Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for historie 5. desember 2016, kl. 12:30 16:00
|
|
- Sigrun Paulsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for historie 5. desember 2016, kl. 12:30 16:00 Sted: Rom 534 Niels Treschows hus, Blindern, Oslo Tilstede: Tor Egil Førland (UiO, leder), Steinar Aas (Nord universitet), Harald Espeli (BI), Mauricio Flores (UiO, student), Ruth Hemstad (HiFO), Jørgen Jensehaugen (HiL), Ole Georg Moseng (HSN), Erik Opsahl (NTNU), Joachim Pacheco-Lie (UiO, student), Vidar Røeggen (UHR), Harald Rinde (UiA), Harald Endre Tafjord (HVO), Anders Tomberlid (HiSF), Frode Ulvund (UiB), David Wagner (UiS), Hanne Katinka Solhaug (UiO, ref.) Ragnar Holst Larsen og Erling Sandmo (begge UiO) deltok under punkt 8. Frafall: UiT Dagsorden: 1. Konstituering 2. Den nasjonale karakterundersøkelsen a. Orientering om arbeidet og utsettelsen: Karakterundersøkelsen består i at alle deltakende institusjoner sender inn 5-10 besvarelser innenfor historie som resensureres av fem supersensorer fra UiO, UiB, NTNU, UiA og HSN. Deres vurderinger blir deretter sammenlignet. Beskjeden fra UHR om at undersøkelsen skulle gjennomføres kom sent og svarfristen var veldig kort, så karakterundersøkelsen er ikke klar. Den må være ferdig i løpet av vinteren, så saken settes derfor opp på nytt i neste møte (helst før påske). 3. Norsk publiseringsindikator a. Vidar Røeggen fra UHRs publiseringsutvalg orienterte om bakgrunnen for publiseringsindikatoren. Hele presentasjonen hans ligger vedlagt (vedlegg 1). Merk at lysark 19 har noen fargekoder som ble forklart muntlig i møtet: - De to som er markert med rødt er de to «nye» tidsskriftene på nivå 2 som ble foreslått av fagrådet i De er nivå 2 tidsskrifter fra og med 2017 publisering. - Nivå 2 andelene som er vist på samme lysark tar hensyn til de to nye tidsskriftene på nivå 2. - Kanalene (tidsskriftene) markert med lilla er tidsskrifter ingen norske forskere har publisert i for perioden 2005 til og med Statsbudsjettet 2017 a. Orientering om endringer i finansieringssystemet: Statsbudsjettet foreslår en åpen ramme for avlagte doktorgrader. Vi får per avlagte grad. Det nye er at vi får det samme for alle ikke mindre jo flere som disputerer slik det var før. På lavere grad får vi premie for både studiepoeng og fullførte BA- og MAgrader for bachelorkandidater. Fullfører de i tillegg en master får man til. På minussiden vil studiepoengsuttellingen som før var på per årsverk reduseres til per årsverk. Hvorvidt man vinner eller taper på
2 dette kommer an på om studentene kommer ut med en grad eller ikke. Full virkning trolig fra Noe annet som er i åpen ramme er forskningsmidler fra EU, NFR og andre oppdragsfinansiører. Der får vi ti øre per krone, fra NFR får vi tolv øre per krone. EU gir en ekstra belønning på en krone og trettisju øre per krone. Det vi ikke får er en siteringsindikator for humaniora og samfunnsfag. Vi får heller ikke en formidlingsindikator (altså ikke et tellekantsystem for formidling). 5. Stortingsmeldingen om humaniora a. Orientering om arbeidet: Statssekretær Bjørn Haugstad har reist rundt og informert om arbeidet med denne. Stortingsmeldingen som kommer i løpet av våren 2017 inneholder fire hovedpunkter: - Fagintern relevans i humanistisk forskning og utdanning - Samfunnsrelevans eller samfunnsbidrag - Arbeidslivsrelevansen i humanistisk utdanning - Humanioras bidrag til skole og lærerutdanning b. Fagrådets medlemmer ble oppfordret til å sirkulere sine ev. innspill til KD til de andre medlemmene. IAKH er de eneste som har sendt eget innspill (vedlegg 2). HF-fakultetene på NTNU og UiB har også sendt inn innspill til KD. 6. NFRs evaluering av humanistisk forskning a. Orientering om arbeidet: HUMEVAL er forskningsrådets evaluering av humanistisk forskning. Landets humanistiske fakulteter har meldt inn forskergrupper som er internasjonalt ledende eller som kan bli det, samt samfunnsbidrag der humanistisk forskning har påvirket samfunnet, såkalte impact cases. Evalueringen skal være ferdig i løpet av høsten Denne evalueringen er uavhengig av stortingsmeldingen om humaniora og omfatter bare forskning. b. Forslag til uttalelse utarbeidet av forrige og nåværende fagrådsleder i fellesskap (vedlegg 3). Uttalelsen ble vedtatt uten endringer. 7. Fusjonsprosessen a. Medlemmer ved institusjoner som er i fusjonsprosesser, orienterer om mulige virkninger for historiefaget: - Høgskolen i Sørøst-Norge fusjonerte mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark. To aktive historiemiljøer har blitt en del av samme institutt: Institutt for økonomi, historie, og samfunnsvitenskap. Sammenslåingen av historiefaget skal tre i kraft Utfordringen blir å samordne emnene og studiepoengene. I Bø har de hatt mer nettbaserte tipoengsemner, i Vestfold femtenpoengsemner som har vært knyttet til lektorutdanningen. Sammenslåingen er positivt mottatt men praktisk utfordrende å gjennomføre. Ønsker likeverdige læringsutbytter på årsstudiet/graden selv om emnene er ulike. - Høgskulen i Sogn og Fjordane: fusjonerer med Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Stord/Haugesund og blir Høgskolen på Vestlandet Den faglige modellen er ikke klar, men vil bli en del av lærerutdanningen. Uklart om det blir tatt opp nye BA-studenter til høsten og ved HiSF er de urolige for prosessen.
3 - NTNU har tidligere fusjonert med høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag. Det har ikke påvirket historiefaget veldig, men det er noe styrket. - Ved Høgskulen i Volda er situasjonen som før; rektoratet gikk til valg på at de vil stå alene. Det kan eventuelt bli aktuelt å samarbeide med UiB. - Høgskolene i Lillehammer og Hedmark blir Høgskolen i Innlandet fra De faglige konsekvensene er ikke helt klare, men mulige konsekvenser for historie er at faget dør ut eller at det legger seg opp mot miljøet på Rena. En tredje konsekvens er at det blir en del av lektorutdanningen på Hamar. Den fjerde er at linjen på Lillehammer får bli men at den ligger under Høgskolen i Innlandet. - Nord universitet ble etablert etter en fusjon mellom Universitetet i Nordland og Høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag Ressursene er litt fordelt på lærerutdanning/ grunnskolelærerutdanning og historiefaget. Nord fikk beholde Fakultet for samfunnsvitenskap med årsstudium, BA og MA-tilbud. Har seks personer med professorkompetanse. 8. Forskerutdanning a. Status for hvordan ph.d.-utdanningen i historie er organisert rundt om i landet: - Nord universitet: har ph.d.-program i sosiologi, og har akkurat lyst ut fire stillinger der. Disse kan knyttes opp mot forskergrupper i historie. - HSN: I Bø har de et tverrfaglig ph.d.-miljø i Kulturkunnskap, der har de en stipendiat innen historie. I Vestfold har de hatt historiestipendiater som har vært finansiert av andre institusjoner. For tiden er det ingen muligheter til å finansiere stipendiatstillinger. - BI: har ingen stipendiater innen historie nå, de skal helst ha ph.d.-er tilknyttet sine kjernefag. - HVO: har ph.d.-utdanning innen sosial- og helsefag, og sikter på å kanalisere alle stipendiater inn mot dette miljøet. De har en historiker der. - HiSF: har stipendiater, men de er tilknyttet UiO eller NTNU; det er også en på Nord universitetet. - UiS: har et ph.d.-program i lesevitenskap og utdanningsvitenskap med muligheter for stipendiater med historisk vinklede prosjekter. - HiL: har ikke egen ph.d.-utdanning innen historiefaget. - UiA: historie er en del av ph.d.-spesialiseringen i religion, etikk og samfunn, og de har seks kandidater innen historie. Religionsvarianten har nasjonal forskerskole. Ved NTNU, UiB og UiO ligger ph.d.-programmet på fakultetsnivå, mens kurs tilbys på både fakultets- og instituttnivå. (NTNU har ph.d.-program i Historie og Kulturfag.) b. Spørsmål om muligheten for en nasjonal forskerskole i historie ble reist av Erling Sandmo, påtroppende leder av forskerutdanningen i historie ved IAKH. Instituttet har lenge hatt en forskerskole for arkeologi («Dialogues with the Past») som er finansiert av NFR og betjener Norden, Baltikum, Tyskland m.fl. Forskerskolen tilbyr kurs sentrert om teori og metode og har fungert svært bra. Instituttet ønsker nå at det bygges opp en lignende forskerskole for historie og
4 tar gjerne initiativet dersom det er interesse for dette. Ideen, som ble positivt mottatt i rådet, kan gjerne diskuteres i de respektive historiemiljøene. Ideen følges opp på neste Fagrådsmøte.
5 Den norske publiseringsindikatoren Nominering til nivå 2 i historie Nasjonalt fagråd i historie 5. desember 2016 Vidar Røeggen Universitets- og høgskolerådet Publiseringsindikatoren Nominering til nivå 2 Historie og publiseringsprofil Nominering 2017 Nytt nettsted
6 Universitets- og høgskolerådet: Vekt på forskning (2004):
7 Behov for mer vekt på forskning i den overordnete budsjettmodellen for universiteter og høgskoler universiteter og høgskoler Vedlegg 1-presentasjon Røeggen Studiepoeng siden 2002 Budsjett for U&H Basis: 60% Utdanning: 25% Forskning: 15% Strategiske midler Resultatbasert : Vitenskapelige stillinger. Fra 2006: Publiseringspoeng 1,8 prosent av sektorens samlede budsjett omfordeles ut fra siste års publiseringspoeng Vitenskapelig publisering Doktorgrader Ekstern finansiering
8 Definisjon vitenskapelig publikasjon Publikasjonen må: 1. presentere ny innsikt 2. være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning 3. være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den 4. være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted med rutiner for fagfellevurdering)* *Lokale kanaler inkluderes ikke (2/3 eller mer av forfatterne er fra samme institusjon)
9 Publikasjon 1) Artikkel i en ISSN-tittel 2) Artikkel i en ISBN-tittel (antologi) 3) ISBN-tittel (monografi) Kanal Type F.eks. en vitenskapelig artikkel i Heimen eller en artikkel i en antologi/evt. monografi med ISBN-tittel på Universitetsforlaget.
10 ogpublishers Lister over publiseringskanaler 20,000 ISSN-titles and 1,000 book publishers so far Africa Today African Affairs African American Review African Archaeological Review African Arts African Development Review African Economic History African Entomology African Identities African Journal of Biotechnology African Journal of Crop Science African Journal of Ecology African Journal of Environmental Assessment and Management African Journal of Food, Agriculture, Nutrition African Journal of Neurological Sciences African Literature Today CABI Publishing Cambridge University Press Cappelen Akademisk Forlag Carfax Publishing Carl Heymanns Verlag Carlsson bokförlag Catholic University of America Press Central European University Press Channel View Publications Chinese University Press Christian Ejlers s Forlag
11 Kanalregisteret
12 Norsk vitenskapindeks, en del av Cristin: Vedlegg 1-presentasjon Røeggen Fullstendighet: Alle vitenskapelige publikasjoner er med Enkelhet: Alle forskere skal kunne forstå indikatoren og hvordan den måles Gjennomsiktighet: Alle institusjoner kan se og kontrollere egne og andres data. Også åpent for allmennheten Felles publikasjoner er synlige og gir informasjon om samarbeid Flerbruk av data: I CV er, søknader, evalueringer, årsrapporter, intern ledelse, som bibliografi for åpne arkiver, lenker til full tekst, osv.
13 Publication channels on two levels Publiseringskanaler på to nivåer Nivå 2 representerer de mest prestisjefylte internasjonale kanalene, men disse kan bare representere 20 % av publikasjonene Nivå 2: Øverste nivå, utgjør 20 % av publikasjonene Nivå 1: Normalt nivå, utgjør 80 % av publikasjonene
14 Publiseringspoeng Vedlegg 1-presentasjon Røeggen Type publiseringskanal Nivå 1 Nivå 2 Artikkel i en ISSN-tittel 1 3 Artikkel i en ISBN-tittel 0,7 1 ISBN-tittel 5 8 Publikasjonspoengene deles mellom institusjonene om de har sitt opphav fra flere. Publikasjon Ny beregningsmåte fra 2015: Institusjonens andel erstattes med kvadratroten av institusjonens andel Forfatter 1 Institusjon A Institusjon B Forfatter 2 Institusjon C Forfatter 3 Institusjon C
15 Publikasjonspoeng:
16 Nominering til nivå 2 Publiseringsindikatoren Nominering til nivå 2 Historie og publiseringsprofil Nominering til nivå 2 i 2017 Nytt nettsted
17 Universitets- og høgskolerådet: Vekt på forskning (2004):
18
19 Publiseringsutvalget
20 Fagstrategiske organer
21 Nominering til nivå 2
22 Hva skal kjennetegne kanaler på nivå 2? Nivå 2 skal i utgangspunktet være begrenset til publiseringskanaler (vitenskapelige tidsskrifter, serier, årbøker, nettsteder og bokutgivere) som: 1. Oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger og utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere 2. Til sammen utgir om lag en femtedel av fagets vitenskapelige publikasjoner. Punkt 1 over innebærer at nivå 2 skal gi en ønsket retning for det overordnede publiseringsmønsteret i faget (på nasjonalt nivå, ikke individnivå).
23 Nivå 2 i historie Scandinavian Journal of History 40,8 Scandinavian Economic History Review 19 History and Theory 5,5 International History Review 4,5 European Review of Economic History 3,5 Journal of Contemporary History 3,5 British Journal for the History of Science 3 Enterprise & society 3 Dix-huitième siècle 3 Early Medieval Europe 3 Journal of Global History 2,7 Journal of Medieval History 2,5 Economic history review 2,3 International Review of Social History 2 Journal of Social History 2 Historical Methods 2 Social history (London) 2 Explorations in economic history (Print) 1,5 Women's History Review 1,3 Past & Present 1 Journal of Interdisciplinary History 1 Diplomatic History 1 English Historical Review 1 Historische Zeitschrift 1 Rethinking history 1 Speculum 1 The Historical Journal 1 Isis (Chicago, Ill.) 0,5 Journal of women's history 0,1 American Historical Review 0 Journal of Economic History 0 The Journal of modern history 0 History Workshop Journal 0 Journal of American History 0 Journal of African History 0 Annales: Histoire, Sciences Sociales 0 East Central Europe 0 Geschichte und Gesellschaft 0 History: The Journal of the Historical Association 0 Journal of world history 0 Quaderni Storici 0 Revue historique (Paris) 0 Transactions of the Royal Historical Society 0 Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte 0
24 Historie og publiseringsprofil Publiseringsindikatoren Nominering til nivå 2 Historie og publiseringsprofil Nominering til nivå 2 i 2017 Nytt nettsted
25 Publiseringsmønsteret i historiefaget I perioden kom 45 % av publikasjonene i fagfeltet i tidsskrifter Dvs. at 55 % av publikasjonene kom gjennom monografier og antologier eller at bøker utgjør det dominerende publiseringsformatet. Av de 600 tidsskriftene som utgjør listen over tidsskrifter er kun 39 % indeksert i Web of Science.
26 De sentrale tidsskriftene i faget Nivå 2: Scandinavian Journal of History Scandinavian Economic History Review (Disse to tidsskriftene (av i alt 44 på nivå 2) utgjør over 50 % av publikasjonene på nivå 2) Nivå 1: Historisk tidsskrift Heimen Arbeiderhistorie Collegium Medievale Nordisk Museologi (Disse 5 tidsskriftene (av i alt 540 tidsskrifter på nivå 1) utgjør over 50 % av publikasjonene på nivå 1)
27 Tidsskrifter som vurderes på nivå 1 i Norge og på nivå 2 i Danmark og Finland (alle disse tidsskriftene har bidrag fra norske forskere ila perioden ) International Journal of Maritime History International Journal of Heritage Studies Contemporary European History Scandia: Tidsskrift for historisk forskning Social history of medicine European Review of History Studies in History and Philosophy of Science Part C. Zeitschrift für Papyrologie und Epigraphik International Journal of African Historical Studies Studies in history and philosophy of science Annals of Science Labor History Osiris History of Science Journal of Early Modern History History of Anthropology Journal of Asian History Journal of Pacific History Voprosy istorii VSWG Vierteljahrschrift für Social- und Wirthschaftsgeschichte Archiv für Sozialgeschichete Vedlegg 1-presentasjon Røeggen
28 Åpen tilgang og nominering til nivå 2 Brekke-utvalget foreslår «at fagrådene gir prioritet til kanaler med åpen tilgang til nivå 2 dersom de har valg mellom flere kanaler av omtrent samme kvalitet.» Dette forslaget vil UHR støtte. UHR vil innarbeide dette i informasjonen til fagorganene fra «Det nasjonale publiseringsutvalget forholder seg nøytralt til open access publisering. Når slike kanaler er blant de absolutt ledende, nomineres de på linje med tradisjonelle kanaler.» Setningen endres til: «Det nasjonale publiseringsutvalget vil støtte publisering med åpen tilgang. Når slike kanaler fyller de generelle kravene til nivå 2 om å være absolutt ledende, og de har omtrent samme kvalitet som alternative valg for nivå 2, skal kanaler med åpen tilgang gis prioritet.»
29 Historie og åpen tilgang (open access) International Journal of Maritime History International Journal of Heritage Studies Contemporary European History Scandia: Tidsskrift for historisk forskning Social history of medicine European Review of History Studies in History and Philosophy of Science Part C. Zeitschrift für Papyrologie und Epigraphik International Journal of African Historical Studies Studies in history and philosophy of science Annals of Science Labor History Osiris History of Science Journal of Early Modern History History of Anthropology Journal of Asian History Journal of Pacific History Voprosy istorii VSWG Vierteljahrschrift für Social- und Wirthschaftsgeschichte Archiv für Sozialgeschichete
30 Engelsk eller norsk? (Prosentandel publikasjoner på norsk per fagområde humaniora) Nordisk Litteraturvitenskap Kulturvitenskap Historie Arkitektur og design Filosofi og idéhistorie Musikkvitenskap Teatervitenskap og drama Kunsthistorie Teologi og religionsvitenskap Gresk og latin Arkeologi og konservering Slavisk-baltisk Romansk Lingvistikk Engelsk Asiatiske og afrikanske studier Tysk og nederlandsk 0% 20% 40% 60% 80% 100%
31 Nytt nettsted Publiseringsindikatoren Nominering til nivå 2 Historie og publiseringsprofil Nominering til nivå 2 i 2017 Nytt nettsted
32 Nytt nettsted
33 Nytt nettsted
34 Nytt nettsted
35
36 Vedlegg 2-HUMMEL-innspill IAKH Høringsinnspill til Stortingsmelding om humaniora fra Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo Samfunnsrelevans Humanistiske fag bidrar til samfunnet med forskjellige elementer. De fagene som har fortiden og fortidige kulturuttrykk som studieobjekt, slik som de tre fagene ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), tilfører samfunnet tidsdybde: Forståelseshorisonten utvides ved å trekkes bakover i tid. En slik forlenget forståelseshorisont gir større perspektiv på tankemønstre og praksiser som lett tas for gitt i et samfunn der tanker og teknologier synes å bli stadig fortere foreldet. Gjennom å avdekke, granske og bevare spor fra tider før vår egen, kan nyskapninger vise seg som nye uttrykk for eldre tankegods, og røttene til mentale eller materielle innovasjoner festes i fortiden. Slik viser historiske fag sin samfunnsrelevans ved å vise relevansen av fortiden for dagens mennesker og dagens samfunn. Et samfunn uten tidsdybde er et grunt samfunn. Verdien av tilført tidsdybde kan ikke lett tallfestes. Eksistensielt sett gir historiske fag økt forståelse av hvem vi er og hvordan og hvorfor vi havnet her. Dette er spørsmål det ikke kan tas patent på og som ikke kan innveksles på markedet, men som ethvert samfunn må besvare. Vitenskapelige studier av fortiden tilbyr humanistiske og kritiske svar på slike spørsmål. Heri ligger fagenes primære samfunnsrelevans. Ut fra dette springer behov for arkeologisk, konserverings- og historisk kompetanse i forvaltning, formidling og skoleverk et behov som IAKH forsøker å dekke blant annet gjennom nett-verket gitt som gave fra UiO til det norske folk ved kunnskapsministeren i desember Moderne historie har dessuten en mer pragmatisk verdi som kildebasert inntak til forståelse av hvordan dagens norske samfunn og verdenssamfunnet fungerer, en forståelse som mindre kildenære fag har vanskelig for å bringe. Gjennom å vise de lange linjene i utviklingen som har ført norsk havbruk, energi og velferdssystem/helsevesen dit de er i dag, kan historisk kunnskap bidra på felter som er sentrale i Langtidsplanen for forskning. Arbeidslivsrelevans Universitetsutdannede arkeologer, konservatorer og historikere får i hovedsak jobb innen forskning, kulturforvaltning, arkiver, museal og annen formidling og skoleverket. Utfordringen ligger først og fremst i relevansen den reelle eller den opplevde av utdanningen for det øvrige arbeidslivet, og kanskje særlig næringslivet. Ofte er søkere til humanistiske studier drevet av et sterkt faglig engasjement, og ikke innrettet mot en karriere i næringslivet. Salg og inntjening anses da gjerne som fremmedord, og kost/nytte-analyser og ressursøkonomisering vil kunne vekke undring eller avmaktsfølelse. Utøvelse av faget kan oppfattes som et eksistensielt prosjekt mer enn et redskap til inntekt eller profitt. En vesentlig oppgave for utdanningsinstitusjonen blir å sette de humaniorastudentene som er interessert i å konkurrere i den private delen av arbeidsmarkedet, i stand til å skaffe seg relevant arbeid og akseptabel inntekt. Det innebærer å legge til rette for at de kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter som er nyttige og nødvendige i næringslivet og ofte også i andre deler av arbeidslivet og som kan gjøre dem i stand til å ta sin humanistiske kompetanse i bruk utenfor tradisjonelle humanistiske yrkesveier. I en tid der kulturuttrykk i form av bilder, musikk og tekster er en så vesentlig del av det som kjøpekraftige forbrukere etterspør, vil det å ta i bruk humanistisk kompetanse i større grad på tilbudssiden gjennom humanister i næringslivet kunne gi gevinst både for den enkelte og for samfunnet. Det er ikke gitt at de humanistiske fakultetene bør tilby næringslivsrettet humanistutdannelse selv eller alene. Fordelene med spesialisering, arbeidsdeling og konsentrasjon tilsier at humanistene på universitetene bør gjøre det de kan best, som ikke er å utstyre sine studenter med praktiske og økonomisk-administrative ferdigheter som næringslivet etterspør. Kanskje kan formalisert samarbeid med andre fakulteter eller andre utdanningsinstitusjoner om løsninger for humanister som vil ut i næringslivet og trenger en type kompetanse de ikke lærer på HF, være veien å gå. Særlig i den grad samarbeidet skal foregå med institusjoner utenfor de statlige universitetene, kommer imidlertid institusjonelle hindringer lett i veien. Her kan det trenges departemental bistand til å brøyte rydning. Fagintern relevans Moderne universitetsfag må selvsagt publisere sin forskning i internasjonale kanaler, vurdert av fagfeller. Bare slik kan man sikre den kvaliteten og faglige relevansen som er en forutsetning for at forskningen holder det nivået man må forvente og forlange med de vilkårene norske universitetsansatte tilbys. Dette tilsier
37 Vedlegg 2-HUMMEL-innspill IAKH konsentrasjon og spissing om de miljøene som holder tilstrekkelig standard ved hver institusjon, målt etter internasjonale, vitenskapelige standarder. En del humanistiske fag står sentralt i både individuell og kollektiv identitetsutvikling, og har blant annet derfor en forpliktelse til å formidle sin forskning til en bred norsk offentlighet. Det må foregå i en form og i kanaler som gjør at offentligheten kan tilegne seg forskningsresultatene. Smale og vanskelig tilgjengelige vitenskapelige tidsskrifter er lite egnet i så måte. Mye humanistisk forskning, ikke minst innenfor fagene ved IAKH, mister det meste av sin verdi hvis forskningen bare når andre fagfeller og ikke offentligheten. For et fag som historie er bøker på morsmålet en sentral formidlingskanal. Siden mye historisk forskning dessuten skrives på dagligspråket med lite vitenskapsintern sjargong eller vanskelig tilgjengelig metode, vil bøker for allmennmarkedet ha en annen posisjon i historiefaget enn i de fleste andre fag. Forskningen kan på sett og vis formidles direkte til offentligheten uten å ta omveien gjennom egne formidlingskanaler i tillegg til de vitenskapsinterne kanalene for publisering av forskning. Siden offentlighetens tilegnelse og bruk av forskningen er en helt sentral og særpreget side ved humaniora, er det viktig at finansierings- og andre belønningssystemer ikke undergraver, men tvert om anerkjenner dette særpreget. Skolen og lærerutdanningen Historie har lenge vært et sentralt fag i norsk skole, dels fordi en historisk inngang er en port til å forstå hvordan samfunnet fungerer, og dels på grunn av fagets betydning for identitetsutvikling. Ikke minst har norsk historie vært viktig for utviklingen av nasjonal identitet. Faget spiller nok stadig denne rollen, men ikke lenger med samme selvfølgelighet som tidligere. Historiefagets betydning for å forstå hvordan universielle eller snarere moderne vestlige verdier som demokrati, likestilling, toleranse og ytringsfrihet har blitt utviklet som ideer og (forsøkt) virkeliggjort som praksis, er til gjengjeld økt i en tid preget av mobilitet, innvandring og kulturmøter. Endringene representerer en utfordring for skolefaget, og ikke minst for vitenskapsfagets bidrag til skolefaget. Norske universitetshistorikere har tradisjonelt tatt svært aktivt del i formingen av historiefaget i skolen, både som lærerutdannere, som lærebokforfattere og ved at mange historielærere har vært så aktive forskere at de har kunnet konkurrere om jobber i akademia. Spesialisering og arbeidsdeling har i noen grad endret situasjonen dithen at universitetshistorikerne i dag står fjernere fra skolen enn på lenge. Lærebøker er ikke faglig meriterende nok til at ambisiøse historikere kan bruke tid på å skrive for skolen. Konkurransen om jobbene på universitetet er så sterk at historikere som arbeider som lektorer i skolen, i praksis ikke har sjanse til å få slike jobber. Og selv om den tradisjonelle veien til lektoryrket en vanlig fagmastergrad fulgt av PPU består og er viktig å bevare for å sikre fagkunnskap i skolen, er mye av lektorutdanningen overlatt til eller overtatt av høgskolene og egne lærerutdanningsenheter ved universitetene. De fleste universitetshistorikeres kjennskap til skolen består av fjerne minner fra egen skoletid. I den grad det direkte båndet mellom universitetshistorikerne og skolen igjen skal knyttes, er det trolig en forutsetning at førstnevnte tar mer aktivt del i lektorutdanningen. Det innebærer både at undervisningen i historieemner som tilbys studenter på lektorprogrammer, forholder seg til den bruken lektorstudentene vil ha av kunnskapen som grunnlag for sin egen historieundervisning og at faghistorikerne er villige til og gis anledning til å påvirke lektorprogrammene på universitetene. I noen grad kan dette innebære en profesjonskamp med pedagogene, og en tautrekking mellom ulike enheter på lærestedene. Hvis skolefaget skal reflektere utviklingen i universitetsfaget, må arbeidsdelingen ikke drives så langt at faghistorikerne ikke engasjeres i lektorutdanningen. De må ønske å ta del i utdanningen av fremtidens historielærere, og pedagogene må være villige til slippe dem til. Utfordringen går begge veier. IAKH har tatt imot utfordringen ved å ha skolen i tankene ved utviklingen av norgeshistorie.no, og ved å opprette to bistillinger ved instituttet for historikere med hovedstilling i skolen.
38 Vedlegg 3-uttalelse om NFR evalueringen 5.oktober 2016 Uttalelse fra Nasjonalt fagråd for historie om NFRs evaluering av humanistisk forskning Norges Forskningsråd er i ferd med å evaluere humanistisk forskning i Norge. Dette skjer dels gjennom innsamling av bibliometriske og andre typer kvantitative data, dels gjennom egenevaluering fra institusjonene som blir evaluert, og dels gjennom eksterne ekspertvurderinger av innsendte vitenskapelige arbeider. Evalueringen skal ikke bare vurdere omfang og kvalitet på forskningen, men også de humanistiske forskernes samfunnsbidrag. Samspillet mellom forskning og utdanning skal også undersøkes. Et mål med den pågående evalueringen er å identifisere felter der "Norge kan spille en internasjonalt ledende rolle". Dette gjøres gjennom en nærmere undersøkelse av forskergrupper, der noen av medlemmenes publikasjoner leses av eksterne eksperter. Malen for forskergruppenes rapporter som blant annet omfatter deres etablering og utvikling, mål, publiseringsstrategi, eksternt samarbeid og støtte fra moderinstitusjonen til infrastruktur og eksperimenter beskriver en organisering som nok kan passe i naturvitenskapelige og kanskje en del samfunnsvitenskapelige fag, men som færre historikere eller andre humanister vil kjenne seg igjen i. Nasjonalt fagråd for historie er kritisk til den sterke vekten på forskergrupper i NFRs evaluering. Når Forskningsrådet gjennom evalueringsopplegget slår fast at humanister kun kan spille en internasjonalt ledende rolle gjennom forskergrupper, foregriper man det som kunne vært en konklusjon av evalueringen, og gjør det i stedet til en premiss for arbeidet. Dermed kan evalueringen avskjæres fra å ende med en annen mulig og med vårt kjennskap til feltet like rimelig konklusjon, nemlig at det ofte er fremragende enkeltpersoner som spiller en internasjonalt ledende rolle i humanistisk forskning. Fagrådet noterer med tilfredshet at NFR åpnet for at også et lite antall enkeltforskere får sine arbeider vurdert av de eksterne ekspertene. Denne åpningen er likevel langt fra tilstrekkelig til å fjerne inntrykket av at Forskningsrådet allerede før evalueringen ble satt i gang, hadde bestemt seg for hva man mener er den beste måten å organisere humanistisk forskning på: nemlig etter modellen fra naturvitenskap. Både historie og andre humanistiske fag er utpreget fortolkende, og bruker lite utstyr og data som er avhengig av spesialkompetanse. Evalueringsopplegget kan tyde på at NFR ikke er tilstrekkelig oppmerksom på disse sidene ved humanistisk forskning. Det er dessuten grunn til å tro at institusjonene ut fra sin egen strategiske interesse har meldt inn forskergrupper som er mer eller mindre spesialsydd for anledningen. Den ensidige vekten på forskergrupper vil dermed kunne redusere verdien og nytten av evalueringen. Evalueringen skal etter planen sluttføres i løpet av våren Nasjonalt fagråd for historie vil med denne uttalelsen understreke nødvendigheten av at det i arbeidet med å følge opp evalueringen og eventuelt utarbeide forslag som kan påvirke historiefagets framtid blir tatt hensyn til særtrekkene ved humanistisk forskning. Fagrådet ønsker derfor en dialog med NFR om tolkningen og bruken av evalueringen. Jan Heiret Leder for Nasjonalt fagråd for historie Professor i historie ved Universitetet i Bergen
Den norske publiseringsindikatoren og nominering til nivå 2
Den norske publiseringsindikatoren og nominering til nivå 2 Vidar Røeggen Seniorrådgiver Universitets- og høgskolerådet Presentasjon til Nasjonalt råd for lærerutdanning Oslo 4. mars 2014 Den norske publiseringsindikatoren
DetaljerDen norske publiseringsindikatoren
Den norske publiseringsindikatoren Vidar Røeggen Seniorrådgiver Universitets- og høgskolerådet NFE-HS Gardermoen, 25. november 2016 Den norske publiseringsindikatoren Nominering til nivå 2 Nytt nettsted
DetaljerTrugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?
1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?
DetaljerVitenskapelige publikasjoner Definisjon og avgrensning ved registrering og kvalitetssikring av referanser
Vitenskapelige publikasjoner Definisjon og avgrensning ved registrering og kvalitetssikring av referanser Gunnar Sivertsen Page 1 www.nifustep.no Publiseringspoeng i U&H-sektoren 2004-2007 Har økt med
DetaljerPubliseringsmønsteret i forskningen ved universiteter og høgskoler
Vit publisering 53816 publikasjoner 2005-2010 Humaniora Medisin og helse Samfunnsfag Naturvitenskap Teknologi Publiseringsmønsteret i forskningen ved universiteter og høgskoler Gunnar Sivertsen Oversikt
DetaljerIngerid Arbo, forskningskoordinator og forsker St. Olavs hospital / forsker NTNU CRIStin superbruker St. Olavs hospital
Ingerid Arbo, forskningskoordinator og forsker St. Olavs hospital / forsker NTNU CRIStin superbruker St. Olavs hospital Et felles system og database for registrering og rapportering av forskningsaktiviteter
DetaljerForskningsdokumentasjon nominering til nivå 2 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning.
