SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte. den i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte den i møterom Formannskapssalen NB: Oppmøte kl på rådhuset for fellestransport befaring på Skillemo / Stengelsen/Vefas Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 49/16 16/4618 Unn.off ofl 23 PROSJEKT STOREKORSNES 50/16 16/4654 ORGANISERING AV KOMMUNENS ANSVAR ETTER VILTLOVEN 51/16 16/4578 PLAN FOR BOSETTING OG INTEGRERING Sak 49/16 er unn.off. Saksdokumenter kan hentes hos Politisk Sekretariat. Befaring: Skillemo / Stengelsen - Vefas Ettersendes: Budsjettregulering 2- Investeringer 2016 Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 22 Oppsett til møtet: Kl 09:30 oppmøte for felles transport til befaring Skillemo/Stengelsen-Vefas Kl møtestart formannskapssalen sak 49/16 sak 50/16 sak 51/16 sak Budsjettregulering 2-Investinger 2016 Alta, den Otto Erik Aas Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 50/16 ORGANISERING AV KOMMUNENS ANSVAR ETTER VILTLOVEN Saksbehandler: Jon-Håvar Haukland Arkiv: K40 &00 Arkivsaksnr.: 16/4654 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 50/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommune oppretter viltnemd som fast underutvalg for Hovedutvalget for næring, drift og miljø. 2. Kommunestyret vedtar følgende reglement og delegasjon til viltnemda: Reglement for viltnemda 1 VALG OG SAMMENSETNING Viltnemda er et underutvalg til hovedutvalget for næring, drift og miljø, og velges av kommunestyret. Viltnemda består av 4 medlemmer med varamedlemmer. 2 medlemmer med varamedlemmer velges bland representanter for brukerinteresser. Det åpnes for at andre enn hovedutvalgets medlemmer og varamedlemmer kan være leder og nestleder i viltnemda. Kommunestyret velger leder og nestleder for valgperioden. Som utfyllende regler gjelder bestemmelsene i 1 hovedutvalgets reglement så langt de passer. 2 UNDERUTVALGETS MØTER Møtene i viltnemda avholdes i samsvar med møteplan. I spesielle tilfeller kan leder innkalle til møter på kortere varsel. Som utfyllende regler gjelder bestemmelsene i 2, 3, 4 og 6 i hovedutvalgets reglement så langt de passer. 3 SEKRETARIATET OG ANDRE MED MØTERETT Rådmannen oppnevner sekretariat for nemda. Rådmannen eller den han bemyndiger har ansvaret for sekretariatsfunksjonen, herunder ansvaret for å forberede sakene og legge fram forslag til vedtak. Ordføreren, rådmannen eller den de bemyndiger har møterett og talerett i utvalget. Rådmannen eller den han bemyndiger kan i samråd med lederen i dispensasjonsutvalget kalle inn andre som en finner det ønskelig å rådføre seg med i spesielle saker. - Delegasjon til viltnemda 1 ANSVARSOMRÅDE viltnemda skal behandle følgende saker i henhold til delegasjon fra hovedutvalget: Side 3 av 22

4 Sak 50/16 - behandle søknader om midler fra kommunens viltfond, jamfør forskrift om kommunalt viltfond 2 SAKER HVOR UTVALGET HAR UTTALERETT - gi uttalelse til hovedutvalget vedrørende: mål for elgforvaltningen, godkjenning av driftsplan, oppretting av elgvald, minsteareal og fellingskvote. 3. valg Leder. Vara.. Nestleder Vara.. Medlem.. Vara.. Medlem.. Vara.. 4. Budsjett og økonomi Eget budsjett for viltnemda innarbeides med kr ,- fra og med budsjettåret SAKSUTREDNING: Bakgrunn: I forbindelse med behandling av sak 33/16, Tverrelvdalen grunneierlag søknad om godkjenning av elgvald, ber hovedutvalget for næring, drift og miljø om at det opprettes ei folkevalgt viltnemd bestående av 3 personer hvor representantene velges av hovedutvalget. Myndighet til oppretting av faste utvalg: I henhold til delegasjonsreglement for Alta kommune skal kommunestyret oppnevne nemder, styrer, råd og utvalg. Kommunestyret skal da fastsette utvalgets virksomhet og myndighet. Rådmannen fremmer derfor hovedutvalgets oppfordring i sak 36/16 til behandling i kommunestyret. Dagens organisering: Kommunens oppgaver i viltforvaltningen er delegert fra kommunestyret til hovedutvalget for næring, drift og miljø. Saker hvor hovedutvalget gjør vedtak: Fastsette forskrift om åpning av elgjakt i kommunen og fastsette minsteareal for oppretting av elgvald (samme areal som kreves for hver fellingstillatelse på elg) Godkjenne vald for jakt på elg. Fastsette kommunens mål for elgforvaltningen. Godkjenne bestandsplan for elg. Tildele fellingskvote for elg. Delegasjoner fra hovedutvalget til administrasjonen innebærer følgende arbeidsoppgaver og vedtak: Side 4 av 22

5 Sak 50/16 Behandle søknader om felling av vilt som gjør skade. Normalt gjelder dette 4-5 søknader om skadefelling av grågås hvert år. Håndtere skadet eller sykt vilt. Vanligste arter er måke, oter, rev og rovfugl, ca 10 tilfeller hvert år. Uttak av vilt for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. Normalt felles ca en elg i byen hver vinter. Ettersøk av skadet storvilt. o Kommunen har ansvar for at ettersøk av skadet storvilt gjennomføres. o Fra 1. april 2016 er Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, 23 endret slik at ekvipasjer som påtar seg oppdrag med ettersøk av storvilt på vegne av det offentlige skal ha bestått godkjenningsprøve og være registrert i Ettersøkshundregisteret. Rapportere om skader, påkjørsel, ettersøk, sette elg og fellinger i «Hjorteviltportalen». Forvalte kommunes viltfond. o Inntekter til fondet er i hovedsak den årlige fellingsavgiften som grunneier innbetaler til fondet og salg av fallvilt. Fellingsavgiften fastsettes i det årlige statsbudsjettet og er kr 510,- pr. voksen elg og 300,- pr kalv. Årlig inntekt til fondet er ca kr ,-. Ved årsskiftet var det kr ,- på fondet. o Med hjemmel i Forskrift om kommunale viltfond kan fondet brukes til: Tilskudd til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. o Fondet kan ikke brukes til Kommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). Å erstatte skader voldt av vilt. Skuddpremier Bestandsplanutvalget I samarbeid med FeFo har administrasjonen opprettet Bestandsplanutvalget. Dette utvalget ble opprettet for ca 15 år siden og består av 2 representanter fra FeFo, 1 fra Alta kommunes administrasjon, 1 felles representant for jeger og fiskerforeningene, 1 fra Alta elgjegerforening og 2 representanter for grunneiere i Kvænangen som omfattes av planen. Bestandsplanutvalget er et uformeldt samarbeidsorgan i elgforvaltningen i Alta. Utvalget utarbeider forslag til mål for forvaltningen og foreslår fellingskvote for planperioden. Hovedutvalget vedtar mål og fastsetter kvote for den 4-årige planperiode. Bestandsplanutvalget rådføres årlig om fordeling av årets kvote på det enkelte jaktfelt. Vurdering: Organisering, oppgaver og myndighet: Viltnemdene var opprinnelig statlige lokale nemder i kommunene. I 1993 ble flere viltoppgaver overført fra staten til kommunene, og de statlige viltnemdene ble nedlagt. Disse nemdene hadde blant annet ansvar for skadet og sykt vilt. I tillegg var nemdene et rådgivende organ for statens forvaltning. Kommunene står fritt til å organisere sin virksomhet innafor viltforvaltningen slik Side 5 av 22

6 Sak 50/16 kommunen selv bestemmer. Kommunestyret i Alta har lagt all virksomhet innafor viltforvaltning til Hovedutvalg for næring, drift og miljø. Hovedutvalget har delegert kurante enkeltsaker til administrasjonen og beholdt prinsippsaker til avgjørelse i hovedutvalget, lik føringer gitt i Alta kommunes delegasjonsreglement. Hovedutvalget fastsetter mål for elgforvaltningen, vedtar forskrift om minsteareal, godkjenner vald og driftsplan for elg og tildeler fellingskvote. Dette er prinsippsaker og bør derfor tilhøre hovedutvalgets virksomhet. Ettersøk av skadet storvilt på oppdrag for kommunen skal, etter krav i forskrift, utføres av ekvipasje (fører og hund) som har bestått godkjenningsprøve og er registrert i ettersøkshundregisteret. Til dette arbeidet må kommunen gjøre skriftlig avtale med den enkelte hundeeier/ettersøksekvipasje. Denne oppgaven kan derfor ikke delegeres ei politisk nemd. Slik rådmannen ser det bør ei politisk valgt viltnemd være et rådgivende organ i saker der hovedutvalget gjør vedtak. Fram til i dag har hovedutvalget fått råd fra bestandsplanutvalget om mål med elgforvaltningen og fastsetting av kvote. Bestandsplanen fremmes formelt av grunneier. For å underbygge bestandsplanutvalgets funksjon og det gode samarbeidet mellom jegerinteresser, kommunen, FeFo og andre grunneiere, bør representanter for kommunens viltnemd inngå i Bestandsplanutvalget. For å sikre en rimelig representasjon av brukerinteresser bør nemda ha 4 medlemmer. Dersom det opprettes ei viltnemd, bør viltnemda også forvalte kommunens viltfond. Øvrige oppgavene som i dag utføres av administrasjonen bør fortsatt håndteres av administasjonen på grunn av oppgavenes karakter. Det vil være utfordrende å ha politiske vedtak i forbindelse med akutte situasjoner som innebærer håndtering av skadet eller sykt vilt og uttak av vilt av hensyn til sikkerhet samt behandling av søknader om felling av vilt som gjør skade. Økonomiske konsekvenser Budsjettet tar utgangspunkt i kommunens reglement for godtgjørelse av folkevalgte i perioden Videre er det forutsatt 4 medlemmer og 4 møter pr år med inntil 3 timers varighet: Godtgjørelse til leder: kr. 4000,- Møtegodgjørelse 4x300x4 kr. 4800,- Tapt arbeidsinntekt 1500:2x4x4 kr ,- Sum kr ,- Kostnaden dekkes over nyopprettet budsjettpost Side 6 av 22

7 PLAN FOR BOSETTING OG INTEGRERING Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/4578 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet / Administrasjonsutvalget /16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø / Hovedutvalg for oppvekst og kultur / Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret i Alta vedtar å bosette 2016: 92 flyktninger 2017: 104 flyktninger Disse tallene inkluderer enslige mindreårige flyktninger. 2. Kommunestyret vedtar «Plan for integrering og bosetting ». 3. Kommunestyret ber rådmannen forsere planer for bygging av utleieboliger i samsvar med standard og størrelse beskrevet i saksframlegg. 4. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette nødvendige organisatoriske endringer slik dette er beskrevet i saksframlegget for å sikre best mulig integrering. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Anmodningsbrev fra IMDI og fylkesmannen i Finnmark datert om bosetting av flyktninger for 2016 og Brev fra IMDI datert Informasjon om bosetting av flyktninger august Plan for bosetting og integrering. 4. Innkomne høringsuttalelser fra 1.høringsrunde- oppsummering: a. Sisa b. Alta voksenopplæringssenter c. Helse og sosial administrasjonen i. NAV ii. Flyktningehelsetjenesten d. Kultursektoren e. IMDI 5. Innkomne høringsuttalelser 2.høringsrunde - oppsummering: Side 7 av 22

8 a. Barnehagestyrere i kommunale barnehager b. Utdanningsforbundet Alta c. Felleskirkelig råd d. Ingeborg Opgård Hågensen 6. Evaluering handlingsplan i flyktningeplanen. 7. Evaluering innføringsklassene. 8. Evaluering tilbud innenfor psykisk helse. 9. Sammenfatning samtaler/intervjuer ansatte. 10. Sammenfatning samtaler/intervjuer nye landsmenn. Andre saksdok.: Høringsuttalelser første høringsrunde. Høringsuttalelser andre høringsrunde. Meld. St. 30(15-16): Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk. Meld. St. 16(15-16):Fra utenforskap til ny sjanse. Bakgrunn: a. Antall flyktninger Forventninger til antallet flyktninger som skal bosettes er endret som følge av hendelser utenfor landets grenser. Det har ikke kommet justerte tall fra IMDI mht hvor mange IMDI ønsker at Alta skal bosette. I anmodningsbrevet fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet pr desember 2015 var plantallet for bosetting av flyktninger nasjonalt minst i 2016 og minst i I brev datert framgår at tallene for 2016 vil være og for Det var forventet en særlig stor økning i antallet enslige mindreårige under 18 år. Det er usikkert hvordan dette behovet vil utvikle seg, men antallet er lavere enn forventet hittil i Med bakgrunn i de opprinnelige prognosene anmodet IMDI/fylkesmannen Alta kommune om å ta imot 92 flyktninger i 2016, hvorav 30 enslige barn og unge. For 2017 er anmodningen til Alta kommune å bosette minst 104 flyktninger, hvorav minst 45 enslige mindreårige flyktninger. Denne anmodningen er ikke endret, men IMDI vil presentere endrede tall for 2017 i løpet av september 16. I anmodningsbrevet er det ikke fastsatt nye prognoser for 2018 og UDI oppga i pressekonferanse at de forventet asylsøkere i I brev datert er dette tallet justert kraftig ned. I anmodningsbrevet til kommunene står det: «IMDI og Fylkesmannen i Finnmark ønsker å understreke betydningen av presise vedtak for antallet flyktninger som kommunen skal bosette. Vedtak må fattes uten forbehold. Vi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Skulle det av ulike grunner ikke la seg gjøre å realisere bosettingsplassene inneværende år, ber vi om at ubenyttede plasser overføres til neste års bosetting.» Rådmannen ber om at det fastsettes tall for bosetting i Pr august 2016 hadde vi bosatt 62 nye landsmenn, og det forventes at det vil bli bosatt flere de siste månedene. Her pekes det på at Side 8 av 22

9 enslige mindreårige bosettes ut fra at avdeling Park bofellesskap bosetter slik at det til enhver tid er bosatt 30. I tallene for bosetting har vi medtatt de som er kommet hit som følge av familiegjenforening der de ankomne får tjenester fra kommunen. Det er viktig å lage et plangrunnlag som gjør at vi kan ha et planlagt bosettingsarbeid med kompetanse og struktur. Gjennom å fastsette tall for bosetting kan vi på best mulig måte sikre god integrering ved at vi er forberedt. Rådmannen vil med bakgrunn i kommunestyrets behandling sikre at vi inngår en ny samarbeidsavtale med IMDI. b. Ny plan for bosetting og integrering Rådmannen har ut fra politiske prosesser og signaler nasjonalt og lokalt funnet at det er nødvendig å revidere kommunens plandokument vedtatt av kommunestyret i k-sak 100/13: «Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger ». Rådmannen startet dette revisjonsarbeidet i begynnelsen av november Gjennom denne revisjonen vil rådmannen legge grunnlag for et fornyings- og forbedringsarbeid som vil imøtekomme politiske signaler knyttet til sterkere fokus på gjennomføring og overgang til jobb eller studier samt sterkere fokus på integrering. Rådmannen vil derfor bruke tittelen «Plan for bosetting og integrering». Rådmannen vil i oppfølging av planen sikre en prosess for endring og forbedring av den kommunale organisering for å sikre bedre måloppnåelse. Kommunestyret i februar vedtok at planen skulle ut på høring. Denne høringen hadde frist , og det kom inn 5 høringsuttalelser. Med bakgrunn i høring ble saken gjort klar for politisk behandling bl.a. i hovedutvalgene. Formannskapet vedtok imidlertid i sak 39/16 at planen skulle legges ut på høring på ny. Denne siste høringen hadde frist , og det kom inn 4 innspill. Alle høringsinnspill er gjennomgått, og det er laget egen oppsummering av hver høring. I tillegg følger alle høringsuttalelser saken. I tillegg til en omfattende prosess med høringsrunder og evalueringsrunder, har rådmannen hentet inn erfaringer fra andre kommuner. Rådmannen mener at det er viktig å hente inn andres erfaringer for å søke løsninger som gjør at Alta kan lykkes enda bedre med bosetting og integrering. Høring/merknader: I det følgende vil rådmannen gjennomgå innspill som er gitt. Sisa: - Sisa mener den foreslåtte planen er god, og de er tilfreds med å være en del av denne. - Sisa viser i uttalelsen de mange områder der Sisa arbeider som kan og vil ha betydning for god integrering. - Sisa peker på kultur som en viktig ressurs i arbeidet med integrering der kultur kan være limet i integrerings-veven - Sisa peker på at de kan ivareta en rolle som verter for nye landsmenn, og de kan aktivt bidra til at nye landsmenn blir fortrolig med Alta og de ulike tjenestene - Sisa kan ha viktig rolle i å arbeide med det sosiale samspillet Alta voksenopplæringssenter (AVOS): - AVOS støtter planens hovedgrep og mener at tydelige roller og tydelig ansvar vil styrke totaltilbudet i forhold til integrering Side 9 av 22

10 - AVOS understreker viktigheten av å sikre faglighet i språkopplæring der profesjonalitet og kompetanse er avgjørende. - AVOS peker på viktigheten av å sikre oppfølging gjennom registrering i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) - AVOS støtter å etablere undervisningstilbud for mindreårige sammen med jevnaldrende, men at tilbudet gis av AVOS - Viktig å kunne arbeidsrette norskopplæring f.eks i samarbeid med Aksis. Det kan også etableres samarbeid med andre. - Mindreårige flyktninger som ikke vil ha grunnskoleopplæring for voksne, må få et godt språktilbud. - AVOS må være med på årlige møter på tvers av sektorer (planens pkt 11) - Sikre samhandling mellom AVOS og flyktningetjenesten for å sikre at mindreårige flyktninger får god nok oppfølging. Helse og sosial administrasjonen HS-administrasjonen har avgitt tre uttalelser - En hoveduttalelse - En uttalelse fra NAV - En uttalelse fra flyktningetjenesten Kommunalleder skriver at det ikke er motstrid mellom uttalelsene. Gjennomgangen under gjelder den enkelte uttalelse: HS administrasjonen: - Eksisterende plan inneholder 43 tiltak, og det antas at evaluering av denne planen er en del av grunnlaget for den nye planen. Konkret savnes det evaluering av innføringsklasse på Komsa skole og evaluering av psykiatritilbudet for flyktninger. - HS foreslår at det lages en egen sak til kommunestyret om evaluering av tiltak som er vedtatt i Helhetlig plan for Spissingen som gjøres i denne planen må ikke føre til at kommunen neglisjerer å planlegge arbeid for asylsøkere. Dette arbeidet er viktig fordi Alta har asylsøkere i byen. - HS støtter planens hovedgrep om plassering av ansvar med tydelige roller. Viktig at dette sikres gjennom en transparent økonomi. - Pkt 5: egnede boliger. Her er det viktig at boligene har et prisnivå som flyktninger kan betale. - Pkt 9: Viktig t den nye enheten ikke er en del av Barn og unge tjenesten, men en selvstendig enhet med helthetlig ansvar og perspektiv - Viktig å sikre at det er helhet i introduksjonstilbudet mellom introduksjonskoordinatorer og Alta voksenopplæringssenter. Disse tilbudene må virke sammen i den nye avdelingen. - Pkt 13: Viktig at oppgaver som Sisa skal gjøre er tilpasset det Sisa kan som frivillig. Noen tilbud krever en faglighet og må derfor gis av særskilt personell. NAV: - Pkt 5: mange flyktninger får boliger tildelt som er kostbare. Etter 3 mnd med husleie betalt av flyktningetjenesten skal flyktningen selv betale husleien. Dette skal finansieres av introduksjonsstøtten. De som har dyre boliger klarer seg ikke uten sosialhjelp. Dette er uheldig. Det må sikres boliger som flyktningene kan betjene ut fra egen økonomi. - Pkt 9: Den nye avdelingen må få et helhetlig ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og introduksjonskoordinatorer og AVOS må samhandle tett. Samhandlingen skal gi individuelle planer med skoleløp eller yrkesløp/fagbrev. Side 10 av 22

