Flomsonekart. Delprosjekt Tuven. Siri Stokseth

Transkript

1 Flmsnekart Delprsjekt Tuven Siri Stkseth F L O M S O N E K A R T

2 Flmsnekart nr 2 / 2002 Delprsjekt Tuven Utgitt av: Frfattere: Nrges vassdrags- g energidirektrat Siri Stkseth Eli Katrina Øydvin Trykk: Opplag: 70 NVEs hustrykkeri Frsideft: Oversvømmelse av E134 ved Tuven 16. ktber 1987 (ft: K. Heggenes, Varden) Sammendrag: Emnerd: Det er utarbeidet flmsnekart fr Heddøla rundt Tuven-mrådet. Det kartlagte mrådet strekker seg fra Melås bru til Heddalsvatn. Flmsnekart, flm, flmanalyse, flmareal, vannlinjeberegning, Ntdden, Tuven, Heddøla, Heddalsvatn Nrges vassdrags- g energidirektrat Middelthuns gate 29 Pstbks 5091 Majrstua 0301 OSLO Telefn: Telefaks: Internett: Juni 2002

3 Frrd Det etableres nå et nasjnalt kartgrunnlag flmsnekart fr de vassdrag i Nrge sm har størst skadeptensial. Hvedmålet med kartleggingen er frbedret arealplanlegging g byggesaksbehandling i vassdragsnære mråder, samt bedre beredskap mt flm. Rapprten presenterer resultatene fra kartleggingen av elva Heddøla på strekningen fra Melås bru til utløpet i Heddalsvatn. Området ligger i Ntdden kmmune, Telemark. En særlig takk til Ntdden kmmune fr velvillig innstilling g ppmåling av kalibreringsdata. Flmsnekartet skal være et verktøy i frvaltningen av flmutsatte mråder nederst i Heddøla g rundt Heddalsvatn. Osl, juni 2002 Kjell Repp avdelingsdirektør Hallvard Berg prsjektleder 3

4 Sammendrag Det er utarbeidet flmsnekart fr Heddøla fra Melås bru til utløpet i Heddalsvatn. På den kartlagte strekningen inngår blant annet industri g næringsmrådet på Tuven sm har vært utsatt fr flere versvømmelser de senere år. I tillegg er det utarbeidet digitale flmsner fr Heddalsvatn ned til kmmunegrensa mt Sauherad. Ntdden kmmune har markert g målt inn høyder på vannstanden lags elva fr flere flmepisder. Disse dataene er brukt til å kalibrere en hydraulisk mdell sm beregner sammenhengen mellm vannføring g vannstand fr elva. NVE har gjrt en flmfrekvensanalyse fr å finne ut hvr fte de stre flmmene pptrer. Disse flmmene er så matet inn i den hydrauliske mdellen. Vannstandene denne mdellen gir, er vist på kart sm illustrerer flmutbredelse ved en gitt flmstørrelse g gjentaksintervall. Flmutbredelsen fr 100års-flmmen viser derfr de mrådene sm blir versvømmet av den største flmmen sm pptrer i gjennmsnitt en gang per hundre år. Flmutsatte arealer er i utgangspunktet å betrakte sm grunn sm ikke er tilstrekkelig sikker mt fare (pbl 68) g skal derfr ikke bebygges, medmindre sikkerheten bringes pp til et akseptabelt nivå. Rapprten slår fast at ved nybygging skal det legges en sikkerhetsmargin på 20 cm på de beregnede flmhøydene g bebyggelse må legges slik at dreneringen fungerer under flm. I NVEs retningslinjer Arealbruk g sikring i flmutsatte mråder angis mer detaljerte g differensierte krav til sikkerhet fr ulike byggefrmål. Generelt må man unngå etablering av bygg eller sårbar infrastruktur nær elva, arealene lenger unna elva kan bebygges dersm de fr eksempel de fylles pp til flmsikker høyde. Kmmunen må være ppmerksm på faren fr undergraving av bruer g veier ved flm. I beredskapssammenheng er det verd å merke seg at allerede ved en 10års-flm versvømmes deler av Ntdden flyplass. Ved 50årsflm versvømmes E134 i mrådet ved flyplasssen samt tilførselsvei til flyplass fra Fv 152. Tilførselsvei til Melås bru blir trlig delvis versvømt ved 50års-flm. Tidligere elveløp kan sees i terrenget flere steder langs Heddøla. Elveløpet flytter seg under stre/ekstreme flmmer, frdi elva meandrerer i finkrnige, lett erderbare masser. Under de ekstreme flmmene, vil vannstanden i elva ligge høyt ver eksisterende elvekanter. Strømretning g utbredelsen av versvømmelsene vil derfr kunne bli ne annerledes enn vist på flmsnekartene. Til Heddøla drenerer flere svært bratte sidebekker. Det kan ppstå situasjner der lkal ekstremnedbør øker vannføringen i disse småbekkene dramatisk. Frdi bekkene er så bratte vil de rive løs g transprtere stre mengder løsmasser sm vil kunne legge seg pp i Heddøla. Dette kan føre til lkale versvømmelser i Heddøla til trss fr at vannføringen her ikke er str. 4

5 Innhld FORORD... 3 SAMMENDRAG... 4 INNHOLD INNLEDNING FORMÅL BAKGRUNN AVGRENSNING AV PROSJEKTET GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET DATAINNSAMLING METODE OG DATABEHOV HYDROLOGISKE DATA Flmfrekvensanalyser Vannføringer g vannstander til kalibrering TOPOGRAFISKE DATA Tverrprfiler Digitale kartdata VANNLINJEMODELLERING MODELLOPPSETT KALIBRERING OG EGENSKAPER TIL MODELLEN RESULTATER AV VANNLINJEBEREGNINGENE FLOMSONEKART GENERERING AV FLOMSONER VURDERING AV FLOMSONENE RESULTATER FRA FLOMSONEANALYSEN ANDRE FAREMOMENTER I OMRÅDET USIKKERHET I DATAMATERIALET FLOMBEREGNINGEN VANNLINJEBEREGNINGEN FLOMSONEN VEILEDNING FOR BRUK HVORDAN SKAL FLOMSONEKARTET LESES? UNNGÅ BYGGING PÅ FLOMUTSATTE OMRÅDER HVORDAN FORHOLDE SEG TIL USIKKERHET PÅ KARTET? AREALPLANLEGGING OG BYGGESAKER - BRUK AV FLOMSONEKART FLOMVARSLING OG BEREDSKAP BRUK AV FLOMSONEKART GENERELT OM GJENTAKSINTERVALL OG SANNSYNLIGHET REFERANSER VEDLEGG

6 1 Innledning 1.1 Frmål Et flmsnekart viser hvilke mråder sm versvømmes ved flmmer med ulike gjentaksintervall. I tillegg til kartene utarbeides det lengdeprfiler fr vannstand i elva. Sammen med rapprten er det gså utarbeidet digitale data fr flmsnene fr mrådene langs elva g fr Heddalsvatn helt sør til kmmunegrensa til Sauherad. Frmålet med kartleggingen er å bedre grunnlaget fr vurdering av flmfare til bruk i arealplanlegging, byggesaksbehandling g beredskap mt flm. Kartleggingen vil gså gi bedre grunnlag fr flmvarsling g planlegging av flmsikringstiltak. 1.2 Bakgrunn Flmtiltaksutvalget (NOU 1996:16) anbefalte at det etableres et nasjnalt kartgrunnlag, kalt flmsnekart, fr de vassdrag i Nrge sm har størst skadeptensial. Utvalget anbefalte en detaljert digital kartlegging. I Strtingsmelding nr 42 ( ) gjøres det klart at regjeringen vil satse på utarbeidelse av flmsnekart i tråd med anbefalingene fra Flmtiltaksutvalget. Regjeringen anser en bedre styring av arealbruken sm det abslutt viktigste tiltaket fr å hlde risiken fr flmskader på et akseptabelt nivå. Denne vurderingen fikk gså sin tilslutning ved behandlingen i Strtinget. I 1998 ble det satt i gang et større prsjekt fr kartlegging i regi av NVE. Det er utarbeidet en plan sm viser hvilke elvestrekninger sm skal kartlegges (Berg 1999). Strekningene er valgt ut fra størrelse på skadeptensial. Ttalt er det 129 delstrekninger g ca.1250 km elvestrekning sm skal kartlegges. 1.3 Avgrensning av prsjektet Området sm er kartlagt ligger i Ntdden kmmune, langs elva Heddøla fra Melås bru til Heddalsvatn. Industri- g næringsmrådet på Tuven er inkludert. I tillegg er det utarbeidet digitale flmsner fr Heddalsvatn ned til kmmunegrensa til Sauherad på grunnlag av beregnede flmvannstander fr Heddalsvatn (figur 1.1). Øverst på strekningen i Heddøla faller vannlinjen med ca 9 meter mellm Melås bru g prfil 12 (fig 2.1). Dette tilsvarer et fall på ca 1/500. Mellm prfil 12 g Heddalsvatn faller vannlinjen med ca 2 meter, dvs et fall på ca 1/3000. Øverst har elven karakter av en bratt elv med semistabilt dekklag sm ved mindre flmmer hindrer videre ersjn av elvebunn, mens lenger ned er elva slak g stilleflytende, bunnmassene er fine g det er trlig relativ stre masseflytninger i flmepisder. Frdi fallet ned mt Heddalsvatn er så lite, betyr vannstanden i Heddalsvatn svært mye fr vannstanden i elva på strekningen nederst mt vannet. Heddalsvatnet har ppstuvingseffekt mtrent pp til prfil 11/ Rygi (fig. 2.1). Området rundt utløpet av Heddøla har vært utsatt fr flere stre flmmer. Flmmen i slutten av juni i 1927 er den største det finnes data fr i NVEs dataarkiv. Vassdraget ble regulert til kraftprduksjn før 1960 (Pettersn 1998), men gså etter regulering, slik sm i 1987, har det vært strflm i Heddøla. Det er primært versvømt areal sm følge av naturlig høy vannføring sm er kartlagt. Andre vassdragsrelaterte faremmenter sm isgang, ersjn g utrasing er ikke analysert på samme måte, men det er samlet inn tilgjengelig eksisterende pplysninger m disse temaene. 6

