Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. 226/1 - Hemre Østre, 7520 Hegra - klage over dekning av sakskostnader

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 226/1 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Anniken Hastadklev Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 226/1 - Hemre Østre, 7520 Hegra - klage over dekning av sakskostnader Rådmannens forslag til vedtak: Klagen tas ikke til følge. Klagen oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse. Vedlegg: Vedlegg: 1. Klage over vedtak, datert 17. juni Vedtak nr. 91/14 fra komite plan 4. juni 2014, samt oversendelsesbrev med orientering om vedtaket, datert 10. juni Krav om dekning av sakskostnader, datert 21. mars Timelister og faktura 5. Krav om dekning av sakskostnader, datert 14. april Timelister og faktura Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om dispensasjon og deling med tilhørende vedlegg, samt vedtak. Sammendrag: Kommunen mottok krav om dekning av sakskostnader med kr ,- ekskl. mva i forbindelse med behandling av dispensasjonssak og delingssak for Aksel H. Hembre. Det er ifølge timelister medgått 24,75 timer. Kravet ble behandlet av komite plan i vedtak 91/14, og det ble fattet vedtak om at det gis dekning av sakskostnader med kr ,- ekskl. mva, jf forvaltningsloven 36. Vedtaket er påklaget i brev datert 17. juni 2014.

2 Kommunen mottok søknad om fradeling av 3 da 14. mars Søknaden ble behandlet av komite plan, som i vedtak av 21. august 2013 avslo søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av areal til boligformål. Foreløpig klage over vedtaket ble fremsatt av Advokatfirmaet Krogstad 17. september Begrunnet klage er fremsatt i brev datert 16. oktober Klagen ble fremmet for behandlet i komite plan 11. desember På bakgrunn av brev datert fra Advokatfirmaet Krogstad ANS ble behandling av klagen utsatt, og sendt tilbake til rådmannen for vurdering. Saken ble fremmet på nytt 15. januar 2014, men ble utsatt med samme begrunnelse som 11. desember I vedtak 5. februar 2014 ble klagen behandlet, og klagen ble tatt til følge. Det ble samtidig gitt delingssamtykke som omsøkt, jf vedtakets pkt. 2. Saken ble etter dette sendt på høring til regionale myndigheter; Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Norges vassdrags- og energidirektorat. Etter at høringsuttalelser ble mottatt av kommunen, ble saken fremmet på nytt for komite plan 9. april Komite plan fastholdt sitt vedtak fra 5. februar 2014, og dispensasjon ble gitt og deling ble tillatt. Saksopplysninger Det er mottatt klage over vedtaket i brev datert 17. juni Det bes om at klagen blir tatt til følge, og at innsendt krav dekkes i sin helhet. Det er anført følgende argumentasjon: «Føremål med forvaltningslova 36 er at innbyggarane skal kunne ivareta sine interesser også ved bruk av advokat om dette er rimeleg. Det er eit vilkår at endring av vedtak skal vera til gunst for klagar og at det skal vera vesentlege utgifter. Desse vilkåra er utan tvil oppfylt. Hembre har ikkje gjort noe som medførte første vedtaket. Ingen viktige moment låg utanfor forvaltningas kontroll når det galt å hente inn informasjon utanfrå. Kva er rimeleg? Dette er sjølsagt ei veging av moment og ingen automatikk. Kva som er rimeleg avheng av kommunen si åtferd og sakshandsaming. NVE er, etter mi meining, eit særs viktig momentet i saka. Kommunen viste, slik Aksel Hembre og eg såg saka, ikkje særleg interesse på førehand for å greie ut saka når det gjeld flomfare og om farene vart større ved frådeling. Dette var sakshandsamingsfeil. Det var derfor heilt nødvendig for oss å ta kontakt med NVE. Atkomst til tomta var for dårleg utgreidd. Feil faktum var lagt til grunn. Dette var sakshandsamingsfeil som kunne påverka vedtakets innhald. Vedtaket om å nekte deling kunne derfor vera ugyldig Slik kommunen har handsama saka hadde ikkje Aksel Hembre tillit til at kommunen ville foreta ei objektiv vurdering av hans synspunkt. Slik me opplevde sakshandsaminga var det frå administrasjonen knytt så stor prestisje i å forsvare sitt standpunkt at vurderinga ikkje ville vera objektiv. Me var og usikre på administrasjonen si munnlege framstilling overfor politikarane ville vera rett. Me har og reagert på at våre innspel har vorte lagt fram seint for politikarane. Merknadene mine til innstillinga om sakskostnader vart lagt fram direkte på møtet. Slik at politikarane kunne bu seg på best mogleg. Merknadene vart ikkje opplesne og det vart ikkje diskutert i møtet.

3 Det kan ikkje vera tvil om at det var nødvendig for oss å ta kontakt med NVE da kommunen ikkje gjorde dette i rett tid. Interne drøftingar på kontoret driv me med til vanleg for å sikre best mogleg handsaming i sørvis overfor klient etter vårt syn fornuftig og effektiv arbeidsmåte. 36 har ikkje krav om at arbeid som skal dekkast berre gjeld arbeid med framstilling/innhenting av fakta. Arbeidet med å imøtegå kommunen sin argumentasjon /grunngjeving skal kunne dekkast på same måte. Dette er nødvendig og det er rimeleg for rettstryggleiken. Kva skjedde etter at komiteen tok klagen til følje og ga delingssamtykke? Da sende kommunen saka til uttale blant anna til fylkesmannen. Ingen uttala seg mot vedtaket. Saka burde da ikkje ha kome opp på nytt. Me hadde eit endeleg vedtak i kommunen. Trass i dette inviterte administrasjonen til "Omkamp" ved å legge fram saka på nytt med framlegg om framleis å nekte deling. Etter mitt syn er dette mangel på respekt både for komiteen og uttalane som kom inn. Det er klart Aksel Hembre kjente avmakt og var utrygg på handsaminga. Han ville vera trygg på å bli handsama sakleg. For vera trygg på dette måtte han ha med advokaten sin på nytt komitemøte. Møter med klient var nødvendig Møte med klient var nødvendig for advokaten for å sette seg inn i saka for å kunne imøtegå kommunen på ein sakleg og god måte. Dette dreier seg om rettstryggleik. Skjønnet i saksframlegget Skjønnet som er utvist i vedtaket er urimeleg. Jamvel om kommunen kan skjønne må det leggast vesentleg vekt på den subjektive trongen innbyggaren har for å ivareta interessene sine overfor det offentlege. For streng haldning vil undergrave føremålet i forvaltningslova. Foretok komiteen noe skjønn ved handsaming av kravet om dekning av kostnader? Neppe - det vart uttala frå politikarhald at dei måtte lite på administrasjonen. Hadde administrasjonen innstilt på full dekning, ville dette ha vore å vedgå feil sakshandsaming og urimeleg skjønn. I komiteen var det og uttala at ein skulle vera varsam med å dekke slike krav av omsyn til konseskvensane dvs, andre kunne kome sinare med liknande krav. Dette er klart ulovleg argumentasjon og feil lovbruk og i strid med føremålet til forvaltningslova. Vedtaket er på denne bakgrunn ugyldig. Konklusjon Eg ber om at kommunen tar klagen til følje og dekker innsendt krav med tillegg av kostnader som er komne på etter vedtaket.» Rettslig grunnlag: Hjemmel for å kreve dekning av nødvendige sakskostnader følger av forvaltningsloven 36, som lyder slik: 36 Sakskostnader «Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes

4 partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det. I sak som vesentlig er en tvist mellom parter, kan den part som har satt fram krav om endring av et vedtak, men ikke har fått medhold i spørsmål av noen betydning, pålegges å betale den annen part helt eller delvis de særlige sakskostnader som kravet har ført med seg. Det skal legges vekt på om vedkommende hadde fyldestgjørende grunn til å kreve endring av vedtaket, om det er rimelig ut fra sakens art og motpartens forhold å pålegge kostnadsansvar. Spørsmålet om en part skal få dekning for sakskostnader, avgjøres av klageinstansen, men av underinstansen dersom underinstansen har truffet nytt vedtak i saken. Det organ som treffer avgjørelsen, er ansvarlig for at det offentliges utgifter etter første ledd blir dekket, men har kostnadsansvaret sitt grunnlag i mangel ved vedtaket eller saksforberedelsen, kan fastsettes at ansvaret helt eller delvis skal ligge hos det eller de avgjørsorganer som var ansvarlig for mangelen. Kravet må settes fram senest 3 uker etter at melding om det nye vedtak er kommet fram til vedkommende, dog gjelder 29 fjerde ledd samt tilsvarende. Avgjørelsen kan påklages etter reglene i dette kapittel om ikke annet er fastsatt av Kongen. For særskilte saksområder kan Kongen fastsette klageregler som utfyller eller avviker fra disse regler, herunder om klage når avgjørelsen er tatt av kommunestyreorgan som nevnt i 28 annet ledd. Sakskostnader som er tilkjent en part etter reglene i annet ledd, kan tvangsinndrives etter reglene for dommer. Dersom vedtaket er blitt endret, skal parten gjøres merksam på retten til å kreve dekning for sakskostnader, med mindre det er usannsynlig at han har hatt vesentlige sakskostnader eller det må antas at han eller hans fullmektig kjenner retten. Dersom det i andre tilfelle finnes rimelig at spørsmålet om dekning for sakskostnader blir vurdert, bør parten gis nødvendig vegledning.» Vurdering Klagen er fremsatt rettidig, jf forvaltningsloven 29 første ledd. Klager er uenig i kommunens skjønn ved vurdering av hva som er nødvendige kostnader. Det er kun vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket som kan dekkes etter fvl 36, jf første ledd. Spørsmålet om hvilke kostnader som har vært nødvendige, må avgjøres etter en konkret vurdering med utgangspunkt i hva parten og dennes advokat med rimelighet har oppfattet som naturlige tiltak for å få endret vedtaket. Det er altså ikke avgjørende om utgiftene objektivt sett har vært nødvendige. Dette innebærer imidlertid ikke at det fullt ut er opp til parten eller dennes advokat å avgjøre hvilke utgifter som er nødvendige og dermed dekningsberettigede. Dekningsadgangen omfatter kun utgifter til tiltak som med rimelighet kan ha vært oppfattet som naturlige. Den nærmere avgrensningen av dekningsberettigede utgifter, beror på en konkret vurdering av skjønnsmessig karakter. Klager er uenig med kommunen når kommunen har satt skjæringstidspunktet til dato for innlevering av klage. Klager anfører i sin klage at alle påløpte kostnader har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Anførselen i sin helhet er inntatt ovenfor. Rådmannen har i sin vurdering av kravet lagt til grunn at ved innlevering av klage må klager og dennes advokat sørge for at relevante opplysninger legges frem i klagen. I foreliggende sak er det innlevert flere uttalelser og kommentarer til rådmannens saksfremlegg undervis i prosessen. Disse uttalelsene har ikke inneholdt ny informasjon. Videre la kommunen til grunn at det er

5 forvaltningens ansvar å påse at saken er tilstrekkelig opplyst, og at innhenting av uttalelser fra regionale myndigheter innhentes på det tidspunkt i saksgangen dette er naturlig. Klagen inneholder ikke vesentlige nye momenter i forhold til de som var til stede ved behandling av kravet. Rådmannen er fortsatt av samme oppfatning, at størstedelen av kostnadene er pådratt etter at klage er innlevert. Kommunens forvaltningssystem er slik at når klage er mottatt forberedes sak for komiteen, som tar stilling til saken på grunnlag av mottatt dokumentasjon og rådmannens saksfremstilling. Saksbehandler presenterer ikke saken muntlig for komiteen. Det er derfor viktig at saken er tilstrekkelig opplyst fra klagers side ved innlevering av klage, og ikke underveis i behandlingen av klagesaken. Rådmannen er fortsatt av den oppfatning at kostnader påløpt etter innlevering av klage er kostnader som ikke har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Konklusjon: Det anbefales at klagen ikke tas til følge. Klagen oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse.