Er tilfreds med at barn og unges interesser og støy angis som utredningstemaer i planprogrammet.

Transkript

1 Innspill fra: 1. Fylkesmannen i Nordland 2. Bodø Gårdeierforening Oppsummering Er tilfreds med at barn og unges interesser og støy angis som utredningstemaer i planprogrammet. Oppfordrer til at barn og unge skal kunne delta i aktuelt opplegg for medvirkning. Ulike grupper av barn og unge skal selv gis anledning til å delta. Byggehøyder Ber om at høydene vurderes på nytt. Slik det er i dag er det ingen muligheter for å utvikle kvartalene. Høyere bygg/påbygg i bakgård må tillates. Vern Stiller spørsmål til om vernet må gjelde over tak/baldakin. Det må åpnes for påbygg, infill eller lignende. Det må være fleksibilitet ift. bruken av 1.etasjer og til dels 2.etasjer. Åpne fasader må tillates. Baldakiner Er virkningsfulle og viktige. Helhetlig plan for disse bør utarbeides (utforming og plassering etc.) Byrom Mener gateløpet er svært viktig for fremtidig utvikling. Det er viktig å ta hensyn til: -hvem som skal bruke disse: store og små, besøkende i byen og boende - når: på dag- og kveldstid Fleksibilitet vurderes opp mot behov for faste installasjoner. Dagens paviljonger bør fjernes. Disse sperrer og begrenser trafikk for næringsliv og livet i gaten øst for disse. Adkomsten til torggarasjen sperrer også. Hva skal til for at Kongeparken blir mer brukt? Bakgårder Bruk og utvikling av disse må belyses ut i fra formål, byggehøyder og utforming. Torvet er lite fleksibelt i dag for større arrangementer og torghandel. Anna Benoni- parken Anbefaler p-anlegg under parken for å få dekt parkeringsbehovet og fremtidig vekst i denne delen av sentrum, og anbefaler at parken fornyes. Plan for medvirkningsopplegg tas inn i planprogrammet. Høyder, vern og klimaskjerming vil være viktige temaer i planprosessen. Torget i sin helhet er ikke del av planområdet, men sammenhengen mellom dette prosjektet og Torget vil være et aktuelt tema. I kommuneplanens arealdel er arealet avsatt til parkering under bakken. Konvertering av eksisterende kontorareal, der dette står

2 3. Martin Tjærandsen 4. Nordland fylkeskommune tomt eller betales dårlig for, til bolig. Mener sentrum trenger flere mindre boenheter, og sentrum trenger de som typisk bor i slike boenheter. Dette er lønnsomt, og boligfortetting er virkningsfullt. En fornuftig og pragmatisk holdning fra kommunen/byggesak er ønskelig for å finne akseptable løsninger i slike prosesser. Mener at det er investeringsvilje til utvikling av eiendommene. BK må legge til rette for at rammebetingelsene gjør dette mulig. Bygårdene møter ikke dagens standarder til lokaler og logistikk (små grunnflater, trapperom uten heis, nivåforskjeller i etasjene, lave takhøyder og dårlige ventilasjonsløsninger). 1.etasjen egner seg til butikker, men adkomst og logistikk legger begrensninger for også dette. Andre og tredje etasjen benyttes ofte til kontorer. Mest sannsynlig fremtidig bruk av 3.-og 4.etasjer er til boligformål. Bygg uten heis får ikke offentlige leietakere. Omdanning til boliger er dyrt pga. montering av heis. Det må tillates utvikling av nye boliger, justering av fasader, høyder etc. Bakgårdene er et lite utnyttet potensiale, men er vanskelig pga. sammensetningen av eiere av bakgårdene. Det må derfor åpnes for at gårdene kan utvikles enkeltvis eller i samarbeid med naboen. Storgata 30: Butikk/handel i 1.etg, kontorer i 2.etg og kontor/boliger i 3.- og 4.etasjen. Ønsker å sette inn heis. Ønsker å bygge tilbaketrukket leilighet i 5.etg inn mot bakgården på den delen av bygget som går opp langs Havnegata. Dette gis rom for i gjeldende reguleringsplan. Spørsmålet er hvordan dette løses estetisk og hensiktsmessig, ift. plassering av heissjakt og dennes integrering i eksisterende infrastruktur i bygget. Vedlagte skisser i uttalelse. Positivt at kommunen ønsker å utarbeide en plan som skal sikre god transformasjon av Storgatakvartalene. Plantypen (områderegulering) er godt egnet som planverktøy i saker som denne. Mener det er uklart i hvilken grad denne planen avklarer områder for endelig utbygging. For områder hvor områdereguleringsplanen ikke fastsetter endelig krav til utbygging, skal det fremkomme klart i bestemmelsene at det stilles krav til detaljreguleringsplan. Minner om målene i Fylkesplan for Nordland, kap. 8 Arealpolitikk i Nordland, punkt 8.2 By- og tettstedsutvikling. På generelt grunnlag bør det tas hensyn til klimaendringer i planlegging og det bør innarbeides tiltak for å redusere klimagassutslipp. Dette omhandler En mer fleksibel bruk av bygningene vil vurderes opp mot vernehensynene. Tas til orientering. Temaet tas inn i planprogrammet.

3 blant annet fastsetting av byggegrenser, kartlegging av faresoner, tilrettelegging for miljøvennlige energiløsninger, og bruk av blå-grønn infrastruktur for å forebygge flomødeleggelser og overvannsproblemer. Hensynet til barn og unge må ivaretas i planleggingen. Vurderer medvirkningsopplegget som det er lagt opp til som en aktiv og inkluderende prosess. Opplegget for medvirkning er bra og gjennomtenkt, og er i tråd med intensjonene i plan- og bygningsloven. Mener utredningstemaene er dekkende for planleggingen. Tas til orientering. Kulturminnefaglig: Til tross for at bygningene har gjennomgått fasadeendringer, er området fremdeles lesbart og historiefortellende gjennom bygningenes volumer, strukturer og arkitektoniske preg. Ivaretakelse av vesentlige identitetsverdier er viktig for en bys attraktivitet, og for innbyggernes opplevelse av stabilitet og tilhørighet. NFK er enige i vurderingene som er gjort i kulturminnefaglig rapport kap. 3.4 om vernestrategi og anbefaler vern av bygningsvolumene. Kun vern av fasade mot gate kan medføre en kulissearkitektur hvor sammenheng mellom fasade og bygg er borte. Kulturminnefaglig uttalelse tas til vurdering i Mener at hensynssone for bevaring av gjenreisningsstrukturens kvartalsstrukturer eller andre helhetlige strukturelle forhold, må benyttes på overordnet plannivå. Områdereguleringsplanen bør være konkret og tydelig på hva og hvilke bygninger man ønsker å bevare. Planen bør gi tydelige rammer for hva man tillater av tiltak. Vernehensyn kan sikres gjennom hensynssone og/eller bestemmelser. Anbefaler hensynssone c), hensynssone for bevaring av kulturmiljø, for bygningene som på s. 100 i den kulturminnefaglige rapporten, er avmerket og betegnet som bygningsvolum med vern. Påpeker at det å tilbakeføre og å fremheve de kulturhistoriske kvalitetene i planområdet, og dermed forsterke området som ressurs for byen, i seg selv er god byutvikling. Vernehensynene må også få legge rammene for den fysiske utviklingen av området. Den kulturminnefaglige rapporten gir et godt utgangspunkt for å utforme bestemmelser. Det typiske for gjenreisningsarkitekturen, rene, enkle volumer med saltak og pussede fasader, samt det enkle fasadeuttrykket og fargebruken, gir området et tydelig helhetspreg og identitet.

4 5. Haugen AS (Storgata 19) Angir at bestemmelsene for den verneverdige bebyggelsen bør omhandle: forbud mot riving, bevaring av byggehøyder, bevaring av form og uttrykk, bevaring av skifertak, bevaring av opprinnelige materialkvaliteter og bygningselementer, vindusløsninger og detaljering i tråd med det opprinnelige, fargebruk og tilbakeføring der endringer har gått ut over verneverdien. Viser til Riksantikvarens eksempelsamling til inspirasjon for utforming av reguleringsbestemmelser. NFK er enig i vurdering i kulturminnefaglig rapport om at: «etterkrigsarkitekturen ikke (må) bli underordnet ny arkitektur, men må får være autonom i sin kontekst og identitetsbærende i dette området». Viser til at det i rapporten gis et klart råd om at byggehøyde på ny arkitektur ikke må gå over mønehøyden på byggene i Storgata. Det gis også råd om å rendyrke de kvalitetene arkitekturen og byplanen har. Nyere elementer slik som baldakiner, skilting og paviljongbygg i gaten forstyrrer de enkle fasadene og gatebildet. Disse rådene bør følges opp i Mener at det er en god idé å utarbeide en estetikkveileder for gjenreisningsarkitekturen. Eier av bygård bestående av tre bygningskropper som er bygd sammen. Bygården er i dag noe umoderne og lite funksjonell i forhold til dagens krav. Ønsker å oppgradere, men dette må skje på markedsmessige betingelser og til fornuftige vilkår. Tema som vurderes som avgjørende for videre utvikling: Fasadevern Vernet bør avskaffes for bygårder som ikke regnes for å ha en særlig høy vernestatus. Mener det er vanskelig å se for seg en utvikling uten inngrep i fasadene. Fleksibilitet Måten arealet skal utnyttes på må være så fleksibelt som mulig. Det må legges til rette for konvertering til bolig, spesielt gjennom dispensasjoner fra byggeforskrifter vedr. uteareal, parkering o.l. Mener folk ønsker å bo sentralt og er villige til å gjøre det uten eget uteoppholdsareal og parkeringsplass. Byggehøyder Høydene bør vurderes, og det bør bli mulig å bygge høyere enn det som tillates i dag. Dette er viktig for boligfortetting, og det er i dag begrenset med areal i sentrum. Byrom/gateløp Mener det bør lages en helhetlig plan for området fra Se kommentar til punkt 3, avsnitt én.

5 6. Petter Guttelvik (Storgata 18) Torget (inkl Kongeparken) og opp til krysset Storgata/Bankgata. Torget bør utvikles til sentrums «Storstue» og naturlige samlingspunkt i sentrum. I gågateløpet bør det legges til rette for barn og barnefamilier med lekeinstallasjoner, funksjonelle benker og spennende byrom. Mener at det må legges til rette for store investeringer slik at det kan skapes liv i gatene og i de bevaringsverdige byggene i området. Omgjøring For å bygge om og omdisponere eksisterende areal trengs store avvik fra dagens TEK og det trengs flere dispensasjoner særlig fra kravene til uteoppholdsareal, parkering og universell utforming. Man er nødt til å tenke ny bruk for å få aktivitet. Dette gjelder omdisponering fra kontor til bolig og fra en næringsvirksomhet til en annen. Bevaring Forholdet til bevaringsverdige fasader må avklares. Løsningen må ikke hemme utvikling. Det er greit med en utvikling som forholder seg til historien, men man bør tillate utbygging i høyden, ut over de eksisterende byggene. Infillprosjekter med en moderne arkitektur kan bidra positivt til revitalisering av området. Dette bidrar til fortetting og kan tilpasses til eksisterende bygninger. Nyskaping, fleksibilitet og boliger Fleksibilitet i reguleringen er svært viktig. Bør tenkes spenstig, høyere og stor grad av moderne arkitektonisk kvalitet og fleksibilitet. Det er et stort potensiale for å fortette indre gårdsrom med økte byggehøyder. Det er behov for en justering av begrensningene som kommuneplanens arealdel legger på høyde. Det er nødvendig med en skala som gir markedsmessig grunnlag for å sette i gang nye prosjekter. Det er ikke godt nok å lage store arealer på samme plan for å få gode boliger, og brudd i fasader og høyder er nødvendig. Oppfordrer til fleksibel regulering av kvartalene med bruk av TU heller enn BYA og byggehøyder. Bydelen trenger mer volum, men viktigst av alt er fleksibilitet i utforming av dette volumet. Se kommentar til punkt 3, avsnitt én. Planprosessen skal utforske handlingsrommet innenfor temaplanen for kulturminner. Gjennom planprosessen skal utviklingspotensialet i området avklares, og rammene fastsettes i planen. Mener det er vanskelig å se for seg kvartalsvis utbygging da det er mange ulike eiere i disse områdene. Det bør legges til rette for utvikling av hver enkelt gård, men det bør også legges til rette for mulighet til større utbygginger dersom man klarer å få til å samle flere gårder helt eller delvis. Lamellstrukturer, punkthus eller varianter av begge deler er en form for volumoppbygging som kan fungere i

6 området. Det er behov for flere markante bygg. Mener krav til parkering og uteoppholdsareal må sees i sammenheng med offentlige parker, gaterom og havnepromenader, samt nytenkning med grønne lunger, balkonger og takterrasser. Dette vil gi gode solforhold og utsikt. Blandede formål og blandede befolkningsgrupper vil gi trivsel og variasjon for de som skal bo og jobbe der. Tegninger av en mulig revitalisering av Storgata 18 vedlagt i uttalelse.