MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post:

Transkript

1 Lillehammer kommune Kommunestyret MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 18:00 - Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post: kristen.rusaanes@lillehammer.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. GRUNNGITT SPØRSMÅL Grunngitt spørsmål fra Per Prestrud (Sp) SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 56/15 INTERPELLASJON - MERÅPENT BIBLIOTEK 57/15 INTERPELLASJON - LEIEFORHOLD NEDRE JEISTAD BOFELLESSKAP 58/15 RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMNING OM INTENSJONSPLAN FOR Å SLÅ SAMMEN KOMMUNENE GAUSDAL, LILLEHAMMER, RINGEBU OG ØYER 59/15 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND 60/15 OPPRETTELSE AV FELLES SKJØNNSNEMND FOR FORPAKTNING I LILLEHAMMER / GAUSDAL / ØYER 61/15 FINANSIERING AV ENTREPRENØRSKOLEN

2 62/15 RETNINGSLINJER FOR SALG OG SKJENKING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK ENDRING. 63/15 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - SANNA SARROMAA. Lillehammer, 20. august 2015 Espen Granberg Johnsen ordfører

3 Sak 56/15 Sak 56/15 INTERPELLASJON - MERÅPENT BIBLIOTEK Saksbehandler: Kristen Rusaanes Arkiv: C60 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/15 Kommunestyret Interpellasjon fra Anders Brabrand (Ap) Ulike steder i landet har man innført ordning med såkalt meråpent bibliotek. Dette går ut på at innbyggere som har interesse av det, kan få tilgang til biblioteket utenom åpningstidene. Resultater hittil tyder på stor suksess, og at tilbudet er populært. Lillehammer har et flott og populært bibliotek. Enkelte opplever imidlertid at åpningstidene begrenser tilgangen til bibliotektilbudet. En forsøksordning med meråpent bibliotek vil derfor kunne føre til økt bruk av biblioteket. Ordningen er litt ulikt organisert på de ulike stedene. Kort fortalt går det ut på at man inngår en avtale med biblioteket og kommunen. De som ønsker tilgang må skrive under kontrakt på at de ikke skal bedrive skadeverk, tyveri etc, og får deretter et nøkkelkort ol. som gjør at man kan få tilgang til biblioteket utenom de vanlige åpningstidene. I Oslo kan man da komme inn på biblioteket fra hver dag hele året. Et meråpent bibliotek vil være mer tilgjengelig for innbyggerne i kommunen og også innebære et styrket kulturtilbud. Man kan få tilgang til å låne/levere bøker, et sted å møte venner og studenter/elever kan i større grad benytte biblioteket til skolearbeid. Lillehammer som kulturby bør derfor innføre en ordning med meråpent bibliotek. Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret ber rådmannen iversette en forsøksordning med meråpent bibliotek på Lillehammer. Side 3

4 Sak 57/15 Sak 57/15 INTERPELLASJON - LEIEFORHOLD NEDRE JEISTAD BOFELLESSKAP Saksbehandler: Kristen Rusaanes Arkiv: H47 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 57/15 Kommunestyret Lillehammer Venstre v/ Terje Kongsrud Formannskapet vedtok i mars 2013 å planlegge bygging av boliger for funksjonshemmede på Øijordet som skulle erstatte leilighetene kommunen leier på Nedre Jeistad gård til samme formål. I forbindelse med behandling av økonomi- og handlingsplan vedtok kommunestyret å ta prosjektet på Øijordet ut av investeringsplanen. Rådmannen ble bedt om å legge fram en sak om framtidig struktur for alle bofellesskapene til kommunestyret før leiekontraktene til beboerne på Nedre Jeistad går ut. Disse går ut Kommunens kontrakt for leie av Nedre Jeistad av selskapet Målrettet Intervensjon går ut i juni Prosessen med vurdering av flytting av beboerne på Nedre Jeistad til Øijordet, senere kansellering og den bestilte gjennomgang av bofellesskapene, har skapt frustrasjon og usikkerhet hos beboere og ansatte. Dette er en brukergruppe som har særlig behov for langsiktighet og forutsigbarhet. Noe av argumentasjonen for flytting fra Nedre Jeistad var at leilighetene ikke er spesialtilpasset brukergruppa og at bygningsmessig kvalitet er middelmådig. Målrettet Intervensjon har etter dette gjort betydelige utbedringer av bygningene. Pluss-tjenesten for barn og unge leier også lokaler på Nedre Jeistad. Lillehammer Venstres mener at kommunen bør gi beboere og ansatte i Nedre Jeistad bofellesskap forutsigbarhet i bosituasjonen de nærmeste årene, og at dette legges som premiss for arbeidet med samlet gjennomgang av bofellesskapene i kommunen. Forslag til vedtak: 1. For å gi forutsigbarhet i bosituasjonen for de funksjonshemmede på Nedre Jeistad bofellesskap inngår Lillehammer kommune forhandlinger med Målrettet Intervensjon, med intensjon om videreføring av leieavtale for minimum 10 år. 2. I tillegg til Nedre Jeistad bofellesskap vil det være naturlig å vurdere videreføring Plusstjenestens tilbud på eiendommen. 3. Vedtak om videreføring av leieavtale legges inn som en forutsetning i saksframlegg om gjennomgang av framtidig struktur for bofellesskapene, varslet lagt fram til politisk behandling innen 1. november Side 4

5 Side 5 Sak 57/15

6 Sak 58/15 Sak 58/15 RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMNING OM INTENSJONSPLAN FOR Å SLÅ SAMMEN KOMMUNENE GAUSDAL, LILLEHAMMER, RINGEBU OG ØYER Saksbehandler: Nanna Kr Egidius Arkiv: 002 &23 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 62/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg: Sammendrag: I denne saken anbefaler rådmannen kommunestyret å vedta at folkeavstemning om intensjonsplanen avholdes søndag 10. januar Bakgrunn: Kommunestyrene i de fire kommunene vedtok i juni 2015 at det skal utarbeides en intensjonsplan for å slå sammen kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer, og at denne skal legges ut til folkeavstemning i de berørte kommunene. Folkeavstemningen skal skje på samme dag(er) og kriteriene for å stemme skal være de samme i alle kommunene. Fakta: Lovgrunnlaget for å holde lokale folkeavstemninger er Kommunelovens 39b, som lyder: 1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger. 2. Kommunene og fylkeskommunene plikter å rapportere de opplysninger som departementet finner er nødvendig for å offentliggjøre informasjon om lokale folkeavstemninger. Utover dette er lokale folkeavstemninger ikke nevnt i andre lover og heller ikke i valgloven som regulerer hvordan valg til storting og kommunestyre/fylkesting skal gjennomføres og hvem som skal få stemme. I prinsippet står dermed kommunene fritt til å bestemme både gjennomføring og manntall selv. Samtidig har Norge tiltrådt internasjonale avtaler som blant annet Europarådets «Code of good practice for referendums, som gir nokså klare rammer når det gjelder forhold som at valg skal være hemmelige, at det skal være allmenn stemmerett, at prosessene rundt valget skal være slik at man kan ha tillit til resultatet mv. Det kan derfor være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i eksisterende valglovgivning når vedtakene knyttet til gjennomføringen av folkeavstemningen skal fattes, selv om dette formelt sett ikke er påkrevet. Side 6

