Instituttnestledere, kontorsjefer og fakultetsadministrasjonen. Det var ingen merknader til innkallingen og ingen ymsesaker ble meldt.

Transkript

1 1 av 7 Det humanistiske fakultet Dato Referanse Møtereferat Til stede: Dekanus Kathrine Skretting, prodekanene Annlaug Bjørsnøs og Bjørn Myskja, instituttlederne Asbjørn Dyrendal, Jonathan Knowles, Staffan Wahlgren, Anne Marit Myrstad, Britt Andersen, Jacques Koreman, Margrethe Aune, Christina Jenkins (som møtte for Ingvald Sivertsen), Trine Knutsen. Fra studentene møtte Elena Bogen Slydal og Rikke Magnarsdatter Lund. Fra fakultetsadministrasjonen møtte fakultetsdirektør Ivar Østerlie og seniorrådgiver Unni Rohnes. Under sak HFL 07/2013 møtte Helen Gansmo og Ingrid Bjørsnøs Kvam. Under sak HFL 09/2013 møtte Åshild Berg- Tesdal. Forfall: Kopi til: Instituttnestledere, kontorsjefer og fakultetsadministrasjonen Gjelder: Møtereferat Møtetid: Kl Møtested: Dragvoll, bygg 2, nivå 5, møterom 7 Det var ingen merknader til innkallingen og ingen ymsesaker ble meldt. HFL 06/2013 Orienteringssaker: Om instituttstrukturen Dekanus har hatt møter med instituttlederne for de instituttene som skal slås sammen vedr - Navn på de nye instituttene - Internorganisering (kan være ulik for de ulike instituttene) - Akt som må praktisk må gjøres er identifisert, jfr. liste som ble levert ut. o Areal/samlokalisering, bla. møter med Eiendomsavdelingen o IT, web etc. o Kontorsjeftilsettinger o Dimensjonering av adm. stab, fordeling av de adm. ansatte o Studiesiden prioriteres o Løpende kompetanseoppbygging for de administrativt ansatte fra høsten av «Alt henger sammen med alt». Om NOKUT-rapporten Prodekanus for utdanning samt dekanus orienterte. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 2, nivå 5, Dragvoll Ann-Karin Bromstad 7491 Trondheim postmottak@hf.ntnu.no Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 7 Bakgrunn for saken: NOKUT fører tilsyn med institusjonene. NOKUTs oppdrag ved NTNU sist høst var å evaluere systemet for kvalitetssikring. Ved HF ble studieprogrammet for europastudier trolig valgt ut for at NOKUT-komitéen skulle sjekke kvalitetssystemet ved tverrfaglige studieprogram forelå det en foreløpig rapport fra NOKUT, denne fikk NTNU anledning til å kommentere («motmelding»). Rapporten behandles i NOKUTs styre i april, og dersom NTNUs system ikke godkjennes, vil institusjonen få en frist til å rette opp de forhold NOKUT vurderte som ikke gode nok. Dersom NTNU ikke klarer dette, kan vi i verste fall miste retten til å gi grader! Hovedpunkter i rapporten: - Manglende systematisk analyse i kvalitetssikringssystemet - Manglende rutiner for oppfølging av rapportering på instituttene modeller for oppfølging må utformes. Systemet er for utydelig, blant annet synes ikke oppfølgingen å være god nok ved rapporterte avvik Foreløpige konsekvenser for fakultetet: - Fakultetet kan allerede nå begynne å følge opp KVASS-rapporteringen 2012 nærmere på en del punkter - Vi må sikre at beskrivelsen av kvalitetssikringssystemet er god nok, og at vi kan dokumentere det - Vi må lage mer utfyllende rutiner som faglærerne kan forholde seg til. HF er «god på referansegrupper», men vi er avhengig av faglærernes rolle for å lykkes. De må «kunne systemet». - Vi må ha større fokus på studieprogrammene og vi må lære av hverandre på tvers av program På fakultetet er vi på vei med å innarbeide kvalitetssikringen ikke bare av emne, men også av studietilbudet som helhet gjennom årshjulet rapportene følges