Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Kommuneplanutvalget Kl 18:00 på Haugestad. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommuneplanutvalget Kl 18:00 på Haugestad Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 6/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Planprogram kommuneplan

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/42 Arkiv: Saksbehandler: Anne K. Olafsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2017 Kommuneplanutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte Utredning: 3

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested Haugestad Dato: Tidspunkt: 18:00 19:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Gunn Cecilie Ringdal Leder H Brynhild Heitmann Nestleder KRF Søren Falch Zapffe Medlem H Per Hægstad Medlem H Karl Bellen Varamedlem H Hilde Kristine Fossum (H) Tonje Kristin Evju Medlem A Tov Hasler Tovsen Medlem A Silje Kjellesvik Norheim Medlem A Gunnar Nebell Medlem A Janicke Karin Solheim Medlem MDG Ninnie Bjørnland Medlem SV Lars Haugen Medlem FRP Espen Lahnstein Medlem SP Tove Hofstad Medlem V Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Hans-Petter Christensen Rådmann Synnøve Tovsrud Kommunalsjef Einar Jørstad Kommunalsjef Kristine Kjelsrud Kommunikasjonssjef Diverse tatt opp under møtet: Anne K. Olafsen Utvalgssekretær 4

5 SAKSLISTE: Saksnr 4/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Planprogram for områdereguleringsplan for Fjordbyen 5

6 4/2017 Godkjenning av protokoll fra møte Kommuneplanutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Kommuneplanutvalgets behandling: Protokoll fra møte ble godkjent enstemmig. 5/2017 Planprogram for områdereguleringsplan for Fjordbyen Kommuneplanutvalgets vedtak: 1. Forslaget til planprogram for områderegulering for Fjordbyen oversendes Drammen kommune for forhåndsuttalelse før ordinær høring og offentlig ettersyn med følgende endringer: Pkt. 5.6 Framdrift: Politisk sluttbehandling vedtak fremskyndes til 2. kvartal Fremdriftsplanen justeres tilsvarende.» Pkt Samferdsel og mobilitet: Avklare mulighet for persontrafikk på sjø. Pkt Bærekraft, miljøkvalitet, klima og energi: Fjordbyen ligger nær Linnesstranda naturreservat og ved sjøen. Utviklingen av Fjordbyen skal ta hensyn til naturreservatets behov for skjerming og naturmangfoldet i sjøen, både under utbyggingen og som ferdig tiltak.» Punkt 7.4 Andre miljøforhold: Det presiseres at usikkerhet i grunnen beskrevet i Masterplan avklares, jfr. Masterplanen særlig pkt. 3.6, jfr. enstemmig vedtak i kommunedelplanutvalget , sak 4/ Forutsatt at forhåndsuttalelsen ikke avstedkommer behov for endringer gis rådmannen fullmakt til sende saken på høring og legge den ut til offentlig ettersyn i henhold til Planog bygningsloven Høringsfristen settes da til 6 uker etter kunngjøringstidspunktet. Kommuneplanutvalgets behandling: Ninnie Bjørnland (SV) fremmet følgende forslag til tillegg: «Pkt Samferdsel og mobilitet Avklare mulighet for persontrafikk på sjø. Pkt Bærekraft, miljøkvalitet, klima og energi Fjordbyen ligger nær Linnesstranda naturreservat og ved sjøen. Utviklingen av Fjordbyen skal ta hensyn til naturreservatets behov for skjerming og naturmangfoldet i sjøen, både under utbyggingen og som ferdig tiltak.» 6

7 Lars Haugen (FRP) fremmet slikt forslag: «Tillegg til punkt 7.4 i planprogram: Det presiseres at usikkerhet i grunnen beskrevet i Masterplan avklares, jfr. Masterplanen, særlig pkt. 3.6, jfr. enstemmig vedtak i kommunedelplanutvalget , sak 4/16.» Søren Falch Zapffe (H) fremmet slikt forslag til endring: «Punkt 5.6. Framdrift Politisk sluttbehandling vedtak fremskyndes til 2. kvartal Fremdriftsplanen justeres tilsvarende.» Votering: Søren Falch Zapffes forslag ble votert over først og det ble vedtatt enstemmig. Rådmannens forslag til vedtak, punkt 1 og 2 ble så vedtatt enstemmig. Lars Haugens tilleggsforslag ble vedtatt enstemmig. Ninnie Bjørnlands tilleggsforslag ble vedtatt med 13 stemmer (4AP,4H,KRF,MDG,SP,SV,V) mot 1 stemme (FRP). 7

8 1 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3237 Arkiv: 140 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 7/2017 Kommuneplanutvalget /2017 Formannskapet Kommunestyret Planprogram kommuneplan Rådmannens forslag til vedtak: I henhold til Plan- og bygningsloven vedtas forslag til planprogram, datert rådmannen 27/2-2017, for rullering av Kommuneplan for Lier Rådmannens saksutredning: Sammendrag: I kommunal planstrategi har kommunestyret besluttet at kommuneplanen skal rulleres. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Den skal gi rammer for virksomhetenes planer og tiltak, og planer for bruk og vern av arealer i kommunen. Kommuneplanen skal inneholde mål for utvikling og arealdisponering i kommunen. Planprogrammet er grunnlaget for planarbeidet og skal beskrive: formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltagere, medvirkningsopplegget, alternativer som vil bli vurdert behov for utredninger Planprogrammet har vært på høring og legges fram til endelig vedtak. Vedlegg: Forslag til planprogram for Kommuneplan Høringsuttalelser til Planprogram Kommuneplan

9 2 Utredning: Kommunestyrets vedtak I forbindelse med vedtaket av kommunal planstrategi besluttet kommunestyret 21/ at kommuneplanen skal rulleres. Kommunestyrets vedtak: 1. Rådmannens forslag til Planstrategi for Lier , datert 18/5-2016, vedtas. 2. Det foretas full revisjon av kommuneplanen inklusive underliggende planer. Det utarbeides fullstendig planhierarki med forankring til ansvarlig hovedutvalg. Behovet for oppdatering av underliggende planer, identifiseres og forelegges kommuneplanutvalg/hovedutvalg. 3. Lier kommune reviderer kommuneplanens samfunnsdel og tjenestedel i inneværende kommunestyreperiode med vekt på følgende hovedpunkter: 3.1 Hvilke nye tjenestebehov medfører den forventede befolkningsutviklingen og demografiske endringer. Hva betyr dette for skolestruktur, skolekapasitet og behov for helse- og omsorgstjenester, samt universelt utformede boliger og tilrettelagt bomiljø. 3.2 Folkehelsearbeidet og oppfølgende tiltak får en tydeligere prioritering, hvor det vektlegges helse og sykdomsforebyggende tiltak Det legges spesielt vekt på området vold i nære relasjoner. 3.3 Hvordan møtes sterkere krav til regional samordning av areal- og transportplanlegging og hvordan skal det arbeides for å nå målet om nullutslipp i forbindelse med transportveksten. 3.4 Det skal med grunnlag i Strategisk næringsplan og Klima/Miljøplan redegjøres for hva kommunen kan gjøre for tilrettelegge for grønn, bærekraftig næringsutvikling i kommunen. 3.5 Det utarbeides en 10 årig investeringsplan som rulleres årlig sammen med Handlingsprogrammet. 4. Lier kommune reviderer kommuneplanens arealdel i inneværende kommunestyreperiode med vekt på følgende hovedpunkter: 4.1 Utviklingen av Gullaug vil bli styrt gjennom egen kommunedelplan. Det er viktig at sammenhengen med de øvrige deler av kommunen sikres gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. 4.2 Utfordringene med framføring av RV23 til E-18 og eventuelt videre må avklares på kommuneplannivå. For å sikre god sammenheng med arealutviklingen i Lier bør denne inngå i kommuneplanens arealdel. 9

10 3 4.3 Utviklingen av Fjordbyen på Lierstranda blir styrt gjennom egen planprosess. Det er viktig at sammenhengen med de øvrige deler av kommunen sikres gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. 4.4 Næringslivet er avhengige av at det legges til rette de nye næringsarealer utenfor Fjordbyen og Gullaug. Dette sett i et regionalt perspektiv, samt med fokus på bedre utnyttelse av eksisterende næringsareal. 4.5 Hvordan møtes sterkere krav til regional samordning av areal- og transportplanlegging og hvordan skal det arbeides for å nå målet om nullutslipp i forbindelse med transportveksten. 4.6 Den forventede befolkningsutviklingen og store nye utbyggingsområder må vurderes i forhold til skolestrukturen og det må settes av arealer til tilstrekkelig skolekapasitet, samt friluft og idrettsanlegg. 4.7 Hensynet til og behovet for jordvern og bevaring av dyrket og dyrkbar mark må spesielt ivaretas. 4.8 Justering av markagrensen på Gjellebekk for å sikre tilstrekkelige næringsarealer vurderes særskilt. 4.9 Plankart og -bestemmelser må gås igjennom for å møte nye behov, krav og retningslinjer, jfr kommuneplanens samfunns- og tjenestedel. 5. Det fremlegges en tidsplan for rullering av kommuneplanen på til første møterunde høsten Kommuneplanutvalget vedtok 8/ planprogrammet lagt ut på høring: I hht. Plan- og bygningsloven 4-1 legges Planprogram for rullering av Kommuneplan for Lier, datert rådmannen 18/ , ut til offentlig ettersyn med følgende endring: 6. Eksisterende nasjonale, regionale og lokale mål og planer «Langsiktig arealstrategi for Lier : Næringsutvikling. Fjerde punkt endres til: «Det legges vekt på vern av dyrket og dyrkbar mark og annet viktig kulturlandskap samt de grønne dalsidene.» Om planprogram I henhold til PBL 4-1 skal det utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal beskrive: formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltagere, medvirkningsopplegget, alternativer som vil bli vurdert behov for utredninger Planprogrammet har ligget ute til offentlig ettersyn fra 14/12-16 til 3/2-17. Kommunestyret skal fastsette endelig planprogram. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram. 10

11 4 Om forslaget til planprogram Forslaget til planprogram tar utgangspunkt i de hovedpunktene kommunestyrets vedtak sier at det skal legges vekt på ved rulleringen og gir en nærmere beskrivelse av hvordan rådmannen foreslår at de følges opp. Disse hovedpunktene finnes igjen i planprogrammet som sentrale utfordringer i planarbeidet. Det er foreslått noen punkter i tillegg der det vurderes som nødvendig for å gi en fullstendig beskrivelse av planarbeidet. For formål der det er behov for nye utbyggingsområder vil det bli søkt etter egnede arealer som i minst mulig grad er i konflikt med andre målsettinger. Rådmannen vil presentere funnene for kommuneplanutvalget, grunneiere og andre det er naturlig å samarbeide med. Befolkningen vil i en tidlig fase bli invitert til å komme med innspill til arealbruksendringer som er i tråd med de mål og retningslinjer som er blitt satt for rullering av kommuneplanen. Planarbeidet skal vurdere relevante og realistiske alternativer. Det legges i utgangspunktet ikke opp til at det skal utarbeides alternative planforslag. På de områder og temaer der det er flere relevante og realistiske alternativer vil valgmulighetene bli beskrevet, utredet og drøftet. Medvirkning Det vil bli gjennomført varsling og høring i tråd med kravene i Plan- og bygningsloven. Ved tidligere kommuneplanrulleringer har det blitt arrangert åpne informasjons- og diskusjonsmøter- i skolekretsene. Møtene er ressurskrevende og har ikke alltid fått det oppmøte de burde hatt for å kunne fungere som bred medvirkning. For å få til bred medvirkning må det i tillegg brukes andre kommunikasjonsformer og andre møteplasser. For å nå fram til folk er det viktig å bringe kommuneplanarbeidet inn på de arenaer der folk er. Kommuneplanarbeidet dreier seg om å forme fremtiden, og ganske langt inn i fremtiden. Det er derfor spesielt viktig å engasjere barn- og unge i arbeidet og gi dem en mulighet til å være med på å forme sitt lokalsamfunn for fremtiden. Forslaget til planprogram gir også en beskrivelse av: Eksisterende nasjonale- regionale- og lokale mål og planer som er relevant for planarbeidet Utredning av konsekvenser Planprosessen med frister og deltakere Høringsuttalelser Det har kommet 9 uttalelser, 6 fra statlige og regionale myndigheter og 3 fra privatpersoner, firmaer og interesseorganisasjoner. Uttalelsene og rådmannens kommentarer til dem presenteres i et eget vedlegg. De som uttaler seg er i stort sett tilfreds med planprogrammet og kommer med råd og opplysninger som vil være til nytte i det videre planarbeidet, men de foranlediger ikke endringer i selve planprogrammet. Rådmannen har etter forslag fra Naturvernforbundet i Lier føyd til et punkt om naturvern og naturmangfold i forslaget til planprogram. 11

12 5 Framdrift Følgende framdrift leder fram til sluttbehandling og vedtak i desember 2018: Planprogrammet vedtas April 2017 Skriftlige innspill fra befolkningen April august 2017 Gjennomgang av innspill i Kommuneplanutvalget September 2017 Utarbeide planforslag m/konsekvensutredninger April - desember 2017 Behandling av forhåndshøringsutkast i Kommuneplanutvalget Januar 2018 Forhåndshøring med regionale og statlige myndigheter Februar gangsbehandling i Kommuneplanutvalget og Kommunestyret Juni 2018 Offentlig ettersyn/ høring Juni - august 2018 Sluttbehandling i Kommuneplanutvalget og Kommunestyret Desember 2018 Rådmannens vurdering Planprogrammet setter mål og retningslinjer for planarbeidet, og beskriver hva det vil bli lagt spesiell vekt på ved rulleringen. Planprogrammet er imidlertid ikke til hinder for at temaer og problemstillinger som på et senere tidspunkt viser seg å være viktige, også kan tas med i selve planarbeidet. Mye av planarbeidets innhold må formes underveis i arbeidet, og det vil blant annet bli behov for en omfattende dialog med regionale myndigheter og sentrale samarbeidspartnere. Det må forventes at det for noen av temaene kan bli krevende å komme fram til omforente løsninger, og det er derfor viktig å sette av nødvendig tid til dialog og bearbeiding av de ulike temaene som løftes i planarbeidet. 12

13 Lier kommune PLANPROGRAM for rullering av Kommuneplan for Lier Rådmannen 27/ Lier kommune 1 13

14 Lier kommune Innhold 1 Kort om planprogrammet Kommunestyrets vedtak 21/ Planområde Om planprogram Gjeldende kommuneplan Eksisterende nasjonale- regionale- og lokale mål og planer Sentrale utfordringer og hovedtemaer i planarbeidet Samfunns- og tjenestedelen Befolkningsutvikling Gode tjenester til innbyggerne Folkehelse Kultur- og fritid Samordnet areal- og transportplanlegging Næringsutvikling Bærekraftig utvikling, energi og klima Arealdelen Gullaug Framføring av RV23 til E Fjordbyen Nye næringsarealer Samordnet areal- og transportplanlegging Tilrettelegging for grønn, bærekraftig næringsutvikling Skolestruktur, skolekapasitet, friluft og idrettsanlegg Jordvern, bevaring av dyrket og dyrkbar mark Justering av markagrensen på Gjellebekk for å sikre tilstrekkelige næringsarealer Gjennomgang av plankart og -bestemmelser Boligområder Naturvern Opplegg for arealsøk Vurdering av alternativer

15 Lier kommune 10 Konsekvensutredning Planprosessen: Frister, deltakere, medvirkning Medvirkning Framdriftsplan: Illustrasjon medvirkning/ faser Kort om planprogrammet I kommunal planstrategi har kommunestyret besluttet at kommuneplanen skal rulleres. Kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument. Den skal gi rammer for virksomhetenes planer og tiltak, og planer for bruk og vern av arealer i kommunen. Kommuneplanen skal inneholde mål for utvikling og arealdisponering i kommunen. Samfunns- og tjenestedelen inneholder utviklingstrekk og utfordringer for samfunnsutviklingen generelt og for kommunens tjenesteyting. Arealdelen angir hovedtrekkene i arealdisponeringen. 2 Kommunestyrets vedtak 21/ Rådmannens forslag til Planstrategi for Lier , datert 18/5-2016, vedtas. 2. Det foretas full revisjon av kommuneplanen inklusive underliggende planer. Det utarbeides fullstendig planhierarki med forankring til ansvarlig hovedutvalg. Behovet for oppdatering av underliggende planer, identifiseres og forelegges kommuneplanutvalg/hovedutvalg. 3. Lier kommune reviderer kommuneplanens samfunnsdel og tjenestedel i inneværende kommunestyreperiode med vekt på følgende hovedpunkter: 3.1 Hvilke nye tjenestebehov medfører den forventede befolkningsutviklingen og demografiske endringer. Hva betyr dette for skolestruktur, skolekapasitet og behov for helse- og omsorgstjenester, samt universelt utformede boliger og tilrettelagt bomiljø. 3.2 Folkehelsearbeidet og oppfølgende tiltak får en tydeligere prioritering, hvor det vektlegges helse og sykdomsforebyggende tiltak Det legges spesielt vekt på området vold i nære relasjoner. 3 15

16 Lier kommune 3.3 Hvordan møtes sterkere krav til regional samordning av areal- og transportplanlegging og hvordan skal det arbeides for å nå målet om nullutslipp i forbindelse med transportveksten. 3.4 Det skal med grunnlag i Strategisk næringsplan og Klima/Miljøplan redegjøres for hva kommunen kan gjøre for tilrettelegge for grønn, bærekraftig næringsutvikling i kommunen. 3.5 Det utarbeides en 10 årig investeringsplan som rulleres årlig sammen med Handlingsprogrammet. 4. Lier kommune reviderer kommuneplanens arealdel i inneværende kommunestyreperiode med vekt på følgende hovedpunkter: 4.1 Utviklingen av Gullaug vil bli styrt gjennom egen kommunedelplan. Det er viktig at sammenhengen med de øvrige deler av kommunen sikres gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. 4.2 Utfordringene med framføring av RV23 til E-18 og eventuelt videre må avklares på kommuneplannivå. For å sikre god sammenheng med arealutviklingen i Lier bør denne inngå i kommuneplanens arealdel. 4.3 Utviklingen av Fjordbyen på Lierstranda blir styrt gjennom egen planprosess. Det er viktig at sammenhengen med de øvrige deler av kommunen sikres gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. 4.4 Næringslivet er avhengige av at det legges til rette de nye næringsarealer utenfor Fjordbyen og Gullaug. Dette sett i et regionalt perspektiv, samt med fokus på bedre utnyttelse av eksisterende næringsareal. 4.5 Hvordan møtes sterkere krav til regional samordning av areal- og transportplanlegging og hvordan skal det arbeides for å nå målet om nullutslipp i forbindelse med transportveksten. 4.6 Den forventede befolkningsutviklingen og store nye utbyggingsområder må vurderes i forhold til skolestrukturen og det må settes av arealer til tilstrekkelig skolekapasitet, samt friluft og idrettsanlegg. 4.7 Hensynet til og behovet for jordvern og bevaring av dyrket og dyrkbar mark må spesielt ivaretas. 4.8 Justering av markagrensen på Gjellebekk for å sikre tilstrekkelige næringsarealer vurderes særskilt. 4.9 Plankart og -bestemmelser må gås igjennom for å møte nye behov, krav og retningslinjer, jfr kommuneplanens samfunns- og tjenestedel. 4 16

17 Lier kommune 5. Det fremlegges en tidsplan for rullering av kommuneplanen på til første møterunde høsten Planområde Hele Lier kommune er planområde. 4 Om planprogram I henhold til Plan- og bygningsloven (PBL) 4-1 skal det utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal beskrive formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltagere, medvirkningsopplegget, alternativer som vil bli vurdert og behov for utredninger. Programmet skal legges ut til offentlig ettersyn i minst seks uker, og fastsettes deretter av Kommunestyret. Etter gjennomgang av innkomne uttalelser, vil kommunestyret fastsette endelig planprogram. Ved fastsetting av endelig planprogram vil det bli redegjort for vurdering av innkomne uttalelser. Det vil bli satt føringer for planarbeidet, herunder krav til utredning av innspill som skal inngå i det videre planarbeidet. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram. 5 Gjeldende kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel og tjenestedel ble vedtatt i kommunestyret 1/ Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret 1/ og godkjent av Miljøverndepartementet 27/ Eksisterende nasjonale- regionale- og lokale mål og planer I kommuneplanen skal det redegjøres for hvordan kommuneplanen følger opp de overordnete planene og retningslinjer som er aktuelle. Følgende overordnede planer, retningslinjer og føringer vil bli lagt til grunn. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (Fastsatt ved kgl. res. av , jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-2.) Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til 5 17

18 Lier kommune å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. Det skal i kommuneplanen redegjøres for hvordan planretningslinjene er fulgt opp. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (Vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011) I Planstrategi for Lier er de nasjonale forventningene gjennomgått punkt for punkt og det er for hvert punkt angitt hvilket behov det er i Lier for å følge det opp. I arbeidet med kommuneplanen skal disse gås igjennom og det skal redegjøres for hvilke som skal følges opp. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser må legges til grunn for planleggingen. Retningslinjene stiller krav om tilstrekkelige lekearealer for barn i alle aldere og krav om erstatningsarealer ved utbygging av arealer som er egnet til lek. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (kgl.res. av 25. mars 2011) Formålet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging i strandsonen. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Regional areal- og transportplan for Buskerud Planprogrammet for regional areal- og transportplan for Buskerud har vært på høring. Planen vil inneholde fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur. Planen forventes vedtatt i løpet av vinteren Planens føringer må legges til grunn i arbeidet med kommuneplanen. Areal- og transportplan for Buskerudbyen Areal- og transportplan for Buskerudbyen ble vedtatt 7/ Planens hovedmål er: Buskerudbyen skal utvikles til en bære- og konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse. 1. Utbyggingsmønster og transportsystem skal være klimavennlig 2. Transportsystemet skal være effektivt og rasjonelt for alle brukere 6 18

19 3. Det skal legges til rette for attraktive byer og tettsteder i alle kommuner Lier kommune Planens mål skal legges til grunn i arbeidet med kommuneplanen. Øvrige regionale planer i Buskerud som gjelder Lier Regional plan for næringsutvikling og verdiskapning Fylkesplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud Regional plan for kunnskapssamfunnet Regional plan for vannforvaltning i Vest-Viken Kollektivtransportplan for Buskerud fylke utvikling mot 2030 Regional plan for kulturminnevern (planen er under utarbeidelse) Langsiktig arealstrategi for Lier Langsiktig arealstrategi ble vedtatt 2/ Langsiktig arealstrategi er videreført uten endringer i Lier kommunes planstrategi Langsiktig arealstrategi skal legges til grunn for kommuneplanen, og sier blant annet: Grønne Lier for alle innbyggere er Liers visjon og legges til grunn for Liers langsiktige arealstrategi. Dette gjøres best gjennom en utvikling og videreføring av skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan. Lokalsamfunnsutvikling i tre trinn: Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus), Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica). Næringsutvikling: Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon. Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til Gjellebekk/ Gunnaråsen, Lierbyen, Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica) og aksen Amtmannsvingen Åby. Føringer for arealdisponeringen: Det legges vekt på vern av dyrket og dyrkbar mark og annet viktig kulturlandskap samt de grønne dalsidene med unntak av aksen Utsikten Gullaug og Nordal. Strandsonen både mot Drammensfjorden og Holsfjorden - skal gjøres tilgjengelig og attraktiv for allmennheten. Områder vernet etter lov om naturvern må gis nødvendig skjerming.. Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og forurensende utslipp til luft og vann. 7 19

20 Lier kommune Ved rulleringen av kommuneplanens arealdel skal en endring i Næringsutvikling, fjerde punkt legges til grunn: «Det legges vekt på vern av dyrket og dyrket mark og annet viktig kulturlandskap samt de grønne dalsidene.» 7 Sentrale utfordringer og hovedtemaer i planarbeidet 7.1 Samfunns- og tjenestedelen PBL 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig Befolkningsutvikling Kommunen planlegger for en sterk befolkningsvekst ved Drammensfjorden, både langs Lierstranda og på Gullaug. Fjordbyutviklingen vil trolig medføre en kraftigere befolkningsvekst og en annen befolkningssammensetning enn hva gjeldende befolkningsframskrivinger viser. Det må utarbeides befolkningsprognoser basert på eksisterende arealstrategi, og strategier for framtidig utbyggingsmønster Gode tjenester til innbyggerne Kommunens forventede befolkningsutvikling vil bli brukt til å forutse hvilke utfordringer Liersamfunnet må forvente å møte innenfor de forskjellige tjenesteområdene, og hvilke konsekvenser dette gir for utviklingen av tjenestetilbudet. Denne tjenestedelen vil inngå som en del av samfunnsdelen av kommuneplanen. Skole- og barnehagebehovet skal utredes, og blir gjort med utgangspunkt i eksisterende skolekretsstruktur. Utredningen vil også gi grunnlag for å vurdere behovet for endringer i skolekretsene. Kommunen må forvente en økning i antall eldre. Omsorgstjenesten må ruste seg for denne økningen, og rigge tjenestene slik at en kan håndtere veksten. Dette krever utvikling av nye 8 20

21 Lier kommune boformer og tjenester. Det er et økende behov for kommunens tjenester særlig innenfor psykisk helse, rus og helsetjenesten for barn og unge. Disse brukergruppene krever ofte spesialisert kompetanse. Nye lover, krav og forventninger til kommunen gir også utfordringer for kommunens tjenesteproduksjon, blant annet ved at kommunen får ansvar for stadig sykere pasientgrupper. Det er behov for å se helse-, omsorg- og velferdssektoren i sammenheng for å tilby et godt tilbud og gjennomføre riktige prioriteringer. Det skal nå utarbeides en egen plan for dette området. Tjenesteanalysene er alt igangsatt. Samfunnsdelen skal bidra til å peke ut de strategiske valgene i denne planen. Prosessene må derfor koordineres. Det er dyrt å reparere og billig å forebygge sykdom. For å unngå store utgifter i framtiden samt øke befolkningens livskvalitet - må kommunens tjenestetilbud dreies ytterligere i retning av mer helsefremmende arbeid. Det skal utarbeides en 10-årig investeringsplan som rulleres årlig sammen med handlingsprogrammet. Arbeidet må koordineres med utarbeidelsen av samfunnsdelen Folkehelse Folkehelse er et tema som må bli tydeligere i kommuneplanen. Kommuneplanen er et sentralt plandokument i folkehelsearbeidet for å finne de gode samfunnsgrepene og satsingsområdene som bedrer folkehelsen i Lier. Kommuneplanen skal tilrettelegge for utvikling av et helsefremmende Liersamfunn med gode og trygge oppvekst- og levevilkår, utdanning og arbeid for alle, sunne levevaner, styrking av fellesskap, trygghet og deltagelse. Et Liersamfunn som fremmer god fysisk og psykisk helse i befolkningen Kommuneplanen skal sikre et bredt samfunnsrettet folkehelsearbeid, som er tverrfaglig og sektorovergripende, og som dekker alle kommunens virksomheter og oppgaver fra samfunnsutvikling og planarbeid til oppvekst og omsorgstjenester. Folkehelseaspektet skal inngå og vurderes i de forskjellige deler av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Rapporten «Folkehelse - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune» er lagt til grunn i arbeidet med å finne de områdene der det må satses spesielt, og hvilke grep som skal gjøres. Basert på rapporten er følgende temaer valgt ut for videre utredning: Gode lokalsamfunn har stor betydning for befolkningens livskvalitet og helse. Det skal identifiseres helsefremmende faktorer for lokalsamfunnene. Befolkningens helse varierer mellom ulike grupper; etter inntekt, utdanning, yrke, kjønn og etnisk og kulturell bakgrunn. Det skal identifiseres faktorer som bidrar til å redusere de sosiale helseforskjellene. Ensomhet, stress, lite sosial støtte, manglende opplevelse av mestring og vold i nære relasjoner er sentrale utfordringer. Det skal identifiseres faktorer som bidrar til bedre psykisk helse og trivsel i befolkningen. 9 21

