KVIFOR ER FYSISK AKTIVITET VIKTIG?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KVIFOR ER FYSISK AKTIVITET VIKTIG?"

Sissel Holmen
8 år siden
Visninger:

1 Helga Aadland Høgskulelektor i Kroppsøving Høgskulen Stord/Haugesund KVIFOR ER FYSISK AKTIVITET VIKTIG? 1

2 Kvifor er fysisk aktivitet viktig? 1. Glede ved å bruka kroppen og meistra ulike rørsler og teknikkar. 2. Gode venner og sosialt fellesskap. 3. Ein driv med fysisk aktivitet fordi det er morosamt og spanande. 4. Gir god helse hindra overvekt, fedme og sjukdom samfunnsøkonomisk. 5. Medfører god utvikling og stimulering av sansar og motorikk lærer betre på skulen. Har ein gløymt punkt 1-3???? Kvifor er det så viktig å motivera barn til å driva med fysisk aktivitet? 2

3 MANGEL PÅ FYSISK AKTIVITET, STIMULERING AV SANSAR OG MOTORIKK KAN FØRA TIL: Kjelde: Moen, Sivertsen : Skritt for skritt 1999 GODE ERFARINGAR MED FYSISK AKTIVITET, GOD STIMULERING AV SANSAR OG MOTORIKK KAN FØRA TIL: Kjelde: Moen, Sivertsen : Skritt for skritt

4 BARN DRIV MED FYSISK AKTIVITET FORDI DET ER MOROSAMT OG MEDFØRER SOSIALT FELLESSKAP 4

5 Barnasridderveka Beitostølen Veke 3 kvart år. Skileik og sosialt fellesskap Info på bhss.no VAKSNE DRIV MED FYSISK AKTIVITET FOR Å TA VARE PÅ HELSA, AUKA LIVSKVALITETEN, FØREBYGGJA SJUKDOM OG HALDA VEKTA NEDE. PASSAR DETTE FOR BARN? 5

6 Argumentasjonen for auka fysisk aktivitet har hatt fokus på nytteverdi. 1. BETRE HELSE - HOVUDARGUMENTASJON 2. BETRE LÆRING STERK AUKE I INAKTIVITET, OVERVEKT OG FEDME BLANT BARN, UNGE OG VAKSNE 6

7 HOVUDÅRSAKER TIL OVERVEKT OG FEDME 1. KOSTHALD 2. ARV OG MILJØ 3. FOR LITE DAGLEG FYSISK AKTIVITET 1. Kosthald med for høgt energiinntak i forhold til energiforbruket stor tilgang på mat med mykje sukker og feitt 7

vert køyrt til og frå skulen og andre arenaer Barn

8 2. Arv og miljø MILJØ Store endringar i samfunnet med omsyn til daglege krav til fysisk aktivitet Barn vert køyrt til og frå skulen og andre arenaer Barn er luksusgjenstandar utan produktiv plass i familien. 8

9 MILJØ heimemiljø og nærmiljø har lite å tilby av naturleg motorisk læring og fysisk aktivitet brukar meir tid framfor data, TV og digitale spel har aldri vore så mange fritidstilbod som no dei aktive er meir aktive 3. For lite dagleg fysisk aktivitet 9

Barn sit seg til gamlingar (Aftenposten 16.04.

10 Barn sit seg til gamlingar (Aftenposten ) Barn sit seg til gamlingar (Aftenposten ) Kiropraktorar og fysioterapeutar slår alarm Stigande tal med barn som treng behandling Tidlegare behandla dei barn på grunn av skadar dei fekk innan idrett, no kjem barna med smerter fordi dei ikkje brukar kroppen Kroppen må belastast elles får ein vondt og kan risikera store plager seinare i livet Enkelte barn går mindre enn 500m kvar dag Barna verker i kroppen og orkar ikkje å ha kroppsøving eller delta i anna aktivitet på skulen eller i fritida 10

11 Barn sit seg til gamlingar (Aftenposten ) Mange av plagene barn har i dag minnar om livsstilsplager ein finn hos vaksne, som sit mykje stille på arbeid Stressnakke Hovudpine Musearm Ryggsmerter Overvekt og fedme Dårleg haldning Hjarte- og karsjukdommar Diabetes Muskel- og skjelettplager Barn sit seg til gamlingar (Aftenposten ) Inaktivitet fører til: Svakare musklar og skjelett Mindre stimulering av nervesystemet og hjernen Tidleg slitasje på ledd og knoklar Seinskadar som medfører sjukemelding i vaksen alder Anbefalingane for fysisk aktivitet bør hevast frå 60 min kvar dag til 90 min (Lars Bo Andersen NIH 2007) 11

12 Medisineringa er enkel ein må starta å bevega seg gradvis meir og meir i kvardagen. Dagleg fysisk aktivitet 12

13 TILTAK INNFØRING AV DAGLEG FYSISK AKTIVITET I SKULEN ER GODT FORANKRA HOS STYRESMAKTENE INN I SKULEN FOR Å NÅ ALLE BARN OG SKAPA GODE VANAR FOR RESTEN AV LIVET 13

14 Rett til fysisk aktivitet 1. august 2009 fekk elevar på 5-7 trinn rett til jamleg fysisk aktivitet utanom kroppsøvingsfaget. To ekstra timar vart innført og dette gir i snitt 40 minutt meir aktivitet på desse trinna. (Rundskriv Udir ). For elevar på 1-4 trinn og i ungdomsskulen har det ikkje skjedd noko. Der er det framleis berre 1-3 t kroppsøving i veka (Jorunn Sundgot-Borgen Aftenposten ) Dagleg fysisk aktivitet i skulen Formålet er å leggja til rette for ein meir variert og aktiv skuledag (Rundskriv Udir ). Fysisk aktivitet har positive effektar både for læringsmiljø og læringsutbytte, og for fysisk og psykisk helse (Rundskriv Udir ). Dei som skal driva den daglege fysiske aktiviteten i skulen må ha kompetanse. Kva for ein kompetanse står det ingen ting om. Lågterskeltilbod! målet er å nå dei inaktive 14

Dagleg fysisk aktivitet i skulen Aktiviteten skal vera noko anna enn den fysiske aktiviteten elevane får i kroppsøvingsfaget Skulane må finna gode løysingar for dagleg fysisk aktivitet innanfor dei

15 Dagleg fysisk aktivitet i skulen Aktiviteten skal vera noko anna enn den fysiske aktiviteten elevane får i kroppsøvingsfaget Skulane må finna gode løysingar for dagleg fysisk aktivitet innanfor dei rammene dei har i dag. Ingen effekt for dei som verkeleg treng det (Jorunn Sundgot-Borgen Aftenposten ) Langt igjen før ein når helsedirektoratet sine anbefalingar om 1 time fysisk aktivitet kvar dag med moderat til høg intensitet. Stor variasjon frå skule til skule i kva tilbod ein gir innan fysisk aktivitet MOTIVASJON FOR FYSISK AKTIVITET Rammefaktorar inne og ute areal som er eigna for fysisk aktivitet Familie Venner Team skule, helsesøster, heim, ppt, bup, lege, fysioterapeut, ergoterapeut må samarbeida og kartleggja kvardagen til barnet. Møta barnet i heimen, på skulen og på fritida. 15

16 KORLEIS STARAR EIN? Snakk med barnet om: - kva for aktivitetar likar du? - kva aktivitetar driv familien med? - kva driv vennene dine på med? - kva likar du i kroppsøving på skulen? - kva gjer du i friminutta? - korleis kan din kvardag verta meir aktiv? - kven er du trygg på i klassen/skulen? Uteområda til skulen må vera innbydande! 16

17 17

18 18

19 Leikforum as Leikforum as 19

20 BARN MÅ FÅ ERFARING MED FYSISK AKTIVITET I ULIKE MILJØ OG GJENNOM ULIKE ÅRSTIDER. VIKTIG MED ALDERSBLANDING. Dei yngre lærer av dei eldre Kjelde: Moen, Sivertsen : Skritt for skritt

21 Vaksne må ta ansvar og setja krav til politikarar, barnehage og skule slik at dei set fysisk aktivitet høg på lista når dei planlegg bustadfelt, nærmiljøområder, uteareal rundt barnehagar og skular at elevane får lærarar i kroppsøving som har utdanning i faget passa på at barnehagen legg vekt på allsidig motorisk utvikling gjennom fysisk aktivitet følja med på om skulen legg til rette for fysisk aktivitet kvar dag og at dei som driv aktiviteten har kompetanse BARNEHAGEN OG SKULEN MÅ HA FOKUS PÅ: Viktig å starta tidleg med systematisk aktivitet for barn med overvekt. Å få inn meir fysisk aktivitet i barnehagen og på skulen. Lekser i kroppsøving/fysisk aktivitet Arbeida i team: foreldre, lærarar, lege, helsesøster, fysioterapeut, ergoterapeut. Få elevane til å gå eller sykla til skulen. 21

22 BARNEHAGEN OG SKULEN MÅ HA FOKUS PÅ: Organisert fysisk aktivitet i SFO-tida og i barnehagen kvar dag for dei som treng det mest. Eigne grupper kan vera bra. Arbeida for gode uteområder ved skulane og i barnehagane. Fysisk aktivitet 5-7 kl. Må leiast av personar som eleven har tillitt til og er trygg på. Fysioterapeutar, ergoterapeutar, helsesøster må ut å sjå på moglegheiter for auka aktivitet i kvardagen til barnet både på skulen og på fritida. KVA KAN NÆRMILJØET BIDRA MED? oppretta eigne aktivitetsgrupper for barn med overvekt støttekontaktar som er med på trening aktivitetar for barn med overvekt og foreldre Allidrett inne og ute i alle årstider Open gymsal/idrettshall Dansekurs Vinteraktivitetar 22

23 Turar og aktivitetar i skog og mark Turar og aktivitetar ved sjøen Symjing og aktivitetar i vatn Kva kan foreldre/vaksne gjera? møblar og inventar som tåler leik og fysisk aktivitet og som motiverer til allsidig bruk av kroppen kan innreia heime med tau, ringar, madrassar, ribbevegg osv lærarar, helsesøster, lege, fysioterapeutar og ergoterapeutar gi gode råd til foreldre 23

24 Kva kan foreldre/vaksne gjera? sjekk at barna smiler dersom dei driv organisert aktivitet/idrett og om instruktørane tar godt vare på dei (barn har ikkje medfødd konkurranselyst!) foreldra må ha tid til å driva aktivitetar saman med barna! la ungane delta i vaksenaktivitetar som handling, husarbeid, baking, vaska bil, arbeida i hagen, rydda i kjellaren osv setja tydelege grenser for kva tid ein får bruka data, sjå på TV, spela digitale spel osv Vaksne må vera gode rollemodellar: gå/sykla saman med ungane til butikken, ulike aktivitetar, når ein skal på besøk osv visa glede over å gå tur og vera i fysisk aktivitet læra barn dei leikane og aktivitetane ein sjølv dreiv med i barndommen leggja til rette inne og ute for eit variert og stimulerande leikemiljø passa på at naturområder vert verna og øyremerka til friluftsliv 24

BRUK NATUREN! Naturen er den beste arenaen for allsidig fysisk aktivitet. Den utfordrar nervesystemet, sansar og motorikk optimalt og gir spanande og gode opplevingar! OPPSUMMERING 1.

25 BRUK NATUREN! Naturen er den beste arenaen for allsidig fysisk aktivitet. Den utfordrar nervesystemet, sansar og motorikk optimalt og gir spanande og gode opplevingar! OPPSUMMERING 1. FOKUS PÅ AKTIVITETAR SOM GIR GLEDE OG MEISTRING 2. SAMARBEID PÅ TVERS 3. TILTAK PÅ FLEIRE ARENAR SAMSTUNDES 4. STARTA MED SMÅ ENDRINGAR 5. GOD OPPFØLGING OVER TID 6. VAKSNE SOM GODE ROLLEMODELLAR 25

26 TAKK FOR MEG! 26

Like dokumenter

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon