Det historisk-filosofiske fakultet

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det historisk-filosofiske fakultet Møtereferat Til stede: Kathrine Skretting, Annlaug Bjørsnøs, Kari Melby, Margrethe Aune, Magnar Breivik, Lars Hellan (for Lars Sigfred Evensen), Hans Otto Frøland, Arne Halvorsen, Arnhild Hoelsether, Jonathan Knowles, Bjørn Rasmussen, Kalle Sognnes og Tor A. Åfarli. Fra administrasjonen: Ivar Østerlie og Ingrid Aukrust. Forfall: Vegard Austmo Gjelder: INSTITUTTLEDERMØTE 31. OKTOBER 2006 Møtetid: kl Møtested: Møterom 7, bygg 2, nivå 5, Dragvoll Dato: Signatur : Arkiv: 2006/3282 Ny sak HFL 75/2006 ble satt på sakslista under møtet: En personalpolitikk ved NTNU diskusjonsnotat Sak HFL 75/2006 Ymse ble endret til HFL 76/2006 Sak 74/2006 ble behandlet først. HFL 73/2006 ORIENTERINGSSAKER KODE kompetanseutvikling og deltakelsesarenaer Sakspapir: i) KODE- kompetanseutvikling og deltakelsesarenaer. Skisse til en nasjonal satsing innen humaniora og samfunnsvitenskap. Notatet ble delt ut på møtet. UiO planlegger å fremme forslag om et stort tverrfaglig forskningsprogram innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Forslaget er en stor satsing innenfor hum-samområdet for å matche de store satsingene innenfor andre områder. Initiativtakerne kommer til Dragvoll 13. november for å presentere skissen, og se om det er interesse for å delta. Dette vil være anledningen til å komme med forslag til dreining av programmet og til å påvirke den videre utvikling. Det er lang vei frem, det tar tid å utvikle et stort program og komme i innspill med NFR. Et slikt satsingsområde må være fremmet nasjonalt for å bli realisert. Instituttlederne bes om å lese notatet og se om det er beskrivelser til forskningsområder som er av interesse for instituttet/enkeltforskere ved instituttet. Møtet 13. november er i utgangspunktet åpent for alle interesserte, men det er et arbeidsmøte slik at de som møter bør være interesserte og engasjerte i prosjektet. Det er fint om hvert institutt sender 1-2 ansatte.

2 Møtet er 13. november kl i møterom 7. EUs 7. rammeprogram Det er interesse for EUs 7. rammeprogram, men også skepsis på grunn av et omfattende byråkrati. Et engasjement inn mot 7. rammeprogram tar for mye tid og premien er usikker. Det å initiere og ikke minst drive et EU-program er meget arbeidskrevende. Noen anbefaler å legge innsatsen inn i å etablere internasjonale nettverk, slik at man bli invitert inn i andres prosjekter. Fakultetet må informere bedre om insentiver og ordninger som kan lette instituttenes arbeid med EU-forskning. Invitasjonene bør være mer konkrete og langsiktige, og man må vite hva som utløses av midler dersom man får tilslag. Forskere som har deltatt i EU-forskning kan inviteres til å orientere om sine erfaringer. Center for Advanced Study (CAS) forslag til ledere av forskergrupper Senter for grunnforskning (CAS) ved Det Norske Videnskaps-Akademi skal ha forslag til ledere av forskergrupper for CAS har tre grupper; én innenfor humaniora/teologi, én innenfor samfunnsvitenskap/jus og én innenfor naturvitenskap/medisin/matematikk. Gruppelederne sitter i 1 år og arbeider med prosjekt innenfor grunnforskning (ikke anvendt forskning) innenfor rammen av ca. 3 millioner og med en forskergruppe som de selv utpeker. Forslag på nye gruppeledere skal inneholde navn, kort CV, liten skisse av forskningsprosjektet og sendes CAS innen 20. november. Mer informasjon finnes på CAS hjemmesider: HFL 74/2006 INNOVASJON OG NYSKAPING - opplevelsesnæringene v/ Maja Farstad og Reidar Almås - TTO v/gisle Østereng og Marek Jasinski 1. Opplevelsesnæringene - utredningsprosjekt Reidar Almås orienterte om utredningsprosjektet om opplevelsesnæringene. Målet er et forsknings- og doktorgradsprogram knyttet til forskning omkring ulike aspekter rundt opplevelsesnæringene. Opplevelsesnæringene er en stor næring i rask vekst hvor det er store muligheter for forskning innenfor HFs kunnskapsområde. NTNU må bli en sentral aktør innenfor dette forskningsfeltet. Det har vært gjort lite forskning på området til nå. Prosjektet må starte fra grunnen av, bl.a. med et antall doktorgradskandidater. Det er et ønske å få til regionalt forankret forskningsprogram med tyngdepunkt i HF, men med deltakelse fra SVT og miljøer på Gløshaugen. Samarbeidspartnere internt er bl.a.: NTNUs satsing på spill RockCity Utdanning Culturfood

3 Midgard medialab Det er viktig å bygge nettverk av interesserte forskere både innenfor NTNU og i en større sammenheng. Prosjektet ønsker derfor å kartlegge forskere som har interesse av å delta i prosjektet, og ønsker en interessert kontaktperson pr. institutt. Momenter fra diskusjonen: Det er viktig å være med: - forskningsprogrammet kan legge grunnlaget for studier som er noe mer profesjonsrettet enn de vi har i dag. - forskningsprogrammet kan bidra til å finne ut hvordan våre kunnskaper kan brukes i nye sammenhenger. Flere institutter signaliserte at de kan bidra: Historikerne har diskutert hvordan historie kan tilpasse sin undervisning til økningen i opplevelsesnæringene, for eksempel innenfor lokalhistorie og middelalder. Veksten i minnesteder er også en del av opplevelsesnæringen. Vår kompetanse kan forske på hvordan slike steder skal være og hvordan de kan innarbeides i opplevelsesnæringen. Humaniora kan bidra til kritiske blikk på kommersialiseringen av opplevelsesnæringen og vurderer de etiske aspekter i denne virksomheten. IKM har allerede doktorgrader innenfor opplevelseskultur og kan tenke seg tverrfaglige studieopplegg. Arkeologi har lang erfaring med å arbeide med formidling og opplevelses-sentra. Musikk ser stort potensiale. Lingvistikk har hatt studieopplegg innenfor EiT rettet mot utvikling av spill hvor lingvistenes kompetanse knyttes sammen med teknologisk kompetanse. HF har kulturell kompetanse som kan brukes for eksempel til å undersøke hva som skjer når tradisjonelle muséer endres og blir opplevelses-sentra. Det vises for øvrig til power-point-presentasjonen som er sendt instituttene. 2. Technology Transfer Office(TTO) Gisle Østereng og Marek Jasinski orienterte om arbeidet ved Technology Transfer Office (TTO). NTNU TTO er ikke bare teknologi. For HFs del er TTOs arbeid ikke først og fremst et spørsmål om oppfinnelser, men mer et spørsmål om å hjelpe til med overføring av kunnskap til næring. TTOs formål er samfunnsnytte, ikke penger. Det NTNU produserer, hva enten det er teknologiske oppfinnelser eller kunnskap, skal gjøre nytte for seg i samfunnet. I denne sammenhengen er HFs fagområder viktige.

4 Et eksempel på slik bruk av kunnskap er arkeologenes satsing på marin arkeologi. Ved hjelp av samspill mellom arkeologisk og teknologisk kunnskap kan statsforvaltningens kravspesifikasjoner for arkeologiske undersøkelser også oppfylles på havbunnen. Dermed kan oljeselskapene oppfylle sine forpliktelser til undersøkelser av kulturminner når de har installasjoner til havs. TTO ønsker tettere kontakt med fagmiljøer ved HF for å skreddersy opplegg for de som har behov for det. De har allerede kontakt med noen miljøer, bl.a. innenfor språkteknologi. Forskningsprogrammer innen opplevelsesnæringen må dras videre gjennom TTO for å kommersialisere resultatene. Store internasjonale firma har ofte humanister eller samfunnsvitere som ledere av sine innovasjonsavdelinger og i andre lederstillinger. Store børsnoterte selskaper er opptatt av sitt omdømme. Det å følge opp omdømme krever den type metodikk og kunnskaper som humanister har. Fagmiljøene, og ikke minst seniorene, ble oppfordret til å tenke fagfeltet sitt inn i nye sammenhenger. HFL 75/2006 EN PERSONALPOLITIKK VED NTNU DISKUSJONSNOTAT Sakspapir: Diskusjonsnotat om personalpolitikk ved NTNU til Dekanmøtet Dekanene ble på Dekanmøtet 23. oktober bedt om å legge En personalpolitikk ved NTNU diskusjonsnotat inn i sine ledermøter til drøfting. Momenter fra diskusjonen på Instituttledermøtet: Notatet er for lite konkret. Det er litt uforpliktende og uproblematisert. Når det skal gjelde hele NTNU, blir det svært generelt. I noen fag får man for eksempel ikke søkere til stipendiatstillinger, mens i andre fag er det mange søkere ved hver utlysning. Noen fag har problemer med å rekruttere utenlandske stipendiater, mens i andre fag utkonkurreres få norske søkere av store antall utenlandske søkere. Én løsning passer ikke for alle. Seniorpolitikk er fraværende i notatet. Det legges stor vekt på rekruttering, men nedbyggingsfasen/avslutningsfasen av et yrkesaktivt liv hos oss blir ikke omtalt. Det blir heller ikke sagt noe om hvordan NTNU kan utnytte kompetanse og erfaring hos tilsatte som nærmer seg pensjonsalder. Det sies lite konkret om hvordan kvinneandelen skal økes. Vi må få bort myten om at det er innenfor naturvitenskap og teknologi det er vanskelig å rekruttere kvinner. Det er vanskeligere for kvinner innenfor humaniora å få post.doc.-stipend enn det er for kvinner innen naturvitenskap og tekologi. Notatet er fokusert på vitenskapelige stillinger og berører ikke særlige problemstillinger knyttet til rekruttering, utvikling og belønning av teknisk/administrativt personale. Det er noen uklarheter i teksten som bør rettes opp: Under Rekruttering, 1. avsnitt:

5 Det er uklart om det alltid er naturvitenskap og teknologi som skal prioriteres i forhold til rekruttering av fremragende forskere, eller om dette gjelder spesielle tiltak for å rekruttere kvinner til naturvitenskap og teknologi. Samme ambisjoner om fremragenhet må gjelde for hele universitetet. Under avsnittet Relevante personalpolitiske mål kan være: Det sies at det alltid skal prioriteres å finne kvinner til vitenskapelige stillinger. Det må presiseres om dette betyr at man alltid skal tilsette kvinner der det er mulig, eller om dette gjelder tiltak for å få flere kvinnelige søkere. NTNU skal være nasjonalt konkurransedyktig på lønn og arbeidsbetingelser samtidig som forskere fra andre land skal gis arbeidsmessige og sosiale vilkår som er internasjonalt konkurransedyktig. Innebærer det at forskerer ved NTNU får ulike lønn- og arbeidsbetingelser i forhold til hvor de kommer fra? NTNU skal aktivt profilere sine faglige styrkeområder for å synliggjøre seg som et attraktivt sted å arbeide. Det må presiseres om styrkeområder er det samme som hovedprofilen, eller om dette gjelder sterke fagområder innenfor alle fagfelt slik HF mener det må være. HFL 76/2006 YMSE Det norske instituttet i Roma Det norske instituttet i Roma hører inn under UiO, men HF støtter instituttet økonomisk og bør bruke det mer aktivt både når det gjelder studenter og forskere. Styrelederen ved instituttet er opptatt av at instituttet ikke oppleves som Universitetet i Oslos institutt, men at HF kommer inn som aktiv deltaker, bl.a. når det gjelder å bruke instituttets undervisningstilbud. Dette har vært vanskeligere etter Kvalitetsreformen på grunn av ulike emnemoduler. (UiO har moduler på 10 og 20 studiepoeng mot våre 7,5 og 15), men skaper ikke problemer av betydning. Instituttet tilbyr emner innenfor arkeologi, kunsthistorie og klassisk kultur. Sentret tilbyr også et sommerkurs i italiensk. Senteret er interessert i innspill fra oss om eventuelle behov vi har for undervisningstilbud, for eksempel påbygning i italiensk. Fakultetssekretariatet vil sende ut informasjon om sentret til instituttene. Mer informasjon finnes på instituttets hjemmeside: Ivar Østerlie fakultetsdirektør