Sak: Inns iii til Re ional lan for arealbruk i Nord Trøndela. Vedlegg: 1 Regional plan for arealbruk i Nord Trøndelag - høringsutkast

Transkript

1 Nærøy kommune Arkiv: 121 Saksmappe: 20 12/ Saksbehandler: Håvard Hemes Dato: Saksframlegg Utval ssaksnr Utval Motedato 152/12 Formannska et /12 Kommunest ret Sak: Inns iii til Re ional lan for arealbruk i Nord Trøndela Vedlegg: 1 Regional plan for arealbruk i Nord Trøndelag - høringsutkast Bakgrunn Fylkestinget i Nord-Trøndelag har i møte vedtatt høringsutkast for Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag. Planen er oversendt til høring. Fristen for tilbakemelding er satt til Regional plan for arealbruk skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal planlegging. Den endrer ikke på eksisterende planstrukturer fastlagt i plan- og bygningsloven der kommunene har det primære ansvaret for arealplanleggingen. De regionalpolitiske signalene i planen skal bidra til å bevare viktige felles kvaliteter. Planens retningslinjer vil gi kommunene et forutsigbart handlingsrom i deres arealplanlegging. Fylkeskommunen og statlige etater vil legge retningslinjene til grunn i sin behandling av plansaker, og innsigelser vil ikke bli gitt til planer som er i samsvar med retningslinjene. Nedenfor vises hvordan de 3 plan nivåene henger sammen: Planhierarki Nasjonalt til lokalt Nivib Rletningslinjer - progrearnmer båndbegging 113indlendlle arerellptanmr NJ,,jonaie Nasjonalt Statlige planretningslinjer plan- Statlige bestemmelse Statlig arealplan Regionalt planstr Regional planer K Lokalt Kommuneplanens sarnfunnsdel kommunedelplan og (inngår bindende planer) i Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan Figur 1 Hentet fra MD

2 Rådmannens forslag til innstilling: Nærøy kommunestyre tar framlagt høringsforslag til Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag til etterretning og har følgende innspill til planen: Kapitel 2: By- og stedsutvikling i Nord-Trøndelag Nærøy kommune har sitt vekstområde fra Kolvereid til Nærøysundet. Kolvereid er i dag mer eller mindre omgitt av dyrket areal. I den kommende kommundelplan prosessen ser vi på dette som en utfordring, hvis Kolvereid skal ekspandere. Det vil derfor være viktig at jordvernet ikke blir en hindring for vekst, men at utfordringene løses gjennom gode planprosesser. I Nærøy er det Kolvereid som er handelssenteret og det vil være fokus på utbygging av handels- og servicebedrifter der. I tillegg er også Nærøysundområdet, Ottersøy/Marøya, viktig for kommunes utvikling, også innefor handel. Det er derfor viktig at den regionale planen ikke blir for restriktiv når det gjelder utvikling utenfor kommunesenteret og gir mulighet for ønsket vekst for Ottersøy og Marøya. Kapitel 3: Arealplanlegging i sjø Arbeidet med å få en kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen er svært viktig å få på plass. Utarbeidelse av digitale marine grunnkart for sjøområdene og temakart som viser naturverdier, aktuelle registreringer og relevante interesser i sjøområdene er positivt i så måte. Det er viktig at arealplanlegging i sjø ivaretar det tradisjonelle fisket og sjøen som fritidsområde, men for Nærøy er det viktig at akvakulturnæringa fortsatt får lov til og utvikle seg på en miljømessig bærekraftig måte. En annen faktor som Nærøy kommune ønsker tatt med, som også vil være viktig for god og rett arealutvikling i sjø, er arealavgift. Dette er ikke innført ennå, men det bør være en del av den videre diskusjon. Gullestadutvalget har også konkludert med at en skal kunne se på andre avgiftsformer når kommunene har fått evaluert virkningen av eiendomskatten som ble innført. Kapitel 4: Differensiert forvaltning av strandsonen Nærøy kommune ser positivt på at gjennom en god planprosess og god areaplan kan få utarbeidet differensiert strandsonepolitikk. Dette er svært viktig for Nærøy, det å kunne benytte