7 N 0 5 km Figur Oversiktskart ver analysemrådet Gjennmføring av prsjektet Prsjektet er gjennmført under ledelse av NVE med Ntdden kmmune sm viktig bidragsyter g diskusjnspart. Første utkast til flmsnekart ble sendt til kmmunen fr innspill g vurdering av flmutbredelse. Prsjektet er gjennmført i henhld til prsjektets vedtatte rutiner fr styring, gjennmføring g kvalitetskntrll (Berg g Høydal 2000). 7

8 2 Datainnsamling 2.1 Metde g databehv Det er gjrt en flmanalyse av størrelse g hyppighet på flmmer i vassdraget, ved hjelp av statistisk analyse av histriske flmmer sm har pptrådt. De hydrlgiske grunnlagsdataene er vannstandsregistreringer g utledet vannføring fra nærliggende vannmerker i elva. Det er dernest gjennmført vannlinjeberegninger fr å beregne hvr høy vannstand de ulike flmmene gir langs elva i analysemrådet. Mdellen tar hensyn til elvas gemetri g fallfrhld g grunnlagsdataene er tverrprfiler av elva g avstand mellm tverrprfilene. Nødvendige kalibreringsdata fr mdellen er innmålt vannstand langs elva ved flere kjente vannføringer. Av vannlinjen utledes en digital vannflate. Denne kmbineres med en digital terrengmdell i GIS sm beregner versvømt areal g viser flmsnen. 2.2 Hydrlgiske data Flmfrekvensanalyser Flmfrekvensanalysen er presentert i egen rapprt (Pettersn 1998) g i tilleggsntat (Pettersn 1999). Flmberegning fr Heddøla er basert på vannmerket Omnesfss. Vannmerket registrerer vannstand i Heddøla ved Omnesfssen, rett nrdvest fr Ørevella. I analysen er det tatt hensyn til at vassdraget er regulert fr kraftprduksjn g beregningene frutsetter at vassdraget blir regulert på tilsvarende måte i fremtiden. Generelt pptrer små flmmer fte, mens stre flmmer pptrer mer sjeldent. Gjentaksintervallet angir statistisk hyppighet på de ulike flmmene, men dette gjelder sm gjennmsnitt fr en lang peride. En 10års-flm kan derfr f.eks. pptre t år på rad, men allikevel være en 10års-flm. Tabell 2.1 gjengir de vannføringsverdiene sm er benyttet i beregningene. Verdiene er kuliminasjnverdier (maksimalverdien under en flmepisde) g gjelder fr Heddøla ved utløpet til Heddalsvatnet. Statistisk analyse av vannstand i Heddalsvatn er basert på vannmerket Ntdden (Pettersn 1998). Tabell 2.1 Vannføring (kuliminasjnsverdi) i Heddøla ved økende gjentaksintervall Flmvannføring i Gjentaksintervall [år] Heddøla ved utløpet til Heddalsvatn [m 3 /s] Middelflm års-flm års-flm års-flm års-flm års-flm års-flm 982 8

9 Tabell 2.2 Vannstand i Heddalsvatn, gjentaksintervall g høyder Gjentaksintervall [år] Flmvannstand i Heddalsvatn [mh ] Middelflm års-flm års-flm års-flm års-flm års-flm års-flm Vannføringer g vannstander til kalibrering Det er samlet inn data fra tre flmepisder fr kalibrering av den hydrauliske mdellen. Den største flmmen er 1927-flmmen sm trlig var en års flm. Ntdden kmmune har målt inn nen få, men ganske sikre bservasjner på hvr høyt flmmen st dengang. Under strflmmen i 1927 ble vannmerket Omnesfss ødelagt av flmvannet g man vet derfr ikke nøyaktig hvr str denne flmtppen har vært. Ved å kalibrere den hydrauliske mdellen med de andre vannføringene anslås vannføringen i 1927 til å ha vært m 3 /s. Vannstanden i Heddalsvatn er målt til å være mh på det høyeste sm tilsvarer ca. 500års gjentaksintervall ifølge tabell 2.2. Det er i det videre arbeid frutsatt at 1927-flmmen er synnymt med 500års-flm. Under flmmen sm pptrådte ble vannstanden markert i terrenget g senere ble høydene målt inn. Det samme ble gjrt under flmepisden Vannmerket i Omnesfss angir hvr str vannføringen var i Heddøla under disse t flmmene. Vannmerket registrerer middelvannføring ver døgnet, så flmtppen er vanligvis ne høyere enn denne. Vannføringen ved vannmerket er krrigert med en faktr på 1,25 (Pettersn 1998) fr bidrag fra restfeltet nedstrøms Omnesfss. Flmmen i 1987 var ved vannmerket Omnesfss på 525 m 3 /s. Skalert fr restfeltet gir dette ved utløpet til Heddalsvatn 656 m 3 /s. Dette er i verkant av en 50års-flm. Vannstanden i Heddalsvatn var på det høyeste i 1987, mh, sm gså er i verkant av en 50års-vannstand. Maksimalvannstand pptrådte i følge registreringene ett døgn senere enn maksimalvannføringen i Heddøla, men hvr mange timer den virkelige frsinkelsen var, går ikke fram av dataene frdi det bare er registrert døgnmiddelverdier. I kalibreringen av mdellen er det antatt at disse t hendelsene pptrådte samtidig, selv m det ikke er helt krrekt. Fr flmsituasjnen i 2000, ble vannstanden målt inn i Heddalsvatn samtidig sm vannstandene i Heddøla ble målt inn. Disse dataene er derfr brukt direkte i mdellkalibreringen. Vannføringen i Heddøla ved utløpet var da 280 m 3 /s g vannstanden i Heddalsvatn mh. Dette er i verkant av en middelflm både fr vannføring g vannstand. 9

10 Tabell 2.2 Kalibreringsbservasjner - tidspunkt g estimerte vannføringer fr kalibreringsvannstander. Lkalitet m 3 /s m 3 /s ca 1000 m 3 /s Heddalsvatn Prfilnummer Prfilnummer 2 Prfilnummer 3 Prfilnummer Prfilnummer Prfilnummer Prfilnummer 7 Prfilnummer Prfilnummer Prfilnummer 10 Prfilnummer Prfilnummer Prfilnummer 13 Prfilnummer Prfilnummer 15 Prfilnummer Prfilnummer 17 Prfilnummer 18 Prfilnummer Prfilnummer 20 Prfilnummer Prfilnummer Tpgrafiske data Tverrprfiler 22 tverrprfiler ble ppmålt i elva (Kartknsulentene 1998), etter at NVE hadde bestemt hvr prfilene skulle ligge. Prfilenes plassering er vist i figur Digitale kartdata Digitale data er levert av Statens kartverk, Telemark. Elvesystemet g situasjn sm veier g bygninger har en nøyaktighet tilsvarende målestkk 1:1000. Fr Heddøla g mrådet rundt freligger høydedata sm punkter (x, y g z-verdi) samlet inn med laser fra fly, med nøyaktighet tilsvarende sm detaljert høyde (1 m kte). Området rundt Heddalsvatn er ikke kartlagt med laserdata, men det finnes 5-meters høyderkurver samt 1-meters kurver i aktuelle mråder langs vannet innenfr Ntdden kmmune. Det er generert en digital terrengmdell i GIS fr mrådet utfra detaljert høyde (laserdata), samt fra 1-meters kurver langs Heddalsvatnet sør til kmmunegrensa til Sauherad. I tillegg til terrengpunktene målt med laser, er det benyttet andre høydebærende data sm terrenglinjer (veikant, elvekant g innsjø med høyde) til ppbygging av terrengmdellen. Prgramvaren ArcInf med mdulene TIN g GRID er benyttet. Terrengmdellen er et raster med celler på 5 x 5 meter. Hver celle får tilrdnet en høydeverdi i analysen. 10

11 N km Figur 2.1 Oppmålte tverrprfiler i Heddøla 11

12 3 Vannlinjemdellering 3.1 Mdellppsett Mdellen HEC-RAS er benyttet til vannlinjeberegningene. De fleste ppmålte tverrprfilene er benyttet ufrandret i mdellen. Nen prfilendringer er gjrt g ekstra hjelpeprfil er lagt inn rundt prfil 19 i den hydrauliske mdellen. I de bratte partiene mellm Men g Melås bru er det vanskelig å anslå hvr stre de effektive tverrsnittene er under flm. Da vertppes flmvllene, elva går i flere krappe bend g vannhastigheten er relativt str siden elva her er bratt. Mdellen gir mdellert vannlinje nærmest bserverte høyder dersm man antar bredden på effektivt strømningsareal ver flmvll/elvekant ca 3 ganger så bredt sm selve elvekanalen, under flm. Vannføringen er antatt stasjnær g lik fr hele strekningen fra Melås til utløpet i Heddalsvatn. Tillegget i vannføring fra kulverter/bekker langs analysestrekningen er vurdert til å være uten betydning fr resultatene g derfr utelatt. Alle bruene er lagt inn sm psjnen bruer i HEC RAS, men ppstuingseffekten av alle bruene er nærmest neglisjerbar. Under flm kan imidlertid tilstpping av bruåpningene med rekved føre til at ppstuingseffekten g dermed versvømmelsene blir større. Nedstrøms grensebetingelse er vannstand i Heddalsvatn g dette er brukt i kalibrering av mdellen. Frdi elva ved utløpet til Heddalsvatn er så slak betyr vannstanden i Heddalsvatn svært mye fr vannstanden i elva her. 3.2 Kalibrering g egenskaper til mdellen I kalibreringen av mdellen er det lagt størst vekt på flmmen i Figur 3.1 viser kalibrert vannlinje sammenliket med bservert vannstand fr 1987-flmmen g de andre flmmene i 1927 g Det er feil ved kalibreringsvannstandene ved prfil 19. Oppmålt flmhøyde er høyest fr den laveste flmmen (tabell 2.2, sammenhldt med 1987-flmmen). På trss av kntrllmålinger har det ikke vært mulig å finne ut hvilken av målingene sm er feil. Sannsynligvis er årsaken til feilen at vannlinjen her har strt fall g at målingen fr flmmen i 2000 er markert g målt ne lenger ppstrøms g dermed er feil. 3.3 Resultater av vannlinjeberegningene Den ferdig kalibrerte mdellen er benyttet til å beregne høyden på vannspeilet (figur 3.2) fr middelflm g flmmer med 10, 20, 50, 100 g 200 g 500års gjentaksintervall. Vannføringene fr Heddøla er vist i tabell 2.1, vannstandene fr Heddalsvatn er gitt i tabell 2.2. Heddøla g Tinne renner ut i Heddalsvatn g flm i Heddalsvatn pptrer når det er flm i Tinne g/eller Heddøla. Samtidig påvirkes vannstanden i Heddalsvatn av vannstanden i Nrsjø sm er regulert g derfr ikke bare styrt av naturlige variasjner. Det er derfr vanskelig å anslå hvilke kmbinasjner av vannstand g vannføring i Heddalsvatn g Heddøla sm kan antas å være f.eks. en 100års-hendelse. Det er valgt å anta at ved de stre flmmene sm analyseres i flmsnekartprsjektet, pptrer høy vannstand g høy vannføring samtidig. Dette er en knservativ antagelse g betyr at en virkelig 100års-hendelse, høyst sannsynlig, ikke vil medføre større versvømmelser enn det kartene viser. Fr alle flmmene er det derfr brukt kmbinasjnen med samme gjentaksintervall fr flmvannstand i Heddalsvatn g flmvannføring i Heddøla. Det er heller ikke tatt hensyn til at flmtppen i Heddøla pptrer litt tidligere enn flmtppen i Heddalsvatn, frdi flmtppen i Heddalsvatn er mindre spiss (tppverdien varer lenger) enn flmtppen i Heddøla. 12

13 35 utløp Heddalsvat Legend Ber. vannst Ber. vannst Høyde ver havet (m) ) (m n t i e va E l Ber. vannst Elvebunn Obs. vannst Obs. vannst Obs. vannst p r f 3 p r f 5 p r f 9 p r f 1 p r f p r f 1 p r f 1 p r f 1 p r f 1 p r f 1 p r f 1 p r f p r f 1 p r f 2 p r f 2 p r f Avstand Main fra Channel Heddalsvatn Distance (km) Figur 3.1 Beregnet vannlinje g bservert vannstand fr flmmene i 1927, 1987 g utløp Heddalsvat Legend 500års flm 200års flm Høyde ver havet (m) ) (m n t i e va E l års flm 50års flm 10års flm Middelflm Elvebunn p r f 3 p r f 5 p r f 9 p r f 1 p r f p r f 1 p r f 1 p r f 1 p r f 1 p r f 1 p r f 1 p r f p r f 1 p r f 2 p r f 2 p r f Avstand Main fra Channel Heddalsvatn Distance (km) (km) Figur 3.2 Beregnede vannlinjer fr flmmer med ulikt gjentaksintervall. 13

14 Tabell 3.1 Flmvannstander fr hvert prfil fr de ulike gjentaksintervallene Prfilnummer Middelflm 217 m 3 /s 10års flm 390 m 3 /s 20års flm 480 m 3 /s 50års flm 608 m 3 /s 100års flm 713 m 3 /s 200års flm 824 m 3 /s 500års flm (lik flmmen) ca 1000 m 3 /s

15 4 Flmsnekart 4.1 Generering av flmsner Flmsnekart fr 100års flmmen er vedlagt fr elvestrekningen fra Melås bru til Heddalsvatn. I tillegg er versvømmelsene fr 10, 20, 50, 100 g 200-års flmmen, samt 1927-flmmen (ca. 500-års flm). vist i figur Det er ikke utarbeidet kart, bare digitale flmsner fr mrådet rundt Heddalsvatn ned til kmmunegrensa til Sauherad. Dette er gjrt med utgangspunkt i de beregnede flmvannstander fr Heddalsvatn (tabell 2.2). Flmsnene er generert ved bruk av GIS (ArcInf). Fr hver flm er vannstanden i tverrprfilene gjrt m til en flmflate. I tillegg er det lagt inn hjelpelinjer mellm de ppmålte prfilene fr å sikre en jevn flate mellm prfilene. Metden fr å finne flmarealer er å beregne skjæring mellm en vannflate generert fra aktuell flmhøyde med en terrengmdell. Ved denne analysen markeres alle terrengmråder sm ligger lavere enn aktuell flmhøyde. 4.2 Vurdering av flmsnene Ntdden kmmune vurderte de freløpig flmsnekartene fr de t flmmene i 1987 g Tilbakemeldingen var at fr mrådene rett nrd fr prfil 19 i nærheten av Melås bru, var flmutbredelsen på de freløpige kartene fr strt. NVE har utfra dette justert mdellen g flmlinjene ne ned her. 4.3 Resultater fra flmsneanalysen Beregnet versvømt areal fr alle flmmene er vist i tabell 4.2. Figur viser at allerede ved en 10års-flm versvømmes deler av Ntdden flyplass, samt betydelig arealer med jrdbruksland. Ved 50-års flm versvømmes E134 i mrådet ved flyplasssen g tilførselsvei til flyplass fra Fv 152. Ne bebyggelsen versvømmes allerede ved 50års-flm. Tilførselsvei til Melås bru synes å bli delvis versvømt ved 50-års flm. Vedlagt flmsnekart viser at stre arealer, både bebygde g landbruksarealer rundt Tuven blir versvømt ved flmmer med 100års-gjentaksintervall. På kartet har lavpunkt en egen skravur. Lavpunkt er mråder i terrenget sm i følge beregninger g digital terrengmdell ligger lavere enn flmvannet i elva, men sm ikke står direkte i frbindelse med elvevannet. Hvrvidt disse mrådene virkelig blir versvømt er avhengig av lkale frhld f.eks. m det finnes grøfter, stikkrenner eller m frhøyet grunnvannstand kan gi versvømmelse. Flmsnene finnes på digital frm. Flmsnene er kvalitetskdet g datert på SOSI frmat g ArcView (shape) frmat i aktuell NGO akse g i UTM sne 33. Digitale data på CD er sendt primærbrukere. På kartet er lavpunkt g mråder bak flmverk kdet g skravert spesielt. Alle flmutsatte areal er kdet med datafeltene FTEMA = 3280 (flmsne) g GJENTAKINT = gjentaksintervall. Lavpunkter er kdet med egen kde, LAVPUNKT = 1 (eller lik 0). Tabell 4.2. Flmutsatt areal - ttal areal g lavpunkter Gjentaksintervall Flmutsatt areal Ttalt (daa) Flmutsatt areal Lavpunkter (daa) 10 års flm års flm års flm års flm flm (ca. 500års- flm)

16 N km Figur 4.1 Oversvømt areal fr 10- g 50års-flm 16

17 N km Figur 4.2 Oversvømt areal fr 100- g 200års-flm 17

18 Flmsnekart fr 1927-års flm (ca. 500-års flm) 1927 N km Figur 4.3 Oversvømt areal fr 1927-flmmen (ca. 500 års flm) 18

19 5 Andre faremmenter i mrådet I flmsnekartprsjektet vurderes gså andre faremmenter i vassdraget enn versvømmelser, men uten at det gjøres inngående analyser. Ntdden kmmune fikk tilsendt skjemaer med spørsmål m is, isgang g ersjn. NVE har fått tilbakemelding m at årlig is, isgang g masseavlagring ikke er et prblem av større mfang. Til Heddøla drenerer flere svært bratte sidebekker. Det kan ppstå situasjner der lkal ekstremnedbør øker vannføringen i disse småbekkene dramatisk. Frdi bekkene er så bratte vil de rive løs g transprtere stre mengder løsmasser sm vil kunne legge seg pp i Heddøla. Dette kan føre til lkale versvømmelser i Heddøla, til trss fr at vannføringen i Heddøla ikke trenger å være spesielt str. Ved de stre flmmene, slik sm års-flm, vil vannstanden i elva ligge høyt ver eksisterende elvekanter. Frdi elva meandrerer i finkrnige, lett erderbare masser, er det fare fr at elva vil ta nytt løp ved strflm. Fr de største flmmene, vil derfr elvegemetrien kunne bli annerledes enn det sm er frutsatt i den mdellen sm er benyttet i beregningene. Dette vi kunne gi ne endringer i de versvømte arealene ved strflm. Det er tidligere fretatt utrettinger g lkal ersjnssikring gså med flmvller i Heddøla. Disse sikringsarbeidene virker kun lkalt g ved mderate flmmer. Ved de stre flmmene vil eksisterende flmvller vertppes g ersjnssikringene trlig ryke. Ved strflm vil ersjn av elvekanter gså kunne medføre at trær g busker blir ført avgårde sm driv i elva. Dette kan stppe til lysåpningen med driv under bruer g føre til stre ersjnsskader eller at elva tar nytt løp. Tidligere elveløp kan sees i terrenget flere steder langs Heddøla. Dette viser at elveløpet stadig flytter seg. Disse endringene i elveløpet skjer under episder med str/ekstrem flm. Generelt bør kmmunen derfr unngå etablering av bygg eller infrastruktur nær elva. 19

20 6 Usikkerhet i datamaterialet 6.1 Flmberegningen Flmanalysen har flere kilder til usikkerhet. En kilde til usikkerhet ligger i m sammenhengen mellm målt vannstand g utledet vannføring ved de benyttede vannmerkene er gd. Dette frutsetter en entydig sammenheng mellm vannstand g vannføring ved målepunktet g mange nk g stre nk kntrllmålinger fr å knstruere avløpskurven. Høyeste vannføring vannmerket Omnesfss har kntrllmåling fr er 240 m 3 /s, tilsvarende i underkant av en 10års-flm. Det er ne usikkert hvr riktig vannføringskurven er fr de riktig stre flmmene. Vannmerket ligger ved en fss sm gir gd hydraulisk kntrll, så trlig er vannføringskurven rimelig bra gså fr de stre flmmene. En annen kilde til usikkerhet i flmanalysene ligger i m flmregistreringsperiden er tilstrekkelig lang til å kunne estimere stre flmmer sm inntreffer sjelden. Vannstandsmerket Ntdden ble igangsatt i 1883 g har en svært lang registreringsperide. Omnesfss har registreringer siden Dette er gså tilfredstillende lengde på registreringsperiden. 6.2 Vannlinjeberegningen Kvaliteten på vannlinjeberegningene er avhengig av en gdt kalibrert vannlinjeberegningsmdell. Det er derfr nødvendig å samle inn samtidige verdier av vannføring g vannstand sm mdellen kan kalibreres etter. Fr Heddøla er det samlet inn bra g tilstrekkelig med kalibreringsdata/vannstandsdata nederst i Heddøla. Rundt Melås bru er det litt tynt med kalibreringsdata. Størst kilde til usikkerhet er trlig knyttet til hvr gd vannføringskurven fr Omnesfss er fr de virkelig stre flmmene, samt hvrvidt det vil vise seg krrekt at flmmene i Heddalsvatn pptrer mtrent samtidig sm i Heddøla Usikkerheten i de endelige vannlinjene knyttet til flmstørrelser g gjentaksintervall er ttalt sett relativt liten. Nøyaktigheten på de beregnete vannstander anses derfr å ligge innenfr +/- 20 cm. 6.3 Flmsnen Nøyaktigheten i de beregnete flmsnene er avhengig av usikkerhet i hydrlgiske data, flmberegninger g vannlinjeberegninger. I tillegg kmmer usikkerheten i terrengmdellen. Terrengmdellen bygger på laserdata samt høydebærende situasjnsdata der frventet nøyaktighet er +/- 30 cm i frhld til virkelige høyder i mrådet. Alle faktrer sm er nevnt venfr vil sammen påvirke usikkerheten i sluttresultatet, dvs. utbredelsen av flmsner på kartet. Utbredelsen av flmsnen er derfr mindre nøyaktig bestemt enn vannlinjene. Dette må en ta hensyn til ved praktisk bruk g beskrives nærmere i kapittel 7. 20

21 7. Veiledning fr bruk 7.1 Hvrdan skal flmsnekartet leses? Oversvømt areal sm beregnes er knyttet til flm i Heddøla g høy vannstand i Heddalsvatn. Vannstander i sidebekker g versvømmelse sm følge av flm er ikke beregnet. Tabell 3.1 viser flmhøyder tilknyttet tverrprfilene fr de beregnede flmmene. Tabbellen er g vist på vedlagt flmsnekart. Figur 2.1 g flmsnekartet viser tverrprfilene der vannstandene er beregnet. Vannstanden mellm tverrprfil varierer lineært g kan derfr finnes ved interplasjn. Avstander langs midtlinjen er vist både på selve kartet g i lengdeprfilet. 7.2 Unngå bygging på flmutsatte mråder Strtinget har frutsatt at sikringsbehvet langs vassdragene ikke skal øke sm følge av ny utbygging. Derfr bør ikke flmutsatte mråder tas i bruk m det finnes alternative arealer. Frtetting i allerede utbygde mråder skal heller ikke tillates før sikkerheten er brakt pp på et tilfredsstillende nivå i henhld til NVEs retningslinjer. Egnede arealbrukskategrier g reguleringsfrmål fr flmutsatte mråder, samt bruk av bestemmelser, er mtalt i NVEs veileder "Arealplanlegging i tilknytning til vassdrag g energianlegg" (Skauge 1999) Krav til sikkerhet mt flmskade er angitt i NVEs retningslinje Arealbruk g sikring i flmutsatte mråder (Tverød 1999). Kravene er differensiert i frhld til type flm g type byggverk/ infrastruktur. 7.3 Hvrdan frhlde seg til usikkerhet på kartet? NVE lager flmsnekart med høyt presisjnsnivå sm fr mange frmål skal kunne brukes direkte. Det er likevel viktig å være bevisst at flmsnenes utbredelse avhenger av bakenfrliggende datagrunnlag g analyser. Spesielt i mråder nær grensen fr vanndekket areal, er det viktig at høyden på terrenget sjekkes mt de beregnede flmvannstandene. På trss av gd nøyaktighet på terrengmdell kan det være mråder sm på kartet er angitt å ligge utenfr flmsnen, men sm ved detaljmåling i felt kan vise seg å ligger lavere enn det aktuelle flmnivået. Tilsvarende kan det være mindre mråder innenfr flmmrådet sm ligger høyere enn den aktuelle flmvannstand. Ved detaljplanlegging g plassering av byggverk er det viktig å være klar ver dette. Fr beredskapssituasjner vil fte usikkerheten i flmvarslene langt verstige usikkerheten i vannlinjene g flmsnene. Det må derfr gjøres påslag sm tar hensyn til alle elementer. Gemetrien i elveløpet kan bli endret, spesielt sm følge av stre flmmer eller ved menneskelige inngrep, slik at vannstandsfrhldene endres. Tilsvarende kan terrenginngrep inne på elveslettene, så sm ppfyllinger, føre til at terrengmdellen ikke lenger er gyldig i alle mråder. Over tid kan det derfr bli behv fr å gjennmføre revisjn av beregningene g prdusere nye flmsnekart. Så lenge kartene sm den best tilgjengelige infrmasjn m flmfare i et mråde, frutsettes de lagt til grunn fr arealbruk g flmtiltak. 7.4 Arealplanlegging g byggesaker - bruk av flmsnekart Ved versiktsplanlegging kan en bruke flmsnene direkte fr å identifisere mråder sm ikke bør bebygges uten nærmere vurdering av faren g mulige tiltak. 21

22 Ved detaljplanlegging g ved dele- g byggesaksbehandling må en ta hensyn til at gså flmsnekartene har begrenset nøyaktighet. Fr mrådet rundt Heddøla må det legges en sikkerhetsmargin på 20 cm på de høyder sm er beregnet i byggesaker. Fr å unngå flmskade må dreneringa til et bygg ligge slik at avløpet fungerer under flm. 7.5 Flmvarsling g beredskap bruk av flmsnekart Et flmvarsel frteller hvr str vannføring sm ventes, sett i frhld til histriske flmsituasjner i vassdraget. Det er ikke nødvendigvis et varsel m skade. Fr å kunne varsle skadeflm, må man ha detaljert kjennskap til et mråde. I dag gis flmvarslene i frm av varsel m verskridelse av et gitt nivå eller innenfr et intervall. Varsel m flm gis ved ventet vannføring med gjentaksintervall på mer enn 5 år. Varsel m str flm gis ved ventet vannføringen med gjentaksintervall mer enn 50 år. Ved varsling m et bestemt gjentaksintervall, kan frventede vannhøyder leses rett ut av tabell 3.1. Ved kntakt med flmvarslingen vil man kunne få mer infrmasjn. Flmsnekart gir detaljkunnskap i frm av beregnede vannstander ver en lengre strekning ved flm, g man kan se hvilke mråder g hvilke typer verdier sm blir versvømt. Beredskapsmyndighetene bør innarbeide denne infrmasjnen i sine planer. Ved å lage kart tilsvarende vedlagt flmsnekart til denne rapprten, kan en finne hvilke bygninger sm blir berørt av de ulike flmstørrelsene. Kbling mt adresseregistre kan gi lister ver berørte eiendmmer. På dette grunnlaget vil de beredskapsansvarlige bedre kunne planlegge evakuering, mkjøringsveier, bygging av vller g andre krisetiltak. 7.6 Generelt m gjentaksintervall g sannsynlighet Gjentaksintervall er det antall år sm gjennmsnittlig går mellm hver gang en får en like str eller større flm. Dette intervallet sier ne m hvr sannsynlig det er å få en flm av en viss størrelse. Sannsynligheten fr eksempelvis en 50-års flm er 1/50, dvs. 2 % hvert eneste år. Dersm en 50-års flm nettpp er inntruffet i et vassdrag betyr dette ikke at det vil gå 50 år til neste gang dette nivået verskrides. Den neste 50-års flmmen kan inntreffe allerede i inneværende år, m t, 50 år eller kan hende først m 200 år. Det er viktig å være klar ver at sjansen fr eksempelvis å få en 50-årsflm er like str hvert år men den er liten - bare 2 prsent. Et aktuelt spørsmål ved planlegging av virksmhet i flmutsatte mråder er følgende: Gitt en knstruksjn med frventet (øknmisk) levetid (L) år. Det kreves at sannsynlighet (P) fr skade p.g.a. flm skal være < P. Hvilket gjentaksintervall (T) må velges fr å sikre at dette kravet er ppfylt? Tabellen nedenfr kan brukes til å gi svar på slike spørsmål. Eksempelvis vil det i en peride på 50 år være 40% sjanse fr at en 100-årsflm eller større inntreffer. Tar man utgangspunkt i en akseptabel sannsynlighet fr flmskade på eksempelvis 10% i en 50-årsperide, viser tabellen at knstruksjnen må være sikker mt en 500-årsflm! Tabell 7.1 Sannsynlighet fr verskridelse i % ut fra peridelengde g gjentaksintervall. Gjentaksintervall Peridelengde år (L) (T)

23 REFERANSER Berg H Flmsnekartplan. Pririterte elvestrekninger fr kartlegging i flmsnekartprsjektet. NVEs hustrykkeri Berg H. g Høydal Ø Prsjekthåndbk fr Flmsnekartprsjektet. Intern publikasjn NVE. Kartknsulentene Rapprt fr Heddøla, flmsnekart, tverrprfilering. NOU (Nrges ffentlige utredninger) 1996:16: Tiltak mt flm. Pettersn L.E Flmfrhld rundt Heddalvatn. NVE dkument nr 6. Pettersn L.E Flmberegning Heddøla g Heddalsvatn. Intern ntat NVE av Skauge A Arealplanlegging i tilknytning til vassdrag g energianlegg. NVE veileder nr.1. Tverød B.S Arealbruk g sikring i flmutsatte mråder. NVEs retningslinjer nr.1. VEDLEGG 2 kartblad av flmsnekart sm viser utbredelsen av 100-års flmmen. 23

24 Utgitt i NVEs flmsnekartserie i 2002: Nr. 1 Nr. 2 Øyvind Espeseth Lier: Delprsjekt Karasjk (25 s.) Siri Stkseth: Delprsjekt Tuven

25 N m

26 N m

27 N m

28 N m

29 N m

30 N m

31 N m

32 N m