Avdelingen Siristuen vinter/vår 2016

Transkript

1 Avdelingen Siristuen vinter/vår 2016 Barnegruppa. Siristuen er en avdeling med 15 barn fra 1-2 år. Personalet. På Siristuen er det tre pedagogiske ledere, en barnepleier og en assistent. Visjon: I Jakobsgrenda barnehage jakter vi på mestringsgleden. Satsningsområde selvhjulpenhet. I Jakobsgrenda barnehage har vi satsningsområdet selvhjulpenhet. På Siristuen har vi valgt å ha fokus på selvstendighet i hverdagssituasjoner generelt, i tillegg til ekstra fokus på selvstendighet ved situasjoner som påkledning for 2-åringene. Målet er å øve barna i selvstendighet og gi mulighet til mestringsglede. Barnehagens hovedmål for våren 2016 er: Fokus på felleskap gjennom lek, sang og musikk, felles samlinger og miljøprosjekt med klima og gjenbruk som tema. For å oppnå disse punktene ønsker vi å fokusere på gjenbruk, utelek og vann, sang og musikk og grønt flagg. Dette er noe av grunnlaget for planleggingen av den pedagogiske virksomheten i Siristuen. Samtidig har vi i dette arbeidet forholdt oss til barnehagelov og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hverdagen på Siristuen. Vi ønsker å være fleksible og imøtekommende, men har en fast dagsrytme for å gi barna forutsigbarhet, stabilitet og trygge rutiner. Vi har faste tidspunkter for måltider, utetid, stell og soving. På Siristuen møter barna individuelle grenser ut fra barnets utvikling, alder og behov. I hverdagen verdsetter vi spontane aktiviteter ut fra barnas ønsker og interesser. Vårt hovedfokus er at alle barna skal bli sett og føle seg godtatt, og at de blir møtt på sine premisser og at de får en trygg og positiv hverdag i barnehagen. For å se enkeltbarnet og nå dets utvikling dypere, deler vi ofte inn barna i mindre grupper. For å styrke felleskapet på avdelingen har vi hver dag samlingsstund hvor vi synger, forteller eventyr, dramatiserer, har gode samtaler og undres sammen.

2 Lek. For å kunne jobbe med fokus på lek innebærer det at vi må se barnets behov og initiativ til lek. Fokuset på lek begrunnes med rammeplanens kapitel 2.2. om omsorg, lek og læring: Leken skal ha en fremtredende plass i barnets liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side av barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der alle barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs og læringsform som barn kan uttrykke seg igjennom (s. 25). På Siristuen legger vi til rette for variert lek tilpasset 1- åringer og 2-åringer. For å skape gode rammer rundt lek, deler vi ofte opp barnegruppen i mindre grupper, fordelt på ulike typer lekerom, på avdelingen og på huset. Vi er opptatt av at barna får utforsket og bearbeidet inntrykk i leken i trygge omgivelser, enten barnet er inne eller ute. Vi er tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna til lek. Vi ønsker å bruke leken som et pedagogisk redskap, samtidig som den må få lov til å være spontan. For å kunne legge til rette for meningsfylte aktiviteter, blir det desto viktigere for oss å ha et bevisst forhold til at utvalget av leker som tas frem må varieres. Denne vekslingen mellom hva som tilbys, utgjør en viktig komponent i læringsmiljøet og kan bidra til rammene for den totale trivselen for hvert enkeltbarn hos oss. Vi tilbyr for eksempel konstruksjonsleker, formingsmaterialer, materialer som utfordrer fysikken, samt ordinære barneleker slik som, biler, dukker og lignende. Mange av disse lekene er i barnas høyde slik at de har tilgang på å velge mellom enkelte leker, som er en av flere måter vi gir barnet medvirkning på. Utetid. Når vi er ute får barna, i tillegg til frisk luft, muligheten til å utfordre seg mer motorisk. De får brukt kroppen i høyere tempo enn det ofte lar seg gjøre inne. Utetida er en fin arena for å utfordre kroppens motorikk. Vi jevnlig ute, dersom været tillater det. Temadag, turer og utelek. Alle barn har en temadag i uka. Vi deler da barnegruppa, slik at halve gruppen er inne på formiddagen med ulike aktiviteter knyttet opp mot periodens tema, mens andre halvdel av barnegruppen er ute. Tilbudet for de som er ute kan ha ulikt innhold, som for eksempel lek på barnehagens område, turer til nærområdet eller turer med spesifisert innhold. Det er viktig for oss at utedagene er lagt til rette etter barnas behov. De minste barna vil i starten ha nok med å bli kjent med og finne seg til rette og bli kjent med barnehagens uteområdet og etter hvert være klare for korte turer i nærområdet. 2-3-åringene kan ha glede av etter hvert få være med på noen lengre turer med mer variert innhold.

3 I begynnelsen av barnehageåret på høsten, har vi fokus på at barn og voksne skal bli kjent og trygge på hverandre. I den tiden vil det ikke blir lagt opp til noen lange turmål utenfor barnehagen. Vi er opptatt av at det er turen i seg selv som er målet. Små ting blir store på tur! Måltider. Frokosten spiser vi i felleskap, og serveres fra ca. kl Det serveres brød, grøt eller kornblanding til frokost, alt etter hva vi har på de ulike dagene. Vi ønsker at frokosten skal være en hyggelig og fin stund sammen. Små barn kommuniserer mye via lyder, øynene og kroppsspråk. Vi leter etter interesse i hvert barn og oppfordrer dem til å delta i fellesskapet rundt bordet. Vi gjør det ved å for eksempel benevne hva vi har på bordet, pålegg på brødskiva, eller ved å snakke om andre ting i eller utenfor rommet som barna er opptatt av. Vi oppfordrer og de største barna til å smøre sin egen brødskive, eller forsyne seg selv med frokostblanding. Hvis mor eller far har tid, kan de også sette seg ned og få en kopp kaffe. Når barna er ferdige å spise, får de rydde kopp og fat av bordet og gå inn på avdelingen for litt fri lek. Formiddagsmaten er ca. kl Formiddagsmaten vil bestå av en varm lunsj som lages av kjøkkenassistent 4 dager i uka. Barna som er på lengre turer har med seg matpakke med brød i stedet for varmmat. Ettermiddagen er cirka klokken 14.00, og består av litt brødmat eller kornblanding og frukt. Hos oss spiser vi gjerne litt frukt i 9.30 tiden og rundt kl. 16, der hvor det er behov for litt ekstra påfyll. Hente og bringe situasjoner. Vi ønsker at barnet skal få en best mulig start på dagen når det kommer i barnehagen. Ved overlevering ønsker vi informasjon om barnets dagsform, hvorvidt barnet sovet godt eller dårlig, hvordan morgenen har vært, eller om det er andre faktorer som kan innvirke på barnets dagsform. Denne informasjonen er for at vi skal kunne gi barnet en best mulig dag i barnehagen ut fra den forutsetningen det kommer med. Ved henting av barnet, får foreldrene tilbakemelding om hvordan dagen har vært og om det er noe spesielt barnet har gjort eller vært opptatt av i løpet av dagen. Hvis barnet blir hentet i utetiden, må personalet få beskjed om at barnet blir hentet.

4 Stell, soving og hvile. Stell og soving er en av våre viktigste primære behov, og en viktig del av hverdagen på Siristuen. Primærkontakten er den som først og fremst er ansvarlige for at barnets behov for stell og søvn blir dekket. I samarbeid med foreldre, utarbeides det trygge og forutsigbare rutiner i forhold til barnets behov. Stellet er en god læringsituasjon, hvor det skapes god kontakt mellom den voksne og barnet. Vi har i hovedsak hviletid etter formiddagsmaten. Ca. klokken , men dette blir tilpasset hver enkelt barns behov. Noen kan ha behov for hvile flere ganger i løpet av dagen eller på andre tidspunkt, og det blir lagt til rette for alle disse behovene også dekkes. Mini-uteuker. Vi har også mini-uteuker der barna får være ekstra lenge ute og gjøre litt andre ting enn vanlig. I forkant av disse dagene blir det sendt ut nærmere informasjon om hvordan disse dagene legges opp. Foreldresamarbeid. Vi vektlegger et tett og åpent foreldresamarbeid. Vi ønsker å ha en god dialog der det er rom for å si hva en tenker og mener, både positivt og negativt. Vi jobber for å ha en god kommunikasjon i hverdagen, ved levering og henting og ellers gjennom foreldresamtaler og foreldremøter. Det er viktig at informasjon mellom hjem og barnehage bli delt. Dette er viktig og nødvendig for at barna skal bli ivaretatt på best mulig måte. Vi er takknemlige for tilbakemeldinger slik at vi kan tilrettelegge hverdagen for hvert enkelt barn. Alle foreldre får tilgang til informasjon om sitt barns avdeling på vår hjemmeside. Her kan foreldrene finne informasjon som årsplanen, ukeplaner, aktuelle nyheter for barnehagen, månedsnytt, bilder og mer. Her blir planene fortløpende oppdatert slik at foreldre til enhver tid kan hente informasjon om barnehagen. Oppstart og den første tiden i barnehagen. Primærkontakten vil i oppstarten være mye sammen med barnet. Dette for å gi en trygg og god start på barnets tid i barnehagen. Noen barn trenger lengre tid til å venne seg til forandringer enn andre, dette er indviduelt. Den første tiden av oppstart, er barnet til stede sammen med en av sine foreldre i barnehagen. Det viktigste er at de første dagene ikke blir for lange, da det er mange inntrykk som skal fordøyes. Når foreldrene kan gå, må vurderes fra barn til barn i samarbeid med primærkontakten. Det er viktig at de første dagene ikke blir for lange, da det er

5 mange inntrykk som skal fordøyes. Når foreldrene kan gå, må vurderes fra barn til barn i samarbeid med primærkontakten. En av de første dagene etter oppstart settes det av tid til en oppstarts samtale, der informasjon mellom hjem og barnehagen utveksles. Foreldre kan fortelle om barnets behov, vaner ect., samt hvilke forventninger de har til barnehagen, og barnehagen kan si hvilke forventninger de har til dem. Overgangen fra småbarn til storbarn. Det året barna fyller 3 år skal de flytte over til storbarnsavdeling. Vi ønsker å gjøre denne overgangen på en trygg og god som mulig for barna. Så fort det blir klart hvilken avdeling barna skal begynne på, følges det en plan for overgangen. Denne vil inneholde en oversikt over besøk på Fredrikkefryd og Marihaugen med turer og aktiviteter barna kan delta på. Den nåværende og den nye primærkontakten vil ved behov ha et tett samarbeid i overgangsperioden. De barna som skal begynne på storbarn får også invitasjon om å bli med noen dager i uteuka i mai/juni som storbarnsavdelingen har. Små barns medvirkning. Fokuset på små barns medvirknig begrunnes med paragraf 3 i barnehageloven: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tilrettelegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (Barnehageloven paragraf 3 Barns rett medvirkning.). Dette innebærer at barn har behov for å bli hørt, selv bestemme og ha ansvar i forhold til sitt eget utviklingsnivå. De yngste barna i barnehagen kommuniserer i stor grad gjennom kropp og ikke-verbalt språk, og det krever voksne som er sensitive, vare og lydhøre for barns signaler og uttrykk. Gjennom bygging av trygge relasjoner kan hvert enkelt barn føle seg godt ivaretatt på avdelingen. Slike hensyn vil stimulere barnets motivasjon for å lære og vil skape en trygg ramme for utforskning, læring og sosial interaksjon. Dette er et godt eksempel på at kvaliteten på relasjoner er en drivende faktor for kvaliteten på læring. Det er nettopp med tanke på at læringen skal være motiverende, at det er nødvendig at de voksne klarer å fange opp barns initiativ til medvirkning. Vi ønsker å ta barns initiativ og interesser på alvor, for at baret skal kunne oppleve seg sett og godtatt. Et barn som får erfare at det har innflytelse, har grunnlag for å utvikle bedre selvbildet. Det betyr imidlertid ikke at barna alltid kan få det slik de ønsker, det er den voksne ansvar å legge til rette ut ifra barnets og barnegruppens forutsetninger og behov.

6 Temaarbeid. Vi ønsker å være en avdeling der det er rom for spontanitet som et supplement til det fastlagte og forutsigbare. I periodeplanen finnes både mål og delmål for hver enkelt periode. Temaer dette halvåret er: Utelek og vann, sang og musikk og grønt flagg. I tillegg til dette kommer faste temaer som påske og vårtegn også videre. Dette fokuset begrunnes med rammeplanens kapitel 1.9: Barnehagens innhold skal utformes slik at det oppleves meningsfullt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Dette viser hvor viktig det er å fokusere på hva som gir mening for barna. Vi ønsker å ikke ha for mange og for store prosjekter, fordi dette kan ta oppmerksomheten bort fra etableringen og utviklingen av trygge relasjoner. Både 1-og 2-åringene kan ha utbytte av enklere prosjekter. Barna liker ofte gjentagelser, spennende lukter, synsinntrykk og smaksopplevelser i barnehagen. Vi har også synligjort hvordan vi jobber med lek i periodeplanen. Bursdager. Vi markerer barnas bursdager med en samling, der barnet får bursdagskrone, bursdagskappe og en gjenstand, sang eller fortellinger som betyr noe for barnet. Vi fyrer av raketter og synger bursdagssangen. Barnet får i forkant være med på å dekorere sin egen krone. Vi markerer bursdagen med flagg ute ved inngangsdøra til avdelingen.

7 Periodeplan Tradisjoner og faste aktiviteter, se felles del. Periode Tema / hva KLIMA (overordnet) Innhold /rammer Mål Fagområder / hvorfor / vi vektlegger spesielt Januar Februar Utelek og vann. Gjenbruk. Vi markerer samefolkets dag som er den 6. februar. Vi skal fryse is på ulike måter. Vi synger vintersanger: Jeg snører min sekk osv. Mål: Barna skal erfare felleskap gjennom utelek og prosjekter. Delmål 1: Barna skal få kjennskap til gjenbruk. Delmål 2: Hva skjer med vann når det er kaldt ute? Språk, kommunikasjon og tekst. Kropp, bevegelse og helse. Nærmiljø og samfunn. Antall rom og form. Vi markerer fastelavn 7. februar. Utforske naturens endringer. Delmål 3: Barna skal få kjennskap til hva det vil si å undre seg over noe. Mars April Sang, musikk og gjenbruk. Vårtegn. Påske, påskefrokost 18.mars og miniuteuke. Vi synger påskesanger: En liten kylling i egget lå osv. Vi skal marmorere påskeegg. Vi ser etter vårtegn. Mål 1: Barna skal erfare ulike måter å bruke sang og instrumenter på i felleskap. Mål 2: Barna skal få kjennskap til påsketradisjoner og vårtegn. Delmål: Barna skal få kjennskap til gjenbruk. Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp, bevegelse og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Antall, rom og form. Mai Juni Vårtegn, grønt flagg og gjenbruk. Spesielt i mai: Vårfest. Spesielt i juni: Mini-uteuke. Vi lager flagg. Vi lager maiblomst. Vi synger vårsanger: Soltrall Blomster små osv. Mål: Barna skal få erfaringer med vårtegn. Delmål 1: Barna skal få kjennskap til gjenbruk og sortering. Felles delmål for alle perioder: Barna skal få gjøre erfaringer gjennom lek på egne premisser. Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp, bevegelse og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Nærmiljø, samfunn og natur. Miljø og teknikk. Juli Egen sommerplan. Egen sommerplan. Egen sommerplan. Egen sommerplan.