7 Sak 58/15 Hvis man legger til grunn valglovens bestemmelser skal/bør følgende spørsmål avgjøres av kommunestyret: At det skal være folkeavstemning Spørsmålet det skal stemmes over Valgdag (er) Valgstyre Stemmerett Forhåndsstemmegivning Brevavstemning Valgets gyldighet Følgende spørsmål kan kommunestyret velge å delegere Manntall Stemmesedler Stemmegivning på valgdagen Prøving av stemmegivning og stemmesedler, opptelling, protokollering mv. Klage Vurdering: Folkeavstemning og spørsmålet det skal stemmes over Kommunestyrene har allerede vedtatt at intensjonsplanen for å slå sammen kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer skal legges ut til folkeavstemning (ja eller nei til å gå videre med intensjonsplanen). Valgdag Folkeavstemningen gjennomføres søndag 10. januar Valgstyre Etter valgloven skal det være et valgstyre i hver kommune, som skal stå for den praktiske gjennomføringen av valg til storting, fylkesting og kommunestyre. Dette velges vanligvis når nytt kommunestyre konstituerer seg. Det foreslås at det «vanlige» valgstyret får ansvaret for å gjennomføre folkeavstemningen, dvs. sittende valgstyre fram til nytt valgstyre velges når kommunestyret konstituerer seg høsten Alternativet er et eget «folkeavstemningsstyre», men dette vil også måtte velges på nytt (bekreftes) av nytt kommunestyre. Stemmerett Valgloven opererer med to sett av kriterier for å ha stemmerett som gjelder for henholdsvis stortingsvalg og valg til kommunestyre/fylkesting. Ved stortingsvalg har norske statsborgere som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven 53 og som er, eller har vært, folkeregisterført som bosatt i Norge, stemmerett. Ved valg til kommunestyre og fylkesting har i tillegg personer som ikke er norske statsborgere, men som for øvrig fyller vilkårene, stemmerett dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen eller er statsborger i et annet nordisk land og er blitt folkeregisterført som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret. For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet. Side 7

8 Sak 58/15 Det foreslås å legge kriteriene for stemmerett til kommunestyre/fylkesting ( 2-2 i valgloven) til grunn for hvem som skal ha stemmerett ved folkeavstemningen. I tillegg skal personer som fyller 17 år i løpet av valgåret (født i 1999) og som for øvrig fyller vilkårene, ha stemmerett. Dette vil i praksis gi nesten alle 16-åringer stemmerett, settes grensen til 16 år vil nesten alle 15-åringer få stemmerett. Skjæringsdatoen for nordiske statsborgere settes til 31. oktober. Samme dato brukes som skjæringsdato for manntallsføring. Det vil si at for å utøve stemmeretten må velgeren være bosatt i den kommunen avstemmingen gjelder Manntall Det er skatteetaten som er folkeregistermyndighet i Norge og som har de opplysninger som er nødvendige for å lage et manntall (oversikt over stemmerettsberettigete personer pr. en gitt dato). Ved ordinære valg er det departementet som innhenter nødvendige manntallsopplysninger fra folkeregisteret og legger dem inn i det sentrale elektroniske valgsystemet (EVA) som alle kommuner har tilgang til. Kommunene bruker EVA til å produsere og sende ut valgkort, og i forbindelse med forhåndsstemmegivning, opptelling og rapportering. Noen kommuner deltar i forsøk med å bruke EVA i forbindelse med ordinær stemmegivning (valgting), men dette gjelder ingen av de fire kommunene som omfattes av denne saken. Departementet er forespurt om det er mulig for kommunene å bruke EVA i forbindelse med folkeavstemningen. Svaret på dette har så langt vært negativt, blant annet begrunnet med at EVA ikke har funksjonalitet for folkeavstemninger. Det er først og fremst det å kunne bruke manntallsdelen av EVA som eventuelt vil lette gjennomføringen av folkeavstemningen og det bør derfor vurderes å sende en ny forespørsel til departementet der dette blir presisert. Dersom kommunene allikevel får anledning til å bruke EVA vil man trolig kunne sende ut valgkort og følge valglovens bestemmelser når det gjelder utlegging av manntallet til offentlig ettersyn ( 2-6). Hvis kommunene ikke får anledning til å bruke EVA må manntall bestilles fra Skattedirektoratet direkte. Det vil være uproblematisk å tilfredsstille valglovens bestemmelser når det gjelder utlegging av manntallet til offentlig ettersyn ( 2-6). Hvorvidt det vil være mulig å produsere og sende ut valgkort er ikke avklart, det foreslås å delegere til valgstyret å ta beslutning om dette og andre forhold som angår manntallet. Manntallet kan ikke legges ut til offentlig ettersyn på internett på grunn av bestemmelsene i folkeregistreringsloven 13. Krav om retting, innføring av stemmeberettigede bosatt i utlandet og underretning om endringer i manntallet skal skje i tråd med valglovens 2-7 og 2-8. Stemmesedler Stemmesedler ved folkeavstemninger kan utformes på to måter: a) En stemmeseddel der det krysses av for enten Ja eller Nei (la være å sette kryss = blank stemme) b) En stemmeseddel med Ja, en med Nei og en blank. Fordelen med alternativ a) er at man trenger færre stemmesedler (en pr. stemmeberettiget innbygger i stedet for en av hver) noe som er billigere og mer praktisk, spesielt i forbindelse med Side 8

9 Sak 58/15 ambulerende avstemning (institusjoner og skoler) og forhåndsstemmegivning. Ulempen er at det kan oppstå tvil om hvilket alternativ det er krysset av for, og at opptellingsprosessen derfor kan bli noe vanskeligere. Siden det legges opp til at en god del av stemmene vil være forhåndsstemmer og avgitt utenfor ordinære valglokaler tillegges den praktiske gjennomføringen størst vekt, og rådmannen anbefaler alternativ a). Hvilken kommune stemmen telles med i vil være avhengig av i hvilken kommune stemmegiver er manntallsført. Det vil derfor være mulig å bruke felles stemmesedler for alle de fire kommunene, hvis det er mest hensiktsmessig. Fordelene med felles stemmesedler er at det vil lette forhåndsstemmegivning i hverandres kommuner. Ulempen er først og knyttet til at det må etableres rutiner/ tiltak som sikrer at det ikke kan oppstår uklarhet rundt hvilke stemmer som telles med i hvilken kommune. Den endelige utformingen av stemmesedlene i henhold til alternativ a) delegeres til valgstyrene og må ses i sammenheng med spesielt prosedyrene for forhåndsstemmegivning. Det må vurderes om det er hensiktsmessig og mulig å bruke et sett med felles stemmesedler under forhåndsstemmegivningen og kommunespesifikke stemmesedler på valgdagen (valgtinget). Forhåndsstemmegivning Kapittel 8 i valgloven gir detaljerte bestemmelser om forhåndsstemmegivningen ved ordinære valg. Dette omfatter blant annet perioden for forhåndsstemmegivning, hvem som kan motta forhåndsstemmer, på hvilke steder det kan mottas forhåndsstemmer og fremgangsmåte ved stemmegivning. Det anses å være hensiktsmessig å følge disse bestemmelsene så langt det er relevant. Den viktigste forskjellen mellom forhåndsstemmegivning ved ordinære valg og den vedtatte folkeavstemningen er at man ved ordinære valg har en lovbestemt periode for forhåndsstemmegivning og at det er valglokaler tilgjengelig i hele landet. For folkeavstemningen må kommunestyret beslutte om det skal være anledning til å stemme på forhånd og når forhåndsstemmegivningen skal starte. Det vil heller ikke være praktisk mulig å ha valglokaler andre steder enn i de fire kommunene der folkeavstemningen skal avholdes. Andelen stemmer avgitt ved forhåndsstemmegivning av alle avgitte stemmer i de siste åtte valgene er vist i tabellen nedenfor Lillehammer 19 % 23 % 14 % 21 % 21 % 28 % 25 % 30 % Ringebu 16 % 21 % 9 % 16 % 16 % 18 % 17 % 21 % Øyer 17 % 13 % 7 % 11 % 10 % 18 % 15 % 23 % Gausdal 13 % 14 % 13 % 15 % 17 % 21 % 23 % 26 % Det framgår av tabellen at andelen som forhåndsstemmer varierer noe de fire kommunene imellom, men at stadig flere ser ut til å velge denne måten å avgi stemme på. Om dette skyldes at flere faktisk ikke har mulighet til å stemme på valgdagen eller bare velger å forhåndsstemme, kan ikke leses ut av statistikken, men det synes klart at det må gis mulighet for å forhåndsstemme ved den vedtatte folkeavstemningen. Side 9

10 Sak 58/15 Ved ordinære valg åpner forhåndsstemmegivningen 10. august, dvs. om lag en måned før valgdagen, og slutter fredagen før valgdagen. Dette tilsier i seg selv oppstart rundt 10. desember for forhåndsstemmegiving til folkeavstemningen. Samtidig er det viktig at grunnlaget for folkeavstemningen, selve intensjonsavtalen, er godt kjent før avstemningen tar til. Avtalen skal etter planen foreligge 26. november, men det må påregnes noe tid til klargjøring og publisering. Det er også viktig at det settes av tid til informasjon og utdyping av innholdet i avtalen, folkemøter o.l. Det anbefales derfor å ha forhåndsstemmegivningen på hverdager fra og med mandag 21.desember og til og med fredag 8. januar. Det legges til rette for forhåndsstemmegivning i romjulen, men ikke på jul- og nyttårsaften. Det legges til rette for forhåndsstemmegivning i institusjon og på videregående skoler i løpet av perioden Det bør legges til rette for at velgere i alle kommunene kan forhåndsstemme i alle kommunene. I valglovens 8-1 (4) åpnes det for at velgere som ikke kan avgi stemme i perioden for forhåndsstemmegivning eller på valgdagen kan henvende seg til kommunen og avgi stemme tidligere. Det foreslås at man ikke åpner for denne muligheten ved den vedtatte folkeavstemningen, blant annet fordi det vil være forholdsvis kort tid fra beslutningsgrunnlaget (ferdig intensjonsplan) foreligger og forhåndsstemmegivningen starter. Poststemmegivning Valglovens 8-2 (4) åpner for at velgere som oppholder seg i utlandet og som ikke har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker kan avgi stemme pr. post. Andre kommuner (blant annet Bjugn)som har avholdt folkeavstemning utenom ordinært valg, har åpnet for bruk av poststemme for velgere som oppholder seg i utlandet eller andre deler av landet, og som ikke har anledning til «å komme hjem» i løpet av den perioden forhåndsstemmegivningen pågår. Det anbefales å åpne for poststemmegivning, og la valgstyret utarbeide nødvendige prosedyrer for dette. Stemmegivning på valgdagen (valgtinget) Kapittel 9 i valgloven gir detaljerte bestemmelser om stemmegivning på valgdagen ved ordinære valg. Dette omfatter blant annet tid og sted for stemmegivning, organisering, ordensregler og prosedyrer for stemmegivning. Det anses å være hensiktsmessig å følge disse bestemmelsene så langt det er relevant. Det er antakeligvis hverken mulig eller hensiktsmessig å endre stemmekretser fra de som skal brukes ved høstens valg til fylkesting og kommunestyre. Siden valgloven formelt ikke gjelder ved folkeavstemninger er det ikke noe i veien for at flere stemmekretser kan stemme i samme lokaler. Det er valgstyret som bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå, fastsetter tiden for stemmegivning og oppnevner stemmestyrer. Det foreslås at valgstyret vurderer om det er hensiktsmessig med færre valglokaler. Siden det er snakk om en folkeavstemning og ikke et listevalg, kommer valglovens 9-3 (4) ikke til anvendelse, slik at kommunestyremedlemmer også kan være valgfunksjonærer. Prøving av stemmegivning og stemmesedler, opptelling, protokollering mv. Kapittel 10 i valgloven gir detaljerte bestemmelser om godkjenning av stemmesedler, opptelling og protokollering. Det anses å være hensiktsmessig å følge disse bestemmelsene så langt det er relevant. Side 10

11 Sak 58/15 Klage Ved ordinære valg har alle som har stemmerett klagerett. Dersom klagen gjelder spørsmål om stemmerett eller adgangen til å avgi stemme, har også den som ikke er blitt manntallsført klagerett. Klagen skal være skriftlig og fremsettes senest 7 dager etter valgdagen til valgstyret. Departementet er øverste klageinstans. Det bør gis klageadgang også ved en folkeavstemning og av troverdighetshensyn bør det også legges opp til at dette kan skje til en instans utenfor de fire kommunene. Dette spørsmålet tas opp med fylkesmannen med sikte på å finne en tilfredsstillende ordning. Prøving av valgets gyldighet. Ved ordinære valg skal det nyvalgte kommunestyret treffe vedtak om kommunestyrevalget er gyldig. Kommunestyret skal kjenne valget ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på fordelingen av mandatene mellom listene og som det ikke er mulig å rette. Departementet vil i så fall påby omvalg. Ettersom det her er snakk om en rådgivende folkeavstemning der selve vedtaket skal gjøres av kommunestyret anses det som unødvendig å etablere en egen prosedyre for å prøve valgets gyldighet. Konklusjon: Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: 1. Det avholdes rådgivende folkeavstemning om hvorvidt intensjonsplan for å slå sammen kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer til en ny kommune skal gjennomføres. 2. Folkeavstemningen finner sted søndag 10. januar Valgstyret tillegges ansvaret for den praktiske gjennomføringen av folkeavstemningen. 4. Stemmeretten følger vilkårene for stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven 2-2, (1) og (2)). I tillegg har alle som fyller 17 år i løpet av valgåret (født 1999) stemmerett så fremt de for øvrig fyller vilkårene. Skjæringsdatoen for borgere i et annet nordisk land settes til 31. oktober For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet i kommunen avstemningen gjelder. 5. Det skal innhentes et manntall som inneholder alle stemmeberettigede pr. 31. oktober Dersom Kommunal og moderniseringsdepartementet samtykker i at kommunene kan bruke manntallsdelen av det elektroniske valgsystemet (EVA) sendes det ut valgkort til alle som står oppført i manntallet, på samme måte som ved ordinære valg. Hvis ikke delegeres det til valgstyret å vurdere om det likevel er mulig og hensiktsmessig å produsere og sende ut valgkort. Valgstyret skal uansett legge ut manntallet til offentlig høring i tråd med valglovens 2-6 og behandle krav om retting i tråd med valglovens 2-7 og 2-8. Side 11

12 Sak 58/15 7. Valgstyret delegeres fullmakt til å bestemme den endelige utformingen av stemmesedler, likevel slik at stemmesedlene er like i de fire kommunene. 8. Det skal legges til rette for forhåndsstemmegivning i perioden Valgstyret oppnevner stemmemottakere og legger til rette for forhåndsstemmegivning i tråd med valglovens 8-2 til Valgstyret delegeres fullmakt til å utarbeide en prosedyre for poststemmegivning i samme periode som forhåndsstemmegivning. Prosedyren må være den samme i de fire kommunene. 10. Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen på valgdagen skal foregå, fastsetter tiden for stemmegivning og oppnevner stemmestyrer. 11. Bestemmelsene i kapittel 10 i valgloven om godkjenning av stemmesedler, opptelling og protokollering legges til grunn så langt det er relevant. 12. Valgstyret utarbeider en prosedyre for å behandle eventuelle klager på avstemningen, herunder avklare ekstern ankeinstans. Prosedyren må være den samme i de fire kommunene. 13. Det forutsettes likelydende vedtak i de fire kommunene. Lillehammer, 11. august 2015 Tord Buer Olsen Rådmann Nanna Egidius Strategi og utviklingssjef Side 12

13 Sak 59/15 Sak 59/15 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksbehandler: Terje Næss Arkiv: 144 A4 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 64/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Utrykt vedlegg: Høring. Plan for videregående opplæring i Oppland Sammendrag: I denne saken legger rådmannen fram forslag til høringsuttalelse på framtidig dimensjonering og tilbudsstruktur i videregående opplæring. Høringsfristen var Rådmannen har derfor sendt vurderingsdelen i saken som foreløpig høringsuttalelse til fylkeskommunen med en avtale om at endringer gjennom behandlingen i formannskapet kan ettersendes Bakgrunn: Fylkesutvalget i Oppland fylkeskommune vedtok i juni 2014 følgende mandat: «Komite for opplæring og kompetanse bes om å vurdere antall utdanningsprogram, samt gjøre forslag om endringer for å sikre gode skoler for fremtidens behov. Utdanningstilbudet skal ses i sammenheng med samfunnets og næringslivets behov.» Oppland fylkeskommune ved fylkesopplæringssjefen, har utarbeidet et forslag til dimensjonering og tilbudsstruktur for framtidig kompetansebehov. Forslaget er sendt på høring med høringsfrist Fylkestinget vil fatte vedtak i saken i september. Rådmannen har sendt vurderingen i saksframlegget som høringsuttalelse fra kommunen med forbehold om resultatet av formannskapets behandling. Det er avklart med fylkeskommunen at eventuelle endringer og tilføyelser som kommer i den politiske behandlingen, kan ettersendes. Fakta: Oppland fylkeskommune skriver i høringsdokumentet: «Når Oppland fylkeskommune vurderer organiseringen av struktur for videregående opplæring er det sentralt å imøtekomme de unges ønsker om utdanningsprogram, skape skoler med et inkluderende læringsmiljø og samtidig dekke det lokale næringslivets og samfunnets behov for fremtidig arbeidskraft.» Fylkeskommunen har et samfunnsoppdrag som bl.a. omfatter regional utvikling. Det innebærer at fylkeskommunen skal arbeide for å sikre næringene og skape grunnlag for nye arbeidsplasser og verdiskapning. Fylkeskommunen peker på videreutvikling av levedyktige Side 13

14 Sak 59/15 regioner som viktig for å opprettholde bosetning. Videregående skoler i Oppland skal organiseres slik at de blir gode, robuste og utvikle arbeidsplasser både for elevene og de ansatte. Fylkeskommunen peker på at tilbud med få søkere skaper stor usikkerhet om igangsetting av klasser hvert år. Høringsdokumentet angir ingen tallstørrelse på hva som er for få søkere. For Lillehammer kommune og for Lillehammerregionen er det følgende endringsforslag: Utdanningsprogrammet helse og oppvekst og Vg2 helsefagarbeider foreslås utlyst ved Gausdal vgs. Gausdal vgs. har ikke tidligere hatt dette utdanningsprogrammet. Vg2 anleggsgartner og idrettsanlegg ved Gausdal vgs. foreslås nedlagt pga. få søkere og få elever over flere år. Skolen har signalisert at de ikke ønsker tilbudet utlyst for skoleåret 2015/2016. Vg1 utdanningsprogrammet naturbruk foreslås lagt ned ved Gausdal vgs. pga. få søkere og få elever over flere år. Skoler med studiespesialisering skal ikke ha søkbare tilbud som konkurrerer med skoler som har utdanningsprogram musikk/dans/drama og idrettsfag. De nåværende tilbudene studiespesialisering med kulturaktiviteter og studiespesialisering med idrettsaktiviteter ved Lillehammer vgs. avd. Sør, legges ned. Lillehammer kommune har tidligere fremmet ønske om et fullverdig tilbud innenfor utdanningsprogrammet musikk, dans og drama. Tilbudet er heller ikke forslått opprettet denne gangen. Programområdet data og elektronikk ved Lillehammer vgs. avd. Nord foreslås lagt ned, fordi elevtallet over flere år ikke har stått i samsvar med antall læreplasser. Programområdet bilskade lakk og karosseri foreslås nedlagt ved Lillehammer vgs avd. Nord pga lav søkning. Behovet ivaretas ved at Lena videregående skole har tilbudet. Ved ledig kapasitet bør det åpnes opp for at voksne med rett kan tildeles plass i videregående skole. Stortinget vedtok i juni 2013 å omgjøre utdanningsprogram for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Dette er p.t. ikke ute på høring. Vurdering: Videregående opplæring skal møte elevenes ønsker og behov, men først og fremst må videregående opplæring møte det behovet for kompetanse regionen har i framtiden. Det krever at man evner å ligge i forkant av utviklingen og se hvilke hovedtrekk som er aktuelle. Dette er krevende bl.a. fordi den teknologiske utvikling vil føre til at yrker forsvinner, mens nye og i dag til dels ukjente, kommer til. Skoleverket må derfor også se på hvilke kompetanser elevene bør kunne for best å møte framtidens behov. (Jfr. NOU2015:8: Fremtidens skole-elevenes læring) Det vil derfor også være nødvendig med en gjennomgang av innholdet i fagene og de ulike studieretningene. For Lillehammer kommune er det avgjørende at dimensjonering og tilbudsstruktur i videregående opplæring møter de behovene lokalsamfunnet har, men først og fremst vil få, for kompetanse. Det er en utfordring å balansere samfunnets behov og elevenes ønsker. Det overordnede må likevel være å kvalifisere ungdom til de yrkene og den kompetansen samfunnet generelt og regionen spesielt vil ha behov for. Det stiller igjen store krav til bl.a. rådgivningstjenesten. Side 14

15 Sak 59/15 Lillehammer kommune ønsker å kommentere noen av forslagene i høringsdokumentet samt etterspørre tilbud som burde vært med: Kap Helse og oppvekst Lillehammer kommune støtter en utvidelse av tilbudet innenfor helse og oppvekstfag i regionen. Andelen eldre øker og andelen av befolkningen i arbeidsfør alder minker. Det betyr at behovet for fagpersoner, sykepleiere så vel som helsefagarbeidere, vil øke innenfor kommunens helse og omsorgstjenester. Lillehammer kommunen har økt antall lærlingeplasser for å bidra til at det kan utdannes flere fagarbeidere. Kap Naturbruk Tilbudet ved Gausdal vgs. foreslås lagt ned. Det er forståelig at det blir vanskelig å opprettholde et tilbud med lite søkergrunnlag. Samtidig er sysselsettingen i næringen høy i forhold til rekrutteringen. Lillehammer kommune ønsker derfor å stille spørsmål ved om en burde jobbet mer med innholdet og markedsføringen av tilbudet framfor å legge det ned. Det hadde styrket høringsdokumentet om en hadde problematisert hva som er «for få søkere». Er det begrunnet kun ut fra interessen? Er det ut fra markedets behov? Er det ut fra fylkekommunens økonomi? Kap Service og samferdsel Reiseliv er en viktig næring i vår region. Forslaget om å utlyse programområdet reiseliv med studiekompetanse som et treårig løp, er et positivt tiltak. Kap Musikk dans og drama Lillehammer er en by med en betydelig kulturnæring og kulturliv. Byen er nasjonalt og internasjonalt kjent som kultur- og idrettsby. Regionen har en prioritert satsing på opplevelser. Kommunen har en velfungerende kulturskole og kanskje innlandets sterkeste dansepedagogiske miljø, festivaler og kulturarrangement. Lillehammer har filmutdanning på HIL, et profesjonelt filmproduksjonsmiljø, markante kulturinstitusjoner og museer og et mangfold av profesjonelle utøvere innenfor ulike kunstneriske uttrykk. Det planlegges å starte opp «Lillehammer International school of Music Production and Industry», LIMPI, som skal gi talenter kompetanse til å ta de nødvendige stegene for å bli profesjonelle utøvere. Høgskolen i Lillehammer gir kulturrelaterte studietilbud innen flere fagområder. Med denne bakgrunnen mener Lillehammer kommune at det bør gis et fullverdig tilbud innenfor musikk, dans og drama i Lillehammer. Dette har kommunene i regionen spilt inn til fylkeskommunen også tidligere. Tidligere kartlegginger har vist at interessen for musikk, dans, drama er stor blant ungdom i regionen. Nasjonalt og internasjonalt er det stadig mer empiri om kultur og kreative fags betydning for samfunnsutvikling, for folkehelse og for læring. I Lillehammer og regionen er det nå meget vellykkede prosjekter med bruk av kultur og sang og musikk i helsesektoren, bl.a. innen demens og forebygging for eldre. I dette har elever i videregående skole deltatt og det antas at slike erfaringer vil danne grunnlag for ny kompetanse og øke etterspørsel etter mennesker med kulturrelaterte utdanninger i samfunnet. Side 15

16 Sak 59/15 Det vil være uheldig om unge talenter må bryte opp fra venner og regionens kulturmiljø for å utvikle sitt talent og forberede seg til høyere utdanning. Enda mer uheldig er det at mange til kutter ut dette førstevalget og i løpet av videregående skolealder slutter eller trapper ned. Vi mener også at fag som musikk, dans, drama - og elever som deltar i dette - er motiverende forbilder i ungdomskulturen og virker stimulerende for regionens skolemiljø generelt. Sekundært bør man, som et minimum, opprettholde det nåværende tilbudet om fordypning i programfaget musikk, dans og drama ved Lillehammer videregående skole. Se kommentarene til kap Fylkeskommunens skolepolitiske prioriteringer må understøtte regionens kvaliteter og prioriteringer. Kap Studiespesialisering Det har til nå vært mulig for videregående skoler å tilby elevene studiespesialisering med fordypning i ulike programfag. Ved Lillehammer videregående skole har det vært gitt tilbud om fordypning i ulike idrettsfag samt musikk, dans og drama. Denne muligheten foreslås det nå å ta bort. Lillehammer kommune mener at skolene må få mulighet til å videreføre disse tilbudene. Elevene får muligheten til å dyrke en interesse men samtidig utvikle et talent noe som også vil utvikle dem som mennesker. Samtidig vil samfunnsutviklingen etterspørre ungdom med kreative kvaliteter. Det er en selvfølge at dette må skje innenfor rammene av opplæringsloven. Erfaringene er at disse tilbudene har styrket relasjonsbyggingen mellom skole og lokalsamfunn. Kap. 7 Rekruttering av voksne I følge SSB vil det i 2030 være et underskudd på personer med yrkesrettet utdanning i Norge. Det betyr at i tillegg til å øke antallet som gjennomfører videregående opplæring, blir det avgjørende å kvalifisere voksne som står utenfor arbeidslivet inn i jobb. Det kan være voksen ungdom som har droppet ut av skolen, flyktninger og voksne som av ulike grunner må omskolere seg. Høringsutkastet foreslår at voksne med rett kan tildeles plass i videregående skole ved ledig kapasitet. Lillehammer kommune mener det er et riktig tiltak. Et bærekraftig arbeidsliv i framtiden fordrer at en lykkes i å kvalifisere flest mulige ungdom og voksne for arbeidslivet. Konklusjon: Rådmannen foreslår at vurderingsdelen i saken utgjør Lillehammer kommunes høringsuttalelse. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Side 16

17 Sak 59/15 1. Vurderingsdelen av denne saken utgjør kommunenes høringsuttalelse Lillehammer, (dato) Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Sektorsjef oppvekst, utdanning og kultur Side 17

18 Sak 60/15 Sak 60/15 OPPRETTELSE AV FELLES SKJØNNSNEMND FOR FORPAKTNING I LILLEHAMMER / GAUSDAL / ØYER Saksbehandler: Kristen Rusaanes Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 63/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at kommunestyret støtter et forslag fra Øyer kommune om å samarbeide om en skjønnsnemnd for forpaktning av landbrukseiendom for kommunene Gausdal, Øyer og Lillehammer. Bakgrunn: Øyer kommune har tatt kontakt med Gausdal og Lillehammer for å avklare interessen for oppretting av en felles skjønnsnemnd for forpaktning. Kommunestyret i Gausdal kommune har i sitt møte 25. juni 2015 vedtatt at de støtter forslaget om en felles skjønnsnemnd. Fakta: Avtale om leie av arealer som skal nyttes til jord- eller skogbruk, og som i hovedsak drives for leietakers regning og risiko, deles etter norsk rett i to hovedkategorier; forpakting og ren jordleie. Til forskjell fra jordleie, omfatter forpaktning i tillegg til jord også ett eller flere hus på eiendommen. Forpaktning reguleres i lov om forpaktning av 25. juni 1965, og forpaktningsavtaler skal godkjennes av landbruksmyndighetene i kommunen. Etter 11 i denne loven skal det holdes skjønn til opplysning om eiendommens tilstand ved tiltredelse og fratredelse av forpaktning. Skjønnet skal holdes av et utvalg på tre medlemmer som bli valgt av kommunestyret, dersom partene ikke selv har avtalt noe annet. Lovens 12 beskriver hva skjønnet skal inneholde. Det kan søkes om fritak for skjønn, og dersom forpaktning gjelder innenfor familien (noe som er mest vanlig), vil en slik søknad som oftest innvilges. Ifølge opplysninger fra landbrukskontoret har det i inneværende periode ikke vært saker i Lillehammer som ville utløst behov for tjenestene til en skjønnsnemnd. Det er grunn til å tro at omfanget av saker i Lillehammer også framover vil bli forholdsvis lite, men etter loven er vi like fullt forpliktet til å ha et skjønnsutvalg/-nemnd. Vurdering: Lillehammer kommune har fram til nå ikke hatt en egen skjønnsnemnd. Heller ikke i Øyer har det i denne perioden vært en egen skjønnsnemnd, mens man i Gausdal har hatt dette. Siden erfaring viser at det forholdsvis sjelden vil være behov for denne tjenesten, og siden arbeidet ved skjønn er krevende og forutsetter en del erfaring, vil det etter rådmannens vurdering være en fordel om de samme personene kunne foreta skjønn i alle tre kommuner. På den bakgrunn Side 18

19 Sak 60/15 mener rådmannen det er fornuftig å inngå et samarbeid med Øyer og Gausdal. Rådmannen legger til grunn at landbrukskontoret vil fungere som sekretariat for en skjønnsnemnd. Ut fra gjeldende regelverk for vertskommunesamarbeid kan det formelt sett ikke velges en felles skjønnsnemnd for de tre kommunene, da dette ville forutsatt en vertskommunemodell med felles folkevalgt nemnd. Hvert kommunestyre kan imidlertid velge de samme personene inn i en skjønnsnemnd, slik at man i praksis får det samme skjønnsutvalget for alle tre kommuner. De bestemmelsene det er aktuelt å delegere til en skjønnsnemnd, er 6 og 17 i forpaktningsloven. 6 omfatter størrelsen på forpaktningsavgift som det er naturlig at delegeres til en nemd å fastsette. Det er ikke ønskelig for rådmann/landbrukskontor å fastsette dette, og det bør derfor gjøres av en nemd. 17 omhandler skjønnsmessig vurdering av forbedring av eiendommen og den vurderingen hører også hjemme i en skjønnsnemnd. Konklusjon: Rådmannen foreslår å støtte etablering av et samarbeid mellom Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner om en skjønnsnemnd for forpaktning. Videre foreslår rådmannen at det fremmes en egen sak for kommunestyret om valg av personer til en slik nemnd for perioden Det legges opp til at de samme personene velges i både Lillehammer, Gausdal og Øyer. Valget koordineres med Gausdal og Øyer kommuner for å sikre en rimelig sammensetning, med én person fra hver kommune. Rådmannen foreslår kandidater i samråd med landbrukskontoret og rådmennene i Øyer og Gausdal. Rådmannen foreslår videre at de aktuelle bestemmelsene i forpaktningsloven som nevnt over delegeres til skjønnsnemnda. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret støtter forslaget om at de samme personene oppnevnes til skjønnsnemnd for forpaktning i Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner. 2. Rådmannen bes fremme egen sak for kommunestyret med forslag til kandidater til skjønnsnemnda og 17 i lov om forpaktning delegeres til skjønnsnemnd for forpaktning. Lillehammer, 17. august 2015 Tord Buer Olsen Rådmann Side 19

