Tiltaksplan. mot mobbing og rasisme. Oma skule. Alle tilsette skal arbeide for nulltoleranse mot mobbing.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Tiltaksplan. mot mobbing og rasisme. Oma skule. Alle tilsette skal arbeide for nulltoleranse mot mobbing."

Svein Enger
6 år siden
Visninger:

1 Tiltaksplan mot mobbing og rasisme Oma skule Alle tilsette skal arbeide for nulltoleranse mot mobbing.

2 Innhald 1. Visjon s Hovudmål s Føresetnader s Definisjon s Førebyggjande arbeid s. 4 - Samarbeidspartar/rådsorgan s. 5 - Tverretalege samarbeidspartar s Tiltaksplan Rutinar for handtering av mobbing og rasisme!. s Heimen sitt ansvar i arbeid mot mobbing og rasisme s Til ettertanke Livet si læra av Ronald Russel s. 9 2

5 - Tverretalege samarbeidspartar s. 5 6.

3 1. Visjon Oma skule skal vere ein skule fri for mobbing og rassisme. 2. Hovudmål På Oma skule skal alle arbeide for eit godt skulemiljø, der elevane kjenner seg trygge og vert respekterte. 3. Forutsetnad Skal me nå desse måla er det viktig at både heimen og skulen - er tydelege i høve normer og regler - sett grenser - har nulltoleranse mot mobbing 4. Definisjon: Mobbing er: - når nokon vert plaga fysisk eller psykisk over tid, og ikkje tør å ta att. Dei kan m.a. grue seg for å gå på skulen, få vondt i magen og bli redd og lei seg. 3

Forutsetnad Skal me nå desse måla er det viktig at både heimen og skulen - er tydelege i høve normer og regler - sett grenser - har

4 5. Førebyggjande arbeid Tiltak Mål Ansvar Undervisningsopplegga: Steg for steg 1.-4.kl Mitt val 1.-7.kl Samarbeid: Ta i bruk ulike leikar og aktivitetar som fremjar samarbeid. Aldersblanding: Ha undervisning på tvers av alder. Arrangere temaveker, uteskule, fellesarrangement. Tilsyn: Vere tydelege vaksne i friminutta. Gripe raskt inn i konfliktsituasjonar på ein slik måte at kvar enkelt elev kjenner seg trygg, verdsett og får respekt for sine kjensler. Informere kontaktlærar. Personalmøte: Gjere personalet kjend med 9.A, trivslesreglane og handlingsplanen mot mobbing og rassisme. Diskutere tiltak og aktivitetar som utviklar den gode skulen. Ha faste møtetider for heile personalet. Sfo: Sfo-personalet og kontkatlærarane skal utveklse informasjon som er viktig for deira arbeid. Samarbeid heim skule: Skulen skal ha god kontakt med alle heimane. Dersom føresette er frammandspråklege-/-kulturelle, er denne kontakten særs viktig. Det kan vere naudsynt å bruke tolk både til skriflteg om munnleg informasjon. Det skal gjennomførast minst to foreldrekonferansar kvart år. Observasjon: Periodevis observasjon, for å kartleggje enkeltelevar og grupper sitt psykososiale miljø. Elevsamtale: Ha faste elevsamtalar. Bruke elevsamtale og avtalar som ledd i å førebyggje konfliktar og ønskt åtferd. Klasseråd: Lage klassereglar, etablera felles haldningar mot mobbing og rassisme. Snakke om medansvar for menneska og ting rundt oss. Arbeide for at ingen vert utestengd. Delta i elevrådsarbeidet. Elevråd: Lage fellesreglar for leikar og aktivitetar i friminutta. Vere samarbeidspart i trivsels- underundersøkinga kvart år. Vere med å lage tiltak for betring av skulemiljøet. Samarbeidspartar og rådsorgan Fremje sosial kompetanse, empati og sjølvrespekt. Lære å kjenne eigne kjelser og reaksjonane sine. Lære å arbeide saman med andre menneske. Respektere kvarandre sjølv om me er ulike. Å styrkje samhaldet til elevane. Skapa gode og trygge relasjonar mellom store og små. Å skape eit trygt skulemiljø. Sikre at kontaktlærar har oversikt og informasjon for å kunne setje i gang vidare tiltak. Å fremje medvit omkrig mobbing og rassisme, og skape rutinar for førebygging av uønskt åtferd. Å utveksle informasjon som har betyning for elevane sin skuledag. Å sikre at naudsynt informasjon vert gjeve for å kunne førebyggje uønskt åtferd. Opparbeida tillit og styrkja samarbeidet mellom heimen og skulen. Å få eit heilskapleg bilete av elevane sitt samspel seg mellom. Å formidle om eleven er i utvikling, slik at han får tiltru til eigne evner. Skapa god kontakt mellom lærar og elev. Elevdeltaking og elevdemokrati. Der elevane får kjensle av å kunne påverke sin eigen skuledag, og lærer demokratiske spelereglar. Lærarane Alle tilsette Lærarane Alle tilsette rektor Gruppeleiar sfo og kontaktlærar. Kontaktlærar og rektor Alle tilsette Kontaktlærar Kontaktlærar Elevrådsleiar 4

Gripe raskt inn i konfliktsituasjonar på ein slik måte at kvar enkelt elev kjenner seg trygg, verdsett og får respekt for sine kjensler. Informere kontaktlærar.

5 Samarbeidspartar Fau foreldrerådsutvlalet representert ved klassekontaktane Mål/funkjson Skal arbeide for eit godt klasse og skulemiljø. Su samarbeidsutvalet representert ved 2 foreldre, 2 lærarar, 1 anna tilsett, kommunal repr., rektor (og 2 sfoforeldrerepr. i saker som gjeld sfo) Er skulen sitt øvste rådsorgan. Skulemiljøutvalet repr. frå skulen, helsesyster skulelege, PPT og eventuelt andre etatar som barnevern eller fysioterpi. Skal koordinera og setja i gong tiltak for å styrkja oppvekstmiljøet på skulen. Tverretatlege samarbeidspartar: Samarbeidspartar Skulehelsetenesta skulelege og helsesyster PPT pedagogisk psykologisk teneste Barnevern Mål/funkjson Set i skulemiljøutvalet, og er rådsorgan i saker som gjeld skulemiljøet. Er medlem i ansvarsgrupper når dette er oppretta. Skulen sin samarbeidspartnar og rettleiar. Sakkunnig instans. Skulen sin samarbeidspartnar og eventuell rettleiar. Kan gje familiar støtte og hjelp i vanskelege periodar. Førebyggjande tiltak. 5

Skulemiljøutvalet repr. frå skulen, helsesyster skulelege, PPT og eventuelt andre etatar som barnevern eller fysioterpi. Skal koordinera og setja i gong tiltak for å styrkja oppvekstmiljøet på skulen.

6 6. Tiltak Rutinar for handtering av mobbing eller rasisme! oppgåver ansvar 1. Kartlegg kva som er skjedd og informer kontaktlærar/ Den som oppdagar, får mistanke eller blir fortald at mobbing eller rasisme føregår. 2. Gjer noko fort: - Samtal med offeret - Gi støtte - Informasjon - Avtal oppfølging Oppdagar, kontaktlærar og eventuelt - lag eit notat som dokumenterer kva som er gjort 3. Samtal med mobbaren/mobbarane: - Hold deg til den konkrete saka - Konfronter mobbaren med alvoret i saka - Forlang stopp på den uønskte åtferda - Unngå diskusjon - Gje eleven høve til å gjera opp for seg - Avtal oppfølging 4. Informer foreldra/føresette kvar for seg: - Gje sakleg informasjon - Fortel kva skulen har gjort og vil gjera 5. Kalla inn involverte elevar og foreldre til møte kvar for seg: - Ver konkret og sakleg - Gje mobbaren høve til å komme med tiltak - Avtal oppfølging 6. Informera alle klasseforeldra når dette er teneleg: - Ver konkret og sakleg hugs teieplikta 7. Evaluering og eventuelt vidare oppfølging: - I lag med foreldra, mobbar/mobbarar og foreldre. 8. Forsterka vaksentettleiken i friminutta: Administrasjon 6

Gjer noko fort: - Samtal med offeret - Gi støtte - Informasjon - Avtal oppfølging Oppdagar, kontaktlærar og eventuelt - lag eit notat som dokumenterer kva som er gjort 3.

7 7. Heimen sitt ansvar i arbeid mot mobbing og rasisme. La ikkje barnet ditt vera i tvil om kva du meiner om å mobba eller plaga andre. Ikkje la barnet få inntrykk av at du er likesæl. Forsking syner at der skule og heim saman tek avstand frå mobbing, vil det verka positivt inn på borna. Snakk med barnet om mobbing. Prøv å få fram at det å fortelje om plaging ikkje er sladder, men å syna solidaritet med dei svake. I dei høve du veit om eller har mistanke om mobbing, må du informera kontaktlæraren. I samarbeid med skulen kan me få til ei positiv endring av situasjonen. Har du eit barn som plagar andre, gjer det klart at du ser alvorleg på dette og ikkje kan godta ei slik framferd. Tenk gjennom og ver klar på reglar for framferd i heimen. Ros og syn interesse når barnet fører seg bra. Når barnet ikkje føl avtalte reglar må barnet ta følgjene av det. Som foreldre må me bruka meir tid på felles aktivitetar saman med barnet. Prøv å følgja med kva barnet gjer og kven barnet ditt er saman med på skulen og i fritida. Mobbing og uakseptabel framferd skjer når vaksne ikkje er til stades eller veit kva barnet driv med. Sjå til at barnet har gode samværsformer med andre. Få barnet interessert i fritidsaktivitetar. 7

Prøv å få fram at det å fortelje om plaging ikkje er sladder, men å syna solidaritet med dei svake. I dei høve du veit om eller har mistanke om mobbing, må du informera kontaktlæraren.

8 8. Til ettertanke! Livet si læra Barn som er vane til spott lærer å verta usikre Barn som er vane til kritikk lærer seg å dømma Barn som er vane til mistru lærer å fara med fusk Barn som er vane med motvilje lærer seg å hata Barn som er vane til kjærleik og omsorg lærer å verta glad i andre Barn som er vane til ærlegdom lærer å skilja sanning frå løgn Barn som er vane til ros lærer å påskjønne andre Barn som er vane til tolmod lærer å visa forståing Barn som er vane til lukke vil finna venleik Av Ronald Russel 8

mistru lærer å fara med fusk Barn som er vane med motvilje lærer seg å hata Barn som er vane til kjærleik og omsorg lærer å verta

Like dokumenter

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg