Endelig TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen Endelig TILSYNSRAPPORT Pedagogisk kompetanse og bruk av vikar Hedmark fylkeskommune alle de 14 videregående skolene Arkivkode 2014 Tidsrom: april-mai 2014 Fylkeskommunens adresse: Kontaktperson: Fylkesmannens tilsynsgruppe: Fylkeshuset, 2325 Hamar Kjell Gunnar Melby Anne Lise Slåtsveen Feiring, tilsynsleder Gjertrud Aas Moen, revisor

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Om tilsynet med Hedmark fylkeskommune alle de 14 videregående skolene Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema, formål og begrunnelse for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Krav til pedagogisk kompetanse Rettslig krav... 4 Når det gjelder de som er omfattet av kravet til relevant kompetanse i faget, må skoleeier vurdere hvilke studiepoeng som er relevante for å undervise i det enkelte faget, se vedlegg 2 Prop. 84 L ( ) punkt Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Bruk av vikar Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannens hovedkonklusjon... 8 Vedlegg... 9 Vedlegg 1 Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:... 9 Vedlegg 2 Utdrag fra opplæringsloven med forskrift og St.prop 84L ( ) punkt Vedlegg 3 Opplæring og fraværende lærere Utdanningsdirketoratets svar til Elevorganisasjonen

3 1 Innledning Fylkesmannen har i perioden fra til gjennomført tilsyn med pedagogisk kompetanse og bruk av vikar i Hedmark fylkeskommune. I denne tilsynsrapporten er det ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. 2 Om tilsynet med Hedmark fylkeskommune alle de 14 videregående skolene 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringslova 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema, formål og begrunnelse for tilsynet Tema for tilsynet: 1. Krav til pedagogisk kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 14-1, 14-4 og 14-9, jf. opplæringsloven 10-1, 10-2, 10-6 og 10-6a 2. Bruk av vikar, jf. opplæringsloven 3-4, andre ledd, jf. opplæringsloven 10-1 og 10-2, forskrift til opplæringsloven 14-1 Formål og begrunnelse for tilsynet er: Det overordnende formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen som gis. For å kontrollere rettsikkerheten til elevene, er det vesentlig å se nærmere på skolens pedagogiske kompetanse og bruk av vikarer. Tilsynet skal gjøre fylkeskommunen og de videregående skolene bedre rustet til å etterleve opplæringsloven med forskrifter. Det er undervisningspersonalet som skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet og opplæringsloven med forskrifter. Lærere som kan sine fag og som vet hvordan de skal formidle fagstoffet fremmer elevenes læring og motivasjon. Forskning viser at bruk av ikke faglig- og ikke pedagogisk personalet i opplæringen av elever ikke fører til utvikling i elevenes læring. 3

4 Det er skoleeier som har ansvaret for at det finnes riktig og nødvendig kompetanse på de videregående skolene, og at det er et system som sikrer lærere og skoleledere kompetanseutvikling. Det er rektorene som har fått delegert ansvar for at kravet om faglig og pedagogisk kompetanse følges opp på den enkelte videregående skole. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Hedmark fylkeskommune ble åpnet ved brev Fylkeskommunen ble pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c, med frist Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon. 2.4 Om tilsynsrapporten Det er ikke avdekket lovbrudd under dette tilsyn. Det er fylkeskommunen som har det overordna ansvaret for at kravene i opplæringsloven etterleves, jf. opplæringsloven første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. 3. Krav til pedagogisk kompetanse 3.1 Rettslig krav Fylkesmannen tar utgangspunkt i Rundskriv Udir , opplæringsloven 10-1 og 10-2, og forskrift til opplæringsloven 14-1, 14-4 og 14-9 som rettslig grunnlag for vurdering i dette tilsynet. Se vedlegg 2. Nedenfor har vi angitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å sikre rett krav til kompetanse ved tilsetting og undervisning, og hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal utarbeide rutiner i form av skriftlig dokumentasjon eller framgangsmåter, jf. opplæringsloven 9-1. Rutinene skal være skriftliggjort for å være personuavhengig. Tilsettingskravene Undervisningspersonale skal som hovedregel ha relevant kompetanse i det faget han eller hun skal undervise i, se opplæringsloven Lovendringen trådte i kraft , og kravet gjelder i tillegg til tilsettingskravene. Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i forskrift til opplæringsloven, som angir nærmere hva kravet til relevant kompetanse innebærer. Endringene i forskriften trådte i kraft

5 Det har ikke tidligere vært sentrale krav om relevante studiepoeng for å undervise i det enkelte fag. Tilsettingskravene, som det ikke er gjort realitetsendringer i, gjelder kun selve ansettelsen. En som tidligere ble tilsatt som for eksempel norsklærer, har kunnet undervise i andre fag, selv om vedkommende ikke har studiepoeng som er relevante for det aktuelle faget. Her er det gjort endringer som først og fremst har betydning for de som er utdannet etter Hovedregelen er nå at de som etter oppfylte tilsettingskravene, må ha relevant kompetanse for å undervise i det enkelte fag. Følgende grupper er unntatt kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget (se opplæringsloven 10-2): de som før 2014 oppfylte dagjeldende krav for å bli tilsatt i undervisningsstilling de som også etter har fullført tidligere allmennlærerutdanning midlertidig tilsatte etter opplæringsloven 10-6 de som er tilsatt på vilkår etter 10-6a de som er ansatt ved en skole som ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget, og skoleeier mener at det er nødvendig å fravike kravet Selv om de ovennevnte gruppene er unntatt kravet, må skoleeier ved rektor, som tidligere, avgjøre hvem som kan gi forsvarlig undervisning i de ulike fagene når tilsetting først har funnet sted. Når det gjelder de som er omfattet av kravet til relevant kompetanse i faget, må skoleeier vurdere hvilke studiepoeng som er relevante for å undervise i det enkelte faget, se vedlegg 2 Prop. 84 L ( ) punkt Kompetansekrav for å undervise i den videregående skolen For alle fag i den videregående skolen, bortsett fra faget prosjekt til fordypning, kreves det relevant kompetanse for å undervise i faget. Dette kravet kommer i tillegg til tilsettingskravene. Relevant kompetanse skal som hovedregel bestå i 60 studiepoeng som er relevante for det aktuelle faget. Unntaket er de yrkesfaglærerne som er tilsatt på bakgrunn av forskrift til opplæringsloven 14-4 andre ledd bokstav d (fagbrev/svennebrev/annen yrkesfaglig utdannelse i videregående opplæring, to års yrkesteoretisk utdannelse utover videregående skole og fire års yrkespraksis etter videregående opplæring). For denne gruppen kreves ikke 60 relevante studiepoeng, men minst ett av de to årene med yrkesteoretisk utdannelse utover videregående skole må være relevant for å undervise i faget. Kravet til 60 relevante studiepoeng gjelder også dersom opplæringen i det aktuelle faget gis som spesialundervisning, med mindre kravet kan fravikes med hjemmel i opplæringsloven 5-5 tredje ledd. 5

6 Tidligere godkjent utdannelse for tilsetting At allmennlærerutdanningen er erstattet med grunnskolelærerutdanningen i 14-2 og 14-3 betyr ikke at allmennlærere ikke lenger kan tilsettes. Allmennlærere inngår nå i 14-9 sin formulering om at alle som tidligere har vært kvalifisert for tilsetting i en undervisningsstilling, eller har fått dispensasjon fra tidligere utdanningskrav, kan tilsettes i undervisningsstilling. Dette innebærer at vedkommende er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da de var ferdig utdannet eller fikk dispensasjon fra utdanningskravene. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Hedmark fylkeskommune som skoleeier har utarbeidet dokumentet «Reglement for tilsetting, omstilling og avslutning av arbeidsforhold i Hedmark fylkeskommune», godkjent i Fylkesrådet 1/ Redegjørelse fra rektorene og eksempler på dokumentasjon viser at de videregående skolene etterlever dette dokumentet. Hedmark fylkeskommune har utarbeidet «Prosessbeskrivelse for rekrutering i Hedmark fylkeskommune » knyttet til den elektroniske løsningen for området personalog økonomisystemer - VISMA. I dette systemet legges alle ansatte med kompetanse inn. Det er rektor som har ansvaret for at de ansatte legges inn i dette systemet. Redegjørelse fra rektorene og eksempler på dokumentasjon viser at de videregående skolene etterlever dette dokumentet. Hedmark fylkeskommune bruker det elektroniske systemet SATS, som viser en oversikt over alle elever. Redegjørelse fra rektorene og eksempler på dokumentasjon viser at de videregående skolene etterlever dette dokumentet. Redegjørelse fra et utvalg rektorer viser at Hedmark fylkeskommune krever en rapportering på årstimetall fra alle videregående skoler for å sikre at skolene planlegger og gjennomfører undervisningen i tråd med fag- og timefordelingen i Kunnskapsløftet. De videregående skolene har utarbeidet ulike dokumenter, f.eks. kompetanseplan, strategisk kompetanse plan, kompetanseutviklingsplan, personalplan, organisasjonsstrukturplan, arbeidsbeskrivelser, møtestrukturer og kommunikasjon, som brukes i arbeidet med vurdering av hvilke kompetanse skolen trenger ved nytilsettinger eller som bakgrunn for etter- og videreutdanning av lærere/nytilsatte i egen organisasjon. Hedmark fylkeskommune har utarbeidet «Reglement for tilsetting, omstilling og avslutning av arbeidsforhold i Hedmark fylkeskommune», som skolene anvender i sitt arbeid med tilsettinger. Redegjørelser fra et utvalg rektorer og eksempler på sakslister, utlysningstekst, utvalg av søkere til intervju og protokoll knyttet til møter i tilsettings- og personalutvalget, viser at skolene har rutiner som sikrer rett kompetanse ved tilsettinger. Utvalget består av rektor, ass. rektor, en tillitsvalgt oppnevnt av arbeidstakerorganisasjonene. Rektor er fast leder i utvalget. 6

7 3.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens vurdering er at rektorene ved alle videregående skoler i Hedmark legger skoleeier sine dokumenter til grunn for sitt arbeid med nytilsettinger. Fylkesmannen legger til grunn skolenes kompetanseplaner og/eller bruker VISMA, og at de gjør en vurdering av hvilke kompetanse det er behov for ved tilsetting. Ved midlertidige ansettelser i stilling grunnet manglende pedagogisk og/eller faglig kompetanse har de rutiner for å legge til rette for at disse ansatte tar pedagogikk så snart som mulig og før de får fast tilsetting. Fylkesmannen vurderer at alle skolene har rutiner for å sikre rett kompetanse ved tilsettinger gjennom bruk av kompetanseplan og i drøftingsmøter i tilsettings- og personalutvalget. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannens konklusjon er at de 14 videregående skolene i Hedmark fylkeskommune har tilfredsstillende rutiner for å ivareta kompetansekravene ved tilsetting i undervisningsstillinger, jf. forskrift til opplæringsloven 14-1, 14-4 og 14-9, jf. opplæringsloven 10-1 og Bruk av vikar 4.1 Rettslig krav Nedenfor har vi angitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å sikre rett krav til pedagogisk kompetanse ved gjennomføring av undervisning. Vi viser deretter hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Vedlegg 2 og 3 viser lovkravene. Rektor skal utarbeide rutiner i form av skriftlig dokumentasjon eller framgangsmåter, jf. opplæringsloven 9-1. Rutinene skal være skriftliggjort for å være personuavhengig. Alle som gjennomfører undervisning i den videregående skole må som hovedprinsipp ha pedagogisk kompetanse for at elevene skal få retten til opplæring i samsvar med opplæringsloven med forskrifter. Utdanningsdirektoratet har, i brev av til Elevorganisasjonen, se vedlegg 3, gitt vurdering av hva som skal forstås som opplæringsaktivitet for at den skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet med forskrifter og at opplæringen skal ledes av en lærer. Unntak dersom det ikke er vikarer som oppfyller kravene om kompetanse, kan ufaglærte midlertidig eller på vilkår tilsettes/engasjeres. Videre der lærer gjør avtale med elevene eller skolen om organisert studiearbeid, jf. opplæringsloven 10-1, jf. opplæringsloven 10-6 og 10-6a, og forskrift til opplæringsloven 3-47 syvende ledd. 7

