TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR."

Transkript

1 PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD I ANKERLØKKER? RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS

2

3 Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG INNLEDNING KJETTING MODELLEN Geometri Materiale Mesh Grensebetingelser og laster 3 4 BRUDD SENARIO RESULTATER KONKLUSJON ANALYSEN ANDRE MEKANISMER SOM KAN GI BRUDD I FINT VÆR REFERANSER Page i 44E57C45.DOC

4 1 SAMMENDRAG Analysen og evalueringen er utført på vegne av Petroleumstilsynet. Innenfor rammene gitt i kontrakt. Målet er å finne mekanismer som gir kjettingbrudd i fint vær. En årsak kan være at et kjettingledd har gått til brudd ved et tidligere tidspunk. Kjettinglengden er fortsatt intakt ved at kjettingleddene fortsatt er hektet på hverandre. I fint vær er kjettingen slakk og disse kan lett hekte av. Tre kjettingmodeller ble modellert kjørt i Finite Element programmet ABAQUS. Hver modell består av tre kjettingledd hvor det midterste har en gjennomgående bruddflate. Typiske kjettingbrudd skjer i krona, i sveisen eller i bøyen av kjettingleddet. Disse tre bruddsenarioene ble modellert og analyser. Kjettingen blir dratt i lengderetning, det bruddflaten vil åpne kjettingleddet. Brudd defineres ved at åpningen er lik den nominelle diameteren til kjettingen, da det kan føre til at naboleddet kan hektes av. Kjetting med nominell diameter 76 mm av stål grad R4 er brukt. Kjettingen med bruddflate i bøyen og i sveisen gikk til brudd ved tonn. Kjettingen med bruddflate i krona gikk til brudd ved 120 tonn. Bruddlasten til R4 kjetting av denne størrelsen er 600 tonn. Bruddflatene fører dermed til en nesten 90 % reduksjon av bruddlast, og kan føre til kjettingbrudd i fint vær. 2 INNLEDNING Arbeidet er utført med mål å finne mekanismene som gir kjettingbrudd i fint vær. Brudd skjer på grunn av utmatting og vil mest sannsynlig oppstå i hardt vær, men ikke komme til syne før etter en periode. En kjetting med brudd gjennom hele tykkelsen kan fortsatt fungere så lenge kjettingleddene klarer å forbli hektet sammen. En kjetting med et åpent brudd vil lettere kunne hekte av i fint vær da forankringslina er slakk. En modell av en kjetting blir kjørt i Finite Element programmet ABAQUS. Kjettingen blir modellert med typiske utmattingsbrudd og analysert. Resultatet viser hvor mye laster en ødelagt kjetting kan tåle før den ryker fullstendig - kapasiteten til kjettingen. Denne lasten ligger mye under bruddlasten til en intakt kjetting og kan dermed føre til tilsynelatende brudd i fint vær. Page 1

5 3 KJETTING MODELLEN En noe forenklet modell er kjørt i ABAQUS. Forenklingene består av at kjettingen er modellert uten stud og at bruddflata er forenklet til et vinkelrett kutt gjennom kjettingleddet. Tre modeller for tre ulike tilstander blir kjørt. Modellene består av tre kjettingledd, hvor det midterste allerede er påført en betydelig utmattingssprekk. Sprekken er modellert som en bruddflate gjennom tykkelsen av det midterste kjettingleddet. Kun halve kjettingen er modellert grunnet symmetri. Typiske dimensjoner og materialegenskaper for offshore kjetting brukes Geometri Kjettingdesignen brukt er type stud kjetting, fra ISO 1704, med en nominell diameter på 76 mm, som er standard offshore. Geometri er gitt i figur 1. Figur 1: Kopiert fra ISO 1704 /1/. Geometri for studlink kjetting ledd. Geometriske forenklinger i ABAQUS modellen består i at stud en er ikke inkludert. Årsaken er at den ikke vil gi noen virkning etter at kjettingen er gått til brudd, og vil kun komplisere analysen. Geometrien ellers er eksakt som i figur Materiale Materialet brukt i offshore kjetting er stål av grad R4. I modelleringen av materialet er minimums verdier for flyte spenning og brudd spenning for brukt. Flytegrensen er på 580 MPa og bruddspenningen på 860 MPa for R4 stål. Page 2

6 E = MPa υ = 0,3 σ y = 580 MPa σ u = 860 MPa ε = 12% Dette er ingeniørverdier som er gjort om til sanne spenninger før tatt i bruk i FE analysen. Bruddspenningen, σ u, blir da 963 MPa og tøyningen, ε, 11.3 % Mesh Modellen er fint meshet med 3D tetraeder elementer av andre grad. Annen grads elementer har en node i hvert hjørne pluss en midtnode mellom hvert hjørne av elementet Grensebetingelser og laster Symmetriflaten er påsatt symmetribetingelser på hele flaten. Den ene kjettingenden er låst mot bevegelse i x- retning. I tillegg er den låst i y og z retning for å simulere stud en, som ellers ville forhindret kjettingen mot bevegelse i y retning. I analysene er det brukt en friksjonskoeffisient på 0,3. Lasten er satt på som en forflytning som strekker kjettingen i lengde retningen. Dette er foretrukket fremfor å sette på en spenning fordi det gir en mer kontrollert gjennomføring av analysen. En forflytning på 50 mm er påført den øvre kjettingenden. Laster og grensebetingelser kan sees i figur 2. Page 3

7 Figur 2: ABAQUS modellen av kjetting med grensebetingelser og påsatt last. 4 BRUDD SENARIO Modellen består av tre ledd hvor av det midterste er påført en betydelig utmattingssprekk. Bruddsenario er bestemt ut fra hvilke områder som mest sannsynlig vil utvikle sprekker og oppnå utmattingsbrudd. Vargas /2/ skriver at de to mest utsatte områdene, både for kjetting med og uten stud, er i krona crown section og innsiden av bøyen bend section i kjettingledet. Se figur 3. Straight section er også utsatt, men ikke i like stor grad. Page 4

8 Figur 3: Områder med høy spenning for kjetting i ren strekk. Fra /2/. Overnevnte områder er belastet med høyere spenninger og også høyere andel plastisk deformasjon og vil derfor være mest utsatt for utmattingsbrudd. Straight section opplever ikke like mye spenninger som de to andre områdene. Sveisen vil for begge typer kjetting (med og uten stud) befinne seg i straight section. Sveiser, og områdene rundt, er mer utsatt for utmatting og korrosjon som forsterker effekten av utmatting. Oppsummert; bruddsenario: 1. Brudd i kronen (crown section) 2. Brudd i bøyen, 45 grader på x-akse. (bend section) 3. Brudd i sveisen (straight section) Statikk over brudd viser at disse tre brudd typene er de vanligste. Figur 4 viser plasseringene av de tre bruddflatene i vår modell. Page 5

9 Figur 4: Lokasjon av de tre bruddflatene. I senario 2 og 3 vil kjettingen, etter noe deformasjon, kunne fungere som en krok i lang tid før den neste kjettingløkka vil hektes av. Dette vil da typisk skje i fint vær da kjettingen blir slakk, og naboleddet lettere faller av. I senario 1 vil dette ikke kunne skje, kjettingen er forventet å kunne ta en del krefter etter at bruddflaten er oppstått siden materialet er høyfast stål. Naboleddet vil presse på bruddflaten som etter hvert vil åpne seg og føre til at kjettingen presses ut. 5 RESULTATER Modellene ble, for alle senarioene, strekt 50 mm i lengderetning. Resultatene er plottet i en last forskyvningskurve i figur 5. Senario 2; brudd i bøyen og senario 3, brudd i sveisen, har en omtrent lik kurve. Begge bruddene er i en spenningsfri del av kjettingleddet og vil derfor ikke gi forskjellig utslag i påsatte laster. Page 6

10 Figur 5: Last forskyvningskurve av de tre modellene. Etter et slikt brudd tåler ikke kjettingen mer en omkring tonn før åpningen er blitt stor nok til at kjettingledd kan hektes av. Den totale forlengelsen ved denne tilstanden varierer med 10 mm for de to senario og er markert med kryss i grafen i figur 5. Kryssene markerer tilstanden hvor åpningen i kjettingen har overskredet den nominelle diameteren, og naboleddet teoretisk sett kan falle av. Senario 1 viser seg å kunne ta mye høyere laster før den faktisk går til brudd. Den kan tåle opptil 120 tonn. Denne typen brudd er likevel ikke å foretrekke ; ved 120 tonn vil senario 1 gå til et definitivt brudd, mens i senario 2 og 3 kan kjettinglengden forbli intakt lengre, så lenge kjettingen er i strekk. Til sammenligning er bruddlasten til en intakt kjetting omtrent 612 tonn. Kjettingmodellen med 45 graders bruddet åpner seg raskere enn de to andre modellene. Den har likevel samme styrkekapasitet som 90-gradersmodellen. Ved omtrent 36 millimeters forlengelse er åpningen nådd 76 mm. Figur 6 viser kjettingen i denne tilstanden. Page 7

11 Figur 6: Senario 2; kjettingbrudd i bøyen ved åpning 76 mm. Kjettingmodellen med et brudd i sveisen (senario 3) har ikke større kapasitet enn modellen med brudd i bøyen, men pga geometrien åpner den seg langsommere. Ved 46 millimeters forlengelse er åpningen lik 76 mm. Se figur 7. Figur 7: Senario 3; kjetting med brudd i sveisen ved åpning på 76 mm. Page 8

12 Modellen med brudd gjennom krona tåler en mye høyere belasting, men ved 45 mm forlengelse vil kjettingen ryke fullstendig. Da er kjettingen belastet med 120 tonn. Denne tilstanden kan sees i figur 8. Grunnen til at denne kjettingen kan ta så mye mer strekk krefter enn de to foregående kan tydelig sees om en sammenligner figur 8 med figur 6 og 7. Senario 1 (figur 8) har fortsatt krefter som går gjennom hele kjettingleddet, mens de to andre kjettingene har en død arm, som ikke tar noen krefter (mørkeblå er lik ingen spenninger), og fører til at modellene har kun halve kapasiteten sammenlignet med Senario 1. Figur 8: Senario 1; Kjetting med brudd i krona, ved åpning lik nominell diameter. Modellen i figur 8 har tydelige deformasjoner i bruddområdet grunnet at den andre kjettingen rives ut av bruddet. Avlasting Modellen i senario 3 av brudd i sveisen ble også testet ved avlastning. Etter 50 mm forlengelse ble alle lastene tatt av modellen. Åpningen krympet da fra 84 til 72 mm. Ved avlastning vil altså åpningen igjen være for liten for at kjettingen kan hoppe ut. Page 9

13 6 KONKLUSJON ANALYSEN Resultatet av denne analysen er at brudd i sveis og i bøyen gir en mest drastisk minkning i kjettingens kapasitet. Brudd i toppen vil ha en dobbel så god kapasitet, men vil heller ikke føre til brudd i godvær i og med at dette bruddet vil vise seg ganske umiddelbart etter at bruddet har oppstått. Brudd i finvær vil mest sannsynlig skyldes brudd i sveis bøy; senario 2 og 3. Disse bruddene arter seg ved at kjettingen kan forbli delvis intakt en stund etter bruddet, ved at den ene kjettingen fungerer som en krok. Om åpningen er blitt tilstrekkelig stor, som vi ser den allerede er ved rundt 64 tonn, kan nabo leddet falle ut og kjettingen ryke ved lave laster. 7 ANDRE MEKANISMER SOM KAN GI BRUDD I FINT VÆR Etter en storm kan sprekken ha vokst seg så lang at sprekkveksten fortsetter i perioder med mindre last og så gir et brudd på relativt lave laster. For feil i sveis og bøy kan laster over 60 tonn medføre åpning av løkka og dermed mulighet for brudd. For feil i krona viser analysene at ca. 120 tonn er nødvendig for å få åpning. Her skal en være oppmerksom på at den valgte friksjonskoeffisienten på 0,3 kan påvirke resultatene. Rykk i kjettingen kan medføre at en lavere friksjon (dynamisk) kan være riktigere for denne situasjonen. Page 10

14 8 REFERANSER /1/ International standard ISO 1704; Stud-link anchor chains /2/ Vargas, Pedro; Out-of-plane bending testing of chain links, OMAE o0o - Page 11

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.675$25',1 5 (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU (NVDPHQEHVWnUDYRSSJDYHURJQXPPHUHUWHVLGHULQNOGHQQH

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5

Detaljer

Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø

Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars 2016 Øivind Husø Oppgave 1 1. Et karbonstål som inneholder 0,4 % C blir varmet opp til 1000 C og deretter avkjølt langsomt til

Detaljer

Figur 1 Strekkprøvediagram for to prøvestaver

Figur 1 Strekkprøvediagram for to prøvestaver Figur 1 viser strekkprøvediagrammet for to prøvestaver av metall. Kulepunktet i enden av hver kurve markerer bruddpunktene. Svar på hvert spørsmål under. Se på hvert spørsmål som uavhengig av foregående

Detaljer

Rapport. Mekaniske egenskaper til HDPE. Strekktesting ved romtemperatur. Forfatter(e) Frode Grytten

Rapport. Mekaniske egenskaper til HDPE. Strekktesting ved romtemperatur. Forfatter(e) Frode Grytten SINTEF F280 - Fortrolig Rapport Mekaniske egenskaper til HDPE Strekktesting ved romtemperatur Forfatter(e) Frode Grytten SINTEF Materialer og kjemi Polymerer og komposittmaterialer 2014-06-02 SINTEF Materialer

Detaljer

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, Side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG0DQGDJNO 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU

Detaljer

Forord. Trondheim

Forord. Trondheim Forord Denne rapporten er resultatet av mitt arbeid med masteroppgaven i 5.klasse ved Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU i Trondheim. Arbeidet er utført våren 2006. Arbeidet er gjennomført i Trondheim.

Detaljer

1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner

1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 9.1 Generelt. De viktigste faktorene som påvirker utmattingsfastheten i konstruksjoner er: a) HØYT FORHOLD MELLOM DYNAMISKE- OG STATISKE

Detaljer

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Blakkstadelvbrua E39 Astad-Knutset Gjemnes kommune 3 spenn: 28 34 28 Samvirke Kasselandkar Frittstående søyler Fjell og løsmasser Beregnet med

Detaljer

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige?

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige? Oppgave 4.1 Hva er et konstruksjonsmateriale, designmateriale? Oppgave 4.2 Hvilke grupper konstruksjonsmaterialer, designmaterialer har vi? Oppgave 4.3 Hva er egenskapen styrke til et konstruksjonsmateriale?

Detaljer

Krav til kjetting brukt til fortøyning av oppdrettsanlegg

Krav til kjetting brukt til fortøyning av oppdrettsanlegg Notat Krav til kjetting brukt til fortøyning av oppdrettsanlegg Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Revisjon av standarden NS 9415... 2 4. Reaksjon fra kjettingprodusent/leverandør etter at

Detaljer

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 side 1 av 4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings- drifts- og konstruksjonsteknologi Studieretning: Industriteknikk E K S A M E N I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 Tid: 06.06.05 kl 0900-1200

Detaljer

Sikkerhetskontroll BE

Sikkerhetskontroll BE 1. Daglig kontroll Still sittestilling, ratt, hodestøtte og speil i bilen. (Sensor forventer at elev setter i gang med dette TILKOBLING TILHENGER uoppfordret.) LYS: Blinklys, Bremselys,Baklys og skiltlys

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GJENNOMFØRING... 4 RESULTATER... 7 DISKUSJON... 8 KONKLUSJON... 11 1

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GJENNOMFØRING... 4 RESULTATER... 7 DISKUSJON... 8 KONKLUSJON... 11 1 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Begreper...3 2 GJENNOMFØRING...4 2.1 Forberedelser...4 2.2 Forsøksopplegg... 3 RESULTATER...7 4 DISKUSJON...8 4.1 Effekt av aldring og slitasje...8

Detaljer

Crane. Bruksanvisning for Crane Partner Jekketaljer WLL 500 kg til 6000 kg. Crane Partner Jekketalje Industry

Crane. Bruksanvisning for Crane Partner Jekketaljer WLL 500 kg til 6000 kg. Crane Partner Jekketalje Industry Bruksanvisning Crane Partner AS Bruksanvisning for Crane Partner WLL 500 kg til 6000 kg Løftekapasitet / WLL Crane Partner Jekketalje Industry Artikkelnummer Crane Partner Jekketalje Offshore Artikkelnummer

Detaljer

Beregning av konstruksjonskapasitet med ikkelineær FE analyse - Anbefalinger fra DNV-RP-C208

Beregning av konstruksjonskapasitet med ikkelineær FE analyse - Anbefalinger fra DNV-RP-C208 OIL & GAS Beregning av konstruksjonskapasitet med ikkelineær FE analyse - Anbefalinger fra DNV-RP-C208 Konstruksjonsdagen 2014, Petroleumstilsynet, Stavanger 27. august 2014 Gunnar Solland, DNV-GL 1 SAFER,

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

Oppsummerende rapport vedr. rømning fra lokalitet Skorpo NV 10.08.14

Oppsummerende rapport vedr. rømning fra lokalitet Skorpo NV 10.08.14 Oppsummerende rapport vedr. rømning fra lokalitet Skorpo NV 10.08.14 Innhold: 1) Beskrivelse av anlegg, utstyr og skadested 2) Årsakssammenheng 3) Videre arbeid 1) Beskrivelse av anlegg, utstyr og skadested

Detaljer

Feilsøking og skadeanalyse. Øivind Husø

Feilsøking og skadeanalyse. Øivind Husø Feilsøking og skadeanalyse Øivind Husø 1 Bruddmekanikk Når vi konstruer deler i duktile materialer som konstruksjonsstål og aluminium, er det flytegrensen, eventuelt R P0,2 som er grensen for hvilken spenning

Detaljer

Sikkerhetsinstruks. RUD øyebolt RS Tåler kraftig strekk. Denne sikkerhetsinstruksen / produsenterklæringen må oppbevares så lenge produktet er i bruk.

Sikkerhetsinstruks. RUD øyebolt RS Tåler kraftig strekk. Denne sikkerhetsinstruksen / produsenterklæringen må oppbevares så lenge produktet er i bruk. Sikkerhetsinstruks RUD øyebolt RS Tåler kraftig strekk Denne sikkerhetsinstruksen / produsenterklæringen må oppbevares så lenge produktet er i bruk. Produsentens EU-erklæring ifølge maskindirektivet 89/392/EEC,

Detaljer

PREMANT -fjernvarmeledning Leggemetode høyaksiale spenninger

PREMANT -fjernvarmeledning Leggemetode høyaksiale spenninger PREMANT -fjernvarmeledning Leggemetode høyaksiale spenninger PRE 6.2 Den mest vanlige leggemetoden i Norge er høyaksiale spenninger. Med denne metoden kan man legge lange strekninger uten bruk av noen

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG Eksamen i: Materialteknologi Emnekode: MATS1500 Side 1av 6 Oppgave 1 Ved en strekkprøve blir det brukt en rund prøvestav med opprinnelig

Detaljer

Oppheng av sprinkler i Lett-Takelementer

Oppheng av sprinkler i Lett-Takelementer Lett-Tak Systemer AS Hegdalveien 139 3261 Larvik Telefon 33 13 28 00 Telefaks: 33 13 28 08 E-post: firmapost@lett-tak.no Dato: 31. januar 2019 Skrevet av: Katrine van Raaij Fagleder FoU Oppheng av sprinkler

Detaljer

Maskindesign Formelhefte

Maskindesign Formelhefte Maskindesign Formelhefte Sondre Sanden Tørdal 29. mai 2012 1 Sondre S. Tørdal INNHOLD Innhold 1 Innledning 3 2 Sikkerhet mot utmatting og flyt 4 2.1 Sikkerhet mot utmatting.............................

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Sveiste forbindelser

Sveiste forbindelser Side 1 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1 Orientering 2 Grunnlag for konstruksjonsberegningen 3 Forbindelser med skruer, nagler eller

Detaljer

4b SVEISEFORBINDELSER. Øivind Husø

4b SVEISEFORBINDELSER. Øivind Husø 4b SVEISEFORBINDELSER Øivind Husø Prinsippet for sveising Når vi sveiser, blir delene som skal sveises sammen, varmet opp til smeltetemperatur mens det blir tilsatt et materiale i skjøten. Tilsatsmaterialet

Detaljer

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige?

Øvingsoppgave 4. Oppgave 4.8 Hvorfor er de mekaniske prøvemetodene i mange tilfelle utilstrekkelige? Oppgave 4.1 Hva er et konstruksjonsmateriale, designmateriale? Oppgave 4.2 Hvilke grupper konstruksjonsmaterialer, designmaterialer har vi? Oppgave 4.3 Hva er egenskapen styrke til et konstruksjonsmateriale?

Detaljer

Utløsende årsaker og bruddmekanismer for kvikkleireskred Maj Gøril Bæverfjord

Utløsende årsaker og bruddmekanismer for kvikkleireskred Maj Gøril Bæverfjord Utløsende årsaker og bruddmekanismer for kvikkleireskred Maj Gøril Bæverfjord SINTEF Byggforsk & NTNU Geoteknikk 1 Kvikkleireskred Kort om noen kjennetegn hos kvikkleireskred Utløsningsfaktorer Bruddmekanismer

Detaljer

1. Innledning. 2. Mål. 3. Forberedelser

1. Innledning. 2. Mål. 3. Forberedelser 2 INNHOLDSFORTEGNELSE. Innledning... 3 2. Mål... 3 3. Forberedelser... 3 4. Gjennomføring... 5 5. Målinger og observasjoner... 5 5.. Deformasjonsmoder... 5 5... Deformasjonsmålinger... 6 5..2. Visuelle

Detaljer

Kapasitet av rørknutepunkt

Kapasitet av rørknutepunkt Kapasitet av rørknutepunkt Knutepunkt i fagverksplattformer Knutepunktstyper Knutepunktstyper Knutepunktenes oppgave q Overføre aksialkrefter fra et avstivningsrør til et annet. q Dette utføres ved et

Detaljer

Kontroller utrigger etter montering for løse skruer og bolter. Maks 3 mnd etter overlevering.

Kontroller utrigger etter montering for løse skruer og bolter. Maks 3 mnd etter overlevering. FDV Dokumentasjon; Forvaltning, drift og vedlikehold Produkt: Flytebrygger og utriggere fra Wee Marine as Produkt beskrivelse: Wee Marines nykonstruerte utriggere er bygget i varmgalvanisert stål og satt

Detaljer

Skilpaddefraktaler Erfaren Python PDF

Skilpaddefraktaler Erfaren Python PDF Skilpaddefraktaler Erfaren Python PDF Introduksjon Vi vil nå jobbe videre med skilpaddekunsten fra tidligere. Denne gangen skal vi tegne forskjellige figurer som kalles fraktaler. Fraktaler er figurer

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) STF80 A044024 Åpen Svein Hallbjørn Steien, ref. nr. 2002/006494

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) STF80 A044024 Åpen Svein Hallbjørn Steien, ref. nr. 2002/006494 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF, Forskningssenteret på Rotvoll Arkitekt Ebbellsvei 10 Telefon: 73 59 56 50 Telefaks:

Detaljer

Et alternativ til kreosot- og saltimpregnerte stolper! Aluminiumstolper. el-nettet

Et alternativ til kreosot- og saltimpregnerte stolper! Aluminiumstolper. el-nettet Et alternativ til kreosot- og saltimpregnerte stolper! Aluminiumstolper for el-nettet Stolpene leveres i lengder à 4, 5 eller 6 meter som forenkler transporten både på landevei og i terrenget. Montering

Detaljer

FRITT FLYTENDE POLSTRING TIL RYGGSEKK

FRITT FLYTENDE POLSTRING TIL RYGGSEKK FRITT FLYTENDE POLSTRING TIL RYGGSEKK 10 Analyse av problemet: Ved bæring av sekker uten ramme, så blir bekledning på overkroppen over tid løftet oppover av friksjonen mellom bakstykket på sekken og ryggen

Detaljer

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen TØI-rapport 934/2007 Forfattere: Ross Phillips; Torkel Bjørnskau; Rolf Hagmann Oslo 2007, 19 sider Sammendrag: Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Detaljer

løsningsforslag - press- og krympeforbindelser

løsningsforslag - press- og krympeforbindelser OPPGAVE 1 Et nav med boring 100mm H7 skal krympes på en aksel som er bearbeidet til toleransegrad IT7. Krympeforbindelsen skal tilsvare en presspasning med største teoretisk mulige pressmonn lik 159 m.

Detaljer

tips triks Start lavt riktig Start lavt feil

tips triks Start lavt riktig Start lavt feil & tips triks Øvelse gjør mester, og det som er lett er lett å glemme. Veien til å bli en habil fluekaster blir imidlertid kortere om du husker de viktige detaljene. Tre for bedre S om i all annen sport

Detaljer

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19. B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =

Detaljer

Kapittel 1 Historie og oversikt

Kapittel 1 Historie og oversikt Kapittel 1 Historie og oversikt Forelesningsnotater i MEK 4520 Bruddmekanikk Hans A. Bratfos Lærebok: T.L. Anderson, Fracture Mechanics Fundamentals and Applications, 3rd edition. Merknad: Dette forelesningsnotatet

Detaljer

1.2 Sveising og materialegenskaper

1.2 Sveising og materialegenskaper 1.2 Sveising og materialegenskaper Et godt resultatet ved sveising av aluminium avhenger av type legering og dens leveringstilstand. Et godt resultat er også avhengig av de fysikalske egenskapene til aluminium

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø

Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars 2016 Øivind Husø Oppgave 1 1. Et karbonstål som inneholder 0,4 % C blir varmet opp til 1000 C og deretter avkjølt langsomt til romtemperatur. Bruk

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

Aluminium brukt under ekstreme forhold

Aluminium brukt under ekstreme forhold 15/9/2005 Den Tekniske Messen 2015 Aluminium brukt under ekstreme forhold Håkon Nordhagen, Seniorforsker, SINTEF Materialer og Kjemi Avdeling for Material- og Konstruksjonsmekanikk Bård Nyhus, Seniorforsker,

Detaljer

Inspeksjonshåndbok. Håndbetjent kjettingtalje modell LX1B

Inspeksjonshåndbok. Håndbetjent kjettingtalje modell LX1B Inspeksjonshåndbok Håndbetjent kjettingtalje modell LX1B Innhold 1. Inspeksjonsklassifisering... 3 2. Daglig inspeksjon... 4 3. Regelmessige inspeksjoner... 4 3.2 Kroker... 4 3.3 Lastkjetting... 5 4. Periodisk

Detaljer

ROV Retrieve 861 Sjakkel

ROV Retrieve 861 Sjakkel ROV Retrieve 861 Sjakkel Mars 2015 Bruksanvisning og samsvarserklæring Original bruksanvisning i henhold til Forskrift om maskiner (FOR-2009-05-20-544), avsnitt 1.7.4 Bruksanvisning, og Vedlegg II.1.A.

Detaljer

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller

Detaljer

Ptil seminar aldring og levetidsforlengelse

Ptil seminar aldring og levetidsforlengelse Norsok N-006 bakgrunn og innhold Gudfinnur Sigurdsson og Gunnar Solland Bakgrunn for Norsok N-006 Plattformene på norsk sokkel blir eldre. Stadig flere plattformer må få sin konstruksjon gjennomgått på

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

4a Maskinkomponenter. Øivind Husø

4a Maskinkomponenter. Øivind Husø 4a Maskinkomponenter Øivind Husø Dimensjoneringsmetodikk Vi styrkeberegner hver del for seg. Det første vi gjør, er å kartlegge hvilke krefter som virker på delen. Neste trinn er å beregne spenningen i

Detaljer

Dimensjonering av RD peler

Dimensjonering av RD peler Dimensjonering av RD peler RD produkt lansering Oslo 28.04.2009 04.05.2009 www.ruukki.com Harald Ihler RD-peler Dimensjonering Geoteknisk dimensjonering, feks ved refundamentering: Grunnundersøkelser Opplysninger

Detaljer

Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet. Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014

Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet. Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014 Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014 Prøvetakingskategori Kategori A: Uforstyrrede prøver skal ha materialstruktur og vanninnhold så lik som mulig det jordarten

Detaljer

BSF EN KORT INNFØRING

BSF EN KORT INNFØRING Dato: 11.09.2014 Sign.: sss BSF EN KORT INNFØRING Siste rev.: 16.11.2018 Sign.: sss Dok. nr.: K4-10/551 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF EN KORT INNFØRING Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over

Detaljer

Kvilesteinen fra Fosseland

Kvilesteinen fra Fosseland Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Detaljer

HRC 400 Serie Armeringskoblinger med høyeste ytelse:

HRC 400 Serie Armeringskoblinger med høyeste ytelse: HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC 400 Serie Armeringskoblinger med høyeste ytelse: Testet og dokumentert kvalitet Oppfyller alle kjente krav til armeringskoblinger Prinsipielle fordeler av armeringskoblinger

Detaljer

1.10 Design for sveising

1.10 Design for sveising 1.10 Design for sveising Målet med god design for sveising er å sørge for kontinuitet mellom delene i en struktur. Det er viktig å sørge for jevn kraftflyt uten hindringer over sveiseskjøtene. Både sveiseutførelse

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET

Detaljer

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Frey Publishing 21.01.2014 1 Prøvemetoder for mekaniske egenskaper Strekkprøving Hardhetsmåling Slagseighetsprøving Sigeforsøket 21.01.2014

Detaljer

brukes mest for større deler som blir utsatt for kraftig og støtvis påkjenning, tannhjul, kulelager etc. på en aksel

brukes mest for større deler som blir utsatt for kraftig og støtvis påkjenning, tannhjul, kulelager etc. på en aksel PRESS- OG KRYMPERFORBINDELSER kan brukes for å feste en hylse / ring eller et nav på en aksel gir sterke forbinelser brukes mest for større eler som blir utsatt for kraftig og støtvis påkjenning, tannhjul,

Detaljer

Historikk. 2 av Opprinnelig versjon VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE PROSJEKTNOTATNR VERSJON 1.0

Historikk. 2 av Opprinnelig versjon VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE PROSJEKTNOTATNR VERSJON 1.0 Historikk DATO SBESKRIVELSE 2015-01-21 Opprinnelig versjon 2 av 15 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 1.1 Historikken... 4 1.2 Konsept... 4 1.3 Forprosjekts mål... 4 2 Konstruktiv beregningsomfang...

Detaljer

Løsningsforslag i stikkordsform til eksamen i maskindeler og materialteknologi Tromsø Desember 2015

Løsningsforslag i stikkordsform til eksamen i maskindeler og materialteknologi Tromsø Desember 2015 Løsningsforslag i stikkordsform til eksamen i maskindeler og materialteknologi Tromsø Desember 2015 Svarene er ikke utfyllende. Det henvises til læreboka Øivind Husø Oppgave 1 Figur 1 viser fasediagrammet

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

Gruppen begynte å diskutere hva slags prosjekt man ville jobbe med, alternativene falt på:

Gruppen begynte å diskutere hva slags prosjekt man ville jobbe med, alternativene falt på: Gruppen begynte å diskutere hva slags prosjekt man ville jobbe med, alternativene falt på: Model båt, Kaffemaskin automatisert, Drone, Robot, Robot støvsuger, Robot luftflukter og Helikopter. Kriteriene

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien Dette notatet gir en kort oversikt over den delen av grafteorien som er gjennomgått i MAT1140 høsten 2013. Vekten er på den logiske oppbygningen, og jeg har utelatt

Detaljer

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

2 Oppvarming. Hva er oppvarming? 2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være

Detaljer

KJETTINGTALJE. 250 kg

KJETTINGTALJE. 250 kg KJETTINGTALJE 250 kg Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 FUNKSJONER... 3 KONSTRUKSJON... 3 SIKKERHETSVARSLER... 4 BRUKSVEILEDNING... 5 VEDLIKEHOLD... 6 DELELISTE FOR KJETTINGTALJE... 7 2 INNLEDNING En

Detaljer

Tresfjordbrua Prosjektering og kontroll av store stålrørspeler, med bruk av PDA

Tresfjordbrua Prosjektering og kontroll av store stålrørspeler, med bruk av PDA Pelefundamenteringskurs Tønsberg 09.04.2014 Tresfjordbrua Prosjektering og kontroll av store stålrørspeler, med bruk av PDA Andreas Andenæs Multiconsult AS Agenda Valg av rammeutstyr Prosjektering GeoSuite

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

What we do and how we do it

What we do and how we do it What we do and how we do it A values based performance culture Firm commitment to health, safety and environment (HSE) Stringent ethical requirements and a code of conduct which promotes personal integrity

Detaljer

Rapport. Lavtemperaturegenskaper til HDPE. Strekktesting ved lave temperaturer. Forfatter(e) Frode Grytten

Rapport. Lavtemperaturegenskaper til HDPE. Strekktesting ved lave temperaturer. Forfatter(e) Frode Grytten SINTEF F25692 - Fortrolig Rapport Lavtemperaturegenskaper til HDPE Strekktesting ved lave temperaturer Forfatter(e) Frode Grytten SINTEF Materialer og kjemi Polymerer og komposittmaterialer 2014-06-02

Detaljer

Og det er her hovedutfordringen med keramikk ligger. Først må man finne riktig skjærehastighet i forhold til arbeidsstykkets hardhet for å få den

Og det er her hovedutfordringen med keramikk ligger. Først må man finne riktig skjærehastighet i forhold til arbeidsstykkets hardhet for å få den Har du nok tid og penger så er det nesten mulig å maskinere alle typer metaller med de verktøyene du har. Du har sikkert ikke ikke råd eller tid til å eksprimentere hver dag for å finne den optimale verktøyløsningen,

Detaljer

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Manger kirke OPPDRAGSGIVER Radøy sokneråd EMNE DATO / REVISJON: 18. desember 2014 / 0 DOKUMENTKODE: 615689-RIB-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

Detaljer

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Oppgave 1 Figuren viser en 3,5m lang bom som benyttes for å løfte en gjenstand med tyngden 100kN. Gjenstanden henger i et blokkarrangement

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 17-2011 Testing av dynamiske egenskaper til pelagiske tråldører med luker over og under tauebrakett som kan åpnes gradvis hver for seg Av John Willy Valdemarsen, Jan Tore

Detaljer

Bruksanvisning for Flatflettet wirestropp

Bruksanvisning for Flatflettet wirestropp Bredde/Tykkelse mm Dia. På anvendt wire mm Vekt kg/m Likt løft WLL kg Snaret WLL kg ( faktor 0,7) U-løft WLL kg (faktor 0,8) U-løft 45 gr. WLL kg U-løft 90 gr. WLL kg U-løft 120 gr. WLL kg Bruksanvisning

Detaljer

MASTEROPPGAVE 2011 DATO: 09.06.2011

MASTEROPPGAVE 2011 DATO: 09.06.2011 Institutt for konstruksjonsteknikk Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi NTNU- Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet TILGJENGELIGHET Åpen MASTEROPPGAVE 2011 FAGOMRÅDE: Stålkonstruksjoner

Detaljer

Prøvetaking - fra valg av utstyr til vurdering av prøvekvalitet. Prøving i laboratoriet spesialforsøk 21 Mai

Prøvetaking - fra valg av utstyr til vurdering av prøvekvalitet. Prøving i laboratoriet spesialforsøk 21 Mai Prøvetaking - fra valg av utstyr til vurdering av prøvekvalitet Prøving i laboratoriet spesialforsøk 21 Mai Prøving i Laboratoriet - spesialforsøk 1. Innledning 2. Ødometerforsøk 3. Treaksialforsøk 4.

Detaljer

LAGRING AV SKOGSBRENSEL

LAGRING AV SKOGSBRENSEL Oppdragsrapport fra Skog og landskap 11/2010 ------------------------------------------------------------------------------------------------------ LAGRING AV SKOGSBRENSEL - En orienterende undersøkelse

Detaljer

Test av barneredningsvester OPPDRAGSGIVER. TV2-hjelper deg OPPDRAGSGIVERS REF. Solveig Barstad FORFATTER(E) Brunvoll, S., Foss, N.

Test av barneredningsvester OPPDRAGSGIVER. TV2-hjelper deg OPPDRAGSGIVERS REF. Solveig Barstad FORFATTER(E) Brunvoll, S., Foss, N. TESTRAPPORT TITTEL Thelma AS Postadresse: Postboks 6170, Sluppen 7435 Trondheim Besøksadresse: Sluppenveien 10 Telefon: 73 87 78 00 Telefax: 73 87 78 01 Org.nr: 981 962 273 Test av barneredningsvester

Detaljer

Skrudde forbindelser

Skrudde forbindelser Side 1 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1 Orientering Grunnlag for konstruksjonsberegningen 3 orbindelser med skruer, nagler eller bolter

Detaljer

UPONOR INFRASTRUKTUR UPONOR IQ OVERVANNSRØR. Uponor IQ er et komplett system til overvanns håndtering

UPONOR INFRASTRUKTUR UPONOR IQ OVERVANNSRØR. Uponor IQ er et komplett system til overvanns håndtering UPONOR INFRASTRUKTUR UPONOR IQ OVERVANNSRØR Uponor IQ er et komplett system til overvanns håndtering 2 UPONOR IQ DV.OVERVANNSRØR Uponor IQ DV overvannsrør Det har aldri vært lettere å lede vann Uponor

Detaljer

Kort norsk manual Hvordan komme i gang:

Kort norsk manual Hvordan komme i gang: Kort norsk manual Hvordan komme i gang: Det første du må gjøre er å laste inn et skip i programmet. Det gjør du ved å velge Open under File -menyen. Fra underkatalogen Ships Database velger du et skip,

Detaljer

Undervisningsopplegg. Kapittel 2. Bokmål

Undervisningsopplegg. Kapittel 2. Bokmål Undervisningsopplegg 9 Kapittel 2 Bokmål 1 av 10 Bruk av GeoGebra i eksamensoppgaver I dette undervisningsopplegget skal vi se nærmere på hvordan vi kan bruke GeoGebra som en graftegner i eksamensoppgaver

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 333043 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 333043 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 333043 (13) B1 NORGE (51) Int Cl. B63B 21/18 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20100258 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2010.02.19 (85) Videreføringsdag (24) Løpedag

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER

SVEISTE FORBINDELSER SVEISTE FORBIDELSER Generelt Reglene gjelder sveiser med platetykkelse t 4. Det henvises til EC del - (tynnplater) or sveising av tynnere plater Det anbeales å bruke overmatchende elektroder, slik at plastisk

Detaljer

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER Definisjon på kommunale veger og plasser: Veg Busslommer med og uten leskur Gang- og sykkelveg (gangbane) Fortau Parkeringsplasser Snuplasser Andre

Detaljer

Tema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA 12.09.02 Side 1av7. Mekanisk spenning i materialer. Spenningstyper

Tema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA 12.09.02 Side 1av7. Mekanisk spenning i materialer. Spenningstyper Side 1av7 Mekanisk spenning i materialer Tema i materiallære En kraft er et skyv eller drag som virker på et legeme og har sin årsak i et annet legeme. Eksempel: Et tungt legeme utgjør en last som skal

Detaljer

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER konstruksjons Levetid, N = antall lastvekslinger Eksempel: Roterende aksel med svinghjul Akselen roterer med 250 o/min, 8 timer/dag, 300 dager i året. Hvis akselen

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Porselensisolatorer Frogner 2008

Porselensisolatorer Frogner 2008 Erfarte hendelser i koblingsanlegg Hva ryker og Hvorfor? Porselensisolatorer Frogner 2008 Forum for Koblingsanlegg 20.10.2008 Terje Myhr Statnett Feilomfang Det ble i begynnelsen av januar 2008 oppdaget

Detaljer

InterCity-prosjektet FORSLAG TIL TUNNELTVERRSNITT VEDLEGG 7 KUM I BALLASTPUKK

InterCity-prosjektet FORSLAG TIL TUNNELTVERRSNITT VEDLEGG 7 KUM I BALLASTPUKK Sign: Akseptert Akseptert m/kommentarer Ikke akseptert / kommentert Revider og send inn på nytt Kun for informasjon Høringsutkast MoK GeH SvS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj.

Detaljer

Romlig datamanipulering

Romlig datamanipulering Romlig datamanipulering Gunnar Tenge, 18.04.08 Romlige manipuleringsteknikker brukes i GIS-analyser. I denne artikkelen forklares alle manipuleringsteknikker som man kan forvente å finne i et GIS-program.

Detaljer

Jernbaneverket Bruer Utmattingsproblematikk på jernbanebruer i stål

Jernbaneverket Bruer Utmattingsproblematikk på jernbanebruer i stål Bruer Utmattingsproblematikk på jernbanebruer i stål Plan og teknikk Over /underbygning Innhold Jernbanebruer i Norge Kort om utmatting Utmatting på jernbanebruer Resultater fra beregninger Resultater

Detaljer