Utforming av forankringer, platetykkelse B19 FORANKRING AV STÅL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utforming av forankringer, platetykkelse B19 FORANKRING AV STÅL"

Transkript

1 B19 FORANKRING A STÅL Ø t t t Figur B Kilsveis rundt stngende. Ø Ø Ø t 0,4 Ø 0,4 Ø t 4 mm ) Sveis på bksiden t Ø 0,4 Ø b) Innfrest kilsveis på bksiden t 0,4 Ø 0,4 Ø c) "Piggsveis" t 4 mm Hullene i plten i figurene B og b skl bre være så store t kmstålet kn tres gjennom. Med norsk kmstål vil hulldimetere i henhold til tbell B være tilstrekkelig: Tbell B Nødvendig hulldimetere for kmstål. Kmstålets nominelle dimeter (mm) Nødvendig hulldimeter (mm) For lle lngsgående kilsveiser i eksemplene over gjelder t de viste reglene gir rikelige sveiser smmenliknet med dimensjonering etter EC3-1-8 \6\, dersom eksentrisiteter neglisjeres Stålplter med påsveist fornkring v kmstål dimensjonering Det er som regel ønskelig å unngå store sveiser som må bygges opp i flere lg, slik som kn forekomme ved store stngdimetere ved metodene ngitt i punkt ed dimensjonering i henhold til EC3-1-8 \6\ kn mn prosjektere med små sveiser og større sveiselengder, eller små sveiser og redusert kpsitet. Dette er vist i de etterfølgende punktene Utforming v fornkringer, pltetykkelse Figur B ertikl fuge med stålplte. Dimensjonering for skjærkrft. Eksempel på krftnlyse. bs Stng B l s 2 Stng C Stng A

2 B19 FORANKRING A STÅL 315 Utforming v fornkringer Stålpltene skl overføre lle mulige kombinsjoner v lster fr moment, ksillst og skjær. Først bør disse lstene dekomponeres til strekk-, trykk- og skjærpåkjenninger, og deretter må mn gjennomføre en krftnlyse for de vlgte fornkringene for eksempel som vist i figur B lg v fornkringstype er først og fremst vhengig v forholdet mellom ksilstrekk og skjærkrft, smt en nlyse v krftoverføringen til elementenes hovedrmering. Store strekkrefter krever stor fornkringslengde eller endefornkringer: Store skjærkrefter krever krftige korte pigger eller forsterkes med egne fornkringer i skjærkrftretningen. Noen eksempler er vist i figur B Figur B Eksempler på fornkring v stålplter. S S N s c1 S N t M ) Oppriss c2 S Stålribber T Fornkring (skjær) Fornkring (strekk) T Fornkring (skjær, ksil) T Piggfornkringer (skjær, strekk) c) Middels store krefter i fgverk Egne fornkringer for skjær Alterntiv 1 Pigger (spltestrekk) Bøyler (spltestrekk) Alterntiv 2 b) Små krefter i fgverk d) Store krefter i fgverk Spesilutforming

3 316 B19 FORANKRING A STÅL Dimensjonering v stålplte med piggfornkringer Ytre lster spltes i tre virkninger: sentrisk ksilkrft, N moment eller krftpr, M sentrisk skjærkrft, Disse tre virkningene beregnes hver for seg etter vnlige prinsipper og gir for hvert fornkringsstål en ksilkrft N Ed og en skjærkrft Ed. Legg merke til t fordelingen v skjærkrft kn betrktes som sttisk ubestemt og kn velges (sttisk likevekt skl ivrets). nligvis ntr mn t c1 = c2 se figur B ed hjelp v de forskjellige tbeller kn mn så finne de dimensjonerende kpsiteter for stål og betong. Se punktene og Sveisen kn begrense kpsiteten se punkt Stål fornkring loddrett på stålplten Fornkringens kpsitet finnes i tbellene B , B , B og B Stål eventuell tilleggsfornkring på lngs v stålplten Fornkringens kpsitet finnes i tbellene B og B Strekkfornkring i betong Betongens fornkringskpsitet kn ts fr tbellene B , B og B , eller bestemmes som ngitt i punkt Husk reduksjon for kntvstnder og sentervstnder. Avskjæring v kmstål i betong Dette beregnes som vist i punkt , og tbellene B og B Husk reduksjonsfktor for kntvstnder og sentervstnder. Smmenstte virkninger De smmenstte virkningene beregnes så ved hjelp v interksjonsformlene for stål se figur B og punkt 19.6: (N Ed / N Rd ) 2 + ( Ed / Rd ) 2 1 For betong: (N Ed / N Rd ) 1,5 + ( Ed / Rd ) 1,5 1 For stål og betong: (N Ed / N Rd ) 5/3 + ( Ed / Rd ) 5/3 1 Prktisk bruk v formelverket er vist i punkt Alle kpsitetene er bsert på urmert urisset betong, lterntivt risset rmert betong. Formelverket gir greie nvisninger for å øke betongens kpsitet med hensyn til strekk ved hjelp v rmering. Formelverket for betongens kpsitet med hensyn til vskjæring er bsert på urmert betong (lokl vsklling eller kntbrudd), og gir ingen regler for ddisjonseffekt v rmering. Dersom kpsiteten ikke kn økes med å bruke større eller flere pigger, blir løsningen å legge inn rmering som sveises direkte til stålplten (eller til ribbeforsterkninger) som kn fornkre hele skjærkrften lene se for eksempel figurene B c, d og B d. N s N t c1 c2 M Figur B irkemåte v stålplter med piggfornkring. S

4 B19 FORANKRING A STÅL 317 lg v pltetykkelse Pltetykkelsen bestemmes generelt i henhold til dimensjoneringsnvisningen i Dimensjonering v stålkonstruksjoner \31\ kpittel 8, 9 og 11. Skjærkrften overføres fr sveis på lstside vi stålplten (i skiveplnet) til sveis på fornkringsside, og krever liten pltetykkelse. Strekkrften S overføres fr sveis til sveis på tvers v plten. Dersom Figur B Plssering v fornkringer for å redusere bøyning v stålplten. ) Uheldig b) Fornkring bk ytre strekk c) Fornkring bk ytre strekk d) Større strekk. Ribbeforsterkning med direkte fornkring. sveisen på forsiden er eksentrisk plssert i forhold til sveisen på bksiden vil plten føre krften mellom disse sveisene som en bøyningspåkjent plte. Stort strekk og eksentrisk plsserte fornkringer krever således tykkere plte. Se for eksempel figur B NS-EN ISO \37\ ngir generelt pltetykkelse t 0,4 Ø. PCI \12\ ngir generelt pltetykkelse t 0,5 Ø. EC4-1-1 \14\ ngir mksiml sentervstnd i området s 18 t til 22 t. Disse minimumskrvene vil vnligvis gi for små pltetykkelser. Tbellene B , B og B gir veiledende minsteverdier for vlg v pltetykkelser. Det må være helt klrt t dette kun er en veiledning, dimensjonering og vlg v pltetykkelse er helt og holdent den prosjekterendes nsvr.

5 318 B19 FORANKRING A STÅL Tbell B Stålplte med piggfornkring. eiledende minste pltetykkelse med hensyn til pigg. Generelt Tykkelse hvis Tykkelse hvis Norml Pigg t = 0,65 Ø til 0,85 Ø bre strekk bre skjær tykkelse Ø mm 8 mm 8 mm 8 mm Ø mm 8 10 mm 8 mm 8 mm Ø mm mm 10 mm 10 mm Ø mm mm 10 mm 12 mm Ø mm mm 12 mm 15 mm Ø mm mm 15 mm 20 mm Tbell B Stålplte med piggfornkring. eiledende minste pltetykkelse med hensyn til sentervstnd pigg. Plte t Sentervstnd s = 9 t til 12 t s c Ø Figur B Stålplte med piggfornkring. Illustrsjon til tbellene B , B og B t 8 mm mm 10 mm mm 12 mm mm 15 mm mm 20 mm mm Tbell B Stålplte med piggfornkring. eiledende minste pltetykkelse. Pigg Minimum Mksimum Mksimum pltetykkelse t sentervstnd s kntvstnd c Ø10 8 mm 90 mm 30 mm Ø12 8 mm 90 mm 30 mm Ø16 10 mm 120 mm 40 mm Ø20 12 mm 140 mm 45 mm Ø25 15 mm 180 mm 60 mm Ø32 20 mm 240 mm 80 mm Fornkringer som skl fullfornkres og er gjennomsveiset, krever som regel større pltetykkelser Dimensjonering v sveiser EC3-1-8 \6\ punkt 4.1 ngir t minste pltetykkelse t 4 mm. NS- EN ISO \37\ sier t t 0,4 Ø 4 mm (figur B ) eller indirekte t t (4/3). ( er sveisens størrelse («-høyde» eller «rotmål»), se figur B ) Generelle krv til krftoverførende kilsveiser er: 3 mm [EC3-1-8 \6\ punkt 4.5] l 6 30 mm Effektiv sveiselengde: ) l = sveiselengde 2 b) l = sveiselengde dersom sveisen hr full størrelse i hele sin lengde. Sveisens kpsitet kontrolleres etter EC3 \6\ punkt σ (τ 2 + τ 2 ) f u / (γ M2 β w ) og σ 0,9 f u / γ M2 σ = normlspenning i snittflten τ = skjærspenning i snittflten forårsket v ksilkrft på tvers v sveisens lengderetning

