HFL 06/2010 ORIENTERINGSSAKER

Transkript

1 1 av 6 Det humanistiske fakultet /342 Møtereferat Til stede: Fraværende Dekanus Kathrine Skretting, prodekan Annlaug Bjørsnøs, prodekan Bjørn Myskja, instituttlederne Margrethe Aune, John Brumo, Kise Bender Jørgensen (for Asbjørn Dyrendal), Trine Knutsen, Jonathan Knowles, Lars Hellan (for Jacques Koreman), Anne Marit Myrstad, Ingvald Sivertsen, Staffan Wahlgren, studentrepresentantene Andreas Kosmo og Knut Jørgen Vie. Fra administrasjonen møtte Ivar Østerlie, Unni Rohnes og Ingrid Aukrust. Ingrid Vinje var til stede under sakene 06/ /2010. John Kamsvåg var til stede under sak 10/2010. Asbjørn Dyrendal, Jacques Koreman Gjelder: Instituttledermøte 2. februar 2010 Møtetid: Kl Møtested: Møterom i brakkeriggen Signatur: IMA HFL 06/2010 ORIENTERINGSSAKER Lokalisering av instituttledermøter våren 2010 På grunn av liten kapasitet må instituttledermøtene enkelte ganger legges andre steder enn i fakultetets møterom i brakkeriggen. Neste instituttledermøte blir i møterommet ved Institutt for historie og klassiske fag. KVASS Skjema for den årlige KVASS-rapporteringen er på vei. I år skal også programrådene inn i rapporteringen. Prodekan for studier skal ha møte med programrådslederne for å diskutere ledernes rolle i KVASS-rapporteringen 10. mars. I årets rapportering skal det fokuseres spesielt på -forbedring av pedagogisk kvalitet -normering av undervisning hvor mye undervisning som gis -ressurser til undervisning hvor mye ressurser trengs for å gi den nødvendige undervisningen Skjemaet går ut 5. februar og returneres til fakultetet innen 1. mars. Det blir et møte 27 april med oppsummering og diskusjon omkring utkast til fakultetets KVASSrapport. Fakultetets rapport sendes innen 1. mai. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Underdirektør 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå Ingrid Aukrust hf-fak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 6 Instituttene bes om å gi kortfattede svar. Beskrivelse av hva som gis av undervisning, og om det er for lite, evt, for mye undervisning. Studentene gir tilbakemeldinger på at negative evalueringer i KVASS ikke følges opp. Instituttenes studenttillitsvalgte skal skoleres i systemene rundt kvalitetssikringsrapporteringen. Statsbudsjettet 2009 Notat av Regnskapsresultat for fakultetet. Regnskapet: I 2009 er det brukt 7,2 mill. mer enn inntektene. Dette er som planlagt for å redusere avsetningen. Det er viktig at NTNUs avsetninger ikke er for store. Dersom det skjer kan det påvirke KDs bevilgning til NTNU. Fakultetet skal ha en liten reserve, men vi skal redusere avsetningen og bruke midlene til faglig virksomhet. Det planlegges å redusere avsetningen med ytterligere 5,7 mill. i Eksternfinansiert virksomhet er på samme nivå som i 2007 og Langtidsbudsjettet: Langtidsbudsjettet er basert på produksjonen i Når vi har tallene for produksjonen i 2009 kan langtidsbudsjettet justeres. Vi må lære oss å bruke langtidsbudsjettet som styringsverktøy, bl.a. til å holde avsetningen til et passe nivå. Det vises for øvrig til Notat av Evaluering av studieprogrammer I henhold til KVASS skal studieprogrammene evalueres jevnlig. Dette er programrådsledernes ansvar. I 2010 skal følgende 8 programmer fordelt på 4 fag evalueres: Bachelor og masterprogrammer innenfor historie, filosofi, arkeologi og religionsvitenskap. Det blir et møte med programrådslederne for å diskutere evalueringsprosessen. HFL 07/2010 OPPSUMMERING - RØROS-SEMINARET Hva lærte vi av Røros-seminaret? - Rektor vil ha en diskusjon om hvorfor vi skal bli fremragende, som skal gå helt ned på instituttnivå.

3 3 av 6 - Gode resultater er ofte produsert i forskergrupper. En forskergruppe ved NTNU er ofte hierarkisk oppbygd med én leder med forskere rundt seg, typisk 1 professor og hans/hennes doktorgradskandidat(er) som er modellen innen hovedrpofilfagene. En gruppe professorer/førsteamanuenser/ stipendiater som jobber som et team er ikke like vanlig, men det ble påpekt at forskergrupper kan være ulikt sammensatt. - De som har suksess er de miljøene som ikke bare har generelle målsettinger, men som har konkrete mål for hva de skal finne ut av. Disse miljøene kjennetegnes av mye feiring og ros, men også av mange forpliktelser hvor alle må bidra innenfor en stram struktur. - Marit Breivik om lagspill: Det må klargjøres hva er det som er målet og hvem arbeider best med hva i hvilke grupper. Det må også være klart at man må yte for å få være med på vinnerlaget. HFL 08/2010 PERSONALREGELMENT FOR VITENSKAPELIG PERSONALE OG FOR TEKNISK-ADMINISTRATIVT PERSONALE - Notat av Ansettelsesreglement - Personalreglement for vitenskapelig personale Kommentarer til personalreglementet for vitenskapelig personale: - Konkurranseprinsippet er viktig. Stillinger skal i prinsippet lyses ut og tilsettes etter konkurranse. Det er vår overordnede politikk. - Instituttlederne oppnevner sakkyndige komiteer. - Det er viktig å være nøye med sammensetningen for å unngå for tette bånd mellom søkere og medlemmer av komiteen. - Det bør diskuteres om nestleder normalt skal oppnevnes som administrator av sakkyndige komiteer. Det er behov for god kompetanse i denne funksjonen. - Utformingen av stillingsbeskrivelsen er viktig i forhold til konkurranse og strategi. - Alle stillinger som foreslås lyst ut, skal begrunnes og forankres i strategi. - Stillingsbeskrivelsene skal vedtas av tilsettingsorganet. - Det stilles krav om referanseinnhenting, dette er nytt i forhold til bestemmelsene i det gamle reglementet. - Begge kjønn skal være representert blant de sakkyndige. Momenter fra diskusjonen: - Det er bra at det er større aksept for å legge vekt på andre ting enn den vitenskapelige vurderingen. - Egnethet for stillingen er viktig, men vanskelig å vurdere. Kan slå urettferdig ut, både positivt og negativt, for kjente søkere. - Det kan være vanskelig å få satt sammen komiteer, særlig i små miljøer. Å finne fram til uhildede medlemmer nasjonalt kan være vanskelig.

4 4 av 6 - De kunstneriske fagene kan fremdeles ha praktisk fremføring av kunstnerisk virksomhet som ledd i vurderingen av søkere. - Selv om tilsetting av personale er en viktig oppgave, kan det på store institutter bli for stor arbeidsbelastning på nestleder å være administrator for alle komiteer. - Når den sakkyndig komiteens rangering fravikes i instituttets innstilling må det begrunnes. - Det burde slås fast at personalpolitikken skal henge sammen med strategien om å bli internasjonalt fremragende. Dermed bør man legge større vekt på søkernes fremtidige potensiale enn på tidligere bragder. Intervjuet er viktig for å få frem søkernes potensiale. Reglementet blir fulgt opp på møte med kontorsjefene. Søkerne må få en melding om at søknaden er mottatt og informasjon om videre saksgang rett etter at søknadsfristen er gått ut. Det vises for øvrig til notat av HFL 09/2010 OM BRUK AV TIMELÆRERE OG MIDLERTIDIG TILSATTE VIKARER - Notat av Midlertidig tilsatte policy - Når midlertidig tilsatte tilsettes som resultat av fortrinnsrett, kommer vi i konflikt med prinsippet om utlysning og tilsetting etter konkurranse. - Vi kan bruke vit.ass. mer enn vi gjør når vi tilsetter folk som skal arbeide som læringsassistenter og hjelpelærere. - Normalt bør vikarer tilsettes som førsteamanuenser dersom de er kvalifisert. Det innebærer at det blir mindre ressurser til undervisning enn ved tilsetting som universitetslektor. Men det er god personalpolitikk å tilsette slik at vikarer får stilling de er kvalifisert til og kan bidra med forskning.. - I reglementet har universitetslektor 20% FoU. HF har praktisert 25% bl.a.på bakgrunn av at det særlig for universitetslektorene på Ex.phil. ikke er mulig å fylle opp med 80% undervisning i undervisningsukene uten å komme i konflikt med reglene om overtid. Vi skal heretter forholde oss til reglementets bestemmelser om 20%. - Opplysninger om rettigheter etter 4 år tas inn i notatet. Notatet følges opp på møte med kontorsjefene.

5 5 av 6 HFL 10/2010 POSTDOKTORER - Notat av Postdoktorer 2010 Hvordan skal post.doc. lyses ut? I notatet skisseres 5 alternativer på en skala fra helt åpent til ulike grader og former for øremerking. Momenter fra diskusjonen: - Ved helt åpen utlysning kan man få gode søkere, men ikke alltid innenfor strategiske satsinger. - Et alternativ er å satse på de tverrfaglige områdene som er etablert. - Kan øremerkes til erstatning ved avgang - Rekruttering bør ikke være hovedbegrunnelse. Med flere post.doc.-stillinger kan man gjøre flere ting på en gang. - Ved øremerking er man avhengig av at det kommer gode søkere innenfor satsingen. - Åpen utlysning med strategiske føringer er best. - Post.doc. er en kvalifiseringsstilling ikke en rekrutteringsstilling knyttet til rettigheter til stilling ved avsluttet tilsettingsperiode. Det vises for øvrig til notat av Instituttlederne tar med seg notatet tilbake til sine institutter for å få innspill. Innspill sendes inn innen 16. februar til John Kamsvåg. HFL 11/2010 PERSPEKTIVEMNE HØRING v/ Annlaug Bjørsnøs Jfr. utsendt forespørsel til instituttene. - Perspektivemnene skal bidra til å dekke opp for kravet om 22,5 studiepoeng fellesemner i bachelorgraden. (forskrift til Universitetsloven: Forskrift om studier ved NTNU, 19,). - Perspektivemnene skal gi studentene innsikt i en annen studiekultur for å gi dem bedre kompetanse i å jobbe tverrfaglig. - Det er flere fakulteter som har merknader til ordningen med perspektivemner. - Et stort flertall av HF-studenter fordeler seg på to (av 17 mulige) perspektivemner; Medisin for ikke-medisinere og Psykosomatikk og helsepsykologi. Svært få HF-studenter tar perspektivemner med teknologisk innretning. - Ikke-humanistiske studenter velger først og fremst språkemner og fremmede religioner. - Teknologifakultetene og SVT ønsker at det skal tas utgangpunkt i relevansen for studieprogrammene i utformingen av perspektivemnene. - HF tar utgangpunkt i den opprinnelige ideen om tverrfaglighet som er i tråd med forskriftens bestemmelse om fellesemner.

6 6 av 6 Momenter fra diskusjonen: - Vi bør ha perspektivemner som både gir innblikk i en annen studiekultur og er relevante for studieprogrammene. - For å få gjennomslag for våre synspunkter må vi tenke mer på relevans. - Skal man lage et genuint perspektivemne må det være laget for å forklare faget/studiekulturen for andre, som for eksempel Medisin og ikke-medisinere. - Vi bør ha en strammere struktur på perspektivemnene med noen få spesialdesignede emner. - Det er også et spørsmål hvor i studieløpet perspektivemnene skal ligge. Innspillene fra instituttene og diskusjonen i Instituttledermøtet danner grunnlaget for fakultetets høringsuttalelse. Saken skal behandles i NTNUs utdanningsutvalg HFL 12/2010 RAPPORTERING - Notat av Rapportering Siste tertialrapport fra dekanus for 2009 med frist er den som rapporterer for hele fjoråret. - Dekanus ønsker korte innspill fra instituttene i henhold til punktene i notat av Tertialrapporten vil danne grunnlaget for fakultetets årsrapport. Det vises for øvrig til notatet. HFL 13/2010 WEB-PROSJEKTET ORIENTERING Det kommer en forespørsel om tidspunkt for opprydding av gamle web-sider. Det må settes av tid til dette arbeidet. Det vises for øvrig til notat av som ble delt ut på møtet. HFL 14/2010 Ingen saker. YMSE Ivar Østerlie Fakultetsdirektør