Nettets fronter, globalisering og usikkerhet. Ulike begreper om åpenhet; teknologisk transparens, offentlighet, globalisering, alskens friheter

Transkript

1 Kampen om Internett Nettets fronter, globalisering og usikkerhet Forelesning 17. november 2010 Temaer Åpenhet som grunnleggende verdi Ulike begreper om åpenhet; teknologisk transparens, offentlighet, globalisering, alskens friheter Nettets fronter de fire teknopolitiske kulturene Finnes disse kulturene egentlig, og hva slags analyse er dette? Alternative inndelinger av aktører? Noen vanskelige resonnementer: Risikodiskurser Kompleksitetsspiralen Bærekraftig utvikling Mer eller mindre basert på Rasmussen, kap. 1, 7, 8 1

2 Åpenhet som grunnleggende verdi Teknologisk transparens Åpne standarder (vs. proprietære) Mange deltakere, bringer sammen ulike interesser Valg og beslutninger kan etterprøves, kritisere og forbedres av andre enn de som står bak nå-situasjonen En forutsetning for Internett (desentalisert, eierløst ) Likevel ikke nødvendigvis noe sesam-sesam Transparens er ofte nødvendig for å oppnå utbredelse/aksept Kan også virke nærmest motsatt; redsel for å miste muligheter for økonomisk utbytte Offentlighet som selvforståelsesprosess (Habermas) Men i tilbakegang; rettsstat, klassekamp, velferd etc. tar over Globalisering og stammetilværelse Globalisering: Mer samhandling og større gjensidig avhengighet mellom mennesker Åpenhet som forutsetning: Effektiv og lett tilgjengelig transport Samordning av kommunikasjonssystemer Politisk og juridisk forutsigbarhet (et visst minimum av samforstand) Er Internett en drivkraft for globalisering? Mnjaæi I den sammenheng er det kanskje mer fruktbart å se på Internett i et medieteoretisk perspektiv enn et teknologiperspektiv Marhall McLuhan (1962/64), begrepet The Global Village Må ikke forveksles med en landsbyidyll ( The village is not the place to find ideal peace and harmony. Exact the opposite. ) 2

3 Har ulike medier en egenart, som gjør noe med oss? Åpenhet og individuell frihet Grl. 100: Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse Kildekritikk som ferdighet, og som individuelt ansvar Hva slags individer skapes av slik frihet/åpenhet? Autonome individer, som bekjenner seg til en kollektiv fornuft? Ureflekterte etterdiltere? Opportunister som gladelig misbruker det de kan? Popper: Åpenheten er utviklende, men krevende Rasmussen: Åpenhet og lukkethet som to dynamiske dimensjoner (derav kampen?) 3

4 De teknopolitiske kulturene Rasmussen beskriver (definerer) fire teknopolitiske interesser, som har innvirket på nettets utvikling: Innovatører Hackere Entreprenører Byråkrater Innovasjonskultur Teknologien skulle være åpen og nøytral Naturlig utgangspunkt: Forskning som bakgrunn Liten oppmerksomhet utenfra (Vint Cerf: What's amazing is that it was a Defense Department project and we were in the middle of the Cold War. In spite of all that, we made all of this completely available to everybody and the only reason it was possible is nobody paid any attention to us. ) Skaperne og brukerne av nettet var de samme/likeverdige Problem: Den kollegiale enigheten, uten sentral styring, kan vanskelig håndtere behov for veivalg og prioriteringer når det oppstår behov og interesser som ikke de selv kjenner seg igjen i Selvutslettende eller elitistisk? 4

5 Hackerkultur Opprinnelig utspring i teknisk kompetente miljøer, med åpenhet og delingskultur som ideologi Mer preg av sosial bevegelse enn forskerkollegium Omfatter etter hvert også mer rene ideologer, med mindre teknisk kompetanse Åpen kildekode Lisensmodeller og kontroll med opphavsrettigheter med videre som ikke skal hindre deling og bruk Programvare og informasjon som allmenning, eller offentlig gode Ikke nødvendigvis/primært gratis programvare eller innhold, men gjerne alternative måter å kreditere, prise, kompensere på osv. Entreprenørkultur Fritt marked Legitimt å spørre what s in it for me Den nye, digitale økonomien Mange høye forventninger Den såkalte.com-boblen Sett på litt avstand, har nettet som markedsplass egentlig hatt en relativt rolig, myk og naturlig veksttakt Ambivalente interesser: Mange entreprenører har vokst seg store fordi nettet er fritt og åpent Samtidig kan noen (særlig de største aktørene) kunne tjene på å tilby eksklusiv kapasitet og sikkerhet etc. 5

6 Byråkratkultur Behov for å regulere nettet som sådan Gjennomføre valg og prioriteringer Internet Governance; domenenavn, ICANN etc. Sikre innbyggernes interesser Personvern, sikkerhet, kriminalitetsbekjempelse I stor grad nasjonale byråkrati-aktører, tradisjonelle problemer med jurisdiksjon og internasjonalt samarbeid får store dimensjoner Sikre fungerende markeder Kontrollere/motvirke konkurransehindre, monopoldannelser etc. Relevante og viktige hensyn Men er denne kulturen for ivrige etter å regulere? (jf. Hannemyr) Finnes de teknopolitiske kulturene? Dette er en idealtype-analyse (Weber) Beskriver rendyrkede trekk, sammenligner idealtypen med de empiriske funn man faktisk gjør Belegget er i stor grad gallionsfigurer, personer som har spilt en viktig historisk rolle Licklider, Cerf, Kahn, Berners-Lee (Innovatører) Richard Stallmann (Hackere) Jeff Bezos, Larry Page & Sergey Brin, Niklas Zennström (Entrepr.) Jon Postel (Byråkrat) Men rollen er vel kanskje i mange tilfeller en etterrasjonalisering? Likevel: Inndelingen er treffende og nyttig, fordi den har stor forklaringsstyrke (jf. kompleksitet/bærekraft) 6

7 Andre mulige inndelinger? Det kunne kanskje være relevant å bruke Theodore Levitts ulike markedsaktører: Innovatører Inventors (oppfinnere ligner mest på Rasmussens innovatører?) Imitators Imitasjon (etterlikning, etterdilting) nødvendig for å oppnå volum og utbredelse De som finner opp, skaper, tar i bruk på nye måter etc., kommer ikke langt uten de som henvender seg til massene Mitt syn: Etterdiltere er også en teknopolitisk kraft Dessuten: Levitts begreper peker kanskje i retning av en mindre normativ/moralistisk bærekraft-agenda enn Rasmussens? Risikodiskurser Naiv realisme (risiko som face value ) Moderat konstruktivist. (Cultural theory) Vurdering av risiko Riktige eller gale vurderinger Kulturelt bestemt utvelgelse Håndtering av risiko God eller dårlig håndtering Bestemmes av den sosiale organiseringen Sammenheng mellom vurdering og håndtering Håndtering er et normativt krav, direkte basert på vurderingene Gjensidig påvirkning Risikoens epistemiske status «pedagogisk utfordring», kunnskapen rett eller gal Oppfatninger som er påvirket av det kulturelt bestemte Risikoens ontologiske status Eksisterer, og likt resultatet av riktige vurderinger Eksisterer som (kulturelt influerte) beslutninger Radikal konstruktivist. (sett utenfra risikoteorien) Sosial konstruksjon Sosial konstruksjon Del av samme diskurs, vanskelig å skille Oppfatningene er den eneste kunnskapen vi kan ha Utilgjengelig («settes i parentes») 7

8 Kompleksitetsspiralen Inne i en kritisk fase i nettets historie Flere anvendelser, nettet blir flere ting enn nettlesere etc. Samfunnet mer avhengig av nettet på alle hold Gir større aksept for regulering og kontroll Større krav til ytelse og stabilitet Nettet har blitt en verden som ikke kan håndtere sin voksende kompleksitet på annen måte enn å tilføre seg selv enda mer kompleksitet Utviklingen er usikker, og med tegn til forfall Nettets grunnleggende teknologi, og kulturer, gir imidlertid også grunn til optimisme, på fornuftens vegne, nettet yter motstand Bærekraftig Internett Tidsperspektiv: Bærekraftig dersom man kan tenke seg at aktiviteten på nett også pågår om tretti år, uten at åpenhet som verdi undergraves Rasmussens standarder (normer) for bærekraftig nett: Må styres slik at det står til tjeneste for alle interesserte Aktørene må respektere nettets åpenhet (standarder, formater etc.) Åpen kildekode, åpent navnerom, konkurranse Mangfold i alle nettrelevante teknologier Langtidslesbare innholdsformater Ekspertise må gå foran demokrati (!) Teknisk rasjonalitet foran monopolmakt 8