STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen :00

Transkript

1 Protokoll STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen :00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen Antall repr. inkl. varamedlemmer : 7 Dessuten møtte Møteleder Merknader : Rådmann Rannveig Mogren, Cathrine Furu, Jon Sylte, Marit B Homb. : Ordfører Hans Oddvar Høistad : Sak 63 ble behandlet først Godkjenning av protokoll:

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 56/15 Sak 57/15 Sak 58/15 Sak 59/15 Sak 60/15 Sak 61/15 Sak 62/15 Sak 63/15 Sak 64/15 KORPS I SKOLEN REGLEMENT FOR POLITISKE UTVALG FOR PERIODEN ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALGTE - KOMMUNESTYREPERIODEN DIALOGPROSESSEN I GAUSDAL KOMMUNE HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND BOSETTING AV FLYKTNINGER RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMNING OM INTENSJONSPLAN FOR Å SLÅ SAMMEN KOMMUNENE GAUSDAL, LILLEHAMMER, RINGEBU OG ØYER TIL EN NY KOMMUNE REFERATSAKER FORMANNSKAPET HØRING - FINANSIERING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

3 FS-56/15 Ark.: B51 Arkivsaksnr.: 12/341 KORPS I SKOLEN innstilling: 1. Kommunestyret tar evaluering av prosjekt Korps i skole til orientering. 2. Kulturskolens drift av skole- og juniorkorps i perioden finansieres av kulturskolens fondsmidler som tidligere er avsatt til formålet Korps i skole. Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Kommunestyret tar evaluering av prosjekt Korps i skole til orientering. 2. Kulturskolens drift av skole- og juniorkorps i perioden finansieres av kulturskolens fondsmidler som tidligere er avsatt til formålet Korps i skole. FS-57/15 Ark.: 033 &00 Arkivsaksnr.: 15/1341 REGLEMENT FOR POLITISKE UTVALG FOR PERIODEN innstilling: Kommunestyret vedtar reglement for politiske utvalg for perioden Odd Steinar Bækken, Bygdalista, satte fram dette forslaget: «Kommunestyret vedtar reglement for politiske utvalg for perioden med endring av at ordningen med 2 komiteer slik den er i inneværende periode opprettholdes.» Votering: Innstillingen ble tiltrådt med 6 stemmer. 1 stemte for forslaget til Odd Steinar Bækken.

4 Innstilling: Kommunestyret vedtar reglement for politiske utvalg for perioden FS-58/15 Ark.: 082 Arkivsaksnr.: 15/1345 ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALGTE - KOMMUNESTYREPERIODEN innstilling: 1. Kommunestyret vedtar reglement for arbeidsvilkår for folkevalgte for kommunestyreperioden , med de presiseringer som fremgår av vedtakspunktene Ordførers godtgjøring for kommunestyreperioden skal tilsvare stortingsrepresentantenes godtgjøring. Godtgjøringen justeres årlig i tråd med Stortingets satser per Kommunestyret vedtar følgende satser for fast godtgjøring for varaordfører, samt ledere og medlemmer av ulike faste utvalg for kommunestyreperioden : Varaordfører, % av ordførers godtgjørelse i tillegg til formannskapsgodtgjørelse. Formannskapsmedlemmer, % av ordførers godtgjørelse. Leder av planutvalget Planutvalgets medlemmer, % av ordførers godtgjørelse. Leder av tjenestekomité, % av ordførers godtgjørelse. Medlemmer av tjenestekomité, % av ordførers godtgjørelse Leder kontrollutvalget, % av ordførers godtgjørelse. Leder av klagenemnda, % av ordførers godtgjørelse. 4. Kommunestyret vedtar følgende satser for møtegodtgjørelse for kommunestyreperioden : Faste kommunestyremedlemmer, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Faste medlemmer av kontrollutvalget, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Faste medlemmer av klagenemnda, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Vararepresentanter som møter i faste politiske utvalg, med unntak av formannskapet, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte.