strandsonen til næringsutvikling og bosetting. Dette skaper både bo-lyst og bli-lyst. Opplistingen av JA- og NEI-kriterier i forhold til søknader i 100-metersbeltet virker også fornuftige. Kapitel 5: Ivaretakelse av ulike naturtyper og kulturmiljø Det er mange interesser og instanser som registrerer natur og miljøkvaliteter, disse registreringene gjøres tilgjengelig på forskjellige baser. Registreringene/kunnskapen som skal legges til grunn for saksbehandling /beslutning bør samles og være lett tilgjengelig. Registreringene bør være vektet/rangert/prioritert, alt er ikke like viktig over alt. Det er en fare for at hensynet til smale miljøinteresser blir begrensende på næringsutvikling. Blant annet er en av årsakene til lav aktivitet i skogbruket skogeiers frykt for å gjøre noe ulovlig i forhold til miljøinteressene med de følger dette kan få med presseoppslag med mer. Det må være enkelt å få en oversikt over hva som er registrert og hva det må tas hensyn til slik at det ikke i ettertid kommer fram info som skogeier ikke var kjent med. Gint.no kan være en slik løsning som samler all relevant info. Postadresse: 7970 Kolvereid Telefon: Bankgiro

3 Kapitel 6: Reindrift og arealforvaltning Reindrift her må oppdaterte temakart knyttet til denne næringas behov og arealbruk på plass. Kommunen har som målsetting å holde konfliktnivået knyttet til arealbruk på et minimum, gjennom å involvere reindriftsnæringa tidlig i planprosesser. Kapitel 7: Leire og kvikkleire Det er viktig at en har oppdatert data og kart på dette og at dette arbeidet har god fremdrift. I Nærøy, med den kystlinjen har vi, er det flere områder som er og kan være risikoutsatt. Nærøy kommune har tidligere innmeldt områder til NVE, som vi ønsket spesielt utredet og som anses som særlig utsatt. Det er ikke kommet noen tilbakemeldinger på dette og det fremkommer ikke av sine aktsomhetskart at det er utført noen spesielle vurderinger i Nærøy. Dette er et arbeid som må prioriteres av NVE og vil være et viktig verktøy for Nærøy sin arealplanlegging. Kapitel 8: Vindkraft og småkraft Vindkraft, småkraftverk m.m. har fortsatt stort potensial for utbygging, men dette må avveies opp mot annen arealbruk og -interesser. Vindkrafta bør konsentreres til enkelte områder og ikke spres over hele fylket. Nærøy kommune vil i sin rullering av arealplan jobbe for flere områder for vindkraft, områder i tillegg til Hundhammerfjellet. Oppgradering av sentralnettet er en viktig sak og må derfor ha høy prioritet. Små vannkraftverk er et aktuelt tema for Nærøy, og som vil være viktig å avsette areal til og tilrettelegge infrastruktur. En kommentar er at saksbehandlingstiden burde ha vært kortere. Nærøy kommune er positiv til alternative energikilder, som for eksempel gårdsmøller og enkeltmøller, med også dette må ses på helhetlig og i et langsiktig utviklingsperspektiv. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Nærøy kommunestyre tar framlagt høringsforslag til Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag til etterretning og har følgende innspill til planen: Kapitel 2: By- og stedsutvikling i Nord-Trøndelag Nærøy kommune har sitt vekstområde fra Kolvereid til Nærøysundet. Kolvereid er i dag mer eller mindre omgitt av dyrket areal. I den kommende kommundelplan prosessen ser vi på dette som en utfordring, hvis Kolvereid skal ekspandere. Det vil derfor være viktig at jordvernet ikke blir en hindring for vekst, men at utfordringene løses gjennom gode planprosesser. I Nærøy er det Kolvereid som er handelssenteret og det vil være fokus på utbygging av handels- og servicebedrifter der. I tillegg er også Nærøysundområdet, Ottersøy/Marøya, viktig for kommunes utvikling, også innefor handel. Det er derfor viktig at den regionale planen ikke blir for restriktiv når det gjelder utvikling utenfor kommunesenteret og gir mulighet for ønsket vekst for Ottersøy og Marøya.

