Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Kommunestyret. Vurdering av bevaring av den gamle jernbanebrua på Hell

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Julie Bjugan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Kommunestyret Vurdering av bevaring av den gamle jernbanebrua på Hell Rådmannens forslag til innstilling: Vedtatt reguleringsplan opprettholdes og jernbanebru kan rives. Vedlegg: Vedlegg: Særutskrift - 2. gangsbehandling av områdereguleringsplan Hell Værnes (Vedtak 21/14 KST samlet saksframstilling) Plankart forslag revidert etter klage Samlet saksframstilling Komite plan sak 156/14 den Klager på vedtatt reguleringsplan Hell - Værnes Uttalelse fra Jernbaneverket datert Uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Andre saksdokumenter i forbindelse med reguleringsplanvedtak plan Hell Værnes, sak 21/14 Saksopplysninger Ved vedtak av områdereguleringsplan Hell - Værnes i kommunestyret den sak 21/14 ble det fattet følgende tilleggsvedtak: «Stjørdal kommune tar kontakt med kulturminnemyndighetene/riksantikvar, for deres vurdering av Jernbaneverkets ansvar for bevaring av den gamle jernbanebrua på Hell.»

2 Stjørdal kommune oversendte spørsmålet til kulturminnemyndighet i brev datert og Kulturavdelingen hos Nord-Trøndelag fylkeskommune svarer på spørsmålet i brev datert : «Staten forvalter mange eiendommer som representerer store kulturhistoriske og økonomiske verdier. Regjeringen fastsatte i kongelig resolusjon av 1. september 2006 at statens eiendommer skal forvaltes på en slik måte at bygningenes kulturhistoriske og arkitektoniske kvaliteter blir tatt vare på og synliggjort, og at det skulle utarbeides sektorvise landsverneplaner og forvaltningsplaner for disse eiendommene. Landsverneplan for jernbanen er Jernbaneverket prioriterte liste over kulturminner. Jernbaneverket har ansvaret for jernbanesektorens kulturhistoriske eiendommer og anlegg så langt disse er i Jernbaneverkets eie. I noen tilfeller har Jernbaneverket valgt å ta et ansvar som går utover våre egne eiendommer. Dette gjelder primært for museumsjernbaner som har vært i statens eie, men også enkelte jernbanekulturminner i privat eie. Jernbaneverket arbeider nå med Landsverneplan for jernbanen i samarbeid med Riksantikvaren og berørte fylkeskommuner. En foreløpig landsverneplan er utarbeidet og skal gjelde frem til en endelig plan er godkjent av Riksantikvaren. På Hell Stasjon er det foreløpig Stasjonsbygningen, godshuset og parken som er med i landsverneplanen. Planen er tenkt utarbeidet og implementert i form av flere tematiske delplaner, hvorav et utvalg historiske jernbanebruer som ønskes bevart er en delplan. De bygninger og anlegg som blir tatt med i landsverneplanene, er kulturminner som er vurdert å være av nasjonal verdi. Det er de ulike sektorene, i samarbeid med Riksantikvaren og fylkeskommunen som gjør denne vurderingen og utvelgelsen. Det skilles mellom bygninger og anlegg som blir fredet etter kulturminneloven, og de som skal bli tatt hensyn til gjennom plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen har som oppgave å forvalte kulturminner av nasjonal og regional verdi. Kommunene har selv et ansvar for å ivareta lokalt viktige kulturminner. Kryssing av Stjørdalselva har vært viktig for landevegs ferdsel mellom Trondhjem og distriktene. Elva var vanskelig å krysse, og det ble derfor etablert en bru her som etter langvarig planlegging stod ferdig i Denne brua ble etterhvert avløst av ny bru, omkring Den første brua fra 1856, ble revet på midten av 1960-tallet. Bare brukarene i hogget stein er synlige minner igjen. Hell-Sunnanbanen stod ferdig i Etableringen ev jernbanen fikk en enorm betydning for samfunnsutviklingen vår generelt. Jernbanen stod for fremtidstro og den moderne tid. Den var et nytt kommunikasjonsmiddel som forandret folk sin oppfatning av tid og avstander, og som fikk betydning for et steds utforming og funksjon. Man kan godt si at med jernbanen kom den første urbaniseringsbølgen til bygda. Jernbanebrua på Hell var nødvendig for å etablere Hell-Sunnanbanen, og dermed en jernbane som knyttet sammen Sør-Norge og Nord-Norge. Som nevnt, fikk utbygging av jernbanen stor betydning både sosialt og samfunnsmessig over hele landet. Når en skal lage en verneplan, må en gjøre et utvalg. Jernbaneverket har valgt og ikke å prioritere jernbanebrua på Hell i sin verneplan. Dette betyr imidlertid ikke at brua er uten kulturhistorisk verdi. Stjørdal kommune har vurdert at brua har stor lokalhistorisk verdi, og vil bevare den for ettertida. Nord-Trøndelag fylkeskommune støtter denne vurderingen. Vi foreslår at kommunen går i dialog med jernbaneverket for å finne en løsning.»

3 I konsekvensutredningen for reguleringsplanen Hell Værnes står følgende: I samme konsekvensutredning fremkommer følgende i kap 9.6 konklusjon, avbøtende tiltak: «Dersom den nye jernbanebrua bygges etter nevnte anbefalinger og den gamle jernbanebrua fjernes, vil ikke erosjons- og flomforholdene forverres. Hvis i tillegg fundamenter fra den gamle veibrua fjernes vil dette forbedre forholdene sett ut fra dagens situasjon.» Rådmannen vurderer i saken ved annengangsbehandling av reguleringsplanen: «Lånke historielag ønsker å ta vare på den gamle jernbanebrua og bruke den som gang- og sykkelveg. I konsekvensutredningen er brua beskrevet som av middels høy verdi. Brua er av overliggende stålfagverkskonstruksjon som hviler på pilarer av tilhogd naturstein, et teknisk kulturminne fra år Ved riving av bru med brukar vil dette naturlig være et tapt kulturminne. Konsekvensutredningen tar også for seg konsekvenser for strøm og isforhold i elva, hvor blant annet utforming av nye brupilarer har betydning for oppstuende virkning på vannstanden oppstrøms i elva. Hvor mye er avhengig av diameter og utforming på pilarer. Antall og utforming av pilarer har også betydning for om is og drivgods legger seg på. Konsekvensutredningen kommer med anbefalinger mhp frihøyde på bru, plastring av landkar og pilarer. Konklusjonen er at dersom den nye jernbanebrua bygges etter nevnte anbefalinger og den gamle jernbanebrua inkl. brukar fjernes, vil ikke erosjonsforholdene og flomforholdene forverres. Hvis i tillegg fundamenter fra den gamle vegbrua fjernes vil dette forbedre forholdene sett ut fra dagens situasjon. Dvs at eksisterende jernbanebru bru med pilarer bør fjernes. Planforslaget som har vært til høring omtaler ikke bevaring/vern av jernbanebrua. Jernbaneverket har egen verneplan og har ikke signalisert ønske om bevaring av brua. Nord- Trøndelag fylkeskommune som kulturminnemyndighet har heller ikke sagt noe om bevaring av jernbanebrua. Jernbaneverket har ingen interesse av å bevare og vedlikeholde den gamle brua. Dersom den gamle jernbanebrua skal tas i bruk til gang- og sykkeltrafikk vil den måtte bygges om (både brudekke og rekkverk). Bruas hovedkonstruksjon med brupilarer må videre overhales av og til for ivaretakelse av sikkerheten og driftes og vedlikeholdes i framtida. Dersom kommunen selv ikke vil ta denne jobben er ikke et vern av den gamle jernbanebrua bærekraftig. I sør ender brua inn på jernbaneverkets driftsområde. Det er regulert inn turveg langs elva som kommer i kontakt med landkaret, men det er begrenset hvilken nytte brua vil ha for beboerne på Hell da de må krysse jernbanespor på lovlig sted (bru, undergang eller planovergang) for å komme til jernbanebrua og dette vil medføre store omveger. Det er like raskt å bruke dagens vegbru. Det er viktig at ny bru ikke gir økt fare for flom, stormflo, erosjon og isgang og at laksens vandring ved endret vannførende snitt og nye strømningsforhold ivaretas. Rådmannen anbefaler derfor at den gamle jernbanebrua med brukar fjernes.»

4 Rådmannen har også forelagt spørsmålet om bevaring av jernbanebrua til Jernbaneverket. De svarer i sitt brev datert : «Eksisterende jernbanebru på Hell er, som fylkeskommunen påpeker, ikke med i Jernbaneverket sin landsverneplan. Brua er dermed ikke gitt nasjonal kulturhistorisk verdi. Jernbaneverket har imidlertid sagt at vi vil bestrebe oss på å bevare Verdalselva bru som er like gammel og så godt som identisk med brua over Stjørdalselva. Jernbaneverket har ingen planer om å bevare og vedlikeholde eksisterende bru over Stjørdalselva. Dersom brua bevares vil dette ha konsekvenser for strøm- og isforhold i elva, og utforming av nye brupilarer har betydning for oppstuvende virkning på vannstanden oppstrøms i elva. Eksisterende jernbanebru med pilarer må derfor fjernes. Det vises i denne sammenheng til konsekvensutredningen til områdereguleringsplanen, samt innspill fra NVE.» Det er etter vedtak av reguleringsplanen vedtatt en mindre reguleringsendring i komite plan Denne endringen berører ikke jernbanebrua. Gjeldende reguleringsplankart er merket rev. G, datert , sist revidert Vurdering Kulturminnemyndighet har vurdert at jernbanebrua er av lokalhistorisk verdi. Den inngår ikke i statlige verneplaner og er ikke prioritert av Jernbaneverket. Planfaglig er det vanskelig å forsvare brua som gang/sykkelveg eller tursti, da det er begrenset antall brukere som vil ha nytte av brua. Gående og syklende som skal forflytte seg fra for eksempel Stjørdal til Hommelvik vil ha raskere rute på gang/sykkelveg parallelt med kjøreveg. Det samme gjelder forbindelse fra boliger på Hell til Hellsentret og flyplassen. En rute om dagens jernbanebru er mest aktuell for rekreasjonsturer, da barrierer som E6 og jernbanen medfører store omveger for å komme til lovlige og trygge krysningspunkter. (Verken E6 eller Jernbanen tillates krysset utenfor tilrettelagt kryssingspunkter). Dersom kommunen ønsker å ta vare på og ta i bruk jernbanebrua til for eksempel gang- og sykkelveg vil dette medføre at reguleringsplanen må endres, da brua er regulert bort. Likeså må det sikres areal i sonen rundt bruhodene både i nord og sør for adkomst til/fra brua fra turveg langs elva. Dette vil på sørsiden gå på bekostning av jernbaneverkets arealer og en kan ikke påregne at Jernbaneverket vil avstå disse arealene da jernbaneverket har arealbehov til sin virksomhet. På nordsiden vil Hellsentrets areal bli berørt. Kommunen må videre ta i betraktning de kostnader etablering av tursti og gang/sykkelveg over brua vil medføre for kommunen, både investeringsmessig mhp ombygging til gang- og sykkelbru samt framtidige drift og vedlikeholdskostnader. Det er ikke gjort kostnadsvurderinger siden nytten av brua vurderes å være liten. Dersom man ønsker å ta vare på jernbanebrua er det nødvendig med en reguleringsplanendring som må inkludere nye vannivåberegninger for å se konsekvensene av å beholde brua, da dette ikke er konsekvensutredet. Hvordan vil elva og omlandet bli påvirket hvis bru/pilarer beholdes, hvordan vil dette påvirke vannoppstuing for de nærliggende områdene ved flom og isgang i elva (Hellsenter og Sandfærhusområdet). Hvilken innvirkning vil det kunne ha for stabilitet/sikker byggegrunn og det biologisk mangfoldet i området? Ny jernbanebru vil bli liggende kloss inntil gammel jernbanebru og dette kan også ha betydning. Utfallet av en evt. ny reguleringsplanprosess er usikkert da det kan komme innsigelser, for eksempel fra Jernbaneverket og Norges Vassdrags og energidirektorat (NVE).

5 Ut fra dette vil rådmannen anbefale at gjeldene reguleringsplan opprettholdes og at Jernbaneverket tillates å rive bru og brukar som planlagt i gjeldende reguleringsplan.