5 Vararepresentanter som møter i formannskapet, møtegodtgjørelse tilsvarende 2 promille av ordførers godtgjøring per møte. Nestleder i utvalg som fungerer som møteleder, møtegodtgjørelse tilsvarende 2 promille av ordførers godtgjøring per møte. 5. Satser for legitimert og ulegitimert inntektstap vedtas i tråd med vedlagt forslag til reglement. 6. Ordinære kommunestyremøter avholdes normalt siste torsdag i måneden, med oppstart kl Ordfører kan i spesielle tilfeller beslutte at kommunestyremøter flyttes til dagtid, eksempelvis når større saker skal behandles eller der saklisten er spesielt omfattende. 7. Møter i formannskap, planutvalg, kontrollutvalg og tjenestekomité gjennomføres fortrinnsvis på dagtid, og inngår i fast årlig møtekalender. 8. Ved sammenhengende tjeneste over 1 uke på full tid som ordfører, settes varaordførers godtgjøring lik ordførers godtgjøring for den aktuelle perioden. Dette gjelder ikke ved ordførers ferieavvikling. Varaordfører trekkes i slike tilfeller for den faste godtgjøringen knyttet til vervet som varaordfører i samme periode. 9. Eventuelle merkostnader knyttet til økte godtgjøringer for ordfører, varaordfører, samt ledere og medlemmer av ulike faste utvalg, legges inn i budsjett Merkostnader for 2015 dekkes ved bruk av fond. Hege Rundsveen, Ap, satte fram dette forslaget til punkt 3 i innstillingen. «Kommunestyret vedtar følgende satser for fast godtgjøring for varaordfører, samt ledere og medlemmer av ulike faste utvalg for kommunestyreperioden : Varaordfører, 20 % av ordførers godtgjørelse i tillegg til formannskapsgodtgjørelse. Formannskapsmedlemmer, 4 % av ordførers godtgjørelse. Leder av planutvalget, 8 % av ordførers godtgjørelse. Planutvalgets medlemmer, 2 % av ordførers godtgjørelse. Leder av tjenestekomité, 6 % av ordførers godtgjørelse. Medlemmer av tjenestekomité, 2 % av ordførers godtgjørelse Leder kontrollutvalget, 6 % av ordførers godtgjørelse. Leder av klagenemnda, 3 % av ordførers godtgjørelse Leder for fjellstyret, 6 % av ordførers godtgjørelse Medlemmer av fjellstyret, 2 % av ordførers godtgjørelse Olav Olstad, V, satte fram dette forslaget som et tillegg/endring til 6 i reglementet, nytt punkt 9 i innstillingen:

6 «I tilfeller der opposisjonsleder representerer Gausdal kommune på møter, konferanser, befaringer, arrangementer e.l. på direkte oppdrag fra kommunestyret, formannskapet eller ordfører, innvilges møtegodtgjøring tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring i tillegg til tapt arbeidsfortjeneste.» Votering: Punkt 1 og 8 inkludert forslaget fra Hege Rundsveen til punkt 3 ble enstemmig tiltrådt. Nytt punkt 9 ble enstemmig tiltrådt. Punkt 10 ble enstemmig tiltrådt Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar reglement for arbeidsvilkår for folkevalgte for kommunestyreperioden , med de presiseringer som fremgår av vedtakspunktene Ordførers godtgjøring for kommunestyreperioden skal tilsvare stortingsrepresentantenes godtgjøring. Godtgjøringen justeres årlig i tråd med Stortingets satser per Kommunestyret vedtar følgende satser for fast godtgjøring for varaordfører, samt ledere og medlemmer av ulike faste utvalg for kommunestyreperioden : Varaordfører, 20 % av ordførers godtgjørelse i tillegg til formannskapsgodtgjørelse. Formannskapsmedlemmer, 4 % av ordførers godtgjørelse. Leder av planutvalget, 8 % av ordførers godtgjørelse. Planutvalgets medlemmer, 2 % av ordførers godtgjørelse. Leder av tjenestekomité, 6 % av ordførers godtgjørelse. Medlemmer av tjenestekomité, 2 % av ordførers godtgjørelse Leder kontrollutvalget, 6 % av ordførers godtgjørelse. Leder av klagenemnda, 3 % av ordførers godtgjørelse Leder for fjellstyret, 6 % av ordførers godtgjørelse Medlemmer av fjellstyret, 2 % av ordførers godtgjørelse 4. Kommunestyret vedtar følgende satser for møtegodtgjørelse for kommunestyreperioden : Faste kommunestyremedlemmer, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Faste medlemmer av kontrollutvalget, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Faste medlemmer av klagenemnda, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Vararepresentanter som møter i faste politiske utvalg, med unntak av formannskapet, møtegodtgjørelse tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring per møte. Vararepresentanter som møter i formannskapet, møtegodtgjørelse tilsvarende 2 promille av ordførers godtgjøring per møte.

7 Nestleder i utvalg som fungerer som møteleder, møtegodtgjørelse tilsvarende 2 promille av ordførers godtgjøring per møte. 5. Satser for legitimert og ulegitimert inntektstap vedtas i tråd med vedlagt forslag til reglement. 6. Ordinære kommunestyremøter avholdes normalt siste torsdag i måneden, med oppstart kl Ordfører kan i spesielle tilfeller beslutte at kommunestyremøter flyttes til dagtid, eksempelvis når større saker skal behandles eller der saklisten er spesielt omfattende. 7. Møter i formannskap, planutvalg, kontrollutvalg og tjenestekomité gjennomføres fortrinnsvis på dagtid, og inngår i fast årlig møtekalender. 8. Ved sammenhengende tjeneste over 1 uke på full tid som ordfører, settes varaordførers godtgjøring lik ordførers godtgjøring for den aktuelle perioden. Dette gjelder ikke ved ordførers ferieavvikling. Varaordfører trekkes i slike tilfeller for den faste godtgjøringen knyttet til vervet som varaordfører i samme periode. 9. I tilfeller der opposisjonsleder representerer Gausdal kommune på møter, konferanser, befaringer, arrangementer e.l. på direkte oppdrag fra kommunestyret, formannskapet eller ordfører, innvilges møtegodtgjøring tilsvarende 1 promille av ordførers godtgjøring i tillegg til tapt arbeidsfortjeneste. (til 6). 10. Eventuelle merkostnader knyttet til økte godtgjøringer for ordfører, varaordfører, samt ledere og medlemmer av ulike faste utvalg, legges inn i budsjett Merkostnader for 2015 dekkes ved bruk av fond. FS-59/15 Ark.: 030 Arkivsaksnr.: 15/1430 DIALOGPROSESSEN I GAUSDAL KOMMUNE innstilling: 1. Dialogprosessen som en del av styringssystemet i Gausdal kommune, vedtas slik den går fram av vedlegget. 2. Dialogprosessen vurderes hvert fjerde år som en del av evalueringen av politisk struktur. Enstemmig tiltrådt.