4 Kapitel 3: Arealplanlegging i sjø Arbeidet med å få en kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen er svært viktig å få på plass. Utarbeidelse av digitale marine grunnkart for sjøområdene og temakart som viser naturverdier, aktuelle registreringer og relevante interesser i sjøområdene er positivt i så måte. Det er viktig at arealplanlegging i sjø ivaretar det tradisjonelle fisket og sjøen som fritidsområde, men for Nærøy er det viktig at akvakulturnæringa fortsatt får lov til og utvikle seg på en miljømessig bærekraftig måte. En annen faktor som Nærøy kommune ønsker tatt med, som også vil være viktig for god og rett arealutvikling i sjø, er arealavgift. Dette er ikke innført ennå, men det bør være en del av den videre diskusjon. Gullestadutvalget har også konkludert med at en skal kunne se på andre avgiftsformer når kommunene har fått evaluert virkningen av eiendomskatten som ble innført. Kapitel 4: Differensiert forvaltning av strandsonen Nærøy kommune ser positivt på at gjennom en god planprosess og god areaplan kan få utarbeidet differensiert strandsonepolitikk. Dette er svært viktig for Nærøy, det å kunne benytte strandsonen til næringsutvikling og bosetting. Dette skaper både bo-lyst og bli-lyst. Opplistingen av JA- og NEI-kriterier i forhold til søknader i I 00-metersbeltet virker også fornuftige. Kapitel 5: Ivaretakelse av ulike naturtyper og kulturmiljø Det er mange interesser og instanser som registrerer natur og miljøkvaliteter, disse registreringene gjøres tilgjengelig på forskjellige baser. Registreringene/kunnskapen som skal legges til grunn for saksbehandling /beslutning bør samles og være lett tilgjengelig. Registreringene bør være vektet/rangert/prioritert, alt er ikke like viktig over alt. Det er en fare for at hensynet til smale miljøinteresser blir begrensende på næringsutvikling. Blant annet er en av årsakene til lav aktivitet i skogbruket skogeiers frykt for å gjøre noe ulovlig i forhold til miljøinteressene med de følger dette kan få med presseoppslag med mer. Det må være enkelt å få en oversikt over hva som er registrert og hva det må tas hensyn til slik at det ikke i ettertid kommer fram info som skogeier ikke var kjent med. Gint.no kan være en slik løsning som samler all relevant info. Kapitel 6: Reindrift og arealforvaltning Reindrift her må oppdaterte temakart knyttet til denne næringas behov og arealbruk på plass. Kommunen har som målsetting å holde konfliktnivået knyttet til arealbruk på et minimum, gjennom å involvere reindriftsnæringa tidlig i planprosesser. Kapitel 7: Leire og kvikkleire Det er viktig at en har oppdatert data og kart på dette og at dette arbeidet har god fremdrift. I Nærøy, med den kystlinjen har vi, er det flere områder som er og kan være risikoutsatt. Nærøy kommune har tidligere innmeldt områder til NVE, som vi ønsket spesielt utredet og som anses som særlig utsatt. Det er ikke kommet noen tilbakemeldinger på dette og det fremkommer ikke av sine aktsomhetskart at det er utført noen spesielle vurderinger i Nærøy. Dette er et arbeid som må prioriteres av NVE og vil være et viktig verktøy for Nærøy sin arealplanlegging. Kapitel 8: Vindkraft og småkraft Vindkraft, småkraftverk m.m. har fortsatt stort potensial for utbygging, men dette må avveies opp mot annen arealbruk og -interesser.

5 Vindkrafta bør konsentreres til enkelte områder og ikke spres over hele fylket. Nærøy kommune vil i sin rullering av arealplan jobbe for flere områder for vindkraft, områder i tillegg til Hundhammerfiellet. Oppgradering av sentralnettet er en viktig sak og må derfor ha høy prioritet. Små vannkraftverk er et aktuelt tema for Nærøy, og som vil være viktig å avsette areal til og tilrettelegge infrastruktur. En kommentar er at saksbehandlingstiden burde ha vært kortere. Nærøy kommune er positiv til alternative energikilder, som for eksempel gårdsmøller og enkeltmøller, med også dette må ses på helhetlig og i et langsiktig utviklingsperspektiv. Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Joar 0. Grøttin H fremmet føl ende forsla til endrin /tille : Kapitel 2: By- og stedsutvikling i Nord-Trøndelag. Etter 3. punktum, første avsnitt, setningen strykes og erstattes med: Nærøy kommune er enig at en skal ha et godt jordvern. Det vil derfor være viktig at en ikke legger opp til verneregimer og strenge holdninger i forhold til utnytting av annen type areal slik at en hindrer vekst i byer/tettsteder som er omgitt av dyrket areal. Nærøy kommune deler derfor ikke den restriktive holdningen til utnyttelse av randsonene omkring byer og tettsteder i Nord-Trøndelag, som beskrevet i siste avsnitt i pkt 2.3., og i kulepunkt 5 i "Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for spredt bygging". Dette blir i for stor grad en "overkommune holdning" ovenfor kommunenes egen planlegging for bruk av områder, som av nasjonale myndigheter ikke er unntatt for utnyttelse til boligbygging, næringsområder og lignende. Etter siste avsnitt, tillegg: I pkt 2.5., "Samordnet areal- og transportplanlegging" er det i kulepunkt 2 lagt opp til at gående og syklende skal vektlegges og integreres i all transportplanlegging. Nærøy kommune deler denne holdningen, men vil påpeke at dersom dette skal ha god og regional virkning for syklende og gående, må også dette nedfelles i tenkningen i forbindelse med planlegging/bygging og vedlikehold av fylkeskommunale veier. Kapitel 3: Arealplanlegging i sjø Ny setning etter første setning i 2. Avsnitt. Det er og viktig at en ser sammenhengen mellom arealplanlegging i sjø og tilgang på areal på land, slik at nære landområder ikke får status som hindrer fiskeri- og havbruksnæringen landbaserte nærområder i forhold til areal som er i bruk i sjø. Kapitel 5: Ivaretakelse av ulike naturtyper og kulturmiljø Etter formannskapets innstilling: Det er overraskende at en i et utkast til regional plan vektlegger INON-områdene så stor betydning som det her er gjort, ikke minst med tanke på Fylkestingets eget vedtak den

6 , vedtak i forbindelse med interpellasjon 10/20, samt fylkesråd Sandstad sitt svar i denne interpellasjonen. FORSLAG: Joar Olav Grøtting på vegne av Høyre: Fylkestinget i Nord- Trøndelag ber Regjeringen om snarest å fremme en sak for Stortinget om forholdet mellom skogbruk og inngrepsfrie naturområder, herunder bruk av, og kriterier i INON. Dette med bakgrunn blant annet i oppfølgingsprogrammet til melding om kystskogbruket og rapporten "Skogsveibygging og hensynet til inngrepsfrie naturområder i Norge." Ved å omdefinere bufferområdene på rundt INON til en mer treffsikker modell kan man løse mange konflikter, og legge til rett for uttak av produktiv skog, uten skade for miljøet. Bruken av frivillig vern er bra, og må også videreutvikles. Det må sees på muligheten for bedre erstatningsordninger for å få fortgang i det frivillige vernet. Fylkesrådet vil med dette som utgangspunkt ta kontakt med statsråden for å be om,fortgang i saken. VOTERING: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Skognæringa i Trøndelag har regnet ut at 65 % av hogstmoden skog i Nord-Trøndelag de neste årene vil bli berørt av INON-begrepet. Lovlig og miljøvennlig skogsdrift i disse INON-områdene blir umuliggjort, vanskeliggjort eller fordyret, noe som rammer skognæringa hardt. Mange av skogsområdene med avvirkbar skog mangler i stor grad utbygd infrastruktur og skogsbilveger, og fylkesskogsjefen i Nord-Trøndelag har tidligere (2010 bl.a.) uttrykt bekymring over at over 25 % av hogstmoden skog i fylket nå holder på å råtne på rot, mens skogsindustrien sårt trenger tømmer. Skognæringa er Trøndelags tredje største næring, og den største eksportnæringen i regionen. Dagens INON-praktisering innebærer en betydelig begrensing på næringsutøvelse som etter hvert vil få store negative næringsmessige- og sysselsettingsmessige konsekvenser. Denne forvaltningspraksisen gir store begrensninger på skogeierens rett til å drive skogsdrift på egne arealer, og er en forskjellsbehandling av skogeiere innenfor og utenfor de definerte INON-områdene. INON oppfattes av mange som snikvern, og et offentlig inngrep uten hjemmel i lov. Mange lover ivaretar hensyn til ulike typer miljøverdier, og disse burde være tilstrekkelige for å ivareta naturverdiene, uten at INON tillegges selvstendig juridisk grunnlag for å nekte naturinngrep Nærøy kommune er av den oppfatning at Nord-Trøndelag fylke er godt ivaretatt m.t.p. verneområder, også villmarkspregede områder som ligger innenfor vedtatte verneområder av forskjellige kategorier. En mener derfor at det ikke er relevant å ta i bruk et ikke juridisk begrep som INON i den regionale plan. INON er et luftlinjemål og et matematisk beregningsgrunnlag miljøkvaliteter som finnes i de enkelte områdene. som ikke sier noe om hvilke Det vises også til at en allerede benytter begrepet i andre deler av Regional plan, bl.a. i kapitel 8.3. Små vannkraftverk.

7 M.a.o. innføres begrepet INON som et begrensende begrep i regional og kommunal planlegging. Avstemming: Ved avstemming over Joar 0. Grøttings forslag til endring av kap. 2, ble Grøttings forslag til endring av kap. 2 enstemmig vedtatt. Ved avstemming over formannskapets innstilling, ble formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Ved avstemming over Joar 0. Grøttings forslag til tillegg på resten av kapitlene, ble Grøttings forslag til tillegg på resten av kapitlene enstemmig vedtatt. Vedtak: Nærøy kommunestyre tar framlagt høringsforslag til Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag til etterretning og har følgende innspill til planen: Ka itel 2: B - o stedsutviklin i Nord-Trøndela Nærøy kommune har sitt vekstområde fra Kolvereid til Nærøysundet. Kolvereid er i dag mer eller mindre omgitt av dyrket areal. I den kommende kommundelplan prosessen ser vi på dette som en utfordring, hvis Kolvereid skal ekspandere. Nærøy kommune er enig at en skal ha et godt jordvern. Det vil derfor være viktig at en ikke legger opp til verneregimer og strenge holdninger i forhold til utnytting av annen type areal slik at en hindrer vekst i byer/tettsteder som er omgitt av dyrket areal. Nærøy kommune deler derfor ikke den restriktive holdningen til utnyttelse av randsonene omkring byer og tettsteder i Nord-Trøndelag, som beskrevet i siste avsnitt i pkt 2.3., og i kulepunkt 5 i "Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for spredt bygging". Dette blir i for stor grad en "overkommune holdning" ovenfor kommunenes egen planlegging for bruk av områder, som av nasjonale myndigheter ikke er unntatt for utnyttelse til boligbygging, næringsområder og lignende. I Nærøy er det Kolvereid som er handelssenteret og det vil være fokus på utbygging av handels- og servicebedrifter der. I tillegg er også Nærøysundområdet, Ottersøy/Marøya, viktig for kommunes utvikling, også innefor handel. Det er derfor viktig at den regionale planen ikke blir for restriktiv når det gjelder utvikling utenfor kommunesenteret og gir mulighet for ønsket vekst for Ottersøy og Marøya. I pkt 2.5., "Samordnet areal- og transportplanlegging" er det i kulepunkt 2 lagt opp til at gående og syklende skal vektlegges og integreres i all transportplanlegging. Nærøy