opp gjennom studieprogramprosessen, styringsdialogene og PBO-prosessen. Om Rørosmøtet på Oppdal Dekanus spurte på vegne av ledermøtet ved NTNU om tilbakemeldinger på årets arrangement. Følgende punkter ble nevnt: - Kalde møtelokaler og rom - Bedre stemning; ingen eksterne konsulenter innbedt; bedre anledning til diskusjon - Instituttlederne på NTNU må samles oftere, mye å lære av hverandre - Er det nødvendig med møte hvert år? Viktig å treffe hverandre, men det stjeler tid.. - Heller en ren instituttledersamling, det er (for) mange administrative til stede. Man må heller legge til rette for instituttlederne. Det instituttlederforumet som en gang eksisterte, er dessverre nedlagt, derfor blir Rørosmøtet viktig. HFL 07/2013 POM Status og videreutvikling Prodekanus for utdanning innledet, fagansvarlig Helen Gansmo og adm. koordinator Ingrid Bjørsnøs Kvam orienterte, jfr. PP Faglighet i praksis (sendt ut) Alle institusjoner er ute etter gode, attraktive modeller for samarbeid med arbeidslivet. Vi utfordres på relevans når det gjelder studietilbudet, både av NTNU og studentene. Vårt fakultet er heldig som har tilbud som HiP (humanister i praksis) og POM (prosjektorientert master)i tillegg til EiT

3 3 av 7 (Eksperter i team). HiP og POM 3000 er «to skjulte perler» som må kommuniseres ut. De studenter som deltar er ambassadører for oss ute i arbeidslivet, og på samme tid speidere for oss for å samle informasjon vi kan benytte for å styrke relevansen i vårt eget utdanningstilbud. HiP-avslutning Invitasjon sendes ut. Gjennom HiP og POM 3000 får studentene utfordret fagligheten sin gjennom et samarbeidstilbud med arbeidslivet, et tilbud som har god struktur og trygge rammer. I praksisdelen av emnene jobbes det mye prosjektbasert. Prosjektarbeid/-ledelse må alle kunne noe om, jfr. dagens arbeidsliv. HiP tas av studentene i 2. semester istedenfor EiT. POM 3000 er lagt til 3. semester. Her jobber studentene mer på egen hånd med et praktisk orientert prosjektarbeid, har større handlingsfrihet enn i HiP. Praksisperioden er fleksibel, skjer i løpet av høstsemesteret. I denne perioden reflekterer studentene over masterarbeidet, man spisser det inn mot masteroppgaven. Instituttene kan legge ulike rammer/føringer her. Status: 1. POM-kull blir ferdig i vår 5 studenter leverer masteroppgave (3 fra europakunnskap,1 fra fransk, 1 fra kunsthistorie) Utfordringer: - Kollisjoner med annen undervisning - Til dels vanskelig å knytte praksis til masteroppgave (instituttene agerer forskjellig; ulikt omfang på oppgaven, ulike opplegg) - Studentene får ikke god nok info om HiP/POM. Mange positive erfaringer, jfr. PP. POM 3000 gir ekstra bonus i forhold til HiP alene. Oppgavefordeling, jfr. PP, viktige aktiviteter: For de ansatte er det en særlig viktig oppgave å formidle erfaringer fra tidligere studenter/andre studenter/arbeidsgivere. De ansatte deltar i den obligatoriske undervisningen for å kunne bidra best mulig med motivasjon og tilrettelegging for studentene. Studentene skaffer sine egne praksispartnere. Instituttene må hjelpe til med å informere om tilbudet, f.eks. gjennom nettsider. Pr. i dag er det ulike studieopplegg, og en kan videre tenke seg ulik størrelse på masteroppgaven - 30,0 sp på POM-europastudier - 45,0 sp på POM-KKS - 52,5 sp er også et alternativ (redusere dagens 60-studiepoengsoppgave med 7,5 sp POM 3000) - 60,0 sp masteroppgave videreføres, men et emne på 7,5 sp erstattes med POM 3000 De to siste alternativene vil kunne være prøveordninger i En kan tenke seg prøveordninger hvor studenter kan søke instituttene om tilpasning for å ta HiP til våren Hip og POM 3000 vil bidra til større masterrekruttering! Praksis på HiP er tre uker på fulltid, på POM 3000 er dette opp til instituttene, studentene,