11 - Det er uheldig at flyktninger og asylsøkere undervises sammen i norsk og samfunnskunnskap. - Introduksjonsdeltakere som oppnår akseptable språkferdigheter kan kjedes til statlige arbeidsmarkedstiltak før introprogrammet er ferdig. - Dersom ansvaret for norsk og samfunnsopplæring for bosatte flyktninger ikke flyttes inn i den nye enheten, foreslår NAV at introduksjonskoordinatorene flyttes til Alta voksenopplæringssenter. - Det må vurderes om de første månedene med norskopplæring i introduksjonsprogrammet skal brukes målrettet mot å lære funksjonsnorsk kombinert med praktiske gjøremål. Flyktningehelsetjenesten: - Savner en beskrivelse av hvem som er kommet med innspill (brukere, kjønn, alder, yrke etc) - Asylsøkere er ikke tatt med i oversikt over innvandrere. Asylsøkere har samme rett til helsetjeneste som øvrig befolkning. De har også rett på skole- og barnehagetilbud. - Det er ikke gjennomført evaluering av ordningen med introduksjonsklasse ved Komsa skole. - Pkt 9 Mål: Avdelingen skal fastsette mål og følge opp de ulike som tilbyr tjenester. Vi er usikre på hva det betyr innenfor eks. helsetjenestene. Her må både organisering og ansvarsforhold avklares. - Pkt 12: MÅL: Å følge opp enslige mindreårige flyktninger. Flyktninghelsetjenesten har i dag en stor del av helseoppfølgingen i forhold til enslige mindreårige, inntil de får fastlege, dette er ikke nevnt i planen. Det bør konkretiseres om ansvaret i forhold til helseoppfølging, informasjonsarbeid i forhold til forebyggende helse, vaksinasjon skal overføres til Barn/Unge tjenesten. Flyktninghelsetjenesten er kjent med at mange enslige mindreårige sliter med psykiske plager. Det hadde vært ønskelig med en mer omfattende evaluering av hvordan det går med de enslige mindreårige etter at de flytter ut av boteamet, fravær fra skole, rus etc Mål: Samarbeid om tjenester med Aksis og Sisa: Viktig at tilbud som skal gis av frivilligheten ikke går inn på faglige områder med standarder og nasjonale føringer. Kultursektoren: - Planen er god og peker på en helt ny tilnærming og er en god helhetlig tenkning rundt integreringsarbeidet. Planen peker mot en positiv vekst i Alta med nye landsmenn. - Kultur og fritid er ikke vektlagt nok som redskaper i arbeid med integrering. Kulturadministrasjon, Ungdommens hus, Kulturskolen, Biblioteket og kultursalen er avdelinger som kan bidra på viktige områder. Ved å tilføre ressurser kan disse arenaene være viktige bidragsytere i forhold til nye landsmenn. - Kulturfeltet bør bli tydeligere kommunisert flere steder i planen. Her vises det til KS sin uttalelse der det bl.a. sies: «Lykkast kommunane - lykkast Noreg. Vi har alle eit felles ansvar for å inkludera flyktningar i vårt fellesskap.å skape ein felles kulturell forståing og band til norsk samfunn og kultur vil også sikre ein god integrering.» - Kommunedelplan for kultur er tydelig på at kulturvirksomheten skal styrkes for å bruke kulturfeltet som middel i integrering. IMDI: - Berømmer Alta for å ha laget en grundig og omfattende plan for bosetting og integrering - Planen har mange mål. Det kan vurderes om antallet målsettinger kan reduseres og konkretiseres. Målene bør være målbare. Side 11 av 22

12 - IMDI er positiv til at Alta har ambisiøse målsettinger for gjennomføringsgrader i introduksjonsprogrammet. Om kommunen følger opp dette vil kommunen ha et godt grunnlag for å lykkes med å bosette og kvalifisere flyktninger. - Viktig å tydeliggjøre kommunens plikt til å utarbeide individuell plan for den enkelte som deltar i introduksjonsprogrammet jfr. introduksjonslovens 6. - Kommunen vil få tilsyn på individuell plan i Viktig å sikre samhandling med NAV jfr. r skriv Q-27/ Viktig å utnytte handlingsrommet i introduksjonsloven. De tiltak som planen beskriver er innfor lovens handlingsrom. - Viktig at planen peker på viktigheten av boliger. Å skaffe boliger er viktig for bosetting. Kommunen kan også se på tiltaket selvbosetting. Utdanningsforbundet Alta Bygger uttalelsen på innspill i styremøte, tillitsvalgtsamling for skoler og klubbmøte for barnehager. - Bred enighet om at planen har mange gode mål, men er mangelfull med tanke på målsettinger og planer for barn i barnehage og skole. - Skuffende at det ikke er lagt premisser for hvordan tidlig innsats skal foregå i barnehage og skole. - Det følger ikke med tilstrekkelig med ressurser til språkgrupper i barnehagen. Det tilføres ikke nok ekstra ressurser, og barnehager må bruke av de ressurser de har. - Særskilte utfordringer når barn kommer 1-2 år før skolestart. Stort behov for ekstra innsats for disse barna. - Barn som begynner på 1.trinn skal gå på sin hjemmeskole. Dette oppleves utfordrende, og denne ordningen er ikke evaluert. - Barn har krav på særskilt norskopplæring, men det mangler kompetanse i skolene. - Mange av barna er traumatiserte. Skolen arbeider med det, men et tiltaksteam i barn- og ungetjenesten kunne bidratt for disse barna. - Rapporter om svakere språklige ferdigheter hos barn enn hos foreldre som går på AVOS. - Mange barn i ankomst fører til kortere tid i innføringsklassen. Dette fører til svakere norsk ferdigheter. - Planen burde også ha med noe om videregående skole og gjennomføring for våre nye landsmenn. Styrere i Alta kommunes barnehager: Styrerne peker på at de ikke har fått medvirke under utarbeidelse av planen. Styrerne ble først gjort kjent med planen etter at de etterlyste den. Dette oppfatter de som uheldig. - Planen er helhetlig god - Planens punkt 4: Fra flyktning til borger. Viktig at familiens totale situasjon er bakgrunn for å planlegge arbeid og skole. - Planens punkt 9: En avdeling for bosetting og integrering. Noen uklarheter: o Skal enheten erstatte flyktningetjenesten o Hvor lenge skal avdelinga følge opp familier. o Hva innebærer det at de skal ha ansvar for barn i barnehager o Hvilke målindikatorer skal brukes og hva skal rapporteres og til hvem. - Planens punkt 10: Kommunal organisering av tjenestetilbud. Hva menes det med at «Avdeling for bosetting og integrering har ansvaret». Styrere har ansvar for barnehager. Side 12 av 22

13 - Forslag om endring i ordlyd i planen (s 10): «Kommunen forplikter seg så langt det er mulig å stille et barnehagetilbud til rådighet senest innen 3 uker etter ankomst Alta. Barnehagetilbudet skal gis i både kommunale og private barnehager.» - Oppstart i barnehage 3 uker etter ankomst kan være for raskt. Individuell vurdering nødvendig. - Oppstart gjennom året fører til at en del barnehageplasser må holdes ledig. o Hvor lenge skal barnehager gå med ledig kapasitet? o Hva innebærer det at kommunen sikrer ressurser til kommunikasjon med foresatte og til språkopplæring? - Det foreslås en allmennpedagogisk styrking av barnehagen (økt personaltetthet) for å arbeide med flerspråklige barn. - Barnehagetilskuddet må følge det barnet som utløser tilskuddet. - Godt tiltak å redusere antall barn pr avdeling - Vil et annet barnehagetilbud være mer egnet som: Åpen barnehage, Velkomstbarnehage. Da kan barn bli kjent med rutiner for barnehage. - Aktuelle lokale og sentrale dokumenter må oversettes til familienes morsmål. Alta kirkelige fellesråd: - Vedlagt uttalelsen er en prosjektbeskrivelse for prosjekt i regi av Alta menighet - «integreringskoordinator». - Menighetens integreringskoordinator en aktuell samarbeidspartner i det framtidige integreringsarbeidet blant barn og unge - Menigheten har tiltak gjennom KomInn og gjennom enkelttiltak. De fleste tiltakene er livssynsnøytrale - Menigheten har samarbeid med AltaIF, Røde Kors og NKS om ulike tilbud. Integreringskoordinatoren skal bidra til et mer helhetlig tilbud. - Menigheten vil ha en 20% stilling på plass i mai. - I prosjektbeskrivelsen for integreringskoordinator framgår mange og gode mål og tiltak. Tiltakene er rettet mot følgende målgrupper: o Enslige mindreårige asylsøkere o Asylsøkere på Alta mottak o Bosatte flyktninger i Alta kommune o Personer uten innvandrerbakgrunn Ingeborg Opgård Hågensen - Jeg synes at definisjon av begreper bør komme først i planen og ikke som vedlegg bakerst. - Kapitel 11 og 14 er meget bra, og det er meget viktig at disse punktene blir satt ut i livet. - Det med viktig info på eget språk er særdeles viktig først på norsk og så oversatt til eget språk (og i alle fall på engelsk). - Valg av bolig må være gjennomtenkt, både i forhold til størrelse, pris, vurdering av tilleggskostnader som høyt strømforbruk og behov for ved. I tillegg må bolig plasseres slik at offentlig kommunikasjon kan nyttes og ses på som formålstjenlig. - Jeg tenker også at det burde stått noe om folkehelse i planen. Mange av punktene og tiltakene handler om folkehelse, men tenker at ordet kanskje burde vært nevnt. Litt usikker på hvilken måte. Side 13 av 22

14 Rådmannen har tatt mange av innspillene inn i planen. Noen av høringsinnspillene er i stor grad knyttet til forhold som må følges opp innenfor aktuelle tjenesteområder. Det er derfor rimelig å forvente at Oppvekst og kultur sektoren følger opp flere av innspillene gitt av kommunale styrere. Høringsinnspillene har bidratt til å gjøre planen bedre. Økonomiske konsekvenser: Tilskudd fra IMDI til kommuner som bosetter flyktninger: Satser for integreringstilskudd i 2016: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År 1 (2016) kr (voksne)* kr (barn)* kr (enslige voksne) kr (enslige mindreårige) År 2 (2015) kr År 3 (2014) kr År 4 (2013) kr År 5 (2012) kr Barnehagetilskudd Eldretilskudd Personer med kjente funksjonshemminger kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Det lages et eget budsjett for ansvaret Bosetting og integrering. De midler staten stiller automatisk til rådighet framgår av oversikten foran. I tillegg er der ytelser som er søknadsbaserte. De tjenester som skal produseres skal dekkes av disse tilskuddene fra IMDI. Samtidig får kommunen innbyggertilskudd for disse innbyggerne også. De skal følgelig motta tjenester på linje med alle innbyggere. Oversikt ressursbruk i flyktningetjenester som gis av Alta kommune: Kommunen mottar statlige overføringer som skal dekke kostnader knyttet til integrering i flere overføringer. Integreringstilskudd 2014: kr 18,730 millioner 2015: kr 33,329 millioner Side 14 av 22

15 2016: kr 20,307 millioner (per ) Budsjett 2016 = 30,863 millioner Inntekten i 2015 inneholder ca 9,4 millioner som vi skulle ha krevd inn og inntektsført i årene Beløpene her inneholder både integreringstilskudd og vertskommunetilskudd for asylmottak. I tillegg er det i alle fall for 2014 inntekter som tilhører enslige mindreårige. Mindreårige flyktninger I tillegg har vi mottatt følgende integreringstilskudd knyttet til mindreårige flyktninger: 2014: kr 8,182 mill 2015: kr 16,163 mill 2016: kr 9,062 mill (per ) Budsjett 15,919 mill I tillegg betaler staten gjennom BUFdir kostnader for enslige mindreårige som følge av at disse er bosatt og mottar tiltak i hht barnevernlovgivning. Kommunen mottar engangstilskudd for barnehagebarn som skal brukes til språkarbeid. Kommunen kan i tillegg søke om særlige tilskudd for flyktninger med særlige utfordringer/funksjonshemninger. Kommunen mottar også innbyggertilskudd mv for bosatte nye landsmenn også i den perioden kommunen mottar integreringstilskudd. Introduksjonsordningen Det er utbetalt følgende i introduksjonslønn: 2014: kr 5,556 millioner 2015: kr 5,320 millioner 2016: kr 6,792 millioner til og med september lønn. Det tilsier en forventet årskostnad på ca kr 9,056 mill. Budsjett for 2016 er kr 8,940 mill Flyktningetjenesten: Netto totalkostnad 2014: kr 2,653 millioner 2015: kr 5,195 millioner 2016: kr 5,770 millioner (per da er lønn september med i tallene) Budsjett kr 7,460 mill. Siste prognose sier at det blir et merforbruk på kr 1,382 millioner i 2016 Årsverk som brukes i tjenester for flyktninger: Oppvekst og kultursektoren: - Park bofelleskap : 11 årsverk - Avdelingen for flyktningetjenester: 9 årsverk - Barnehager 2 årsverk (Gjelder 95 barn) - Skoler o Innføringsklassene o Språk (gjelder 138 barn) 6 årsverk 14 årsverk Side 15 av 22

16 - AVOS o Norsk og samfunnkunnskap for innvandrere (Gjelder også tilbud til asylsøkere. Dette reduseres nå.) o Grunnskoleopplæring (Opll 4A-1) (Mange innvandrere gis opplæring. Gjelder også andre) 13,23 årsverk 9,11 årsverk Helse og sosialsektoren: - NAV 2 årsverk - Helsesøstertjenester 3,8 årsverk - Legetjenester 0,3 årsverk Det brukes direkte 54,4 årsverk. Dette tallet dekker også kommunal innsats innenfor helse, skole og barnehage for både flyktninger og asylsøkere. Vi klarer ikke å skille tjenester for de to gruppene. Som følge av endringer i tjenesteproduksjon knyttet til nedlegging av asylmottak gjennomgås tjenestene med sikte på reduksjon av bemanning. Vurdering: Rådmannen har inntatt i planen de innspill som har direkte betydning for denne planen. Det innebærer at innspill helt og delvis er innarbeidet i planen på ulike områder. Rådmannen har gjennomført en evaluering av handlingsdelen i eksisterende flyktningeplan. Evalueringen er gjennomført ved at alle berørte i kommunens arbeid med flyktninger har gitt innspill. Evaluering av planens handlingsdel er vedlagt som eget dokument. Rådmannen har i samsvar med formannskapets vedtak gjennomført en særskilt vurdering av følgende tiltak: Utdanning og opplæring kommentar ansvar 19 Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, både de som starter i velkomstklassen og de som går på hjemmeskolene, evalueres og vurderes omorganisert 20 Kompetansehevende tiltak for lærere Evalueringen/vurderingen må ses i sammenheng med målene i kapittel 14 og tiltak nr. 33 «Desentralisert bosetting» Bedre tilgang på morsmålslærere og tospråklige lærere O/K ved kommunalleder O/K ved kommunalleder Evalueringsrapport følger vedlagt, og her pekes det på følgende: - Vi må systematisere arbeid med kompetanseheving for ansatte - Ordningen med innføringsklasse fungerer godt på Sandfallet ungdomsskole, og ikke fullt så godt på Komsa skole. Komsa skole har færre ressurser til tiltaket enn Sandfallet tross flere elever. Det er nødvendig å se på ressurstildeling. - Det må etableres en plan/et system for samarbeid mellom innføringsklassen og de skoler eleven hører til. Det er laget et forslag til en slik plan/rutine. Side 16 av 22

17 - Det kan vurderes om Komsa skole har mange spesialoppgaver (Samisk klasse, base og innføringsklasse). Ut fra dette kan det vurderes om innføringsklassen kan etableres ved annen skole. - Andre kommuner (Tromsø og Trondheim) rapporterer om at de ser at systemet med innføringsklasse er hensiktsmessig. Det er videre gjennomført en særskilt vurdering av følgende tiltak: - kommentar ansvar 40 Evaluering av psykiatritilbudet til flyktninger med sikte på bedre samhandling og oppfølging av personer med psykiske lidelser. 41 Kompetanseheving i forhold til flyktninger og psykisk helse etter traumer, for ansatte som arbeider i kommunen Psykiatritjenesten, flyktninghelsetjenesten, flyktningtjenesten, EM-team, VO, asylmottak H/S ved kommunallede r Flyktninghelsetjenesten Evalueringsrapport følger vedlagt, og her pekes det på følgende: - Det er fornuftig å endre begrepsbruk fra psykiatri til psykisk helse - Viktig å få kompetanse på ICDP som en felles metode i arbeidet med å være tydelige voksne og i arbeid med veiledning - Viktig å sikre dialog mellom de som arbeider med flyktninger for å fange opp utfordringer. Det må etableres faste møteplasser og faste tiltak som sikrer samarbeid og samhandling. - Vi må ha fokus på forebygging og hjelp til å leve med noen utfordringer. Vi må bidra til stabilisering gjennom nærvær og oppfølging. - Bidra til at skoler og barnehager får kompetanse slik at de kan bidra til å forebygge psykiske vansker hos barn - Være særskilt oppmerksom på familiegjenforeninger for å fange opp de nye familiemedlemmene i prosessen med å bli bosatt og integrert. Plan for bosetting og integrering omfatter ikke kommunens plikt til å gi tilbud for asylanter. Rådmannen har foretatt et bevisst valg i det planen er rendyrket til en bosettings- og integreringsplan. For Alta kommune er det avgjørende at vi lykkes med bosetting og integrering. Det er avgjørende i økonomisk forstand fordi vi må sikre verdiskapning i Alta samfunnet. Og det er avgjørende for å sikre sosial og kulturell stabilitet og utvikling i et flerkulturelt Alta. Rådmannen vil derfor følge opp spørsmål om kommunens plikter for tjenester overfor asylsøkere på annen måte. Utfordringene på dette området er akkurat nå ikke så store fordi Hero sitt mottak legges ned. Men denne situasjonen kan jo endre seg slik at vi bør avklare det vi kan. Gjennom den reviderte planen og saksframlegg gir rådmannen samtidig sin tilråding knyttet til følgende vedtak fra kommunestyret: «Vi ber administrasjonen om å komme tilbake med tiltak for å forbedre resultater etter introduksjonsprogrammet».(k-sak 17/15) Side 17 av 22

18 «Det settes av kr av integreringstilskuddet for å inngå avtaler med eksterne aktører for å oppnå økt sysselsetting blant flyktninger bosatt i Alta. Administrasjonen bes invitere eksterne aktører til å komme med tilbud og legge frem en sak for formannskapet for godkjenning». (k-sak 17/15) «For å imøtekomme det økende behovet for boliger til bosetting av flyktninger, ber kommunestyret administrasjonen om å utarbeide en plan med kostnadsestimat på bygging av flere utleieboliger i Plan legges fram for kommunestyret den 2.februar 2016, med tanke på mulighet for oppstart av bygging første halvdel av 2016.» (k-sak 17/15) Antall flyktninger Kommunestyret i Alta gjorde i 2015 to vedtak om bosetting: - K-sak 68/15 der kommunestyret utvidet antallet bosatte i 2015 fra 35 til K-sak 17/15 der kommunestyret utvidet antallet bosatte i 2015 fra 65 til 85 og dessuten fastsatte måltall for bosetting i 2017 til 50 og i 2018 til 40. Kommunen bosatte 85 personer i Tallet inkluderer 10 enslige mindreårige, men for denne gruppen er der vedtatt en særlig målformulering med et fast bosettingsmål på 30 enslige mindreårige flyktninger til enhver tid. Et fast bosettingsmål på 30 enslige mindreårige betyr at det bosettes nye flyktninger etter hvert som «gamle» skrives ut. Erfaringstallene viser at det har dreid seg om rundt 10 nye bosatte pr år. Gjeldende vedtak for 2016 er 50 inklusive 10 enslige mindreårige. Rådmannen har lagt til grunn at kommunen vil delta i den nasjonale dugnaden for bosetting, og innstillingen speiler dette. Hittil i år er det bosatt 63 flyktninger inklusive familiegjenforente der flyktningetjenesten gir støtte. Det forventes ytterligere ca. 20 flyktninger i Bosettingsanmodningen fra IMDI betyr en økning på 7 flyktninger i 2016 i forhold til faktisk bosetting i 2015 og ytterligere 12 flyktninger i Administrasjonen har lagt inn som premiss at Alta kommune primært ønsker å bosette familier. Dette vil gjøre det enklere å skaffe bolig og gi tilbud om kvalifisering gjennom Alta voksenopplæringssenter for de voksne. Med bakgrunn i erfaringstall legges det til grunn at en familie består av to voksne og tre/fire barn. Det antallet som vi er bedt om å bosette er 92 i 2016 og 104 i Vi kan da planlegge for bosetting av familier hvert år i tillegg til de enslige mindreårige. En tenkt fordeling av bosetting 92 personer i 2016 med 30 enslige mindreårige og 102 personer i 2017 med 45 enslige mindreårige. År Antall Enslige Enslige Voksne Barnehage Skolebarn flyktninger mindreårige voksne barn Rådmannen legger til grunn at vi ikke vil bosette 30 enslige mindreårige i 2016 og heller ikke 45 enslige mindreårige i Rådmannen har derfor lagt til grunn at kommunen skal motta 92 flyktninger i 2016 og 104 i Aldersfordeling må vurderes, og dette vil bli fulgt opp gjennom dialog med IMDI. Enslige mindreårige I anmodningen fra desember 2015 ble det pekt på særlige behov for enslige mindreårige under 15 år. Dette har endret seg, og rådmannen ser at det på nåværende tidspunkt ikke er veldig aktuelt. Rådmannen vil likevel ha en beredskap for å utrede bosetting av mindreårige i samsvar med IMDI sin opprinnelige anmodning. IMDI oppga at 20 % av de enslige mindreårige var under 15 år. Videre sier Side 18 av 22

19 IMDI at det er BUF-etat som bosetter disse. For enslige mindreårige under 15 år må vi vurdere om det er mulig å skaffe fosterhjem. Alternativet kan bli etablering av et omsorgssenter/omsorgshjem for 3-5 barn. Alta kommune er, gjennom nasjonalt forsøk på barnevern, i en unik posisjon for å sikre helhetlig gjennomføring av bosetting av unge mindreårige barn og ungdommer. Deltakelsen i dette nasjonale forsøket gir Alta kommune myndighet og mulighet til å sikre sammenheng og helhet i barnevernsoppfølging. Rådmannen vil, dersom det blir aktuelt, utrede muligheter og søke løsninger som bygger på de erfaringene som vi har med bosettingsenheten for enslige mindreårige. Rådmannen vil også vurdere etablering av flere boenheter for enslige mindreårige over 15 år dersom dette blir aktuelt ut fra myndighetenes anmodning. Rådmannen vil da komme tilbake til kommunestyret dersom dette blir aktuelt. Organisering. Rådmannen tilrår at den kommunale tjenesten for bosetting og integrering omorganiseres. En undersøkelse gjennom intervjuer viser at våre tjenester er fragmenterte med utydelige ansvarslinjer. En ny bosettings- og integreringstjeneste må få et helhetlig ansvar og derved muligheten til å instruere i tjenestelinjer. Rådmannen mener at økende bosetting bare kan lykkes ved at det gjøres organisatoriske grep som avklarer roller og ansvar i arbeidet med nye landsmenn. En klar og entydig avgrensning av ansvar er sterkt ønskelig for å sikre at vi har det trykk på bosetting og integrering som er nødvendig. Rådmannen har innhentet erfaringer fra forskning og fra andre kommuner for å vurdere ulike måter å organisere disse tjenestene på. Rådmannen har særskilt vurdert Hammerfest kommune, Tromsø kommune og Trondheim kommune. Disse kommunene har valgt ulike strategier og organiseringsmåter. En av kommunene har alle tjenester knyttet til introduksjonsordningen for flyktninger organisert under voksenopplæringen. Kommunen vurderer denne organiseringen som effektiv, og kommunen oppnår gode resultater m.h.t. gjennomføring. En annen kommune har laget en organisasjon som sikrer alle sider ved introduksjonsordningen foruten norsk opplæringen i en egen enhet. Kommunen vurderer denne organiseringen som effektiv, og kommunen oppnår gode resultater mht gjennomføring. En tredje kommune har organisert sine tjenester knyttet til bosetting og integrering i en bestiller utfører modell. Det innebærer at enheten kjøper tjenester fra andre kommunale enheter eller de kjøper tjenester fra eksterne leverandører. Kommunen vurderer denne organiseringen som effektiv, og kommunen oppnår gode resultater mht gjennomføring. Det er altså ikke slik at det bare finnes en løsning på organisering av disse tjenestene. Rådmannen er imidlertid opptatt av at vi organiserer våre tjenester slik at vi møter de utfordringer og muligheter som framgår av nasjonal politikk. Nasjonal politikk er blant annet omtalt i «Meld.St.30 Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk» og «Meld. St.16 Fra utenforskap til sjanse». Felles for disse er at vi best kan lykkes med integrering av nye landsmenn om vi har et helhetlig og samlet grep om alle sider i arbeidet med nye landsmenn. Det er nødvendig å avklare at de som bosettes skal følges opp. De skal følges opp i forhold til utdanning, arbeid, fritid, bolig, helse etc., og her må vi sikre at de som skal bosettes har en som følger de opp. Rådmannen har beskrevet modellering av en slik organisering i kap 5,6 og 7 i den vedlagte Plan for bosetting og integrering. Her framgår det at den nye avdelingen/virksomheten skal ha et entydig definert ansvar for å sikre at flyktninger blir fulgt opp. Dette skal ikke ta ansvar fra skoler eller helse for sine arbeidsområder, men det skal gjøre at nye landsmenn får hjelp. Den modell rådmannen legger til grunn er i stor grad en samarbeids- og samhandlingsmodell mellom kommunale tjenesteytere. Side 19 av 22