8 Innstilling: 1. Dialogprosessen som en del av styringssystemet i Gausdal kommune, vedtas slik den går fram av vedlegget. 2. Dialogprosessen vurderes hvert fjerde år som en del av evalueringen av politisk struktur. FS-60/15 Ark.: A40 Arkivsaksnr.: 15/1350 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND innstilling: 1. Gausdal kommune sender følgende høringssvar knyttet til fremtidig dimensjonering og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Oppland: Videregående opplæring skal møte elevenes ønsker og behov, men først og fremst må videregående opplæring møte det behovet for kompetanse regionen har i fremtiden. Det er utfordrende å definere fremtidige behov, spesielt fordi den teknologiske utviklingen vil føre til at yrker forsvinner, mens nye og i dag til dels ukjente kommer til. Skoleverket må derfor også vurdere hvilken kompetanse elevene vil trenge på lengre sikt, samt hvordan denne best kan bygges. Gausdal kommune har følgende kommentarer til forslagene i høringsdokumentet: Kapittel 5.4. Helse og oppvekst Kommunene har et prekært fremtidig behov for fagarbeidere, ikke minst innenfor helse. Andelen eldre øker og andelen av befolkningen i arbeidsfør alder minker. Når det gjelder fagutdanning innen helse og oppvekst, og helse spesielt, er det Gausdal kommunes oppfatning at det videregående opplæringstilbudet må dimensjoneres til å utdanne et økt antall fagarbeidere. Gausdal kommune støtter derfor en utvidelse av tilbudet innenfor helse- og oppvekstfag i regionen. Kapittel 5.6 Naturbruk Utdanningsprogrammet naturbruk foreslås lagt ned ved Gausdal videregående skole, og dette skal for fremtiden kun tilbys ved Lena-Valle vgs. Bakgrunnen for dette opplyses å være få søkere og få elever over flere år. Fylkeskommunen ser ingen tydelig sammenheng mellom naturbrukselevenes valg av utdanning og senere utdanningsløp og yrkeskarriere. Naturbruk velges derfor av mange elever som en alternativ vei til studiekompetanse. De som rekrutteres til landbruksnæringen går i stor grad på andre programområder enn de tradisjonelle landbruksfagene. I følge fylkeskommunens mandat skal utdanningstilbudet ses i sammenheng med samfunnets og næringslivets behov. Det er forståelig at det er vanskelig å opprettholde et tilbud med lite

9 søkergrunnlag. Samtidig er landbruk en viktig næring for Gausdal kommune og for regionen. Det ville derfor ha vært ønskelig om fylkeskommunen kunne se på muligheter for å gjøre programmet mer attraktivt, og således øke rekrutteringen fremfor å legge det ned. Det er Gausdal kommunes oppfatning at behovet for næringen og samfunnet bør være styrende for studietilbudet, og at man således bør forsøke å styrke interessen for faget hos unge som ønsker seg en fremtid i landbruksnæringen. Kapittel 5.8 Service og samferdsel Reiseliv er en annen viktig næring i vår region. Å utlyse programområdet som et treårig løp som fører frem til studiekompetanse vil derfor være et positivt tiltak. Kapittel Musikk, dans og drama Lillehammer-regionen har en betydelig kulturnæring og kulturliv. Regionssenteret Lillehammer har filmutdanning på HiL, og regionen har i tillegg flere aktører innenfor filmproduksjon, markante kulturinstitusjoner og museer, samt et mangfold av utøvere innenfor ulike kunstneriske uttrykk. Oppstart av «Lillehammer International Performance School» er under planlegging, og skolens målsetting er å gi talenter kompetanse til å ta de nødvendige stegene for å bli profesjonelle utøvere. Med bakgrunn i dette ville det vært ønskelig om det i Lillehammer regionen kunne gis et fullverdig tilbud innenfor musikk, dans og drama. Gausdal kommune støtter Lillehammer kommunes ønske om å få etablere et slikt utdanningsprogram ved Lillehammer videregående skole. Kapittel 7. Rekruttering av voksne I høringsutkastet foreslås at det ved ledig kapasitet åpnes opp for at voksne med rett kan tildeles plass i videregående skoler. Gausdal kommune mener at dette er et riktig tiltak. Det vil over de neste 15 årene bli stadig færre innbyggere i yrkesaktiv alder for hver innbygger på 80 år og over. Med bakgrunn i dette vil det bli nødvendig å ta i bruk de arbeidskraftressurser som finnes, både ved arbeidsinnvandring, sysselsetting av flyktninger og kvalifisering av personer som står utenfor arbeidslivet eller som av ulike årsaker har behov for omskolering. Livslang læring øker den enkeltes livskvalitet, bidrar til fleksibilitet i arbeidslivet og øker verdiskapningen. I tillegg er det god samfunnsøkonomi å kvalifisere til arbeid fremfor å tilby ulike typer støtteordninger. Ut over mulighet for videregående opplæring, vil behovet for å kvalifisere flest mulig for arbeidslivet også kreve et utstrakt samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og NAV. Hege Rundsveen, Ap, tok opp sin habilitet fordi hun arbeider ved Vargstad videregående skole og en avdeling som er berørt. Hege Rundsveen gikk fra ved voteringen. 6 stemmer i formannskapet. Votering: Hege Rundsveen ble enstemmig erklært inhabil. Ved behandling av saken var det 6 representanter. Votering i saken:

10 Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Gausdal kommune sender følgende høringssvar knyttet til fremtidig dimensjonering og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Oppland: Videregående opplæring skal møte elevenes ønsker og behov, men først og fremst må videregående opplæring møte det behovet for kompetanse regionen har i fremtiden. Det er utfordrende å definere fremtidige behov, spesielt fordi den teknologiske utviklingen vil føre til at yrker forsvinner, mens nye og i dag til dels ukjente kommer til. Skoleverket må derfor også vurdere hvilken kompetanse elevene vil trenge på lengre sikt, samt hvordan denne best kan bygges. Gausdal kommune har følgende kommentarer til forslagene i høringsdokumentet: Kapittel 5.4. Helse og oppvekst Kommunene har et prekært fremtidig behov for fagarbeidere, ikke minst innenfor helse. Andelen eldre øker og andelen av befolkningen i arbeidsfør alder minker. Når det gjelder fagutdanning innen helse og oppvekst, og helse spesielt, er det Gausdal kommunes oppfatning at det videregående opplæringstilbudet må dimensjoneres til å utdanne et økt antall fagarbeidere. Gausdal kommune støtter derfor en utvidelse av tilbudet innenfor helse- og oppvekstfag i regionen. Kapittel 5.6 Naturbruk Utdanningsprogrammet naturbruk foreslås lagt ned ved Gausdal videregående skole, og dette skal for fremtiden kun tilbys ved Lena-Valle vgs. Bakgrunnen for dette opplyses å være få søkere og få elever over flere år. Fylkeskommunen ser ingen tydelig sammenheng mellom naturbrukselevenes valg av utdanning og senere utdanningsløp og yrkeskarriere. Naturbruk velges derfor av mange elever som en alternativ vei til studiekompetanse. De som rekrutteres til landbruksnæringen går i stor grad på andre programområder enn de tradisjonelle landbruksfagene. I følge fylkeskommunens mandat skal utdanningstilbudet ses i sammenheng med samfunnets og næringslivets behov. Det er forståelig at det er vanskelig å opprettholde et tilbud med lite søkergrunnlag. Samtidig er landbruk en viktig næring for Gausdal kommune og for regionen. Det ville derfor ha vært ønskelig om fylkeskommunen kunne se på muligheter for å gjøre programmet mer attraktivt, og således øke rekrutteringen fremfor å legge det ned. Det er Gausdal kommunes oppfatning at behovet for næringen og samfunnet bør være styrende for studietilbudet, og at man således bør forsøke å styrke interessen for faget hos unge som ønsker seg en fremtid i landbruksnæringen. Kapittel 5.8 Service og samferdsel Reiseliv er en annen viktig næring i vår region. Å utlyse programområdet som et treårig løp som fører frem til studiekompetanse vil derfor være et positivt tiltak. Kapittel Musikk, dans og drama Lillehammer-regionen har en betydelig kulturnæring og kulturliv. Regionssenteret Lillehammer har filmutdanning på HiL, og regionen har i tillegg flere aktører innenfor

11 filmproduksjon, markante kulturinstitusjoner og museer, samt et mangfold av utøvere innenfor ulike kunstneriske uttrykk. Oppstart av «Lillehammer International Performance School» er under planlegging, og skolens målsetting er å gi talenter kompetanse til å ta de nødvendige stegene for å bli profesjonelle utøvere. Med bakgrunn i dette ville det vært ønskelig om det i Lillehammer regionen kunne gis et fullverdig tilbud innenfor musikk, dans og drama. Gausdal kommune støtter Lillehammer kommunes ønske om å få etablere et slikt utdanningsprogram ved Lillehammer videregående skole. Kapittel 7. Rekruttering av voksne I høringsutkastet foreslås at det ved ledig kapasitet åpnes opp for at voksne med rett kan tildeles plass i videregående skoler. Gausdal kommune mener at dette er et riktig tiltak. Det vil over de neste 15 årene bli stadig færre innbyggere i yrkesaktiv alder for hver innbygger på 80 år og over. Med bakgrunn i dette vil det bli nødvendig å ta i bruk de arbeidskraftressurser som finnes, både ved arbeidsinnvandring, sysselsetting av flyktninger og kvalifisering av personer som står utenfor arbeidslivet eller som av ulike årsaker har behov for omskolering. Livslang læring øker den enkeltes livskvalitet, bidrar til fleksibilitet i arbeidslivet og øker verdiskapningen. I tillegg er det god samfunnsøkonomi å kvalifisere til arbeid fremfor å tilby ulike typer støtteordninger. Ut over mulighet for videregående opplæring, vil behovet for å kvalifisere flest mulig for arbeidslivet også kreve et utstrakt samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og NAV. FS-61/15 Ark.: F30 Arkivsaksnr.: 13/499 BOSETTING AV FLYKTNINGER Saken legges fram uten innstilling. Olav Olstad, V, satte fram dette forslaget: «Kommunestyret øker antall bosatte i 2015 med en familie på 3 eller 4 personer ved å ta i bruk ledig kommunal bolig i Forset.» Votering: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Kommunestyret øker antall bosatte i 2015 med en familie på 3 eller 4 personer ved å ta i bruk ledig kommunal bolig i Forset. FS-62/15 Ark.: 020 Arkivsaksnr.: 15/1132

12 RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMNING OM INTENSJONSPLAN FOR Å SLÅ SAMMEN KOMMUNENE GAUSDAL, LILLEHAMMER, RINGEBU OG ØYER TIL EN NY KOMMUNE innstilling: 1. Det avholdes rådgivende folkeavstemning om hvorvidt intensjonsplan for å slå sammen kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer til en ny kommune skal gjennomføres. 2. Folkeavstemningen finner sted søndag 10. januar Valgstyret tillegges ansvaret for den praktiske gjennomføringen av folkeavstemningen. 4. Stemmeretten følger vilkårene for stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven 2-2, (1) og (2)). I tillegg har alle som fyller 17 år i løpet av valgåret (født 1999) stemmerett så fremt de for øvrig fyller vilkårene. Skjæringsdatoen for borgere i et annet nordisk land settes til 31. oktober For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet i kommunen avstemningen gjelder. 5. Det skal innhentes et manntall som inneholder alle stemmeberettigede pr. 31. oktober Dersom Kommunal og moderniseringsdepartementet samtykker i at kommunene kan bruke manntallsdelen av det elektroniske valgsystemet (EVA) sendes det ut valgkort til alle som står oppført i manntallet, på samme måte som ved ordinære valg. Hvis ikke delegeres det til valgstyret å vurdere om det likevel er mulig og hensiktsmessig å produsere og sende ut valgkort. Valgstyret skal uansett legge ut manntallet til offentlig høring i tråd med valglovens 2-6 og behandle krav om retting i tråd med valglovens 2-7 og Valgstyret delegeres fullmakt til å bestemme den endelige utformingen av stemmesedler, likevel slik at stemmesedlene er like i de fire kommunene. 8. Det skal legges til rette for forhåndsstemmegivning i perioden Valgstyret oppnevner stemmemottakere og legger til rette for forhåndsstemmegivning i tråd med valglovens 8-2 til Valgstyret delegeres fullmakt til å utarbeide en prosedyre for poststemmegivning i samme periode som forhåndsstemmegivning. Prosedyren må være den samme i de fire kommunene. 10. Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen på valgdagen skal foregå, fastsetter tiden for stemmegivning og oppnevner stemmestyrer. 11. Bestemmelsene i kapittel 10 i valgloven om godkjenning av stemmesedler, opptelling og protokollering legges til grunn så langt det er relevant. 12. Valgstyret utarbeider en prosedyre for å behandle eventuelle klager på avstemningen, herunder avklare ekstern ankeinstans. Prosedyren må være den samme i de fire kommunene. 13. Det forutsettes likelydende vedtak i de fire kommunene. Enstemmig tiltrådt.

13 Innstilling: 1. Det avholdes rådgivende folkeavstemning om hvorvidt intensjonsplan for å slå sammen kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer til en ny kommune skal gjennomføres. 2. Folkeavstemningen finner sted søndag 10. januar Valgstyret tillegges ansvaret for den praktiske gjennomføringen av folkeavstemningen. 4. Stemmeretten følger vilkårene for stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven 2-2, (1) og (2)). I tillegg har alle som fyller 17 år i løpet av valgåret (født 1999) stemmerett så fremt de for øvrig fyller vilkårene. Skjæringsdatoen for borgere i et annet nordisk land settes til 31. oktober For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet i kommunen avstemningen gjelder. 5. Det skal innhentes et manntall som inneholder alle stemmeberettigede pr. 31. oktober Dersom Kommunal og moderniseringsdepartementet samtykker i at kommunene kan bruke manntallsdelen av det elektroniske valgsystemet (EVA) sendes det ut valgkort til alle som står oppført i manntallet, på samme måte som ved ordinære valg. Hvis ikke delegeres det til valgstyret å vurdere om det likevel er mulig og hensiktsmessig å produsere og sende ut valgkort. Valgstyret skal uansett legge ut manntallet til offentlig høring i tråd med valglovens 2-6 og behandle krav om retting i tråd med valglovens 2-7 og Valgstyret delegeres fullmakt til å bestemme den endelige utformingen av stemmesedler, likevel slik at stemmesedlene er like i de fire kommunene. 8. Det skal legges til rette for forhåndsstemmegivning i perioden Valgstyret oppnevner stemmemottakere og legger til rette for forhåndsstemmegivning i tråd med valglovens 8-2 til Valgstyret delegeres fullmakt til å utarbeide en prosedyre for poststemmegivning i samme periode som forhåndsstemmegivning. Prosedyren må være den samme i de fire kommunene. 10. Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen på valgdagen skal foregå, fastsetter tiden for stemmegivning og oppnevner stemmestyrer. 11. Bestemmelsene i kapittel 10 i valgloven om godkjenning av stemmesedler, opptelling og protokollering legges til grunn så langt det er relevant. 12. Valgstyret utarbeider en prosedyre for å behandle eventuelle klager på avstemningen, herunder avklare ekstern ankeinstans. Prosedyren må være den samme i de fire kommunene. 13. Det forutsettes likelydende vedtak i de fire kommunene. FS-63/15 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 15/1439 REFERATSAKER FORMANNSKAPET vedtak:

14 Referatsaken tas til etterretning. Notat om retningslinjene for Gausdal næringsfond ble drøftet. Formannskapet har enstemmig følgende innspill: - Vurdering av å ta inn flere landbruksrelaterte tiltak inn i formål/bruken av næringsfondet, primært til unge, nye gardbrukere i etableringsfasen - Formannskapet ber om å få et notat om dette særskilt til et senere møte, før en går videre med saken som sådan. Vedtak: Referatsaken tas til etterretning, med innspillet om et nytt notat slik: Vurdering av å ta inn flere landbruksrelaterte tiltak inn i formål/bruken av næringsfondet, primært til unge, nye gardbrukere i etableringsfasen. Formannskapet ber om å få et notat om dette særskilt til et senere møte, før en går videre med saken som sådan. FS-64/15 Ark.: 202 A10 Arkivsaksnr.: 15/1452 HØRING - FINANSIERING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER vedtak: Gausdal kommune slutter seg til KS sin høringsuttalelse med tillegg som det framgår av saken på punktene 2, 21 og 35. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Gausdal kommune slutter seg til KS sin høringsuttalelse med tillegg som det framgår av saken på punktene 2, 21 og 35.