Møtereferat. Anne Marit Myrstad, Dagfinn Dybvig, Ida Krüger. Instituttledermøte

Transkript

1 1 av 5 Det humanistiske fakultet Møtereferat Til stede: Forfall: Dekan Anne Kristine Børresen, prodekanene Britt Andersen og Svein Gladsø, instituttlederne Tor Einar Fagerland, Margrethe Aune, Sarah Paulsson, Trine Knutsen. Asbjørn Dyrendal møtte for Dagfinn Dybvig. Fra studentene møtte Rune Frøhaug. Fra administrasjon møtte John Kamsvåg, Unni Rohnes og Are Skjelstad. Fra rektors stab møtte Per Kjøl under sak HFL 75/2014. Leder i fakultetsstyret Torun Klemp møtte også under sak HFL 74/2014. Anne Marit Myrstad, Dagfinn Dybvig, Ida Krüger Kopi til: Gjelder: Instituttledermøte Møtetid: Møtested: Møterom 7, HF Signatur: Dekanen ønsket velkommen til møtet og orienterte kort om ARK (ledergruppen på HF har svarprosent på 100) og om tre nye prosjekter til HF fra FRIPRO-utlysningen i NFR; to individuelle post-doc-prosjekter og et YFF-prosjekt. SAK HFL 73/2014 NTNU Toppundervisning Dekanen og prodekan for utdanning orienterte. Grunnlagsnotat: Notat til dekanmøtet NTNU Toppundervisning er en NTNU-satsing som motsvarer den tidligere etablerte NTNU Toppforskning. Gjennom denne satsingen skal det aller ypperste av undervisning fremmes og verdsettes. Det settes av mellom 10,0 mill. og 15,0 mill. pr år til dette formålet frem til og med Planlagte hovedtiltak: - Utvikle et system for pedagogisk merittering - Utvikle intensivsystem - Stimulere utviklingsprosjekt Våre institutter kan gjennom tiltaksplanene fremme søknader om midler til prosjekter innen dette området, og fakultetet vil samordne disse søknadene og søke videre til NTNU sentralt. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon seniorrådgiver 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå Unni Rohnes postmottak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 5 Det skal opprettes arbeidsgrupper, og instituttlederne må vurdere om de har ansatte som kan/vil gå inn i disse gruppene. Vi ønsker våre beste folk inn i gruppene, både seniorer med autoritet i fagmiljøene og unge tilsatte med interesse for undervisning/læring. Uklart enda når det gjelder ressurser til frikjøp for å sitte i disse gruppene - Uniped fungerer ikke optimalt, kvaliteten på de ansatte må styrkes. Det er nødvendig å bruke midler på å styrke Uniped innen pedagogikk/universitetspedagogikk - Ny leder for Uniped Reidar Lyng, han ønsker nærmere samarbeid med fakultet/institutt/fagmiljø. Vil bli invitert i studieprogramlederforum, event. utdanningsutvalg. - NTNU-satsingen skaper spenning mellom elite og generelt kompetansenivå hvordan tar HF mot denne satsingen og hvordan skal HF følge opp? Fakultetet bør ha et fast grep i de aktuelle prosessene gjennom utdanningsutvalget, som f.eks. o Behovskartlegging o Periodisk evaluering o Kompetansespredning etc. Dekanen avrundet saken: Det er i første omgang viktig å foreslå medlemmer til arbeidsgruppene (pedagogisk merittering, utviklingsprosjekt/insentivsystemer), og dette oppdraget går til instituttlederne. Videre skal det etableres et utdanningsutvalg som vil få denne satsingen som del av sitt mandat. SAK HFL 74/2014 Personalpolitiske tiltak seniorpolitikk Seksjonsleder Are Skjelstad presenterte saken. Grunnlag: Notat til instituttledermøtet av Fokus i denne omgang er seniorene. Utgangspunkt er NTNUs seniorpolitikk med føringer. Det legges her fram forslag til seniorpolitiske tiltak ved HF; seniorsamtaler, emeritusstatus etc. Det finnes fordommer mot en egen seniorpolitikk, men det er viktig å motvirke dette gjennom å sette fokus på denne delen av arbeidsstokken, inkl. det å kunne tilby tilknytning til arbeidsplassen når ansatte slutter. De som får emeritusstatus må bidra med noe, og derfor må de søke. Uansett hvilken rettighet det er aktuelt å beholde, må det være en avtale i bunnen - Det er flott at seniorpolitikk settes på dagsorden, men det er en ømtålig sak for mange, og det er viktig å passe på hvilke ord/begreper vi bruker - Kontorplass for emeriti er noe annet enn det å beholde e-postadresse, tilgang til bibliotek etc.

3 3 av 5 - Det er for streng at man kun kan søke om kontorplass for ett år av gangen, Kanskje 2 3 år, og for hvert år etter fylte 75? - At man må søke hvert år kan være en god måte å opprettholde kontakt med de aktuelle personene på? - Det er for streng at kun professorer kan få emeritusstatus med de rettigheter som følger med, også førsteamanuenser/førstelektorer må kunne søke - Emeritusene kan forventes å publisere, undervise, sensurere, veilede etc. - Kanskje det er bedre å ha egne seniorsamtaler framfor å la de være en del av medarbeidersamtalen; her er det ting som taler både for og imot egne samtaler - Ikke snakk om emerituskontorer, snakk om arbeidsplass for ikke å skape for høye forventninger hos de aktuelle personene - Ryddighet er viktig, og fakultetet må bestemme hvem som skal få emeritusstatus etter uttalelse vedr. arbeidsoppgaver etc. fra instituttleder - Fakultetets målsetning er å kunne tilby inntil 15 arbeidsplasser. Det er så langt ikke bestemt hvor disse arbeidsplassene skal etableres, men det skal fattes beslutning om dette før jul - Noen av seniorene er så viktige for instituttet at de bør tilbys en slik status selv om de ikke ønsker arbeidsplass - Det skal også diskuteres om ordningen skal være lik for alle institutter, eller om det skal være anledning til å tilby kontorer til emeriti også i instituttareal når instituttet ønsker det - Emeritusstatus gjelder kun vitenskapelig ansatte, men det skal diskuteres om andre ansattegrupper kan få beholde e-postadresse Dekanen avrundet saken: Vi har nå hørt på signaler fra instituttlederne, og saken skal avsluttes med et «dekani vedtak» HFL 75/2014 SAKS prosessen (endring av strukturen i høyere utdanning samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing) Dekanen og Per Kjøl fra rektors stab innledet. Per gikk gjennom vedlagte PP. SAKS-prosessen har som mål å heve kvaliteten på utdanning og forskning gjennom å endre strukturen i høyere utdanning i retning av færre institusjoner. Alle institusjoner i HH-sektoren er bedt om å vurdere sammenslåinger med andre institusjoner. På dette stadium i prosessen har NTNU frist til utgangen av januar med å utrede tre alternativer: - NTNU videreutvikles som egen selvstendig institusjon - NTNU slår seg sammen med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) - NTNU blir del av et nasjonalt flercampusuniversitet sammen med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Narvik, HIST og Høgskolen i Ålesund.

4 4 av 5 For å få et så godt beslutningsgrunnlag som mulig, er fakultetene, VM, arbeidstakerorganisasjonene, AMU, Hovedvernombud og Studenttinget bedt om å komme med innspill i forhold til hvilket alternativ NTNUs styre skal gå inn for. Fakultetet har frist til 15. januar med å komme med innspill i denne saken. Det forventes kun innspill på momenter, ikke et konkret vedtak. Instituttene får frist til 08. januar for å komme med sine innspill, bestilling vil bli sendt ut. Deretter behandles saken i instituttledermøte9. januar og fakultetsstyre 13. januar. - Det er viktig å løfte blikket i denne situasjonen, se utover status for eget fagområde - Ett utgangspunkt kan være å se på eget fag, hva er status i samarbeid med dagens institusjoner, og hvilke muligheter/risiki ser man for seg framover når det gjelder de tre aktuelle alternativene - For HF er det primært HIST som er interessant samarbeidspartner - Vi må også vurdere situasjonen på institusjonsnivå; vår plass/posisjon innen NTNU kan påvirkes av hvilke alternativ som velges - At sammenslåing vil føre til effektivisering/besparing, er kun et eventyr. Stordriftsfordeler er vanskelig å ta ut, organisasjonen blir mer komplisert med et forskjøvet fokus, det vil påløpe innkjøringskostnader og staben vil bli misfornøyd - Dette vil bare bli synsing, vi kan ikke på så kort tid foreta en kunnskapsbasert vurdering. Å måle kvalitet er vanskelig - Hva ligger det i forutsetningen om at lektorutdanningen skal «opprettholdes» i en sammenslått institusjon? - På grunnlag av alle innspill fra organisasjonen vil rektor avveie gevinster/ulemper ved de ulike alternativene som man ser som aktuelle lenger nede i organisasjonen - Med «å opprettholde 5LU» menes vel videreføre, og kanskje videreutvikle. Grunnskolelærerutdanning må skje i en annen institusjon, ikke hos oss - HIST vil kjempe for å utdanne lærere til ungdomstrinnet. Lærerutdanningen styres uansett av nasjonale rammeplaner - En sammenslåing kan gi oss tilgang til en større, mer robust økonomi, dvs. tilgang til mer ressurser. Å lykkes med campussaken forutsetter sammenslåing med HIST, politikerne ønsker en campus i Trondheim. 5LU skal ikke røres. Markedet åpner seg nå når det gjelder masterutdanning for lærere i skolen, og vi må være med. - Vi må kanskje innrette oss mer i retning erfaringsbaserte tilbud dersom vi skal konkurrere på «mastermarkedet», dvs. styrke samarbeidet med skolene - NTNU og HIST overlapper på mange måter og i samme by; det er ikke rasjonelt. - Det er ikke uvanlig internasjonalt at universiteter har satellitter rundt omkring - Teknologifakultetene vil kreve at satellittmodellen velges for å sikre egen status/hegemoni nasjonalt. - Det tar tid å omstille, og vi må lære av de omstillinger vi går gjennom, men nå går det for fort!

5 5 av 5 - Vi konkurrerer med HIST, men vi konkurrerer også internt på fakultetet; vi må lære oss å være i en konkurransesituasjon, det kan også være positivt - Sammenslåing vil berøre administrative forhold, og dermed få konsekvenser for de administrativt ansatte. Det vil settes krav til gevinster, noe som vil gi runder med usikkerhet. Fakultetet er i gang med effektivisering, men med denne prosessen kan det bli en ekstra omdreining. - Dette er en omfattende sak, gi instituttene en mer begrenset bestilling samarbeid i dag med aktuelle høyskoler, ønske/behov om framtidig samarbeid. En slik bestilling kan være håndterbar! - HF sin posisjon innen NTNU kan bli endret selv om NTNU blir stående alene: vi kan f.eks. bli marginalisert dersom psykologi går til DMF - NTNU har tatt sine forutsetninger for å slå seg sammen med andre viser ikke akkurat en samarbeidsånd! Vi har en tøff utgangsposisjon, og noen har reagert på det med motkrav. - Nok et omstillingsscenario bidrar til økende desillusjonering i organisasjonen. Man vil bevare det man har og ikke øde tid og ressurser på nok en endring. - HIST og HF har komplementære miljø, og samarbeider godt. NTNU er profesjonsrettet sml. med f.eks. UiO. - SAKS-prosessen vil kunne føre med seg at andre universiteter også vokser innen HFområdet blant annet kan en finne store norskmiljø. Kjøttvekta vil da føre til at vår andel av markedet vil reduseres. - Fakultetet må utvide virksomhetsfeltet sitt, det er for smalt og lite robust i dag. Sammenslåing kan styrke HF. - NTNUs posisjon vil ha betydning for HFs posisjon innen i NTNU, f.eks. når det gjelder rekruttering. - Vi har hørt mange kloke innlegg her. Det er mange momenter som kan vurderes. Dekanen avrundet diskusjonen: - Vi sender en enklere bestilling til instituttene, og legger på noen mer utfyllende kommentarer på fakultetsnivå. Det oppfordres til å diskutere bestillingen i personalmøter på instituttene for å gi anledning til medvirkning - HF kan i oversendelsesbrevet til Rektor oppgi hvilke andre alternative samarbeidspartnere vi ser for oss, f.eks. Høyskolen i Lillehammer - En sammenslåing vil på sikt kunne gi innsparinger/effektivisering, men vil kunne kreve mye lederoppmerksomhet i en periode