20 Alta kommune har en gjennomføringsgrad i introduksjonsprogrammet for på 58,3%. Det nasjonale målet for 2014 var 44%. Resultatene i Alta varierer noe, men jevnt over er resultatene tilfredsstillende. Imidlertid er der kommuner som har resultater på over 90 % og de som har under 30%. Alta kommune må sette djerve mål for andelen av flyktninger som går uti arbeid eller studier etter introduksjonsprogrammet, og rådmannen foreslår et måltall på 65% for 2016, 70% for 2017 og 75% for 2018 og Dersom kommunen lykkes med bosetting og integrering, vil våre nye landsmenn bidra til sysselsetting og verdiskapning. Om vi ikke lykkes vil vi øke utgiftene til sosial hjelp. Rådmannen ønsker samtidig at de økonomiske ressursene som tilføres kommunen for å drive bosetting og integrering plasseres i et ansvar. Da vil pengestrømmer knyttet til kommunens arbeid knyttet til bosetting og integrering bli transparent. Det innebærer at den ansvarlige enheten overfører penger til tjenesteområder for de tiltak som besluttes. Rådmannen vil derfor iverksette en prosess med medvirkning fra ansatte og fagforeninger med sikte på å etablere en ny avdeling for bosetting og integrering. Rådmannen har i planen gitt en rimelig avklarende beskrivelse av den nye organisasjonen. For å etablere denne må rådmannen får fullmakt fra kommunestyret til iverksetting. Når slik fullmakt foreligger vil rådmannen ytterligere konkretisere organiseringen, og rådmannen vil gjennomføre nødvendige avklaringer med de ansattes organisasjoner og de berørte tjenesteområdene. Rådmannen tar sikte på å rapportere organisasjonsstruktur til Administrasjonsutvalget. Ressursvurdering Rådmannen gjennomførte en full høring i den kommunale organisasjonen før vedtak om bosetting av 85 i 2015 ble gjort. Rådmannen bygger på den høringsrunden i forhold til vurdering av ressursutfordringer i de kommunale tjenestene. Den økte bosettingen i 2016 og 2017 vil ha betydning for den kommunale tjenesteproduksjon: Rådmannen mener at den kommunale organisasjonen er godt rustet til å motta det antall flyktninger som IMDI anmoder om. Rådmannen vil sikre at den økonomi kommunen tilføres for flyktninger kanaliseres inn i de tiltak kommunen driver eller i de tjenester kommunen velger å kjøpe. Rådmannen vil legge vekt på åpenhet og en transparent økonomi. Alta voksenopplæringssenter: Her er utfordringene til vedvarende høye bosettingstall knyttet til arealer og fagpersoner. Arealer for AVOS løses midlertidig gjennom leie av lokaler i påvente av en utbygging i Skajaluft. Personell til å gi undervisning følger av det rammeverk AVOS er underlagt styringsmessig. Dette vil bety økt aktivitet i form av undervisning. Dette vil gjelde norsk og samfunnskunnskap for innvandrere der det er rett og plikt til 600 timer. I tillegg kommer behovsprøvd tilbud som kan være opp til timer utover de 600 rett og plikttimene. Mange av de som bosettes vil sannsynligvis ha mangelfull grunnskoleopplæring fra hjemlandet. Disse vil også ha rettigheter i forhold til grunnskoleopplæring for voksne. Her vil det for mange dreie seg om et undervisningsbehov som går over flere år for at disse skal kunne komme videre i det norske skolesystemet. Det er vanskelig å anslå eksakt hva den eventuelle økningen vil bety i form av ressursbehov. Dette må ses i sammenheng med prognosen totalt sett for aktivitetsomfanget. Her er det mange uforutsette variabler bl.a. med inn og utflytting og familiegjenforening som gjør det svært vanskelig å lage langsiktige prognoser. Boliger: Side 20 av 22

21 Å skaffe bolig til flyktninger er generelt ei utfordring, men så langt har en lyktes med å skaffe boliger i det private markedet. Det er også slik at uansett hvilket bosettingsmål kommunen setter, vil bosetting ikke kunne gjennomføres før bolig står klar. Stortinget har i revidert nasjonalbudsjett for 2015 vedtatt et ekstra tilskudd og har økt tilskuddsrammen for utleieboliger. IMDI ber om at kommunen vurderer hvordan bedre finansieringsordninger kan brukes til å bygge opp dimensjonene i kommunenes introduksjonsprogram og skaffe boliger til nye flyktninger. Rådmannen mener at det er nødvendig å bygge boenheter for utleie hvert av de nærmeste årene. Rådmannen har satt i gang et arbeid med sikte på å få laget skisser av slike boliger der det lages små leiligheter til familier og hybelløsninger for enslige. Rådmannen tar sikte på å realisere utbygging av slike boenheter i de bynære bydelene. Rådmannen vil legge særlig vekt på å få bygget utleieboliger med enkel standard og med en så lav kostnad som mulig. Siktemålet er å tilby boligene som førstegangsboliger der folk bor 2-4 år. Rådmannen er samtidig opptatt av at vi ikke skal bosette flyktninger slik at vi skaper ghettolignende tilstander. For å motvirke dette vil rådmannen i samarbeid med Husbanken søke å få bygget utleieboliger der kommunen har tilvisningsrett på et antall boliger. Vi ønsker å bosette våre nye landsmenn slik at de bor i bomiljø sammen med andre bosatt i Alta. Egne flyktningeboliger vil derfor bare unntaksvist være aktuelt. Rådmannen arbeider med private tilbydere og private utbyggere for å få på plass løsninger der det bygges et antall utleieenheter i boligfelt/boligprosjekt som skal realiseres. I Alta kommune har Stiftelsen utleieboliger et særlig ansvar for å skaffe bolig til målgruppen, samt ta i bruk de virkemidler staten tilbyr for å nå dette målet. Barnehagetilbud: Vi ønsker å belyse at barnehagene må få en andel av integreringstilskuddet til integreringsarbeidet for barnehagebarn og deres familier. Barna er tilknyttet barnehagen i mange timer pr. uke og for foreldrene er det også en viktig arena for integrering. Derfor ser vi det som svært viktig å ha en oversikt over hvor mye barnehagene får av dette tilskuddet ut over ordinær drift på lik linje med andre barn i kommunen. Kommunestyret styrket barnehagene med 2 stillinger øremerket dette formålet. Barnehagene tildeles et særlig engangstilskudd pr barn i barnehage med kr pr barn. Det er viktig at kommunen evt. søker tilskudd for personer med kjente funksjonshemninger når barnehagen får barn som oppfyller disse vilkårene. Grunnskoletilbud barn: Det vil alltid være knyttet utfordringer til mottak av flyktninger når disse skal gis et trygt og best mulig opplæringstilbud. Avhengig av barnas bakgrunn, forhistorie og opplevelser, må det påregnes ekstra kostnader i skolene for å gi disse barna gode tilbud. Nyankomne elever med ingen eller svært begrensede ferdigheter i norsk, får tilbud om opplæring i velkomstklasse på Komsa barneskole eller Sandfallet ungdomsskole. Tilbudet har varighet i inntil ett skoleår. Deretter føres de ut i ordinære klasser på sin hjemmeskole. Kommunestyret har tilført både Komsa skole og Sandfallet ungdomsskole flere ressurser gjennom k- sak 17/15 med til sammen 1,5 lærerstillinger. Ved bosetting av barnefamilier i årene fremover må skolene sikres ressurser nok til å ivareta elevene og deres rettigheter etter opplæringsloven. Dette gjelder både når de går i velkomstklassen - og etter at de er begynt i ordinær klasse på sin hjemmeskole. Det er viktig at kommunen evt. søker på tilskudd for personer med kjente funksjonshemninger når skolen får barn som oppfyller disse vilkårene. Flyktningehelsetjenesten: Side 21 av 22