Boligsosialt utviklingsprogram Skien kommune Sluttrapport Ann-Beate Myhra Programleder Boligsosialt utviklingsprogram

Transkript

1 Boligsosialt utviklingsprogram Skien kommune Sluttrapport Ann-Beate Myhra Programleder Boligsosialt utviklingsprogram

2 Innhold Oppsummering av Boligsosialt utviklingsprogram Boligsosialt utviklingsprogram Skien kommune ( )... 5 Organisering av programmet... 5 Omorganisering av ansvarsområder og roller... 7 Flytting av Startlån til NAV... 7 Flytting av Bostøtte... 7 Flytting av ansvar for tildeling av kommunal bolig... 7 Forankring og eierskap... 8 Utviklingsprogrammets fire delprosjekter... 9 Delprosjekt Leie til eie... 9 Gjennomstrømming i kommunale boliger og overgang til eieforhold Systematikk, oversikt og brukermedvirkning Resultater av Leie til eie i Skien Startlån Informasjon ut til aktuelle grupper om Startlån Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Delprosjekt Vanskeligstilte rus og psykisk lidelse (ROP) Housing First Bo bedre med mentor Delprosjekt Boligsosial handlingsplan Framskaffelsesgruppa Delprosjekt Kompetanseheving innen boligsosiale temaer Resultater og overføringsverdi til andre i det boligsosiale feltet Brukermedvirkning Husbankens rolle i det boligsosiale programmet i Skien Den boligsosiale veien videre for Skien kommune Litteratur:

3 Oppsummering av Boligsosialt utviklingsprogram Skien kommune mottok midler fra Husbanken til å starte opp Boligsosialt utviklingsprogram Programmet er et langsiktig og forpliktende samarbeid mellom Husbanken og utvalgte kommuner med store boligsosiale utfordringer. Programmet skal bidra til økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet, og økt boligsosial kompetanse og aktivitet i kommunene. Programmet er organisert med rådmannen og rådmannens ledergruppe som styringsgruppe. Programleder har overordnet ansvar for alle delprosjektene og sørger for at de blir gjennomført i henhold til mandatet og oppsatte planer. Følgende gir en oppsummering over endringer, utviklingsarbeider og resultater som er oppnådd i programperioden: Omorganisering av ansvarsområder og roller Ansvar for Startlån er flyttet til NAV. Ansvar for bostøtte er flyttet til NAV. Ansvar for ledelse av tverrfaglig tildelingsutvalg er flyttet til Helse og velferd. Nye retningslinjer for tildeling av kommunal bolig vedtatt i bystyret Leie til eie Det er utviklet og skrevet rutine- og metodehåndbok for arbeid med delprosjekt Leie til eie. Metoden er implementert i ordinær drift i Eiendomsenheten. I programperioden har 44 husstander kjøpt den kommunale boligen som de tidligere har leid av kommunen. Startlån Det er utviklet nye retningslinjer for Startlån. Retningslinjene er vedtatt i bystyret Housing First Bosetting av bostedsløse gjennom metoden Housing First er oppstartet 2014 med midler fra Helsedirektoratet. Bo bedre med mentor Det er opprettet et arbeidslag med fem menn med flyktningbakgrunn som arbeider med enkelt vedlikehold av kommunens ROP-boliger (rus og psykisk lidelse). Arbeidslaget ledes av en mentor som finansieres med midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Boligsosial handlingsplan Det er skrevet en boligsosial handlingsplan i programperioden. Planen har status som kommunedelplan og ble vedtatt i bystyret Framskaffelsesgruppe Det er i programperioden etablert en arena for behovsidentifisering av boliger til vanskeligstilte. Følgende aktører er representert: Eiendom, Helse og velferd, Oppvekst og NAV. Framskaffelsesgruppa går inn i ordinær drift når programperioden er over. 3

4 Kompetanseheving Deltakelse i det boligsosiale utviklingsprogrammet har resultert i at kommunen har hatt anledning til å hente inn kompetanse i sitt arbeid. Det har også resultert i at det er utviklet boligsosial kompetanse internt i kommunen i programperioden. Denne kompetansen er også videreformidlet ut til andre kommuner og aktører gjennom foredragsvirksomhet ved de involverte i programmet. Brukermedvirkning Det er lagt vekt på brukermedvirkning i det boligsosiale arbeidet, og det har vært et utstrakt samarbeid med brukere og brukerorienterte arenaer. Husbanken Samarbeidet med Husbanken har vært svært sentralt for en vellykket gjennomføring for programmet. Husbanken har bidratt med sin kompetanse og engasjement inn i relasjonen, og har vært til inspirasjon og støtte i et komplekst fagfelt. 4

5 Boligsosialt utviklingsprogram Skien kommune ( ) Skien kommune mottok midler fra Husbanken til å starte opp Boligsosialt utviklingsprogram Programmet er et langsiktig og forpliktende samarbeid mellom Husbanken og utvalgte kommuner med store boligsosiale utfordringer. Programmet skal bidra til økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet, og økt boligsosial kompetanse og aktivitet i kommunene. I søknaden fra Skien kommune til Husbanken settes disse målene for deltakelse i programmet: Økt kompetanse i boligsosialt arbeid Tilstrekkelig antall egnede boliger for de som har et særlig boligbehov Tilby tilpassede boligtjenester for de som trenger bistand til å bo varig over tid Redusere antall bostedsløse En sentral føring for prosjektet vil være å sikre: God oversikt over boligbehovet for vanskeligstilte Aktiv bruk av Husbankens og statlige virkemidler Samordning og samarbeid om det boligsosiale arbeidet på tvers av kommunens etater og mellom stat og kommune Det ble i april 2015 ansatt prosjektmedarbeider og i august samme år ansatt programleder. Arbeidet med å identifisere og presisere fokusområder og konkrete problemstillinger ble umiddelbart startet da programleder var på plass. Etter sonderinger i feltet ble følgende utfordringsbilder vurdert som svært presserende, og derved valgt som de første nedslagsområdene: Uklarheter i roller og ansvarsområder innen det boligsosiale feltet i kommunen Gjentatte bosettinger av ROP-brukere Lange ventelister på kommunal bolig Gamle og lite hensiktsmessige retningslinjer både for tildeling av kommunal bolig og tildeling av Startlån Organisering av programmet Programmet er organisert med rådmannen og rådmannens ledergruppe som styringsgruppe. Styringsgruppas oppgaver er knyttet til å følge opp mål og framdrift i programmet og sikrer at delprosjektene samordnes ut fra et helhetlig perspektiv. Styringsgruppa utvikler mandat som gis programleder. Mandatet sikrer at det kan opprettes arbeidsgrupper og settes i gang prosesser lokalt i kommunen med legitimitet fra styringsgruppa. Programleder har overordnet ansvar for alle delprosjektene og sørger for at de blir gjennomført i henhold til mandatet og oppsatte planer. Programleder er kontaktledd til styringsgruppa og sekretær i styringsgruppemøter. Hun er også den som har kvalitetssikringsansvar i alt arbeidet i det boligsosiale programmet, og står for rapporteringer til Husbanken og andre finansieringskilder. All ekstern informasjon om programmet går også gjennom programleder. I programmets første fase ( ) var det knyttet 200 % stilling ti l det boligsosiale programmet. Fra ble dette redusert til 100 % stilling ved programleder. 5

6 For en skjematisk oversikt over organiseringen av det boligsosiale programmet, se neste side. Boligsosialt utviklingsprogram Skien kommune Prosjekteier Styringsgruppe Programleder Leie til eie Vanskeligstilte ROP Boligsosial handlingsplan Kompetanseheving innen boligsosiale temaer 6

7 Omorganisering av ansvarsområder og roller Det boligsosiale fagfeltet kan karakteriseres som et fragmentert felt. På den ene siden er ulike typer virkemidler knyttet til bolig (f.eks. kommunale boliger, økonomiske støttetiltak og oppfølgingstjenester) ofte plassert i ulike forvaltningsenheter. På den annen side er boligsosiale tiltak ikke alltid orientert mot èn bestemt brukergruppe, men innvevd i ulike velferdsfelt. Enkelte boligsosiale tiltak kan derfor vanskelig isoleres de er dømt til å eksistere i et samspill med mange andre tiltak. (Sandli, Langsether, Sørvoll, Skårberg og Hansen 2011). Som beskrevet over er det boligsosiale feltet et mangfoldig og bredt felt. Ofte kan grensene mellom hvem som gjør hva være utydelige. Hvis en tjenesteutøver først er inne i en sak, kan det være enkelt å påta seg påfølgende arbeidsoppgaver som egentlig skulle tillegges en annen enhet. På denne måten kan det skje både at ting blir gjort dobbelt opp fordi flere opplever at dette er arbeidsoppgaver de har ansvar for. På den andre siden kan det skje at oppgaver ikke blir gjort, fordi man tenker at «de andre» gjør dette. Denne form for tilfeldigheter kan gjøre at tjenestene ikke blir rasjonelt gjennomført og/eller at saker glipper fordi det ikke finnes faste nok strukturer og rutiner for feltet. Denne formen for praksis gjør at ansvarsområder lett kan bli utflytende og at grenser kan viskes ut mellom enheter og fagkompetanser. I oppstartfasen av det boligsosiale utviklingsprogrammet ble det gjort endringer på organisatorisk nivå for å forhindre denne form for praksis. Følgende grep ble tatt i denne prosessen: Flytting av Startlån til NAV Startlånsansvarlige satt i utgangspunktet i Eiendomsenheten i kommunen. Dette var helt løsrevet fra alle andre arbeidsoppgaver som Eiendomsenheten håndterer. De aller fleste som søker Startlån har en relasjon til NAV. Dette resulterte i at Startlånsansvarlige ble flyttet til NAV. Her sitter også saksbehandlere og andre som de fleste søkere har en relasjon til, herunder også gjeldsrådgiver. Flyttingen har resultert i at sentrale roller rundt Startlånssøkere sitter geografisk nær hverandre, og kan derved enkelt kommunisere, samarbeide og også lettere fange opp vanskeligheter som har betydning for håndtering av Startlånet. Det er også gjort et stort utviklingsarbeid innen prosjekt Leie til eie rundt Startlån (se eget kapittel). Dette har resultert i at stillingsstørrelsen på Startlånsansvarlige har økt fra 100 % til 150 %. Flytting av Bostøtte I samme periode som Startlån ble flyttet til NAV, ble også Bostøtten flyttet til NAV. Ansvaret for bostøtte lå også tidligere til Eiendomsenheten, men av samme grunn som for Startlån ble også denne funksjonen flyttet til NAV. Flytting av ansvar for tildeling av kommunal bolig Ansvaret for det tverrfaglig sammensatte tildelingsutvalget for kommunal bolig ble tidligere ledet og administrert av Eiendomsenheten. Ansvaret for ledelse av utvalget ble i 7

8 programperioden overført til Enhet for helse og velferd. Denne endringen ble gjort fordi selve tildelingen krever helse og sosialfaglig kompetanse, noe som ikke ligger til Eiendomsenheten. Gjennom denne endringen har tildelingene blitt mer treffsikre og vi får i større grad plassert «rett person i rett bolig». Eiendomsenhetens rolle i det tverrfaglige tildelingsutvalget er nå endret til å være den instansen som kommer med oversikten over hvilke boliger som er ledig til enhver tid. Det er opp til et samlet tildelingsutvalg å foreta vurderingene rundt hvem som skal bosettes hvor. Forankring og eierskap Forankring er krevende og helt nødvendig for å oppnå gode og varige resultater. Forankring kommer ikke av seg selv, men det må arbeides bevisst og strukturert for å sikre dette. Som beskrevet er det boligsosiale utviklingsprogrammet formelt forankret i kommunens øverste ledelse v. rådmannen og hans ledergruppe. Dette har vært en svært viktig arena for programleder og for utviklingen av programmet. Innspillene som har kommet herfra og de boligsosiale prioriteringene som er gjort her, har gitt legitimitet til arbeidet på ulike arenaer i kommunen. Denne forankringen har vært helt nødvendig og grunnleggende i programarbeidet. Forankringen må i tillegg baseres på prosesser på andre arenaer og i andre fora. Deltakelse og opplevd eierskap har vært helt sentrale elementer i dette arbeidet. Det er opprettet flere arbeidsgrupper i programprosessen. Gruppene beskrives under omtale av hvert delprosjekt. I disse arbeidsgruppene har det blitt diskutert mange og ulike tilnærminger til det boligsosiale feltet fra ulike faglige ståsteder og vinklinger. Gruppene har arbeidet med å identifisere og definere problemer, og har også kommet med forslag til løsninger som blant annet er nedfelt i Boligsosial handlingsplan. Både legitimitet og motivasjon for endring går gjennom eierskap til endringene og et opplevd behov for endringen. Denne formen for forankring er søkt ivaretatt gjennom prosessene som her er beskrevet. Det har i programperioden i tillegg vært et svært godt samarbeid med det politiske feltet. På tross av en krevende økonomisk situasjon, oppleves det politisk støtte og forståelse for det boligsosiale arbeidet. Politikerne har i programperioden etterspurt fagdag der de ønsket kompetanseheving innen boligsosiale emner. Dette ble realisert blant annet ved hjelp av foredragsholdere fra Husbanken. Programleder har også ved andre anledninger vært i ulke hovedutvalg for å informere om status i arbeidet. Dette har vært svært gode møter der dialogen mellom fag og politikk har skapt gode relasjoner og lagt grunnlag for godt arbeid videre. Det politiske engasjementet representerer nok en arena for verdifull og viktig forankring. Det er i programperioden skrevet en boligsosial handlingsplan. Dette er en kommunedelplan med forpliktende status. Den angir en rettesnor for det boligsosiale arbeidet videre i kommunen. Innholdet her er blitt til ved innspill fra ulike faglige arbeidsgrupper. Planen ble vedtatt i bystyret Koblingen mellom fag og politikk er sentral for å få til endringer av varig karakter. Det er i programperioden gjort gode faglige refleksjoner og innspill fra ulike relevante aktører innen 8

9 det boligsosiale feltet, noe som har resultert i Boligsosial handlingsplan. Den boligsosiale planen har vært til politisk behandling, og det er gjort politiske vedtak i denne forbindelse. Disse vedtakene åpner i sin tur for at det kan iverksettes godt faglig arbeid i kommunen. Gode vedtak er et resultat av kunnskapsproduksjon, deling av kunnskap og dialog. Møter mellom politikk, profesjonell kunnskap og erfaringer gir gode og solide byggesteiner for videre arbeid. Se mer om dette relaterte temaet under kapittelet om kunnskapsproduksjon og bygging. Utviklingsprogrammets fire delprosjekter Det boligsosiale utviklingsprogrammet i Skien har bestått av fire delprosjekter: Leie til eie Vanskeligstilte med fokus på ROP-lidelser Boligsosial handlingsplan Kompetanseheving innen boligsosiale temaer Delprosjektene favner store utviklingsarbeider og de blir i denne rapporten presentert i sin helhet. På søknadstidspunktet da Skien kommune søkte om å være med i det boligsosiale utviklingsprogrammet ble det søkt om fire delprosjekter, men disse ble i utgangspunktet bare betegnet med tematiske overskrifter. Innholdet med dagens presiseringer i delprosjektene er blitt til gjennom arbeidet i programperioden. Delprosjekt Leie til eie Skien kommune forvalter ca kommunale utleieboliger. Av disse er halvparten boliger som er tilrettelagte for personer med spesielle behov og omsorgstrengende. Det boligsosiale utviklingsprogrammet knyttes til ca. 500 av de resterende kommunalt eide leilighetene. Disse boligene er øremerket vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. Disse befinner seg i en eller flere av følgende situasjoner (Departementene 2014): Er uten bolig Står i fare for å miste boligen Bor i uegnet bolig eller bomiljø Det er enhver borgers ansvar å skaffe seg egen bolig. Økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer gjør at en del personer likevel har vanskeligheter med å skaffe seg og/eller beholde egen bolig. Gruppa av vanskeligstilte på boligmarkedet utgjøres i stor grad av enkeltpersoner og familier med lave inntekter, flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne, innsatte i fengsel, personer med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser og bostedsløse (ibid.). Gruppa som defineres som vanskeligstilte kan ha utfordringer knyttet til bolig, gjeld, rus, manglende utdanning og arbeid, ensomhet, psykiske lidelser, somatiske plager, manglende integrering, nabolagsutfordringer m.m. 9

10 Gjennomstrømming i kommunale boliger og overgang til eieforhold Det vil ikke være mulig for kommunen å ha nok boliger til de som er vanskeligstilte på boligmarkedet til enhver tid. Det er derfor av stor betydning at det er gjennomstrømming i de kommunale utleieboligene. Mange har siden leiekontrakten ble inngått med kommunen fått endringer i egen økonomisk situasjon. Endringer i arbeidsforhold, trygdeytelser, sivil status eller andre personlige forhold, kan gjøre at leietakere faktisk står sterkere rustet i dag enn det de gjorde da leiekontrakt ble inngått. Leiekontrakter med kommunen inngås for tre år av gangen. Etter disse tre årene skal det foretas en vurdering om det fremdeles er behov for kommunalt leieforhold. I tilfeller der den økonomiske situasjonen er bedret, kan leietakeren være i stand til å kjøpe sin egen bolig for eksempel ved hjelp av Startlån. Det er av helt sentral betydning å få fanget opp disse, og gi dem mulighet til å komme i posisjon rundt sin egen bosituasjon. Skien kommune har som regel at de er interessert i å selge alle kommunale borettslagsleiligheter som de eier til de som allerede bor der. De kan også være interesserte i å selge andre boliger, men dette vurderes i hvert tilfelle. Det er økonomisk gunstig å få solgt leiligheter som kommunen har leid ut over mange år. Disse leilighetene er ofte nedslitte og trenger oppussing. Når de som allerede bor der kjøper leiligheten, slipper kommunen utgifter til utbedringer. Kjøperen (den tidligere leietakeren) gjør et godt kjøp ved at leiligheten ikke ligger i et høyt prissjikt på grunn av oppussingsbehov. Skien kommune har gjort et stort arbeid rundt mulighetene for å gi Startlån til vanskeligstilte (se eget kapittel) og har gjort flere grep for at dette skal være til gavn for kommunale leietakere. Hvis leietaker er interessert i å kjøpe boligen han eller hun leier av kommunen, settes det en takst, og beboer kan kjøpe til denne prisen. Beboer slipper budrunder og krav om ansiennitet i borettslaget. Dette arbeidet som må ses i sammenheng med Startlånsarbeidet, gir større utskiftning i kommunal boligmasse, det reduserer ventelister på kommunal bolig, og det gir derved flere vanskeligstilte muligheten til å bo. Systematikk, oversikt og brukermedvirkning Delprosjektet startet opp våren 2012 med å få oversikt over registeret for kommunale leietakere. Flere av leiekontraktene (170 stk.) hadde vart ut over tre år på tross av at dette var tidsrammen kontrakten ble inngått på. Prinsipielt skal leieavtalen kun forlenges når det fortsatt kan dokumenteres behov for å leie. Kommunen hadde ikke på gjeldende tidspunkt klart å følge opp alle leiekontraktene, og dette resulterte i at flere var i situasjoner der de ikke lenger var i behov av kommunal bolig. Rydding og gjennomgang av leiekontraktene ble første stadium i delprosjektet. Ved å få en systematisk oversikt over alle kontraktene, kunne arbeid med hver enkelt leiekontrakt begynne. Alle kontrakter ble gjennomgått, og de som var utløpt på dato ble det igangsatt arbeid med. Leietakere som hadde avtaler som var utløpt på tidspunktet, ble kalt inn fortløpende til samtale. Målet var på sikt å være i forkant av kontrakter som utløp, og derved komme i dialog med leietakerne om deres situasjon. Det ble sendt ut brev om innkalling til samtale. I disse brevene stod det at tema var samtale rundt leiekontrakten som har gått ut eller var i ferd med å gå ut. Disse brevene utløste mange reaksjoner. Noen ble engstelige og trodde at de kom til å bli fratatt boligen. For 10

11 mange betød dette brevet at de fikk økt husleie. En naturlig prisøkning kommer ved fornyelse av avtaler, og når avtalen ikke har vært fornyet over lang tid, kan dette oppleves som en stor ekstra utgift. For andre som ble innkalt til samtale, betød dette en positiv endring. I samtalene ble det gitt informasjon om bostøtte og Startlån, og mange fant ut at de var berettiget ytelser og hjelp som de ikke var klar over. Det ble i disse samtalene også gitt hjelp til å fylle ut søknadsskjemaer når det var behov for dette. Det ble etter en periode arbeidet med en annen tekst i standardbrevet om leiekontrakten, da det viste seg at den daværende teksten lett kunne oppfattes som en oppsigelse av leieavtalen. Det er også i programperioden utarbeidet en lokal brosjyre om muligheten om å gå fra å leie til å eie. Denne brosjyren er lagt ut på kommunens servicesenter, på NAV, og den sendes med i alle brev vedrørende leieforholdet til leietakere. Brosjyren deles også ut på møter med brukerorganisasjoner og ved undervisning på Voksenopplæringen. En viktig del av samtalene går også ut på at det skal motiveres for boligkjøp enten på kort eller lang sikt. Leietakere som enda ikke er i posisjon til å kjøpe, skal likevel informeres om muligheten. Det ligger en bevisst tenking i dette ved at kunnskap om noe som kan bli mulig i framtida, kan fungere som en motivasjon for den enkeltes videre utvikling og planlegging av eget liv. Et sentralt pedagogisk grep i samtalene er knyttet opp til å skape håp rundt positiv utvikling i egen boligkarriere. Ved å peke på muligheter og hjelpe til med å legge rette for at det er mulig å gå fra å leie til å eie, kan dette fungere som en drivkraft for den enkelte. For mange kan det å eie egen bolig framstå som en drøm. I samtalene tydeliggjøres det at det faktisk er mulig å realisere denne drømmen. Tilnærmingene i samtalene skal alle ha brukermedvirkning som utgangspunkt. I dette legges det til grunn den enkeltes ressurser og leietakerens perspektiver og ønsker for prosessen videre. Valgene må være preget av frivillighet og ha mening for leietakeren. Dette betyr at den enkelte må oppleve eieforhold til de valgene og strategiene som gjøres. Samtalene får derved et flersidig preg: Informasjon og fakta rundt rettigheter og formelle prosedyrer. Brukermedvirkning som utgangspunkt for prosessen videre. Stimulans og motivasjon til å på kort eller lang sikt kunne eie egen bolig. Resultater av Leie til eie i Skien Hensikten med Leie til eie-prosjektet er todelt: Ved å arbeide med å få en systematisk oversikt over kommunens gjeldende leieforhold, vil det kunne planlegges og drives mer effektivt og rasjonelt på det boligsosiale feltet. Leietakerne vil kunne hjelpes til bedring av egen boligsituasjon og derved stige i egen boligkarriere der hvor dette er mulig. I gruppa av vanskeligstilte på boligmarkedet er det mange som aldri har hatt muligheten til å eie sin egen bolig De får gjennom Leie til eie muligheten kanskje for første gang i livet å kunne bygge seg opp verdier. Dette betyr også at neste generasjon blir ivaretatt gjennom mulighetene de har for å arve en bolig etter foreldrene. Vi vet at både fattigdom og utenforskap går i arv, og dette er et virkemiddel til å løse opp disse sammenhengene. Pr hadde til sammen 47 husstander kjøpt den kommunale boligen som de bodde i. 11

12 Siden en husstand ofte består av flere personer, er det mange enkeltmennesker som nyter godt av å ha gått fra å leie til å eie. Prosedyrene rundt delprosjekt Leie til eie er implementert i Eiendomsenhetens arbeid, og kommunale leietakere får informasjon og hjelp i prosessen med å kjøpe den kommunale boligen de leier hvis de ønsker det og dette er mulig. Det er i prosjektet skrevet en metodeog rutinehåndbok som er skreddersydd for dette arbeidet i Skien kommune. I programperioden har også Eiendomsenheten anskaffet et nytt dataverktøy (ISY) som ivaretar Leie til eie-arbeidet blant annet ved at når det er et halvt år igjen før en leiekontrakt går ut, kommer det opp en påminnelse om at dette er en avtale som det må settes i gang arbeid med. Startlån Inn i delprosjekt Leie til eie ble det naturlig å inkludere et utviklingsarbeid knyttet til Startlån. Personer som leier kommunal bolig er vanskeligstilte, og det er ikke en selvfølge at alle disse får ordinært lån i bank til boligkjøp. Det er et mål i det boligsosiale arbeidet at det skal legges til rette for at flere kan kjøpe egen bolig. Dette innebefatter både de som kjøper den kommunale boligen de bor i, men i enda større skala andre som av ulike grunner ikke får lån i bank til kjøp av bolig. Husbanken har flere virkemidler rettet mot definerte målgrupper innen dette området som for eksempel Startlån, Tilskudd til etablering og Boligtilskudd. Startlån er en låneordning for de som sliter med å etablere seg på boligmarkedet eller har vanskeligheter med å bli boende i boligen sin. Det er kommunen som forvalter Startlån av midler som Husbanken har gitt. Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe som skulle se nærmere på dagens praksis rundt Startlånsordningen i Skien kommune. Gruppa bestod av kommunens saksbehandler for Startlån, gjeldsrådgiver på NAV, representant for kemneren og representant for Boligsosialt utviklingsprogram. Gruppa gjorde en grundig analyse av de mulighetene som ligger i Startlånsordningen, og det ble skrevet en rapport i denne forbindelse. Parallelt med dette arbeidet ble det gjort endringer på nasjonalt nivå der Startlån nå skulle spisses i enda større grad mot de som virkelig av vanskeligstilte på boligmarkedet. Som en fortsettelse på dette arbeidet ble det utviklet nye retningslinjer for Startlån i Skien Kommune. Disse ble vedtatt i bystyret og er helt i tråd med oppdatert kunnskap og krav innen dette feltet. Andelen utlånsmidler har sunket siste periode. Dette kan forklares med de nye reglene. Reglene er i tråd med nasjonale føringer, og er spisset mot de mest vanskeligstilte. Dette er en mindre gruppe enn tidligere søkermasse som favnet bredere. Færre får Startlån nå enn tidligere, men de som får, er svært berettiget og trengende, og ville ikke hatt disse mulighetene uten det nye reglementet. Dette betyr at det fanges opp en gruppe som tidligere ikke har hatt muligheten til å kjøpe sin egen bolig. Tallene sammenlignes med Porsgrunn. Beløp til Startlån (i kroner og år) (SSB april 2015): 12

13 Skien Porsgrunn Gjennomsnittsbeløpet pr. lån til låntaker er fordelt slik i Skien (i kroner og år): Skien Informasjon ut til aktuelle grupper om Startlån Med mål om at flere skal kjøpe sin egen bolig, og med kunnskap om at det er flere som er i posisjon til dette uten at de selv har kunnskap om det, er det viktig å informere om disse mulighetene. Det er i prosjektet utviklet en egen brosjyre om Startlån. Brosjyren sendes leietakeren sammen med brosjyren om Leie til eie når det nærmer seg utløp av leiekontrakten. Startlån er også et tema i samtalen med leietaker når det eventuelt skal skrives en ny treårs kontrakt. Det er også viktig at tjenesteapparatet har kunnskap om mulighetene som ligger i Startlån, slik at brukere kan høre om ordningen på flere arenaer. Det er i programperioden gjennomført flere informasjonsmøter med saksbehandlere i NAV om dette temaet, og Startlånsbrosjyrene ligger også til utdeling her. Det har også i programperioden vært avholdt jevnlige informasjonsmøter med brukerorganisasjoner og lavterskeltilbud som A-LARM og Tilja for å gjøre deltakerne der klar over tilbudene som finnes. Politikerne i Hovedutvalg for helse og velferd har eksplisitt bedt om at det skal aktivt informeres om mulighetene både ved Leie til eie og Startlån, og dette er en god motivasjonsfaktor i det boligsosiale arbeidet i kommunen. Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Kommunens tverrfaglige tildelingsutvalg for kommunal bolig ble fram til 2013 ledet av Eiendomsenheten i Skien kommune. I utvalget sitter representanter for Helse og velferd, Eiendomsenheten, Rusteam, NAV, Barnevern, Flyktningtjenesten, Bestillerkontor og Kemner. Som en del av de organisatoriske grepene som ble tatt i det boligsosiale utviklingsprogrammet, ble ansvaret for utvalget etter dette lagt til Helse og velferd. Begrunnelsen for dette er at Helse og velferd besitter kompetanse på å ta de helse- og sosialfaglige vurderingene rundt søkere. Etter denne endringen har man klart i større grad å rendyrke oppgaver knyttet til fagområder. Arbeidet preges av bestiller-utfører-modellen, der Eiendomsenheten har fått mer avgrensede og spesifiserte oppgaver knyttet til drift og forvaltning av boligene. I dette ligger kontraktsinngåelse og oppfølging av leiekontrakten. Eiendomsenheten møter til hvert møte i tildelingsutvalget, og har med oversikt over ledige boliger for tildeling. Som del av det boligsosiale utviklingsprogrammet er det i programperioden laget nye retningslinjer for tildeling av kommunal bolig. De gamle retningslinjene var ikke oppdaterte i 13

14 tråd med dagens praksis og krav, og det var et påkrevet behov for en oppdatering her. Nye retningslinjer for tildeling av kommunal bolig ble vedtatt i bystyret Det tverrfaglig sammensatte tildelingsutvalget for kommunal bolig har sitt mandat i disse retningslinjene. Tildelingene som gjøres i utvalget er i tråd med gjeldende retningslinjer, og sikrer at grupper som trenger det mest, blir prioriterte og får tilgang til egnet bolig. Før ledelsen av tildelingsutvalget ble lagt til Helse og velferd, var det i gjennomsnitt 56 personer på venteliste for kommunal bolig var (2012). Etter omstruktureringene er antallet sunket betraktelig, og gjennomsnittet er på 35 søkere. (NB! Det er verdt å merke seg at ved en tilfeldig valgt måned i 2015 (mars) hadde 25 av 36 personer på ventelista utfordringer knyttet til rus og/eller psykisk lidelse. Dette er i stor grad personer som søker om boliger til en-persons-husholdninger). Tildelingsutvalget anses å være mer treffsikre i sine boligplasseringer nå enn tidligere grunnet gode faglige vurderinger. Delprosjekt Vanskeligstilte rus og psykisk lidelse (ROP) Delprosjekt Vanskeligstilte rus og psykisk lidelse (ROP) er et prosjekt som favner bredt innen det boligsosiale feltet. Det ble våren 2013 nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe som skulle se spesifikt på ROP-feltet i boligperspektiv. Gruppa bestod av representanter for boligkontor, NAV, rusteam, bestillerkontor og det boligsosiale utviklingsprogrammet. Gruppa fikk kompetanseheving gjennom foredrag fra FAFO og Stavanger kommune. I tillegg var gruppa på en studietur til Stavanger, og deltok på også på en konferanse i regi av Kriminalomsorgen. Det ble i tillegg arrangert et besøk ved fengsel. Arbeidet resulterte i at det i programmet ble arbeidet videre med søknader til prosjektene Housing First og Bo bedre med mentor (se egne kapitler). Totalt sett har aktivitetene som har foregått i arbeidsgruppa for ROP tilført kommunen verdifulle bidrag på flere hold: Fagpersoner som arbeider med det boligsosiale feltet i kommunen har fått anledning til å møtes og diskutere arbeidet de gjør. Deltakerne i gruppa har fått kompetanseheving og oppdatering på det siste inne det boligsosiale feltet på nasjonalt nivå. Dette ville det ikke vært ressurser til i ordinær drift. Som resultat av alle diskusjonene og refleksjonene i gruppa, er det igangsatt to viktige og nytenkende prosjekter i kommunen (Housing First og Bo bedre med mentor). Housing First Personer med ROP-lidelser (samtidighet i ruslidelse og psykisk lidelse) bruker ofte rusmidler på en ødeleggende måte og faller lett utenfor behandlingstiltak. Noen har problemer med å klare seg selvstendig i samfunnet, noen har marginal økonomi og tilhører derved gruppa av fattige. Svært mange med ROP-lidelser har dårlig livskvalitet. En betydelig andel av bostedsløse har sannsynligvis ROP-lidelser. Det samme gjelder for innsatte i fengsel og personer som begår voldelige handlinger/drap (Helsedirektoratet 2012). 14

15 En av fire bostedsløse har ROP-lidelse. Disse personene har ofte flere og kompliserte behov og faller mellom ulike tiltak som hjelpeapparatet kan tilby (Departementene 2014). Mange personer med ROP-lidelser opplever utfordringer rundt det å bo. Store husleierestanser, fravikelse av bolig, hyppige flyttinger, og dårlig ivaretakelse av boligen, er kjente problemstillinger. Dette rammer både den enkelte som bor, og kommunen gjennom store oppussings- og vedlikeholdsutgifter. Med dette som bakteppe ble det februar 2014 sendt en søknad til Helsedirektoratet om midler til å starte opp Metoden Housing First i Skien. Metoden er rettet mot bosetting av bostedsløse og bygger på tenkningen om at bolig er et grunnleggende behov som må dekkes før den bostedsløse kan ta fatt på mer komplekse prosesser som rehabilitering. I Housing First stilles det ikke krav til behandling eller rusfrihet. Fokuset er at en varig bolig skal bidra til stabilitet og bedret livssituasjon. Dette gjøres ved å gi individuell støtte gjennom blant annet praktisk oppfølging, hjelp til kontakt med tjenesteapparatet, stabilisering av økonomi, kjennskap til behandlingstilbud etc. med tanke på den enkeltes konkrete behov og ønsker. Søknaden om midler ble sendt i samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjonen A- LARM. Dette endte opp med at det ble bevilget midler til å ansette fire Housing Firstkontakter (2 i 50 % stilling og 2 i 25 % stilling). I 2015 ble det bevilget midler fra Helsedirektoratet til utvidelse av de to 25 %-stillingene til 50 % hver. Housing Firstkontaktene har rollen som «mellompersoner» mellom beboer og tjenesteapparatet, og de arbeider ikke etter vedtak. Det vil bli søkt om midler fra Helsedirektoratet for videre drift av Housing First i Housing First koordineres i programperioden av programleder for Boligsosialt utviklingsprogram, og prosjektet er lagt til Eiendomsenheten i Skien kommune. Det er i tillegg til Housing First-kontaktene etablert et Housing First -team. Teamet består av representant for boligkontoret, NAV og rusteam. Ideen med teamet er at dette blir Housing First-kontaktenes forlengede arm inn i de respektive enhetene. Teamet møter Housing Firstkontaktene og programleder for det boligsosiale utviklingsprogrammet 2-3 ganger pr. år for informasjon og erfaringsutveksling. To av Housing First kontaktene har selv erfaring fra rus- og psykisk helsefeltet. De er strategisk ansatt på grunn av sin erfaringskompetanse. De kjenner beboernes situasjon fordi de selv har vært i lignende situasjon. Dette betyr at de kan identifisere hvilke faser beboerne er i, de er dyktige på å ane når noe er i dårlig utvikling og de er gode på å fortolke språklige uttrykk og underliggende verdiladning i kommunikasjonen. Eller som en av Housing Firstkontaktene selv sier: «Vi forstår hva som blir sagt og ikke minst hva som ikke blir sagt». Erfaringskunnskapen er i denne sammenheng et viktig supplement til fagkunnskapen i prosjekt Housing First. Ved oppstart av prosjektet fikk Housing First-kontaktene skolering om metoden av Husbanken. På dette møtet var også medlemmene av Housing First-teamet med. Housing First-kontaktene fikk også ved oppstart kompetanseheving i metoden Motivational Interview (MI) og i Individuell plan (IP). 15

16 Housing First-kontaktene var på konferanse i Bergamo om bostedsløshet og Housing First i oktober 2014 (FEANTSA-konferansen). De var også til stede på konferanse i april 2015 med «Housing Firsts far», Sam Tsemberis. Det er pr rekruttert inn til sammen 12 beboere i Housing First. Av disse er seks bosatt i boliger. Disse er bosatte i ordinære bomiljøer og har oppfølging fra Housing Firstkontaktene i den grad som beboeren selv ønsker det. De resterende deltakerne er nyrekrutterte eller er i behandling og planlegges bosatte på sikt. De får alle jevnlig ppfølging av Housing First kontaktene også i denne fasen. Felles for alle beboerne er at de står på venteliste for kommunal bolig, at de er bostedsløse og sliter med en eller annen grad av samtidighet i rus og psykisk lidelse. Erfaringene så langt i prosjektet viser at de beboerne som bruker Housing First-kontaktene til hjelp og støtte innenfor områder som de opplever at de trenger det, har gode muligheter til å falle til ro, få ordnet opp i praktiske ting i sitt eget liv, og kan begynne på egen utviklingsprosess hvis de kjenner at tiden er inn til det. Når prosjektperioden er over, er det nedfelt i Boligsosial handlingsplan at det skal vurderes om arbeidet skal implementeres i ordinær drift i kommunen. Bo bedre med mentor Mange kommunale boliger behandles røft av dem som bor der. Dette gjelder spesielt boliger der det bor personer med ROP-lidelser. Det er en utfordring for kommunens vedlikeholdstjeneste og budsjett å holde tritt med behovene for vedlikehold og oppussing i mange av disse boligene. Personer med ROP-lidelser er en gruppe som statistisk sett har stor sjanse for å ende opp som bostedsløse. Både den enkelte og kommunen vil ha stor gevinst av å klare å legge til rette for at disse brukerne blir boende i bolig. Det ble gjennom det boligsosiale programmet søkt om midler til prosjekt Bo bedre med mentor. Prosjektet fikk midler gjennom Arbeids- og velferdsdirektoratet Dette var til fullfinansiering av en mentor/arbeidsleder i 100 % stilling ut året. Prosjektet er videreført ut 2015, og det vil bli søkt om ytterligere finansiering. Prosjektet er et samarbeid med NAV. NAV hadde en gruppe menn med flyktningbakgrunn som de opplevde var vanskelig å få ut i ordinært arbeid på tross av at dette var arbeidsføre menn som absolutt var i stand til å gå ut i arbeid. Eiendomsenheten opplevde på sin side at mange boliger der det bor personer med ROPlidelser er krevende å holde vedlike. Dette er en gruppe der mange har vanskelig for å klare å bli boende i boligen sin på grunn av forsøpling, ødeleggelser og generell dårlig fungering i et nabolag. Mange viktige oppgaver faller mellom kommunens vedlikeholdsavdeling og boveiledernes mandat. Dette er oppgaver som enkle småreparasjoner, bortkjøring av søppel, plenklipping og snømåking. Mentoren lærer opp innvandrermennene i dette 16

17 arbeidet. De skal ikke arbeide sammen med beboerne, og de skal heller ikke ta fra beboerne oppgaver som de selv kan gjøre. Vi vet at ved å bo i et miljø som er preget av vedlikehold og orden, er det lettere for beboer å klare å fortsette å bli boende. Hvis praktiske ting får lov å forfalle, er det også lettere og selv miste motet og ansvarsfølelsen. Arbeidsoppgavene som løses er rettet mot de som selv ikke er i stand til å utføre disse. Målet er at innvandrermennene skal tilegne seg kompetanse på praktisk arbeid, og derved øke egen kompetanse for styrking av videre karrieremuligheter. Deltakelse i prosjektet gir mulighet til å få referanse fra mentor ved annen jobbsøking. Det er NAV som velger ut deltakere (innvandrermenn) til dette arbeidet. Det er ikke et mål at deltakerne skal være lengst mulig i prosjektet, men at de skal ut i arbeid når de er klar for det og anledningen byr seg. Det er til enhver tid kapasitet til å ha med fem deltakere (prosjektet disponerer en arbeidsbil med plass til fem). Mentoren er ansatt i kommunens Eiendomsenhet og står i tett relasjon til Eiendomsenhetens vaktmester som er oppdragsgiver på konkrete arbeidsoppgaver. I tillegg er det et nært samarbeid med rusteam som er ute i hjemmene til ROP-brukerne og som derved også identifiserer behov hos den enkelte. Det er to hovedperspektiver inn i dette prosjektet: a) Kompetanseheving og sysselsetting av flyktningmenn for å bidra til aktivisering, kvalifisering og integrering. b) Vedlikehold av kommunale boliger der det bor personer med ROP-lidelser, med tanke på at beboerne i større grad skal kunne fortsette å bo. Disse to tilnærmingene gjør at flere ulike fagfelt møtes: eiendomsenhet, NAV, rusteam og mentor. De ulike faglige tilnærmingene og områdene har fått en ny samarbeidsarena gjennom prosjektet. Dette betyr at de avgir sin kompetanse inn på nye arenaer, og det knyttes derved kontakter i kommunen som styrker samarbeid og kunnskap om hverandre. For å kunne realisere dette prosjektet er alle de representerte faglige tilnærmingene nødvendige. Arbeidet koordineres av programleder for Boligsosialt utviklingsprogram. Da midlene fra Arbeids- og velferdsdirektoratet kun dekker lønn til mentor, står Eiendomsenheten for alle andre utgifter som arbeidsbil, drivstoff, arbeidsklær, redskaper o.l. Når prosjektperioden er over, er det nedfelt i Boligsosial handlingsplan at det skal vurderes om arbeidet skal implementeres i ordinær drift i kommunen. 17

18 Delprosjekt Boligsosial handlingsplan Et av delprosjektene i det boligsosiale programmet har vært å skrive en boligsosial handlingsplan. Boligsosial handlingsplan i Skien kommune har fått status som kommunedelplan. Dette innebærer at planen skal gjennom politisk behandling. Planprogrammet ble vedtatt i bystyret Planen ble behandlet i Hovedutvalget for helse og velferd , i Hovedutvalg for teknisk sektor og i Hovedutvalg for oppvekst Planen ble vedtatt i bystyret Målet med det boligsosiale programmet har vært å øke kunnskapen i kommunen om boligsosiale tema, og å utvikle metoder, rutiner og systemer for en bedre praksis innen det boligsosiale feltet. Et helhetlig strategisk godt arbeid for håndtering av boligsosiale utfordringer, bidrar til at flere vanskeligstilte på boligmarkedet får en tilfredsstillende bo- og livssituasjon. Overordnede verdier i det boligsosiale utviklingsprogrammet har vært: Flere skal eie sin egen bolig Færre bostedsløse Alle kan bo Viktige fokuspunkter i dette arbeidet er: Brukernes behov Sikring av god faglig forankring i det boligsosiale arbeidet Sikre gode og smidige samarbeidsordninger rundt enkeltbrukere og det helhetlige feltet Mulighet for å kunne arbeide godt boligsosialt i årene framover med utgangspunkt i boligsosial handlingsplan Med utgangspunkt i dette skal den boligsosiale handlingsplanen legge til rette for gode og riktige tiltak og tilbud til personer og husholdninger som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er en heterogen gruppe som trenger ulike tilbud og innsatser på ulike nivå. Det har vært nedsatt fire tverrfaglige arbeidsgrupper bestående av ansatte i kommunen både på leder- og ansattnivå. Arbeidsgruppene har kommet med leveranser til boligsosial handlingsplan. Gruppene har vært inndelt etter følgende tema: Roller og ansvarsfordeling i det boligsosiale feltet Rus og psykisk lidelse (ROP) Leie til eie og Startlån Framskaffelse av boliger og organisering av fellesarena for boligfaglige problemstillinger Det tverrfaglige perspektivet som gruppene representerer sikrer forankring på bred basis, og gir nyanserte og faglig gode begrunnede innspill. Alle de tematiske tilnærmingene har 18

19 utgangspunkt i lokale utfordringer og problemstillinger som deltakerne har sett at det er nødvendig å finne konstruktive løsninger på. Kommunens Plan- og byggesaksavdeling har bidratt med veiledning rundt det planfaglige i arbeidet med boligsosial handlingsplan, og avdeling for Landbruk og geo-data har bidratt inn i arbeidet med boligfaglig statistikk og framstilling. Det har i sluttfasen av planarbeidet vært samarbeid med kommunens arealavdeling. Det er etablert et samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjonen A-LARM i det boligsosiale utviklingsprogrammet. Det er gjennomført to møter med organisasjonens medlemmer om emnene i den boligsosiale handlingsplanen. Her har det vært åpnet for dialog og refleksjoner rundt spesifikke boligsosiale temaer og feltet generelt. Det boligsosiale utviklingsprogrammet har også vært invitert til Ressursgruppa ved kommunens rusteam. Ressursgruppa utgjøres av brukere av Rusteam, og de gir innspill til enhetens arbeid og setter på dagsordenen tema som de mener bør ha et økt fokus innen rusfeltet. I denne sammenheng har det blitt gjennomført et møte der boligsosiale tema ble drøftet med brukergruppa. Framskaffelsesgruppa I programperioden er det etablert en arena for behovsidentifisering av boliger til vanskeligstilte. Gruppa har fått navnet Framskaffelsesgruppa og har vært en sentral bidragsyter til temaene i Boligsosial handlingsplan. Følgende aktører har hatt en rolle i dette arbeidet: Eiendomsenheten, Helse og velferd, Oppvekst, NAV og Husbanken. God boligsosial fagkompetanse må utvikles. Ulike deler av tjenesteapparatet vil møte ulike sider og utfordringer ved det boligsosiale feltet. For å ivareta helheten krever dette tverrfaglige møtepunkter der de relevante aktørene møtes og boligsosiale problemstillinger diskuteres og søker sin løsning. Med dette som grunnleggende tilnærming har gruppa i perioden blant annet sett på følgende temaer: Boligprosedyrer ved utskrivelse fra behandling og etter soning Gjennomgang av hva kommunen har av boliger, og hvilke behov som vil komme Nabolagsarbeid Midlertidig botilbud Videreutvikling av Framskaffelsesgruppas mandat og implementering Overordnet fokus i gruppa har vært knyttet til å arbeide systematisk med å framskaffe oversikter over behov for boliger på kort og lang sikt i det boligsosiale feltet. Dette arbeidet har vist seg svært nyttig, og deltakerne har bidratt til å nyansere og utvikle felles forståelser og strategier inn i arbeidet. Gruppas arbeid implementeres som en ordinær felles arena etter at det boligsosiale programmet er over ved utgangen av Gruppas mandat utvides da til også å innbefatte omsorgsboliger og tilrettelagte boliger i tillegg til boliger til vanskeligstilte. De behovsidentifiseringene som gjøres i dette arbeidet, vil være en viktig rettesnor for 19

20 Eiendomsenhetens langsiktige planlegging både rundt kjøp, salg og videreutvikling av eksisterende portefølje. Gevinsten ved dette arbeidet er at man på sikt vil kunne stille med en treffsikker og tilfredsstillende totalitet av kommunale boliger. I arbeidet med å få oversikt over hvor de kommunale boligene i kommunen befinner seg, og for å kunne få et reellt bilde av fordelingen av boliger til flyktninger og vanskeligstilte, er det utviklet en oversikt over dette. Oversikten er systematisert etter postnummer, og gir oss et eksakt bilde av hvor mange innen disse to kategoriene som bor i de ulike bydelene. Tallene settes opp mot det totale antallet av innbyggere på de gitte postnummerne, og vi får derved også opp hvor stor prosent av befolkningen som bor i kommunal bolig på de gitte stedene. Denne oversikten gjør at vi kan planlegge boligkjøp og etablering både ut fra å forhindre opphopninger og for å få spredd og derved integrert disse gruppene. Delprosjekt Kompetanseheving innen boligsosiale temaer Det fjerde delprosjektet innen det boligsosiale utviklingsprogrammet er knyttet til kompetanseheving innen boligsosiale temaer. Delprosjektet favner svært bredt, og innebefatter både å få kompetanse, å utvikle kompetanse og å videreformidle kompetanse. Kunnskap blir til når folk får anledning til å møtes. Da må det finnes arenaer, og det må finnes utfordringer og problemer som deltakerne er genuint opptatte av, og som de ønsker å få til endringer på. I slike møter skapes det relasjoner som er viktige drivkrefter videre i et utviklingsarbeid. Dette er også gode prosesser for å få til forankring og eierskap til endringer i feltet. Det er i det boligsosiale programmet lagt til rette for tverrfaglige arenaer der de som arbeider boligsosialt kan møtes og identifisere feller utfordringer og problemer, og ikke minst dele sine erfaringer. Nye metoder, rutiner, ordninger, arenaer og strukturer som har blitt til i perioden, er et resultat av denne type kunnskapsprosesser og -utvikling. Dette er viktige momenter i arbeidet med å legge til rette for samhandling og opplevelse av felles ansvar innen det boligsosiale feltet. Ved å utvikle kunnskap og perspektiver i fellesskap, legger dette grunnen for god kommunikasjon på tvers av enheter og fag. Deltakelse i det boligsosiale utviklingsprogrammet har gitt mulighet til å hente inn ekspertise i form av forskere og andre fagfolk som har kompetansehevet ansatte innen det nyeste i feltet. De ulike tverrfaglige arenaene og arbeidsgruppene som er opprettet har bidratt til at det er utviklet nye perspektiver og foretatt endringer innen det boligsosiale arbeidet i kommunen. Erfaringene fra arbeidet med boligsosialt utviklingsprogram har gjort at Skien har blitt etterspurt i foredrags- og konferansesammenheng både gjennom Husbanken og andre kommuner som ønsker å arbeide med relaterte tema. Det har vært lagt vekt på å integrere brukerperspektivet i det boligsosiale utviklingsprogrammet (se eget punkt om brukermedvirkning). Brukerfeltet har vært til stede i arbeidet med programmet gjennom jevnlig kontakt med brukermiljøer, både som sparringpartnere, og som informanter. Det er i tillegg ansatt personer med egenerfaring fra rus- og psykisk helsefeltet i prosjektet Housing First. Totalt betyr dette at brukerkunnskap er 20

21 integrert både i det som er gjort, det som utøves og i det som er planlagt videre i det boligsosiale arbeidet. På tross av kommunens store økonomiske utfordringer, oppleves det politisk støtte til det boligsosiale arbeidet. Koblingen fag og poltikk er det som kan gi varige endringer. Forankring av planer og strategier fører til praktisk iverksetting. Gode politiske vedtak er resultat av kunnskapsproduksjon, deling av kunnskap og dialog. Møter mellom politikk, profesjonell kunnskap og brukererfaringer gir gode og solide byggesteiner for videre arbeid. Resultater og overføringsverdi til andre i det boligsosiale feltet Erfaringene som er gjort gjennom programperioden kan ha verdi og interesse for andre kommuner. Det er mange som er i oppstartfasen av større og mindre boligsosiale utviklingsprosjekter, og det skal ikke være nødvendig å «finne opp hjulet på nytt» hver gang. Skien har etter hvert opparbeidet seg erfaringer og kompetanse som andre kan ha stor nytte av. Noen av temaene som betegner arbeidet som er gjort er dette: Involvering (mange ulike aktører og nivåer) Tverrfaglighet (sikrer bredde i arbeidet og i tiltak) Kunnskapsbygging og kompetanseheving (aktørene styrkes i sin kunnskap og utfordres til å bruke egen kunnskap sammen med andre) Eierskap (Tiltak blir til som et resultat av alle de involvertes bidrag) Brukermedvirkning (individ- og systemnivå) Solid forankring (tiltak og endring er forpliktet) Temaene er alle både grunnleggende og overordnede i sin karakter for å kunne drive med utviklingsarbeider. Punktene over er nødvendige for å få til fornyelse og endring, og ikke minst bidra til framdrift. Som det er vist gjennom denne rapporten er det boligsosiale feltet svært mangfoldig og komplekst. Det krever derfor at mange ulike tilnærminger og bestanddeler er på plass for å skape en konstruktiv og solid plattform for arbeidet. Brukermedvirkning For å legge til rette for gode møter mellom brukere og tjenesteapparat, kreves gode holdninger og bevissthet rundt brukermedvirkning fra de profesjonelles side. Det å være lydhør overfor brukeren, vise respekt og ta hans eller hennes perspektiv er en grunnleggende forutsetning for gode tjenester. Det er brukeren som er utgangspunktet for relasjonen, og ikke den profesjonelles preferanser og behov. Brukermedvirkning er nødvendig for å få til gode tjenester. Når folk blir sett og hørt, blir tilfriskningsprosesser bedre og skjer raskere (Myhra 2012). Fokus på dette vil gi en kvalitetsheving av de tjenestene som kommunen yter i boligsosial sammenheng. Det er vanlig å dele kunnskap inn i ulike typer: faglig/profesjonell kunnskap, systemkunnskap og erfaringskunnskap. Den siste er knyttet til de erfaringene og refleksjonene som brukere selv har gjort seg som bruker av tjenester. Disse perspektivene og vurderingene er 21