Møtested: Møterom 7. Det var ingen merknader til innkallingen. Ingen ymsesaker ble meldt. Sak 22/2012 ble behandlet først.

Transkript

1 1 av 9 Det humanistiske fakultet Møtereferat Til stede: Dekanus Kathrine Skretting, prodekanene Bjørn Myskja og Annlaug Bjørsnøs, instituttlederne Asbjørn Dyrendal, Jonathan Knowles, Staffan Wahlgren, Svein Gladsø, Ingvald Sivertsen, Trine Knutsen, John Brumo, Jacques Koreman, Margrethe Aune. Tina Melfjord og Marianne Årvik møtte fra studentene. Fra administrasjonen møtte Ivar Østerlie og Unni Rohnes. Forfall: Kopi til: Gjelder: Referat fra instituttledermøte Møtetid: tirdag kl Møtested: Møterom 7 Signatur: Det var ingen merknader til innkallingen. Ingen ymsesaker ble meldt. Sak 22/2012 ble behandlet først. HFL 19/2012 ORIENTERINGSSAKER Status studieporteføljesaken Den nedsatte Språk- og litteraturkomitéen har levert innstilling datert og den er sendt ut til instituttlederne. Innspill og spørsmål i debatten 1. Forslag knyttet til klassiske fag Forslaget i innstillingen knyttet til klassiske fag vil ha store konsekvenser. Instituttet er kritisk og godtar ikke forslaget. Svar fra fakultetsledelsen: - BA i språk og litteratur legges ned. Ergo må dagens organisering for klassiske fag endres. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon seniorrådgiver 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå Unni Rohnes hf-fak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 9 - Studietilbudet i klassiske fag har for få studenter til å være et eget program. I dag har vi en rotet organisering av tilbudet i klassiske fag som tilhører to ulike program. - Det vil bli nedsatt en gruppe som vil se på saken og IHK kan legge sine synspunkt fram i den sammenheng. 2. Forslaget om ny struktur for BA-studiet - Å utvide til et fag 2 på 60 sp. er en styrke ved forslaget, Å ha to «solide» fag ser bra ut. - BA-strukturen er uproblematisk slik den er ikke bruk tid på den nå Fra fakultetsledelsen: - Hvorfor ikke beslutte at støttefag er lik 60 sp? Fakultetsledelsen vil vurdere om ny struktur skal prioriteres i denne omgang. 3. Forslaget om felles ex.fac-emne ved HF - Dette forslaget ser bra ut, ex.fax003 har hatt høy strykeprosent - Ikke nødvendigvis et bra forslag, og det vil også kreve for mye ressurser å gjennomføre nå Fra fakultetsledelsen: - Det vil ikke bli prioritert å jobbe med et felles ex.fac-emne nå 4. Om prosessen så langt og økonomi - Komitéen er ikke en «sparekomité», men det er ikke helt samsvar mellom det som likevel er sagt om de økonomiske rammeforutsetningene på side 2 og de forslagene som ligger i notatet. Skal man kunne spare må man legge til rette for at handlingsrom og dermed muligheter kan oppstå. Å legge ned studietilbud på ISK for så å foreslå nye gir ikke handlingsrom; noe må fases ut og noe komme i tillegg? o Vil de nye tilbudene kunne rekruttere bedre enn de gamle? o Handlingsrom krever at noe kan kuttes, vi må ikke stelle oss slik at vi bindes på hender og føtter på ny - Komitéens innstilling har bidratt til at det nå er enda flere baller i lufta. Vi legger ned og oppretter i samme øyeblikk. Vi bør ikke binde oss opp til ressursbruk igjen på lengre sikt. - I en tid med for mange ansatte, lag heller en struktur som er tilpasset det antall ansatte vi har

3 3 av 9 Svar fra fakultetsledelsen: o Komitéen har ikke kompetanse innen alle studietilbudene innen språk- og litteratur, men det må likevel være mulig å komme med forslag som kan vurderes videre o De forslagene som er lagt fram for de fagene som er nedlagt vil redusere studietilbudet beregnet i tilbudte studiepoeng, og det kan godt være mulig at det vil komme flere studenter til et årsstudium enn til en 3-årig BA. o Årsstudiet i kommunikasjon og kultur vil kunne bidra til å bevare og videreføre kompetansen i fagmiljøet i tråd med fakultetsstyrets signaler o Før vi konkluderer, må behovene i 5LU være beskrevet 5. Om internasjonalt mastertilbud i lingvistikk med to studieretninger - Å slå sammen de to internasjonale masterne i lingvistikk har vært prøvd tidligere uten hell. De har svært forskjellig innhold. 6. Felles POM for fakultetet - en master med ulike prosjekter - Tanken om en felles POM-master støttes, her kan flere fag bidra, f eks anvendt etikk Fra fakultetsledelsen: - En felles POM for hele fakultetet vil sannsynligvis være den eneste økonomisk bærekraftige løsning - POM-masterretningen kan muligens kombineres med studieretning arbeidslivskommunikasjon under master i nordisk 7. Årsstudiet i swahili - IHK stiller seg tvilende til å bidra inn i det foreslåtte årsstudiet uten å få økte ressurser. Gjennom det foreslåtte årsstudiet bindes instituttet til å videreføre AFR2850, og det vil medføre økt ressursbruk. Et årsstudium i swahili vil neppe trekke mange studenter, og dette kan bli dyrt for IHK. Fra fakultetsledelsen: - Årsstudium i swahili er foreløpig bare et forslag. Økonomiske konsekvenser samt personalplan må inn som ledd i en grundig vurdering. 8. Om enkeltemner og frafall - Det er fullt mulig for studenter å ta enkeltemner, ved IAR har man mange, men de er da tatt opp på andre studieprogram

4 4 av 9 - Frafall skyldes i stor grad at mange studenter melder seg opp til for mange emner, eller at de som søker opptak er usikre på hva de går til, og så finner de seg ikke til rette med det faget de har valgt Dekanus om prosessen: - Det ligger noen konkrete forslag i komitéinnstillingen, og noen mer generelle. I første fase av prosjektet må vi jobbe på så høyt strukturelt nivå som mulig. Vi går ikke ned på detaljnivå fram til neste fakultetsstyre, jfr. fristen til NTNUs styre Hele bildet vil vi først se i juni. - Programmet Språk og litteratur må legges ned. Det kan ikke styres etter regelverket i den formen det har i dag. - Det er også viktig å kommunisere studietilbudet på en god måte til studentene, og ved å legge ned dette store programmet kan vi lage en tydeligere struktur for fagene som vil kommunisere bedre - Komitéen har lagt fram et forslag, som vil være utgangspunkt for neste steg i prosessen hvor mindre grupper skal inn og jobbe videre med forslagene - Instituttene kan gi respons på forslaget før smågruppene begynner sitt arbeid - Hvordan bruk av personale på tvers av instituttgrenser skal behandles økonomisk skal vi se på siden. Ledig kapasitet ved et institutt kan benyttes ved et annet, og økonomien kan ordnes gjennom transaksjoner som blir avtalt på forhånd - I følge vedtaket i fakultetsstyret er ingen studieprogram eller emne fredet. Vi vil se nøye på kostnadene med det forslaget som er lagt fram for å se hvor mye vi kan spare inn. Vi sier ikke opp ansatte. Vi skjærer porteføljen langsom ned. - Ingen del av virksomheten vår har dårlig kvalitet. Derfor ble det nødvendig å foreslå nedlagt tilbud av god kvalitet. Og vi har som mål å ha en god portefølje preget av kvalitet. - Vi skal styrke 5LU i språk, vi må vurdere dette komitéforslaget i lys av lektorutdanningens behov. Vi setter ned en gruppe til å diskutere lektorutdanningen. - Når det gjelder bruk av lingvistikk, ber vi SSTL-gruppa om innspill - Fire undergrupper skal altså nå settes ned: o 5LU-gruppe o POM-gruppe o SSTL-gruppe som blant annet skal se på m.phil./lingvistikk o Klassiske fag/alit Samtidig arbeider komitéen videre. Spørsmålet om samarbeid mellom arkeologi og KULMI har ligget på is en stund, men de to instituttene kan nå begynne på prosessen videre.

5 5 av 9 Orientering fra SAMKUL-konferansen Prodekan Bjørn Myskja orienterte om SAMKULs åpningskonferanse onsdag , jfr utsendt PP; Humaniora plass og plikt. SAMKUL ( ) er et nyttforskningsprogram i NFR hvor samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger er tema. Dette programmet skal bidra med et utvidet kunnskapsgrunnlag i møte med dagens store samfunnsutfordringer. Kultur er relevant for samfunnsutviklingen sammen med kommunikasjon og formidling. SAMKUL fokuserer på samspillet mellom menneske og omgivelser. Programmet er en oppfølging av arbeidet med humaniorastrategien som vi også ser spor av gjennom krav til humanistisk kompetanse knyttet til de store satsingene innen teknologi; nano- og bioteknologi. Når det gjelder dagens forskningspolitikk; Tora Aasland sa på konferansen at humaniora ikke er mer presset enn andre fagområder. Hun anbefalte bruk av SAK og ISAK (samarbeid nasjonalt og internasjonalt). Søknadsfrist til SAMKUL er Mange er allerede i gang med prosjektsøknader. Vi må søke en balanse mellom mange søknader og best mulige søknader. Her må det foretas en avveining. Relativt mange søknader vitner om stor interesse, men vi bør ikke sende søknader av svak kvalitet. Instituttlederne oppfordres til å sjekke mulige kandidater i fagmiljøene; er de i gang med søknader? Prosessen rundt tverrfaglige satsingsområder Dekanus innledet. Vårt forslag til tverrfaglig satsingsområde, demokrati og medborgerskap, er ikke inne blant de forslag rektor nevner. Hva gjør vi da: - Fremmer demokratiforslaget på nytt sammen med SVT? - Kaster oss inn i de forslagene som rektor har lagt fram med humaniora-innfallsvinkler? Dekanus ved SVT sier at SVT vil fremme Helse og velferd som sitt primære satsingsområdeforslag. Deres opprinnelige forslag om migrasjon, krig og fred kunne gå inn i vår demokratisatsing. I følge vår strategi skal fakultetet spille en aktiv rolle i å utvikle tverrfaglighet. Dekanatet vil ikke fremme demokrati på nytt. Vi tror at Helse og velferd, Bærekraftig byutvikling, Energi og klima er interessante for HF. Og føre-var-prinsippet må gjelde her. Vi må kartlegge hva vi har av interessant forskning på disse områdene og gi innspill til profilen på de nye områdene, dvs. gi

6 6 av 9 innspill på et tidlig tidspunkt. Vi må identifisere nøkkelpersoner som skal gå i tenkeboksen, vi skal nedsette grupper som kan bidra til fakultetets innspill er fristen til NTNU. Fra diskusjonen: - Helse og Velferd/velferdsteknologi er et interessant område blant annet for KULT - Vi lar demokrati/medborgerskap sett i forhold til migrasjon/krig/fred ligge, vi posisjonerer oss heller mot rektors forslag - Bærekraftige byer multietnisitet her kan språk bidra inn - Det er viktig å gå inn i de områdene som velges av flere, og gå inn tidlig nok - Det er synd at fakultetet vil nedprioritere forslaget om demokrati/medborgerskap etter som det er et viktig satsingsområde innen Globalisering; kan vi ta med oss dette temaet inn i Bærekraftig byutvikling? - Medborgerskap er et fint tema, men det er for snevert for NTNU. Vi får heller prøve å åpne de andre forslagene for oss, hvilken kompetanse kan vi få inn? - Demokrati kan gå inn både i Bærekraftig byutvikling og i Helse og velferd. - Vi holder oss til de tre som er nevnt i diskusjonen, det er mange arenaer som overlapper her. Skal vi samsnakke med SVT på forhånd for å mer tyngde bak våre innspill? - De store utfordringene er alle samfunnsrelatert, DMF skal ikke alene definere Helse og velferd - Det beste er nok å jobbe seg inn i de tre retningene som er nevnt. Vi kan bidra med mye når det gjelder Helse og velferd og Bærekraftige byer o Marginalisering o Kultur o Opplevd helse, selvforståelse etc. o Urbanitet m.m. - Det er stor vilje til samarbeid med andre ute på instituttene, og når det gjelder Helse og velferd er også DMF åpen for innspill - Dersom vi fremdeles vil holde på forslaget med demokrati/medborgerskap, må vi tenke alle andre inn i det forslaget - Globalisering kan sikkert gå inn i noen av de tre forslagene som nå ese som aktuelle for oss Dekanus avrundet diskusjonen: - Vi må jobbe fort nå med å finne folk, dekanatet har noen forslag og kom gjerne med flere forslag på e-post. ECHIC European Consortium of humanities, institutes and centres Konferanse i Utrecht Dekanus orienterte, jfr. PP som er sendt ut. ECHIC er et europeisk nettverk innen humaniora som er opprettet i En del humanistiske fakulteter er medlemmer i dette nettverket. Det avholdes årlige konferanser hvor viktige problemstillinger innen feltet diskuteres. Aktuelle saker er - Strategi (hvordan presse EU på vegne av humaniora; større bevilgninger er nødvendig) - Nyere tendenser i humanistisk forskning

7 7 av 9 HFL 23/2012 INSTITUTTLEDERENS KVARTER HMS ERFARINGER FRA INSTITUTT FOR MODERNE FREMMEDSPRÅK Instituttleder Ingvald Sivertsen orienterte. Instituttlederen er oppfordret av Dekanus om å legge fram et anonymisert eksempel på hvordan instituttet arbeider med HMS, jfr. PP som er sendt ut etter møtet. Fokusområder for HMS-arbeidet ved instituttet: Helse: Arbeidsmengde har fokus i instituttets HMS-arbeid, for tiden saneres mertid, og man vil etter planen være kommet i balanse i løpet av IA-avtalen fungerer godt Miljø: Medvirkning er viktig for arbeidsmiljøet, det samme er medarbeidersamtaler Sikkerhet: som brann, akutte hendelser etc. Medvirkning oppfølging av ansatte i fokus vi må identifisere medvirkningsarenaer, og videre hvilke roller man har, ulike typer for medvirkning. Når det gjelder arenaer for dialog og medvirkning er medarbeidersamtaler viktig. Medvirkning må oppleves av de ansatte. I følge AMU 2007/2009 er instituttet ( kanskje) på rett vei når det gjelder medvirkning og arbeidsmiljø, jfr. PP. Psyko-sosiale utfordringer har ofte historisk bakgrunn. Det vanskelige spørsmålet er: Når skal man gripe inn og hvordan? Psyko-sosiale problemer kan oppstå i en seksjon f. eks. grunnet stressituasjoner. I slike situasjoner er det vanlig at man skylder på hverandre. Hvordan skal ledelsen gripe an en slik situasjon? Erfaring viser at ansatte i slike situasjoner vil ønske seg o En tydelig definert koordinatorrolle o En bedre kommunikasjonskultur Erfaring med å trekke inn en konfliktløser utenfra, i form av en rådgiver for instituttlederen, har vært god og nyttig. I en situasjon med konflikter mellom ansatte kan man f.eks. legge fram saken i form av et sosiogram, og bli enig om en framgangsmåte som skal følges. Rådgiveren kan bidra med teorikunnskap om konflikter og om oppførsel i forbindelse med konflikter, og i et akademisk miljø vil det kunne være en god tilnærming. Måten ting blir uttrykt på er viktigere enn hva som blir sagt. Det finnes ulike typer konflikter, med de har et noen-lunde likt utviklingsmønster, jfr. PP. Det er viktig at partene i en konflikt erkjenner grunnlaget for konflikthåndtering, som starter med å erkjenne at det finnes en konflikt, at alle må ta ansvar for egen atferd osv. jfr. PP. Det samme gjelder valg av konfliktstil hvor det finnes tre hovedmønstre; unnvike, angripe eller undersøke.

8 8 av 9 Følgende plan for videre jobbing med en konflikt (arbeidsmetodikken) har vist seg å være nyttig: - Samtale med alle involverte etter en felles mal (subjektiv opplevelse) o Hvordan opplever du konflikten o Hva vil du gjøre o Hva vil du oppnå o Hva vil du instituttleder skal gjøre - Et oppfølgingsmøte etter disse samtalene hvor innholdet legges fram, avpersonifisert - Sette opp felles mål, utløse potensialet NB! Ikke bruk en historisk tilnærming (unngå historiske tilbakeblikk) HMS-arbeidet er på mange måter viktigere enn mange saksområder på instituttet. Det vises for øvrig til utsendte PP-presentasjon. Fra diskusjonen: - Det er vanskelig å vite hva de ansatte egentlig mener o Ved diffuse innspill, signaler hva gjør man da? o De ansatte har ulike virkelighetsoppfatninger - Det er viktig å få de ansatte i gang med å løse en konflikt, det er prisverdig å få slike HMS-saker på dagsorden - Man må prøve å finne noe alle er enig om, viktig for lederen å snakke med alle hver dag for å plukke opp signaler - Viktig med en felles møtearena hver uke, f eks. kakelunsj, hvor de fleste vil møte - Mange klager på medarbeidere i medarbeidersamtalen, men vil ikke at det skal bringes videre; hva gjør man da? I følge konflikthåndteringskurs skal alt tas opp. Resultatet kan bli at dersom man ikke ønsker at vanskelige personrelasjoner skal tas opp, kan man bare snakke om seg selv i medarbeidersamtalen - Har vi et klart skille mellom arbeidsgiverrommet og det psykososiale? Instituttlederen skal heller ikke være hoggestabbe. - Forventningene de ansatte har til lederne er viktig tydelig leder, større handlingsrom. I følge arbeidsmiljøloven har alle et ansvar for at arbeidsmiljøet er godt. - Viktig å se helheten i en situasjon, og ikke bare situasjonen fra en persons side - Folk snakker sant, men ut fra egen opplevelse. Mennesker kan oppleve ting svært ulikt - Mye teori utenfra fungerer dårlig, da er det bra å se at et akademisk perspektiv fungerer bra ved konflikter i våre miljøer Dekanus avrundet diskusjonen: - Instituttlederne må prøve å skille mellom hva som er en sak og hva som er en bagatell. En må kunne snakke om ting som oppleves som viktige i medarbeidersamtaler, og en må kunne ta opp klager som kommer i medarbeidersamtaler med de som klagen gjelder uten at det blir definert som en sak. - Det er mange måter å bruke ekstern kompetanse på o Direkte i konflikter (dersom lederen er utydelig)

9 9 av 9 o Ekspertise lederen kan rådføre seg med, mens lederen selv er den som gjennomfører prosessen