4 4 av 7 oppdragsgiverne; det er ikke fastsatt rammer her. Fra diskusjonen: - Studentene må kunne søke om POM-variant både i begynnelsen av studiet og senere, det bør legges opp slik at HiP-studenter kan rekrutteres til POM. Dette vil kunne øke antall studenter som tar POM og er mer logisk. To alternativer til opptak på POM? - Logoen for POM må endres - De som søker POM i fra begynnelsen på master, må kunne komme i kontakt med POM-opplegget allerede i 1. semester, ellers kan de falle ut de må holdes «varme» - De som jobber med POM må inviteres inn på orienteringsmøtene instituttene har med sine nye masterstudenter deltagelse på infomøter kan fungere som rekrutteringsbasis for POM. Kanskje kan POM-orientering også fungere godt i rekrutteringsøyemed på BA-informasjonsmøter - Studentene bør ikke låse seg til sine prosjekter allerede i 1. semester prosjekter kan bli uaktuelle over litt tid. Masteroppgaven må kunne skrives uten ytterligere kontakt med arbeidsplassen av samme grunn Dekanus avrundet diskusjonen: POM er strategisk viktig for oss, vi har nedgang i ordinære studenter på master, en nedgang 5LUstudentene bare nesten klarer å fylle opp; vi trenger flere studenter på master. Opplegget for POM-variantene på master fungerer, studentene gir positive tilbakemeldinger, men kommunikasjonen ut om tilbudet er ikke bra nok Samarbeidet med arbeidslivet er også godt. Fakultetet vil jobbe videre med de praktiske ordningene knyttet til POM, blant annet rundt opptak. HFL 08/2013 Revisjon av nasjonal veiledning for bedømming av søkere til professorater og nasjonale professoropprykk Vedlegg: - Notat av Høringsbrev fra Nasjonalt fakultetsmøte av Høringssak hvor høringsinstansene er bedt om å vurdere revidert utkast til retningslinjer for vurdering av professorkompetanse. Dekanus la fram to punkter til diskusjon i instituttledermøtet - Antall verker til vurdering - Engelsk utgave for utenlandske komitémedlemmer Fra diskusjonen: Om kvantitetskrav og breddekrav -sett i lys av økende antall tilfelle av sampublisering, er det ikke lurt å redusere antall innsendte arbeider, men vi kan oppmuntre til det

5 5 av 7 - dette er et viktig revisjonsarbeid. Så langt har det vært noen forskjeller på dette området mellom de ulike fagene, da er det viktig med felles retningslinjer - om kvantitetskravet - større artikler er en viktig formulering, må her være et kvalitetsmessig begrep (= tyngre) - tilsvarende minst 8 10 større artikler eller 2 3 monografier. En tommelfingerregel når det gjelder kvantitet bør komme tydelig fram. - faglig skjønn er viktig her, kvantitetskravet gir en pekepinn, komitéen må bruke skjønn - «to doktorgradsavhandlinger på ulike felter»; hvem definerer hva «ulike felter» betyr, dvs. breddekravet? - søkeren må i søknaden klargjøre hvilke felt det dreier seg om; søkeren må bevise at man har oppfylt breddekravet - det kan godt være ulik breddedefininsjon innen samme fagområde. - man skal tilstrebe en nasjonal standard for kvalitetskrav som skal stilles ved professoropplysninger og professoropprykk; intensjonen som ligger her er viktig for at det skal benyttes et likt bedømmelsesgrunnlag i de nasjonale vurderingene Om pedagogisk kompetanse -Skal det pedagogiske kompetansekravet for professor være det samme som for førsteamanuensis? Og skal i tillegg dokumenteres? - SVT har tatt ut dette dokumentasjonskravet for ansatte tilsatt som 1. amanuensis, bør dette kravet også gå ut her? - Viss utdanningskvalitet skal få økt status, må den pedagogiske kompetansen telle med. I dette tilfelle teller den ikke med, den skal bare dokumenteres. Her ligger det bare et krav til tydeliggjøring; «skal vektlegges», mens det i pkt. 7 i forslaget til nye retningslinjer slås fast at vitenskapelig/kunstnerisk kompetanse er et ubetinget krav. Kun i tilfelle der søkere står tilnærmet likt med hensyn til vitenskapelig/kunstnerisk kompetanse, blir praktisk-pedagogisk utdanning og erfaring utslagsgivende. Kvalitet på utdanningsområdet bør vektlegges i større grad - Vektlegging av kvalitet på utdanningsområdet ligger allerede i kravet til 1. kompetanse (understrekes tidligere i karrierestigen). Pedagogisk kompetanse er viktig ved tildeling av 1.stillingskompetanse, på professornivå er vitenskapelig/kunstnerisk kompetanse innen ulike fagområder viktigst - pkt. 7.2 gjelder bare ved tilsetting, og ikke ved opprykk Det er uheldig at vi har en samlet veiledning for bedømmelse av søkere og for opprykk; når det gjelder søkere må den pedagogiske kompetansen veie tyngre. En bør ha en særparagraf for utlysninger hvor f.eks. stillingsegnethet, faglig/administrativ erfaring etc. tydeliggjøres. -også pedagogisk utvikling bør telle når det gjelder professoropprykk, vil ikke redusere forskningskravet -vi mangler pedagogisk kompetansebeskrivelse, ligger noe nå i utfyllende veiledning til forskriften fra nasjonalt fakultetsmøte -økt kompetanse innen forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid henger sammen med økt undervisningskompetanse og dermed mer kvalitet i utdanningen

6 6 av 7 - avslag på søknad vil være resultatet dersom pedagogisk kompetanse ikke er dokumentert godt nok. Vi kan ikke endre dette her. Heving av kravet til pedagogisk kompetanse fra 1. amanuensis til professor må i tilfelle skje på forskriftsnivå. Vi kan be KD heve kravet til professorkompetanse. -Det er rart at det kan være ulike krav innenfor humaniora og samfunnsvitenskap dermed blir det ulike krav på de ulike fakultetene, og da har vi ikke lenger en nasjonal ordning; et hvert fag har sine egne retningslinjer. Det må ikke være tvil om at en professor skal kunne undervise på alle nivå i faget -Ved 1. amanuensistilsetting er det prøveforelesning, ved opprykk til professor er det kun dokumentasjon, rapporter som ikke i seg selv måler kvalitet. Men avlagt doktorgrad gir rett til 1. amanuensiskompetanse uten nærmere krav til pedagogisk kompetanse. Derfor kravet om dokumentasjon ved opprykk/søknad om professorstilling. - Dokumentert veiledererfaring bør være krav for å få professorkompetanse - Krav til dokumentasjon av pedagogisk kompetanse i pkt. 4.3; mye kan sjekkes her. Det er mange av disse punktene som kan tydeliggjøres dersom undervisningskompetanse skal telle mer enn i dag Dekanus avrundet diskusjonen: Vi tar med oss innspillene til nasjonalt fakultetsmøte. Viktig at vi har nasjonale fellesregler når det gjelder omfang på arbeider som kan sendes inn, breddekrav og pedagogiske krav. HFL 09/2013 Organisering av WEB/nett-arbeidet på fakultetet Vedlegg: - Notat av Notat fra Informasjonsavdelingen av Åshild Berg-Tesdal innledet, jfr. Utsendt PP. Rektor har vedtatt en ny organisasjonsmodell for nettarbeid som innebærer større grad av profesjonalisering, og hvor alle ulike kanaler skal ses i sammenheng. Ved fakultetet er det nesten ingen som har nettarbeid definert inn i sin stilling. Gjennom en spørrerunde på instituttene synes det som om fakultetet totalt benytter ca. 2,5 3 årsverk på denne type arbeid. I arbeidet så langt har det vært lite vekt lagt på utviklingsarbeid, rydding etc., samtidig som vi vet at nettsidene våre er populære informasjonskilder for potensielle studenter og jobbsøkere. I dag legges det ut ting når man har tid i en travel hverdag. Fakultetet må beslutte hvordan nettarbeidet skal organiseres framover. Hvem skal ta ansvar for helheten? For å lykkes med gode nettsider, er det nødvendig å tenke konsentrasjon, prioritering.. Fakultetet må utvikle en innholdsstrategi når det gjelder nettarbeidet, og det må øremerkes stillingsandeler og nettarbeid må legges inn i stillingsbeskrivelsene. Omfanget av nettarbeid må dimensjoneres ut fra virksomheten. Samarbeid mellom forskere og nettredaktør er viktig, i sistnevnte jobb er det nødvendig å mase på forskerne. Tilbud om å lage alternative tekster dersom forskerne ikke bidrar, pleier å hjelpe.

7 7 av 7 Fra diskusjonen: - Ledelsen bør ha dette i bakhodet ved dimensjonering av administrasjonen - Kobling av nettarbeid direkte mot studieoppgaver er uheldig - Positivt kanskje én person kan «serve» flere institutter? - På et store institutt bør det være en egen stilling/del av stilling hvor innehaveren har kompetanse på dette feltet. Kanskje kan det søkes om omstillingsmidler til økt satsing på nettarbeid? -Finnes det «nettskole» på NTNU? Det er viktig å bygge kompetanse på dette feltet internt ved fakultetet -Vi har ikke så langt funnet fasong på dette arbeidet. Det mest problematiske er å få laget innholdet. En nettarbeider må gå rundt til alle for å samle stoff -Forskerne er «proppen i systemet», det hjelper ikke å mase -Alle nettsider lages i fase 1, deretter vil en 10 % stilling pr. institutt være tilstrekkelig. Å oppdatere weben må ligge til de ordinære arbeidsoppgavene, og det må gjøres kontinuerlig. En liten andel lokalkompetanse må beholdes på instituttene. En litt større redaksjon med ansatte i små stillingsandeler koordinerer. Ulike typer info skal ut, og de kan knyttes til faste personer -Det må finnes en person på hvert institutt med oppgaver innen nettarbeid, men % stilling pr institutt er for mye. 10 %-stillinger, på den andre siden, fungerer ikke. -Viktig å etablere en redaksjon først og sikre at den ikke er for sårbar. -Alternativ 2 i saksnotatet er det beste (redaktør fra fakultetet og 3 personer som jobber for tre institutter hver) -Saken bør diskuteres nærmere på kontorsjefmøtet Dekanus avrundet diskusjonen: -Å finne kriterier for hvordan nettarbeidet skal dimensjoneres er viktig, og videre hvordan skal det organiseres. I dag bruker vi ressurser i størrelsesorden 2 3 stillinger. Vi står foran en stor oppgave på dette området knyttet til endring av instituttstrukturen, og vi må finne en midlertidig løsning på dette allerede i vår i størrelsesorden 4 5 månedsverk? Nettarbeid må også tas med i saken vedr. dimensjonering av administrasjonen, da kommer saken tilbake til instituttledermøtet. - Redaktøransvaret ligger til dekanus. Åshild har definert en del av stillingen sin til å utøve dette ansvaret i praksis. I tillegg må det utpekes andre som bidrar inn i dette arbeidet. Lokal redaksjonsordning vil bli vurdert HFL 10/2013 Ymse Det var ingen ymsesaker på dette møtet.