Evaluering av fysisk aktivitet og måltid i skolen

Transkript

1 Evaluering av fysisk aktivitet og måltid i skolen Oddrun Samdal HEMIL-senteret Ålesund, 18. april 2007

2 Tilnærming Kva viser evalueringa av fysisk aktivitet og måltid er utfordringa? Korleis ta prosjektet vidare?

3 Korleis kan skulen auke fysisk aktivitet og betre rammer for skulemåltidet?

4 Organisering på skolenivå Setje ned prosjektgruppe med elevar, lærarar, foreldre, nærmiljø, helsetenesta Integrere satsinga i det daglege livet på skolen skape ein levedyktig modell Leiinga må vere aktiv og tilrettelegge Personalet motiverast og skolarast Elevar og foreldra involverast

5 Kor høgt og mykje skal ein satse? Start i det små Utvid raskt om det er energi og kompetanse for det Gjer organisatoriske grep som kan lette gjennomføringa Jobb fram konsensus, men alle er ikkje like motiverte heile tida Gjennomfør kompetanseheving Sørg for å institusjonalisere slik at ein ikkje brenn ut ildsjeler

6 Krav til skolane i deira arbeid Konsensus og forankring Organisering av skoledagen Tilrettelegging av ute- og innemiljø Ressursbruk Spesifikke målgrupper Pedagogisk kompetansebygging Pedagogisk verkemiddel Samarbeidspartar

7 Krav til skolane i deira arbeid Konsensus og forankring Organisering av skoledagen Tilrettelegging av ute- og innemiljø Ressursbruk Spesifikke målgrupper Pedagogisk kompetansebygging Pedagogisk verkemiddel Samarbeidspartar VELG

8 Krav til skolane i deira arbeid Konsensus og forankring Organisering av skoledagen Tilrettelegging av ute- og innemiljø Ressursbruk MÅ Spesifikke målgrupper Pedagogisk kompetansebygging Pedagogisk verkemiddel Samarbeidspartar

9 Utval og design Vår skolar søkte Juni prosjektskolar Sept. -04 Spørjeskjema til elevar frå årstrinn Spørjeskjema til 184 prosjektskolar Spørjeskjema til 184 kontrollskolar Haust.-06 Elektronisk spørjeskjema til 184 prosjektskolar Haust-07 Spørjeskjema til elevar frå årstrinn Elektronisk spørjeskjema til 184 prosjektskolar Elektronisk spørjeskjema til 184 prosjektskolar

10 Metode Spørjeskjema til skoleleiinga: Rammefaktorar for fysisk aktivitet før intervensjonen uteområde bruk av gymsal/idrettshall midttimeordning uteskole, bruk av fysisk aktivitet i undervisninga opplevde organisatoriske og fysiske hindringar Organisering av prosjektet del av handlingsplan prosjektgruppe grad av elev/foreldreinvolvering samarbeidspartnarar skuledagen: tid/ressursbruk hovudansvarleg

11 Elevspørjeskjema: Metode I skoletida: Kor mange SKULETIMAR i veka driv du idrett, eller mosjonerer du (beveger deg) så mykje at du blir andpusten og/eller sveitt? (både gymtimar, fritimar og andre timar)? I friminutta: Kor OFTE beveger du deg så mykje at du blir andpusten og/eller sveitt? Kor mange dagar i veka går eller syklar du til/frå skolen?

12 Fysisk aktivitet-elevdata % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 4.gutt 7.gutt 10.gutt 4.jente 7.jente 10.jente Kvart friminutt 2 friminutt eller meir per dag Mindre enn 2 friminutt dagleg Ikkje kvar dag, men kvar veke Ikkje kvar veke aldri Fordeling av elevane etter kjønn ut frå fysisk aktivitetsnivå i friminutta

13 Fysisk inaktivitet - jenter % trinn 8.trinn 9.trinn 10.trinn 7.trinn b.skole/ trinn u.skole Kombinertskole Andel jenter som er inaktive i friminutta

14 Skolemåltid/Fysisk aktivitet: Handlingsplan Skolemåltid i handlingsplan Fysisk aktivitet i handlingsplan barneskoler ungdomskoler 10 0 barneskoler ungdomskoler

15 Prosjektgruppe Oppretting av prosjektgruppe i tilknytning til prosjektet 17 % 2 % 31 % Nei Ja, felles For Fysisk Aktivitet Måltid 50 %

16 Prosjektgruppe Elevråd/elevrepresentant FAU/foreldre 22 Idrettslag/frilu 6 Rep. fra andre 6 SFO Andre 11 Skolehelsetenesta Anna Skolepersonell Hemikunnskapslærar Kroppsøvingslærar Rektor Ikkje oppretta

17 Tid avsett til matpause Tid satt av til matpause på barneskolene Tid satt av til matpause på ungdomsskolen >10 min min min 20 min< >10 min min min 20 min<

18 Kor et elevane skolemåltidet? Hvor skolemåltidet spises- barneskoler Hvor skolemåltidet spises- ungdomsskoler I klasserom I kantine I klasserom I kantine

19 Tilbud om mat Tilbud om mat- barneskolar Tilbud om mat- ungdomsskolar Brødmat Frukt/grønnsaker Yoghurt Toast/pizza Pot etgull, snacks Dessert Ikke tilbud Brødmat Frukt/grønnsaker Yoghurt Toast/pizza Potetgull, snacks Dessert Ikke tilbud

20 Organisering av kantine prosent Har ikke kantinetilbud Elevorganisert Egen skoleansatt kantineansvarlig Både lærerne og elevene har ansvar Eksterndrevet kantine 0 Barneskoler Ungdomsskoler Annet

21 Organisatoriske hindringar, Barneskolar Organisatoriske hindringar knytta til skolemåltidet- barneskolar

22 Organisatoriske hindringer Ungdomsskolar Organisatoriske hindringar knytta til skolemåltidet- ungdomsskolar

23 Bruk av kompetanse prosent kompetanseheving av personalet motivere og informere om prosjektet kvalitetssikring av mattilbud/kantinedrift organisering av matilbud/kantinedrift 0 Barneskolar Ungdomsskolar opplæring av elevar i tilknytning til mattilbud/kantinedrift

24 Kompetanseheving prosent nei ja, for rektor/leiinga ja, for lærarane ja, for kantinepersonell 0 Barneskolar Ungdomsskolar

25 Eksterne samarbeidspartar 30 Har ingen slike samarbeidspartar 25 Tannhelsetenesta 20 Skolehelsetenesta prosent Frivillige organisasjonar FAU 5 Daglegvarehandel 0 Barneskolar Ungdomsskolar Eldresenter Ingen av dei ovanemnde

26 Fysisk aktivitet: Ansvar Ansvarleg for tilrettelegging av fysisk aktivitet P. Koordinator Prosjekt GR. Lærere/Ledelse KØ Lærer Lærere Rektor

27 Fysisk aktivitet: involvering I kor stor grad involvert i tilrettelegging av FA Liten grad Viss grad Stor grad Ledelse Lærere

28 Fysisk aktivitet: Elevinvolvering Grad av elevmedverknad i tilrettelegging av fysisk aktivitet Liten Grad Viss grad Stor grad trinn trinn trinn

29 Fysisk Aktivitet: Organisering Integrert i undervisningen Aktivittsdager Tid f ra Undervisningen trinn trinn trinn Fellesturnering Færre og lenger FM

30 Fysisk aktivitet: Organisering Kor lange samanhengande økter set skolen av til FA utanom kroppsøvingstimane <10min 10 til 19 min 20 til 29 min 30 til 44 min >45 min >65 min Ikke allokert

31 Fysisk aktivitet: Midttime Kor ofte har skolen midttimeordning trinn trinn trinn 10 0 Ikke midttime 4-5 dgr/uken 2-3 dgr/uken 1 dag/uken I perioder

32 Tilgjengelege FA-fasilitetar Barneskolar Tilgjengelege fasilitetar for fysisk aktivitetbarneskolar Svømmehall Idr ettshall Fotball bane Ball spi ll Hoppe tau o.l Lekeapparater Te rre ng -hinderløype Akebakke Grøntareal Brettaktiviteter Skiløype Gymsal

33 Tilgjengelege FA-fasilitetar Ungdomsskolar Tilgjengelege fasilitetar for fysisk aktivitetungdomsskolar Svømmehall Idrettshall Fotballbane Ballspill Hoppe tau o.l Lekeap parater Terreng -hinderløype Akebakke Grøntareal Brettaktiviteter Skiløype Gymsal

34 FA: Organisatoriske hindringar Organisatoriske hindringar for å oppnå 1 time dagleg fysisk aktivitetbarneskolar Økonomi Tid Mangler aksept personalet Mangler aksept foreldre Mangler aksept elever

35 FA: Organisatoriske hindringar Organisatoriske hindringar for å oppnå 1 time dagleg fysisk aktivitetungdomsskolar Økonomi Tid Mangler aksept personalet Mangler aksept foreldre Mangler aksept elever

36 FA:Fysiske hindringar Fysiske hindringar for å oppnå 1 time dagleg fysisk aktivitetbarneskolar Skolens uteareal Mangler egnet innendørsareal Mangler fasiliteter i nærmiljøet Tilgjengelig utstyr

37 FA: Fysiske hindringar Fysiske hindringar for å oppnå 1 time dagleg fysisk aktivitetungdomsskolar Skolens uteareal Mangler egnet innendørsareal Mangler fasiliteter i nærmiljøet Tilgjengelig utstyr

38 Erfarte effektar av prosjektet Konse kvenser av prosjektet I svært stor grad 40 I stor grad 30 I en viss grad 20 I liten grad 10 I svært liten grad 0 Bedre miljø Bedre konsentrert Mindre Mobbing Bedre sosialt Elev/lærer Over 90% av skoleleiinga meiner prosjektet i svært liten eller liten grad har gått utover elevane sin faglege læring. Berre 3 % seier det har gjort det i stor eller svært stor grad

39 Idear Det eneste lærergruppen gjør annerledes er at inspeksjonstiden er mer igangsetterorientert enn før. Vakten tar med seg et hoppetau eller inviterer til konkurranse i hinderløypa. Slik øker aktivitetene uten at lærerne føler at de er pålagt merarbeid

40 Bekymringar knytta til Kunnskapsløftet Etter kunnskapsløftet blir innført vil det bli vanskeligere å ta tid fra andre fag til fysisk aktivitet. I alle fall dersom fokus skal være fysisk aktivitet. Da må en i tilfelle kombinere fag med aktiviteter.

41 Bekymringar knytta til Kunnskapsløftet utfordringene ligger i hvilken tid som skal settes av til FA, og dilemma er større jo eldre elever. Dette gjelder både måla i lærerplanene og elevenes motivasjon

42 Rettleiar for fysisk aktivitet og måltid - måltidsdelen Forslag til modellar 1. Dagleg tilbod om frukt og grønsaker 2. Fullt mattilbod med forankring i fagplanar 3. Fullt skolemåltid utan forankring i fagplanar 4. Elevmedverknad

43 Rettleiar for fysisk aktivitet og måltider fysisk aktivitet Forslag til modellar 1. Fagmodellen - fysisk aktivitet som ein metode for å nå kompetansemål i fag 2. Midttime/friminutt-modellen - organisert fysisk aktivitet gjennom midttime eller utvida friminutt 3. Elevmedverknad 4. Varierte aktivitetstilbod som når alle grupper av elevar 5. Aktivitetstilbod med aktiv bruk av utemiljø og inneareal

44 Fagplan på Tromstun

45 Rettleiar også fokus på implementeringsstrategiar Tydeleg leiing Sikre heilskapleg satsing over tid Forankring i handlingsplanar Kreve oppfølging frå alle Sikre/kontrollere at planer/opplegg vert følgde Kompetanseheving/opplæring

46 Inndeling/faser 1. Definering av behov og vurdering av organisatoriske forutsetningar 2. Implementeringsfasen gjennomføringa 3. Evaluering og vedlikehald

47 1.Definering av behov og vurdering av organisatoriske forutsetningar Definering av behova på skolen Aktiv skoleleiing Sikre tilslutning frå personalet Fordeling og prioritering av ressursar Informere/engasjere foreldra

48

49 2.Implementering-gjennomføring Fokusere på og tilretteleggje for systematisk arbeid over tid Skoleleiinga vere pådrivar og tilretteleggjar Opplæring og kompetanseutvikling Utvikle samarbeidskulturen ved skolen Utvikling av felles forståing eller felles visjon Gjennomføring med fokus på programlojalitet og/eller lokale tilpasningar

50 3.Evaluering og vedlikehald Etablere interne evalueringsrutinar Evaluere gjennomføringa kva er gjort? Evaluere effektar verkar det? Oppretthalde og vidareføre læring og kompetanseutvikling blant lærarane Opplæringsstrategiar for nye tilsette Etablere vedlikehaldsrutinar

51 Implementering

52 Oppsummering Systematisk arbeider gir endring Forankring i leiinga og i skoleplanar sentralt Behov for lokal tilpasning Tid til skolemåltid må ikkje konkurrere med tid til fysisk aktivitet Skolar som organiserer aktivitet, har høgare aktivitetsnivå blant elevane Behov for kompetanseheving Utfordring å aktivisere alle elevar Variert utemiljø stimulerer til aktivitet Areal utfordrande for skolemåltid

53 Politikarar og praktikara må leie an!