av fem kandidater per år over en treårsperiode. HBVs og HiTs etablering av ph.d.- program er av relativt ny dato. Det er derfor noe uklart når en fusjonert institusjon kan innfri dette kriteriet. Igjen er dette avhengig av hvordan forskriften vil bli utformet. Rektorene har gitt innspill til komiteens innstilling på to hovedområder - overgangsordning og forholdet mellom helhetlig vurdering og kvantifiserbare krav. Skjerpede krav til akkreditering som universitet innebærer at forskrifter må endres. Rektorene ved HBV og HiT har bedt om at komiteen i sin innstilling åpner for en overgangsordning der gjeldende forskrifter ligger til grunn for søknad om akkreditering som universitet, og at institusjoner som søker om akkreditering før eller kort tid etter sammenslåingstidspunkt vurderes ift disse. Med henvisning til prinsippene om like konkurransevilkår i sektoren, har rektorene også gitt innspill om at muligheten for «helhetlig vurdering av institusjonen ved søknad om akkreditering» bør understrekes. For eksempel kan den helhetlige vurderingen innebære at institusjoner som innen rimelig tid (1-3 år) vil innfri de kvantitative kriteriene, vil kunne endre institusjonskategori. Fusjonsprosjektets status og vurdering av fusjonstidspunkt. I Stortingsmeldingen deles institusjonene inn i tre puljer. Pulje 1 omfatter 14 høyere utdanningsinstitusjoner som «har funnet sammen», og som gjennom sammenslåing blir redusert til 5. HBV + HiT er her én av fem fusjoner. Pulje 2 er institusjoner som 6 av 10

12 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD regjeringen av ulike grunner mener kan fortsette alene. Pulje 3 er institusjoner som regjeringen mener er for svake til å fortsette alene, men som ennå ikke har funnet sin plass i et institusjonslandskap med færre institusjoner. Her vil KD videreføre dialogen med sikte på en løsning i løpet av stortingsperioden. I rektorenes dialog med Kunnskapsdepartementet etter at meldingen ble lagt fram, har regjeringen formidlet at de ønsker og anbefaler at HBV og HiT fusjonerer Regjeringen ser fusjonen som del av en nasjonal reform, der målet i første omgang er å reduseres antall høyere utdanningsinstitusjoner i Norge fra 33 til 24. Rektorene har også fått beskjed om at en søknad om universitetsakkreditering må komme fra en sammenslått institusjon. Med forbehold om Stortingets tilslutning ønsker Statsråden å legge fusjonsvedtakene fram for Kongen i statsråd før sommeren. Som nevnt viser dialogen med Stortinget at hovedlinjene i reformen vil få bred tilslutning. I tråd med både intensjonsvedtak og grunnlagsdokumentene som ble vedtatt i styrets marsmøte er det allerede iverksatt prosesser som innebærer at det vil være mulig å fusjonere de to institusjonene Som det fremgår av vedlagte mandat for prosjektorganisering foreslås det også at arbeidet med søknaden om universitetsakkreditering raskt iverksettes med sikte på innlevering umiddelbart etter fusjonstidspunktet. Fusjonstidspunktet vil i første omgang ikke kunne innebære annet enn at den fusjonerte høgskolen får ett styre, én institusjonsledelse og ett organisasjonsnummer. Først fra kan vi få etablert en integrert institusjon med ny faglig og administrativ organisering og gjennomgående administrative systemer og retningslinjer og prosedyrer for faglig og administrativ forvaltning. Den fusjonerte virksomhetens navn Forutsatt positivt vedtak om fusjon må den nye virksomhetens navn avklares og ligge til grunn for kongelig resolusjon. I den forbindelse er det avviklet en idé-dugnad blant ansatte og studenter. De mer enn 300 innkomne forlagene er vurdert av en komité ledet av viserektor for FoU ved HiT, Pål Augestad. Med i gruppen er også en representant fra hvert fakultet i HBV og HiT, to tillitsvalgte samt to representanter fra studentene. Kommunikasjonssjef Tania M. Olsen, HBV, samt kommunikasjonsbyrået Dinamo har bistått med kommunikasjonsfaglig kompetanse og vurderinger. Gruppens mandat var å vurdere navneforslagene og foreslå 2-4 begrunnede navn som kan være aktuelle. Rektorene har etter en totalvurdering innstilt følgende navn på den nye virksomheten: Høgskolen/Universitetet i Sørøst-Norge. Begrunnelse og faglig vurdering mv. fremgår av notat fra rektorene i vedlegg 6. Virksomhetenes innspill til Kongelig resolusjon Fusjonen må formelt vedtas gjennom en kongelig resolusjon. Et slik vedtak skal være kortfattet og skal som et minimum inneholde enhetens navn samt fusjonsdato. 7 av 10

13 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Virksomhetene er imidlertid invitert til å supplere med en poengtert tekst som skal gi føringer for den nye virksomheten i årene som kommer. En slik tekst må imidlertid utformes på en slik måte at den ikke unødig begrenser det kommende styrets behov for strategisk handlingsfrihet. HBV ønsker å gi følgende innspill til Kongelig resolusjon vedr sammenslåingen av Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark: Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark organiseres fra 1. januar 2016 som én institusjon under navnet Høgskolen i Sørøst-Norge. Når den sammenslåtte institusjonen godkjennes som universitet, etableres institusjonen under navnet Universitetet i Sørøst-Norge. Den nye institusjonen skal være en enhetlig flercampusinstitusjon med studiesteder i alle tre fylker og med sterk felles identitet. Institusjonen skal ha en profesjonsrettet og arbeidslivsorientert hovedprofil og tilby utdanning, forskning og kunnskapsformidling av høy kvalitet i samhandling med arbeidsog samfunnsliv i regionen og andre nasjonale- og internasjonale kunnskapsaktører. Etablering og sammensetning av interimsstyre Etter at regjeringen har fattet vedtak, vil den oppnevne et interimsstyre med beslutningsmyndighet for alle sider knyttet til etablering av ny institusjon fram til fusjonstidspunktet Det nye styret skal bla rekruttere institusjonsleder, vedta ny organisasjonsstruktur mv. De to nåværende styrene ved HBV og HiT vil parallelt fungere som driftsstyrer for egen institusjon ut Regjeringen har vide fullmakter når det gjelder sammensetning og utforming av mandat for et slikt interimsstyre. For å sikre kontinuitet og sammenheng mellom beslutninger og implementering, har regjeringen gitt uttrykk for at det vil være en fordel å sette sammen interimsstyret gjennom valg og oppnevning i samsvar med UH-loven, slik at interimsstyret også kan fortsette som institusjonsstyre for den nye institusjonen i første styreperiode etter fusjonstidspunktet. I stortingsmeldingen foreslås det at tilsatt ledelse på institusjonsnivå skal være hovedmodell for sektoren. Også dette forslaget har bred tilslutning i Stortinget. Det er derfor grunn til å tro at KD gjennom oppnevningen av styre, ønsker å legge denne modellen til grunn ved etableringen av den nye institusjonen. HBV tar de politiske ambisjonene også på dette området til etterretning. HBV har gjennom HiBu HiVe fusjonen erfart viktigheten av kontinuitet i ledelsen av virksomheten gjennom en fusjonsprosess. Derfor vil de to virksomhetene slutte seg til departementets vurdering av at nytt styre bør nedsettes i samsvar med UH-loven, slik at interimsstyret kan fortsette som institusjonsstyre for den nye institusjonen i første styreperiode. Dersom Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til ny hovedmodell for styring og ledelse av institusjonene, vil dette innebære ekstern styreleder og ansatt rektor i første styreperiode. 8 av 10

14 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Forslag til sammensetning av interimsstyret: Styreleder (ekstern) 4 faglige ansattrepresentanter (to fra hver virksomhet) 2 administrative ansattrepresentanter (en fra hver virksomhet). 2 studentrepresentanter (en fra hver virksomhet) 3 eksternt oppnevnte medlemmer I interimperioden frem til fusjonstidspunktet vil de to rektorene i fellesskap legge frem saker for interimsstyret. Fra er nytilsatt rektor sekretær for styret. KD har akseptert overstående, under forutsetning av at antallet medlemmer i interimsstyret etter fusjonstidspunktet reduseres til 11, i tråd med Universitet- og høgskolelovens (UH-loven) premisser. Når interimsstyret går over til å være institusjonens styre, bør styret derfor reduseres til 11 medlemmer for å være i samsvar med UH-lovens normalordning, jf Det innebærer at representasjonen fra administrativt ansatte reduseres med ett medlem fra denne dato. Prosjektorganisering Som det fremgår av fremdriftsplanen for fusjonen skal prosessens fase II ledes av en prosjektorganisasjon. Prosjektet planlegges etablert fra og underlegges interimsstyret. Prosjektet består av styringsgruppe, en prosjektledelse/ sekretariat og delprosjekt slik det fremgår av prosjektorganisasjonskartet. Prosjektet har ansvar for alle sider ved etableringen av den nye institusjonen innenfor rammer trukket opp av gjeldende regelverk, inngåtte avtaler, kongelig resolusjon om etablering av den nye institusjonen samt vedtak fattet i styrende organer. Prosjektet avgrenses mot styrenes, rektorenes og direktørenes ansvar for løpende drift av de to høgskolene frem til fusjonstidspunkt. Når det gjelder studentparlamentet (HBV) og studentorganisasjonen (HiT) opererer disse prinsipielt uavhengig av høgskolenes styringslinjer. Samtidig mottar begge organisasjonene lønnsmidler til ledelse og administrativ støtte. Prosjektorganisasjonen må påse at organisasjonene får den kompetansemessige og økonomiske støtten som er nødvendig for å sikre forsvarlig etablering av et nytt studentparlament for den fusjonerte virksomheten fra av 10