8 4.2 Fylkesmannens undersøkelser De videregående skolene i Hedmark har utarbeidet rutiner for vikarordningen. Rutinene for vikarordning er beskrevet i redegjørelse fra rektor. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens vurdering er at alle de videregående skolene har utarbeidet rutiner for vikarordningen. Det er vår videre vurdering at 13 av de videregående skolene tilstreber å sette inn vikar i undervisningstimer. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannens konklusjon er at alle de videregående skolene i fylket tilfredsstiller lovkravene om at vikar skal settes inn ved fravær av undervisningspersonale, jf. opplæringsloven 10-1, jf. opplæringsloven 10-6 og 10-6a, og forskrift til opplæringsloven 3-47 syvende ledd. 5. Fylkesmannens hovedkonklusjon Fylkesmannen har i kapitel 4 ikke konstatert lovbrudd. Hamar Anne Lise Slåtsveen Feiring tilsynsleder Gjertrud Aas Moen revisor 8

9 Vedlegg Vedlegg 1 Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Elverum videregående skole 2. rutiner for arbeidsplaner 3. personalplan 4. reglement for tilsettings- og personalutvalg Hamar katedralskole 2. eksempler på stillingsutlysning med kompetansekrav 3. eksempler på innstilling og protokoll fra personal- og tilsettingsutvalg 4. rutiner for vikarordning ved Hamar katedralskole 5. eksempler på beskjeftigelse, timeplan og CV hvor utdanningskompetanse fremkommer 6. tilbakemelding vedr. retting av pålegg i foreløpig rapport Jønsberg videregående skole 2. Jønsberg ledig faglærerstilling innen fellesfag 3. tilbud om tilsetting i Hedmark fylkeskommune 4. fremgangsmåte ved rekrutering ved Jønsberg vgs 5. stillingsbeskrivelse Midt-Østerdal videregående skole 6. egenvurdering 7. oppsummert de ansattes kompetanse 8. reglement for tilsettinger, omstillinger og avslutning av arbeidsforhold av stillingsplaner ved MØ vgs 10. organisasjonsstruktur, arbeidsbeskrivelse, møtestruktur og kommunikasjon ved Midt-Østerdal vgs (Organisasjonskart) 11. kompetanseplan skolereglement Nord-Østerdal videregående skole 2. redegjørelse fra rektor; rutiner ved tilsetting, status ved skolen i april 2014, undervisningskompetanse på fagfagområde, rutiner ved stillingsplanlegging 3. tilsetting i undervisningsstilling, intervjunemdas rapport, innstilling, 4. ansattliste 5. stillingsfordeling kjønn Ringsaker videregående skole 2. medbestemmelsesmøte 3. tilsatt fraværsoversikt 9

10 4. lønnsmelding for referat fra møte i tilsettingsutvalget 6. arbeidsavtale 7. tilsettingsbrev Sentrum videregående skole 2. sjekkliste ved nytilsetting 3. arbeidsflytdiagram for tilsetting 4. generelle prosedyrer ved permisjon/sykefravær 5. vedlegg til permisjonssøknader «Undervisningsopplegg ved fravær» Skarnes videregående skole 2. rutinebeskrivelse for utlysninger og tilsettinger 3. oversikt over bruk av vikar 4. eksempler på brev for innkalling til intervju 5. eksempler på innkalling til møte i tilsettingsutvalget 6. prosessbeskrivelse for rekrutteringsprosess i Hedmark fylkeskommune Solør videregående skole 2. curriculum vitae 3. bekreftelse på undervisningskompetanse 4. møte i tilsettingsutvalget; saksliste og vedtak 5. eksempel på utlysningstekst, Solør videregående skole lærer i anleggsteknikk 6. referater fra møte i innstillingsutvalget 7. forenklet søkerliste intern Stange videregående skole 2. styrings- og delegasjonsreglement for Stange videregående skole 3. rutine planlegging av nytt skoleår 4. rutine tilsetting Storhamar videregående skole 2. styrings- og delegasjonsreglement for Storhamar videregående skole 3. plan for strategisk kompetanseutvikling ved Storhamar videregående skole 4. retningslinjer for kompetanseheving 5. stillingsbeskrivelse assisterende rektor 6. stillingsbeskrivelse avdelingsleder 7. resultat- og utviklingssamtaler for Storhamar videregående skole 8. reglement for tilsetting, omstilling og avslutning av arbeidsforhold i Hedmark fylkeskommune 9. eksempler på utlysningstekst Storhamar vgs-undervisningsstilling i naturfag og matematikk 10. protokoll 10

