Referat fra workshop for Kampanjen 2014 farlig avfall

Transkript

1 Referat fra workshop for Kampanjen 2014 farlig avfall Totalt 56 var påmeldt dagen. Mer enn 40 Avfall Norgemedlemmer var med. Av disse var 30 ulike kommuner og kommunale/interkommunale selskap representert, i tillegg til deltakere fra Grønt Punkt, Elretur, Renas, Renor, Rekom, Enviropac, og LOOP (coarrangør og samarbeidspart.) Tre eksterne foredragsholdere kom det også. Arrangør var Avfall Norge i samarbeid med Loop, Hildegunn og Bente, samt Kaospilot/prosessleder Stine Evjen. Workshoppen ble ledet av Kjersti Kildahl (Avfall Norge) og Stine Evjen, prosessleder. Velkommen og introduksjon Fungerende kommunikasjonsansvarlig i Avfall Norge, Kjersti Kildahl, ønsket velkommen og startet med et tilbakeblikk på kommunikasjonskampanjen Hva var vellykket, og hva har vi lært er sentrale spørsmål å bygge videre på i neste kampanje. Opinions spørreundersøkelse utført rett etter gjennomført kampanje viste at de aller fleste opplevde denne kampanjen som troverdig og at den lyktes i å formidle budskapet. En egen undersøkelse blant Avfall Norges medlemmer viste at 74 prosent deltok i kampanjen. Den viktigste lærdommen fra kampanjen 2012 var: finansiering må være på plass tidlig (deler av) produksjonen må være klar tidligere kampanjen ville for mye mindre planlegging og kortere prosess Alex var en suksess og skulle vært tatt ut bredere Tema for kommunikasjonskampanjen i 2014 er farlig avfall. Rapport fra Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI rap. 2008:6) viser at det er behov for mer kunnskap om farlig avfall, spesielt hos unge voksne under 35 år. Mål for arbeidet våren 2013: Søknad om midler sendes Miljøverndepartementet innen 1.3. Sak til generalforsamlingen i Avfall Norge om støtte og finansiering klar til medlemsmøtet i 5.6. Mellom disse to datoene må dessuten det meste av utviklingsarbeid og planlegging være gjort. Mål for dagens workshop: Skape et fundament for den videre utviklingen av farlig avfallkampanjen.

2 Medlemsinnspill: Om forventning til ny kampanje Fem avfallsselskaper, samt arbeidsgruppen for farlig avfall delte sine forventninger til kampanjen i Kirsten Lundem fra Øras trakk fram unge voksne i husholdningene som en aktuell målgruppe. Øras ønsker at kampanjen skal inkludere eeavfall og det miljøfarlige avfallet. Ingeborg Ukkelberg fra Årim ønsker en base/verktøykasse med oppdatert og troverdig informasjon til bruk i kampanjen. Årim trekker frem behovet for opplæring av egne ansatte på miljøstasjonene. Kari Mjømen fra BIR ønsker bedre kontakt med kundene sine gjennom kampanjen og trekker fram unge voksne (2134 år) og skolebarn som aktuelle målgrupper. BIR vektlegger også behovet for en base/verktøykasse med fakta og stoff til redaksjonelle saker som kan brukes i kampanjen lokalt. Gørhild Olsen fra Remiks ønsker fokus på farlig avfall i hjemmene og tenker seg unge voksne og skolebarn som målgrupper. Remiks ønsker kampanjemateriell som kan leve videre etter at kampanjeperioden er over, for eksempel et spill for barn. Monica Kleffelgård fra LAS trekker frem kunnskapsmangel om hva som inneholder miljøgifter som en sentral utfordring når det gjelder farlig avfall, og ønsker at målet med kampanjen skal være å spre kunnskap om hva som er farlig avfall, samt hindre spredning av miljøgifter. LAS ønsker også unge voksne som målgruppe. Inkludert Hobbyhåndtverkeren. Tone Bye Moen fra Arbeidsgruppen for farlig avfall presiserte behovet for å finne ett budskap for kampanjen. Arbeidsgruppen minnet om seminaret for farlig avfall 25. og 26. april på Olavsgaard. Gruppeoppgave 1: Brainstorming Oppgaven var å definere hva man ønsker å oppnå og unngå med kampanjen, og i hvilken grad dette ligger på lokalt eller nasjonalt nivå. Basert på medlemmenes innspill her tegnes et bilde av hvilke resultat neste kampanje bør ha, og hva den ikke bør føre til. Etter at alle lappene er sortert og gruppert, ser vi dette hovedfunn: Vi ønsker å oppnå lokalt/nasjonalt mer sortering, økt innsamling av farlig avfall god dialog med målgruppene en verktøykasse med blant annet konkrete eksempler, annonser, statistikk, god dokumentasjon kampanjemateriell som er enkelt å bruke bruk av effektive kanaler for å nå målgruppene å sette dagsorden og være synlige en snakkis økt kunnskap om farlig avfall i befolkningen