Forskningsdokumentasjon nominering til nivå 2 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Forskningsdokumentasjon nominering av kanaler til nivå 2 Stp-prp. Nr 1. Kunnskapsdepartementet 2006-2007 (budsjettforslag
DetaljerUtvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer
Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes www.nifustep.no Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater
DetaljerNasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status
Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status Bibsys-konferansen 14. mars 2017 / Sigrid Tollefsen Politisk engasjement for overgangen til åpen publisering og optimal tilgang
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerPubliseringsindikatoren; Oppfølging av evaluering
Publiseringsindikatoren; Oppfølging av evaluering Det nasjonale publiseringsutvalget, v/ Nils Erik Gilhus NFmR og NRT, Kristiansand 14.05.2014 Overordnet budsjettmodell; Vekt på forskning (?)budsjett for
DetaljerÅpen eller lukket publisering hvordan velge tidsskrift
Åpen eller lukket publisering hvordan velge tidsskrift Sindre Andre Pedersen, ph.d. Førstebibliotekar Bibliotek for Medisin og Helse NTNU September 2017 Hva skal jeg snakke om? Hva er open access? Nasjonal
DetaljerÅpen tilgang, digitalisering og delingsøkonomiens utfordringer
Åpen tilgang, digitalisering og delingsøkonomiens utfordringer Innlegg av Margunn Aanestad (UiO, UiT) ved UHR Bibliotekutvalgets lederforum 26. oktober 2016 Bakgrunn I St.meld.nr. 20 (2004-2005), Vilje
DetaljerDeres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/
Til Nasjonale fagråd Nasjonale råd (NRLU, NRT, NRHS og NRØA) Profesjonsråd (Psykologi, Farmasi, arkitektur og design) Fakultetsmøtene i juss, medisn og odontologi Kopi av brevet er sendt: UHRs medlemsinstitusjoner
DetaljerDatabase for statistikk om høgre utdanning. Benedicte Løseth. CRIStin-seminar Oslo, 12. oktober 2010
NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE AS Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Kanalregisteret Benedicte Løseth CRIStin-seminar Oslo, 12. oktober 2010 Presentasjonen skal ta for seg: NSD
DetaljerÅpen tilgang til vitenskapelig publisering
Åpen tilgang til vitenskapelig publisering Forskningsrådets policy Divisjon for vitenskap Norges forskningsråd 2014 Norges forskningsråd Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH)
ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH) 2015 Innledning Årsplanen til Institutt for arkeologi, konservering og historie skal bidra til at overordnede mål nås. De overordnede
DetaljerPubliseringsstatistikk for Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Sørøst-Norge Universitetsbiblioteket 219 Publiseringsstatistikk for Universitetet i Sørøst-Norge Vitenskapelig publisering 218 Kjell Ove Jahr 71,3 poeng 744 publikasjoner 21 218 21 218
DetaljerNorske vitenskapelige artikler 2005-2006 og institusjonsarkiv
Norske vitenskapelige artikler 2005-2006 og institusjonsarkiv Undersøkelsen viser at 47% av de vitenskapelige artiklene utgått fra norske universitet og høgskoler (2005 og 2006) kunne vært offentlig tilgjengelig
DetaljerKunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009
Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Hvilke fag og institusjoner Kunstutdanningenes særtrekk Utfordringer for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendprogrammet
DetaljerRapporteringsinstruks for 2015-publikasjoner frister, presiseringer og endringer
Current Research Information SysTem In Norway Rapporteringsinstruks for 2015-publikasjoner frister, presiseringer og endringer Marit Henningsen Fagleder CRIStin-sekretariatet Business as usual Den vedtatte
DetaljerReferat fra møte i Publiseringsutvalget 12. mars 2007
Referat fra møte i 12. mars 2007 Til stede: Fra UHR sekretariat: Ole Gjølberg, Gunnstein Akselberg, Kjell Malvik, Are Stenvik, Hanna Kristiansen, Else Margrethe Bredland, Yngvild Wasteson, Stig A. Slørdahl
DetaljerÅpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner
Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner Nils Pharo Innhold Åpen tilgang (open access) Bakgrunn «Gratis» og «libre» OA Norsk og internasjonal politikk og retningslinjer Grønn OA Gyllen OA Definisjon
DetaljerOpen Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014
Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Arthur N. Olsen Universitetsbibliotekar arthur.n.olsen@uia.no Hva er Open Access? Åpen tilgang
DetaljerFordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell
Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem
DetaljerUiO: Open Access - status
Håvard Kolle Riis, UB UiO: Open Access - status 22.09.2017 2 UiO: Open Access Kartlegging og analyse Nordic Open Access Rector Symposium 2017 Nasjonale mål og retningslinjer Publiseringsfond 22.09.2017
DetaljerHandlingsplan for NFE samisk
Handlingsplan for NFE samisk 2015- NFE-samisk ble konstituert 19. mars 2015, og det ble på møtet besluttet at leder, nestleder og sekretær legger fram et utkast til handlingsplan på neste møte. Planen
DetaljerForskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater?
Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater? Presentasjon til statsviterkonferansen 24. mai 2013 Katrine Weisteen Bjerde Hovedpunkter
DetaljerNasjonale retningslinjer: Åpen tilgang til forskning - et krav for finansiering? Oddrun Samdal Viserektor for utdanning
Nasjonale retningslinjer: Åpen tilgang til forskning - et krav for finansiering? Oddrun Samdal Viserektor for utdanning 25.10.2016 Horisont 2020 Gull og grønne Fra 2014 må alle H-2020-artikler være tilgjengelig
DetaljerKriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av
Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av Gunnar Sivertsen Oversikt 1. Kriterier 2. Holdepunkter 3. Gråsoner 4. Konklusjoner
DetaljerFakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM)
Universitetet i Sørøst-Norge Universitetsbiblioteket 219 Publiseringsstatistikk for USN Vitenskapelig publisering 218 Kjell Ove Jahr Vedlegg 4 Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM)
DetaljerFornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009
Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva
DetaljerHandelshøyskolen (HH)
Universitetet i Sørøst-Norge Universitetsbiblioteket 19 Publiseringsstatistikk for USN Vitenskapelig publisering 18 Kjell Ove Jahr Vedlegg 1 Publiseringsstatistikk for USN Vitenskapelig publisering 18
DetaljerNytt fra Det nasjonale publiseringsutvalget. En åpnere nomineringsprosess
Nytt fra Det nasjonale publiseringsutvalget En åpnere nomineringsprosess CRISTIN OPPSTARTSEMINAR 16. OKTOBER 2017 VIDA R RØEGGEN UHR Nominering til nivå 2 Deltakelse, innsyn og transparens Ny web-portal
DetaljerPubliseringsindikatoren
Publiseringsindikatoren Status i tre sektorer og i fem land Gunnar Sivertsen Norwegian Institute for Studies in Innovation, Research, and Education NIFU STEP Studies in Innovation, Research and Education
DetaljerStrukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen
Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord-Trøndelag Styrets vedtak og innspill til Kunnskapsdept. Styret
DetaljerOffentlig finansiert forskning: Står resultatene i forhold til innsatsen? Er virkemidlene gode og effektive?
Offentlig finansiert forskning: Står resultatene i forhold til innsatsen? Er virkemidlene gode og effektive? Jan Fagerberg, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo, jan.fagerberg@tik.uio.no
DetaljerNordic Open Access Scholarly Publishing
NOASP Open Access Nordic Open Access Scholarly Publishing Marte Ericsson Ryste Redaksjonssjef NOASP Cappelen Damm Akademisk Del av Cappelen Damm, Norges største forlag. En ledende utgiver av læremidler
DetaljerPubliseringsutvalget
Medlemmer: Nils Erik Gilhus, leder Jorunn Vindegg (Helse- og sosialfag) Siv Mørkved, Medisin (leder av Nasjonalt publiseringsutvalg for medisinske fag) Anne Kristine Børresen, Humaniora (inkl. teologi)
DetaljerNasjonalt fagråd for musikk (NFM)
Nasjonalt fagråd for musikk (NFM) Stavanger 9. mai 2016, kl. 10-16 Referat Tilstede: Kjell Magne Mælen, Norges Arktiske Universitet Ingeborg Lunde Vestad, Høgskolen i Hedmark Jørgen Langdalen, NTNU Anne
DetaljerPublisering. Ruth Haug og Ragnhild Solheim
Publisering Ruth Haug og Ragnhild Solheim UMB skal: Utvikle det faglige grunnlaget for undervisningen. Gi forskerne mer tid til faglig arbeid og publisering Stille krav til forskningsvirksomhet hos alle
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerPubliseringsanalyse UV-fakultet 2015
Publiseringsanalyse UV-fakultet 2015 22.4.2016 Eli Kristiansen Kåsamoen - ILS Rammer Datagrunnlaget for 2015 er hentet fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) www.cristin.no (NVE kontrolldata)
DetaljerFakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap (HIU)
Universitetet i Sørøst-Norge Universitetsbiblioteket 19 Publiseringsstatistikk for USN Vitenskapelig publisering 18 Kjell Ove Jahr Vedlegg 2 Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap (HIU)
DetaljerFagfeltnøytralitet. Om endringen av publiseringsindikatoren fra og med budsjettene for 2017
Fagfeltnøytralitet Om endringen av publiseringsindikatoren fra og med budsjettene for 2017 Gunnar Sivertsen, på vegne av Det nasjonale publiseringsutvalget Oversikt 1. Bakgrunn: Hvorfor er fagnøytralitet
DetaljerKunnskapsdepartementet. Strukturreformen. Statssekretær Bjørn Haugstad. Samskipnadsmøtet Kunnskapsdepartementet
Strukturreformen Statssekretær Bjørn Haugstad Samskipnadsmøtet 2016 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Små og fragmenterte
DetaljerEvaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling
Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center
DetaljerPubliseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering
Høgskolen i Sørøst-Norge Biblioteket 218 Vitenskapelig publisering 21-217 Kjell Ove Jahr Kari Fagerjord 791 publikasjoner 2,2% økning 712,7 poeng 23,5% økning 21 217 569 publiserende personer 24,2% økning
DetaljerHvordan bør vi måle forskningskvalitet?
Civita-notat nr.26 2019 Hvordan bør vi måle forskningskvalitet? Av Torkel Brekke, Adrian Netteland og Helene Sommerset Busengdal, Civita Innledning Vi er midt i en revolusjon i det globale vitenskapelige
DetaljerReferat fra møte i Nasjonalt Fagråd for Helsevitenskap
Referat fra møte i Nasjonalt Fagråd for Helsevitenskap Dato: 19. november 2009 Møtested: Møterom i ISH, Gydasvei 8, Oslo Tilstede: Nina Vøllestad (UiO) møteleder, Målfrid Råheim (UiB), Ida Torunn Bjørk
DetaljerFakultet for helse- og sosialvitenskap (HS)
Universitetet i Sørøst-Norge Universitetsbiblioteket 19 Publiseringsstatistikk for USN Vitenskapelig publisering 18 Kjell Ove Jahr Vedlegg 3 Publiseringsstatistikk for USN Vitenskapelig publisering 18
Detaljertilfredshet med muligheter til medvirkning ikke tilfreds noe tilfreds verken eller tilfreds svært tilfreds
Flak: studentenes engasjement når det gjelder, og påvirkning Tidligere studier viste at studentenes engasjement til å delta i studentsaker er lunkent 1. Resultater i Studiebarometeret kan tyde på det samme.
DetaljerUniversitets- og høgskolesektorens dokumentasjonssystem for vitenskapelig publisering
Universitets- og høgskolesektorens dokumentasjonssystem for vitenskapelig publisering Presentasjon for ForskDok-ansvarlige 18. april 2007 Øyvind Nystøl Oversikt over innlegget Departementets formål. Endringer
DetaljerOversikt over bestilling av oppgaver fra universiteter og høgskoler - Undersøkelse om bruken av bokstavkarakterer 2008
Oversikt over bestilling av oppgaver fra universiteter og høgskoler - Undersøkelse om bruken av bokstavkarakterer 008 UHRs ref. Institusjon Bestilling Merknader 1 Universitetet i Oslo, Institutt for kulturstudier
DetaljerKrav om egenarkivering Publiseringsfond. Arkiver artikkelen* din og gjør den åpen
Krav om egenarkivering Publiseringsfond Stine Marie Barsjø Frokostmøte 24. januar 2018 EU / Horizon 2020 Forskningsrådet (NFR)** UiO Arkiver artikkelen* din og gjør den åpen Nasjonale retningslinjer for
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING
Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for
DetaljerPengestrømmer. Orientering om pengestrømmene i høyere utdanning og forskning
Pengestrømmer Orientering om pengestrømmene i høyere utdanning og forskning Figur 1: Driftsinntekter for statlige universiteter og høyskoler og private høyskoler som mottar statstilskudd, regnskapsåret
Detaljerpubliseringsutvalg Introduksjonsseminar Cristin 12. oktober 2010 Øyvind Nystøl
Universitets- og høgskolerådets publiseringsutvalg Introduksjonsseminar Cristin 12. oktober 2010 Øyvind Nystøl UHRs publiseringsutvalg Ole Gjølberg, UMB TrineSyvertsen, Humaniora, UiO Knut Heidar, Samf.vitenskap,
DetaljerÅrets NVI-rapportering: frister og rapporteringsinstruksen. Oppstartsseminar for NVI-rapportering Agnethe Sidselrud Nestleder
Årets NVI-rapportering: frister og rapporteringsinstruksen Oppstartsseminar for NVI-rapportering 2012 Agnethe Sidselrud Nestleder Aktører i NVI-Rapportering Kunnskapsdepartementet (KD) Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerNVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks
NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks Marit Henningsen, Fagleder CRIStin-sekretariatet Oppstartseminar for NVI-rapportering 22. oktober 2013 Endringer i rutine
DetaljerOversikt over bestilling av mastergradsoppgaver fra universiteter og høgskoler - Undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer 2007
Oversikt over bestilling av mastergradsoppgaver fra universiteter og høgskoler - Undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer 2007 Institusjoner Mastergradsoppgaver Merknader Sensorer Høgskolen i Agder, 5
DetaljerSpørreundersøkelse om forskningsetikk
Spørreundersøkelse om forskningsetikk For English, please press English at the bottom of the page. For å byte til nynorsk, trykk på Nynorsk nedst på denne sida. Spørreundersøkelsen vil ta ca. 10-15 minutter.
DetaljerPubliseringsanalyse 2010 Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Innledning Publiseringsanalyse 2010 Det utdanningsvitenskapelige fakultet I Strategi 2020 for UiO og Strategisk plan 2010-2020 for Det utdanningsvitenskapelige fakultet er det satt fokus på kvalitet i
DetaljerPubliseringsanalyse UV-fakultet 2018
Publiseringsanalyse UV-fakultet 2018 April 2019 Eli Kristiansen Kåsamoen - ILS Rammer Datagrunnlaget for 2018 er hentet fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) www.cristin.no (NVI kontrolldata)
Detaljer10.1 Antall årsverk totalt i undervisnings- og forskerstillinger
Tabell 10: Andel midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, fordelt på institusjon 2002 2016 10.1 Antall årsverk totalt i undervisnings- og forskerstillinger 2002 2003 2004 2005 2006 2007
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning
DetaljerFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør
DetaljerHøring - Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 16/155-3 26.10.2016 Høring - Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater Vi viser til
DetaljerNy struktur i universitets- og høyskolesektoren
Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter
DetaljerUH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014
UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål
DetaljerHøyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø
Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen
Detaljer1. Finansiering av ph.d. -stillinger
NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:
DetaljerBruk av. å fremme e forskningen ved IMT
Bruk av publiseringsindikatoren ingsindikato en for å fremme e forskningen ved IMT Ole Gjølberg, 10. januar 2010 1 2 Hvorfor fikk vi Tellekantsystemet? Inntil for noen få år siden var det svært vanskelig
DetaljerHeli Aaltonen, (NTNU leder), Kari Thorkildsen (UiB), Siemke Böhnisch (UiA), Knut Ove Arntzen (UiB), Vigdis Aune (NTNU).
1 Det humanistiske fakultet Dato Referanse Institutt for kunst- og medievitenskap 4.7.2017 Møtereferat Til stede: Heli Aaltonen, (NTNU leder), Kari Thorkildsen (UiB), Siemke Böhnisch (UiA), Knut Ove Arntzen
DetaljerVidereutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag
Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag Dekan Marit Reitan, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse RSA-møte 07.november 2014 Tema for presentasjonen Hva kjennetegner
DetaljerStudietilbud med under 20 studieplasser
Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning
DetaljerPubliseringsanalyse UV-fakultet 2017
Publiseringsanalyse UV-fakultet 2017 16. april 2018 Eli Kristiansen Kåsamoen - ILS Rammer Datagrunnlaget for 2017 er hentet fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) www.cristin.no (NVI
DetaljerFakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag
Høgskolen i Sørøst-Norge Biblioteket 218 Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering 21-217 Kjell Ove Jahr Kari Fagerjord Vedlegg 4 Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Publiseringsstatistikk
DetaljerPubliseringsanalyse UV-fakultet 2016
Publiseringsanalyse UV-fakultet 2016 20. april 2017 Eli Kristiansen Kåsamoen - ILS Rammer Datagrunnlaget for 2016 er hentet fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) www.cristin.no (NVE
DetaljerKunnskap for en bedre verden 1
Kunnskap for en bedre verden 1 Noen sentrale spørsmål fra regjeringen: Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen? Hvor og hvordan finner og
DetaljerMøtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret. Dato: Campus Elverum. Notat:
Møtebok: Høgskolestyret (01.03.2016) Høgskolestyret Dato: 03.01.2016 Sted: Campus Elverum Notat: Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 1/16 Strukturell tilhørighet for
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 51/16 Møtedato: 5. desember 2016 Notatdato:25. november 2016 Saksbehandler:Jarle
DetaljerStrukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag
Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta
DetaljerFAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis
DetaljerHvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret
Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår
DetaljerSTUDIEPLANER FOR PH.D.-PROGRAMMENE VED DET HISTORISK-FILOSOFISKE FAKULTET
15 STUDIEPLANER FOR PH.D.-PROGRAMMENE VED DET HISTORISK-FILOSOFISKE FAKULTET Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 2. Målsetting for
DetaljerNMBUs arbeid med Open Science. Solveig Fossum-Raunehaug Seniorrådgiver Forsknings- og innovasjonsavdelingen
NMBUs arbeid med Open Science Solveig Fossum-Raunehaug Seniorrådgiver Forsknings- og innovasjonsavdelingen NMBUs arbeid med Open Science- 26. okt 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva
DetaljerFlak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1
Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 I gjennomsnitt svarer studentene 4,1 på spørsmålet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på? Svarskalaen går fra 1 til 5, der 1 indikerer «ikke tilfreds»
DetaljerFoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon
FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon Bjarte.Ravndal@uis.no 14.10.2016 www.uhr.no NRØA koordiner utdanninger Bachelor i økonomi og administrasjon - anbefalt plan - profilering regnskapsfører,
DetaljerDet medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 63/17 01.06.2017 Dato: 12.05.2017 Arkivsaksnr: 2017/314 Forskningsmelding 2016 Henvisning til bakgrunnsdokumenter Fakultetenes
DetaljerStrategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB
Strategisk tenking rundt Internasjonalisering Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB DET LEVENDE UNIVERSITET Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) UMB er et kunnskapssentrum for biovitenskap,
DetaljerLANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT
LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT 2019-2022 HF har tre sentrale utviklingsmål for denne perioden og KULTs langtidsplan forholder seg til disse (de nummererte målene angis under
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 19/1910 10.05.2019 Høring: Eventuell justering av publiseringsindikatoren i lys av Plan S Kravet i Plan S om åpen publisering har aktualisert spørsmålet om det er behov
DetaljerVekst og kvalitet i masterutdanningene. Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen
Vekst og kvalitet i masterutdanningene Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen Antall kandidater i ulike fagområder, 2000-2014 Numerær økning i antall
DetaljerOversikt over internasjonale komponenter i studieprogrammene på Det humanistiske fakultet
Oversikt over internasjonale komponenter i studieprogrammene på Det humanistiske fakultet For emneforkortelsene i oversikten og utdypende informasjon viser vi til http://www.hf.uio.no/studier/programmer/
Detaljer