SVEISTE FORBINDELSER
|
|
- Kathrine Kaja Nygård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SVEISTE FORBIDELSER Generelt Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t 4. Det henvises til EC del - (tynnplater) or sveising av tynnere plater Det anbeales å bruke overmatchende elektroder, slik at plastisk lokalisering ikke opptrer i sveisemetallet. Sveisetyper KAPASITET AV KILSVEISER Det angis to alternative metoder or beregning av sveiser kapasitet (pr lengdeenhet) Metode a. Retningsmetoden På basis av de ytre kreter beregnes de opptredende spenningskomponenter ( jevnt ordelt over rotmålet) pr sveisens lengdeenhet S-E Sveiste orbindelser Per Kr. Larsen av
2 J J I 5 L A EI A I EJJ = Spenningskomponenten σ opptrer ikke på sveisesnittet, og deltar ikke lastoverøringen. Kapasiteten påvises ved kontrollene og u M u M w u bruddasthet or orbindelsens svakeste del w korrelasjonsaktor Bruddasthet u( MPa) Materialkvalitet S 5 S 75 S 55 S 40 S 40 Korrelasjonsaktor w Korreksjonsaktoren β w gjelder or stål iht E 005, E 00 og E 09 Metode b. Forenklet metode Sveisens kapasitet pr lengdeenhet, uavhengig av kratens retning i orhold til sveisen, er gitt ved S-E Sveiste orbindelser Per Kr. Larsen av
3 F a wrd, vwd, Dimensjonerende skjærspenning u vw. d M w Formelens bakgrunn Kratkomponenter cos ll sin Spenningskomponenter ll cos ll As As sin A As Innsatt i kapasitetsormelen s sin sin cos As As uas w cos M cos vw. d Da cosθ varierer mellom 0 og ses at u u vw. d M w M Gir en konservativ kapasitet. w A s u M w S-E Sveiste orbindelser Per Kr. Larsen av
4 B! Langsgående og tverrsgående sveiser har etter dette sae beregningsmessige kapasitet Deinisjon av a-mål Sveisens a-mål skal ikke være mindre enn. Det kan tas hensyn til den ekstra innsveising ved sveisens tå ved å benytte et eektivt a-mål. Dette orutsetter at det ved orutgående tester er påvist at dette kan oppnås. Kilsveiser skal utøres med "end returns". Beregningsmessig lengde settes lik den totale lengde minus a or endekratere. Dersom sveisen har ull størrelse over hele lengden kan radraget or start og stopp utelates. Sveiser med L< min(0, a) skal ikke benyttes or lastoverøring. KAPASITET AV BUTTSVEISER Kapasiteten begrenses av den svakeste av orbindelsens platedeler (orutsatt matchende eller overmatchende avsett) Buttsveiser med delvis innsveising dimensjoneres som kilsveiser (med ull gjennomsveising). S-E Sveiste orbindelser Per Kr. Larsen av
5 K-sveiser (T-butt joints) J =? = K-sveiser (delvis gjennomsveiste buttsveiser orsterket med kilsveiser) kan dimensjoneres som en buttsveis med ull gjennomsveising, orutsatt a nom t og c nom min t 5 I motsatt all skal K-sveisen dimensjoneres som en kilsveis Lange orbindelser I laskeskjøter med L>50a tas hensyn til en ikke-uniorm spenningsordeling ved å reduseres kapasiteten med Lw Lj., 0, 0 50a, S-E Sveiste orbindelser Per Kr. Larsen av men Lw.,0 Reduksjonen skal ikke benyttes or sveiser som orbinder lenser og steg eks i en platebærer. Residualspenningene pga av sveising virker ikke på sveisesnittet og deltar ikke i lastoverøringen. Skjærspenningen i sveisesnittet pga har størst verdi ved sveisens ender og minst ved sveisens midtpunkt. Dette skyldes at de relative deormasjoner mellom midtstykke og lasker er størst ved endene.
6 Forbindelser til uavstivet lens Generisk problem i mange konstruksjonsdetaljer Spenningskonsentrasjon ved innestingen til søylelensen. Platekraten antas jevnt ordelt over en eektiv bredde b e av sveisen. S-E Sveiste orbindelser Per Kr. Larsen av
7 For uavstivet I- eller H-proil b t s 7 kt e w s=r or valset proil s= a or sveist proil I tillegg yp, b b e p up, tt k min tp y, yp, Innesting av L-proil i ett vinkelben Eksentrisiteten i orbindelsen ivaretas ved å deinere et eektivt stavareal A e, og deretter betrakte staven som sentrisk belastet. - For likebenet proil og ulikebenet proil estet i det store benet settes A e lik bruttoarealet - For ulikebenet proil estet i det minste benet settes A e lik bruttoarealet av et likebenet proil med sae dimensjoner (b, t) som den minste lensen Eksentrisk belastning på en enkel kil eller k-sveis - Forbindelser som gir lokale eksentrisiteter bør unngås - Det må tas hensyn til bøyespenninger i strekk ved sveisens rot på grunn av laster som gir bøyning om sveisens lengdeakse S-E Sveiste orbindelser Per Kr. Larsen av
8 KAPASITET AV SVEISEGRUPPER. Beregningsorutsetninger Kapasiteten bestees på basis av enkeltsveisenes kapasitet pr. lengdeenhet. Kratordelingen i en sveist orbindelse kan bestees ved en elastisk eller plastisk beregning. Egenspenninger pga sveisingen eller spenninger som ikke er nødvendig or kratoverøringen kan neglisjeres. Knutepunktene skal designes slik at de har tilstrekkelig deormasjonskapasitet, men man skal ikke orutsette at sveisene er duktile. I knutepunkter hvor det orutsettes plastisk ledd skal sveisene ha sae kapasitet som den svakeste del som orbindes. Ved en plastisk beregning kan de opptredende snittkreter ordeles på de enkelte deler av orbindelsen på den mest hensiktsmessige måte. Det orutsettes videre at - den valgte ordeling av de indre kreter er i likevekt med de ytre snittkreter - den valgte kratordeling ikke overskrider sveisenes kapasitet noe sted i orbindelsen. Sveisegrupper i bøyning Fremgangsmåten har mange ellestrekk med hvordan vi beregner kapasiteten av tverrsnitt. En platestripe med tykkelse t og høyde h er sveist til et stivt underlag med to kilsveiser med rotmål a. Momentet M gir en lineær elastisk bøyespenning i stripen. S-E Sveiste orbindelser Per Kr. Larsen av
9 Kraten i en lamell med tykkelse dy i avstand y ra nøytralaksen er df(y), og spenningene i sveisene er ( y) og ( y). Med likebenete sveiser ( y) ( y) y, maks h Med ( y) ( y) gir likevekt i x-retning df( y) ( y) t dy ( ( y) ( y)) a dy ( y) a ( y) t ( y) a Momentlikevekt gir h h h M ( y) t dyy ( y) a ydy, maks a y dy h h/ h h eller M, maks ah, maks W W w er den elastiske tverrsnittsmodulen av de to nedbrettede sveisearealene (a, h) w S-E Sveiste orbindelser Per Kr. Larsen av
10 50 Sveisens maksimalspenninger er dermed M, maks, maks W w Ved plastisk beregning erstattes den elastiske tverrsnittsmodulen W w med Wpl a h 4 Eksempel Skråstilt plate Retningsmetoden Spenningskomponenter k a a a a 47 (47 7 ) / a a, 50,9 ødvendig a-mål a 49, 45 S-E Sveiste orbindelser Per Kr. Larsen av
11 Forenklet metode Sveisens asthet wrd, 50 /,50,9 ødvendig a-mål a , 50 Eksempel Momentbelastet plate M Retningsmetoden edbrettet sveiseareal A w = 50 5=500 W w = 5 50 /=7,5 0 Spenninger i likesidet sveis M M 8,80 M W 7,50, maks, maks w 50 maks maks 8,850 M 7,70 M 45 /, 50,9 M, 7,70 45,0 km,, wrd Forenklet metode wrd, 50 /,5 0,9 S-E Sveiste orbindelser Per Kr. Larsen av
12 M wrd, ,8 km Eksempel Utkrager A w =500 W w =7,5 0 Snittkreter ved innspenning M Ed =5 0,=4,5 km Ed =00 k V Ed =5 k Sveisespenninger ( ) ( ) 94, / 4,50 7,50 ( M) ( M), maks, maks 84, / ( V ) 0,0 / (94,84,) ((94,84,) 0,0 ) 58 / 45 / Utnyttelse 79% Forenklet metode Sveisens asthet wrd, 50 /,50,9 FwRd, 5 0 / Maksimale spenninger i lattstålet S-E Sveiste orbindelser Per Kr. Larsen av
13 4,50 maks 0 / 050 ( M ) ( ) ( V ) / / 050 Kreter pr lengdeenhet i lattstål ( M ) / ( ) 0 0 / ( V ) / Vektorsum gir maks verdi maks (00 0) 00 5 / 0 / Utnyttelse 97% Eksempel 4 Skråstilt plate En plate 00 er sveist til et stivt underlag med kilsveis a= rundt hele platen. Sveisegruppens kapasitet Rd skal bestees. Platens helning skaper et problem. Retningsmetoden Da α 90 o må spenningskomponentene og bestees ra likevekt parallelt og normalt på platen S-E Sveiste orbindelser Per Kr. Larsen av
14 acosasin ) Le ( asinacos ) Le 0 Løst al cos al Sveis : α=,5 o cos,5 0,94 sin,5 0,8 al al al al 0,8 0,94, / 00 00, 50,9 () ,4 k Rd Rd,5 Sveis : α=7,5 o sin cos7,5 0,8 sin7,5 0,94 al al al al 0,94 0,8 ), / 00 00, 50,9 () , k Rd,4 Sveisenes kapasitet Rd =8,4+9,=0, k (eglisjerer endesveisene) Forenklet metode: 50 / vw, d,50,9 Total sveiselengde L= 00=00 Sveisegruppens kapasitet S-E Sveiste orbindelser Per Kr. Larsen av
15 Rd = 00=57, k Eksempel 5 Konsoll med plan sveisegruppe Stålsort Last Dimensjoner S55 P=00 k a=5 b=00 Sveisegruppens kapasitet skal påvises etter orenklet metode Sveisens dimensjonerende skjærkapasitet vw d u 50 / Mw w Sveisegruppens tverrsnittsdata (nedbrettet sveiseareal) ,5 xt 5, A I x I y , ,5 7.0 I I I p x y 4 Snittkreter (relativt tyngdepunktet) M=P (5b-x T ) = 00 0 (500-5,5) = 89,8 0 Eksentrisitetsmomentet gir spenningskomponenter i sveisesnittet S-E Sveiste orbindelser Per Kr. Larsen av
16 M x M y / / Konsollplaten er stiv og ordeler skjærkraten likt på alle sveiser y V Vektorsum 50 / e j / / Sveisen har tilstrekkelig kapasitet. vw. d S-E Sveiste orbindelser Per Kr. Larsen av
SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter
SVEISTE FORBIDELSER S-E 1993-1-8 Knutepunkter I motsetning til S 347 er sveiser og skruer behandlet i S-E 1993-1-8, som i tillegg til orbindelsesmidlene også gir regler or knutepunkter (joints) Generelt
DetaljerFigur 1.8.2 Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1)
1.8 Statiske beregningsetoder or sveiste konstruksjoner Statiske beregninger av aluiniu konstruksjoner beregnes i bruddgrensetilstanden etter bl.a. Norsk Standard. 8.1 Spenningsteori Flere beregningsstandarder
DetaljerSveiste forbindelser
Side 1 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1 Orientering 2 Grunnlag for konstruksjonsberegningen 3 Forbindelser med skruer, nagler eller
DetaljerProsjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009.
Følgende beregninger skal utføres: Strekkapasiteten til knuteplatene EC3 Del 1-1 pkt 6.2.3 Bolteforbindr EC3 Del 1-8 pkt 3.4 kategorier av skrueforbindr Brudd i søylens flens: EC 3: del 1-8: tabell 7.13
DetaljerStyrkeberegning: sveiseforbindelser statisk
Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 01 nr. 3 Styrkeberegning: sveiseorbindelser statisk Henning Johansen Gjøvik 01 ISSN: 1503 3708 Henning Johansen side: 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 ANVENDTE SVEISEMETODER 4
DetaljerSkrudde forbindelser
Side 1 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1 Orientering Grunnlag for konstruksjonsberegningen 3 orbindelser med skruer, nagler eller bolter
Detaljer1.10 Design for sveising
1.10 Design for sveising Målet med god design for sveising er å sørge for kontinuitet mellom delene i en struktur. Det er viktig å sørge for jevn kraftflyt uten hindringer over sveiseskjøtene. Både sveiseutførelse
DetaljerUTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER
UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER konstruksjons Levetid, N = antall lastvekslinger Eksempel: Roterende aksel med svinghjul Akselen roterer med 250 o/min, 8 timer/dag, 300 dager i året. Hvis akselen
DetaljerStavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI
DIMENSJONERING AV PLATER 1. ELASTISK STAVKNEKKING Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N Likevekt dv q x dx 0 vertikallikevekt ch e j e V dx dm N d 0 momentlikevekt Kombinert gir dette diff.ligningen
Detaljer1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner
1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 9.1 Generelt. De viktigste faktorene som påvirker utmattingsfastheten i konstruksjoner er: a) HØYT FORHOLD MELLOM DYNAMISKE- OG STATISKE
DetaljerBEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING
MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING
DetaljerANVENDTE SVEISEMETODER
Sveiseorinelser (lectures notes) ANVENDTE SVEISEETODER De vanlige sveisemetoene: SVEISEETODER SELTE- ANDRE OTSTANDS- SVEISING ETODER SVEISING Kaltrkks- Punkt- GAS- LYSBUE- sveising sveising SVEISING SVEISING
DetaljerBeregningstabeller for Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, NS-EN1993-1-1:2005.
RUET sotware Beregningstabeller or Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, S-E1993-1-1:005. Tabellene inneholder alle internasjonale proiltper med geometridata, tverrsnittskonstanter, klassiisering av tverrsnitt,
DetaljerKONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER
KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller
DetaljerProsjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i Eurokode 3 - NS-EN 1993-1-8. dr.ing. Bjørn Aasen
Side 1 Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i Eurokode 3 - NS-EN 1993-1-8 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1. Orientering
Detaljerløsningsforslag sveiseforbindelser statisk
løsningsorslag eorindelser statisk OPPGVE 1 To plater med mål som vist i iguren under, es sammen med V-uge. Strekkraten F =. N, platematerialet er S5JR, materialkoeisienten settes lik 1,1 og lastkoeisienten
DetaljerBarduneringskonsept system 20, 25 og 35
Introduksjon Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Det skal utarbeides en beregning som skal omhandle komponenter i forbindelse med bardunering av master. Dimensjonering av alle komponenter skal utføres
DetaljerC11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket
C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også
DetaljerDimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41
Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE
DetaljerANVENDTE SVEISEMETODER
ANVENDTE SVEISEETODER De vanlige sveisemetodene: SVEISEETODER SELTE- ANDRE OTSTANDS- SVEISING ETODER SVEISING Kaldtrykks- Punkt- GAS- LYSBUE- sveising sveising SVEISING SVEISING Eksplosjons- Sømsveising
DetaljerProsjekt/Project: Detaljhåndboka Beregningseksempel PF2 Prosjektnr: 513 00 75
BA 013-05-7 Beregningseksempel PF Side 1 av 9 t.p HEA 00 S355 PL 0x30x380 S355J FUNDAMENTBOLTER 4x M4x600 8.8 BETONG B30 t.fc h.c Ø d.0 c.1 b.c t.wc c. c.1 b.1 e.1 m.0 e. d.1 Input Stålsort : "S355" f
DetaljerRA nov 2007. fasthet 1. Spenning. Spenningstyper. Skjærspenning F. A Normalspenning + strekk - trykk
asthet 1 Spenning Spenningstyper A 1 N mm 10 1 N = = 2 6 2 m 1MPa Skjærspenning τ = A A Normalspenning + strekk - trykk asthet 2 Materialers respons påp kreter Strekkspenning gir orlengelse Trykkspenning
DetaljerSeismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik
DetaljerUtnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013
Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Blakkstadelvbrua E39 Astad-Knutset Gjemnes kommune 3 spenn: 28 34 28 Samvirke Kasselandkar Frittstående søyler Fjell og løsmasser Beregnet med
DetaljerI! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:
-~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:
DetaljerDimensjonering MEMO 65 Armering av TSS 20 FA
Dato: 10.04.2015 sss Side 1 av 9 INNHOLD DEL 1 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 3 DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER... 3 Rør: CFRHS 40x40x4, L=215mm.
DetaljerKAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE PBKL
KAPASITETSBEREGIG FOR ISTPTE STÅLPLATER MED FORAKRIG TYPE PBKL Etter Betongelementboken bind B kaittel 9. Kaaitetkontrollen utøre i bruddgrenetiltanden. De ytre latene dele i latvirkninger å tållaten.
DetaljerEkstra formler som ikke finnes i Haugan
Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft
DetaljerEksempel-samvirke. Spenningsberegning av bunnkonstruksjon i tankskip
Eksempel-samvirke Spenningsberegning av bunnkonstruksjon i tankskip Tankskipkonstruksjon Beregn jevnføringsspenninger ved A og B for plate og stiver (A) Spant (stiver) A Toppflens 00 y mm 4 mm 0,7 m B
DetaljerDette er en relativt stor oppgave, men en god oppsummering av hele kapittel 6. Tegningene finnes i større utgave på fagets hjemmeside.
6.4.3 Eksempel 3 Spenningsanalyse av dobbeltbunn i tankskip (eksamen 07) Dette er en relativt stor oppgave, men en god oppsummering av hele kapittel 6. Tegningene finnes i større utgave på fagets hjemmeside.
DetaljerDet skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5
Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Oppgave 1 Figuren viser en 3,5m lang bom som benyttes for å løfte en gjenstand med tyngden 100kN. Gjenstanden henger i et blokkarrangement
DetaljerDIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER
MEMO 811 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss TEKNISKE SPESIFIKASJONER Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/11 Kontr.: ps DIMENSJONERING TEKNISKE SPESIFIKASJONER DTF150/DTS150 DIMENSJONER
Detaljer(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,
HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.675$25',1 5 (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU (NVDPHQEHVWnUDYRSSJDYHURJQXPPHUHUWHVLGHULQNOGHQQH
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)
DetaljerSteni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens
FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...
DetaljerKlassifisering, modellering og beregning av knutepunkter
Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter
DetaljerKapasitet av rørknutepunkt
Kapasitet av rørknutepunkt Knutepunkt i fagverksplattformer Knutepunktstyper Knutepunktstyper Knutepunktenes oppgave q Overføre aksialkrefter fra et avstivningsrør til et annet. q Dette utføres ved et
Detaljer168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.
168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet
Detaljer4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske
A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning
DetaljerMEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150
Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3
DetaljerC13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.
C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2
Detaljer0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,
Side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG0DQGDJNO 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU
DetaljerEksamensoppgave i TKT 4124 Mekanikk 3
Institutt for konstruksjonsteknikk Eksamensoppgave i TKT 44 Mekanikk Faglig kontakt under eksamen: Aase Rees Tlf.: 7 5(9 45 4) / 95 75 65 Eksamensdato: 6. desember Eksamenstid (fra-til): 9 - Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerDET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Spesialisering: Konstruksjonsteknikk Forfatter: Marius Wæge
DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Offshoreteknologi Offshoresystemer Spesialisering: Konstruksjonsteknikk Forfatter: Marius Wæge Fagansvarlig: Ivar Langen Vårsemesteret,
DetaljerHovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11
Hovedpunkter fra pensum Versjon 1/1-11 Kapittel 1 1 N = 1 kg m / s F = m a G = m g Haugan: s. 6 (Kap. 1.3, pkt. ) 1 kn = Tyngden (dvs. tyngdekraften G) fra en mann som veier 100 kg. Kapittel En kraft er
DetaljerPraktisk betongdimensjonering
6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5
DetaljerDato: sss TSS 102. Siste rev.: sss ARMERING. ps DIMENSJONERING. Dok. nr.: ARMERING AV TSS 102
MEMO 60 Dato: 04.10.011 Sign.: sss TSS 10 Siste rev.: 0.05.016 Sign.: sss ARMERING Dok. nr.: K3-10/60 Kontr.: ps DIMENSJONERING ARMERING AV TSS 10 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER...
DetaljerD4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 101
MEMO 54d Dato: 6.04.011 Sign.: sss ARMERING AV TSS 101 Siste rev.: 19.05.016 Sign.: sss DIMENSJONERING Dok. nr.: K3-10/54d Kontr.: ps ARMERING AV TSS 101 INNHOLD ARMERING AV TSS 101... 1 GRUNNLEGGENDE
DetaljerARMERING AV TSS 20 FA
MEMO 65 Dato: 04.10.2011 Sign.: sss TSS 20 FA Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ARMERING Dok. nr.: K3-10/60 Kontr.: ps DIMENSJONERING ARMERING AV TSS 20 FA INNHOLD DEL 1 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG
DetaljerProsjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING
Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene
DetaljerVedlegg 6.1 KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE KL
edlegg 6. KAPASITETSBEREGIG FOR ISTØPTE STÅLPLATER ED FORAKRIG TYPE KL Etter Betongelementboken bind B kapittel 9. Kapaitetkontrollen utøre i bruddgrenetiltanden. De ytre latene dele i latvirkninger på
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 41
MEMO 54c Dato: 26.04.2011 Sign.: sss ARMERING AV TSS 41 Siste rev.: 19.05.2016 Sign.: sss DIMENSJONERING Dok. nr.: K3-10/54c Kontr.: ps ARMERING AV TSS 41 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER...
DetaljerProsjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i NS-EN 1993-1-8. dr.ing. Bjørn Aasen
Side 1 Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i NS-EN 1993-1-8 dr.ing. Bjørn Aasen 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser
DetaljerBWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel
INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING
DetaljerSØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING
MEMO 711 Dato: 11.0.015 Sign.: sss SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.016 K5-10/711 Sign.: Kontr.: sss ps SØYLER I FRONT INNFESTING
DetaljerMEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering
INNHOLD BWC 50-240 Side 1 av 9 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST VED BRUK AV INNERRØR
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 800
Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
DetaljerBeregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201
Platekonstruksjoner etter ORSOK -004 / DV-RP-C201 orsk forening for stålkonstruksjoner Ingeniørenes Hus Oslo 19. mars 2009 Gunnar Solland, Det orske Veritas Beregning etter orsok -004 orsok -004 henviser
DetaljerKapittel 1:Introduksjon - Statikk
1 - Introduksjon - Statikk Kapittel 1:Introduksjon - Statikk Studér: - Emnebeskrivelse - Emneinformasjon - Undervisningsplan 1.1 Oversikt over temaene Skjærkraft-, Moment- og Normalkraft-diagrammer Grunnleggende
DetaljerBEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING
MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING
DetaljerMassegeometri. Vi skal her se på noen begreper og utregninger som vi får stor bruk for videre i mekanikken.
Massegeometri Vi skal her se på noen begreper og utregninger som vi får stor bruk for videre i mekanikken. Tyngdepunktets plassering i ulike legemer og flater. Viktig for å kunne regne ut andre størrelser.
DetaljerMASTEROPPGAVE 2011 DATO: 09.06.2011
Institutt for konstruksjonsteknikk Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi NTNU- Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet TILGJENGELIGHET Åpen MASTEROPPGAVE 2011 FAGOMRÅDE: Stålkonstruksjoner
DetaljerTrekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder
Trekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder Beregningseksempler med ulike forbindelser. Erik Syversen PBM AS Beregningseksempler 1. Laskeskjøt med spiker og trelasker 2. Laskeskjøt med bolter og
DetaljerC3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.
57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens
DetaljerStål Håndbok. Del 3: 2010. Konstruksjoner av stål. 3. utgave. Norsk Stålforbund www.stalforbund.com
Stål Håndbok Del 3: 2010 Konstruksjoner av stål 3. utgave Hovedredaktør: Dr. ing. Bjørn Aasen, Norconsult Redaksjonskomite: Gry Hege Svarliaunet, Høgskoen i Sør Trøndelag Bjørn Bringaker, Universitetet
Detaljer~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen.
I DIMENSJONERING I -~ ~ høgskolen i oslo Emne: Il ~Gruppe(r) 3BK Eksamensoppgaven Antall sider (inkl. består av: forsiden): _L Tillatte hjelpemidler Alle skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar Emnekode:
DetaljerFinnmarksmesterskap ArcticSkills Industriteknologi Vg2 Sveising. Materialer og prosesser:
Finnmarksmesterskap ArcticSkills Industriteknologi Vg2 Sveising Oppgaver: Oppgaver Tid Maks poeng pr oppg. 1 Vertikal buttsvei 1 time 68 2 Horisontal kilsveis 1 time 68 3 Sveising utvendig hjørne (kilsveis)
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.
12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed
Detaljer0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]
12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for konstruksjonsteknikk Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Arne Aalberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Aase Gavina Reyes 73 59 45 24
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 250
Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
Detaljer3.8 Brannisolering av bærende konstruksjoner
Brannisolering av bærende konstruksjoner Brannisolering av bærende konstruksjoner Innhold Systemfordeler med Glasroc F FireCase...335 Søyler...336 Søyler...337 Bjelker...338 Bjelker...339 Tabellmetoden...340
Detaljer! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.
l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2
INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen: Bokmål Kjell Holthe, 951 12 477 / 73 59 35 53 Jan B. Aarseth, 73 59 35 68 EKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2 Fredag 3. desember
Detaljer3.1. Innervegger. Bærende vegger uten krav til brannmotstand. Bruksområde. Konstruksjonsdetaljer. Merknad. Krav til gulv og overliggende etasjeskille
Gyproc DUROnomic Innervegger med stålbindingsverk Datablad.15:110 Bærende vegger uten krav til brannmotstand 1200 mm brede gipsplater på stålbindingsverk 2. Forsterkningsstender Gyproc GFR DUORnomic c
Detaljerlindab vi forenkler byggingen års teknisk livslengde Byggplateskruen for deg som satser på fremtiden
lindab vi forenkler byggingen 50 års teknisk livslengde Byggplateskruen for deg som satser på fremtiden lindab vi forenkler byggingen Marutex er skapt for et langt liv i utsatte miljøer Utsatte miljøer
DetaljerKNEKKING AV STAVER OG BJELKESØYLER
KEKKIG AV STAVER OG BJELKESØYLER 1. KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) Knekklengde. Stavens knekklengde L k (L cr ) er gitt ved cr 2 EI L 2 k hvor cr er stavens kristiske last (Eulerlast). For enkle stavsystemer
DetaljerPOK utvekslingsjern for hulldekker
norge as POK utvekslingsjern for hulldekker SFS127 www.bb-artikler.no www..com POK Innholdsfortegnelse 1. FUNKSJONSMÅTE... 3 2. MÅL OG KAPASITETER... 3 3. PRODUKSJON 3.1 PRODUKSJONSANVISNINGER... 4 3.2
Detaljer4b SVEISEFORBINDELSER. Øivind Husø
4b SVEISEFORBINDELSER Øivind Husø Prinsippet for sveising Når vi sveiser, blir delene som skal sveises sammen, varmet opp til smeltetemperatur mens det blir tilsatt et materiale i skjøten. Tilsatsmaterialet
DetaljerOppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk
Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk av Henrik Mathias Eiding og Harald Osnes ugust 20 2 Oppgave 1 En kraft har - og y-komponentene F og F y. vstanden fra et gitt punkt til et punkt på kraftens angrepslinje
DetaljerLøsningsforslag EKSAMEN
Løsningsforslag EKSAMEN EMNENAVN: Styrkeberegning EMNENUMMER: TEK1 EKSAMENSDATO: 8. juni 17 TID: timer: KL 9. - KL 1. EMNEANSVARLIG: Henning Johansen ANTALL SIDER UTLEVERT: TILLATTE HJELPEMIDLER: Lærebok
DetaljerTEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.
PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD I ANKERLØKKER? RAPPORT NR.2006-0898 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 1 3 KJETTING
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl
Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis rne alberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Jan. arseth 73 59 35 68 EKSMEN I EMNE TKT4116 MEKNIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode ): Irgens:
DetaljerEksamensoppgave i TKT4124 Mekanikk 3
Institutt for konstruksjonsteknikk Eksamensoppgave i TKT4124 Mekanikk 3 Faglig kontakt under eksamen: Aase Reyes Tlf.: 73 59 45 24 Eksamensdato: 14. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00 13.00 Hjelpemiddelkode/
DetaljerBWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT
MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET
DetaljerKlassifisering, modellering og beregning av knutepunkter
Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter dr.ing. Bjørn Aasen 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering
Detaljer19.3.3 Strekkforankring av kamstål
242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen
DetaljerVurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet
Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som
DetaljerMaskinkappinG. Formstål - bredflensbjelker
MaskinkappinG Tilrigging: Kr. 150,- pr. posisjon. Beregnes kun en gang når det bestilles flere stk. av samme dimensjon. Skråkapping: Kr. 230,- pr. vinkelinnstilling og dimensjon, og kappepris økes med
Detaljer6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING
6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988
DetaljerStyrkeberegning Sveiseforbindelser - dynamisk
Henning Johansen side: 0 INNHOLD 2 1 UTMATTENDE BELASTNING 3 2 UTMATTINGSKAPASITET 4 2.1 SPENNINGSVIDDEN 4 2.2 SPENNINGSVIDDE MED KONSTANT AMPLITUDE 5 2.3 SPENNINGSVIDDE MED VARIERENDE AMPLITUDE 5 2.3.1
DetaljerKRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel.
KEKKIG AV STAVER KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) Knekklengde. Stavens knekklengde L k (L ) er gitt ved 2 EI L 2 k hvor er stavens kritiske last (Eulerlast). For enkle stavsystemer kan knekklengden
DetaljerUforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp
Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp jordskjelv Norsk Ståldag 13. oktober 2004 Gunnar Solland Det Norske Veritas Bakgrunn En ny standard NS 3491-12 12 Seismisk påvirkning p har vært påp
DetaljerSkogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.
Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru
DetaljerHøgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag
Høgskolen 1Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB22013 Konstruksjonsteknikk 2 Lærer/telefon: Geir Flote Gru er: 2. B Dato: 04.01.2016 Tid: 09.00 13.00 Antall o avesider: 5 Antall vedle sider: 1 Sensurfrist:
DetaljerSkolekonkurranse Industriteknologi Vg2 Sveising. Materialer og prosesser
ArcticSkills 06 Skolekonkurranse Industriteknologi Vg Sveising Oppgaver. Vertikal buttsvei. Horisontal kilsveis 3. Sveising utvendig hjørne (kilsveis) alle stillinger.. Horisontal buttsveis Materialer
DetaljerAluminium brukt under ekstreme forhold
15/9/2005 Den Tekniske Messen 2015 Aluminium brukt under ekstreme forhold Håkon Nordhagen, Seniorforsker, SINTEF Materialer og Kjemi Avdeling for Material- og Konstruksjonsmekanikk Bård Nyhus, Seniorforsker,
DetaljerStyrkeberegning. Løsningsforslag EKSAMEN TEK timer. Henning Johansen
Institutt for vareprodukson og byggteknikk Løsningsforslag EKSAME EMEAV: Styrkeberegning EMEUMMER: TEK EKSAMESATO: 5. ai 9 TI: EMEASVARLIG: tier Henning Johansen TILLATTE HJELPEMILER: Lærebok (Konstruksonseleenter;
Detaljer