15 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Interimsstyre/ styre IDF Delprosjekt 7 Innplassering av ledere Referansegrupper: Styringsgruppe - Lederfora - Arbeidstakerorganisasjoner - Arbeids-/læringsmiljøutvalg - Studentorganisasjonene - Studentsamskipnadene - Eksterne samarbeidspartnere Prosjektledelse/ sekretariat Delprosjekt 1 Faglig plattform og profil - Forskning og innovasjon - Utdanning Delprosjekt 2 Faglig organisering Delprosjekt 3 Administrativ organisering Delprosjekt 4 Administrative systemer og tjenester - Sikker drift Delprosjekt 5 E-læring/e-campus Delprosjekt 6 Universitetsakkreditering - Formidling og eksterne relasjoner Et antall arbeidsgrupper Et antall arbeidsgrupper Et antall arbeidsgrupper Et antall arbeidsgrupper En mer detaljert beskrivelse av prosjektorganisasjonen, sammensetning mv. fremgår av vedlegg 8. Saksdokumenter: 1. Oppdragsbrev 2. Svarbrev fra HBV 3. Avtale om prinsipper og premisser (basert på vedtak i marsmøtet) 4. Tentativ profil og visjon (vedtatt i marsmøtet) 5. Faglige synergier (tatt til etterretning i marsmøtet) 6. Plan for utredning (vedtatt i marsmøtet) 7. Notat fra rektorene vedr. navn på den nye institusjonen 8. Prosjektorganisering Klikk her for å skrive inn tekst. Kai Mjøsund Høgskoledirektør 10 av 10

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26 Vedlegg 2 Vår saksbehandler: Vår dato: Petter Aasen Telefon: Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: 14/ Kunnskapsdepartementet Postboks8119Dep OSLO Svar vedrørende oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner Vi visertil brevav medoppdragom innspill til arbeidetmedframtidigstrukturi sektoren.kd beromenkort oppsummeringoverstatusi arbeidetog hvilke strukturendringerinstitusjonenønskerå diskuterei forkantav dialogmøtene. Statusi arbeidet HBV ble etablert etterfusjonenmellomhøgskolenei Buskerudog Vestfold.Fusjonenbyggerpået plattformdokumentvedtattav detidligerehøgskolestyrene og Kgl. res.av Forå forberedefusjonen opprettet Kunnskapsdepartementet et fellesstyrefor deto institusjonenei 2013.Fellesstyretvedtokvisjonog hovedmålfor institusjonenfram mot 2020,meddelmålfor områdeneutdanning,f orskning,utvikling og innovasjon, formidling og samfunnskontakt og organisasjonog administrativvirksomhet.med dettesomutgangspunktvedtok styretfor HBV i januar2014å iverksettearbeidmedstrategiskplanfor virksomhetenfor perioden2015til I vårsemesteret er detutarbeidetet kunnskapsgrunnlag for strategiarb eidet.styretinvolveresfortløpende.spørsmålene somreisesi oppdragsbrevet fra KD, er fangetoppi detpågåendestrategiarbeidet. Rektorvil anbefalehbvs styreom å justereinnretningog framdriftsplan for dettearbeidet, slik at detkanligge til grunn for institusjonensendelige tilbakemeldingtil Kunnskapsdepartementet innenutgangenav oktober. Strukturendringer temaerfor dialogmøtet KD spørhvordaninstitusjonenkanstyrkeseller bidratil å styrke andreinstitusjonergjennomsammenslåing meden eller flere institusjoner.i nstitusjonenskalvurderehvor desersin plassi ensektormedfærreinstitusjoner.hbv er et resultatav at styreneveddetidligerehøgskolenei Buskerudog Vestfoldi sin tid sluttetsegtil Stjernø-utvalgets beskrivelseav sektorensutfordringer.de to styrenetok initiativ for å sepåmuligheterfor sammenslåing medandre institusjoner,for å styrkekvaliteteni utdanning,forskningog innovasjon.i utgangspunktet ønsketbeggestyreneat arbeidetmedå etablereenny institusjonmedprofesjons - og arbeidslivsorienterte utdanningerog enpraksisnærog anvendtforskningsprofil,involverteflere institusjonerenndetsomble resultatetav fusjonsprosessen. I forlengelsenav regjeringensinitiativ harrektori forståelsemedhøgskolensstyre,hattdialogmedledelsenvedflere institusjoner.mestnærliggendeer et forsterketsamarbeidog eventuellsammenslåing medhit, hvor detharvært samarbeidi mangeår,og goddialogpåledelsesnivå,spesieltetterat fusjonenmellomhit og UiA ikke lengerer aktuell.hbv er innstilt påå videreføredialogen medhit. RektorenevedHBV og HiT harhattsamtalermed ledelsenvedntnu for å diskuteredenneinstitusjonensnasjonale rolle, førstog fremstinnenforteknologi.det hari densammenheng ogsåværtkontaktmedenrekkeandreinstitusjonervedrørendeprofileringog samarbeid. Innenfor ennasjonalstrukturmedfærreinstitusjoner,vil detfremdelesværeflere arbeidslivsorientertelærestedermedtette relasjonertil næringslivet.det vil værebehovfor utstrakt,forpliktendeinstitusjoneltsamarbeidmellomregionalt forankredeinstitusjonersomholderhøytinternasjonaltnivå - f.eks.ennasjonalgraduateschoolinnenforanvendt teknologi.institusjoneltforpliktendesamarbeider ogsåaktueltinnenforandrefagområder.det er derforen avgjørendepremissat detleggesbedretil rettefor slikt samarbeid. HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HBV Campus Drammen Campus Kongsberg Campus Ringerike Campus Vestfold Pb. 235 Grønland 58 Frogs vei 41 Bredalsveien14 Raveien215 Postmottak@hbv.no 3603 Kongsberg 3045 Drammen 3611Kongsberg 3511Hønefoss 3184 Borre Org.nr. Tlf.: Tlf.: Tlf.: Tlf.: Tlf.: NO MVA

27 Samarbeidet som ble etablert innenfor Oslofjordalliansen, er HBV innstilt på å videreføre som prosjektsamarbeid på fagnivå, der det er aktuelt. Fusjoner forutsetter solid utredning, åpne prosesser, god ledelse og samstemte styrer. For å oppnå endringer av den karakter som regjeringen nå signaliserer, krever det også tydelig, langsiktig nasjonal politikk, og nasjonal politisk og administrativ støtte og handlekraft. Før konkrete diskusjoner om institusjonenes plass innenfor ny struktur videreføres, mener derfor HBV at regjeringen må gi klarere politiske føringer for hva den ønsker og forventer skal bli resultatet av strukturendringene på nasjonalt systemnivå og på institusjonsnivå. Konkret kan slike føringer omhandle institusjonsstørrelse, geografisk utbredelse, profilering og dimensjonering, diversifisering og kategorisering. Det er også vanskelig å diskutere struktur uavhengig av finansiering. Etter vårt syn er det disse prinsipielle spørsmålene som bør diskuteres med sektoren i dialogmøtene. Deretter bør regjeringen klargjøre premissene for den videre prosessen før institusjonene gir endelig tilbakemelding innen 30. oktober. Med hilsen for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Petter Aasen Rektor

28 VEDLEGG 3 Avtale mellom Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold forutsetninger for gjennomføring av fusjonen Bakgrunn og forutsetninger 1.1 Høgskolestyrene vedtok å be Regjeringen fusjonere Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark til en institusjon fra Fusjonen skal skje mellom to likeverdige parter og danne grunnlag for en ny utdannings - og forskningsinstitusjon. 1.3 En fusjon av de to høyskolene skal ha flercampusorganisering med regiona l forankring. Ingen studiesteder skal legges ned i forbindelse med fusjonen. 1.4 De store profesjonsutdanningene skal fortsatt tilbys i de tre fylkene og skal ha samme mulighet for å utvikle seg. 1.5 Det skal være forskerutdanning i alle tre fylker og de skal ha samme mulighet til å utvikle seg. 1.6 Studenter, ansatte og tillitsvalgte skal aktivt trekkes inn i arbeidet med etablering av en ny institusjon og ledelsen på ulike nivåer får et særskilt ansvar for å bidra til å mobilisere og aktivisere miljøene, slik at utviklingen av en ny institusjon får god forankring. 1.7 En fusjon vil innebære at alle fakulteter, institutter, administrative avdelinger og seksjoner må være forberedt på organisatoriske endringer. 2 Styring, ledelse og fremdrift 2.1 Søknad om sammenslåing av høgskolen oversendes Kunnskapsdepartementet umiddelbart etter behandling i de respektive styrene Virksomhetene vil samtidig be KD opprette et interimsstyre som skal lede prosessen frem til fusjonstidspunktet o g i den nye institusjonens første driftsfase. Fusjonsrelatert arbeid skal fram til fusjonstidspunkt fasiliteres av en prosjektorganisasjon som etableres på tvers av de to virksomhetene. Etter

29 VEDLEGG 3 fusjonstidspunktet og fram til integrert institusjon vil prosjektorganisasjonen trinnvis overlate ansvaret til den nye institusjonen. 2.2 Den nye institusjonen skal hete Sørøst Høgskolen/universitetet i Sørøst-Norge. Ny logo og grafisk profil for den nye institusjonen skal utarbeides i prosjektfasen. 2.3 Interimsstyret beslutter visjon, hovedmål, faglig profil, styringsmodell, faglig og administrativ organisering samt bemanning og innplassering av ansatte/ledere. 2.4 Intern rekruttering benyttes som hovedregel ved tilsetting av ledere. Tilsetting/innplassering i faste administrative lederstillinger foretas etter kvalifikasjonsprinsippet. Se for øvrig punkt Ansattes rettigheter og plikter 3.1 Det skal fremforhandles en egen omstillingsavtale for fusjonen som sikrer ansattes rettigheter og medbestemmelse. 3.2 Arbeidsgiver skal i samarbeid med de tillitsvalgte utarbeide en omstillingshåndbok som konkretiserer omstillingsavtalen og regulerer alle forhold knyttet til innplassering av ansatte, inklusive ledere, i den nye institusjonen. 3.3 Ingen ansatte skal sies opp eller måtte bytte arbeidssted i forbindelse med fusjonen. Det forutsettes fleksibilitet fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i fordeling av arbeidsoppgaver i den nye organisasjonen og ansatte må påregne endring i arbeidsoppgaver. Det legges til at ansatte som vil benytte seg av sin rett til å beholde arbeidssted kan kommet til å måtte akseptere endringer i stillingens innehold/ansvar/myndighet som vanligvis går utover arbeidsgivers styringsrett. I de tilfellene dette blir aktuelt vil vedkommende ha rett til annen likeverdig eller passende stilling jfr. tjml 12. Det vises for øvrig til pkt. 3.1 og Ingen ansatte skal gå ned i lønn som følge av fusjonen. Individuelle, midlertidige avtaler vedrørende funksjonstillegg/lederlønn/b-tillegg/kronetillegg videreføres og sluttføres som avtalt. Institusjonenes lokalt fremforhandlede lønns- og personalpolitiske regelverk og retningslinjer for fordeling av arbeidsoppgaver/tildeling av FoU-tid skal revideres og samordnes med virkning fra fusjonstidspunktet. 4 Studentenes rettigheter Følgende forutsetninger legges til grunn for gjennomføringsfasen: 4.1 Studentparlamentet ved HBV og Studentorganisasjonen i Telemark slås sammen til ett felles organ og studentrepresentasjonen i styrer, råd og utvalg forvaltes av dette. 4.2 I forbindelse med etableringen av den nye studentorganisasjonen skal institusjonene sikre gode økonomiske- og øvrige rammebetingelser for studentenes arbeid i selve

30 VEDLEGG 3 fusjonsprosessen og for arbeidet med å etablere et fremtidig felles studentdemokrati. 4.3 Alle studenter har rett til å fullføre påbegynte studieprogram ved det studiested studiet var påbegynt og etter institusjonenes gjeldende eksamens- og studieforskrifter på fusjonstidspunktet. 4.4 Det skal utarbeides et felles kvalitetssikringssystem og institusjonenes forskrifter for opptak, studier og eksamen skal samordnes. 4.5 I forbindelse med etableringen av en ny studentorganisasjon skal institusjonen legge til rette for drift gjennom fristasjon og økonomisk støtte til studentaktiviteter på samme nivå som det er i dag. 4.6 Det skal utarbeides en erklæring om studentenes rettigheter. 5 Økonomiske forhold 5.1 De to institusjonene skal være i økonomisk balanse på fusjonstidspunktet og det skal være samsvar mellom forventede fremtidige inntekter og kostnader. Det skal lages en sammenstilling av de kontraktsmessige forpliktelser institusjonene har forut for fusjonstidspunktet. 5.2 Direkte eksterne kostnader tilknyttet fusjonsprosjektet som ikke kan dekkes av eksterne midler, finansieres over institusjonenes ordinære budsjetter med en lik kostnadsfordeling mellom partene. Det søkes Kunnskapsdepartementet om SAKSmidler for gjennomføring og implementering av fusjonen. Buskerud/Vestfold/Telemark den dato Rune Nilsen Petter Aasen Styreleder, Høgskolen i Telemark Styreleder og rektor, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Nils Kristian Bogen Rektor, Høgskolen i Telemark

31 VEDLEGG 3

32 Vedlegg 4. Tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen I tråd med styrets vedtak i sak 129/14 skal det til styremøtet i mars legges fram en tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen. En visjon kan defineres som et bilde av en fremtidig, ønsket tilstand. Det er gjerne en kortfattet formulering som uttrykker hva organisasjonen ønsker å være og oppnå. En visjon bør ivareta tre funksjoner: Den skal angi institusjonens utviklingsretning Den skal uttrykke en ambisjon, noe å strekke seg etter Den skal være egnet til å skape identitet, motivasjon og energi Styrene har bedt om en foreløpig (tentativ) visjon. En gjennomarbeidet, endelig visjon for den nye institusjonen bør springe ut av en bredere prosess enn den som er gjennomført til nå. Dette både for å sikre at visjonen har forankring i de ulike miljøene ved høgskolene, og for å finne en god og treffende formulering som er egnet til å samle, skape identitet og angi ønsket retning for utviklingen av den nye institusjonen. Universitets profil skal legge rammer for og beskrive innretningen av institusjonens kjernevirksomhet: utdanning, forskning og kunnskapsformidling. Profilen skal sammen med visjonen uttrykke universitetets identitet og viktigste kjennetegn. Det fremtidige universitetets endelige profil bør tydeliggjøres og konkretiseres gjennom en prosess ledet av et nytt styre og en ny ledelse når den nye institusjonens strategi skal utformes. Det følgende er kun tentative formuleringer som er ment å angi en hovedretning. En mulig prosess kunne være: Styrene gir innspill til forslaget dvs til hva som skal være hovedessensen i institusjonens profil (se under) Det gjennomføres en prosess i de ulike delene av høgskolene for å hente innspill Innspillene sammenstilles og bearbeides så videre frem mot en tentativ visjon og profil som legges frem sammen med fusjonsvedtaket i juni Et ev fremtidig interimsstyre vedtar visjon og profil

33 Utkast til tentativ visjon HBV og HiT er, i likhet med andre statlige høgskoler og universitet, underlagt det samme samfunnsoppdraget og har de samme målsettingene definert i felles lov. Men likhetene mellom HBV og HiT strekker seg lenger enn dette; de har i dag sammenfallende ambisjon når det gjelder å bli et profesjonsrettet og arbeidslivsorientert universitet og en felles ambisjon om å være en sentral aktør i utviklingen av regionalt arbeids- og samfunnsliv. Det foreslås at disse ambisjonene videreføres i en felles visjon for en sammenslått institusjon. Visjonen til en fusjonert institusjon skal ta utgangspunkt i at institusjonen skal: Fremme internasjonalt konkurransedyktig profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid Tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor, master og ph.d.-nivå, Ha ambisjoner om å bli etablert som et universitet med en profesjons- og arbeidslivsrettet hovedprofil, Være foretrukket samarbeidspartner for regionalt og nasjonalt samfunns- og næringsliv, Være en byggende og kritisk forsknings- og utdanningsinstitusjon med et arbeids- og læringsmiljø som fremmer nysgjerrighet, åpenhet, samarbeid, solid forskningsbasert kunnskap, kritisk refleksjon, etisk bevissthet og personlig integritet. Utkast til overordnet profil Den fusjonerte institusjonen skal være et attraktivt flercampusuniversitet i Sørøst-Norge med en tydelig profesjons- og arbeidslivsorientert profil preget av nærhet til studenter og samfunnet rundt. Universitetet skal samspille tett med regionalt samfunns- og næringsliv og være den foretrukne kompetanse-, forsknings- utviklings- og innovasjonspartner i regionen. Institusjonen skal fremme internasjonalt konkurransedyktig praksisnær og anvendt forskning og utvikling, og være blant landets ledende på prioriterte fagområder. I tillegg til utdanning på bachelor, master og doktorgradsnivå skal universitetet være en nasjonal tilbyder av etterog videreutdanning til de store profesjonene. Den fusjonerte institusjonen tilbyr profesjonsrettet og arbeidslivsorienterte utdanninger rettet mot et arbeids- og samfunnsliv i endring. Utdanningene skal fremme dannelse, kritisk tenkning og livslang læring som bidrag til en bærekraftig samfunns- og næringsutvikling.

34 Viktige fagområder for det nye universitetet vil være: - Teknologiutdanninger - Maritime utdanninger - Helse- og sosialfagutdanninger - Lærerutdanninger - Utdanninger innenfor idretts- og friluftsliv - Utdanninger innenfor kunst, kultur - Økonomi-, administrasjon- og lederutdanninger - Utdanninger innen natur og miljø Profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning skal støtte opp under utdanningsløpene. Sentralt i denne sammenheng vil være forskning i tilknytning til doktorgradsprogrammene innen: - Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk - Mikro- og nanosystemer - Økologi - Kulturstudier - Pedagogiske ressurser og læreprosesser - Markedsføringsledelse - Personorientert helsearbeid Våre utdanningsprogrammer skal være preget av: Innovative undervisningsformer Forskningsbasert kunnskap og undervisning Internasjonalt samarbeid Tverrfaglige utdanningstilbud Nærhet til studentene Fleksible utdanningsløp Tett samarbeid med praksisfeltet Vårt forsknings-, utviklings og formidlingsarbeid skal være preget av: Tett samarbeid med regionalt næringsliv og offentlig forvaltning og tjenesteyting Tverrfaglig forskning og kunnskapsoppbygging Internasjonalt orientert praksisnær og anvendt forskning og utvikling Innovativ og entreprenøriell tilnærming En betydelig oppdragsvirksomhet

35 Ansatte som er aktive og synlige i det offentlige ordskifte på områder hvor vi har spisskompetanse

36 Vedlegg 5 - Dokumentasjon av faglige synergier Mulighet for faglige synergier som følger av en fusjon mellom HBV og HiT Innledning I styrenes behandling av en eventuell sammenslåing av HBV og HiT i desember 2014 (HBV sak 129/14, HiT sak 111/14), ba styrene om at det i forkant av et eventuelt endelig vedtak om fusjon skal legges fram dokumentasjon og vurdering av faglige synergier som kan følge av fusjonen, og som kan styrke institusjonenes visjoner og ambisjoner som høyere utdanningsinstitusjoner. Dette dokumentet gir vurderinger knyttet til mulighetene for faglige synergier som følge av en eventuell fusjon. Saken har fem deler: 1. Trender og utfordringer i UH-sektoren. 2. Mulige faglige synergier innenfor eksisterende fagstruktur og studieprogram. 3. Mulige faglige synergier på tvers av eksisterende fagstruktur som kan fremme fagutvikling og nyskapning. 4. Mulige synergier knyttet til administrativ støtte til primærvirksomheten. 5. Gjeldende krav for institusjonsakkreditering og mulighet for etablering som universitet Vedlagt saken er dessuten et uttrekk av diverse nøkkeldata fra HBV/HiT (vedlegg 2-3). Fusjonsprosesser er generelt krevende. Beslutninger om og gjennomføringer av fusjoner bør derfor bygge på et solid kunnskapsgrunnlag. Virksomhetenes vurdering av mulige faglige synergier utgjør en del av dette kunnskapsgrunnlaget. Hvordan en skal besvare spørsmålet om hvilke faglige synergier en fusjon vil gi, avhenger imidlertid av perspektivvalg og premisser en legger til grunn. For det første vil svaret avhenge av hvilke tidsperspektiv som legges til grunn. For det andre vil det være snakk om potensielle faglige synergier ettersom faglige synergier forutsetter at det økte strategiske handlingsrommet som fusjonen vil gi med hensyn til faglige, menneskelige og økonomiske ressurser, realiseres gjennom god og effektiv faglig strategisk styring og ledelse. For det tredje må virksomhetene gjøre vurderingen av faglige synergier med utgangspunkt i en vurdering av utviklingstrekkene innenfor egen sektor; hvilke behov, krav, forventninger og konkurransesituasjon en antar virksomheten vil møte i framtiden. For det fjerde vil virksomhetens ambisjoner være avgjørende premiss for vurderingen av hvilke faglige synergier en vil etterstrebe. 1. Trender og utfordringer i UH-sektoren Fra regjeringens side begrunnes behovet for sammenslåinger i universitets- og høyskolesektoren med at vi i Norge har for små, fragmenterte og sårbare fagmiljøer, og at det kan forklare at kvaliteten i utdanning og forskning ikke er god nok. Bakteppet er her den tiltagende internasjonale konkurransen om kunnskaps- og kompetanseutvikling og behovet for kunnskapsbasert grønn verdiskaping og videreutvikling av velferdsstaten. Myndighetene viser i denne sammenheng til blant annet til nasjonale fagevalueringer og dokumenterte kvalitetsforskjeller mellom lærestedene. Det vises også til at norske høyere utdanningsinstitusjoner ikke hevder seg som ønsket på internasjonale 1

37 konkurransearenaer for forskningsfinansiering. Flere institusjoner sliter dessuten med rekrutteringen, både når det gjelder fagkompetanse og studenter. Selv om det er mange sterke forskningsmiljøer i Norge, kommer norsk forskning samlet sett også dårligere ut enn forskning fra våre naboland når det gjelder for eksempel publisering og sitering/impact. Mange små og fragmenterte fagmiljø blir sett på som lite hensiktsmessig med tanke på fremtidige utviklingstrekk; demografisk utvikling, samfunnsmessige kunnskapsbehov, arbeidslivets kompetansebehov og en stigende grad av internasjonal konkurranse i høyere utdanning og forskning. Med dette som utgangspunkt har regjeringen satt sammenslåinger på dagsorden for å styrke strukturkvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning. Høyere utdanningsinstitusjoner i Norge står i en tiltakende konkurransesituasjon om studenter, ansatte, forskningsmidler og samarbeid med eksterne aktører i privat og offentlig sektor. I hvilken grad HBV og HiT kan utvikle seg videre hver for seg, og på den måten realisere overordnede ambisjoner og mål, er avhengig av i hvilken grad de to institusjonene når opp i denne konkurransen. Konkurransesituasjonen er ikke statisk. Det er høy dynamikk i sektoren, og vi ser at den internasjonale tendensen til etableringer av større virksomheter gjennom fusjoner, også gjør seg gjeldende nasjonalt. Gjennom strukturendringsprosessen som regjeringen har iverksatt, har flere av våre konkurrenter vedtatt å styrke sin konkurransekraft og nasjonale posisjon gjennom sammenslåing med annen/andre institusjoner. Gjennom den kommende strukturendringen i sektoren vil dessuten et stort antall små høyskoler bli fusjonert med eksisterende universiteter, og derigjennom få universitetsstatus. Et konkret eksempel er et vesentlig styrket NTNU, som nå vil etablere seg på Vestlandet og Østlandet for å styrke sin teknologiske hovedprofil og befeste sin nasjonale posisjon. Dette vil kraftig utfordre rekrutteringen og konkurransekraften til teknologiutdanningene ved HBV og HiT. Gjennom NTNUs virksomhetsovertagelse av høgskolen på Gjøvik vil også sykepleierutdanningen på Gjøvik bli universitetsutdanning. Gjennom NTNUs virksomhetsovertagelsen av høgskolen i Ålesund, vil den maritime utdanningen der bli universitetsutdanning, på samme måte som den maritime utdanningen, sykepleierutdanningen og lærerutdanningene i Tromsø tidligere ble universitetsutdanning gjennom virksomhetsovertagelse. Den maritime utdanningen og lærerutdanningen i Haugesund/på Stord vil bli universitetsutdanning gjennom den forestående sammenslåingen av Universitetet i Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund. Gjennom fusjoner/virksomhetsovertagelser vil alle profesjonsutdanninger bli universitetsutdanninger fra Trøndelag og nordover. Foreløpig er situasjonen uklar når det gjelder de andre mindre høgskolene på Vestlandet og Østlandet; Molde, Volda, Sogndal, Lillehammer, Hedmark og Østfold, men mye tyder på at også disse vil bli pålagt å slå seg sammen for å styrke nasjonal strukturkvalitet. En utfordring er også ulik finansiering i sektoren. Dagens finansieringsordning i UH-sektoren er todelt, der de gamle klassiske universitetene har en langt høyere basisfinansiering enn de nye universitetene og høgskolene. Det til tross for at alle institusjonene har de samme oppdrag og mål. Finansieringsordningen i UH-sektoren er under vurdering, men signalene tyder på at denne skjevfordelingen ikke endres. Dette er sterkt beklagelig, og vil kunne sementere forskjellene i sektoren. 2

38 Samlet sett synes dynamikken innenfor høyere utdanning både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, å gjøre det utfordrende og krevende for høgskolene i Buskerud/Vestfold og Telemark å hevde seg i konkurransen og å innfri egne faglige ambisjoner og mål hvis de fortsetter som selvstendige institusjoner. Prosessen som nå pågår i sektoren nasjonalt, innebærer en restrukturering som vil endre styrkeforholdet mellom institusjonene, og således sette sitt preg på sektoren de neste år. Når det gjelder mulige faglige synergier ved en eventuell fusjon mellom HBV og HiT, er det viktig å kartlegge umiddelbare faglige synergiene som de to institusjonene synes å kunne profitere på, gitt institusjonenes ståsted ved en fusjon i 2016 eller Endringer i nasjonale og internasjonale rammebetingelser og dynamikken internt i sektoren, tilsier imidlertid at det vel så viktig er et langsiktig blikkfeste og mer overordnede strategiske vurderinger i forhold til trender og utfordringer, som vil endre institusjonenes posisjon i framtiden. NIFU utarbeidet i 2014 en sammenstilling av forskningslitteraturen om «robuste» fagmiljøer (Arbeidsnotat 12/2014). Sentrale spørsmål var bl.a. hva forskningen sier om betydningen av størrelse på forskning- og utdanningsmiljøer, om betydningen av robuste fagmiljøer/institusjoner for kvaliteten på virksomhetens kjerneoppgaver, og hvorvidt forskningen sier noe om robuste fagmiljøer og muligheter for tverrfaglighet og nyskapning. Oppsummert var deres konklusjoner bl.a. at en viss minstestørrelse kan være kritisk for å kunne utnytte ressursene (finansielle, faglige, administrative, studieprogram) fleksibelt, oppnå stordriftsfordeler med tanke på utstyr og administrativ støtte, gi et bredere og mer variert studietilbud, bedre kvalitet på studentservice og bedre sosial integrasjon av studenter. Flere studier viser at det er kombinasjoner av en rekke ulike faktorer knyttet til rammebetingelser, inntakskvalitet, programkvalitet og resultatkvalitet som må tas i betraktning for å forstå hva som kan konstituere et robust fagmiljø i høyere utdanning. En viss størrelse på faggrupper kan ha betydning for å oppnå et visst nivå med hensyn til spesialisering og komplementær kompetanse, men store miljø og nettverk kan også være forbundet med høye transaksjons- og administrative kostnader. I spørsmålet om robust forskning og utdanning er det derfor viktig å se på sammensetningen av faggrupper, en rekke kontekstuelle variabler (kunnskapstype, ressurssituasjon, organisering) og praksisformer (ledelse, rekruttering) som samvirker med gruppestørrelse. Betydningen av størrelse og andre faktorer av betydning for å skape robuste fagmiljø, vil variere avhengig av studienivå og kunnskapstype og samspillet mellom forsknings- og utdanningsrettede aktiviteter. Det at en institusjon og et fagmiljø blir større, gir alene ingen garanti for økt kvalitet. En fusjon vil imidlertid kunne legge til rette for bedre strukturkvalitet gjennom mer solide fagmiljø og økt strategisk handlingsrom på institusjonsnivå. Faglige synergier forutsetter at dette handlingsrommet utnyttes gjennom god og effektiv faglig og strategisk ledelse på ulike nivå i organisasjonen. 2. Mulige faglige synergier innenfor eksisterende fagstruktur og studieprogram Med faglig synergi forstår vi i denne sammenheng den mereffekt eller merverdi som oppnås gjennom en fusjon ved at høgskolene samlet kan oppnå bedre prosesskvalitet/bedre og mer effektiv oppgaveløsning, bedre innholdskvalitet/styrket faglig nivå og bedre resultatkvalitet, enn de vil kunne oppnå hver for seg innenfor de faglige kjerneoppgavene; utdanning, forskning, utvikling og innovasjon og samfunnsansvar og formidling. 3

39 Faglige synergier kan realiseres på to måter. Synergier kan for det første oppnås gjennom forsterkning, der identiske fagmiljøer/utdanningsprogram gjennom en fusjon blir større og faglig mer solide. For det andre kan synergier realiseres gjennom komplementaritet, der fagmiljø og utdanningsportefølje blir styrket gjennom større faglig bredde; det enkelte fagmiljø kan få flere bein å stå på. Når det gjelder forskerutdanning, har de to høgskolene til sammen 7 doktorgradsprogram som er komplementære. Høgskolen i Telemark har doktorgradsprogram innen: - Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk - Økologi - Kulturstudier Høgskolen i Buskerud og Vestfold har doktorgradsprogram innen: - Pedagogiske ressurser og læreprosesser - Markedsføringsledelse - Mikro- og nanosystemer - Personorientert helsearbeid Etter at en mulig fusjon mellom HBV og HIT ble satt på dagsorden etter styrenes behandling av de samordnede innspillene til KD i september, har det vært utstrakt kontakt på tvers av institusjonsgrensene mellom dekaner, instituttledere og faglige medarbeidere innenfor de ulike fagområdene ved HBV og HiT. Etter samråd mellom søsterfakultetene ved de to institusjonene, ble det til det felles styreminaret høsten 2014 utarbeidet fakultetsvise presentasjoner av status og mulige faglige gevinster som en eventuell fusjon kan gi. Ved fakultetene og instituttene har det siden vært tenkt og samtalt rundt mulige faglige synergier en sammenslåing mellom HBV og HiT vil kunne gi. Gjennom dialog mellom henholdsvis helse/sosialfag-fakultetene, de teknologiske fakultetene, lærerutdanningsfakultetene og de samfunnsvitenskapelige/kulturvitenskapelige fakultetene ved de to institusjonene, har det da først og fremst vært fokusert på gevinster som kan høstes innenfor eksisterende fagstruktur. I forbindelse med utarbeidelsen av dette saksframlegget, er dekanene ved begge institusjoner bedt om å oppsummere fra disse sonderingene/drøftingene til sine respektive institusjonsledere se vedleggene 2-1 og 2-2. Som det fremgår av dekanenes rapporter, viser fagmiljøenes vurderingene at en fusjon vil kunne skape faglige synergier som umiddelbart vil kunne bidra til å styrke den faglige virksomheten og mulighetene for å realisere de strategiske ambisjonene som de to institusjonene har felles. I følge rapportene kan disse faglige synergier høstes både gjennom forsterkning og komplementaritet. Innenfor helse- og sosialvitenskap pekes det på at sykepleierutdanningene ved de to høgskolene kan forsterkes gjennom en fusjon. Et større og sterkere fagmiljø vil kunne styrke både grunnutdanningene og spesialistutdanningene/videreutdanningene. Samlet vil den nye institusjonene også få bredere tilgang på praksisplasser, noe som vil styrke mulighetene for praksis som læringsarena innen alle tjenestenivåene. Videre pekes det blant annet på synergi gjennom forsterkning innenfor området psykisk helse og geriatri, hvor det er stort behov for kunnskap og kompetanse innenfor kommunehelsetjenesten. 4

40 Faglig synergi vil også kunne oppnås gjennom komplementaritet. HiT har grunnutdanninger innen vernepleie og barnevern i et flerkulturelt samfunn, mens HBV har grunnutdanninger innen optometri og radiografi. Gjennom en sammenslåing kan det derfor etableres et mer komplett helse- og sosialvitenskapelig fagmiljø til beste for BTV-regionen. Gjennom komplementaritet vil en fusjon kunne legge bedre til rette for utviklingen av en tverrprofesjonell samhandlingskompetanse innenfor helse- og sosialfagutdanningene. På litt lenger sikt vil en fusjon legge grunnlaget for et mer solid forskningsmiljø innenfor prioriterte fagområder, noe som kan styrke fagmiljøets nasjonale og internasjonale konkurransekraft, og miljøets posisjon som regional kunnskapsaktør. Innenfor de samfunnsvitenskapelige- og kulturvitenskapelige fagområdene organisert i Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap ved HBV og Fakultet for allmennvitenskap ved HiT, er det også identifisert en rekke koblingspunkter som vil gi faglige synergier, først og fremst ved at nåværende fagmiljøer, studietilbud og FoUI virksomhet vil forsterke hverandre. Dette vil styrke de enkelte fagmiljøene innenfor de sentrale samfunnsvitenskapelige og kulturvitenskapelige disiplinene/fagene, og fagmiljøets samlede tverrfaglige og innovasjonsorienterte profil. Innenfor det kultur og samfunnsvitenskapelige fagmiljøet pekes det også på faglige synergier gjennom komplementaritet, blant annet som følge av at det ved de to institusjonene er dyrket fram ulike tyngdepunkt innenfor parallelle fagmiljø og utdanningstilbud. Et eksempel kan her være studieprogrammene innenfor økonomi og ledelse, som har mange felles likhetstrekk som kan gi faglig synergi gjennom forsterkning innen undervisning, veiledning og FoUI, men som også har ulike fagtilbud, som gir faglig synergi gjennom komplementaritet. Lærerutdanningene er ved HiT organisert i Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning. Ved HBV er disse utdanningsprogrammene organisert i Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap. Lærerutdanning for grunnskolen er i en litt særegen situasjon fordi det parallelt med strukturreformen, arbeides med en nasjonal reform i denne lærerutdanningen. Reformen innebærer at utdanningene etableres som 5-årige integrerte masterutdanninger fra høsten Det vil innebære at en rekke av dagens lærerutdanningsinstitusjoner vil være for små og ha for svake fagmiljø til å vil kunne tilby grunnskolelærerutdanning. Regjeringen har derfor koblet utvidelsen til 5- årig grunnskolelærerutdanning til behovet for strukturreformen. Det er et utrykt ønske fra nasjonale myndigheter og redusere antall institusjoner som gir lærerutdanning. Reformen vil også være en utfordring for lærerutdanningene ved HBV og HiT hver for seg. Samlet vil imidlertid fagmiljøene ved HiT og HBV sikre grunnskolelærerutdanningene i BTV-regionen og kunne bli en betydelig nasjonal lærerutdanningsinstitusjon. En samlet lærerutdanning vil gjennom forsterkning og komplementaritet kunne styrke faglig bredde, dybde og variasjon i utdanningene. En fusjon vil etablere et mer solid lærerutdanningsmiljø som vil styrke forskningskompetansen og dermed grunnlaget for forskningsbasert utdanning i lærerutdanningene, både innenfor pedagogikk, fagdidaktikk og sentrale temaer innenfor lærerutdanningene. En samlet fagmiljø vil legge grunnlaget for en lærerutdanningsinstitusjon med tilbud innenfor barnehagelærerutdanning og lærerutdanning for hele grunnopplæringen, trinn 1-7, 5-10 og 8-13, innenfor de nye rammebetingelsene som den nye reformen vil gi. 5

41 Både HBV og HiT har ambisjon om å være en sentral kunnskapsaktør for næringslivet i regionen. Begge institusjoner har solide teknologiske fagmiljø som har ambisjoner om å bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft og innovasjonsevne gjennom utdanningsprogrammer og forskning. En fusjonert høgskole vil gi faglig synergi både gjennom forsterkning og komplementaritet, og derved styrke det samlede teknologiske fagmiljøet som kunnskapsaktør i Norges fremste teknologiregion; industritriangelet Kongsberg-Horten-Porsgrunn. Fakultet for teknologi og maritime fag ved HBV og Fakultet for Teknologiske fag ved HiT vil bli en av landets største ingeniørutdanningsinstitusjoner, med grunnutdanninger, masterutdanninger og ph.d.-utdanninger. Når det gjelder fagligprofil, vil det være ulike satsingsområder organisert til tre campus, som er komplementære til hverandre: System Engineering (Campus Kongsberg), Mikro- og nanoteknologi (Campus Vestfold) og Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk (Campus Porsgrunn). Ved HBV er det dessuten maritim profesjonsutdanning og forskning, som ytterligere gir muligheter for faglige synergier gjennom komplementaritet. 3. Mulige faglige synergier på tvers av eksisterende fagstruktur som kan fremme fagutvikling og nyskapning Dekanenes vurdering av mulige faglige synergier ved en eventuell fusjon er først og fremst basert på vurdering av synergier gjennom forsterkning og komplementaritet som følger av eventuell sammenslåing av søsterfakulteter. Samtidig vil en fusjon kunne gi faglige synergier på tvers av eksisterende faglige organisatoriske modell, noe som kan resultere i fagutvikling og nyskaping innenfor den nye institusjonen. Dekanenes rapporter peker i noen grad også på disse mulighetene. I denne sammenheng trekkes det bare fram noen eksempler på mulige synergier på tvers av eksisterende fagorganisering. Ved Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) ved HiT er det for eksempel fagmiljøer med grenseflater til fagmiljøer både ved Fakultet for teknologi og maritime fag, Fakultet for helsevitenskap og fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ved HBV. Her vil det være mulige faglige synergier både gjennom forsterkning og komplementaritet, som både kan fremme fagutvikling innenfor eksisterende utdanningsprogram og FoUI-områder, og gi grunnlag for faglig nyskapning innenfor både utdanning og forskning. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ved HBV peker i denne sammenheng på mulige synergier knyttet til samarbeid mellom fagområdene idrett, språk, naturfag og samfunnsfag ved AF. Samlet vil f.eks. det idrettsvitenskapelige miljøet ved en fusjonert institusjon bli det nest største i landet etter Idrettshøgskolen. Samarbeid mellom det helsefaglige miljøet ved AF/HiT og helsevitenskap ved HBV, og mellom det økologiske og marine fagmiljøet ved AF/HiT og det maritime teknologiske fagmiljøet ved HBV, kan også nevnes som eksempler på mulige, spennende og relevante faglige synergier som en fusjon kan åpne for. 4. Mulige synergier knyttet til administrativ støtte til primærvirksomheten Moderne høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner er avhengig av solid og profesjonell administrativ kompetanse. Det gjelder administrasjonen som forvaltningsenhet med ansvar for drifts- og rapporteringsoppgaver, utvikling av systemer, prinsipper og prosedyrer for god og effektiv forvaltning og tilsyn, revisjon og akkreditering i forbindelse med forvaltningen av delegerte fullmakter. 6

42 Men ikke minst krever kvalitetsutvikling innenfor utdanning og forskning en profesjonell administrasjon som støtte til strategisk arbeid og operativ faglig virksomhet og utvikling. En eventuell fusjon vil kunne gi administrative stordriftsfordeler i den forstand at administrativ kompetanse og kapasitet i større grad kan allokeres og utvikles til å styrke utredningskompetanse, noe som kan bidra til et solid kunnskapsgrunnlag for strategiske beslutninger og institusjonsutvikling. Tunge læresteder internasjonalt har ofte etablert såkalte institutional research units som bidrar til å utvikle beslutningsgrunnlaget på institusjons- og fagnivå. Videre kan en fusjon kunne legge grunnlaget for styrking av de administrative støttefunksjonene til den praktiske virksomheten innenfor utdanningsprogrammene. Internasjonalt ser vi at store institusjoner ofte etablerer såkalte resource centers for teaching and learning, som bidrar til primærvirksomheten ved å styrke ansattes pedagogisk kompetanse, studentenes studiekompetanse, e-læring, utvikling av undervisningsmateriell, internasjonalisering på programnivå mv. Når det gjelder tilrettelegging for kunnskapsutvikling innenfor ulike fagområder, vil en fusjon dessuten kunne legge bedre til rette og styrke den administrative kompetansen og kapasiteten for støtte til regionalt, nasjonalt og internasjonalt akkvisisjonsarbeid innen forskning, utvikling og innovasjon. Slik kan fusjonen også støtte opp under EU-satsning, inkludert Horisont Gjeldende krav for institusjonsakkreditering og mulighet for etablering som universitet Både HBV og HiT har som ambisjon å etableres som universitet. Den overordnete begrunnelsen for universitetsambisjonen er styrket kvalitet i utdanning og forskning på internasjonalt nivå og arbeidslivets økte krav til kompetanse og kunnskapsbasert nyskapning. Universitetsambisjonen er en faglig løftestang for det såkalte høgskolemandatet, som både HiT og HBV forvalter: Kunnskaps- og kompetanseutvikling til beste for regional utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. Universitetsbetegnelse i seg selv gir dessuten konkurransefortrinn med hensyn til rekruttering av studenter og medarbeidere, eksternt samarbeid og mulighetene for ekstern finansiering av forskning og utviklingsarbeid. I Norge har høgskolene etter Kvalitetsreformen i 2002 hatt mulighet til å søke akkreditering som universitet etter gitte kvalitetskriterier. Høsten 2013 satt regjeringen midlertidig stopp for dette. Under styrenes behandling av fusjonssaken i desember 2014 var muligheten for at den nye institusjonen kan etableres som et universitet, en sentral forutsetning for intensjonsvedtaket. Spørsmålet om hvorvidt det igjen skal åpnes for akkreditering, vil behandles i den kommende stortingsmeldingen om struktur. I den sammenheng vil også de gjeldende kriteriene kunne endres. De gjeldende kriteriene er fastsatt i Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitet i høyere utdanning 1 og i NOKUTs studietilsynsforskrift 2. Kriteriene omfatter sju områder: 1. Institusjonens primærvirksomhet 2. Institusjonens organisering og infrastruktur 3. Krav til forskning- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet relatert til fagområder 1 ( 3-3 (3)) 2 ( 5-1 til 5-6) 7

43 4. Krav til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger 5. Krav til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon 6. Krav til forskerutdanning eller tilsvarende stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid 7. Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk Under følger en generell og overordnet vurdering av HBV og HiTs mulighet for å bli akkreditert som universitet i henhold til gjeldende kriterier, og i forhold til områdene 3-7, som er de mest relevante når det gjelder gevinsten av faglige synergier innenfor en fusjonert institusjon. Ved en eventuell reell vurdering i forhold til akkrediteringskravene, forventes en langt mer omfattende vurdering og dokumentasjon av data på programnivå. I denne sammenheng er hensikten først og fremst å vurdere om en sammenslåing mellom HBV og HiT vil kunne styrke muligheten for akkreditering som universitet. Krav til forskning- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet relatert til fagområder Kravet til akkreditering som universitet er bl.a. at institusjonen skal ha «stabil forsknings- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet av høy kvalitet relatert til sine fagområder». Vitenskapelig produksjon skal være stabil og på nivå med sammenliknbare universiteter. Både HBV og HiT har det siste tiåret hatt betydelig økt forskningsaktivitet. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom publiseringspoeng pr. faglige stilling, som i 2013 lå godt over snittet for statlige høgskoler (se tabell 14 i vedlegg 2-3), både ved HBV og HiT. HBV hadde i 2013 også høyere antall publikasjonspoeng pr. faglige stilling enn UiN, mens HiT lå like under tallene fra sammenlignbare institusjoner er ikke klare, men både i HBV og HiT ser vi at den positive utviklingen fortsetter. Veksttendensen er imidlertid betydelig sterkere i HiT og forventes å tangere HBV-nivået i løpet av Forskningsproduksjonen i totalt volum er naturlig nok additiv og en fusjon vil derfor føre til en høyere total forskningsproduksjon i ny virksomhet. Når det gjelder spørsmålet om publikasjonspoeng pr. årsverk vil dette ha sammenheng med hvordan strategisk handlingsrom utnyttes. Sentrale problemstillinger er hvordan FoUi-aktiviteter prioriteres, innretning på FoUI-strategi, prinsipper for arbeidsplanlegging, profesjonalisert administrativ støtte, og virksomhetens overordnede evne til å konkurrere om forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt. Dersom vi tar i betraktning tendensen i sektoren om færre og større virksomheter gjennom fusjoner og politiske signal og beslutninger om at virksomhetene må finansiere større andel av sin utvikling selv, ser det ut til at fusjon ikke bare må anses som et grep for å styrke virksomhetenes konkurranseevne i sektoren, men som et nødvendig grep for å beholde den. Forutsatt at økt strategisk handlingsrom reelt utnyttes, ser det ut til at en fusjon i betydelig grad vil styrke virksomhetenes mulighet til å bli universitet. Krav til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger Kravet til akkreditering som universitet er bl.a. at det skal være «tilstrekkelig antall ansatte til å dekke undervisnings-, forsknings- og utviklingsoppgavene i institusjonens fagområder». De ansatte skal ha en relevant kompetanseprofil. 8

44 HBV og HiT har fagområder som er relevante for institusjonens hovedprofil, og per i dag ansatte som dekker undervisnings- og forskningsoppgavene. Forutsatt at ny studieportefølje på kort sikt blir summen av dagens to porteføljer vil vilkåret være oppfylt. Samtidig er det både ved HBV og HiT behov for å ha oppmerksomhet mot størrelsen på enkelte fagmiljøer, slik at disse kan dekke både undervisnings-, forsknings- og utviklingsoppgavene i årene som kommer. Enkelte fagmiljøer er per i dag små og sårbare. Flere av disse vil kunne styrkes og gjøres mer robuste forutsatt faglig samarbeid og etablering av studietilbud på tvers av campus. Både ved HBV og HiT er en stor andel ansatte i undervisnings- og forskerstillinger i aldersgruppen år (se tabell 3 i vedlegg 2-3). Dette skaper en dynamikk som gir mulighet til å utvikle både kompetanseprofil og studieportefølje i årene som kommer. Ansatte skal i tillegg til relevant kompetanse for institusjonens fagområder, også ha tilstrekkelig kompetansenivå. Det stilles minstekrav til andel ansatte med førstestillingskompetanse og professor- /dosentårsverk til utdanninger på ulike nivåer, og det er behov for tilstrekkelig antall ansatte med høy forskningskompetanse for å imøtekomme faglige ambisjoner for utdanning og forskning. Til tross for at de to virksomhetene innfrir kravene i studietilsynsforskriften i forhold til dagens portefølje, har de to virksomheten både hver for seg og sammen et stykke igjen frem til universitetene på dette området. Det er imidlertid satt inn tiltak ved begge institusjoner i forhold til dette. De nye kravene til femårige lærerutdanning forutsetter at kompetanseheving knyttet til lærerutdanningene prioriteres i årene som kommer, og i tillegg at ressurser og kompetanse generelt kanaliseres inn mot lærerutdanningene. Som det fremgår av dekanens vurdering tidligere i saken, vil fusjonen styrke virksomhetens evne til å tilby femårig lærerutdanning. Det vil være avgjørende å utforme personalpolitikken slik at den støtter opp under institusjonens profil og faglige satsingsområder. Sammen vil de to institusjonene innfri de formelle kravene til kompetanse for institusjonsakkreditering, men førstekompetansen og toppkompetansen bør styrkes i årene framover. Aldersavgang og økt tilgang på fagpersoner med førstekompetanse, blant annet som følge av økningen av kandidater med relevant doktorgradsutdanning, tilsier at rekruttering vil være avgjørende for innfrielsen av strategiske ambisjoner. Kompetanseprofilen er avgjørende for universitetsakkreditering, samtidig vil universitetsakkreditering styrke institusjonens konkurransekraft nettopp når det gjelder rekruttering av medarbeidere med høg akademisk kompetanse. Krav til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon Institusjoner som akkrediteres som universitet, skal ha akkreditering for minst fem studietilbud av minst fem års varighet, som gir rett til å tildele høyere grad alene, samt lavere grads utdanninger innenfor flere fagområder. Institusjonen skal ha uteksaminert kandidater på lavere og høyere grads nivå på de fleste av disse fagområdene. Videre skal institusjonen ha jevnlig opptak av studenter og en tilfredsstillende gjennomstrømming og kandidatproduksjon. Både HBV og HiT tilfredsstiller kravene som stilles til akkrediterte studietilbud og uteksaminering av kandidater. Det samme gjelder kravene til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon. Begge institusjoner lå i 2014 under landsgjennomsnittet når det gjelder antall kvalifiserte 9

45 førsteprioritetssøkere per studieplass. Det er imidlertid store interne forskjeller mellom fakultetene og mellom de ulike programmene. Begge institusjoner må ha stort fokus på rekruttering til prioriterte utdanninger. Når det gjelder andel studenter på bachelornivå som gjennomfører på normert tid, lå HiT i 2013 og 2014 ca. på landsgjennomsnittet for statlige høgskoler, mens HBV lå noe under. Begge institusjoner hadde høyere andel gjennomføring på normert tid enn gjennomsnittet for universitetene (se tabell 9 i vedlegg 2-3). Når det gjelder studenter på masternivå, lå HiT både i 2013 og 2014 under landsgjennomsnittet ved statlige høgskoler og universiteter, mens HBV har hatt en betydelig økning i andelen som gjennomfører på normert tid fra 2013 til 2014 (se tabell 10 i vedlegg 2-3). Når det gjelder gjennomførte studiepoeng per registrerte student, lå HiT i 2014 over landsgjennomsnittet både for statlige høgskoler og for universitetene. HBV lå noe under snittet for statlige høgskoler, men hadde flere gjennomførte studiepoeng per student enn snittet for universitetene (se tabell 7 i vedlegg B3). Ved HiT ble det uteksaminert 971 kandidater på Ba-nivå i 2013, mens det ved HBV ble uteksaminert Tre statlige høgskoler uteksaminerte flere kandidater enn HBV og HiT i 2013 (HiB, HiOA og HiST). Når det gjelder Ma-nivå uteksaminerte HBV 224 kandidater i 2013, mens HiT hadde 150. (UiN uteksaminerte 309 kandidater på MA-nivå og UiA 392). Både ved HBV og HiT er det imidlertid utfordringer knyttet til gjennomstrømming og kandidatproduksjon på enkelte programmer. Krav til forskerutdanning Gjeldende krav til akkreditering som universitet er at institusjonen skal ha minst fire doktorgradsutdanninger med jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater. For minst to av doktorgradsutdanningene kreves det at kandidater har disputert innen rimelig tid. For to av doktorgradsutdanningene er minstekravet at et rimelig antall kandidater i minst to år har hatt tilfredsstillende progresjon i doktorgradsløpet. HBV har 4 doktorgradsprogram; Personorientert helsearbeid, Marketing Management, Pedagogiske ressurser og læreprosesser, Anvendte mikro- og nano-systemer. HiT har 3 doktorgradsprogram; Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk, Økologi, Kulturstudier. De etablerte ph.d.-programmene ved HBV og HiT er komplementære, noe som vil styrke og komplettere de to virksomhetenes behov for topputdanning og etablering av helhetlige utdanningsløp, med sømløse overganger fra bachelornivå til master- og doktorgradsnivå. Som det fremgår av datamaterialet i vedlegget 2-3, vil hverken HBV eller HiT alene kunne tilfredsstille kravene på dette området i løpet av de første årene. Ved en sammenslåing av de to institusjonene vil alt ligge til rette for at en ny institusjon kan innfri vilkårene. Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk Institusjonen skal være tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning, forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og skal delta i det nasjonale samarbeidet som gjelder forskerutdanning og eventuelt tilsvarende kunstnerisk stipendprogram. Både HBV og HiT er tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor fagområdene, og deltar i samarbeidet om forskerutdanning. En sammenslåing av de to institusjonene vil gi mulighet for å dra veksler på de etablerte nettverkene på tvers av studiesteder. 10

46 Oppsummering Forutsatt at Stortinget ikke vedtar en vesentlig innskjerping av akkrediteringskriteriene, vil en fusjon mellom HBV og HiT vesentlig styrke virksomhetenes mulighet til å nå ambisjonen om en gjennomgående faglig kvalitet som svarer til universitetsambisjonen. Dette har sammenheng med flere forhold, men kravene som stilles til volum og effektivitet i forskerutdanningene er et hovedmoment. Konklusjon Innenfor alle profesjonsutdanningene er det økende etterspørsel etter utdanning på master- og ph.d.-nivå. Alle fire fakultetsområder understreker mulighetene for faglige synergier ved en fusjon gjennom forsterkning, som vil styrke den fusjonerte institusjonens posisjon i forhold til studietilsynsforskriftens krav til kompetanse innenfor utdanninger på master- og ph.d-nivå. Gjennom bevisst ressursforvaltning/arbeidsplanlegging kan styrket kompetanse styrke kvaliteten i grunnutdanningene. Gjennom komplementaritet kan bredden i fagmiljøene og studentenes valgmuligheter innenfor etablerte studieprogram på alle nivå, kunne styrkes. Komplementaritet kan legge grunnlag for faglig nyskaping innen forskning og utdanning. En fusjonert institusjon vil kunne styrke fagmiljøenes posisjon i BOA-markedet gjennom mer solide fagmiljø, tilknytning til en større region, og økt attraksjonskraft hos virksomheter i privat og offentlig sektor. Både innenfor utdanning og forskning vil en fusjon gjennom faglige synergier kunne styrke institusjonens og fagmiljøenes nasjonale og internasjonale posisjon. En sammenslåing av HiT og HBV vil med andre ord kunne skape faglige synergier gjennom både forsterkning og komplementaritet, som vil kunne styrke eksisterende fagmiljøer/studieprogrammer og legge grunnlag for faglig nyskaping. Beskrivelsen av faglige synergier er imidlertid avhengig av perspektivvalg og premisser som legges til grunn. Det vil dessuten være snakk om mulige faglige synergier da innfrielsen av synergiene er avhengig av kontekstuelle forhold. For det første forutsetter realiseringen av mulige faglige gevinster at det settes inn nødvendige ressurser i fusjonsarbeidet som styrker kapasitet og motivasjon. Det må tas høyde for at fusjoner har en menneskelig og økonomisk kostnadsside. For det andre vil flercampusmodellen være en utfordring. Det må tas organisatoriske grep og investeres i infrastruktur som legger til rette for innfrielse av synergiene, og som imøtekommer intensjonene om at flercampus-modellen skal være et konkurransefortrinn gjennom nærhet til samfunns- og næringsliv og styrket grunnlag for studentrekruttering. For det tredje forutsetter realiseringen av faglige synergier at det økte handlingsrommet som en fusjon vil gir, følges opp med god og effektiv faglig strategisk styring og ledelse på institusjonsnivå så vel som på underliggende nivå. Det er på denne bakgrunn knyttet risiko til innfrielsen av faglige synergier. I et institusjonslandsskap i endring må denne risikoen veies mot risikoen ved over tid å bli stående alene. 11

47 Vedlegg: 2-1 Vurdering av faglige synergier fra dekanene ved HiT 2-2 Vurdering av faglige synergier fra dekanene ved HBV 2-3 Nøkkeldata, HBV og HiT 12

48 13

49 Vedlegg 6. Plan for utredning av vesentlige forhold. Som det fremgår av sak 3/15 er fusjonsprosessen delt inn i tre faser, hvor fase 1 er perioden frem til fusjonsvedtak. Fase to er perioden mellom fusjonsvedtak og fusjonstidspunkt og fase tre er implementerings/utviklingsfasen etter fusjonstidspunktet. Første fase håndteres i den ordinære linjeorganisasjonen, mens andre fase skal fasiliteres av en prosjektorganisasjon etablert på tvers av de to virksomhetene under ledelse av et felles besluttende organ. Forslag til organisering av dette prosjektet vil legges frem for styrene som del av fusjonsvedtakssaken i mai/juni. Tredje fase vil ledes av ny organisasjon. Fusjonsarbeidet pågår innenfor premissene som restruktureringen av sektoren utgjør. Det må derfor gjøres løpende vurderinger av forsvarlig fremdrift i prosessen som kan berøre elementene i vedlagte fremdriftsplan. For å sikre fremdrift anbefales det at rektorene gis mandat til å foreta slike nødvendige tilpasninger uten ny styrebehandling. Styret skal imidlertid holdes orientert om slike endringer. Endringer av vesentlig karakter skal legges frem for de to styrene til behandling. Organisering av fase 1. Det ligger i fusjonsprosessens natur at det skal fattes en del beslutninger som vil få vesentlig betydning for den nye virksomheten. De temaene som kan sies å utgjøre «vesentlige forhold» er: 1. Visjon, faglig profil og hovedmål. 2. Styring og ledelsesmodell 3. Faglig organisering 4. Administrativ organisering 5. Studentdemokrati 6. Sikker administrativ drift. 7. Bemanning og innplassering av ansatte og ledere i ny virksomhet. 8. Kort om medbestemmelse og igangsetting av arbeid med omstillingsavtale og omstillingshåndbok 9. Fusjonstidspunkt

