09:27:5209:27:52 1 av 5

Transkript

1 09:27:5209:27:52 1 av 5 Det humanistiske fakultet Møtereferat Til stede: Dekanus Kathrine Skretting, prodekanus Bjørn Myskja, instituttlederne Margrethe Aune, John Brumo, Asbjørn Dyrendal, Trine Knutsen, Bengt Molander, Jacques Koreman, Anne Marit Myrstad, Ingvald Sivertsen, Staffan Wahlgren, studentrepresentantene Andreas Kosmo og Knut Jørgen Vie. Påtroppende fakultetstillitsvalgt Are Haug møtte som observatør. Fra administrasjonen møtte Ivar Østerlie, Ingrid Aukrust, John Kamsvåg Forfall: Prodekanus Annlaug Bjørsnøs Kopi til: Gjelder: Instituttledermøte Møtetid: Tirsdag 30. november kl Møtested: Møterom 7 Signatur: HFL 75/2010 ORIENTERINGSSAKER Instituttledernes kvarter Instituttlederne bes om å melde inn tema til instituttledernes kvarter. Møteplanene for våren er som følger: 11.01, 1.02, 15.03, 29.03, 12.04, 3.05, 24.05, 7.06, Det kom fram ønske om orientering om IFM (Inntektsfordelingsmodellen) og diskusjon omkring instituttenes muligheter til sparing og inntjening i forbindelse med budsjettplanlegging. Utrecht Påminnelse om påmelding til studieturen til Utrecht. Ubrukte forskningsmidler Det er bevilget rundt 2 mill. av fakultetets midler til ulike forskningsformål. Slik det ser ut pr. dato er det brukt ca Regnskapet skal gjennomgås for å rette opp eventuelle feilføringer etc. Når det er gjort vil det bli en gjennomgang av bevilgning og forbruk sammen med kontorsjefene. Bevilgende midler bør brukes, det er ikke lett å argumentere for at vi trenger høyere tildelinger hvis vi sitter inne med ubrukte midler. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå hf-fak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 5 Studentenes hefte om referansegrupper Studenttinget har laget en kort og nyttig orientering om arbeidet i referansegruppene. Heftet ligger på våre KVASS-sider. Heftet kan være et hjelpemiddel til å øke interessen for arbeidet i referansegruppene og bedre rekrutteringen til gruppene. PBO-prosessen 2010 rapportering Vedlegg: Notat av PBO-prosessen 2010 HMS-aktiviteter og HMS-planer skal dokumenteres. Instituttlederne bes om å gi noen korte punkter med vurderinger av instituttets resultater og strategiske arbeid i 2009 og på hvilke av de prioriterte områdene ved NTNU vi har de største utfordringene, jfr. notatet av Det vises for øvrig til notatet. HFL 76/2010 PLIKTARBEID FOR STIPENDIATER - RETNINGSLINJER Vedlegg: Notat av Pliktarbeid for stipendiater, og forskrift om stipendiaters pliktarbeid vedlagt Forskrift om stipendiaters pliktarbeid og ansettelsesforhold ved NTNU Orientering ved prodekanus for forskning I sin behandling av forskriften ønsket ikke NTNUs styre felles retningslinjer for NTNU, men har vedtatt noen rammer for NTNU-stipendiaters pliktarbeid. Det er opp til fakultetene å lage egne retningslinjer innenfor disse rammene. Det er viktig å merke seg punktet om at pliktarbeidet bør fordeles over de første 6 semestrene slik at det siste året i stipendperioden er fritt for pliktarbeid. Utenlandsopphold gir fritak for pliktarbeid. Det er heller ikke krav om å ta igjen pliktarbeid etter utenlandsopphold. Den eneste normeringen som går ut over vedtatte normer for undervisning er muligheten til etter skjønn å vekte opp til 8 for originalforelesninger. Forslaget til anbefalinger i notat av er basert på forslag fra instituttene. Det bør være samme vekting for alle forelesninger. Det er viktig at stipendiatene ikke blir overbelastet. De bruker ofte svært mye tid til forberedelser hva enten det er første gang de foreleser over et emne eller ikke. Noen institutter vekter stipendiaters forelesninger med 6 gjennom hele stipendperioden, noen vekter enda lavere. Dersom pliktarbeidet skal forsvinne ved utenlandsopphold må oppholdet være pålagt. Det bør diskuteres om ett års utenlandsopphold skal gi totalt fritak for arbeidsplikt Det er ikke alltid gunstig at veileder skal være med på planleggingen av

3 3 av 5 pliktarbeidet. Dette er primært en sak mellom stipendiat og instituttleder. Det er viktig å huske på at pliktarbeidet er en nødvendig ressurs for instituttene. Fakultetets krav på pliktarbeidet må tas hensyn til og veies opp mot hensynet til gjennomstrømning. Det er viktig at stipendiatene får undervisningserfaring. Alle institutter ved HF bør gi sine stipendiater like vilkår. Det ble diskutert om et ordinært årsverk blir for stor belastning dersom hele arbeidsplikten er undervisning. Dette kan løses dersom arbeidsplikten deles mellom undervisning og andre arbeidsoppgaver. Det er ulike hensyn som må vurderes: - Som andre tilsatte må stipendiatene forholde seg til realitetene i sitt tilsettingsforhold og lære seg å planlegge, og å gjennomføre undervisning innenfor gjeldende rammer - Undervisningsbelastningen skal ikke gå ut over ett års pliktarbeid. - Instituttets behov for stipendiatenes arbeidskraft skal også tas hensyn til. Det vises for øvrig til notat av som fulgte saken. HFL 77/2010 REVISJON AV TILTAKSPLANEN FOR PH.D. Vedlegg: Notat av Revidering av tiltaksplan for ph.d. m/vedlegg Orientering av prodekanus for forskning Målsetting for revisjonen er hvordan ph.d.-utdanningen skal organiseres for å bedre gjennomstrømningen. Vi forsøker å ta tak i årsakene til at stipendiatene ikke fullfører på normert tid. Målsettingen om at i 2010 skal 50 % av doktorgradskandidatene fullføre på normert tid er en relativt lav ambisjon, men blir likevel ikke oppfylt. Statistikken må differensieres. Alt det tekniske rundt avhandlingen etter at den er ferdig skrevet tar ofte noen måneder. Selv om bare 50 % leverer på normert tid, har rundt 70 % levert noen måneder senere. Forslaget om to veiledere vil ofte innebære bruk av ekstern veileder. Det kommer forslag om hvordan godtgjøring av eksterne veiledere skal organiseres. Det bør organiseres formelle arenaer for erfaringsutveksling. Organiseringen av disse bør ligge på programnivå for å få en viss størrelse på gruppene. Instituttleder har ansvar for at eksterne kandidater knyttes til fagmiljøet. Tredjesemestervurderingen har klarlagt at mange kandidater ved høgskolene mangler fagmiljø. Dette er ofte årsaken til at de blir forsinket, det er derfor viktig å gjøre grep for å inkludere disse. Instituttleder har ansvaret, men oppgavene kan delegeres til veileder.

4 4 av 5 Vi ønsker synspunkter på forslag om at det skal legges inn et avhandlingsseminar i strukturen for ph.d.-utanningen. Det har vært organisert slike seminarer tidligere, men ikke som del av strukturen. Avhandlingsseminar: Forslaget om avhandlingsseminar var det punktet som skapte mest diskusjon: - Kan hjelpe mange kandidater som har problemer med å komme i gang/følge opp skrivingen - Seminarene må være gode. Kompetansen innenfor ISK på akademisk skriving bør brukes - Seminaret må ikke være obligatorisk - Ansvaret for organisering av seminarene må klargjøres. Det er ulike synspunkter på om seminarene bør ligge på instituttnivå eller over. - Spørsmål om det skal tidfestes når i utdanningsforløpet seminaret skal gjennomføres. - Et institutt har lagt avhandlingsseminaret inn i instituttseminaret. Dette fungerer bra og bidrar til å bygge opp et kollektivt ansvar for doktorgradskandidatene. Bekymringsmeldinger: Det må legges opp gode rutiner for bekymringsmeldinger slik at problemer blir fulgt opp. Det må formidles til nye kandidater at det er viktig å melde inn bekymringsmeldinger. Mye fanges opp i medarbeidersamtaler, men det kan gå lang tid mellom disse. Det kan være vanskelig å oppdage problemer som ikke er knyttet direkte til skrivingen. Her kan IA-systemet kan være til hjelp. Sluttføringsstipend: Det er en forutsetning at sluttføringsstipendet er en samfinansiering mellom fakultet og institutt. Det må foreligge konkret arbeidsplan for bruken av midlene. Erfaringene viser at kandidater med sluttføringsstipend ikke leverer tidligere enn kandidater uten. Det kan være en løsning å utbetale hele eller deler av stipendet først når kandidaten har levert. Dersom instituttene skal betale hele sluttføringsstipendet og fakultetet fremdeles skal ha resultatmidlene, kan fakultetet gi noe av resultatmidlene tilbake til instituttet. Det er viktigere med en kritisk leser. Et sluttføringsstipend på 2 mnd. spiller ingen rolle. Er kandidaten kommet så langt at han/hun kan levere om et par måneder vil han/hun levere uansett. Sluttføringsstipend er beregnet på kandidater som ikke har mer igjen av stipendperioden og som er i ferd med å avslutte avhandlingen. Et

5 5 av 5 sluttføringsstipend gjør det mulig for dem å få mer tid til å bli ferdig uten å bli heftet av jobb etc. Formuleringene i forslaget må skjerpes Tall, statistikker og vurderinger vil bli lagt frem på et senere møte. Det vises for øvrig til notat av som fulgte saken. HFL 78/2010 REVISJON AV STUDIEPLANEN FOR PH.D. Vedlegg: Notat av Revidering av studieplaner og emnebeskrivelser Ph.d. programmene Orientering ved prodekanus for forskning Emner på 7.5 studiepoeng i opplæringsdelen er i utakt med resten av universitetene i Norge. Vi er ikke pålagt å følge NTNUs standard på 7.5 stp. når det gjelder ph.d. kurs. Et flertall av ph.d.-lederne går inn for en omlegging av opplæringsdelen til 3 emner hvert på 10 stp: - Vitenskapsteori og etikk - Metode - Fagemne Formidling kan gå inn i vitenskapsteori og etikk. Spørsmål om universitetspedagogisk kurs kan gå inn i skoleringsdelen/inn i arbeidsplikten? Evalueringen av skoleringsdelen viser at kandidatene ønsker mer råd og veiledning når det gjelder hvilke kurs de skal legg inn i skoleringsdelen. Vi må se resultatene av evalueringen av skoleringsdelen og revisjon av studieplanen i sammenheng. Etikkdelen av skoleringsdelen må sees i forhold til det som står i kvalifikasjonsrammeverket. Oppsummering: Studieplanen endres til tre emner hvert på 10 stp. Videre arbeid med justering av studieplanen skjer i forbindelse med evalueringsrapporten og arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket. Det vises for øvrig til notat av som fulgte saken. HFL 79/2010 YMSE Ingen saker Ivar Østerlie Fakultetsdirektør