6 B19 FORANKRING A STÅL 319 τ = skjærspenning i snittflten forårsket v ksilkrft på lngs v sveisens lengderetning Sveisens dimensjonerende kpsitet: f sd,sveis = f u / (γ M2 β w ) f u = bruddfstheten til forbindelsens svkeste del (stålplten eller kmstålet) β w = korrelsjonsfktor for stålfsthet γ M2 = mterilfktor etter tbell B 2.3 (vhengig v om det sveises i fbrikk eller på byggeplss) Det skl gjøres kontroll v sveisen på sveisens minste rel. ed sveising v kmstål og konstruksjonsstål på fbrikk; γ M2 = 1,25 S235: f sd,sveis = 360 / (1,25 0,8) = 360 MP S275: f sd,sveis = 430 / (1,25 0,85) = 405 MP S355: f sd,sveis = 510 / (1,25 0,9) = 453 MP B500NC: Her settes f u = 1,15 f y og β w = 1,0 [NS \35\] f d,sveis = 500 1,15 / (1,25 1) = 460 MP ed sveising v kmstål B500NC til konstruksjonsstål med kvlitet S235, S275 og S355, er det derfor kpsiteten v konstruksjonsstålet som legges til grunn ved beregning v sveisen (lveste fsthet). l Sveisesnitt τ τ ll σ Figur B Spenningskomponenter i kilsveis Lngsgående kilsveiser, dimensjoneringstbeller for stål Kmstålstengene ligger prllelt med pltens pln. Forbindelsen skl overføre en krft lik stngens ksilkpsitet N Rd,s. l z ~ z Figur B Lngsgående kilsveis med små rotmål. t N sd For lngsgående kilsveiser er spenningskomponentene σ = 0 og τ = 0, og vi hr kun τ. Kpsitetskontroll v sveisen blir: 3 τ f sd, sveis = f u / (γ M2 β w ) det vil si τ f sd,sveis / 3 = f u / ( 3 γ M2 β w ) To kilsveiser gir A sveis = 2 l N Rd,s = N Rd,sveis = τ A sveis = (2 l f sd,sveis ) / 3 Nødvendig sveiselengde: l = N Rd,s 3 / (2 f sd,sveis ) Eksempel på beregning v kilsveis Armering Ø16 B500NC og grunnmterile S235. Kun ksilkrft. Fr tbell B : N Rd,s = 87 kn elger = 4 mm. Sveising på fbrikk. For S235 (svkeste grunnmterile) f sd,sveis = 360 MP l nødv = / ( ) = 52 mm (to sider) Kontroll: l > 6 = 6 4 = 24 mm, l > 30 mm Med stålplte S355: f sd,sveis = 453 MP l nødv = / ( ) = 42 mm (to sider)

7 320 B19 FORANKRING A STÅL Nødvendig sveiselengde for å overføre rmeringsstengers ksilkrftkpsitet finnes i tbell B og B Tbell B Lngsgående kilsveiser med små rotmål, γ M2 = 1,25 (fbrikkrbeid). Stålplte S235, rmering B500NC, f sd,sveis = 360 MP Ø N Rd,s Minste pltetykkelse (t mm) Rotmål ( mm) l nødv. Anbeflt l (mm) (kn) (0,4 Ø) > 4 mm (0,2 Ø) (mm) (mm) , , , , Tbell B Lngsgående kilsveiser med små rotmål, γ M2 = 1,25 (fbrikkrbeid). Stålplte S355, rmering B500NC, f sd, sveis = 453 MP Ø N Rd,s Minste pltetykkelse (t mm) Rotmål ( mm) l nødv. Anbeflt l (mm) (kn) (0,4 Ø) (0,2 Ø) (mm) (mm) Fornkringslengden beregnes i henhold til punkt 19.11, se for eksempel tbellene B og B Skjærbelstning Konsentrert skjærbelstning bør ikke påføres slik sveis, se figur B Uheldig Avrivning v sveis N Piggsveising, dimensjoneringstbeller for stål Med piggsveis menes her kilsveis rundt stngende. Her behndles tre ktuelle sveisemodeller: fullfornkret rmeringsstng (sjelden) 45 kilsveis uten innbrenning (kvlitetskontroll) små sveiser 30 kilsveis med innbrenning (norml «piggsveising») små sveiser Korrekt Figur B Fornkring for skjærkrefter i stålpltens pln. N N Ø Figur B Kilsveis rundt stngende (piggsveis). Kritisk snitt for N Rd,s og Rd,s Innbrenning α Ed t Kritisk snitt for N Rd,sveis Kritisk snitt for Rd,sveis

8 B19 FORANKRING A STÅL 321 Kontrollsnittene er vist i figur B Sveisekpsiteten vrierer med sveisehelningen α. Eventuell innbrenning v stngen i overknt v sveisen, reduserer stngens kpsitet. Fullfornkret rmeringsstng Det forutsettes sveising med α = 45 og en utførelse som ikke gir innbrenning v rmeringsstngen. Stålplten bør være v S355 kvlitet og h en minste pltetykkelse i henhold til tbell B Plten må dimensjoneres for eksempel som vist for fotplter i søyler i Bind C. N Ed Figur B Dimensjoneringsgrunnlg for strekk i 45 sveis. 45 A sn σ A 45 A 45 τ sn sn N Ed / ,5 / 2 Ø 0,5 / 2 Ø + / 2 ) Geometri b) Krftlikevekt Aksilkpsitet i henhold til figur B : Sveiserel A 45 sn = π (Ø + / 2) I en sveis som kun utsettes for en strekkbelstning, vil spenningskomponenten τ være lik null. Krftlikevekt vil d gi smmenhengen mellom σ og τ. Som vist i figur B b må disse være like store i en 45 sveis: σ = τ = N Ed / (A 45 sn 2) Sveisens kpsitet = σ 2 +3 τ 2 = Sveisens kpsitet = 2 N Ed 45 A sn [Punkt ] Dette gir: N Ed = (f sd,sveis A 45 sn )/ 2 = [f sd,sveis π (Ø +/ 2)] / 2 N Ed = (2,221 Ø + 1,571 ) f sd,sveis Stngens ksilkpsitet: N Rd,s = f yd A s = 0,435 A s (kn, mm) [Tbell B ] Skjærkpsitet: For slik sveis er beregning v sveisens skjærkpsitet ikke ktuell fordi sveisen er dimensjonert for stngens kpsitet. Det blir dermed stngens skjærkpsitet som er begrensende, og: Rd,sveis = Rd,stng = N Rd,stng / 3 = 0,251 A s (kn, mm) [Tbell B ] 2 A sn N Ed = N Ed 2 f 45 sd,sveis A sn A sn N Ed

9 322 B19 FORANKRING A STÅL Eksempel på beregning v kpsitet: Armering Ø16 B500NC, stålplte S355. Stng N Rd,s = 87 kn [Tbell B ] S355 gir f sd,sveis = 453 MP [Punkt ] Prøver = 5 mm: N Rd,sveis N Rd,sveis = (2,221 Ø + 1,571 ) f sd,sveis = 5 (2, ,571 5) 0,453 = 98 kn > N Rd, s = 87 kn Nødvendige sveiser for å fullfornkre stengene med hensyn til strekk og skjær finnes i tbell B Tbell B Sveis rundt stngende for full stngkrft. Sveis med α = 45 uten innbrenning i stngen. Forutsetninger: Kmstål; B500NC: f sd,stng = 500 / 1,15 = 435 MP Stålplte; S355 Sveis: f sd,sveis =f u /(γ M2 β w ) = 510/(1,25 0,9) = 453 MP (fbrikkrbeid) Ø eiledende pltetykkelse* N Rd,s Rd,s =N Rd,s / 3 (mm) (mm) (kn) (kn) (mm) * Pltetykkelse må dimensjoneres. ed store påkjenninger (fotplter) nbefles det å bruke løsningen i figur B Det er ofte fornuftig å vstive stålplten med ribber slik t fornkringen, eventuelt hovedrmeringen, kn sveises direkte til ribbene med lngsgående kilsveis. Fornkringslengden beregnes i henhold til punkt 19.11, se for eksempel tbellene B og B Betongens vskjæringskpsitet er vist i tbell B Husk forøkningsfktor 1,8 for stålplte (se også tbell B ) og reduksjoner for små kntvstnder og sentervstnder. Piggsveis 45 kilsveis uten innbrenning Det forutsettes sveising med α = 45 og en utførelse som ikke gir innbrenning i rmeringsstngen. Er mn usikker på dette, nbefles det å bruke tbellene for 30 kilsveis med innbrenning (se nest vsnitt). Det nbefles minste pltetykkelse i henhold til tbell B Aksillstkpsitet: Bruk formlene i forrige vsnitt [Figur ] Skjærkpsitet: Stng Rd,s = N Rd,s / 3 = 0,251 A s (kn, mm) [Tbell B ] Sveisens rel for skjær beregnes i henhold til figur B Sveiserel A 45 sn = 2 π (Ø + 2) En skjærbelstet sveis hr σ = τ = 0 og τ = Ed / A s Dette gir Ed (f sd,sveis A 45 sn ) / 3

10 B19 FORANKRING A STÅL 323 = [f sd,sveis 2 π (Ø + 2)] / 3 = (2,565 Ø + 3,627 ) f sd,sveis [Punkt ] Eksempel på beregning v kpsitet: Armering Ø16 B500NC, stålplte S235 Stng N Rd,s = 87 kn [Tbell B ] Rd,s = 50 kn [Tbell B ] S235 gir f sd, sveis = 360 MP [Punkt ] = 5 mm: N Rd,sveis = (2,221 Ø + 1,571 ) f sd,sveis N Rd,sveis = 5 (2, ,571 5) 0,360 = 78 kn < N Rd,s = 87 kn det vil si t sveisen er dimensjonerende. Ed A s 0,5 2 Ø 0,5 2 Ø Figur B Dimensjoneringsgrunnlg for skjær i 45 sveis. Rd,sveis = (2,565 Ø + 3,627 ) f sd,sveis Rd,sveis = 5 (2, ,627 5) 0,360 = 106 kn > Rd,s = 50 kn det vil si t stngen er dimensjonerende. Sveise- og stngkpsiteter for kilsveiser som kn oppnås med ett lg sveis, finnes i tbellene B og B Tbell B Kpsitet v «piggsveiste» fornkringer. Sveis med α = 45 og uten innbrenning v stng. Forutsetninger: Kmstål; B500NC: f sd,stng = 500 / 1,15 = 435 MP Stålplte; S235 Sveis: f sd,sveis = f u / (γ M2 β w ) = 360 / (1,25 0,8) = 360 MP (fbrikkrbeid) Ø eiledende pltetykkelse* Stng (kn) Sveis (kn) Kpsitet (kn) (mm) (mm) (mm) N Rd,s Rd,s N Rd,sveis Rd,sveis N Rd,s Rd,s * Pltetykkelse må dimensjoneres. Tbell B Kpsitet v «piggsveiste» fornkringer. Sveis med α = 45 og uten innbrenning v stng. Forutsetninger: Kmstål; B500NC: f sd,stng = 500 / 1,15 = 435 MP Stålplte; S355 Sveis: f sd,sveis = f u / (γ M2 β w ) = 510 / (1,25 0,9) = 453 MP (fbrikkrbeid) Ø eiledende pltetykkelse* Stng (kn) Sveis (kn) Kpsitet (kn) (mm) (mm) (mm) N Rd,s Rd,s N Rd,sveis Rd,sveis N Rd,s Rd,s * Pltetykkelse må dimensjoneres.

11 324 B19 FORANKRING A STÅL Piggsveis 30 kilsveis med innbrenning Det er denne sveisen som de fleste kller «piggsveising», og som kjennetegner den sveisen mn normlt får ved mnuell sveising på verkstedet. Sveisen er fltere (α = 30 ) enn normlt, og stngen får ofte et redusert rel i sveisevslutningen (inntil 2 mm reduksjon i dimeteren) se figur B Sveisen skl kunne oppnås med ett lg ( = 4 5 mm), noe som gir liten strekkpsitet for de store stengene. Det er derfor mulig å klre seg med mindre pltetykkelser. [Tbellene B , B og B ] Figur B Dimensjoneringsgrunnlg for strekk i 30 sveis. N Ed τ A 30 sn 30 A sn σ A 30 sn ,25 Ø 0,25 Ø + 0,5 ) Geometri b) Krftlikevekt Aksillstkpsitet i henhold til figur B : Sveiserel A sn = π (Ø + 0,5 ) σ A 30 sn = N Ed sin30 = 0,5 N Ed τ A 30 sn = N Ed cos30 = 0,866 N Ed Sveisens kpsitet = σ 2 +3 τ 2 = 0,5 N Ed 30 A sn ,866 N Ed 30 A sn 2 Sveisens kpsitet = 2,50 N Ed 30 = N Ed 45 A sn A sn 2,5 f sd,sveis [Punkt ] Dette gir N Ed (f sd,sveis A sn ) / 2,5 = [f sd,sveis π (Ø + 0,5 )] / 2,5 2 N Ed = (1,987 Ø + 0,993 ) f sd,sveis Stngens ksillstkpsitet reduseres med 2 mm i dimeter på grunn v innbrenning. N Rd,s = f yd A s,red = 0,435 [π (Ø 2) 2 ] / 4 (kn, mm) Skjærkpsitet Sveisens rel for skjær beregnes i henhold til figur B : Sveiserel A 30 s = 2 π (Ø + 2 ) Ed 30 2 Ø 1,154 En skjærbelstet sveis hr σ = τ = 0 og τ = Ed / A s Dette gir Ed (f sd,sveis A 30 sn ) / 3 = [f sd,sveis 2 π (Ø + 2 )] / 3 Ed = (3,627 Ø + 7,255 ) f sd,sveis [Punkt ] Ø + 2 Figur B Dimensjoneringsgrunnlg for skjær i 30 sveis.

12 B19 FORANKRING A STÅL 325 Stngens rel for skjær beregnes i henhold til figur B og tbell B Utgngspunktet finnes i figur B og B 19.30, som ntr t = Ed ved overflten, og reduseres rettlinjet til = 0 i vstnden 1,5 Ø fr overflten. A S A Sred Ø 1 Ø 2 1 t 1,154 Ed 1,154 red = Ed (1 ) 1,5Ø Figur B Dimensjoneringsgrunnlg for skjær i innbrent stng. Illustrsjon til tbell B Tbell B Skjærpåkjenning i innbrent stng i henhold til figur B Ø (mm) (mm) A s,red /A s = π ( 2) 4 / π 2 4 Økt reltiv skjærpåkjenning i forhold til uten innbrenning red /A sred ,641 A s 0,692 Ed 0,692 / 0,641 = 1, ,695 A s 0,744 Ed 0,744 / 0,695 = 1, ,76 A s 0,76 Ed 0,76 / 0,76 = ,81 A s 0,81 Ed 0,81 / 0,81 = ,85 A s 0,85 Ed 0,85 / 0,85 = ,88 A s 0,88 Ed 0,88 / 0,88 = 1 Anlysen (tbell B ) viser t innbrenningen bre reduserer den reltive skjærkpsiteten for Ø10 og Ø12 med fktorene 1 / 1,080 = 0,926 og 1 / 1,071 = 0,934. Eksempel på beregning v kpsitet: Armering Ø16 B500NC, stålplte S235 Stng N Rd,s = 87 kn [Tbell B ] N Rd,s,red = f yd [π (Ø 2) 2 ] / 4 = 0,435 (π 14 2 ) / 4 = 67,0 kn Rd,s = 50 kn [Tbell B ] Rd,s,red = 50 / 1,0 kn = 50 kn [Smme reltive skjærpåkjenning tbell B ] S235 gir f sd,sveis = 360 MP [Punkt B ] = 5 mm N Rd,sveis = (1,987 Ø + 0,993 ) f sd,sveis N Rd,sveis = 5 (1, ,993 5) 0,360 N Rd,sveis N Rd,sveis = 66 kn < N Rd,s,red = 67 kn det vil si t sveisen er dimensjonerende. Rd,sveis = (3,627 Ø + 7,255 ) f sd,sveis Rd,sveis = 5 (3, ,255 5) 0,360 Rd,sveis Rd,sveis = 170 kn > Rd,s,red = 50 kn det vil si t stngen er dimensjonerende. red = Ed 1+ 1,154 1,5 Sveise- og stngkpsiteter for kilsveiser som kn oppnås med ett lg sveis finnes i tbellene B og B