50 10. Utforming av nytt navn/ny grafisk profil for den nye virksomheten. 1. Visjon, faglig profil og hovedmål. Som ledd i fase 1 vil det bli lagt frem sak for styrene om tentativ visjon og faglig profil for den nye virksomheten. Saken skal danne en del av underlaget for et evt. fusjonsvedtak i løpet av våren Hensikten er å gjøre en foreløpig avklaring av hva den nye virksomheten skal være i nær fremtid. En slik foreløpig avklaring må imidlertid erstattes av en bredere forankret mer varig visjon, hovedmål og faglig profil som kan ligge til grunn for ny strategi i fusjonert virksomhet. Å nedsette en arbeidsgruppe på tvers av de to virksomhetene som kan utrede/ utforme et slikt strategisk dokument må ivaretas i prosjektorganisasjonen. Som et grunnlag for dette arbeidet, gis rektorene mandat til å sette ned grupper med representanter fra fagmiljøene i de to institusjonene og med deltakelse fra relevante eksterne ressurspersoner. Disse gruppene skal gjøre kortfattede studier/vurderinger av på hvilke områder den fusjonerte høgskolen kan lykkes internasjonalt, samt gjøre vurderinger av samfunnets behov fremover på det aktuelle fagområdet med særlig vekt på regionalt samfunns- og næringsliv, fremtidige mulighetsområder for den nye institusjonen og potensielle faglige synergier. Triple Helix tilnærming til regional grønn verdiskapning, H2020 og ERC er også aktuelle tema. Dette som et grunnlag for arbeidet med et strategisk dokument etter fusjonsvedtaket. Arbeidet skal innrettes slik at det også vil kunne benyttes som grunnlag for videre utvikling av de to virksomhetene uavhengig av om det blir fusjon eller ikke. 2. Styring og ledelsesmodell. Spørsmålet om styrings og ledelsesmodell i ny virksomhet er premissgivende for avklaring av øvrige organisasjonelle problemstillinger i prosessen. Helt konkret handler dette om valgt eller tilsatt rektor jfr. UH-lov kapittel 9 og 10. Saken er av prinsipiell betydning og den bør være solid forankret i de to virksomhetene før den legges frem for behandling. De juridiske og prinsipielle problemstillingene er allerede utredet både i HBV-prosessen, i HiT/Agder-prosessen og i flere andre virksomheter i sektoren. Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger, men det må gjøres en konkret vurdering av alternativene basert på en totalvurdering av strategisk kontekst i sektoren og de særskilte forholdene som vil kjennetegne den nye virksomheten. Eksempelvis kan det nevnes flercampus, regionale forhold, universitetsambisjonen og behov for høy organisatorisk og faglig utviklings/implementeringstakt. Det legges opp til at denne problemstillingen behandles i august/ september 2015 under forutsetning av at det er fattet fusjonsvedtak i de to styrene før sommeren. 3. Faglig organisering. Den faglige aktiviteten må være premissgivende for den administrative. Slik er det også med den faglige delen av organisasjonsstrukturen. Samtidig var erfaringene fra HBV- fusjonen at prosjektorganisasjonen ikke godt nok ivaretok koblingen mellom den faglige og den administrative delen av organisasjonen. Det er vesentlig at god kobling mellom faglig og administrativ organisering ivaretas når prosjektorganisasjonen utformes. Det må derfor gjøres en tydelig arbeidsdeling mellom faglig og administrativ prosess. Arbeidsgruppen for faglig organisering må ha fokus på organiseringen av primærvirksomheten på nivå 2 og 3, mens

51 administrativ prosess bør omhandle administrativ organisering, sikker administrativ drift og hvordan organisere forvaltningsfunksjonene. Saken forventes utredet høst 2015 og lagt frem for vedtak i november/desember avhengig av når spørsmålet om ny rektor er avklart. Prosessen legger opp til at påtroppende rektor gis mulighet til å spille inn på utformingen av forslag til vedtak. 4. Administrativ organisering. Administrativ organisering skal støtte opp under primærvirksomheten og faglig organisering. Det forutsetter en organisasjons- og ledelsesmodell der faglig- og administrativ flettes sammen. Administrative forvaltningsområder og fusjoner må organiseres og ledes slik at de reduserer risiko for dobbeltarbeid og gir god støtte til primærvirksomheten gjennom profesjonelle og solide tjenester, oppfølging og likebehandling. Prosjektorganisasjonen bør legge opp til en framdrift der organiseringen av administrasjonen og den faglige virksomheten pågår parallelt. Saken forventes utredet høst 2015 og lagt frem for vedtak i november/desember avhengig av når spørsmålet om ny rektor er avklart. Prosessen legger opp til at påtroppende rektor gis mulighet til å spille inn på utformingen av forslag til vedtak. 5. Studentdemokrati Selv om studentorganene er frie og uavhengige når det gjelder relasjonen til høgskolenes ledelse og de pågående prosessene, er tilrettelegging for samarbeid med disse av vesentlig betydning. Det skal legges til rette for at studentene får reell innflytelse i prosessen, og det skal også legges til rette fra høgskolenes side for at studentene får arbeidet med fusjonsrelaterte utfordringer i egen organisasjon. 6. Sikker administrativ drift. Det er driftskritisk at ingen administrative systemer, forvaltningsmessige prosesser eller rapporteringer hindres gjennom fusjonsprosessens ulike faser. Tilsvarende må nye systemer, retningslinjer og prosedyrer for den nye virksomheten vurderes, integreres og implementeres. Prosjektet må bla. vurdere konsekvenser av de aktuelle fusjonstidspunktene. Prosjektet må dessuten avklare hva som må være på plass før fusjonstidspunktet og hva som kan komme på plass i implementeringsfasen. Dette er et stort og tidkrevende arbeid. Det anbefales at det allerede nå etableres et prosjekt på tvers av de to virksomhetene som skal ivareta sikker administrativ drift frem til ny organisasjon overtar. I perioden frem til et evt. fusjonsvedtak skal prosjektet utrede og planlegge fase to og tre. Prosjektet nedsettes av og får sitt mandat fra de to rektorene. I fase en rapporterer prosjektet til rektorene. I fase to inngår SD i prosjektorganisasjonen og underlegges styringsgruppen direkte. 7. Bemanning og innplassering. Teknisk sett innebærer fusjonen at det etableres en ny organisasjon og de to tidligere virksomhetene opphører. Dette medfører at alle ansatte må innplasseres i ny organisasjon. For de fleste faglige og administrativt tilsatte vil fusjonen innebære få endringer som resulterer i rettskrav/fortrinnsproblematikk. For disse er det tilstrekkelig å få et innplasseringsbrev som orienterer om at virksomheten har fått nytt navn og at vedkommende fra fusjonstidspunktet er innplassert i fakultet xx/ institutt yy, og at stillingskategori, lønn og øvrige betingelser er som før. Det foreslås at det opprettes et personalprosjekt under «sikker drift» som håndterer disse sakene.

52 Når det gjelder ledere er situasjonen en annen. Mange ledere vil oppleve å måtte konkurrere om egen stilling, bli overtallige, få nye oppgaver osv. Det er vesentlig for hele prosessen at disse ivaretas på en god måte. For å ivareta uhildet behandling av disse sakene anbefales det at det nedsettes et eksternt ledet prosjekt som rapporterer til påtroppende rektor. Prosjektet skal gjennomføre bemannings og innplasseringsprosjektet for ledere, gjøre rettskrav/fortrinnsvurderinger samt gjennomføre evt. ekstern rekruttering. Mandatet omfatter også utforming av forslag til håndtering av overtallighetsproblematikk mv. Det er erfaringsvis få personer som har kompetanse til å lede et slikt prosjekt, og rektorene bør allerede nå gis mandat til å utforme detaljert mandat samt starte sondering/ rekrutteringsprosess/ evt. forberede anbudsprosess mv. 8. Kort om medbestemmelse samt igangsetting av arbeid med omstillingsavtale og omstillingshåndbok Det understrekes at hensynet til generell medbestemmelse fra de tilsatte, samt organisasjonenes rettighetene etter Hovedavtalen i staten skal legges til grunn i alle faser av prosessen. Dette danner også ytre rammer for mandatene til de foreslåtte prosjektene som fremgår av denne saken. Til tross for at virksomhetene i perioden frem til mai evt. juni skal vurdere forsvarlig fusjonstidspunkt vil anmodningen fra statsråden om å forberede en prosess mtp. fusjon fra 1/ være styrende. Tiden må derfor utnyttes effektivt også i første fase. Dessuten er ivaretakelse av ansatte og tett samarbeid med tillitsvalgte av vesentlig betydning. Administrasjonene bes derfor om at det igangsettes et forberedende arbeid med omstillingsavtale og omstillingshåndbok i samarbeid med de tillitsvalgte slik at dette raskt kommer på plass dersom styrene fatter fusjonsvedtak i mai/juni. 9. Fusjonstidspunkt. Det fremgår av sak 3/15 at følgende tre fusjonstidspunkt skal utredes: 1/ / / Rektorene har hatt dialog med KD vedrørende spørsmålet om fusjonstidspunkt og ulike juridiske sider ved dette. KD avklarte at det som minimum må være på plass på fusjonstidspunktet er: Nytt styre/ny rektor og evt. ny direktør. Nytt organisasjonsnummer Nytt navn/logo mv. Foreløpige vurderinger indikerer at det kan være mulig å få disse elementene på plass innen 1/ Virksomhetene må imidlertid gjøre en vurdering av hvorvidt prosessen etter en totalvurdering er tjent med en slik fremdrift. Vurderingen av fusjonstidspunkt vil dels være en intern teknisk vurdering, men også en vurdering av mer faglig strategiske forhold basert på utviklingen av struktur i sektoren. Disse spørsmålene vil i stor grad følge av den varslede stortingsmeldingen vår Anbefaling av fusjonstidspunkt vil derfor legges frem samtidig med vedtakssaken i mai evt. juni.

53 10. Navn og grafisk profil Som det fremgår av avklaring fra KD må navn være avklart når vedtakssaken legges frem for styrene og ligge til grunn for kongelig resolusjon. Grafisk profil må være avklart før fusjonstidspunktet. Det legges opp til en faseforskjøvet prosess med to hovedmilepæler slik det fremgår av tabellen under. Rektorene får i oppgave å nedsette en arbeidsgruppe som skal utrede og legge frem forslag til navn og grafisk profil for den nye virksomheten. Arbeidsgruppen rapporterer til rektorer/direktør i fase 1, mens de rapporterer til styringsgruppen i fase 2. Detaljert tentativ plan for fremlegging av fusjonsrelaterte styresaker i 2015 FASE 1 FASE 2 FASE 3 Styresaker FEB MAR MAI JUN AUG SEP OKT NOV DES 2016 Orientering om X prosess Faglige synergier X Tentativ profil/visjon X Plan for utredning X Prinsipper og X premisser Fusjonsvedtak (X) (X) Vedtak av (X) (X) fusjonstidsp. Godkjenne (X) (X) prosjektorg. Interimsstyre X nedsettes (KDbeslutning) Visjon, hovedmål, X profil Styring og X ledelsesmod. Etablering av ordning X for valg/ tilsetting av ny rektor og evt. dir Evt. nedsette (X) (X) valgstyre og reglement Evt. (X) (X) godkjenne kunngjøring Godkjenning av valg/tilsetting X

54 av rektor og evt. direktør Faglig org. Adm org. Sikker adm. drift Initiere bemanning og innplass. Navn og grafisk profil X X(na vn) X X X(pr ofil) X X

55