22 Lier kommune Kultur- og fritid Kultur- og fritidstilbudet og den frivillige innsatsen som legges ned av lokale lag og foreninger skaper levende lokalsamfunn, tilhørighet og engasjement. På disse områdene utarbeides det nå planer som vil bli lagt til grunn for kommuneplanen. Stedstilhørighet har stor innvirkning på befolkningens identitet, deltakelse og ønsket om å bli boende i kommunen. Særlig ved utvikling av nye lokalsamfunn, som Fjordbyprosjektet, er dette et viktig tema. Det skal utredes hvilke grep som kan gjøres for å bidra til økt stedstilhørighet Samordnet areal- og transportplanlegging Lier kommune deltar i Buskerudbysamarbeidet, der hele Drammensregionen jobber sammen for å nå målet om at utbyggingsmønster og transportsystem skal være klimavennlig. Det skal ses på hvordan areal- og transportplan for Buskerudbyen skal følges opp i Lier, og hvordan Buskerudbypakke 2 kan bidra til å nå utslippsmålene i Lier og for Liers befolkning. Det skal ses på hvordan styrking av lokalsentrene og kommunesenteret Lierbyen med blant annet bolig -, service -, og arbeidsplassutvikling og attraktive kollektivknutepunkt kan bidra til miljøvennlig transportutvikling og reduserte klimagassutslipp. Følgende prosesser i Ytre Lier og valgene som her gjøres - har stor betydning for det fremtidige transportsystemet i kommunen: 1. Rv 23 Linnes E18 Lianåsen. 2. Omgjøring av Strandveien fra fylkesvei til riksvei. 3. Knutepunkt Lierstranda. 4. Områdeplan for Fjordbyen. 5. Reguleringsplan for nytt sykehus på Brakerøya. 6. Kommunedelplan for Gullaug. Kommuneplanen må samordne disse prosessene og sørge for at prosjektene inngår i et helhetlig transportsystem. Det skal etableres strategier for hvordan kommunen skal etablere et framtidsretta transportsystem Næringsutvikling Strategisk næringsplan skal etter planen behandles politisk i desember Planen etablerer en visjon og langsiktige mål for området, og en handlingsplan med innsatsområder og tiltak. Temaplanen gir sentrale signaler og føringer for kommuneplanen, som vil videreføre disse og sette dem i sammenheng med andre samfunnsutviklingsmål Bærekraftig utvikling, energi og klima Kommunens energi- og klimaplan skal etter planen behandles politisk vinteren Planen etablerer en visjon og mål for området, handlingsplaner for klimareduserende tiltak for kommunens virksomhet og for Liersamfunnet, og en handlingsplan for klimatilpasning. Det arbeides også med en egen plan for flomberedskap og overvannshåndtering. Temaplanene gir 10 22

23 Lier kommune sentrale signaler og danner grunnlaget for disse temaene i kommuneplanen, som sette dem i sammenheng med andre samfunnsutviklingsmål. 7.2 Arealdelen PBL 11 5 Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer Gullaug Arbeidet med kommunedelplan for Gullaug pågår. Det er i planprogrammet for Gullaug pekt på at Gullaug og Lierstranda skal henge sammen når det gjelder å gi området en allsidig næringsutvikling og et allsidig arbeidsmarked et variert og målrettet boligtilbud god teknisk og sosial infrastruktur god grøntstruktur en identitet og et godt omdømme Det er viktig at kommuneplanen følger opp og sikrer viktige sammenhenger og behov som ikke ligger innenfor og kan sikres gjennom planarbeidet for Gullaug. Dette gjelder spesielt behovet for et godt kollektivtrafikktilbud og infrastruktur for øvrig. Det må legges til rette for den økning i befolkning, trafikk, etterspørsel etter -arbeidsplasser, - varer og tjenester som utbyggingen av Gullaug har for Lier som helhet Framføring av RV23 til E-18 RV 23 Utfordringene med framføring av RV23 til E-18 og eventuelt videre må avklares på kommuneplannivå. For å sikre god sammenheng med arealutviklingen i Lier bør denne inngå i kommuneplanens arealdel

24 Lier kommune Planen for videreføring til E 18 ved Strandbrua ble stanset av Statens vegvesen sommeren 2015 og konseptet «Lierdiagonalen» lansert. Konseptet innebærer at Rv 23 krysser E 18 lenger nord og føres videre i tunnel til E 134 i Eiker. Et så stort og inngripende tiltak som Rv 23 vil legge viktige premisser for annen virksomhet i søndre del av Lier. Det er viktig at planleggingen av riksveisystemet inngår i kommuneplanprosessen og at vi unngår to parallelle planprosesser uten tilstrekkelig samordning. Forslagene til planprogram legger godt til rette for samordning mellom de to planprosessene. Vegvesenet har som mål å kunne starte byggingen av første parsell frem til E 18 i Fremdriften i planleggingen av Rv 23 er svært viktig for det videre løp mot byggestart. Eventuell videreføringen til Eiker er et nytt prosjekt som er underlagt KVU-plikt og vil derfor måtte tas i et eget planløp Fjordbyen Drammen bystyre og Lier kommunestyre vedtok november 2011 følgende: Lierstranda/Brakerøya transformeres og urbaniseres til en fjordby med bolig-, nærings- og offentlig bebyggelse der sosial-/miljømessig/økonomisk bærekraft særlig vektlegges. Dette fremtidsbildet legges til grunn for kommunenes felles visjon og mål for utvikling av Fjordbyen. Langsiktige mål for planlegging og utbygging av Fjordbyen er at: 1. Fjordbyen skal være et attraktivt sted Bebyggelse, byrom og grøntområder skal bidra til å skape gode steder for mennesker å bo, jobbe og oppholde seg. Fjordbyen skal være et godt alternativ for boligkjøpere som ønsker å bosette seg i vår region. Fjordbyen skal bidra til å gjøre Drammen og Lier mer attraktive for etablering av arbeidsplassintensive bedrifter. 2. Fjordbyen skal være urban Fjordbyen ligger i forlengelse av og skal bygge opp under Drammen sentrum, med et attraktivt kultur-, handels- og servicetilbud og byliv. Bebyggelse, uterom og offentlige rom skal ha høy kvalitet. Fjordbyen skal bidra til å håndtere befolkningsveksten i drammensområdet. 3. Fjordbyen skal være bærekraftig Sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft skal være styrende. Det innebærer en 0- visjon for utslipp av klimagasser; stasjonært energiforbruk og energiforbruk til transport i balanse med lokal energiforsyning. Boligutbygging skal bidra til å dekke etterspørsel og boligbehov blant alle lag i Liers og Drammens befolkning

25 Lier kommune 4. Fjordbyen skal knytte sammen land og sjø I Fjordbyen skal det være gode grøntområder, både til rekreasjonsbruk og forbindelseslinjer til fjorden, naturområdene og kulturlandskapet. Fjordbyen skal gi sjøfronten tilbake til innbyggerne. Områdereguleringsplanarbeidet for Fjordbyen er under oppstart, planprogrammet forventes til politisk behandling i løpet av vinteren 2016/ 2017 og vil forankre disse målene i en rettslig bindende arealplan etter Plan- og bygningsloven. Parallelt med at områdereguleringsplanene for Fjordbyen utarbeides vil det fortløpende bli vurdert hvilket innhold kommuneplanens arealdel bør ha for at det skal være samsvar mellom planene. Parallelt med at områdereguleringsplanene for Fjordbyen utarbeides vil det fortløpende bli vurdert hvilke konsekvenser Fjordbyen vil ha for utviklingen av Lier for øvrig og hvilke grep som må gjøres for at Fjordbyen og resten av Liersamfunnet skal fungere optimalt sammen. Det må ses spesielt på hva etableringen av sykehuset på Brakerøya betyr for Lier. Det må ses spesielt på hvordan trafikksystemet i Lier skal håndtere Fjordbyutviklingen og det nye sykehuset Nye næringsarealer Strategisk næringsplan vil bli lagt fram/ vedtatt i løpet av Strategisk næringsplan vil sette mål og gi retningslinjer som vil bli tatt inn i kommuneplanen. Det vil bli søkt etter mulige nye næringsarealer som i størst mulig grad kan utvikles i samsvar med de mål Lier for øvrig har for arealutvikling og som kan egne seg for utvikling til den type næring Lier har behov for. Eksisterende næringsarealer vil bli gjennomgått for å se om det bør gjøres endringer i arealformål og planbestemmelser for å legge bedre til rette for fortetting og videre utvikling for den type næring Lier har behov for. Prinsippet om rett bedrift på rett sted i forhold til transportarbeid og transportbehov (ABCprinsippet) vil bli brukt for å vurdere hvordan Liers næringsområder bør utvikles for å samsvare med de mål som er satt for både transportutvikling og næringsutvikling. Stor utbyggingsaktivitet i Osloregionen og Drammensregionen fører til stor etterspørsel etter egnede områder for massehåndtering. Det vil bli sett etter ett eller flere områder som kan egne seg for massehåndtering og som kan etableres uten uheldige følger for natur- og landskap, naboskap og trafikksikkerhet

26 Lier kommune Samordnet areal- og transportplanlegging Punktet er sammenfallende med punkt i samfunnsdelen og arealdelen skal konkretisere dette i arealbruken og transportsystemet. Det skal gjøres rede for hvordan fremtidig utbyggingsmønster og trafikksystem bidrar til å nå målet om at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. I forbindelse med arealdelen skal det i tillegg gjøres rede for hvordan foreslåtte arealbruksendringer bidrar til redusert transport og reduserte klimagassutslipp. Parkeringsnormen for bil og sykkel skal revideres med henblikk på å legge til rette for ønsket transportutvikling Tilrettelegging for grønn, bærekraftig næringsutvikling Strategisk næringsplan skal etter planen behandles politisk i løpet av desember Energi- og klimaplanen er under revisjon og skal etter planen behandles politisk i løpet av vinteren 2016/ Begge planene vil sette mål og gi retningslinjer som vil bli tatt inn i kommuneplanen. Kommuneplanen vil videreføre disse og sette dem i sammenheng med andre samfunnsutviklingsmål Skolestruktur, skolekapasitet, friluft og idrettsanlegg Det vil bli utredet hvilket behov for skolekapasitet og skoleutbygging nye boligutbyggingsområder og forventet befolkningsutvikling gir. Dette vil bli gjort med utgangspunkt i eksisterende skolekretsstruktur. Utredningen vil gi grunnlag for å vurdere behovet for endringer i skolekretsene. Det vil bli gjort en vurdering av kapasiteten ved Liers idrettsanlegg og hvilken utbygging av idrettsanlegg, kultur- og fritidstilbud forventet befolkningsutvikling tilsier. Avdekkes det behov for å sette av arealer til slike behov vil det bli sett etter egnete områder. Det vil bli sett på hvordan vi i kommuneplanens arealdel kan sikre en sammenhengende grøntstruktur i Lier og om befolkningen har tilstrekkelig adgang til friluftsområder innen rimelig gangavstand Jordvern, bevaring av dyrket og dyrkbar mark Vern og bevaring av dyrket og dyrkbar mark gjøres først og fremst ved at det legges vekt på å unngå omdisponering av dyrket og dyrkbar mark til utbyggingsformål, veiformål og andre samferdselsformål. Det må også vurderes hvilke ringvirkninger disponering til utbyggingsformål kan ha med hensyn på framtidige muligheter til å bevare dyrket mark

27 Lier kommune Det må legges vekt på å bidra til å finne løsninger til framføring av Rv23 som er mest mulig skånsomme med tanke på målet om bevaring av dyrket mark og gode driftsmuligheter og god arrondering av jordbruksarealene. Det må også ses på hvordan det kan bidras til å hindre at dyrket mark går ut av produksjon på grunn av endringer i landbruksnæringen eller på grunn av andre samfunnsforhold Justering av markagrensen på Gjellebekk for å sikre tilstrekkelige næringsarealer Arealer på Gjellebekk vil bli vurdert med tanke på egnethet for næringsutvikling. Arealer som egner seg vil bli vurdert i forhold til intensjonene bak Markaloven og Lov om naturmangfold. Det vil bli redegjort for hvilken prosess som er nødvendig for å få vedtatt omdisponering av arealer innenfor dagens markagrense Gjennomgang av plankart og -bestemmelser Det skal vurderes om oppfølging av samfunns- og tjenestedelen delen tilsier endringer i arealdelens plankart og planbestemmelser. Nye statlige krav og retningslinjer vil bli gjennomgått for å se om de initierer endringer i plankartet og planbestemmelsene. De erfaringer vi har med bruken av bestemmelsene til arealdelen i gjeldende kommuneplan ved forvaltning etter Plan- og bygningsloven vil bli oppsummert. Det vil bli vurdert om erfaringene tilsier endringer Boligområder Det er tilstrekkelige planavklarte boligarealer til å dekke behovet for boliger i Lier i kommuneplanperioden Det kan tilrettelegges ytterligere boligarealer gjennom planarbeidet for Fjordbyen på Lierstranda og gjennom en ny kommunedelplan for Gullaug. Behovet for boligarealer må også vurderes i forhold til skolekretser og skolekapasitet. Fortetting i eksisterende boligområder kan utnytte gunstig beliggende boligområder bedre og bidra til at fremtidig boligutvikling gir redusert transport og reduserte klimagassutslipp. Eksisterende boligområder vil bli gjennomgått for å se hvor det bør legges bedre til rette for fortetting og hvordan det bør følges opp i kommuneplanens arealdel Naturvern Hensynet til verdifull natur skal tillegges vekt ved arealdisponeringen slik det er foreskrevet i naturmangfoldloven

28 Lier kommune 8 Opplegg for arealsøk For formål der det er behov for nye utbyggingsområder vil det bli søkt etter egnede arealer som i minst mulig grad er i konflikt med andre målsettinger. Rådmannen vil presentere funnene for kommuneplanutvalget, grunneiere og andre det er naturlig å samarbeide med. Befolkningen vil i en tidlig fase bli invitert til å komme med innspill til arealbruksendringer som er i tråd med de mål og retningslinjer som er blitt satt for rullering av kommuneplanen. 9 Vurdering av alternativer. Planarbeidet skal så langt det er formålstjenlig vurdere relevante og realistiske alternativer. Det legges imidlertid ikke opp til at det skal utarbeides alternative planforslag. På de områder og temaer der det er flere relevante og realistiske alternativer vil valgmulighetene blir beskrevet, utredet og drøftet. 10 Konsekvensutredning Fra Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven 7: For kommuneplanens arealdel utredes kun de delene av planen som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan. Konsekvensutredningen av arealdelen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av nye utbyggingsområder eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. Omfang og nivå på utredning av enkeltområder må tilpasses områdets størrelse, utbyggingens omfang og antatte konfliktgrad. Det skal også gis en vurdering av virkningene av de samlede arealbruksendringene for miljø og samfunn. Det vil bli utredet konsekvenser i tråd med bestemmelsene for konsekvensutredninger i Planog bygningsloven og Forskrift om konsekvensutredning av planer etter plan- og bygningsloven. Det vil bli utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i tråd med Forskrift om kommunal beredskapsplikt som legges til grunn i planprosessen. Det skal gjøre rede for planens virkninger for miljø og samfunn. Konsekvensutredningene skal være beslutningsrelevante på kommuneplannivå. Planprogrammet skal gjøre rede for behovet for utredninger og av hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Konsekvenser skal utredes i forhold til dagens plansituasjon

29 Lier kommune Konsekvensene skal utredes for de enkelte arealbruksendringene som foreslås i arealdelen og det skal utredes konsekvensene av planforslaget for kommunen som helhet og /eller for deler av kommunen der det er relevant. Det skal utredes konsekvenser for: Forurensing (klimagassutslipp, annet utslipp, forurensing av jord og vann) Transportbehov, energiforbruk og løsninger o Samferdsel Bil, kollektiv, sykkel og gange Forurensning fra samferdsel Behovet for teknisk infrastruktur o VA anlegg o Kapasitet Linnes renseanlegg o Overvannshåndtering Behovet for sosial infrastruktur o Skole o Idrettsanlegg o Friluftslivsanlegg o Møteplasser/ kulturarenaer Kommunal økonomi Landskapsvirkning Naturmangfold, fjordlandskap og vannmiljø Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelvei- nett Kriminalitetsforebygging Beredskap og ulykkesrisiko Barn og unges oppvekstvilkår Beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Støy Friluftsliv Risiko og sårbarhetsanalyse Kulturminner og kulturmiljø Sikring av jordressurser (jordvern) Buffersone mot dyrket mark utredes Mulige trusler som følge av klimaendringer, herunder risiko ved havnivåstigning, stormflo, flom og skred. For disse temaene kan eksisterende kunnskap og registreringer brukes som grunnlag for vurderingene

30 Lier kommune 11 Planprosessen: Frister, deltakere, medvirkning 11.1 Medvirkning Medvirkning er en grunnleggende forutsetning i et lokaldemokrati, og gir befolkningen muligheten til å delta og medvirke til bedre løsninger. Det vil bli gjennomført varsling og høring i tråd med kravene i Plan- og bygningsloven. Ved tidligere kommuneplanrulleringer har det blitt arrangert åpne informasjons- og diskusjonsmøter- i skolekretsene. Møtene er ressurskrevende og har ikke alltid fått det oppmøte de burde hatt for å kunne fungere som bred medvirkning. For å få til bred medvirkning må det i tillegg brukes andre kommunikasjonsformer og andre møteplasser. For å nå fram til folk er det viktig å bringe kommuneplanarbeidet inn på de arenaer der folk er. Kommuneplanarbeidet dreier seg om å forme fremtiden, og ganske langt inn i fremtiden. Det er derfor spesielt viktig å engasjere barn- og unge i arbeidet og gi dem en mulighet til å være med på å forme sitt lokalsamfunn for fremtiden. Det legges opp til følgende opplegg for medvirkning: Det arrangeres et åpent informasjons- og diskusjonsmøte tidlig i prosessen for å informere om det forestående planarbeidet og hvordan folk kan delta i prosessen og et senere i prosessen for å informere om og diskutere konkrete forslag før de folkevalgte skal ta stilling til dem. Det etableres en samarbeidsgruppe på ca. 15 personer hvor et representativt utvalg fra næringsliv, frivillige lag og foreninger inviteres til felles diskusjon om kommuneplanens samfunnsdel. Det avholdes 3-4 fysiske møter. Kommuneplanutvalget inviteres til å delta som observatører. Kommuneplanens arealdel er bevisst holdt utenfor gruppas arbeid, for å oppnå en mest mulig overordnet debatt. Kommuneplanarbeidet blir tema for de unges kommunestyre i Dette gjelder både for bevilgningsmøtet i oktober, og for det påfølgende temamøtet våren Det etableres en fysisk møteplass der befolkningen kan få informasjon og bidra med synspunkter underveis i prosessen. Det legges opp til at det på nettsider og i sosiale media skal være lett tilgjengelig informasjon, være anledning til å komme med synspunkter og delta i dialog. Det etableres dialog med lokalpressen og tilrettelegges for at den kan følge prosessen og arbeidet med kommuneplanen og kunne formidle det gjennom sine kanaler. Befolkningen vil i en innledende fase bli invitert til å komme med skriftlige forslag til som kan være egnet til å nå de målsettinger som er satt i planprogrammet

31 Lier kommune Kontaktforum med næringslivet benyttes som arena for utveksling av informasjon og kunnskap om temaer som er av betydning for næringslivet Framdriftsplan: Planprogrammet vil fastsette omfang og opplegg for medvirkning og omfang og opplegg for innspill til arealbruksendringer fra kommunens innbyggere. Det vil også fastsette hva som må gjøres av konsekvensutredninger. Dette er tre temaer av stor betydning for framdriften. Det er ønskelig med en framdrift som fører til at kommuneplanen kan vedtas innen utgangen av Følgende framdrift leder fram til sluttbehandling og vedtak i desember 2018: Planprogrammet vedtas April 2017 Skriftlige innspill fra befolkningen April august 2017 Gjennomgang av innspill i Kommuneplanutvalget September 2017 Utarbeide planforslag m/konsekvensutredninger April - desember 2017 Behandling av forhåndshøringsutkast i Kommuneplanutvalget Januar 2018 Forhåndshøring med regionale og statlige myndigheter Februar gangsbehandling i Kommuneplanutvalget og Kommunestyret Juni 2018 Offentlig ettersyn/ høring Juni - august 2018 Sluttbehandling i Kommuneplanutvalget og Kommunestyret Desember

32 Lier kommune 11.3 Illustrasjon medvirkning/ faser April - juni 2017 Juli- Sept 2017 Okt - Des 2017 Jan - Mars 2018 April - Juni 2018 Juli - Sept 2018 Okt - Des 2018 Gj FH 1 G Høring Vedt Åpent møte Arbeid i skolen Møteplass Nettsider Sosiale media Samarbeid med pressen Åpent for innspill Samarbeid næringslivet Politisk behandling 20 32

33 1 Høringsuttalelser til Planprogram kommuneplan Oppsummering av merknader med rådmannens kommentarer. Fylkesmannen: Fylkesmannen uttaler seg positivt til de fleste punktene i forslaget til planprogram. De minner om en rekke statlige retningslinjer og kommer med anbefalinger for det videre arbeidet med kommuneplanrulleringen. Rådmannens kommentar: Fylkesmannens uttalelse inneholder presiseringer og henvisninger som blir nyttige i det videre arbeidet. Det er ikke nødvendig å skrive disse direkte inn i planprogrammet. Buskerud fylkeskommune: uttaler seg positivt til flere av punktene i forslag til planprogram. De mener oversikten over regionale planer ikke er komplett. De savner «Temaplan for kulturminner og kulturminner» blant lokale føringer og kaller den kommunedelplan. For å følge opp nullvekstmålet for personbiltransporten mener de at Lier kommune har behov for å revidere sin langsiktige arealstrategi integrere dette i den nye kommuneplanen. De mener kommunen må revurdere utbyggingsområder i gjeldende kommuneplan som ikke er i tråd med de statlige prinsippene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging fra 2014, og de arealstrategiene som er beskrevet i Areal- og transportplanen for Buskerud Rådmannens kommentar: Rådmannen har supplert oversikten over regionale planer. «Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer» er ikke vedtatt som kommunedelplan. Den vil bli brukt som faglig bakgrunn i arbeidet med kommuneplanen. Planprogrammet lister ikke opp alle temaplaner og utredninger som vil bli brukt i arbeidet. Rådmannen mener Langsiktig arealstrategi for Lier er i tråd med statlige og regionale føringer samordnet areal- og transportplanlegging og planprogrammet sier at det skal gjøres rede for hvordan fremtidig utbyggingsmønster og trafikksystem bidrar til å nå målet om at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Bane NOR: synes det er positivt at det settes fokus på hvordan kommunen skal bygge opp under regional samordning av areal- og transportplanlegging. De forventer at disse vurderingene også gjenspeiles i kommuneplanens arealdel og at det vektlegges utvikling som styrker og bygger opp under effektive kollektive transportformer og bruk av gange og sykkel. Det må settes av tilstrekkelig areal til en utvidelse av Drammenbanen til fire spor på strekningen Lieråsen til Drammen grense, samt en eventuell ny Lierstranda stasjon. Utvikling av rv. 23 og koblingen mot E18 vil være et viktig tema i planarbeidet og det forutsettes at dette vegnettet planlegges slik at det bygger opp under nasjonale nullvekstmål. 33

34 2 Videre forutsettes det at velges løsninger som bygger opp under og gir gode vilkår for de kollektive reisemidlene. Rådmannens kommentar: Planprogrammet legger opp til samordnet areal- og transportutvikling med målsetting om å følge opp nasjonale mål. NVE: mener planprogrammet er ryddig og oversiktlig, og at de tema NVE er opptatt av ved rullering av kommuneplaner er nevnt i planprogrammet. NVE legger til grunn at naturfarer som flom og skred skal vurderes og begrunnes for alle nye byggeområder der dette er aktuelt. NVE ser det som viktig at kommunen innarbeider hensynssoner og gode bestemmelser for aktuelle fareområder. Arealer med eksisterende eller planlagt ny bebyggelse som kan være utsatt for flom, erosjon eller skred skal, avmerkes på kartet som hensynssone og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. NVE gir videre en del råd om selve planarbeidet. Rådmannens kommentar: NVE gir viktige råd og retningslinjer for planarbeidet. Forslaget til planprogram tar de nødvendige initiativ til at disse skal kunne følges. Naturvernforbundet i Lier: savner et eget punkt om naturvern og forholdet til naturmangfoldloven og ber om at det tas inn et tilleggs punkt. De ber også om at det tas inn en presisering under punktet om boligområder om at miljøbelastende nærings- og industriutvikling ikke lokaliseres til områder med boliger. De mener videre at strategien med balansert utvikling i alle skolekretser, lokalsenterutvikling og lokalmiljø-utvikling kan gjøre det vanskelig å oppfylle mål om null utslippsvekst. Næringsutvikling og justering av markagrensen på Gjellebekk kan true både jordvern, natur og friluftsliv. Det synes som det i dag mangler en helhetlig strategi for forvaltning av masseuttak i kommunen, og at aktiviteter i dag fører til uønsket trafikk, støy, slitasje på og nedsmussing av overordnet og lokalt veinett. Man må rydde opp i dette før man i det hele tatt vurderer å legge til rette for at det kan dumpes masser fra virksomhet utenfor kommunen. Rådmannens kommentar: Rådmannen foreslår at følgende punkt legges til: Hensynet til verdifull natur skal tillegges vekt ved arealdisponeringen slik det er foreskrevet i naturmangfoldloven. Muligheten for at næringsvirksomhet påfører boliger miljøbelastninger og hvilke avbøtende tiltak som er nødvendig vil bli utredet i forbindelse med arealbruksendringer og i påfølgende reguleringsplaner. Dette er tilstrekkelig dekket i utredningsprogrammet. De øvrige hensyn det pekes på vil bli drøftet i det påfølgende planarbeidet. Direktoratet for mineralforvaltning: mener det må gjøres en grundig vurdering av ressurssituasjonen eller behovet for mineralske ressurser i kommunen gjennom revideringen av kommuneplanens arealdel og forventer at mineralressurser tas inn som tema i konsekvensutredningen. Lier kommune har to nasjonalt viktige forekomster av byggeråstoff, - Lierskogen og Lyngås. Det bør vurderes muligheter for utvidelse for å få en fullgod og utnyttelse av ressursene. De mener kommunen gjennom kommuneplanarbeidet bør vurdere å justere markagrensen ved Lierskogen pukkverk slik at en kan få en fullstendig utnyttelse av ressursen. Rådmannens kommentar: Bygge- og anleggsbransjen operer i et regionalt marked og behovet for byggeråstoff og byggematerialer må vurderes i regional sammenheng. Dette kan ikke 34

35 3 gjøres lokalt i hver kommune og er ikke et kommunalt ansvar. Forvaltning av viktige mineralforekomster ved planlegging etter plan- og bygningsloven er et kommunalt ansvar og dette skal avveies mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Rådmannen vil ta utgangspunkt i at avveiingen mot hensynet til friluftsliv er gjort gjennom fastsetting av markagrensen og i kommunestyrets vedtak gjennom langsiktig arealstrategi: «Innen neste rullering av kommuneplanen skal man vurdere alternativ bruk av områdene knyttet til Lierskogen Pukkverk og massetak etter at driften avvikles.» Franzefoss uttalelse er i innhold lik direktoratets. Det henvises til rådmannens kommentar til denne. I tillegg forslår de at Lyngås grustak som et egnet sted for massehåndtering. Erik Jølberg: foreslår at vei, vann og avløp til og fra Årkvisla innarbeides i kommuneplanen på grunn av videre utvikling av Årkvislaområdet med utgangspunkt i Haugstua og områdene rundt Hvalsdammen. Rådmannens kommentar: Tilrettelegging for tiltak som dette må følges opp på et mer detaljert plannivå. Vegvesenet. Vegvesenets uttalelse kom 24 dager etter fristens utløp. Uttalelsen lister opp en rekke planer og retningslinjer Vegvesenet ønsker lagt til grunn for planarbeidet. Alle er ikke like relevante. Rådmannen vil gå nærmere gjennom disse i forbindelse med selve planarbeidet. 35

36 Vår dato: Vår referanse: 2017/472 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Marte Hakavik Braarud Lier kommune Postboks Lier Innvalgstelefon: Lier kommune Uttalelse til offentlig ettersyn av planprogram for rullering av kommuneplanen Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 14. desember 2016 med offentlig ettersyn av planprogram for rullering av kommuneplanen. Planprogrammet skal beskrive formålet med planarbeidet, planprosessen, medvirkning, alternativer og behov for utredninger. Planprogrammet viser til hvilke rammer som er satt for planarbeidet. Forslaget omfatter en oversikt over Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og andre relevante styringsdokumenter for planleggingen, i tillegg til de regionale og kommunale føringene. Fylkesmannens kommentarer Folkehelse Fylkesmannen er positiv til at rapporten «Folkehelse - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune» er lagt til grunn i arbeidet med å finne de områdene der det må satses spesielt, og hvilke grep som skal gjøres. Planprogrammet viser tydelig hvilke temaer som er valgt ut for videre utredning. Klima og samordnet areal og transport Fylkesmannen er positiv til Kommunens energi- og klimaplan som skal behandles politisk vinteren Planen etablerer en visjon og mål for området, handlingsplaner for klimareduserende tiltak for kommunens virksomhet og for Liersamfunnet, og en handlingsplan for klimatilpasning. Det opplyses også at det arbeides med en egen plan for flomberedskap og overvannshåndtering. Fylkesmannen er positiv til at nasjonale målsettinger for å redusere klimagassutslippene ved blant annet å redusere transportbehovet og legge til rette for klimavennlige utbyggingsmønster fremheves i planprogrammet. Det skal ses på hvordan styrking av lokalsentrene og kommunesenteret Lierbyen med blant annet bolig -, service -, og arbeidsplassutvikling og attraktive kollektivknutepunkt kan bidra til miljøvennlig transportutvikling og reduserte klimagassutslipp. Areal- og transportplan for Buskerudbyen skal følges opp i Lier, og det skal sees på hvordan Buskerudbypakke 2 kan bidra til å nå utslippsmålene i Lier og for Liers befolkning. Fylkesmannen viser også til Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk, Meld. St. 13 ( ) Ny utslippsforpliktelse for 2030 Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no 36

37 Side 2 av 4 og Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, vedtatt 26. september Fylkesmannen vil rose kommunen for å trekke frem en rekke pågående prosesser på side 10 som skal samordnes for å sørge for en helhetlig og framtidsrettet transportsystem. Naturmangfold, vassdrag og landskap I Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold legger regjeringen generasjonsperspektivet til grunn i forvaltningen av norsk natur. Dagens bruk av naturen skal være bærekraftig for blant annet å hindre at truede arter utryddes og naturtyper forsvinner. Videre går det frem av Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging vedtatt 12. juni 2015 at kommunene skal identifisere viktige verdier av naturmangfold, landskap og friluftsliv og ivareta disse i kommunale planer. Samlede virkninger skal synliggjøres og tas hensyn til. Fylkesmannen ser det som positivt at kommunen har økt fokus på å sikre de nære friluftsområdene. Vi anbefaler at kommunen innarbeider stortingsmeldingen om friluftsliv, Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet i planstrategien. Målet er at en stor del av befolkningen jevnlig skal drive med friluftsliv. Nærfriluftsliv bør prioriteres i det offentlige friluftsarbeidet. Fylkesmannen er positiv til at Kommunal plan for Kulturanleggsplan foreslås revidert i inneværende kommunestyreperiode. Vi minner i den sammenheng om viktigheten av å ivareta og videreutvikle grønnstruktur i byer og tettsteder og kommunen oppfordres til å utarbeide grønnstrukturplaner for sine byer og tettsteder. Vi anbefaler å tilrettelegge for at boligene har mindre enn 500 meter til nærmeste allmenne tilgjengelige grøntområde/friområde eller sammenhengende sti-/turveinett. I St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er det en arealpolitisk føring at vassdragene skal forvaltes gjennom en helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. Videre er det i 1-8 i ny plan- og bygningslov fastsatt at det i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlig hensyn til natur og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Vi anbefaler at kommunen definerer de vassdragene som skal legges til grunn for bestemmelser for byggeforbud, eventuelt med differensierte byggeforbudssoner ut fra størrelse og attraktivitet. Disse vassdragene bør synliggjøres på kommuneplankartet. Landbruk Det er en nasjonal målsetting å ta vare på dyrka mark for framtidig matproduksjon. Kun 3 % av Norges areal består av dyrka mark. Det er derfor svært viktig at disse arealene ikke blir omdisponert til andre formål. Dette framgår blant annet i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Det er også en nasjonal interesse å ta vare på viktige kulturlandskap. Vi viser til at Stortinget i desember 2015 vedtok en nasjonal jordvernstrategi som slår fast at årlig nasjonal omdisponering av dyrket mark ikke skal overgå 4000 dekar innen Det er en innstramming av tidligere nasjonal målsetting om at omdisponeringen ikke skulle overstige 6000 dekar, jf. Meld. St. nr. 9 ( ) Velkommen til bords. Fylkesmannen forutsetter at den nasjonale jordvernstrategien legges til grunn for videre arbeid med planstrategien og arealdisponeringen i kommunen. Fylkesmannen ser positivt på at kommunen fokuserer på fortetting og mer effektiv bruk av 37

38 Side 3 av 4 allerede bebygde arealer før nye utbyggingsarealer tas i bruk. Dersom kommunen vurderer utbygging av områder bestående og omdisponere dyrka mark og viktige kulturlandskaper til andre formål, må dette konsekvensutredes. Vi anbefaler at kommunen gjennom sin arealplanlegging fastsetter en langsiktig avgrensning av de enkelte tettstedenes vekstområde mot dyrket mark og at alternativer vurderes før eventuell omdisponering Støy- og luftforurensning Støy- og luftforurensning påvirker livskvalitet og helsetilstand. Fylkesmannen viser til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016 og Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T-1520/2012. I videre arbeid med planstrategien og strategier for langsiktig arealdisponering i kommunen bør forebygging av støyproblemer og luftforurensning vektlegges. Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen er positiv til at det skal bli utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i tråd med Forskrift om kommunal beredskapsplikt som skal legges til grunn i planprosessen. Fylkesmannen viser til at den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal være i tråd med Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) og Forskrift om kommunal beredskapsplikt. I det videre arbeid vil Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen (DSB 2014) og Risiko- og sårbarhetsanalyse Buskerud (FylkesROS) (Fylkesmannen i Buskerud 2015) kunne være viktige hjelpemidler. Det vil også kunne være hensiktsmessig for kommunen å gjennomgå tidligere utredninger/analyser gjort i område- og detaljreguleringer, ettersom det kan ha blitt avdekket risikoområder av en viss karakter som bør inkluderes i den helhetlige analysen. I planprogrammet og utfordringsdokumentet bør det fremgå hvilke konkrete mål kommunen ønsker å nå gjennom planarbeidet eller hvilke utfordringer kommunen ønsker å løse. Dette vil tydeliggjøre hvilke utredninger kommunen må gjennomføre i prosessen videre med planarbeidet. Barn og unge Fylkesmannen er positiv til at kommunen legger Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen som en ramme og føring for det videre arealplanarbeidet. Kommunen ønsker å ivareta barn og unges interesser og peker på at spesielt viktig å engasjere barn- og unge i arbeidet og gi dem en mulighet til å være med på å forme sitt lokalsamfunn for fremtiden. Det legges opp et samarbeide med skolene for å få barn og unge til å arbeide med visjoner for det framtidige Lier- samfunnet. Fylkesmannen anbefaler at også ungdomsrådet/ungdommens kommunestyre og barn- og unges representanter i involveres i planprosessen. Fylkesmannen vil fremheve at arealbruken skal ta hensyn til barn og unge i boligarealer så vel som i tilknytning til skoler og barnehager. Det bør derfor innføres bestemmelser om krav til opparbeidelse av lekeareal for barn og unge og maksimal gangavstand til disse i forbindelse med boligbyggingen. Vi viser i den forbindelse til rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging fra Klima- og miljødepartementet. Videre bør bestemmelsene suppleres med en liste over forskjellige funksjonskrav for å sikre god kvalitet på lekearealene. Universell utforming Av formålsparagrafen i plan- og bygningsloven går det fram at prinsippet om universell 38

39 Side 4 av 4 utforming skal ivaretas i planleggingen og det enkelte byggetiltak. Statlige, regionale og lokale myndigheter har et selvstendig ansvar for å følge opp målene om universell utforming. I Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet står det bl.a. følgende: «Universell utforming av det fysiske miljø innebærer en likeverdig form for tilgjengelighet slik at hovedløsningen kan brukes av flest mulig». Dette gjelder ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne, men også for eksempel familier med barn i barnevogn og eldre. Vi anbefaler at representanter fra ulike organisasjoner involveres tidlig i planarbeidet slik at viktige mål for disse gruppene blir ivaretatt og ender i gode tiltak. Med hilsen Eli Kristin Nordsiden fagsjef Marte Hakavik Braarud Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kopi til: Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen Statens vegvesen Serviceboks ARENDA L 39

40 UTVIKLINGSAVDELINGEN Lier kommune Postboks LIER Vår dato: Vår referanse: 2017/ Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Tron Myrén, tlf Planprogram for kommuneplanen , høringssvar Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune har mottatt Planprogram for kommuneplanen for Lier kommune, til offentlig ettersyn, den 14. desember Høringsfrist er satt til 3. februar Buskerud fylkeskommune har følgende kommentarer til planprogrammet: Buskerud fylkeskommune støtter Lier kommunes valg om en full revisjon av kommuneplanen, både samfunnsdel og arealdel, slik det framkom i kommunal planstrategi for Lier kommune Fylkeskommunen mener Lier har gjort gode vurderinger i forhold til hva som skal vektlegges i arbeidet med samfunnsdel og tjenestedel, med valg av hovedpunktene, som fremkommer av vedtak i planstrategien den 21. juni Det er veldig positivt at Lier kommune vil utarbeide et fullstendig planhierarki, der underliggende planer blir oppdatert. Dette vil kunne gi en god sammenkopling mellom kommunen som samfunnsutvikler og tjenesteprodusent. I den sammenheng er det bra at Lier kommune har stort fokus i planarbeidet på demografisk endringer i kommunen og hvilke betydning dette vil ha for kommunens tjenestebehov. Det er bra at det er lagt opp til befolkningsprognoser, som tar utgangspunkt i framtidig utbyggingsmønster. Oversikten over regionale planer i Buskerud, som gjelder Lier kommune, slik den framstår i planprogrammet er ikke komplett. I tillegg til Regional plan for areal og transport i Buskerud (under utarbeidelse) og Areal- og transportplan for Buskerudbyen foreligger følgende regionale planer ( - Regional plan for næringsutvikling og verdiskapning - Fylkesplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud - Regional plan for kunnskapssamfunnet - Regional plan for vannforvaltning i Vest-Viken Kollektivtransportplan for Buskerud fylke utvikling mot 2030 bfk.no Side 1 av 4 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 3563 NO-3007 Drammen Besøksadresse: Hauges gate 89, Drammen E-postadresse postmottak@bfk.no Telefon Bankkonto Foretaksregisteret NO

41 - Regional plan for kulturminnevern (under utarbeidelse politisk behandling) - Fylkesdelplan for avkjørsler og byggegrenser langs riksvegnettet i Buskerud Del I - Fylkesdelplan for avkjørsler og byggegrenser langs riksvegnettet i Buskerud Del II Buskerud fylkeskommune ønsker å påpeke at Lier kommune har utarbeidet en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer (vedtatt desember 2015). Kommunedelplanen har identifisert og verdivurdert verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i kommunen, og kommunedelplanen er et verktøy som skal bidra til forutsigbarhet i arealplanleggingen. Buskerud fylkeskommune savner at denne temaplanen står nevnt blant de lokale føringene og påpeker at kulturminner kan være en ressurs i samfunnsutviklingen når det gjelder by- og stedsutvikling, folkehelse m.m. Det anbefales videre at kulturminner og kulturmiljøer, som er oppført som verneverdige i temaplanen, blir markert som hensynssone c) bevaring av kulturmiljø (H570) i plankartet til arealdelen. Buskerud fylkeskommune synes det er bra at kommunen mener det er en sentral oppgave å se på hvordan man skal møte sterkere krav til regional samordning av areal og transportplanlegging, og hvordan det skal arbeides for å oppnå målet om nullutslipp i personbiltransporten. Det er også bra at kommunen i sin kommunale planstrategi viser til de utfordringene kommunen står overfor innenfor transportutvikling og arealutvikling. I kommunal planstrategi beskrives situasjon slik: Bilandelen i kommunen er svakt økende, mens andelen som går, sykler eller reiser kollektivt går noe ned. En del av kommunens utbyggingsområder vil trolig kunne medføre økt andel bilkjøring. Med et nullvekstmål for personbiltrafikken må det tilrettelegges for økt bruk av kollektivtransport, sykkel og gange både i nye og etablerte boområder. Buskerud fylkeskommune har i sin regionale planstrategi påpekt mange av de samme utviklingstrekkene vi ser i Lier og i de nærliggende kommunene, som Lier kommune har gjort i planstrategien og i dette planprogrammet. ( Buskerud fylkeskommune mener at det vil være svært vanskelig å oppnå nullvekstmålet for personbiltransport, med et ensidig innsats med tilrettelegging for økt bruk av kollektivtransport, sykkel og gange. For å være i nærheten av å oppnå nullvekstmålet er man helt avhengig av en integrert areal og transportutvikling, der man er mye tydeligere i arealutviklingen, med en boligog næringsutvikling som bygger opp under en strategi for redusert transportbehov. Dette innebærer en arealbruk som følger de statlige prinsippene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging fra 2014, og de arealstrategiene som er beskrevet i Areal- og transportplanen for Buskerud Buskerud fylkeskommune mener det er bra at Lier kommune vil redegjøre for hvordan framtidig utbyggingsmønster og trafikksystem vil bidra til å nå målet om at veksten i persontransporten skal Side 2 av 4 41

42 tas med kollektiv, sykkel og gange. Som en oppfølging av dette mener Buskerud fylkeskommune at Lier kommune har behov for å revidere sin langsiktige arealstrategi for Lier og interere dette i den nye kommuneplanen, og utvikle den slik at den er i tråd med både statlige og regionale føringer og planer. Dette er også tidligere blitt påpekt av Fylkesmannen i deres innspill til kommunal planstrategi for Lier ( ). Buskerud fylkeskommune mener, på lik linje med fylkesmannens uttalelse til kommunal planstrategi, at kommunen må revurdere utbyggingsområder i gjeldende kommuneplan som ikke er i tråd med de statlige prinsippene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging fra 2014, og de arealstrategiene som er beskrevet i Areal- og transportplanen for Buskerud Buskerud fylkeskommune er godt i gang med Regional plan for areal og transport i Buskerud, og det forventes at planen vil komme opp til politisk sluttbehandling i årsskiftet 2017/18. Denne regionale planen vil også erstatte Fylkesplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud, mens forholdet til Areal- og transportplan for Buskerudbyen vil bli avklart i den politiske behandlingen av denne planen. Dette innebærer en periode nå med parallelt planarbeid mellom Liers kommuneplanarbeid og den regionale planen. Buskerud fylkeskommune mener dette kan gi gode muligheter til samarbeid på flere felter, blant annet innenfor utredningsbehov knyttet til planene og til koordinering mellom planene. Buskerud fylkeskommune har derfor kommet med en invitasjon overfor Lier kommune, om et tettere samarbeid, knyttet til utredningsoppgaver og koordinering av Regional plan for areal og transport og kommuneplanen. Dette ble presentert i møte med Lier kommunes administrasjon den 18. januar Buskerud fylkeskommune oppfordrer Lier kommune til å bruke regional planforum i arbeidet med kommuneplanen. Dette gjelder både i en tidligfase av planarbeidet og i perioden rett før kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn, i tilknytning til forhåndshøring med regionale og statlige myndigheter. Fylkeskommunen ber om at Lier kommune legger inn tidspunkt for regionalt planforum inn i framdriftsplanen i planprogrammet, og foretar en oppmelding til planforum til Buskerud fylkeskommune. Med vennlig hilsen Hilde Reine teamleder Tron Myrén rådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Kopi til: Side 3 av 4 42

43 Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN Side 4 av 4 43

44 Lier kommune Postboks LIER Dato: Saksref: Deres ref.: Side: 1 / 2 Vår saksbehandler: Åsne Fyhri Telefon: Mobil: E-post: Asne.Fyhri@banenor.no Lier kommune - Kommuneplan Uttalelse til planprogram Vi viser til epost datert 14. desember 2016 om ovennevnte og kommunestyrets vedtak av 21. juni Det varsles full revisjon av kommuneplanen og tilhørende planer. Bane NOR synes det er positivt at det i samfunnsdelen settes fokus på hvordan kommunen skal bygge opp under strengere krav om regional samordning av areal- og transportplanlegging. Bane NOR forventer at disse vurderingene også gjenspeiles i kommuneplanens arealdel og at det legges opp til en utvikling som vektlegger utvikling som styrker og bygger opp under effektive kollektive transportformer og bruk av gange og sykkel. Det er tidligere varslet at det må settes av tilstrekkelig areal til en utvidelse av Drammenbanen til fire spor på strekningen Lieråsen til Drammen grense, samt en eventuell ny Lierstranda stasjon til erstatning for Brakerøya og Lier stasjon. Det foreligger ikke noen planavklaring for disse tiltakene, men det er viktig at arealene sikres til en eventuell fremtidig utvikling av jernbanen på strekningen. Eiendommer og næringsvirksomhet på Lierstranda disponerer og bruker spor koblet til det offentlige jernbanenettet som forvaltes og eies av Bane NOR. Tilgangen til jernbanenettet må sikres så lenge sporene er i bruk. Det er knyttet regionale og nasjonale jernbaneinteresser til de ovennevnte forhold. Utvikling av rv. 23 og koblingen mot E18 vil være et viktig tema i planarbeidet og det forutsettes at dette vegnettet planlegges slik at det bygger opp under nasjonale nullvekstmål. Videre forutsettes det at velges løsninger som bygger opp under og gir gode vilkår for de kollektive reisemidlene. Med vennlig hilsen Ragnhild Lien seksjonssjef Plan og teknikk, Forvaltning og samfunnskontakt Åsne Fyhri senioringeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur Bane NOR SF Postboks 4350, NO 2308 Hamar Sentralbord: postmottak@banenor.no banenor.no Org.nr: NO MVA 44 Bankgiro: IBAN-nr: NO BIC: DNBNOKK

45 Saksref: Side: 2 / 2 Mottakere: Lier kommune Kopi: Fylkesmannen i Buskerud 45

46 Lier kommune Postboks LIER Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Heidi Mathea Henriksen 1 Innspill til oppstart og offentlig ettersyn av planprogram for rullering av kommuneplan for Lier Planprogrammet er ryddig og oversiktlig, og de tema NVE er opptatt av ved rullering av kommuneplaner er nevnt i planprogrammet. NVE legger til grunn at naturfarer som flom og skred skal vurderes og begrunnes for alle nye byggeområder der dette er aktuelt. NVE ser det som viktig at kommunen innarbeider hensynssoner og gode bestemmelser for aktuelle fareområder. Arealer med eksisterende eller planlagt ny bebyggelse som kan være utsatt for flom, erosjon eller skred skal, avmerkes på kartet som hensynssone jf og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. Vi viser til oversendelse datert med varsel om oppstart av arbeid med rullering av kommuneplan for Lier og høring av planprogram. Planprogrammet er ryddig og oversiktlig, og de tema NVE er opptatt av ved rullering av kommuneplaner er hovedsak nevnt i planprogrammet. NVE legger til grunn at naturfarer som flom og skred skal vurderes og begrunnes for alle nye byggeområder der dette er aktuelt. I planprogrammet er det tydelig at det skal lages en risikoog sårbarhetsanalyse og at planen skal være et integrert tema i planens ulike deler. I planprogrammet er det her vist til en ROS-analyse etter Sivilbeskyttelsesloven. Vi mener en slik ROS kan være nyttig inn i arbeidet med arealplaner, men minner om at ROS-analyser etter Plan- og bygningsloven har andre krav og innfallsvinkel. DSB er i sluttføringen med ny veileder knyttet til vurdering av samfunnssikkerhet i plan og ny metodikk for ROS-analyse i plan. Ved vurdering av temaene flom og skred så er kravet til sikkerhet mot disse farene regulert i Byggteknisk forskrift (TEK10). Ved vurdering av slik fare for nye områder i kommuneplanen må derfor akseptkriteriene som brukes i ROS-analysen være knyttet til sikkerheten i TEK10. I vurderingene i kommuneplanen må det gjøres vurderinger om kravene i TEK10 vil kunne oppnås. Vi viser til NVEs retningslinjer "Flaum- og skredfare i arealplanar" (nr. 2/2011). Retningslinjene viser hvordan kommunene kan oppfylle utrednings- og sikkerhetskravene som følger av plan- og bygningsloven og Byggteknisk forskrift (TEK10) for flom- og skredfare. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR 46

47 Side 2 Retningslinjene med veiledere kan være til hjelp i planarbeidet, og finnes på NVEs nettsider: Flomfare Flom, erosjon og skred langs vassdrag er naturlige prosesser. Derfor må planlegging og utbygging langs vassdrag ta hensyn til faren for skader som følge av disse prosessene. I utgangspunktet bør elver og bekker få tilstrekkelig rom for sin naturlige utvikling ved at det ikke blir bygget i områder utsatt for vassdragsrelatert fare. De områdene kommunen har kjennskap til at kan være utsatt for flomfare bør innarbeides i planen som hensynssone, og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten eller krav om videre utredning. NVE har flomsonekartlagt Lierelva fra Lierbyen og ned til utløpet i sjø. Flomsonekartet viser utbredelsen av en flom med gjentaksintervall 1/200 basert på historiske data. Det er forventet en økt flomhyppighet og størrelse på flommer med små nedbørsfelt og i kyststrøk. Det anbefales derfor å legge på 20% på vannføringen for å få tatt hensyn til fremtidig 200-årsflom. Vannføringen for Lierelva med 20%klimapåslag blir i overkant av det 500-årsflommen er beregnet til på bakgrunn av historiske flommer. NVE forventer større utfordringer med flom og erosjon i små vassdrag som følge av klimaendringer og mer intens nedbør. Flere av regnflommene de siste årene har gitt store skader på bebyggelse som følge av at bekker og mindre elver er flommet over, tatt med seg masser og gravd seg nye løp. Flomvannføringen i små nedbørfelt er forventet å øke med 20%. NVE anbefaler åpne løsninger for vassdrag og overvann. Åpne systemer er lettere å kontrollere og vedlikeholde, og videre er vannets selvrensningsevne bedre i en åpen løsning fremfor en lukket løsning. Kulverter, stikkrenner og bekkelukkinger er sårbare punkt. Det bør vurderes hvilke områder som blir oversvømt dersom slike kulverter og bekkelukkinger går tett. Det bør videre lages en alternativ flomvei som leder vannet tilbake i bekken/elva igjen. Slike flomveier kan med fordel vises som hensynssone. Ny utbygging bør ikke øke avrenningen til vassdrag, kommunen kan gjerne gi retningslinjer om lokal overvannshåndtering. Vi viser til møtet vi deltok i med Lier kommune 9.desember 2016 om kartlegging av flom og overvann. Det er svært positivt at kommunen har startet opp et slik arbeid med å kartlegge og få oversikt over utfordringene knyttet til dette. Som vi nevnte i møtet har kommunen også en del utredninger knyttet til tidligere arealplansaker. Det er viktig at kommunen tar disse utredningene i bruk også i arbeidet med kommuneplanen. Vi viser også til NVEs aktsomhetskart for flom som kan være et nyttig hjelpemiddel. Kartet er et nasjonalt dekkende kart som gir et grovt anslag på maksimale flomvannstander ved ekstrem flom. Aktsomhetskartet kan brukes som et hjelpemiddel for vurdering av potensiell flomfare, f.eks. i forbindelse med ROS-analyse for nye boligområder. Kartet er ikke laget for å legges direkte inn som hensynssone i reguleringsplan, men det kan være aktuelt å benytte aktsomhetskartet som hensynssoner i kommuneplan. Kommunen kan også vurdere om kartet kan benyttes som eget tema-/kartlag i kommunens egne farekart. Dersom kommunen ønsker å benytte kartene anbefaler vi imidlertid at det gjøres en nærmere vurdering av aktsomhetsområdene basert på egen informasjon og lokalkunnskap. Dette kartet er svært grovt, og vil for noen områder bli svært unøyaktig pga en grov høydemodell. Aktsomhetskartet er produsert på bakgrunn av hydrologiske modeller, basert på erfaring fra norske vassdrag og en digital terrengmodell. Vi anbefaler kommunen til å ta kartene i bruk for å identifisere potensielle fareområder for flom. Kommunen kan selv ved enkle 47

48 Side 3 oppmålinger i terrenget kunne innskrenke fareområdene med bakgrunn i kunnskap om metoden som er brukt. Det er i utvikling av aktsomhetskartet sett på vannstandsstigning i fht størrelse på nedbørsfeltet for et stort antall referansevassdrag. Det er her funnet at vassdrag med nedbørfelt <1km2 har en maksimal vannstandsstigning på 2 meter. Vassdrag med nedbørsfelt >500km2 har ei maksimal vasstandsstigning på 8 meter. For nedbørsfelta mellom 1km2 og 500 km2 vil vasstandsstigninga være =0,965ln(areal)+2). Svaret her vil være eit tall mellom 2 og 8 avhengig av storleiken på nedbørsfeltet. Metoden er nærmare omtalt i NVE rapport 7/2011 Preliminary Flood Risk Assessment in Norway. Kartene ligger tilgjengelig på og kan lastes ned fra NVEs løsning for nedlasting av fagdata I områder med løsmasser må det tas hensyn til faren for erosjon ved planlegging av nye byggeområder. Erosjon er en fremskridende prosess der det ikke kan brukes gjentaksintervall som mål på sikringsnivå. Anbefalt sikringssone for bebyggelse på erosjonsutsatte elvestrekninger fastsettes ved en minimumsavstand fra toppen av elvekanten. Avstand topp elveskråning til bygninger bør være minst lik høyden på elveskråningen og minimum 20 meter, jf Veiledningen til TEK10 7-2, fjerde ledd. Ved flomhendelser vil normalt vannhastigheten øke og fare for erosjon og utglidinger øker. Elva vil også kunne ta nye løp. Skredfare bratt terreng Aktsomhetskart for steinsprang, snøskred og jord- og flomskred dekker store areal i kommunen, jf Aktsomhetskartene er svært grove kart og de er konservative i utstrekning, og som oftest vil det være snøskred som er dimensjonerende for skred i bratt terreng. Unntak her er skred som følger vassdragene. I områder der kommunen har mer detaljert informasjon om skredfare kan dette erstatte aktsomhetssonene for det aktuelle området. Skrenter som er lavere enn ca 50 meter vises ikke på aktsomhetskartene, fordi høydemodellen som blir brukt til å lage disse kartene er så grov. Dersom kommunen er kjent med skredfare også utenfor aktsomhetssonene bør også dette komme frem i planen. Aktsomhetskartene bør være utgangspunktet for hensynssoner for skredfare og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. Som minimum må de legges inn der det er overlapp mellom aktsomhetsområder og planlagt eller eksisterende bebyggelse. I de områdene der kommunen gjennom vurderingene i konsekvensutredningen/ros-analyse kommer frem til at et område er utsatt for fare, må dette også merkes av som hensynssone. Fare for kvikkleireskred I Lier kommune er det flere kjente kvikkleiresoner. Disse sonene må innarbeides i plankart som hensynssoner og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. Det har i forbindelse med arealplaner vært flere utredninger av kvikkleireskredfare. Dette er viktig informasjon som kommunen må ta med seg inn i arbeidet med kommuneplanen. For områder utenfor kjente soner kan det også være fare for kvikkleireskred. NVE mener at kommunen må ha en generell bestemmelse i kommuneplanen som ivaretar at for områder med løsmasse under marin grense, må fare for kvikkleireskred undersøkes og vurderes nærmere i reguleringsplaner og byggesak. Alternativt kan kommunen bruke marin grense som utgangspunkt for en hensynssone og knytte bestemmelsen om videre utredning av fare for kvikkleireskred opp mot denne. Naturmiljø 48

49 Side 4 Elveos og randsoner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. Vi viser i den sammenheng til Stortingsmelding nr. 26 ( ) der det er fastsatt arealpolitiske mål for forvaltningen av vassdrag og vassdragsnære områder. Styring av arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet forbudt å sette i verk bestemte bygge og anleggstiltak, jf pbl for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdragsrelatert fare. I Lier er det flere varig vernete vassdragsområder. RPR for verna vassdrag må legges til grunn i planarbeidet. Retningslinjenes virkeområde omfatter hovedelv, sideelver, større bekker, sjøer og tjern, samt et område på inntil 100 meters bredde på hver side av disse. NVE anbefaler at alle vassdrag og kantsoner reguleres til bruk og vern av sjø og vassdrag, jf pbl 11-7 nr. 6. Dersom det er spesielle bruks- eller vernehensyn langs vassdraget bør formålet underspesifiseres. Også eventuelle lukkede bekker bør avmerkes. Det kan samtidig angis et område inntil 100 meter langs vassdrag der det er forbudt å sette i verk bestemte bygge og anleggstiltak, jf pbl Bredden kan differensieres ut fra vassdragets og omgivelsenes karakter, men bør ikke være mindre enn 20 meter. Nett- og kraftproduksjonsanlegg Sentral- og regionalnettanlegg, transformatorstasjoner og andre større kraftledninger som krever konsesjon etter energiloven er unntatt fra de fleste bestemmelser i plan- og bygningsloven jf. pbl 1-3 andre ledd. Det kan derfor gis konsesjon og bygges slike anlegg uavhengig av planstatus. Eksisterende og framtidige nettanlegg bør framgå av plankartet som hensynssoner. Eksisterende sentral- og regionalnett framkommer av NVEs kartløsning NVEAtlas ( For å få informasjon om planlagte nye kraftledninger eller oppgradering av eksisterende kraftledninger anbefaler vi å ta kontakt med Statnett, regional netteier og områdekonsesjonær. Det forutsettes at det i kommuneplanen ikke legges opp til en arealbruk som er i konflikt med eksisterende eller vedtatte kraftproduksjonsanlegg. Ved konflikt mellom kommunal plan og konsesjonsvedtak kan Olje- og energidepartementet, samtidig med klageavgjørelse, gi konsesjonen virkning som statlig plan. Vi gjør oppmerksom på at eventuell planlagt aktivitet nedstrøms damanlegg, for eksempel inntaksdammer i forbindelse med kraftverk, kan påvirke klassifiseringen av dammen. Nybygging nedstrøms damanlegg kan dermed endre klassifiseringen slik at dammen flyttes til en klasse med større krav til sikkerhet, dokumentasjon m.m. jf. damsikkerhetsforskriften og NVEs veileder 3/2014 Veileder til damsikkerhetsforskriften. Klassifisering av vassdragsanlegg. Kartfiler for fare- og aktsomhetssoner for flomfare, snøskred/steinsprang/jord- og flomskred kan lastes ned via NVEs internettside. Kommunen kan lage eget/egne hensynssonekart dersom det bedrer lesbarheten av kartet. Til hensynssonene skal det tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten, for eksempel krav om nærmere utredning av skredfaren. Vi viser til NVEs retningslinjer 2/2011 og NVEs nettsider om arealplanlegging for mer informasjon: Som et bidrag i vurderingen av hvordan tema innenfor NVEs forvaltningsområder kan ivaretas i planleggingen, viser til vi til vår sjekkliste som ligger tilgjengelig på våre internettsider Sjekkliste NVE tema i arealplan. 49

50 Side 5 Sjekklista er utarbeidet for reguleringsplaner, men kan gi en kortfattet oversikt over når og hvordan ulike tema bør innarbeides i arealplaner. I sjekklista er det også linker til mer informasjon og veiledere for utredning av naturfare. I perioden når kommunen jobber med å ferdigstille planforslaget kan NVE gjerne bidra med råd og veiledning i forhold til innarbeiding av våre tema i planen. Med hilsen Anne Cathrine Sverdrup regionsjef Heidi Mathea Henriksen senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud 50

51 Lier kommune Postboks Lier Dato: Vår ref: 16/ Deres ref: Svar på kommuneplan Lier kommune - Planprogram til høring Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 14. desember DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralske ressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressurser blir tatt hensyn til i plansaker. Viktige føringer for mineralressurser i planarbeidet I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015, heter det at Norge har store mineralressurser som det moderne samfunnet har behov for og utvinning kan gi grunnlag for verdiskaping. Den regionale og kommunale arealplanleggingen er viktig for å sikre tilgjengelighet til gode mineralforekomster i fremtiden, og for å ivareta andre miljø- og samfunnshensyn. Regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging: Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for og tilgangen på byggeråstoffer ses i en regional sammenheng. Forvaltning av ikke-fornybare ressurser Som de nasjonale forventningene legger vekt på, omfatter forvaltning av mineralressurser ikke bare å avsette nye områder for råstoffutvinning. Det innebærer også å sikre tilgjengelighet til gode mineralforekomster for fremtiden og kommende generasjoner. I dette ligger det at kommunen så langt det er mulig, bør unngå å båndlegge registrerte mineralressurser gjennom arealbruk som tilrettelegger for nedbygging av forekomster, eller legger andre begrensninger for framtidig utnytting av ressursene. Kommentarer til planprogrammet og mineralressursene i Lier DMF mener det må gjøres en grundig vurdering av ressurssituasjonen eller behovet for mineralske ressurser i kommunen gjennom revideringen av kommuneplanens arealdel. Dette innspillet nevnte vi også i forbindelse med planstrategien. Det er forventet befolkningsutvikling og store nye utbyggingsområder i kommunen, og det stilles krav til sterkere krav til samordning av areal- og transportplanlegging. 51

52 Lier kommune har flere viktige forekomster av mineralressurser. Herunder to nasjonalt viktige forekomster av byggeråstoff, - Lierskogen og Lyngås. Masser herfra holder høy kvalitet og kan anvendes til en rekke formål. Råstoff fra disse områdene omsettes både i Lier og utenfor kommunen og Buskerud. Det bør vurderes muligheter for utvidelse for å få en fullgod og utnyttelse av ressursene. Det er viktig at etablerte råstoffutvinningsområder har en full utnyttelsesgrad, og at det er mulighet for utvidelse av uttak i gode og viktige forekomster før en åpner for nye uttaksområder i kommunen. Lierskogen pukkverk Under punktet i planstrategien om «Føringer for arealdisponeringen» er det et punkt knyttet opp mot avvikling av driften av Lierskogen pukkverk. Pukkverket her drives på en forekomst som er av nasjonal viktighet. Som nevnt over er det viktig at forekomster utnyttes fullt ut, spesielt de som er av nasjonal viktighet. Fortetting rundt forekomster av en slik viktighet bør ikke skje, og det må ikke legges beslag på ressursen og skape situasjoner som ikke gjør det forenlig med å drive et etablert pukkverk i området. Ei heller bør en stenge for muligheten til å utvide utnyttelsen av nasjonalt viktige forekomster. Bruken av hensynssoner kan være et godt virkemiddel for å avsette arealer rundt mineralressurser både for å sikre mulighetene for drift, samtidig for å unngå at f. eks boligbebyggelse legges for tett inntil slik at det går an å drive uttaksområder uten for stor grad av konflikter i forhold til støv og støy for omkringliggende naboer. Det bør legges til rette for at en kan gjøre seg ferdig med uttak av hele den registrerte forekomsten før en god avslutning finner sted i stedet for å åpne nye områder for massetak. DMF mener kommunen gjennom kommuneplanarbeidet bør vurdere å justere markagrensen ved området rundt forekomsten ved Lierskogen slik at en kan få en fullstendig utnyttelse av den nasjonalt viktige ressursen. Planprogrammet til arealdelen Lier kommune har med sine mineralressurser tilgang til kortreist råstoff, og har dermed stort potensiale for å kunne drive bærekraftig med redusert transportbehov og utnyttelse av sine egne gode mineralressurser. DMF forventer derfor at kommunen utarbeider en kommuneplanens arealdel som omhandler naturressurser herunder byggeråstoff. Kommentar til konsekvensutredningstema Med bakgrunn i overstående forventer vi også at mineralressurser tas inn som tema i konsekvensutredningen. Vennlig hilsen Marte Kristoffersen seksjonsleder Inger Anne Ryen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. 2 52

53 Saksbehandler: Inger Anne Ryen Mottakere: Lier kommune Postboks Lier Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN 3 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 Kartutskrift Page 1 of 1 N G U-Lierskogen Egne merknader: G U-Lierskogen

60 BESLUTNINGSDOKUMENT FOR MINERALSKE RESSURSER Dato: PUKKDATABASEN Lier (0626) kommune, Buskerud fylke Pukkforekomst Lierskogen pukkverk Det foregår uttaksvirksomhet innenfor hele eller deler av forekomsten (Sist oppdatert 23.nov.2015) Betydning som ressurs: Nasjonal betydning Generelt: Det vil alltid være et visst subjektivt skjønn som ligger til grunn for vurderingen av forekomstens betydning som ressurs ut fra tilgjengelig informasjon. Vurderingen må ikke betraktes som endelig, men kan bli endret over tid. Forekomstens betydning er vurdert i forhold til andre forekomster innenfor en kommune eller en større region. Det vil være en samlet vurdering av alle kriteriene som legges til grunn ved bedømmelse av forekomstens betydning. Følgende kriterier () er vektlagt ved bedømmelsen; In situ- Nasjonal verdi Levetid Årsproduksjon Kvalitet Beliggenhet Eksport forsyning Disclaimer/Forbehold: NGU garanterer ikke nøyaktigheten av den gitte informasjon i beslutningsdokumentet. Kriteriene kan inneholde antagelser som ligger fram i tid. Slike antagelser inneholder en naturlig risiko og usikkerhet og faktiske resultater kan avvike fra det som er antatt. NGU påtar seg intet ansvar for økonomisk tap eller skade som følge av bruk av informasjonen. Beslutningsdokument for grus- og pukkforekomster av internasjonal/nasjonal/regional betydning Side 1 av 2 60

61 Forklaring til kriterier: In situ-verdi: In situ-verdi representerer potensiell verdi i bakken, før eventuelle utvinningskostnader er trukket fra. Det er beregnet en bruttoverdi basert på antatt tilgjengelig ressurser innenfor forekomsten og en gitt salgspris (gjennomsnittspris innenfor fylket eller reell salgspris fra området). In situ-verdi gir følgelig ikke et mål på økonomisk drivbarhet. Tilgjengelig ressurs er en beregnet tonnasje ut fra arealavgrensning av forekomsten og en antatt mektighet. Prognosen for hele forekomsten vil kunne avvike betydelig innenfor de delene der det er uttak per i dag i henhold til gitt konsesjon. Forekomster av betydning har en anslått in situ-verdi på mer enn millioner kroner. Levetid: Prognose over gjenværende levetid for den enkelte forekomst er beregnet ved forholdet mellom tilgjengelige ressurser og solgt tonnasje for et bestemt år eller gjennomsnittlig innenfor regionen. Forekomster med levetid med mer enn 50 år er vektlagt. Årsproduksjon: Forekomster med potensial for leveranse innenlands med mer enn tonn årlig er enten av nasjonal eller regional betydning. Årsproduksjon alene trenger ikke å være grunnlag for denne klassifikasjonen hvis f.eks. kvaliteten er dårlig. Opplysningene som ligger til grunn er hentet fra mineralstatistikken. Kvalitet: Kvaliteten til en forekomst kan variere betydelig. Kvalitetskriteriet er spesielt vektlagt for forekomster angitt som mulig for framtidig uttaksvirksomhet. Norske krav for tilslagsmaterialer er spesielt vektlagt mht. de strengeste krav til vegformål, men også utenlandske krav for forekomster aktuell for eksport, inngår i vurderingen av kvalitet. Beliggenhet: Forekomster som ligger kystnært med mulighet for frakt sjøveien dekker gjerne et større markedsområde. Transport med båt eller tog gir et lavere CO2 avtrykk spesielt ved større leveranser noe som er gunstig i forhold til frakt langs veg. Forekomster beliggende nært viktige forsyningsområder er også gunstig. Generelt vil kostnadene knyttet til transporten overstige verdien på råstoffet ved frakt langs veg lengre enn 3 mil. Eksport: Forekomster med potensial for årlig eksport på mer enn 1 mill. tonn klassifiseres til å være av internasjonal betydning. Forekomster som eksporterer mer enn årlig tonn, innbefattet leveranse offshore, er av nasjonal betydning. Forekomster som leverer mer enn tonn til eksport, angis med regional betydning. Nasjonal forsyning: Bykommuner med tilhørende randkommuner med til sammen mer enn omlag innbyggere, er definert som viktige forsyningsområder. Det er i disse befolkningstette områdene at presset på arealbruken er stor samtidig som behovet for byggeråstoff er størst. Forekomster som forsyner disse områdene vil enten være av nasjonal eller regional betydning. Forekomster som forsyner byene og nærområdet til Oslo, Fredrikstad-Sarpsborg, Porsgrunn-Skien, Stavanger, Bergen og Trondheim vektlegges spesielt. Beslutningsdokument for grus- og pukkforekomster av internasjonal/nasjonal/regional betydning Side 2 av 2 61

62 Lier kommune Planprogram for revisjon av kommuneplanen. Høringsuttalelse. Vi viser til kunngjøring av planprogram og planstrategi. Materialet viser til omfattende visjoner og strategier, og synes å dekke de fleste relevante tema på overskriftsnivå. Visjonene for Lier i kortform: Grønne Lier for alle innbyggere Det gode liv for alle Natur og kultur som ressurs Miljøutvikling Viktige tema som er framhevet i planstrategien er: Gode friluftsområder og vakkert kulturlandskap Biologisk mangfold I forslaget til planprogram: Jordvern og bevaring av dyrket og dyrkbar mark Grønn, bærekraftig næringsutvikling Nullutslipp i forbindelse med transportveksten Folkehelseperspektivet Langsiktig arealstrategi ble vedtatt 2/9-2008: Her ligger viktige føringer for disponeringen av næringsarealer: Det legges vekt på vern av dyrket og dyrkbar mark og annet viktig kulturlandskap samt de grønne dalsidene med unntak av aksen Utsikten Gullaug og Nordal. Strandsonen både mot Drammensfjorden og Holsfjorden - skal gjøres tilgjengelig og attraktiv for allmennheten. Områder vernet etter lov om naturvern må gis nødvendig skjerming.. Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og forurensende utslipp til luft og vann. Det heter i en viktig presisering: Ved rulleringen av kommuneplanens arealdel skal en endring i Næringsutvikling, fjerde punkt legges til grunn: «Det legges vekt på vern av dyrket og dyrket mark og annet viktig kulturlandskap samt de grønne dalsidene.» 62

63 Naturvernforbundet vil peke på noen tema som bør komme tydeligere til syne: Vi savner et eget punkt om naturvern og forholdet til naturmangfoldloven, jfr. også visjonen om natur og kultur som ressurs. Vi ber om at det tas inn et tilleggspunkt etter Jordvern, som utdyper dette. Det er viktig at Lier kommune aktivt planlegger for å verne om sårbar natur og bruker muligheten til å disponere områder til hensynssone naturvern. Vi ber også om at det tas inn en presisering under punktet om boligområder, f.eks.: Det skal legges stor vekt på at en ved en gjennomtenkt arealplanlegging unngår at miljøbelastende nærings- og industriutvikling lokaliseres til områder med boliger. Vi viser også til pågående arealbrukskonflikt i forbindelse med Høgda Tranby. Vi vil i det følgende peke på noen mulig målkonflikter i programmet: Strategien med balansert utvikling i alle skolekretser, lokalsenterutvikling og lokalmiljøutvikling kan gjøre det vanskelig å oppfylle mål om null utslippsvekst. Stor spredning i bosetting og befolkningstilvekst vil skape transportbehov. Næringsutvikling og justering av markagrensen på Gjellebekk kan true både jordvern, natur og friluftsliv. Her er i dag viktige innfallsporter til mye brukte friluftsområder, som er gitt særskilt vern i gjeldende kommuneplan (hensynssone). I langsiktig arealstrategi heter det (vedtatt 2008): Innen neste rullering av kommuneplanen skal man vurdere alternativ bruk av områdene knyttet til Lierskogen pukkverk og massetak etter at driften avvikles. Dette kunne man tolke som at avvikling av driften vil skje innen overskuelig framtid, men i åpent møte på Tranby opplyste plansjefen at det foreligger nye planer om utvidet/fortsatt pukkverksdrift i Lierskogen pukkverk (Franzefoss) i inntil 20 år framover. Et tema som vi ikke kan se er berørt i planstrategien, er tatt inn i planprogrammet: Stor utbyggingsaktivitet i Osloregionen og Drammensregionen fører til stor etterspørsel etter egnede områder for massehåndtering. Det vil bli sett etter ett eller flere områder som kan egne seg for massehåndtering og som kan etableres uten uheldige følger for natur- og landskap, naboskap og trafikksikkerhet. Vi vil peke på at det synes som det i dag mangler en helhetlig strategi for forvaltning av masseuttak i kommunen, og at aktiviteter i dag fører til uønsket trafikk, støy, slitasje på og nedsmussing av overordnet og lokalt veinett. Man må rydde opp i dette før man i det hele tatt vurderer å legge til rette for at det kan dumpes masser fra virksomhet utenfor kommunen. Når det gjelder masseuttak viser vi også til vår høringsuttalelse til reguleringsplan Høgda Tranby. Vi viser også til sak nylig om utvidet mottak av avfall på Lyngås. Denne saken understreker tydelig behovet for et helhetlig, overordnet grep. I denne sammenhengen vil vi peke på at presset på arealer i regionen bare kan ventes å øke, slik at det ikke er grunn til å akseptere virksomhet som ikke er til fordel for kommunen. Det er derimot all grunn til å ta seg råd til å vente på høyverdige virksomheter, som ikke innebærer uønskede miljøbelastninger og slitasje på kommunens infrastruktur. 63

64 Lier 1. februar 2017 Med vennlig hilsen og med et dypt følt ønske om at visjonen om grønne Lier skal gå som en grønn tråd gjennom all arealplanlegging i kommunen. Styret i Naturvernforbundet i Lier Jens Kristian Andresen/ Erik Jacobsen/ Odd Grimm Torstensen/ Tore Wiik 64

65 Fra: Roll-Lund, Line - TESS as - Sjefssekretariatet[Line.Roll-Lund@tess.no] Dato: :35:35 Til: Postmottaklier Postmottak Tittel: Innspill til kommuneplanen - Årkvisla Etter samtale med kultursjef Rivelsrud den 1. februar 2017, sendes følgende innspill til kommuneplanen for Lier. Undertegnede kjøpte for noen måneder siden Årkvislaveien 74, g.nr. og b.nr. 42-5, 42-7, 42-8 og fikk etter hvert flere henvendelser: Avståelse av areal slik at Hauer'n kan legges om Haugstua. Møte med bl.a. Landbrukskontorets representanter vedr. utviklingsmuligheter (bl.a. Arboret) på eiendommen. Møte med grunneier Christian Stang for gjensidig informasjon og innsyn i avtalen vedr. Haugstua. Befaring og mulig kjøp av hus/hytte som er nabo til Haugstua for tilknytning til denne som admin.senter og serveringssted for Haugstua. Møter med personer som vil ivareta Drammen kommunes interesser i området. Møte med Liers kultursjef om bl.a. mulig lysløype Undersrud - Årkvisla. Etter møter som nevnt, ble det på privat initiativ laget en skisse for ny vei, vann og avløp til erstatning for øvre del av Årkvislaveien (se vedlegg), da denne er meget vanskelig framkommelig på vinterstid, og til tider helt stengt. Det er registrert meget sterke interesser for videre utvikling av Årkvislaområdet med utgangspunkt i Haugstua og områdene rundt Hvalsdammen, men først må adkomsten og vann og avløp bli tilfredsstillende. Ordfører i Lier og Jørgen Andersen i VIVA er også orientert om ovennevnte og at Jørgen Stang og undertegnede er villige til å avgi grunn til prosjektet. Det samme er representanter for Haugstuas Venner. Innspill: Vei, vann og avløp til og fra Årkvisla innarbeides i kommuneplanen, og det tas kontakt med Drammen kommune for et eventuelt spleiselag. Bekreftelse på at innspillet er mottatt og vil bli videre behandlet, imøteses. For ordens skyld er innspillet også postlagt. For mer informasjon om mulighetene i Årkvisla vises til vedlagte brainstormingskart og skissen til trasè for vei, vann og avløp er utarbeidet av Tandberg oppmåling. Med vennlig hilsen Erik Jølberg Briskevn Tranby Tlf E-post: ej@tess.no 65

66 Grønne Lier Omdømmebygging To døtre: Tre barnebarn Øyvind Th. Haug Opplevelsessenter Stolthet for regionen Nasjonalt, internasjonalt Stedsutvikling Spaserstur/turvei til Haugstua Aboret 2017? Friluftsarena Undervisning Forskning Male, pynte, forvalte Rekreasjon «Kirkestien» Info-tavler Lier: Årets friluftkommune 2015 Ordfører Ringdal Omdømmebygging. Kultur & Fritid: Rivelsrud (Steinar Hennum). Thorgeir Bjerknes (Leder planavd.) Jørgen Andersen, VIVA (Jobber på oppdrag) : Fått oppdrag om prosjektering. Grunneiere: Christian Stang Har allerede avgitt mye inkl. Haugstua Bløte jorder. Fartsgrense 30 km/t. Hva med G.Sørensens «hytte»? Wilson + Henrys og Lailas hus? Multimedia Utlån - Aktiviteter Generalplan for området: Til politikerne inkl. kostnadsoverslag (Kals). Vaktmesterbolig (Kals). Markagrense? LNF-område? Reg.-plan også fra Landbr.kontoret?! Drammen Kommune: Eier Hvalsdammen rundt og mye mer. (Skiskøyteløype.) Ønsker skistadion på Arka-jordet inkl. skiskytterarena (tilsv. Eiksetra). Positiv til veigrunnavståelse. Økende aktivitet krever: Infrastruktur: (Fase I: Gausen og Kals Befaring ) Vei, vann, avløp: Alternative løsninger, fornuftige, praktiske, direkte til parkeringsplass. Kfr. Også tung tæmmertransport. Tidligere planer fra 1980-åra: Forbindelse med Undersrud: Vei/ski? + gang og sykkel/ski-sti? Husk: Knust asfalt og rund veibane. Trevirke: Viken Skog som avtaker. Tilføyelse: Vi må ikke glemme handikappede og noen VIP m.h.t. parkering 66 Koordinere kultur, levende, utviklende: St. Halvard Gjellebæk Skanse Haugstua = Tilsv. Prøysen Statuen: (ja fra gamlekara) Drm. K.? - Årkvisla? Flyttedato: - Skiindustrihistorien - Lier Chamonix vennskapskommuner - Drafn sier etter hvert nei. Kopistautue? Samarbeid: Morgedal Holmenkollen - Skimuseet. Supportere: - Bjørn Ringstad - Erik Skaug, Lions, Hagelaget - Oddvar Nygaard - Øistein Rognebakke, arkitekt - Jens Vig, Drm. Strong - Nils Haugen (skiløyper) - 24 (underlagt kultursjef) Sjef: Steinar Hennum - Landbrukskontoret. - Landbrukssjef, jordbr.sjef, Lars K. - Fylkeskom.: Jørn Jensen - Haakon Fossen Jr. (Haugkom.) Erik Jølberg: Konsesjon fra aug Positiv til løypetrase, veigrunnavgivelse etc. Finansiering: Tilsv. Eiksetraveien (Men flere fastboende) 4 mill ,- omdisp. til omg. bruk? OBS: Eiksetraveien er bombelagt fra Eggevollen 1 mill tilleggsbevilget pr Felles ordførermøte Drammen Lier (positiv) Ajour etter møte om arboret EJ./Årkvislaveien/2016

67 Lier kommune Postboks LIER Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Wenche Bjertnes / / Kommuneplan - Lier kommune offentlig ettersyn Vi har mottatt for uttale forslag til planprogram for rullering av kommuneplanen. Vi beklager sent svar. Nedenfor følger merknader fra statlig- og fylkeskommunal vegmyndighet. Når det gjelder nasjonale føringer, utover det som er omtalt i planprogramforslaget, som er viktig for vårt saksområde viser vi til: Vegloven med underliggende forskrifter og håndbøker om vegutforming. Nasjonal Transportplan Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal gåstrategi. Nasjonal sykkelstrategi. Nasjonal strategi for kollektivtransport. Grunnlag for vegutforming finnes i håndbok N100 Veg- og gateutforming. Regionale føringer, utover det som er omtalt i planprogramforslaget, som er viktig for vårt saksområde Fylkesdelplan for byggegrenser og avkjørsler langs riks- og fylkesvegnettet i Buskerud. Vi viser til 7 i forskrift om konsekvensutredning for planer etter PBL, og videre til T-1493 veileder konsekvensutredninger kommuneplanens arealdel, følgende punkter pkt. 3.4 Krav til dokumentasjon ved forslag om ny utbygging, pkt 4.2 virkninger av eksisterende arealbruk og forhold utenfor kan også være nødvendig å inkludere i utredningen, pkt. 4,3 krav til kunnskapsgrunnlag, Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Tollbugata 2 Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 3044 DRAMMEN Landsdekkende regnskap Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Org.nr: Vadsø 67