SAMARB ElDSAVTALE. mellom. Høgskolen i Gjøvik Hogskolen i Hedmark Hogskolen i Lillehammer Hedmark Fylkeskommune og Oppland Fylkeskommune.

Transkript

1 * M SAMARB ElDSAVTALE mellom Høgskolen i Gjøvik Hogskolen i Hedmark Hogskolen i Lillehammer Hedmark Fylkeskommune og Oppland Fylkeskommune for UTVIKLING AV ET UNIVERSITET I INNLANDET

2 1. INTENSJON Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland og høgskolene i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer (HiG, HH og HiL) forplikter seg til å videreføre det påbegynte samarbeidet innenfor Prosjekt Inniandsuniversitetet (heretter benevnt PIU) med sikte på å realisere planene om et universitet i hmlandet i samsvar med de rammer som framgår av denne avtalen. 2. PARTER Samarbeidsavtalen inngås mellom Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Hedmark Fylkeskommune og Oppland Fylkeskommune. 3. VISJON, MÅL OG STRATEGI Styringsgruppa for PIU vedtok høsten 2002 følgende visjon for satsingen mot et universitet i Innlandet: Inniandsuniversitetet: nært moderne - skapende Inniandsuniversitetet er en moderne nettverksinstitusjon som tilbyr et nært og kompetent lærings- og studentmiljø. Her skapes ny kunnskap i dialog med studenter, fagmiljro og nærings- og samfunnsliv. Inniandsuniversitetet er: en attraktiv utdanningsinstitusjon nasjonalt og internasjonalt en drivkrafi i regionens utvikling et sentrumfor innovasjon ogforskning Partene vil arbeide for følgende overordnede mål: Å øke regionens forsknings- og utviklingsevne. Å skape en bedre balanse mellom antallet utdanningssøkende fra regionen og regionens samlede utdanningskapasitet, gjennom en dobling av studenttallet i regionen. For å nå disse målene er partenes strategi å legge til rette for at de tre høgskolene i Inniandet, gjennom en styrking av forskningen og høyere grads utdanningstilbud, kan skape grunnlaget for etablering av et universitet i Inniandet innen FORPLIKTELSER OG FRAMDRIFT I sak 03/05 ble styringsgruppa enige om å legge følgende hovedprioritering til grunn for videre arbeid i Prosjekt Inniandsuniversitetet: Prosjekt Innlandsuniversitetet erprimært et faglig utviklingsprosjektfor å kvalijisere høgskolene i Inniandetfor universitetsstatus. Målsettingen er at én sammenslått høgskole i Innlandetskal søke om universitetsstatus innen En sammenslått høgskole i Inniandet skal søkes etablert så snart HiG, HH og HiL alle kan vise tilfaglige resultater på doktorgradsnivå. En godframdr~fi detfaglige og organisatoriske arbeidet er avhengig av at en finansiell plattform som sikrer den nødvendige langsiktighet og forutsigbarhetfor universitetssatsingen kommerpå plass så raskt som mulig.

3 4.1 Faglige prioriteringer Følgende doktorgradsskisser/-områder er identifisert for den faglige satsingen i Ph: Informasjonssikkerhet (HiG) Medieteknikk (HiG) Mediert Oppvekst (HiL) Visuell kommunikasjon (HiL/HiG). Innovativ forvaltning (HiL) Anvendt økologi (HH) Kultur- og fagdidaktikk (HH) Bioteknologi (HH) For å ivareta nødvendig fleksibilitet har styringsgruppa fullmakt til å fatte vedtak omkring evt. endringer i de faglige satsingene på master- og doktorgradsnivå i prosjektet. Med ambisjonen om en universitetssøknad innen 2012, er partene enige om følgende hovedrammer for den faglige satsingen i Prosjekt Innlandsuniversitetet: Høgskolene skal etablere fem doktorgradsutdanninger innen 2012: I fase 5 av prosjektet er 5 doktorgradsområder innvilget støtte (1 ved HiG, 2 ved HH og 2 ved HiL). Videre arbeid i fase 6 og etterfølgende faser skal bygge på framdriftsrapporter fra disse 5 doktorgradsområdene, og faglige utviklingsplaner for å møte alle krav for universitetsstatus. Høgskolene skal etablere minimum 12 mastergradsutdanninger innen 2012: De MA-utdanninger som kreves for å understøtte de fem Ph.D-satsingene prioriteres først. I tillegg skal det prioriteres noen spirer med potensial til å kunne realisere Ph.D-utdanninger i utviklingsfasen fram mot 2020 (jfr. avtalens pkt. 7). Det skal også prioriteres noen miljøer hvor et universitet i Innlandet bør ha en viss bredde på MAnivået uten å nødvendigvis ha en Ph.D. 4.2 Regionalpolitiske prioriteringer Et universitet i Inniandet vil ikke bare være en viktig kilde til kunnskap og kompetanse, men også en av motorene i det framtidige innovasjonsarbeidet regionen er avhengig av. Et universitet vil produsere kompetanse som gjør Innlandssamfunnet i mange varianter mer produktivt, nyskapende og dynamisk. Utviklingen vil kreve et tett samarbeidlpartnerskap mellom høgskolene, andre kunnskapsmiljøer, det offentlige og private næringsliv i regionen. Fagkretsene som tilbys skal ha sammenheng med både akademiske, samfunns- og næringsmessige behov. 4.3 Organisatorisk utvikling - framdrift og milepæler Partene er enige om følgende hovedpunkter og milepæler i den organisatoriske utviklingen fram mot et universitet i Innlandet: 2005 og 2006: o Prosess med intern omstilling i HH o Arbeid med eventuell sammenslåing av HiG og HiL. Når hver av de tre høgskolene har sendt inn minst én søknad om Ph.D-akkreditering: o Oppstart av arbeidet med søknad om sammenslåing av høgskolene i Hedmark og Oppland. Når hver av de tre høgskolene har f~attgodkjent minst én Ph.D-søknad av NOKUT og Utdannings- og forskningsdepartementet: o Innsending av søknad om sammenslåing av høgskolene i Hedmark og Oppland. Innen , når de faglige forutsetninger er på plass: Søknad om universitetsstatus fra én sammenslått høgskole i Innlandet. 2

4 S 4.4 økonomiske forhold Partene er enige om følgende hovedpunkter og milepæler vedrørende finansieringen av universitetssatsingen: Etablering av et fond som sikrer den nødvendige forutsigbarhet og langsiktighet er en forutsetning for igangsetting av nye høyere grads studier (jfr. pkt. 4.1) og oppstart av arbeidet med organisatorisk samkjøring av høgskolene (jfr. pkt. 4.3). Fylkeskommunene skal sørge for at fondet er etablert med vedtekter og et styre innen sommeren Fylkeskonimunenes andel (100 mill. kroner), og evt. kapital som er klar fra øvrige bidragsytere, legges inn på oppstartstidspunktet. Når hver av de tre høgskolene har levert minst én søknad om Ph.D-akkreditering, skal arbeidet med å ra på plass den nødvendige fondskapital (300 mill, kroner) være ferdigstilt. Et alternativ til fondsbidrag for deler av samfunns- og næringslivet kan være langsiktig prosjektrettet støtte. Det skal etableres en oversikt som viser de samlede pengestrømmer fra fylkeskommuner, kommuner, samfunns- og næringsliv til høgskolene, og hvordan disse bidrar til å understøtte universitetssatsingen. Driften av Prosjekt Inniandsuniversitetet skal som tidligere finansieres gjennom årlige fylkeskommunale tilskudd. Partene er enige om å legge følgende til grunn når det gjelder bevilgning av midler til universitetssatsingen: Tildelingen av fondsmidler skal primært gå til etablering og drift av nye utdanningstilbud på MA- og Ph.D-nivå, som ut fra faglige kriterier bidrar til å understøtte universitetskvalifiseringen. Fondsmidler kan også tildeles høyere grads utdanningstilbud med realiseringsperspektiv inn i utviklingsfasen fram mot 2020 (jfr. avtalens pkt. 7). ECONs kalkyler (jfr. ECON-notat nr ) legges til grunn for tildeling av støtte (fondsmidler og/eller prosjektrettede tilskudd) til etablering og drift av nye utdanningstilbud på MA- og Ph.D-nivå: o Støtten beregnes på basis av nettokostnadstall etter fradrag for stipulerte inntekter høgskolene vil motta for studiepoengproduksjon. o Støtten skal dekke 2/3 av nettokostnadene med de nye utdanningstilbudene. o Den resterende 1/~av nettokostnadene utgjør høgskolenes egenandel. Støtten skal være langsiktig og forutsigbar for de utdanningstilbud som tilgodeses. Dette innebærer at støtte til MA-utdarininger og Ph.D-utdanninger må gis med en tidshorisontpå henholdsvis minimum 4 år og minimum 6 år. Det kan legges til rette for bruk av fondsmidler og/eller prosj ektrettede tilskudd også for å støtte opp under de omstillinger og organisatoriske prosesser som må kjøres i kvalifiseringsfasen fram mot én sammenslått høgskole som tilfredsstiller universitetskriteriene på alle punkter. 3

5 5. DIALOG OG SAMHANDLING Ledelsen på alle nivå hos partene skal gi samarbeidet tilstrekkelig oppmerksomhet og sørge for at prosjektet har nødvendig framdrift. Arbeidsutvalgets medlemmer skal gis tilstrekkelig med tid til forankring av saker hos faglig ledelse i høgskolene og politisk ledelse i fylkeskommunene forut for arbeidsutvalgets møter. For å sikre nødvendig framdrift og gjennomføringsevne i prosjektet institusjonaliseres en dialogarena der den politiske ledelsen i fylkeskommunene (Arena Innlandet) halvårlig møter høgskolestyrene. Ett av disse møtene legges i forbindelse med Universitetskonferansen for Inniandet. Følgende oversikt viser beslutningsfora og arenaer for samhandling mellom partene: * Fylkestingene (årlig og ved behov) * Høgskolestyrene (løpende) * Arena Inniandet (halvårlig) * Rektor- og høgskoledirektørsamlinger (løpende) * Fylkesrådlfylkesutvalg (ved behov) * Ledergruppene ved høgskolene (løpende) * Styringsgruppa for PHI (løpende) * Arbeidsutvalget forpiu (løpende) * Faglige møteplasser/konferanser (løpende) Fagmiljøene ved høgskolene har et selvstendig ansvar for å drive fram de satsinger de tar på seg. 6~RAPPORTERING Det skal utarbeides en årlig statusrapport fra samarbeidet i prosjektet, som grunnlag for den årlige behandlingen i partenes øverste beslutningsorganer. Den årlige behandlingen i fylkestingene legges til den felles fylkestingssamlingen for de to fylkene, og den årlige behandlingen i høgskolestyrene legges i forbindelse med ett av to felles årlige seminarer for høgskolestyrene. 7. PERSPEKTIVET ETTER 2012 / FRAM MOT 2020 Universitetssatsingen skal ha et faglig perspektiv som går utover kvalifiseringsfasen (2012), idet det må bygges en institusjon som er robust nok over tid til å kunne opprettholde og videreutvikle sin status og sin posisjon, så vel regionalt som nasjonalt og internasjonalt, - i et stadig mer konkurranseutsatt marked for studenter og forskningsmidler. Et universitet i Inniandet skal gjennom høy faglig kvalitet på undervisningen og forskningen i perioden befeste og styrke sin posisjon som en attraktiv aktør i utdanningsmarkedet. Utdanningskapasiteten skal økes, og universitetet må finne sin plass i det nasjonale utdanningssystemet, samtidig som den internasjonale nettverksbyggingen fortsetter. Ved at et universitet i Innlandet blir etablert åpner det seg nye muligheter for utvikling av ytterligere fagområder på master- og doktorgradsnivå. 4

6 Med utgangspunkt bl.a. i de satsingsområdene regionen prioriterer, bør det i fasen etter universitetskvalifiseringen (etter 2012 / fram mot 2020) ligge til rette for å videreutvikle det faglige særpreget og den regionale profilen for et universitet i Innlandet. I et 2020-perspektiv har partene følgende ambisjoner: Universitetet skal ha en profil som framstår som særpreget i nasjonal og internasjonal målestokk, og som samtidig tydelig speiler regionale virksomheters verdiskaping Universitetet skal tilby 8 doktorgradsutdanninger og minst 20 mastergradsutdanninger. Universitetet skal ha studenter. Universitetet skal ha mastergradsstudenter. Universitetet skal ha doktorgradsstipendiater. Universitetet skal ha ansatte. Universitetet skal ha professorer. Universitetet skal ha en ekstemt finansiert virksomhet på mill. kroner årlig. Det skal tilstrebes at satsingen på MA- og Ph.D-nivå ivaretar en rimelig balanse høgskolene og fylkene imellom, når en serkvalifiseringsfasen fram mot 2012 og utviklingsfasen fram mot 2020 i sammenheng. 8. BEHANDLING AV AVTALEN Denne avtalen skal behandles i fylkestingene i Hedmark og Oppland og i høgskolestyrene ved høgskolene i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer. Avtalen kan justeres når partene etter drøfting i styringsgruppa for Prosjekt Inniandsuniversitetet finner grunnlag for det. Eventuelle endringer i forhold til framdriften skissert i denne avtalen, skal raskest mulig behandles i partenes øverste beslutningsorganer. 9. AVTALEPERIODE Denne avtalen gjelder fra undertegningsdato og fram til Avtalen kan da videreføres etter drøfting mellom partene. Avtalen opphører dersom Prosjekt Innlandsuniversitetet besluttes nedlagt. 5

7 a 10. UNDERTEGNING Denne avtalen er utstedt i 5 -fem- originale eksemplarer, hvorav partene har beholdt en original hver. LjJl~hammer, 4~ :~ Gjøvik, j.~9 ~ Elverum,~.~ ~QOÇ udmund Moren / Jørn Wroldsen Y gv Hau tveit Rektor HiL I Rektor HiG RektorHH lehamme~ ~til~vøi Li Hamar, Audun Tron/ Reidar Å~ård FylkesordføI,~er,Oppland Fylkesrådsleder ( Hedmarkfylkeskommune 6