11 11. tilbud om tilsetting i 100% fast stilling i naturfag og matematikk ved Storhamar vgs 12. svar på brev om tilsetting 13. tilsettingsbrev med erklæring om overholdelse av taushetsplikt 14. stillingsbeskrivelse: Faglærer 15. Prosedyre for tilsetting i vikariat og engasjement 16. prosessdokument kontroll med minste årstimetall 17. stillingsbeskrivelse fagleder 18. funksjonsbeskrivelse koordinator team 19. stillingsbeskrivelse avdelingsleder 20. rapport av minste årstimetall skoleåret 2012/ årsmelding Storhamar videregående skole 22. stillingsbeskrivelse rådgiver 23. stillingsbeskrivelse, stillingsdata spesialpedagogisk rådgiver og inntaksansvarlig ordinært og særskilt 24. håndbok; spesialundervisning, inntak etter individuell vurdering, systemrettet arbeid i skole PPT Storsteigen videregående skole 2. rutinebeskrivelse fra ass. rektor i forhold til innsett av vikarer 3. utlysningstekst, og logg/referat fra TPU 4. arbeidsavtale for lærere 5. kompetanseplan 6. eksempel på utlysningstekst 7. tilsettingsbrev Trysil videregående skole 2. kartlegging av kompetanse ved tilsetting 3. sikring av kompetanse ved nytilseting 4. rutiner for vikarbruk 5. opplegg i læringsplattform for vikarbruk 6. eksempel på kompetanse studieforberedende 7. karakterutskrift på norsk med yrkesprofil 8. eksempler på kompetanse yrkesfaglig 9. arbeidsavtale på vilkår yrkesfaglig Øvrebyen videregående skole 2. prosessbeskrivelse for rekrutteringsprosessen i Hedmark 3. avdelingsleders vurdering av de kandidatene vi har intervjuet og ikke ansatt enda 4. vikarbehov 5. reglement for tilsetting, omstilling og avslutning av arbeidsforhold i Hedmark fylkeskommune 11

12 Vedlegg 2 Utdrag fra opplæringsloven med forskrift og St.prop 84L ( ) punkt Opplæringsloven Kapittel 10. Personalet i skolen m.m. 0 Overskriften endra med lov 24 juni 2011 nr. 37 (ikr. 1 aug 2011, etter res. 24 juni 2011 nr. 639) Krav om kompetanse ved tilsetjing av undervisningspersonell Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. Endra med lover 17 juni 2005 nr. 105 (ikr. 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660), 22 juni 2012 nr (ikr. 1 jan 2014, etter res. 22 juni 2012 nr. 582) Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag Tilsette som skal undervise, må ha relevant kompetanse i dei faga dei skal undervise i. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til relevant kompetanse for dei som skal undervise på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. Departementet kan i forskrift også fastsetje at det ikkje skal stillast krav om relevant kompetanse i enkelte fag. Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag gjeld ikkje for den som er mellombels tilsett etter 10-6 eller etter arbeidsmiljølova, eller den som er tilsett på vilkår etter 10-6a. Kravet gjeld heller ikkje for den som før 10-2 vart sett i kraft, hadde tilfredsstillande kompetanse etter dagjeldande krav for tilsetjing i undervisningsstilling, eller den som etter at 10-2 vart sett i kraft, har fullført tidlegare allmennlærarutdanning. Skoleeigar kan, så langt det er nødvendig, fråvike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfelle der skolen ikkje har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det må takast stilling til dette for kvart skoleår. Ved skolar med årstrinn 8-10, der desse årstrinna har færre enn 60 elevar og færre enn 5 lærarårsverk, kan kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag om nødvendig fråvikast for desse årstrinna. 0 Oppheva med lov 27 juni 2003 nr. 69 (ikr. 1 jan 2004, etter res. 27 juni 2003 nr. 774), føyd til att med lov 22 juni 2012 nr. 53 (ikr. 1 jan 2014, etter res. 22 juni 2012 nr. 582). 12