3 et godt samarbeid medlemmene i mellom varig effekt av kampanjen enkle innsamlingsløsninger for farlig avfall (lokalt) økt kunnskap på miljøstasjonene og hos egne ansatte (lokalt) en kampanje som legger til rette for lokale tilpasninger Vi ønsker å unngå lokalt/nasjonalt: bruk av stammespråk og kompliserte ord og uttrykk bruk av pekefinger skremselspropaganda at farlig avfall og eeavfall kommer på avveier miljøgifter i mat og kosmetikk som tema i kampanjen L U N S J Innspill fra styreleder i Avfall Norge og ulike myndighetsrepresentanter Styreleder i Avfall Norge, Pål A. Sommernes minnet medlemmene om de lokale avfallsselskapenes gode omdømme og oppfordret til å spille på det i en nasjonal kampanje. Sommernes ønsker at kampanjen skal ha fokus på minst mulig gifter i kretsløpet vårt, og fremhevet betydningen av et bredt samarbeid. Og at alle kan gjøre litt; det kreves ikke store volum for å bidra, gjøre en positiv forskjell. Seniorrådgiver i Klif, ved Isabelle Thelin gjennomgikk Klifs egne informasjonstiltak knyttet til farlig avfall. Klif opplever at følgende er de store spørsmålene innenfor temaet: Hvorfor blir helt vanlige, lovlige, ufarlige produkter farlig avfall når de skal kastes? Kostnader. Det er mye penger å spare ved ulovlig behandling, og det er en utfordring. Thelin skisserte tre mulige målgrupper for kampanjen 2014: Husholdninger, ansatte på avfallsmottak og små og mellomstore bedrifter. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, ved Ellen Margrethe Svinndal gjennomgikk de viktigste resultatene fra Fylkesmannens tilsynsaksjoner i 2012: Farlige avfallstyper i byggavfall hva ser vi? Hva er det etterlatte inntrykket etter flere aksjoner samlet? var oppgaven på forhånd. Mottakskontrollen: Farlig avfall blandes med annet avfall. Sortering: For dårlig tilrettelegging/merking for riktig sortering. Håndtering: Feil deklarering. Fare for feil håndtering ved viderelevering. Tungmasser håndteres i for stor grad som rent. Tungmasser leveres til ikkegodkjent aktør. Internkontroll: Manglende miljørisikovurdering. For dårlig avvikssystem.

4 Svinndal presenterte to hovedkonklusjoner som Fylkesmannen mener bør være styrende for kampanjen i 2014: 1) Plassering av konteinere for farlig avfall på gjenvinningsstasjonene. 2) Opplæring av ansatte i avfallsselskapet, spesielt ansatte på gjenvinningsstasjonene. Forbrukerpolitisk direktør i Forbrukerrådet, Audun Skeidsvoll presenterte Forbrukerrådets arbeid med hormonsjekk.no, en strekkodeapp som gir forbrukeren svar på om kosmetikk og kroppspleieprodukter inneholder hormonforstyrrende kjemikalier. Appen har hatt over 1,8 millioner produktscanninger og nedlastinger siden lanseringen 7. november Overføringsverdi til kampanjen: Vi (forbrukere) trenger hjelp til å ta informerte valg! Vi trenger både aktive myndigheter og enkle verktøy for å lette vår tilgang til relevant markedsinformasjon. Viktig: Enkle, kvalitetssikrede og forståelige merkeordninger. Forbrukeren må engasjeres! Gi forbrukeren informasjon om kildesortering av produktet i kjøpsøyeblikket. Gruppeoppgave 2: Kafédialog, sju ulike oppgaver fordelt på sju bord 1. Målgruppe: Internt fokus, egne medarbeidere Diskusjonen på dette bordet dreide seg i stor grad om behovet for kompetanseheving hos egne ansatte. Dyktige ansatte er viktig for måloppnåelse og god kundekommunikasjon. Intern opplæring er derfor en forutsetning for en vellykket kampanje. Det ble også diskutert en del utfordringer knyttet til slik opplæring; utfordringer med å være tilstede i alle ledd (ref. underleverandører og eksterne leverandører), lese og skrivevansker og kulturelle forskjeller. Til slutt ble det presisert at det er viktig at kampanjen er generell, mens løsningene finnes lokalt. Gruppen anbefaler et opplæringskonsept som en del av kampanjeutviklingen, og at kampanjen har rom for både farlig avfall og det miljøgiftige avfallet. 2. Målgruppe: Eksternt fokus, alle eller husholdningene? Også bedrifter? Diskusjonen rundt bordet dreide seg om at de eksterne målgruppene bør tilpasses det som blir tema for kampanjen, med den begrunnelse at ulike målgrupper har ulikt kunnskapsbehov. Som eksempel ble det nevnt at husholdningene har behov for kunnskap om farlig avfall, mens en kampanje om eeavfall i større grad bør henvende seg til yngre aldersgrupper. Det ble også diskutert om kampanjen skal rette seg mot små og mellomstore bedrifter, uten tydelig konklusjon, men at den bør kunne rettes mot bedrifter og bruke samme innhold og argumentasjon.

5 Gruppens anbefaling er at kampanjen rettes mot unge voksne/studenter med hjemmebanen som kilde. Unge voksne kan samtidig være arbeidstakere/ledere i bedrifter, og nås den vegen, både gjennom husholdningsrettet kommunikasjon. Eller tatt ut direkte mot bedriftene, men med samme innhold. 3. Mer og/eller bedre innsamling av farlig avfall? Diskusjonen rundt bordet utviklet seg til et ønske om at kampanjen skal ha som mål å få farlig avfall ut av restavfallet. Gruppens anbefaling ble derfor økt innsamling av farlig avfall. Gruppen diskuterte også definisjonen av farlig avfall, og om kampanjen skal inkludere eeavfall og miljøgifter. Det ble ingen tydelige konklusjoner, men behovet for en begrepsavklaring desto tydeligere. 4. Verdier for retning til kampanjen Diskusjonen endte opp med å definere fire sentrale verdier for kampanjen: 1 Trygghet. Kunnskap om viderebehandling av farlig avfall, samt avlive myter om feilbehandling. 2 Kunnskap. Økt kunnskap om farlig avfall hos befolkningen og de ansatte. 3 Engasjement. Skape bevegelse og vekke følelser hos målgruppene. 4 Enkelt. Kampanjens budskap må være enkelt å forstå. Det skal være enkelt å levere farlig avfall lokalt. 5. Lokale utfordringer i kampanjearbeidet Det ble diskutert fire hovedutfordringer knyttet til det lokale kampanjearbeidet: 1 Eierskap til kampanjen. Intern kursing er en måte å oppnå eierskap. 2 Manglende kunnskap om farlig avfall hos de ansatte. 3 Økonomi. Rammer spesielt de minste selskapene og kommunene. Skal utgiftene ligge nasjonalt eller lokalt? 4 Fysisk utforming på gjenv.stasjonene. Rett plassering av konteinere og universell utforming. 6. Hva skal til for at vi som medlemmer tar eierskap til kampanjen? Hva skal til for at kampanjen blir mest mulig nyttig for oss? Det ble i løpet av diskusjonen stor enighet om noen punkter: Viktigheten av å være tidlig ute med å ha kampanjen klar. Kampanjen må ha et tydelig budskap, og én tydelig avsender. Kampanjen må ha en base/verktøykasse med kampanjemateriell. Det må komme ut påminnelser i forkant og underveis i form av nyhetsbrev og dialog i Facebook- gruppen. Kampanjen skal bidra til dialog med kundene lokalt, men også løftes ut nasjonalt

6 Ikke kort kampanjeperiode, heller lenger varighet, et år? Men med en et samlet tyngdepunkt som kan være kortvarig. 7. Hvilke alliansepartnere kan bidra til å løfte, forsterke kampanjen? Det var bred enighet om at de overordnede myndigheter, Klif, MD og Fylkesmannen, må være alliansepartnere i kampanjen. Det ble diskutert om kampanjen skal knytte til seg private og kommersielle aktører, men konklusjonen ble at det er vanskelig å ta stilling til dette spørsmålet før man vet hvilken retning kampanjen tar. Det kan dessuten være ulike samarbeidspartnere lokalt og nasjonalt. Gruppen diskuterte alt fra lokale byggvareleverandører, til NRK Super, Miljødetektivene og NFFA. Oppsummering av dagen Kjersti Kildahl oppsummerte workshoppen: En dag fylt med engasjement og et mylder av nyttige innspill. Tusen takk for alle bidrag! Bildet som tegner seg er grovt oppsummert dette: Mål for kampanjen skal være Mer (miljø)farlig avfall skal sorteres ut. Økt kunnskap og bevissthet om miljøfarlig avfall. Et flertall vil at kampanjen omfatter både farlig avfall og annet miljøgiftig avfall. Må endelig avklares. Målgruppe unge voksne: 25 35, under etablering eller studenter, evt. småskoleelever? Innenfor dette alderssegmentet er forskjellige grupper mulig: Ferske nyetablerte som pusser opp, hobbysnekkeren, velstelt kvinne med perfekte negler, eller far som jakter på maur som skal tas med gift, husholdningene vil uansett stå sentralt. Må endelig avklares. Dessuten ønske fra mange om at kampanjens innhold er egnet for intern opplæring/forankring tilpasset ansatte på gjenvinningsstasjonen f eks. Hjemmebanen og husholdningene ble av mange som tema og bakteppe, gir gjenkjennelse Verktøykassen etter mal fra forrige kampanje er superviktig som kilde og for distribusjon av materiell Ønsker en kampanje med varighet, kan gjerne være et farlig avfalls år heller enn en uke. Dessuten kom det fram at alle ønsker seg en kampanje som på en enkel måte engasjerer, vekker følelser, og oppmerksomhet gjerne med idéer til stunts. Trygghet, kunnskap, engasjement og enkelthet er sentrale verdier. Takk for i dag, og vel hjem! Dere hører fra oss. Nyhetsbrev med oppsummering kommer.