20 Sak 61/15 Sak 61/15 FINANSIERING AV ENTREPRENØRSKOLEN Saksbehandler: Esther Gilen Arkiv: 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Sammendrag: I denne saken skal kommunestyret ta stilling til finansiering av Entreprenørfabrikken. Entreprenørfabrikken er et kommunalt arbeidstiltak for unge innbyggere i Lillehammer. Tiltaket blir gjennomført av Frelsesarmeen. Tiltaket muliggjør aktivitetsplikt til målgruppen. Bakgrunn og fakta: Kort om vedtak knyttet til aktivitetsplikt i lillehammer kommune. Aktivitetsplikten er regulert i lov om sosiale tjenester. Entreprenørfabrikken ble etablert som tiltak høsten 2014 for å bidra til å imøtekomme dette lovkravet. Tiltaket er knyttet til unge som mottar økonomisk sosialhjelp. Som en følge av dette ble det gjennom samhandling med NAV Lillehammer og Frelsesarmeen utarbeidet tiltaket Entreprenørfabrikken. Tiltaket ble finansiert gjennom prosjektmidler til Ung Vilje. Våren 2015 ble regjeringens forslag om å stille vilkår om aktivitet for stønad til livsopphold vedtatt i Stortinget, men det er ikke avgjort når lovendringen trer i kraft. Rundskrivet vil bli revidert på nytt når endringen trer i kraft, og kommunen må håndheve lovendringene. Kort om arbeidstiltak som benyttes til ungdom i NAV Lillehammer NAV Lillehammer har mange statlige arbeidsrettede tiltak. De mest brukte i et ungdomsperspektiv er: 16 ukers ungdomskurs, arbeidspraksis i skjermet virksomhet, arbeidspraksis i ordinær bedrift, arbeid med bistand, supported employment og lønnstilskudd. For å kunne delta på disse tiltakene må man møte minst 50% av ordinær arbeidstid og innen rimelig tid kunne få progresjon mot arbeid. Et tiltak kan etterfølges av et annet, også kalt kjeding av tiltak. Mange av Lillehammer kommunes ungdommer har dessverre store psykiske- og sosiale problemer. NAV Lillehammer betaler ut økonomisk sosialstønad til mellom ungdommer hver måned. Enkelte av disse ungdommene står langt unna arbeid. Deres problemer er sammensatte og kan være knyttet til manglende utdanning, rus, holdninger til krav i samfunnet og arbeidslivet, økonomi og psykiatri. Ved manglende krav på folketrygdytelser er det økonomisk sosialstønad som ytes til livsopphold. Side 20

21 Sak 61/15 Disse brukerne er i behov av et lavterskeltilbud som kan jobbe med nevnte utfordringer og klargjøre dem for mer arbeidsrettede tiltak i Nav. Entreprenørfabrikken ble etablert i oktober 2014 som et tilbud for denne gruppen. Etablering av Arbeidstiltak på Jobben knyttet til vilkårssetting for tjenestemottakere med ytelser fra Lov om sosiale tjenester i Nav. Etablering av arbeidsgruppe som skal utføre praktisk arbeid i regi av Lillehammer Kommune. Dette er ikke et tiltak etter tiltaksforskriften. Arbeidet skal ledes av en til to arbeidsledere med gode mellom-menneskelige egenskaper og yrkesfaglig bakgrunn. Målgruppe på Entreprenørfabrikken: Brukere som henvises til tiltaket skal være ungdom (18-24 år) og fremmedspråklige. Unge voksne (25-35 år) kan også prioriteres inn. Eldre brukere med lite håp om progresjon prioriteres ikke. Oversikt over oppgave: Mestring og brukermedvirkning vil være hovedfokus. Det legges vekt på opplæring i praktisk arbeid, refleksjon rundt arbeidsverdier og personlig utvikling. Det vil i hovedsak være praktisk arbeid innendørs rettet mot reelle arbeidsoppgaver av interiørprodukter, re- design, snekker og oppussing av produkter/ møbler for kunder. Arbeidstid: 4 dager pr. uke fra Tilrettelegging for 2 eller 3 dagers uke vil være mulig dersom dette vurderes som hensiktsmessig utfra funksjonsevne eller sosiale forhold. Brukere med helsemessige utfordringer som ikke kan møte kravene i tiltaket skal ikke henvises. Antall: Tiltaket kan ta opptil 10 brukere. Arbeidsledelse: God faglig og praktisk arbeidsledelse. Praktisk dyktig arbeidsledere som evner å motivere og se den enkelte bruker. Arbeidsledere som stiller tydelige krav, men som også støtter og bidrar til mestring og tro på videre utvikling. Tiltaket følges opp av 1.5 stilling. Evaluering: Tiltaket evalueres årlig. NAV Lillehammer kaller inn.målgruppen: Kort om Entreprenørfabrikken og NAV`s mulighet til å stille vilkår: Entreprenørfabrikken har ett romslig og godt utviklingsmiljø å starte i for de som ikke umiddelbart kan nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak. Den enkelte blir tatt på alvor og får tilpassede oppgaver som skaper mestring og grobunn for personlig utvikling. Arbeidsoppgavene er motiverende og gir god læringseffekt. Side 21

22 Sak 61/15 Relasjon og nærhet i oppfølgingen skaper håp og tro for at det også kan være arbeidsmuligheter for disse brukerne. Tiltaket er i stor grad drevet av arbeidsledere som har en personlig indre motivasjon for å hjelpe disse ungdommene videre. Stor grad av frivillighet i miljøet dokumenterer dette. Arbeidslederne har en direkte tilnærming som er viktig for å forplikte den enkelte ungdom. Arbeidslederne er krevende og direkte i tilnærmingen, men også omsorgsfulle. Dette skaper utvikling på holdningssiden hos ungdommene. Entreprenørfabrikken har komplementert tiltaksspekteret til NAV Lillehammer mot disse brukerne. Tidligere hadde ikke NAV Lillehammer tiltak for disse ungdommene og de ble stående uten aktivitet på passiv sosialstønad. Dette tilbudet har bidradd til at vi kan stille vilkår om å delta aktivt på et tilrettelagt opplegg for å motta stønad fra Lillehammer Kommune. Denne vilkårssettingen er avgjørende for å jobbe godt med gruppen og avklarer også hvem som i stor grad kan nyttiggjøre seg andre tiltak eller utnytter systemet som en «Naver». Kommunikasjonen med Entreprenørfabrikken har til nå fungert meget bra og vi ser frem til å utvikle tiltaket og samarbeidet videre. Statusrapport fra Entreprenørfabrikken juni Entreprenør-Fabrikken (EF) er et tiltak som drives i regi av Frelsesarmeens rusomsorg i Lillehammer. Tiltaket finansieres av Lillehammer kommune. NAV Lillehammer formidler deltakere. Oppstart oktober 2014 som et prøveprosjekt i 6 mnd. Etter evaluering våren 2015 med Lillehammer kommune og NAV, ble det bestemt at tiltaket var et viktig supplement til eksisterende tilbud, og at målet var å etablere varig finansiering av tiltaket. Fra starten oktober 2014 frem til dd, har EF hatt 17 deltakere. Av disse er 3 kommet i jobb, og 6 til jobb/praksisplasser/skole. 4 er avklart til behandling pga sykdom, 2 har flyttet. Fremmedspråklige utgjør ca 50 %. Dette er meget gode resultater for målgruppen. De fem første månedene har man kunnet redusere utbetalinger til økonomisk sosialhjelp med kr på bakgrunn av at de er trukket i støtte for udokumentert fravær. I tillegg vil kommunen spare på at gjennomsnittlig tid unge mottar økonomisk sosialhjelp vil reduseres. Suksesskriterier for at tiltaket fungerer er følgende: Tett og godt samarbeid mellom frelsesarmeen og NAV Lillehammer. Det er utarbeidet en enkel rutine. Formidling av deltakere fra den enkelte veileder skjer uten saksbehandling og kan mottas nærmest på dagen. Pliktig oppmøte- Aktivitetsplikt er en forutsetning. Trekk i sosiale ytelser ved udokumentert fravær og mangel på oppmøte eller ved at de kommer for sent. Preventiv effekt. Det har nå oppstått et rykte om at man havner i «kjelleren» (EF) hvis man ikke «gidder» å fullføre skole, eller skal «nave». For enkelte kan dette være en grunn for å prøve videre der de er, enn å måtte møte på EF. Meningsfulle arbeidsoppgaver. EF produserer produkter og leverer tjenester som er reelle og meningsfulle. Dette er tanken om sosialt entreprenørskap. Deltakere skal læres opp i bruk av Side 22

23 Sak 61/15 verktøy og verdier i arbeidslivet. De skal se verdien, nytten og nødvendigheten av å levere et ferdig produkt til kunden, ha orden på arbeidsplass, holde ord, osv. Entreprenørskap handler om å ta del i alle prosesser. Ideutvikling, kundebehandling, salg og utførelse. Målet er at det man lære skal overføres til egen situasjon og egen økonomi. Mestring og læring er sentralt. Det viktigste og mest avgjørende som skjer på EF er dialog og refleksjon. Dette innebærer umiddelbar reaksjon og tilbakemelding på det som sies og på det som skjer. Positiv og konstruktiv atferd og væremåte blir kommentert på samme måte som det motsatte. Holdninger og innstillinger er tidkrevende å påvirke, og det er nødvendig med daglig og gjentakende tilbakemeldinger for å formidle de verdier vi har i arbeidsliv og vårt samfunn. For å nå målene med å få personer ut i arbeid, er det helt sentralt med trygge, voksne og tydelige arbeidsveiledere med livserfaring kan stå i dette daglig. Ros, opplæring, omsorg og korrigering er noe av det som foregår. Det er en interessant observasjon at ingen av de som har møtt opp frem til nå, har protestert på innhold, metodikk eller arbeidsoppgaver. Tvert imot har tilbakemeldingene vært det motsatte og at det er et sosialt sted å være. Økonomi: Økonomisk tilskudd til Frelsesarmeens rusomsorg i Lillehammer for Lillehammer kommune har siden 2010 bidratt med tilskudd til drift av Jobben, et aktivitetstilbud for rusmisbrukere i regi av Frelsesarmeen. Tilskuddet har variert fra kroner i 2010 til 2,9 millioner for I budsjettvedtak 2014 er det en forventning om en reduksjon av tilskuddet til eksterne aktører på 1 millioner primært til dette formålet. Kompetansen de eksterne aktørene besitter er viktig å ha med seg i inn i dette arbeidet. Høsten 2014 var kommunen en pådriver for å etablere sosialt entreprenørskap i regi av Frelsesarmeen rusomsorg og bevilget kroner til pilotprosjektet. Et tilbud for unge mennesker som har tilpasningsvansker i de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. Målet er jobb. Jobben som dagtilbud er ikke et tilsvarende tilbud, men favner de dårligste og mest etablerte rusmisbrukerne som ikke vil ha mulighet til å komme i ordinært arbeid, der målet er en møteplass og noe meningsfylt å gjøre. Sosialt entreprenørskap er i oppstarten og trenger offentlige tilskudd for å fortsette driften. Selv om Jobben og sosialt entreprenørskap ikke har samme målgruppe er det et tiltak innen rusomsorgens tiltaksrekke i Frelsesarmeen og tilskuddet på 2 mill fra Lillehammer kommune vil benyttes til begge tiltakene for å opprettholde tilbudene. Frelsesarmeen har satt i gang et arbeid med å søke eksterne midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet for å sikre drift ut året. I tillegg ønsker de å se på den totale tiltaksporteføljen for om mulig utnytte ressursene på en enda bedre måte og imøtekomme kravene og de nye brukergruppene fremover. Lillehammer kommune stiller seg bak en slik søknad om tilskudd til videre drift av sosialt entreprenørskap. Dersom søknad om eksterne midler innvilges vil det, i tillegg til finansiering av drift, gi føringer for en mer langsiktig tenkning og videreutvikling av det helhetlige tilbudet fra Frelsesarmeen. Aktivitetsplikten er sentral i piloten sosialt entreprenørskap. Om ekstra midler innvilges er ikke pr i dag avklart. Det økonomiske tilskuddet til Frelsesarmeen for 2015 er på 2 millioner kroner. Dette dekker ikke kostnadene til drift av både Jobben og Entreprenørfabrikken for hele Selv med Side 23

24 Sak 61/15 eksterne midler fra direktoratet er det behov for en ytterligere styrking av det økonomiske tilskuddet fra Lillehammer kommune på 1 million. Vurdering: Erfaringene med etableringen av entreprenørfabrikken har vært gode. Entreprenørfabrikken bidrar til at kommunen kan gi et arbeidstiltak med aktivitetsplikt til en sårbar målgruppe av unge innbyggere i Lillehammer kommune. Resultatene etter snart ett år med utprøving er så gode at rådmannen ønsker å videreføre tiltaket. Rådmannen vil fram mot budsjett for 2016 gå i dialog med Frelsesarmeen for vurdering av kommunens samlede kjøp av tjenester fra Frelsesarmeen. Rådmannens innstilling i denne saken er derfor knyttet til finansiering av Entreprenørfabrikken i Konklusjon: Rådmannen innstiller på å yte tilskudd på kr Tilskuddet foreslås finansiert fra årets reserve. Saldo på årets reserve pr. 20. august 2015 er 8,3 millioner kroner. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Kommunestyret vedtar å finansiere tiltaket Entreprenørfabrikken med kr Tiltaket finansieres fra årets reserve. Lillehammer, 20. august 2015 Tord Buer Olsen Rådmann Laila Nereng Sektorsjef for velferd Side 24