13 326 B19 FORANKRING A STÅL Tbell B Kpsitet v «piggsveiste» fornkringer. Sveis med α = 30 og med 2 mm innbrenning v stng. Forutsetninger: Kmstål; B500NC: f sd,stng = 500 / 1,15 = 435 MP Stålplte; S235 Sveis: f sd,sveis = f u / (γ M2 β w ) = 360 / (1,25 0,8) = 360 MP (fbrikkrbeid) Ø eiledende (mm) pltetykkelse* (mm) (mm) Stng (kn) Sveis (kn) Kpsitet (kn) Uten Med innbrenning innbrenning N Rd,sveis Rd,sveis N Rd,s Rd,s N Rd,s Rd,s N Rd,s Rd,s ** ** * Pltetykkelse må dimensjoneres. ** Økt reltiv skjærkpsitet Tbell B Kpsitet v «piggsveiste» fornkringer. Sveis med α = 30 og med 2 mm innbrenning v stng Forutsetninger: Kmstål; B500NC: f sd,stng = 500 / 1,15 = 435 MP Stålplte; S355 Sveis: f sd,sveis = f u / (γ M2 β w ) = 510 / (1,25 0,9) = 453 MP (fbrikkrbeid) Ø eiledende (mm) pltetykkelse* (mm) (mm) Stng (kn) Sveis (kn) Kpsitet (kn) Uten Med innbrenning innbrenning N Rd,sveis Rd,sveis N Rd,s Rd,s N Rd,s Rd,s N Rd,s Rd,s ** ** * Pltetykkelse må dimensjoneres. ** Økt reltiv skjærkpsitet Dimensjoneringstbeller for stålplter med piggsveiste kmstål Med bsis i den enkleste form for piggsveis som vist i figur B (α = 30, 2 mm redusert dimeter) og stålkpsiteter for kmstål B500NC sveiset til stålplte S235 i henhold til tbell B , kn det lges tilhørende betongkpsiteter for strekk og skjær. Strekk Eksempel på fornkring v Ø16 B500NC i betong B35 med γ c = 1,5. Kntvstnd 3,5 Ø = 56 mm og sentervstnd s 7 Ø = 112 mm gir α 2 = 0,7, og nødvendig fornkringslengde for full stngkrft N Rd,s = 87 kn er l bd = 432 mm. [Tbell B ]

14 B19 FORANKRING A STÅL 327 Mksimum stngkrft for piggsveist fornkring i henhold til tbell B er N Rd,s = 66 kn, som krever l bd = 432 (66 / 87) = 328 mm. Dersom sentervstnden reduseres til s = 80 mm blir R = s / 2 = 40 mm og α 2 = 1 0,15 (R / Ø 1,5) = 1 0,15 (40 / 16 1,5) = 0,850 Dette krever fornkringslengden l bd = 432 (66 / 87) (0,850 / 0,7) = 398 mm. Kpsitet for en del utvlgte knt- og sentervstnder finnes i tbell B Tbell B Nødvendig fornkringslengde for kmstål B500NC piggsveist til S235 i henhold til figur B Forutsetninger: Stål: Tbell B (N Rd,s ). Betong: Tbell B Fornkringslengden er korrigert for redusert s og redusert N Rd,s. 0,5 s; γ c = 1,5 Fsthetsklsse: B30 B35 B45 B55 Ø N Rd,s s α 2 lbd (mm) (mm) (kn) (mm) , , , , , , , , , , , , Skjær Eksempel på vskjæring v 1Ø16 B500NC i betong B35 med γ c = 1,5. Kntvstnd i krftretningen 1 = 3,5 Ø = 56 mm. Avskjæringskpsiteten for en dybel med e = 0 (uten stålplte) 0 Rd,c = 24 kn [Tbell B ] dersom kntvstnden 1 = n Ø = 14 Ø = 224 mm i krftretningen. [Tbell B ] Når kmstålet sveises til en stålplte, øker skjærkpsiteten med en fktor på 1,8. [Punkt ] Det vil si 0 Rd,c = 24 1,8 = 43,2 kn (se også tbell B ). Kntvstnden reduserer betongkpsiteten med fktoren k = ( 1 Ø) / (14 Ø Ø) = (56 16) / (13 16) = 0,192. Det vil si Rd,c = 43,2 0,192 = 8,3 kn, som er dskillig mindre enn stålets kpsitet Rd,s = 50 kn.

15 328 B19 FORANKRING A STÅL Dette viser t reduksjon v kntvstnden 1 hr vesentlig større innflytelse på betongkpsiteten for skjær enn for strekk når betongen er urmert. Kpsitet for ett enkelt kmstål sveiset til stålplte er vist i tbell B Se for øvrig grunnlget i punkt Tbell B Betongens vskjæringskpsitet for kmstål B500NC piggsveist til S235 i henhold til figur B Forutsetninger: Kmstål: B500NC, f yd = 500 / 1,15 = 435 MPA Stålplte: S235, piggsveis i henhold til tbell B ( Rd,s ) Betong: Urmert. Stor sentervstnd og kntvstnd 0 Rd,c =1,8 2 f cd f yd (en stng) Fsthetsklsse B30 B35 B45 B55 γ c 1,5 1,5 1,5 1,5 f cd 17,0 19,8 25,5 31,2 Ø Rd,s 1 14 Ø s 1 10,5 Ø (mm) (kn) (mm) (mm) 0 Rd,c (kn/stng) Ø > 6 Ø Figur B Tverrbelstet kmstål med plte. s 1 0,75 1 = 10,5 Ø 1 14 Ø Tbellen viser t betongens vskjæringskpsitet (øvre grense 0 Rd,c) er mindre enn stålets ( Rd,s ) dersom betongens kvlitet er lvere enn B45 B55. nligvis vil kntvstnden ( 1 ) eller sentervstnden (s 1 ) være mindre enn forutstt, slik t Rd,c nesten lltid vil være mindre enn Rd,s. Eksempel på vskjæring v 4Ø16 B500NC i betong B 35 med γ c = 1,5. Figur B Avskjæringskpsitet for en stng når 1 14 Ø og s 1 10,5 Ø (øvre grense): 0 Rd,c = 43 kn [Tbell B ] Reduksjon i krftretning for liten kntvstnd i fremste rekke. [Figur B 19.49] k = ( 1 Ø) / (n Ø Ø) = (7 Ø Ø) / (14 Ø Ø) = 0,462 1 = 7Ø S 1 = 6Ø 2 S 2 = 6Ø 2 1,5 1 = 10,5Ø irkningsfktor for to fornkringer i sideretning: [Figur B 19.50] k s = (1,5 1 + s 2 + 1,5 1 ) / (3 1 ) k s = (1,5 7 Ø + 6 Ø + 1,5 7 Ø) / (3 7 Ø) k s = 1,286, det vil si k k s = 0,462 1,286 = 0,594 < 2 irkningsfktor for bkre rekke v fornkringer: [Figurene B og B 19.44] ψ f,v = 1 + ( n 1) s 1 / (0,75 1 ) = 1 + (2 1) 6 Ø / (0,75 7 Ø) ψ f,v = 2,14 n 1 = 2, det vil si ψ f,v = 2. Smlet kpsitet for fire stenger: Rd,c = k k s ψ f,v 0 Rd,c = 0,462 1, = 51,1 kn Kpsitet for en stng: Rd,c = 51,1 / 4 = 12,8 kn, det vil si 30 % v øvre grense. Figur B Innstøpt stålplte med fire kmstål. Illustrsjon til eksemplet og tbell B

16 B19 FORANKRING A STÅL 329 Dette eksemplet er vist med ulike Ø og betongkvliteter i tbell B Tbell B Betongens vskjæringskpsitet for kmstål B500NC piggsveist til S235. Piggplssering i henhold til figur B Forutsetninger: Kmstål: B500NC, f yd = 500/1,15 = 435 MPA Stålplte: S235, piggsveis i henhold til tbell B ( Rd,s ) Betong: Urmert. Rd,c = k k s ψ f,v 0 Rd,c (kn/plte) k = ( 1 Ø) / (n Ø Ø) = (7 Ø Ø) / (14 Ø Ø) = 0,462 k s = (1,5 1 + s 2 + 1,5 ) / (3 1 ) = (1,5 7 Ø + 6 Ø +1,5 7 Ø) / (3 7 Ø) = 1,286 ψ f,v = 1 + (n 1) [s 1 / (0,75 1 )] = 2,14 n 1 = 2 Rd,c = (1/4) (0,462 1, Rd,c) = 0,297 0 Rd,c (kn/stng) 0 Rd,c finnes i tbell B Fsthetsklsse B30 B35 B45 B55 γ c 1,5 1,5 1,5 1,5 f cd 17,0 19,8 25,5 31,2 Ø Rd,s 1 7 Ø 2 14 Ø s 1 = s 2 = 6 Ø Rd,c (kn/stng) (mm) (kn) (mm) (mm) (mm) ,5 5,0 5,6 6, ,5 7,1 8,0 8, Dimensjoneringseksempel Kontroll v fornkringen i figur B Normlt vil oppgven bestå i å bestemme ntll fornkringer, sentervstnd (s), dimeter (Ø), fornkringslengde (l b ), nødvendig sveisestørrelse og tykkelse v stålplten. Her er en del bestemt på forhånd. N Ed = 30 kn; Ed = 30 kn; M Ed = 3,0 knm Betong B35: γ c = 1,5 (fbrikkrbeid) f cd = 19,8 MP [Tbell B ] f bd = 2,805 MP [Tbell B ] Armering: 4 stk. kmstål Ø12 B500NC, f y = 500 MP, f yd = 500 / 1,15 = 435 MP Stålplte S235: Kntvstnder og sentervstnder er vist på figuren. Antr t ll lst skl bæres v fornkringen, urmert betong (s 1 er større enn nbeflt for Ø12 i tbell B ) se vlg v pltetykkelse. Aksilkrft i «strekkstengene»: N S = N Ed / 4 + M Ed / (2 s 1 ) = 30,0 / 4 + 3,0 / (2 0,15) = 17,5 kn/stng Aksilkrft i «trykkstengene»: N T = 30,0 / 4 3,0 / (2 0,15) = 2,5 kn /stng Skjærkrften fordeles likt på lle fire stengene: = 30 / 4 = 7,5 kn/stng

17 330 B19 FORANKRING A STÅL 14 x Ø 1 2 = 100 s = 100 = Figur B Stålplte i dimensjoneringseksempel = 500 s = Ø = 12 l b M N Kontroll v stål Ø12: Det nts stndrd «piggsveising». (α = 30 med innbrenning figur B ). Kpsiteten kn ts fr tbell B N Rd,s = 34 kn og Rd,s = 26 kn Dette gir utnyttelsesgrdene for stål: n s = N s / N Rd,s = 17,5 / 34 = 0,515 v s = / Rd,s = 7,5 / 26 = 0,288 Interksjonsformel for stål lene: n s 2 + v s 2 = 0, ,288 2 = 0, ,083 = 0,348 Kmstålet med sveis er på lngt nær utnyttet. Ø10 ville gitt n s = 17,5/22 = 0,795 og v s = 7,5/18 = 0, 417 n s 2 + v s 2 = 0, ,174 = 0,806 Stålkontrollen viser ltså t Ø10 ville vært tilstrekkelig. Kontroll v betong med Ø12: Trykk: Regner trykket N T overført direkte til betongen uten videre kontroll. Strekk: Strekket N S må fornkres (heftbrudd/spltebrudd). Minste kntvstnd: = 2 = 100 mm Minste sentervstnd: s = s 2 = 100 mm Dette gir R = s 2 / 2 = 50 mm < 2 α 2 = 1 0,15 (R / Ø 1,5) = 1 0,15 (50 / 12 1,5) = 0,6 < 0,7 Dermed kn mksimle heftspenninger benyttes, se for eksempel tbellene B og B Prøver l b = 150 mm: N Rd,c = N Rd,s (l b /l bd ) (0,7 / α 2 ) = 49 (150 / 324) (0,7 / 0,7) = 22,7 kn Avskjæring: Fr tbell B : 0 Rd,c = 24 kn/stng Reduksjon for vstnd utføres som vist i forbindelse med figur B , eller i henhold til beregningseksempel B Her er kntvstnden i krftretningen 1 stor, mens 2 er liten. Korreksjon for kntvstnd i fremste rekke: [Figur B 19.49] 1 = 500 mm, som gir k = ( 1 Ø) / (14 Ø Ø) = (500 12) / ( ) = 3,128

18 B19 FORANKRING A STÅL 331 irkningsfktor for to fornkringer i sideretning: [Figur B 19.50] ( 1 er mksimum n Ø = = 168 mm for kmstål) k s = ( 2 + s ) / (3 1 ) = ( 2 + s ) / (3 n Ø) k s = ( ) / (3 168) = 0,595 k k s = 3,128 0,595 = 1,861 < 2 irkningsfktor for bkre rekke v fornkringer: [Figurene B og B 19.45] ( 1 er mksimum n Ø = = 168 mm for kmstål) ψ f,v = 1 + (n 2) s 1 / (0,75 1 ) = 1 + (2 1) 150 / (0,75 168) ψ f,v = 2,19 n 1 = 2, det vil si ψ f,v = 2. Smlet kpsitet for fire stenger: Rd,c = k k s ψ f,v 0 Rd,c = 1, = 89,3 kn/plte Kpsitet for en stng: Rd,c = 89,3 / 4 = 22,3 kn/stng. Dette gir utnyttelsesgrdene for betong: n c = N s / N Rd,c = 17,5 / 22,7 = 0,771 > n s = 0,515 v c = / Rd,c = 7,5 / 22,3 = 0,336 > v s = 0,288 Interksjonsformel for betong lene: n c 1,5 + v c 1,5 = 0,771 1,5 + 0,336 1,5 = 0, ,195 = 0,87 < 1,0 ok. Pltetykkelsen Tykkelsen må bestemmes ved dimensjonering. Det er den lokle innføringen v N og M i forhold til piggplsseringen på bksiden som er vgjørende. [Punkt og figur B ] eiledende minste pltetykkelse kn finnes i tbellene B til B Her er største s = 150 mm, som tilsier pltetykkelse på t = 15 mm. Tilleggskommentrer Beregningene viser t betongens kpsitet er mindre enn stålets kpsitet. Beregningen viser også t kntvstndene gir fornkringene mksimum heft for strekk med god mrgin, men t det kreves mye større vstnder for å oppnå øvre grense for skjær. Dersom mn vrierer kntvstnden i eksemplet, får mn: 1 = 540 mm gir k = 3,385, det vil si k k s = 3,385 0,595 = 2,01 > 2, det vil si øvre grense. 1 = 500 mm gir k = 3,128, det vil si k k s = 3,128 0,595 = 1,86, det vil si som vist i eksemplet. 1 = 275 mm gir k = 1,686, det vil si k k s = 1,686 0,595 = 1,00, det vil si 50 % v øvre grense. Dersom mn plsserte stålplten midt inne på en veggflte der kntvstndene økes til 2 1,5 1 = 1,5 168 = 252 mm blir virkningsfktoren økt til k s = (1,5 1 + s 2 + 1,5 1 ) / (3 1 ) = ( ) / (3 168) = 1,198 For å oppnå øvre grense for skjær, må k k s være lik 2, det vil si k = 2 / 1,198 = 1,669. Dette tilsvrer 1 = k (14 Ø Ø) + Ø = 1, = 272 mm. Geometrien i eksemplet tilsier t dette snnsynligvis er en søyle som vnligvis vil h rmering som vist i figur B Den viste hovedrmeringen vil krysse den nttte bruddfiguren (figur B og figur B 19.50), og dermed øke kpsiteten. Dette ville i formelver-

19 332 B19 FORANKRING A STÅL ket virke som en økt sidevstnd 2 som gir økt k s, men formelverket sier klrt t kpsitetene for tilleggsrmering ikke kn dderes til kpsiteten for urmert betong. [Punkt ] Se også kommentrer om dette i beregningseksemplene og Hovedrmering Figur B Stålplte i figur B innstøpt i søyle med rmering. Bøyle Stålplter fornkret med sveisebolter Dette er vnligvis stndrdiserte stålplter som kn kjøpes på det kommersielle mrkedet. De vnligste typene hr sveisbolter med hode (heded studs) i kvlitet S235 sveiset til stålplter i kvlitet S355. Sveisekpsiteten bestemmes v leddet med lveste fsthet (S235), men med stålplter i S355 øker mn bøyningskpsiteten slik t pltetykkelsen kn reduseres. Sveisestørrelsen kn vriere. For dimensjonering v slike stålplter henvises til leverndørens ktloger. I det følgende vises kpsiteter for noen få utvlgte sveisebolter slik t det kn smmenlignes med tilsvrende kmstålfornkringer. Grunnlget finnes i punkt Tbell B Kpsitet v sveisebolter. Sveis med α = 45 uten innbrenning v stng. Forutsetninger: Stålplte, sveisebolt S235: f sd0 = f y / γ M0 = 235 / 1,05 = 224 MP Stålplte, sveisebolt S355: f sd0 = f y / γ M0 = 355 / 1,05 = 338 MP N Rd,s = f sd0 A s Rd,s = f sd0 A s / 3 Sveis: S235: f sd,sveis = f u / (γ M2 β w ) = 360 / (1,25 0,8) = 360 MP S355: f sd,sveis = f u / (γ M2 β w ) = 510 / (1,25 0,9) = 453 MP N Rd,sveis = (2,221 Ø + 1,571 ) f sd,sveis N Rd,sveis = (2,565 Ø + 3,627 ) f sd,sveis Stål-kvlitet Ø Bolt (kn) Sveis (kn) Kpsitet (kn) bolt, plte (mm) (mm) N Rd,s Rd,s N Rd,sveis Rd,sveis N Rd,s Rd,s S S Tbellen viser t det er boltens kpsitet som er dimensjonerende. Ø > 6Ø 1 10Ø S 1 7,5Ø for S Ø S 1 9Ø for S355 Figur B Tverrbelstet sveisebolt med plte.

20 B19 FORANKRING A STÅL 333 Tbell B Betongens vskjæringskpsitet for sveisebolter piggsveist til stålplte. Forutsetninger: Stålplte, sveisebolt, sveis i henhold til tbell B Betong: Urmert. Stor sentervstnd og kntvstnd 0 Rd,c = 1,8 Ø 2 f cd f sd0 (en stng) Fsthetsklsse B30 B35 B45 B55 γ c 1,5 1,5 1,5 1,5 f cd 17,0 19,8 25,5 31,2 Stål- Ø Rd,s Min. 1 Min. s 1 kvlitet (mm) (kn) (mm) (mm) 0 Rd,c (kn/stng) S S Tbellen viser t det er betongens vskjæringskpsitet (øvre grense 0 Rd,c) er lik eller mindre enn stålets ( Rd,s ) dersom betongens fsthetsklsse er lvere enn B30 B35. nligvis vil kntvstnden ( 1 ) eller sentervstnd (s 1 ) være mindre enn forutstt, slik t Rd,c nesten lltid vil være mindre enn Rd,s. S235 hr vesentlig lvere øvre grense enn kmstål B500NC, og S355 noe lvere. [Tbellene B og B ] nligvis vil imidlertid betongens kntbrudd bli dimensjonerende. For eksempel Ø16 med kntvstnd 1 = 80 mm i B35 ( 2 er stor): i hr d Rd,c = 0 Rd,c 80 / (n Ø) (tbell B , figurene B og B ) som gir tilnærmet like kpsiteter: S235: Rd,c = / (10 16) = 15,5 kn S355: Rd,c = / (12 16) = 15,8 kn B500NC: Rd,c = / (14 16) = 15,4 kn Med ndre ord vil stålkvlitetene vnligvis bety lite for vskjæringskpsiteten. Ifølge punkt (CEN/TS \13\) inngår ikke stålkvliteten i kpsitetsformelen i det hele ttt. Betongens strekkpsitet for sveisebolter (kjeglebrudd) finnes som nvist i punkt Sveiseboltene vil lltid h så små sentervstnder t kpsiteten for kjeglebrudd blir vesentlig redusert. Se for eksempel en typisk stålplte i figur B b) med fire sveisebolter i sentervstnder mm. Dette reduserer N Rd,c til c. 50 % v N 0 Rd,c. I slutten v punkt finnes noen smmenligninger mellom kjeglebrudd og heftfornkring. Effekten v rmering Som omtlt tidligere, er lle kpsitetstbeller for sveisebolter bsert på urmert betong. Det er ikke ngitt noen formler for ddisjonseffekt v rmering. Dersom betongens utrivingskpsitet er for liten, kn det rmeres i henhold til figur B og B Dersom betongens vskjæringskpsitet er for liten, kn denne økes med egne fornkringer i skjærkrftretningen.

B19 FORANKRING AV STÅL

B19 FORANKRING AV STÅL Av tellen kn mn lese følgende: Betongkpsiteten for strekk er lltid mindre enn stålets kpsitet. Betongkpsiteten for vskjæring er større enn stålets kpsitet med minimum fsthetsklsse B30. Imidlertid kn denne

Detaljer

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også

Detaljer

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2

Detaljer

C13 SKIVER 263. Figur C 13.13. Eksempel på standard fotplate for vegger. «F orskalingsplater» T o kamstål B500 Ø16 til 32 mm Sveiset til sideplate

C13 SKIVER 263. Figur C 13.13. Eksempel på standard fotplate for vegger. «F orskalingsplater» T o kamstål B500 Ø16 til 32 mm Sveiset til sideplate C13 SKIVER 263 13.2.1 Horisont skjøt, strekkoverføring Behovet for strekkoverføring er som rege forårsket v horisonte krefter som gir momentstrekk og skjærkrft i den horisonte fgen. I prinsippet er det

Detaljer

2.2.1 Grunnleggende betraktninger

2.2.1 Grunnleggende betraktninger 38 C2 BJELKER eksentrisk plssering på lgrene eller skjevt innstøpte løftebøyler. Bjelken vil dermed få en sideutbøyning som kn skpe et stbilitetsproblem. Det er en prinsipiell forskjell på de to tilfellene.

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E TFY414 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 16. Løsningsforslg til øving 8. Oppgve 1. ) C F = E = m Newtons. lov. Her er = e, så elektronets kselersjon blir = e m E ltså mot venstre. b) C Totlt elektrisk

Detaljer

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

Fasthetslære. HIN Teknologisk avd. RA Side 1 av 8

Fasthetslære. HIN Teknologisk avd. RA Side 1 av 8 HIN Teknologisk vd. R 04.0.13 Side 1 v 8 sthetslære Irgens: utdrg fr kp. 11. Hieler: Kp 8+9. Konstruksjonsmteriler Konstruksjonsmteriler er fste stoffer og skl i tillegg skl h god evne til å henge smmen.

Detaljer

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering 180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og

Detaljer

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning

Detaljer

TEGLMURVERK. Del I: Delmaterialer - muring forankring fugearmering. Delmaterialer

TEGLMURVERK. Del I: Delmaterialer - muring forankring fugearmering. Delmaterialer TEGLMURVERK Del I: Delmteriler - muring fornkring fugermering Artikkelen er bsert på Wienerbergers nvisning og Murktlogen. Tegninger: Ole-Jcob Røyslnd Delmteriler Teglstein Norsk formt: er som følger:

Detaljer

Strekkforankring av stenger med fot

Strekkforankring av stenger med fot 236 B19 FORAKRIG AV STÅL 19.3.2 Strekkforankring av stenger med fot 19.3.2.1 Generelt kjeglebrudd Anvisningene her baserer seg delvis på J. Hisdal, Masteroppgave \10\. Masteroppgaven analyserer hovedsakelig

Detaljer

Kap. 3 Krumningsflatemetoden

Kap. 3 Krumningsflatemetoden SIDE. KRUMNINGSFLTEMETODEN I kpittel. og. hr vi sett t en bjelkes krefter og deformsjon kn beskrives ved fire integrler som henger smmen : Skjærkrft : V d Vinkelendring : φ M d Moment : M V d Forskyvning

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

Schöck Isokorb type W

Schöck Isokorb type W Øvre del Midtre del Schöck Isokorb type Nedre del Innhold Side Elementplssering/Tverrsnitt 122 Produktbeskrivelse/Kpsitetstbeller 123 eregningseksempel 124 Monteringsnvisning 125 126 Sjekkliste 127 rnnvern

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a =

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a = TFY414 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslg til ving 8. Oppgve 1. ) C F = E = m Newtons. lov. Her er = e, s elektronets kselersjon blir = e m E lts mot venstre. b) C Totlt elektrisk felt i

Detaljer

Schöck Isokorb type S

Schöck Isokorb type S chöck Isokorb type rmert betong Innhold ide Elementplssering/Tverrsnitt 114 Produktbeskrivelse/Kpsitetstbell 115 eregningseksempel 116 Monteringsnvisning 117 118 jekkliste 119 rnnvern 25 26 113 Elementplssering/Tverrsnitt

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning. 12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset] 12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er

Detaljer

N 0 Rd,c > > > >44

N 0 Rd,c > > > >44 2.2.3 Dimensjonering av stagboltene Aktuelle bolter er Hilti HSA Ekspansjonsanker (kvikkbolt, stikkanker. stud anchor) i M16 og M20 og HSL3 Sikkerhetsanker (heavy duty anchor) i M20. I tillegg er HCA fjæranker

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør

Detaljer

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x

Detaljer

C14 FASADEFORBINDELSER 323

C14 FASADEFORBINDELSER 323 C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen

Detaljer

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll. 168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet

Detaljer

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter 92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM. Tabell B Bøyestivhet av skiver. (Fasthetsklasse etter NS )

B12 SKIVESYSTEM. Tabell B Bøyestivhet av skiver. (Fasthetsklasse etter NS ) δ B1 SKIVESYSTEM Tell B 1.1. Bøestivhet v skiver. (Fsthetsklsse etter NS 3473 1989) Fsthetsklsse t (m) h (m) A s = A s (mm ) N (kn) (h / R) 1 3 EI 1 15 (Nmm ) EI / EI 1 ε s 1 3 C 35, 4, 491 1 3, 1,3,63,59

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL

B19 FORANKRING AV STÅL B9 FORANKRING A STÅL Armeringen kan dimensjoneres ved jelp av en kraftmodell for ele kraften, se figur B 933 Legg merke til at slik armering ikke uten videre forindrer avskalling, fordi den ikke kan plasseres

Detaljer

Løsningsforslag, Midtsemesterprøve torsdag 6. mars 2008 kl Oppgavene med kort løsningsskisse

Løsningsforslag, Midtsemesterprøve torsdag 6. mars 2008 kl Oppgavene med kort løsningsskisse Institutt for fysikk, NTNU FY1003 Elektrisitet og mgnetisme TFY4155 Elektromgnetisme Vår 2008 Løsningsforslg, Midtsemesterprøve torsdg 6. mrs 2008 kl 1000 1200. Fsit side 12. Oppgvene med kort løsningsskisse

Detaljer

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

1 k 2 + 1, k= 5. i=1. i = k + 6 eller k = i 6. m+6. (i 6) i=1

1 k 2 + 1, k= 5. i=1. i = k + 6 eller k = i 6. m+6. (i 6) i=1 TMA4 Høst 6 Norges teknisk nturvitenskpelige universitet Institutt for mtemtiske fg Løsningsforslg Øving 5 5..6 Vi er gitt summen og ønsker å skrive den på formen m k=5 k +, f(i). i= Strtpunktene er henholdsvis

Detaljer

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6. 248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg

Detaljer

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene

Detaljer

Tabell 2 Spennvidden for bjelkelag med under -gulv av 22 mm sponplater eller 19 mm kryssfinér

Tabell 2 Spennvidden for bjelkelag med under -gulv av 22 mm sponplater eller 19 mm kryssfinér Bjelkelgstbell Bjelkelgstbellen ngir hv de ulike dimensjonene (produktene) tåler v spennvidde innenfor hver styrkeklsse (C18, C24 og C30) Tbell 1 Spennvidden for bjelkelg med gulv (Tll i ) v 21 mm BJELKELAGSTABELLER

Detaljer

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle 118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL 297

B19 FORANKRING AV STÅL 297 B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av

Detaljer

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER 122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22

Detaljer

Øving 9. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.

Øving 9. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt. Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektromgnetisme år 2009 Øving 9 eiledning: Mndg 09. og fredg 13. (evt 06.) mrs Innleveringsfrist: Fredg 13. mrs kl. 1200 (Svrtbell på siste side.) Opplysninger:

Detaljer

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

6. Beregning av treghetsmoment.

6. Beregning av treghetsmoment. Forelesningsnotter i mtemtikk Bruk v integrsjon Beregning v treghetsmoment Side 1 6 Beregning v treghetsmoment 61 Definisjoner Først de grunnleggende definisjonene: Momentkse r m en liten punktformet prtikkel

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET

Detaljer

Øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.

Øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt. Lørdgsverksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 007. Veiledning: 9. september kl 1:15 15:00. Øving 4: oulombs lov. Elektrisk felt. Mgnetfelt. Oppgve 1 (Flervlgsoppgver) ) Et proton med hstighet

Detaljer

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19. B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =

Detaljer

Løsningsforslag, Midtsemesterprøve fredag 13. mars 2009 kl Oppgavene med kort løsningsforslag (Versjon A)

Løsningsforslag, Midtsemesterprøve fredag 13. mars 2009 kl Oppgavene med kort løsningsforslag (Versjon A) Institutt for fysikk, NTNU FY100 Elektrisitet og mgnetisme TFY4155 Elektromgnetisme Vår 2009 Løsningsforslg, Midtsemesterprøve fredg 1. mrs 2009 kl 1415 1615. Fsit side 10. Oppgvene med kort løsningsforslg

Detaljer

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4. 254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget

Detaljer

Midtsemesterprøve fredag 23. mars 2007 kl

Midtsemesterprøve fredag 23. mars 2007 kl Institutt for fysikk, NTNU FY1003 Elektrisitet og mgnetisme I TFY4155 Elektromgnetisme Vår 2007 Midtsemesterprøve fredg 23. mrs 2007 kl 1415 1615. Løsningsforslg 1) I et område er det elektriske feltet

Detaljer

Den merkbare forskjellen på komfort og energi. RØRSKÅLER isolering av rør

Den merkbare forskjellen på komfort og energi. RØRSKÅLER isolering av rør Den merkbre forskjellen på komfort og energi RØRSKÅLER isolering v rør Forlenger levetiden sprer på energien Isolering v rørene i en bygning påvirker driftsøkonomien positivt, sikrer energioptimliseringen

Detaljer

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009.

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009. Følgende beregninger skal utføres: Strekkapasiteten til knuteplatene EC3 Del 1-1 pkt 6.2.3 Bolteforbindr EC3 Del 1-8 pkt 3.4 kategorier av skrueforbindr Brudd i søylens flens: EC 3: del 1-8: tabell 7.13

Detaljer

19.3.3 Strekkforankring av kamstål

19.3.3 Strekkforankring av kamstål 242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen

Detaljer

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150 Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3

Detaljer

4b SVEISEFORBINDELSER. Øivind Husø

4b SVEISEFORBINDELSER. Øivind Husø 4b SVEISEFORBINDELSER Øivind Husø Prinsippet for sveising Når vi sveiser, blir delene som skal sveises sammen, varmet opp til smeltetemperatur mens det blir tilsatt et materiale i skjøten. Tilsatsmaterialet

Detaljer

1 Mandag 18. januar 2010

1 Mandag 18. januar 2010 Mndg 8. jnur 2 I denne første forelesningen skl vi friske opp litt rundt funksjoner i en vribel, se på hvordn de vokser/vtr, studere kritiske punkter og beskrive krumning og vendepunkter. Vi får ikke direkte

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter SVEISTE FORBIDELSER S-E 1993-1-8 Knutepunkter I motsetning til S 347 er sveiser og skruer behandlet i S-E 1993-1-8, som i tillegg til orbindelsesmidlene også gir regler or knutepunkter (joints) Generelt

Detaljer

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg. C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /

Detaljer

Dato: ps DIMENSJONERING

Dato: ps DIMENSJONERING MEMO 812 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss BEREGNING AV ARMERING Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/12 Kontr.: ps DIMENSJONERING BEREGNING AV ARMERING DTF150/DTS150 INNHOLD GRUNNLEGGENDE

Detaljer

A. forbli konstant B. øke med tida C. avta med tida D. øke først for så å avta E. ikke nok informasjon til å avgjøre

A. forbli konstant B. øke med tida C. avta med tida D. øke først for så å avta E. ikke nok informasjon til å avgjøre Flervlgsoppgver 1. En induktor L og en motstnd R er forbundet til en spenningskilde E som vist i figuren. Bryteren S 1 lukkes og forblir lukket slik t konstnt strøm går gjennom L og R. Så åpnes bryter

Detaljer

Dok.nr.: JD 551 Utgitt av: Teknikk Godkjent av: Teknologi

Dok.nr.: JD 551 Utgitt av: Teknikk Godkjent av: Teknologi Jernbneverket SIGNL Kp.: 7.c Teknologi Regler for bygging Utgitt: 0.0. Togdeteksjon Side: v 4 GENERELT.... Spesielle forholdsregler.... Gyldige versjoner v komponenter.... orholdsregler ved kombinsjon

Detaljer

1 Geometri KATEGORI 1. 1.1 Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer

1 Geometri KATEGORI 1. 1.1 Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer Oppgver 1 Geometri KTGORI 1 1.1 Vinkelsummen i mngeknter Oppgve 1.110 ) I en treknt er to v vinklene 65 og 5. Finn den tredje vinkelen. b) I en firknt er tre v vinklene 0, 50 og 150. Finn den fjerde vinkelen.

Detaljer

Løsningsforslag SIE4010 Elektromagnetisme 5. mai 2003

Løsningsforslag SIE4010 Elektromagnetisme 5. mai 2003 Oppgve 1 Løsningsforslg SIE4010 Elektromgnetisme 5. mi 2003 ) Av symmetrigrunner må det elektriske feltet være rdielt rettet og uvhengig v φ, E = E(r)u r.vilrs være overflten til en sylinder med rdius

Detaljer

1 Mandag 25. januar 2010

1 Mandag 25. januar 2010 Mndg 5. jnur Vi fortsetter med å se på det bestemte integrlet, bl.. på hvordn vi kn bruke numeriske beregninger til å bestemme verdien når vi ikke nødvendigvis kn finne en nti-derivert. Videre skl vi t

Detaljer

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41 Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE

Detaljer

KAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen

KAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen KP. 5 Kopling, rekominsjon og krtlegging v gener på kromosomenen OVERSIKT Koling og meiotisk rekominsjon Gener som er kolet på smme kromosom skilles vnligvis ut smmen. Kolede gener kn li seprert gjennom

Detaljer

Midtsemesterprøve torsdag 6. mars 2008 kl

Midtsemesterprøve torsdag 6. mars 2008 kl Institutt for fysikk, NTNU FY1003 Elektrisitet og mgnetisme TFY4155 Elektromgnetisme Vår 2008 Midtsemesterprøve torsdg 6. mrs 2008 kl 1000 1200. Oppgver på side 3 10. Svrtbell på side 11. Sett tydelige

Detaljer

e g c o b ox K u l d e b r o b r y t e r f o r l a s t o p p t a g e l s e a v u t k r a g n i n g s e l e m e n t e r Ny isolasjon 0.

e g c o b ox K u l d e b r o b r y t e r f o r l a s t o p p t a g e l s e a v u t k r a g n i n g s e l e m e n t e r Ny isolasjon 0. e g c o b ox K u l d e b r o b r y t e r o r l s t o p p t g e l s e v u t k r g n i n g s e l e m e n t e r Ny isolsjon 0.031 W(m*K) technologies or the construction industr y t e c h n o l o g i e n

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer. 12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er

Detaljer

Løsningsforslag TFE4120 Elektromagnetisme 24. mai = 2πrlɛE(r) = Q innenfor S =

Løsningsforslag TFE4120 Elektromagnetisme 24. mai = 2πrlɛE(r) = Q innenfor S = Norges teknisk nturvitenskpelige universitet Institutt for elektronikk og telekommuniksjon Side 1 v 5 Løsningsforslg TFE4120 Elektromgnetisme 24. mi 2011 Oppgve 1 ) Av symmetrigrunner må det elektriske

Detaljer

MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO

MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Eksmen i : MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Det mtemtisk-nturvitenskpelige fkultet INF5110 - Kompiltorteknikk Eksmensdg : Onsdg 6. juni 2012 Tid for eksmen : 14.30-18.30 Oppgvesettet er på : Vedlegg

Detaljer

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71 32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø

Detaljer

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 20-24/9

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 20-24/9 Fsit til utvlgte oppgver MAT00, uk 20-24/9 Øyvind Ryn oyvindry@ifi.uio.no September 24, 200 Oppgve 5..5 år vi viser t f er kontinuerlig i ved et ɛ δ-bevis, er det lurt å strte med uttrykket fx f, og finne

Detaljer

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål) EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:

Detaljer

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator. l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):

Detaljer

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010 Integrsjon Skoleprosjekt MAT4010 Tiin K. Kristinslund, Julin F. Rossnes og Torstein Hermnsen 19. mrs 2014 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Integrsjon 3 3 Anlysens fundmentlteorem 7 4 Refernser 10 2 1 Innledning

Detaljer

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING MEMO 711 Dato: 11.0.015 Sign.: sss SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.016 K5-10/711 Sign.: Kontr.: sss ps SØYLER I FRONT INNFESTING

Detaljer

Dok.nr.: JD 551 Utgitt av: Teknikk Godkjent av: Teknologi

Dok.nr.: JD 551 Utgitt av: Teknikk Godkjent av: Teknologi Jernbneverket SIGNL Kp.: 7.d Teknologi Regler for bygging Utgitt: 0.0. Justeringsregler 0/50 KHz innkoblingsfelt, rele i ett Rev.: Togdeteksjon Side: v 7 GENERELT.... Spesielle forholdsregler.... Gyldige

Detaljer

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011) Sensorveiledning Oppgveverksted 4, høst 203 (bsert på eksmen vår 20) Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,2, oppgve 2 vekt 0,4, og oppgve 3 vekt 0,4. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst

Detaljer

Schöck Isokorb type D 70

Schöck Isokorb type D 70 Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type 70 Innhold Side Eksempler på elementoppsett og tverrsnitt/produktbeskrivelse 80 81 Planvisninger 82 Kapasitetstabeller 83 88 Beregningseksempel 89 Ytterligere armering

Detaljer

Brøkregning og likninger med teskje

Brøkregning og likninger med teskje Brøkregning og likninger med teskje Dette heftet gir en uformell trinn for trinn gjennomgng v grunnleggende regler for brøkregning og likninger. Dette er sto som vi i FYS 000 egentlig forventer t dere

Detaljer

1 dx cos 1 x =, 1 x 2 sammen med kjerneregelen for derivasjon. For å forenkle utregningen lar vi u = Vi regner først ut den deriverte til u,

1 dx cos 1 x =, 1 x 2 sammen med kjerneregelen for derivasjon. For å forenkle utregningen lar vi u = Vi regner først ut den deriverte til u, TMA0 Høst 205 Norges teknisk nturvitenskpelige universitet Institutt for mtemtiske fg 3.5.30: Vi bruker erivsjonsregelen for cos x, x cos x =, x 2 smmen me kjerneregelen for erivsjon. For å forenkle utregningen

Detaljer

7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER

7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER 148 C7 SØYLER Tabell C 7.5. Forankring av limte stenger uten forankringsfot. Forutsetninger: Kamstål B500NC: f yd = 500 / 1,15 = 435 MPa l bd = nødvendig forankringslengde for oppgitt strekkapasitet l

Detaljer

R2 - Heldagsprøve våren 2013

R2 - Heldagsprøve våren 2013 Løsningsskisser HD R R - Heldgsprøve våren 0 Løsningsskisser Viktigste oppsummeringer: Må skrive med penn på eksmen! Slurv og regnefeil, både med tll og bokstver, er hovedproblemet. Beste måten å fikse

Detaljer

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo Løsningsforslg til seminr i ECON : Internsjonl økonomi.seminruke V ) Den økonomien vi her står ovenfor produserer re to goder, tø og vin. Altså vil lterntivkostnden for den ene vren nødvendigvis måles

Detaljer

MAT 1110: Løsningsforslag til obligatorisk oppgave 2, V-06

MAT 1110: Løsningsforslag til obligatorisk oppgave 2, V-06 MAT : Løsningsforslg til obligtorisk oppgve, V-6 Oppgve : ) Hvis = (,,...) og = (,,...) er to vektorer, vil kommndoen >> plot(,) tegne rette forbindelseslinjer mellom punktene (, ), (, ) osv. For å plotte

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL

B19 FORANKRING AV STÅL 292 B19 FORAKRIG AV STÅL tabeller. Tabellene er basert på relevante forsøk som bør gå foran teoretiske beregninger. Husk at reglene for sikkerhetsvurdering angitt i punkt 19.2 skal følges! Tillatte brukslaster

Detaljer

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste 328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 10 % v 60 er 0,1 60 = 6. Prisen øker d med 6 kr. Vren vil derfor koste 60 kr + 6 kr = 70

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen 30. mai 2007 FY2045 Kvantefysikk

Løsningsforslag Eksamen 30. mai 2007 FY2045 Kvantefysikk Eksmen FY045 30. mi 007 - løsningsforslg 1 Oppgve 1 Løsningsforslg Eksmen 30. mi 007 FY045 Kvntefysikk. I grensen 0 er potensilet V x et enkelt okspotensil, V = V 0 for < x < 0 og uendelig ellers. Den

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Vi skl svre på spørsmål som dette: Hv etyr det t noe er smfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på smfunnsøkonomisk og edriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning

Detaljer

Øving 13, løsningsskisse.

Øving 13, løsningsskisse. TFY455/FY3 Elektr & mgnetisme Øving 3, løsningsskisse nduksjon Forskyvningsstrøm Vekselstrømskretser nst for fysikk 5 Oppgve nduktns for koksilkbel ) Med strømmen jmt fordelt over tverrsnittet på lederne

Detaljer

En grunnleggende likning innen bruddmekanikken er av formen: ( )

En grunnleggende likning innen bruddmekanikken er av formen: ( ) Kpittel 6 Bruddmeknikk 6-1 Kpittel 6 6. Bruddmeknikk 6.1 Innledning Fr sin første introduksjon i begynnelsen v 70-årene er bruddmeknikken i dg blitt et etblert fgområde ved NTNU som inngår i forsknings-

Detaljer

Midtsemesterprøve fredag 13. mars 2009 kl (Versjon B)

Midtsemesterprøve fredag 13. mars 2009 kl (Versjon B) Institutt for fysikk, NTNU FY1003 Elektrisitet og mgnetisme TFY4155 Elektromgnetisme Vår 2009 Midtsemesterprøve fredg 13. mrs 2009 kl 1415 1615. (Versjon ) Oppgver på side 3 9. Svrtbell på side 11. Sett

Detaljer

1 Mandag 8. mars 2010

1 Mandag 8. mars 2010 1 Mndg 8. mrs 21 Vi hr tidligere integrert funksjoner lngs x-ksen, og vi hr integrert funksjoner i flere vrible over begrensede områder i xy-plnet. I denne forelesningen skl vi integrere funksjoner lngs

Detaljer

FASIT, tips og kommentarer

FASIT, tips og kommentarer FASIT, tips og kommentrer JULEKALENDER 8.- 10- trinn Nivå 1 og Nivå 2. Tips til orgnisering: Kn jobbes med i gruppe, to og to eller individuelt. Spre rbeidet med klenderen i mttetimene i desember, eller

Detaljer

Løsningsforslag til eksamensoppgaver i ECON 2200 våren 2015

Løsningsforslag til eksamensoppgaver i ECON 2200 våren 2015 Løsningsforslg til eksmensogver i ECON 00 våren 05 Ogve (7 oeng) Deriver følgende funskjoner 3 ) f ( ) gir f ( ) 3 ) f ( ) e e( ) gir f ( ) e c) f ( ) ln gir f ( ) 3 3 (3 ) 3 lterntivt f ( ) ln ln 3 gir

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER

SVEISTE FORBINDELSER SVEISTE FORBIDELSER Generelt Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t 4. Det henvises til EC del - (tynnplater) or sveising av tynnere plater Det anbeales å bruke overmatchende elektroder, slik at plastisk

Detaljer

1T kapittel 6 Geometri Løsninger til oppgavene i læreboka

1T kapittel 6 Geometri Løsninger til oppgavene i læreboka T kpittel 6 Geometri Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 6. Vi ruker pytgorssetningen. h 5 + 6 h 5 + 36 h 6 h ± 6 Hypotenusen er 6. Vi ruker pytgorssetningen. h, 4 + 6,7 h h 5, 076 + 45, 04 50, 047

Detaljer

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter. 57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens

Detaljer

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM 0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt

Detaljer