kommune deler denne holdningen, men vil påpeke at dersom dette skal ha god og regional virkning for syklende og gående, må også dette nedfelles i tenkningen i forbindelse med planlegging/bygging og vedlikehold av fylkeskommunale veier. Ka itel 3: Areal lanle in i s'ø Arbeidet med å få en kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen er svært viktig å få på plass. Utarbeidelse av digitale marine grunnkart for sjøområdene og temakart som viser naturverdier, aktuelle registreringer og relevante interesser i sjøområdene er positivt i så måte. Det er viktig at arealplanlegging i sjø ivaretar det tradisjonelle fisket og sjøen som fritidsområde, men for Nærøy er det viktig at akvakulturnæringa fortsatt får lov til og utvikle seg på en miljømessig bærekraftig måte. Det er og viktig at en ser Internet: Telefaks:

8 sammenhengen mellom arealplanlegging i sjø og tilgang på areal på land, slik at nære landområder ikke får status som hindrer fiskeri- og havbruksnæringen landbaserte nærområder i forhold til areal som er i bruk i sjø. En annen faktor som Nærøy kommune ønsker tatt med, som også vil være viktig for god og rett arealutvikling i sjø, er arealavgift. Dette er ikke innført ennå, men det bør være en del av den videre diskusjon. Gullestadutvalget har også konkludert med at en skal kunne se på andre avgiftsformer når kommunene har fått evaluert virkningen av eiendomskatten som ble innført. Ka itel 4: Differensiert forvaltnin av strandsonen Nærøy kommune ser positivt på at gjennom en god planprosess og god areaplan kan få utarbeidet differensiert strandsonepolitikk. Dette er svært viktig for Nærøy, det å kunne benytte strandsonen til næringsutvikling og bosetting. Dette skaper både bo-lyst og bli-lyst. Opplistingen av JA- og NEI-kriterier i forhold til søknader i 100- metersbeltet virker også fornuftige. Ka itel 5: Ivaretakelse av ulike natur er o kulturmil'ø Det er mange interesser og instanser som registrerer natur og miljøkvaliteter, disse registreringene gjøres tilgjengelig på forskjellige baser. Registreringene/kunnskapen som skal legges til grunn for saksbehandling /beslutning bør samles og være lett tilgjengelig. Registreringene bør være vektet/rangert/prioritert, alt er ikke like viktig over alt. Det er en fare for at hensynet til smale miljøinteresser blir begrensende på næringsutvikling. Blant annet er en av årsakene til lav aktivitet i skogbruket skogeiers frykt for å gjøre noe ulovlig i forhold til miljointeressene med de følger dette kan få med presseoppslag med mer. Det må være enkelt å få en oversikt over hva som er registrert og hva det må tas hensyn til slik at det ikke i ettertid kommer fram info som skogeier ikke var kjent med. Gint.no kan være en slik løsning som samler all relevant info. Det er overraskende at en i et utkast til regional plan vektlegger INON-områdene så stor betydning som det her er gjort, ikke minst med tanke på Fylkestingets eget vedtak den , vedtak i forbindelse med interpellasjon 10/20, samt fylkesråd Sandstad sitt svar i denne interpellasjonen. FORSLAG: Joar Olav Grøtting på vegne av Høyre: Fylkestinget i Nord- Trøndelag ber Regjeringen om snarest åfremme en sak for Stortinget omforholdet mellom skogbruk og inngrepsfrie naturområder, herunder bruk av, og kriterier i INON. Dette med bakgrunn blant annet i oppfolgingsprogrammet til melding om kystskogbruket og rapporten "Skogsveibygging og hensynet til inngrepsfrie naturområder i Norge." Ved å omdefinere bufferområdene på rundt INON til en mer treffsikker modell kan man løse mange konflikter, og legge til rettfor uttak av produktiv skog, uten skade for miljøet. Bruken avfrivillig vern er bra, og må også videreutvikles. Det må sees på muligheten for bedre erstatningsordninger for åfå fortgang i detfrivillige vernet. Fylkesrådet vil med dette som utgangspunkt ta kontakt med statsråden for å be om fortgang i saken. VOTERING: Forslaget ble enstemmig vedtatt.

9 Skognæringa i Trøndelag har regnet ut at 65 % av hogstmoden skog i Nord-Trøndelag de neste årene vil bli berørt av INON-begrepet. Lovlig og miljøvennlig skogsdrift i disse INON-områdene blir umuliggjort, vanskeliggjort eller fordyret, noe som rammer skognæringa hardt. Mange av skogsområdene med avvirkbar skog mangler i stor grad utbygd infrastruktur og skogsbilveger, og fylkesskogsjefen i Nord-Trøndelag har tidligere (2010 bl.a.) uttrykt bekymring over at over 25 % av hogstmoden skog i fylket nå holder på å råtne på rot, mens skogsindustrien sårt trenger tømmer. Skognæringa er Trøndelags tredje største næring, og den største eksportnæringen i regionen. Dagens INON-praktisering innebærer en betydelig begrensing på næringsutøvelse som etter hvert vil få store negative næringsmessige- og sysselsettingsmessige konsekvenser. Denne forvaltningspraksisen gir store begrensninger på skogeierens rett til å drive skogsdrift på egne arealer, og er en forskjellsbehandling av skogeiere innenfor og utenfor de definerte INON-områdene. INON oppfattes av mange som snikvern, og et offentlig inngrep uten hjemmel i lov. Mange lover ivaretar hensyn til ulike typer miljøverdier, og disse burde være tilstrekkelige for å ivareta naturverdiene, uten at INON tillegges selvstendig juridisk grunnlag for å nekte naturinngrep Nærøy kommune er av den oppfatning at Nord-Trøndelag fylke er godt ivaretatt m.t.p. verneområder, også villmarkspregede områder som ligger innenfor vedtatte verneområder av forskjellige kategorier. En mener derfor at det ikke er relevant å ta i bruk et ikke juridisk begrep som INON i den regionale plan. INON er et luftlinjemål og et matematisk beregningsgrunnlag som ikke sier noe om hvilke miljøkvaliteter som finnes i de enkelte områdene. Det vises også til at en allerede benytter begrepet i andre deler av Regional plan, bl.a. i kapitel 8.3. Små vannkraftverk. M.a.o. innføres begrepet INON som et begrensende begrep i regional og kommunal planlegging. Ka itel 6: Reindrift o arealforvaltnin Reindrift her må oppdaterte temakart knyttet til denne næringas behov og arealbruk på plass. Kommunen har som målsetting å holde konfliktnivået knyttet til arealbruk på et minimum, gjennom å involvere reindriftsnæringa tidlig i planprosesser. Ka itel 7: Leire o kvikkleire Det er viktig at en har oppdatert data og kart på dette og at dette arbeidet har god fremdrift. I Nærøy, med den kystlinjen har vi, er det flere områder som er og kan være risikoutsatt. Nærøy kommune har tidligere innmeldt områder til NVE, som vi ønsket spesielt utredet og som anses som særlig utsatt. Det er ikke kommet noen tilbakemeldinger på dette og det fremkommer ikke av sine aktsomhetskart at det er utført noen spesielle vurderinger i Nærøy. Dette er et arbeid som må prioriteres av NVE og vil være et viktig verktøy for Nærøy sin arealplanlegging. Ka itel 8: Vindkraft o småkraft Vindkraft, småkraftverk m.m. har fortsatt stort potensial for utbygging, men dette må avveies opp mot annen arealbruk og -interesser. Postadresse: 7970 Kolvereid Teletbn: Bankgiro:

10 Vindkrafta bor konsentreres til enkelte områder og ikke spres over hele fylket. Nærøy kommune vil i sin rullering av arealplan jobbe for flere områder for vindkraft, områder i tillegg til Hundhammerfjellet. Oppgradering av sentralnettet er en viktig sak og må derfor ha høy prioritet. Små vannkraftverk er et aktuelt tema for Nærøy, og som vil være viktig å avsette areal til og tilrettelegge infrastruktur. En kommentar er at saksbehandlingstiden burde ha vært kortere. Nærøy kommune er positiv til alternative energikilder, som for eksempel gårdsmoller og enkeltmoller, med også dette må ses på helhetlig og i et langsiktig utviklingsperspektiv. Internet: Telefaks: