Andre samling 17. mars 2010

Transkript

1 Andre samling 17. mars 2010

2 Oppsummering fra 1. samling Barnets matematiske utvikling, med vekt på Piaget og Vygotsky Begrepsinnlæring Tall og tallforståelse Eventyrlig matematikk Praktiske utfordringer Prosjektveiledning grupper

3 Matematikken i et prosjektperspektiv Forberedelse Gjennomføring Avslutning Hva er matematikk i barnehagen? Hva er et tall Problemløsning ved telling Den voksnes rolle Hva formidler vi? Hvordan formidler vi?

4 Bakgrunn som biolog preger synet hans på intelligens Kunnskap noe som konstrueres med utgangspunkt i samhandling med omgivelsene Ikke knyttet til tingen, men hva en gjør med den og erfaringene som oppstår Tilpasning av kart og terreng.

5 Alder Stadium Hovedkjennetegn Språk 0-2år 2-7år Sensomotorisk Preoperasjonelt Konstruksjon av permanente gjenstander, internalisering av ting Substantiv Internalisering av handlinger Verb, setninger, fantasering

6 kan snus kan internaliseres (gjøres mentalt) inngår i en kunnskapsstruktur (skjema), der den knyttes sammen med andre handlinger Operasjonell kunnskap Figurativ kunnskap

7 Virksomheten til barna er målrettet Vi bør gjøre oss kjent med barnas målsetting Barna definerer sine egne mål, men vi kan påvirke dem Språket og tallsystemet er sosiale konstruksjoner og er verktøy for tanken

8 Talen er ikke bare kommunikasjonsmiddel, men også et hjelpemiddel i selve begrepsutviklingen. Egosentrisk tale tenkning Velger språk som vi kan tenke gjennom (jmf. kladd i matematikken med tegning og streker) Utvikler symbolfunksjon i lek La barna være med å bestemme symboler

9 Vi arbeider mye med disse begrepene i barnehagen: Alle, mange, flere, færre (mengdebegrep) Først, sist, foran, bak (rekkefølgebegrep) Lang, kort, stor, større, liten, mindre, høy, lav (relasjonsbegrep) Innenfor, utenfor, høyest oppe, lavest nede, til venstre, opp, ned (plasseringsbegrep)

10 Begrepsinnhold Begrepsuttrykk Erfaringer

11 Tanker og meninger Forståelse Integrert Mengdeinnhold

12 Ingen klar assosiasjon når Mari ser sifferet 9. 9 er 2. ordensspråk for Mari. B.I. Muntlig ni forstår Mari godt. (1. ordensspråk) 9 ni

13 Målet er at andre ordens språk skal bli første ordens språk Det er derfor nødvendig med gode oversettingsledd. Oversettelsesledd er noe en arbeider med i hele matematikkopplæringen. Hvilke tilknyttingspunkter kan en finne? Hvilke forkunnskaper har barnet?

14 Sammenligne du har lite, jeg mer En - to mange Parkobling Telleremse Tallbilder En til entydig korrespondanse. Tallsymbol også skriftlige. Men rekkefølgen er ikke helt lik for alle. Blir som å legge puslespill

15 Gruppering gjør det lettere å telle en mengde enn ved bruk av parkobling. Starter med gruppering på to eller tre (en, to, tre, mange) Etter hvert nødvendig å gruppere i større mengder: fem, ti,

16 Tier-gruppering mest vanlig, men fortsatt spor i språket vårt etter andre grupperinger: Dusin = 12, tylft = 12, snes = 20, skokk = 60 gross = 12 dusin = 144 Danskenes tellemåte, hvor det benyttes snes: Tres (tre snes) = 60, firs (fire snes) = 80, fems (fem snes) = 100 (brukes ikke), halvfems (halvveis på det femte sneset) = 90 og så videre Vi er også vant til andre måter å gruppere på som for eksempel tiden.

17 Flytende varer En pott: 0,96 liter En kanne: 1,93 liter En anker: 38,6 liter Tørre varer En skjeppe: 17,4 liter En fjerding: 34,7 liter En tønne: 115,8 liter En korntønne: 139 liter

18 Puslebiter: for eksempel telleramsen opp til ti, Skrive/tegne symbolene for tallene, ordinaltallene, kjenne igjen tallbilder på terningen, kunne telle to og to om gangen osv. Noen begrep utvikles parallelt Ulike barn lærer i ulik rekkefølge og i ulik fart. Rikt tallbegrep: Mange puslebiter på plass Fattig tallbegrep: Få puslebiter på plass.

19 Å si tallrekken riktig Telleramser brukes ofte i regler og sanger Hjelp til å lære rekkefølgen av tall Utfordring: Å stimulere overgangen fra telleramsen til telling

20 Arbeide med telleramsen erfaringene med parkobling Barnet kan telle når det kan si tallremsen riktig samtidig som barnet tilordner et tallord til hvert objekt som det teller Eks. : Si ett tallord for hver flytting i spill Skjønne at siste tallordet er antallet i en mengde (kardinaltall)

21 Berøre mens en teller (for eksempel nesen eller haken) Peketelling Blikktelling Bakovertelling Høretelling (eks. antall stavelser i ord) Flyttetelling Hvordan teller vi som voksne?

22 Eventyr hverdagen F. eks. Geitekillingen som kunne telle til 10 Kreativitet og nytenkningen er vesentlige trekk ved matematikken Nye krav til barnas matematikkunnskaper: Problemløsing Se etter strukturer Prøve ut hypoteser, være åpen for løsninger Undre seg over sammenhenger Barna er som Askeladden! (Hvis de får lov)

23 Kontraster og overdrivelser i eventyret forhold mellom størrelser i matematikken Struktur, ordning, rekkefølge tallrekken Eventyr inneholder ofte Tall og telling (f.eks. tre, sju, tredje, sjuende) Regning (f.eks. geitekillingene og ulven) Måltallsbegrepet (f.eks. en tønne kjøtt ) Geometriske begrep (den runde pannekaka triller )

24 Pannekaka dramalek Sirkelen Ordning etter alder (skrikerungene) NB: La barna bli engasjerte! Tegning gi matematiske utfordringer tall, rekkefølge, geometri gjenkalling av hendelsesforløpet, ordning av hendelser bruke bevisst ordinaltallene og stedsordene, dialog

25 Fantasi videre handling i eventyret Sette rammer som avgrenser, og styre utviklingen mot noe vi ønsker å arbeide med Vær kreativ og åpen i forhold til matematikken som dukker opp Arbeidet med matematikken må skje på barnas premisser, ikke på matematikkens!

26 Tilrettelegge og inspirere Utfordre barna til presiseringer og utdypninger Den voksne trenger selv en reflektert geometrisk kompetanse!

27 Undervisning eller læring. Er barnet auditiv, visuel, kinestetisk eller taktil? Lærer barnet best ved å lytte, se, berøre eller ved å bruke kroppen? Liker barnet å sitte stille eller å bevege seg?

28 ALLE ER FLINKEST TIL NOE, MEN INGEN ER FLINKEST TIL ALT!