13 Forskrift til opplæringslova Kapittel 14. Krav til kompetanse ved tilsetjing og undervisning 0 Overskrifta endra ved forskrift 31 mars 2014 nr. 383 (i kraft 3 april 2014). (Opplæringslova 10-1 og 10-3) Krav til pedagogisk kompetanse for tilsetjing Alle som skal tilsetjast i undervisningsstilling, må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med krava i rammeplanane for lærarutdanningane med forskrifter, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 andre ledd, eller ha tilsvarande pedagogisk kompetanse. Til opplæring av vaksne etter opplæringslova kapittel 4A kan det også tilsetjast personar utan formell pedagogisk kompetanse etter første ledd. Føresetnaden er at vedkommande har vesentleg erfaring med opplæring av vaksne og er eigna til undervisning av vaksne. 0 Endra ved forskrift 31 mars 2014 nr. 383 (i kraft 3 april 2014) Krav for tilsetjing og undervisning i den vidaregåande skolen Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i studieførebuande fag i den vidaregåande skolen, må fylle eitt av desse krava: a) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 240 studiepoeng, inklusive pedagogisk utdanning etter 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning b) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning c) lærarutdanning, jf og 14-3, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg. Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i yrkesfag i den vidaregåande skolen, må fylle eitt av desse krava: a) yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning b) universitets- og/eller høgskoleutdanning som samla utgjer minst 180 studiepoeng inklusive pedagogisk utdanning etter 14-1, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning c) faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 60 studiepoeng relevant utdanning d) fagbrev, sveinebrev eller fullført og bestått anna yrkesfagleg utdanning i vidaregåande opplæring, to års yrkesteoretisk utdanning utover vidaregåande skolenivå og fire års yrkespraksis etter fullført vidaregåande opplæring, for undervisning i fag/på fagområde som utdanninga/bakgrunnen er relevant for. I tillegg krevst pedagogisk kompetanse etter

14 e) lærarutdanning, jf og 14-3, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg. For å undervise i den vidaregåande skolen krevst det at vedkommande har minst 60 studiepoeng som er relevant for faget. Dette gjeld ikkje for prosjekt til fordjuping. Dette gjeld heller ikkje for dei som er tilsette etter andre ledd bokstav d, gitt at minst eitt av dei to åra med yrkesteoretisk utdanning utover vidaregåande skolenivå er relevant for å undervise i faget. 0 Endra ved forskrifter 9 juli 2007 nr. 884 (i kraft 1 aug 2007), 31 mars 2014 nr. 383 (i kraft 3 april 2014) Tidlegare godkjend utdanning og overgangsordningar for tilsetjing Alle som tidlegare har vore kvalifiserte for tilsetjing i ei undervisningsstilling, eller som har fått dispensasjon frå tidlegare utdanningskrav, vil framleis ha gyldig kompetanse for å bli tilsette i undervisningsstilling. Dei som har allmennlærarutdanning fullført våren 2014 eller seinare, kan tilsetjast på same måte som dei med allmennlærarutdanning fullført før Ein allmennlærar som starta si allmennlærarutdanning våren 2007 eller seinare, skal dersom han eller ho blir tilsett for å undervise i norsk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet, ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsetjingsfaget. Det same gjeld ein grunnskolelærar utdanna før 1. januar Ein førskolelærar som starta si førskolelærarutdanning hausten 2007 eller tidlegare, kan tilsetjast på 1. årstrinn i grunnskolen utan å ha slik vidareutdanning som er kravd i 14-2 første ledd. 0 Endra ved forskrifter 4 mars 2008 nr. 214 (i kraft 1 aug 2008), 12 sep 2008 nr (i kraft 3 okt 2008, tidlegare 14-8), 18 juli 2012 nr. 751 (i kraft 8 aug 2012), 31 mars 2014 nr. 383 (i kraft 3 april 2014). 14

15 St. prop 84L ( ) Omgrepet relevant kompetanse Ved innføring av eit krav om relevant kompetanse i undervisningsfag er det naturleg at omgrepet relevant kompetanse skal forståast på same måten som ved dagens krav for tilsetjing i undervisningsstilling. Fleire av dei gjeldande tilsetjingskrava i forskrifta til opplæringslova stiller krav om relevant utdanning i eit fag/fagområde. Dette inneber i dag at skoleeigaren sjølv må avgjere og ta ansvar for kva som skal sjåast som fagleg relevant. Departementet har tidlegare gjort greie for dette i m.a. rundskriv F Dette er ikkje foreslått endra, og departementet meiner at praksis bør vere lik ved innføring av krav om relevant kompetanse i undervisningsfag. Dei nærmare reglane vil derfor innebere krav om eit visst tal studiepoeng som er relevante for undervisningsfaget. Etter departementet si vurdering er det ikkje ønskjeleg med ei meir detaljert statleg regulering av kva for utdanningar som skal kunne brukast i kva fag og på kva trinn. Dette gjer også krava i lov og forskrift meir fleksible, ettersom det ikkje vil vere nødvendig med regelverksendringar når det blir gjort mindre endringar i dei mange ulike utdanningane som kan gi undervisningskompetanse. Etter forslaget vil det derfor vere skoleeigaren sitt ansvar å vurdere kva studiepoeng som skal vere relevante for å undervise i det aktuelle faget på det aktuelle trinnet. Dette samsvarer med korleis relevansomgrepet er brukt i dagens reglar om tilsetjing, og inneber også at eit fag ikkje nødvendigvis må samsvare nøyaktig med eit undervisningsfag for å kunne bli vurdert som relevant. F.eks. vil skoleeigaren kunne vurdere om ei ingeniørutdanning kan seiast å innehalde tilstrekkeleg mange studiepoeng som er relevante for å undervise i matematikk. Departementet meiner slike konkrete vurderingar framleis bør gjerast lokalt. Somme høringsinstansar har teke til orde for at relevant kompetanse ikkje bør vere avgrensa til formell kompetanse, men at også undervisningserfaring, erfaring frå andre delar av yrkeslivet og/eller annan type praksis bør kunne bli vurdert. Departementet vil peike på at bakgrunnen for forslaget er eit mål om å auke den delen av lærarane som har fagleg fordjuping i dei faga dei underviser i. Det vil ikkje bli vurdert andre typar kompetanse no. Lovheimelen er likevel ikkje avgrensa til å gjelde formell kompetanse, men opnar for at det seinare kan vurderast om også andre typar kompetanse kan takast inn som alternative krav til formalkompetanse i forskrifta.» 15

16 Vedlegg 3 Opplæring og fraværende lærere Utdanningsdirketoratets svar til Elevorganisasjonen Vedrørende oppfyllelse av minste timetall et i fag Utdanningsdirektoratet viser til deres brev til Kunnskapsdepartementet datert , oversendt til oss i brev datert Vi beklager at henvendelsen har blitt liggende så lenge ubesvart. Dere skriver at dere ikke kan gå med på at det kalles opplæring når elevene blir satt alene, når timene ikke er knyttet opp mot kompetansemål eller når muligheten til veiledning er fraværende. Videre mener dere at alt bortfall av undervisning med lærers fravær som årsaker er uakseptabelt. I denne sammenheng ber dere om en avklaring av hva som legges i opplæringsbegrepet. Videre ber dere om at Kunnskapsdepartementet gjennomfører en kartlegging av om elevenes rett til minste timetall blir ivaretatt. Utdanningsdirektoratets vurdering Med opplæring må forstås opplæringsaktiviteter som er egnet til å oppfylle de samlede kompetansemålene i fag. Årstimetallet oppfylles ved at det gis opplæring i hvert enkelt fag tilsvarende det timetallet som er fastsatt. Det vises her til pkt. 5.2 i Rapport fra Utredningsgruppen for årstimetall og eksamen (2010). Videre står det følgende i rapporten: «Årstimetallet avsatt til opplæring i fag kan ikke brukes til andre aktiviteter uten at det foreligger hjemmel. Uten tilstrekkelig hjemmel er årstimetallet bindende og ufravikelig. Slik hjemmel må gis i lov eller forskrift, jf. omtale nedenfor. Det finnes imidlertid ikke et hjemmelsgrunnlag som i sin alminnelighet og etter skolens eget skjønn tillater skoleaktiviteter som ikke kan defineres som opplæring i kompetansemål i fag.» Opplæringen skal altså være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, herunder fag - og timefordelingen og kompetansemålene, jf. kapittel 1 i forskrift til opplæringsloven. Videre skal opplæringen ledes av en lærer. Skoleeier har ansvaret for at all opplæring ledes av en person som oppfyller kompetansekravene, kfr. opplæringsloven 10-1 og forskrift til opplæringsloven kapittel 14. Kravet gjelder for all opplæring og er knyttet til den som har hovedansvaret for opplæringen/undervisningsøkten, se dog opplæring sloven I tillegg til den som har hovedansvaret for opplæringen, kan man bruke assistenter o.l. Hovedregelen er at eleven skal ha opplæringen sin i klassen/basisgruppen, eventuelt for enmindre del av opplæringen i en annen gruppe. Gruppene må ikk e være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. Dette følger av opplæringsloven 8-2. Opplæringen skal også tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger, jf. opplæringsloven 1-3 første ledd. I følge de forskriftsfestede Pr ins ipp for opplæringa er Tilpassa opplæring for kvar einskild elev er kjenneteikna ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåtar og læremiddel og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringa. Elevane har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategiar og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsette kompetansemål. I videregående opplæring er det åpnet for organisert studiearbeid i forskrift til 16

17 opplæringsloven 3-47 syvende ledd. Organisert studiearbeid forutsetter at eleven ønsker å utføre skolearbeid på denne måten, samt at vedkommende har en forhåndsavtale med faglærer eller rektor. Årstimetallet var tema for felles nasjonalt tilsyn i Gjenstand for kontroll i dette tilsynet var om fylkeskommunene hadde etablert et forsvarlig system for ivaretakelse av elevenes rett til et minste årstimetall i læreplanenes spesielle del. Ingen av fylkeskommunene oppfylte lovens krav til forsvarlig system for oppfyllelse av elevens rett til minste årstimetall. Etter dette tilsynet ble det som kjent nedsatt en utredningsgruppe med representanter fra flere organisasjoner mv., bl.a. Elevorganisasjonen, kfr. også ovenfor. Utredningsgruppen la vekt på å få fram et faktagrunnlag om sektortilstand en, regelverksinnhold et og hvilke alternativer som kan legge til rette for å oppnå samsvar mellom regelverk og praksis. Rapporten ble oversendt til Kunnskapsdepartementet, og departementet sendte forslag om endringer i regelverket på alminnelig høring. Utdanningsdirektoratet har per i dag ikke planer om å gjennomføre en særskilt kartlegging av hvordan skoleeierne oppfyller fag - og timefordelingen. Vi viser imidlertid til at Kunnskapsdepartementet arbeider med en stortingsmelding om Kunnskapsløftet som er planlagt fremlagt våren Vennlig hilsen Cathrine Børnes avdelingsdirektør Sunniva Schultze - Florey førstekonsulent Dokumentet er elektronisk godkjent 17