Funksjonell kartlegging av utfordrende atferd
|
|
|
- Kaja Borgen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Funksjonell kartlegging av utfordrende atferd - erfaringer med et gruppebasert verktøy Avdeling for nevrohabilitering OUS v/ vernepleier Bente Svendsrud og psykologspesialist Nils-Øivind Offernes
2 Hva er utfordrende atferd? Kulturelt avvikende atferd som er så intens, frekvent eller langvarig at: a) den fysiske sikkerheten til personen selv eller andre er alvorlig truet, eller b) den hindrer tilgang på vanlige tjenester i samfunnet (Emerson, 2001) En atferd eller handling som bryter med vanlige kulturelle normer til forventet væremåte ut fra en kontekst eller situasjon, alder tatt i betraktning (SHD, forskrift 6A)
3 Hvorfor trenger vi et «nytt» verktøy? Eksperimentelle funksjonelle analyser kan være vanskelige å gjennomføre for de fleste og krever spesialistkompetanse. Trefeltskjema og spørreskjema som kartlegger atferdsfunksjoner har vist seg å være vanskelige å bruke og gir usikre resultater. Omfattende intervju- og kartleggingsguider oppleves som veldig tidkrevende.
4 Aktiv deltakelse fra personalet Skinner anbefalte at (Sturmey 2008): Funksjonelle sammenhenger bør oppdages av pasienten selv, under veiledning fra terapeuten. Terapeuten avstår fra å presentere den «ferdige» formuleringen og intervensjonene til pasienten. Terapeutens oppgave er å lære pasienten hvordan han/hun selv kan avdekke disse funksjonelle sammenhengene. For mange personer med utviklingshemming er det personalgruppen som må avdekke funksjonelle sammenhenger. Aktiv deltakelse i bruken av verktøyet bidrar til å trene opp personalets ferdigheter i kartlegging og analyse av utfordrende atferd.
5 Presentasjon av verktøyet
6 Innhold Modell for kartlegging Hjelpespørsmål 5 sjekklister Skjema for: Oppsummering av kartlegging Opplisting av mulige tiltak Prioritert tiltaksplan
7 Metode: Strukturert gruppearbeid Kartleggingen gjennomføres ved at gruppen ledes gjennom ca. 10 oppgaver. Alle deltakerne skal være aktive og bidra Idemyldring 1. Alle må først arbeide alene og svare på oppgaven. NB! Ikke lov til å snakke sammen! 2. Diskuter med sidemannen. 3. «Runder» hvor hver gruppe gir ett svar. NB! Det er viktig at alle grupper får bidra med å svare for å unngå passivitet. 4. Svarene skrives fortløpende ned slik at de er synlige for alle.
8 Fremgangsmåte Samling-1 Kartlegging av handlingsforløp Definisjon av målatferd Kartlegging av konsekvenser Ca. 2 timer per samling Behov for registrering av målatferd? Samling-2 Oppsummering Kartlegging av foranledninger, individuelle forutsetninger og rammebetingelser Samling-3 Idemyldring av aktuelle tiltak Prioritering av tiltak Utkast til tiltaksplan
9 Praktisk gjennomføring: Kasus-1
10 Oppgave 1: Identifiser utfordrende atferd 1. Arbeid hver for dere: Lag en liste over alle former for utfordrende atferd som NN fremviser. 2. Diskuter med sidemannen (gruppe) 3. Oppsummering i plenum: Gå runder hvor hver deltaker nevner en topografi av utfordrende atferd hver til alle atferdene er listet opp.
11 Oppgave 2: Avgrensning valg av målatferd 1. Avstemming Hvis dere kan plukke ut én målatferd dere ønsker å redusere/ forebygge hvilken bør det være? 2. Oppsummering og evaluering i plenum
12 Oppgave 3: Beskriv forventet handlingsforløp 1. Arbeid hver for dere: a) Er det noen av atferdene i listen (oppgave 1) som forekommer før, etter eller sammen med den målatferden som er valgt? Ta utgangspunkt i målatferden og sorter atferdene i rekkefølge slik at det blir et sannsynlig handlingsforløp.
13 Oppgave 3: Beskriv forventet handlingsforløp 1. Arbeid hver for dere: a) Er det noen av atferdene i listen (oppgave 1) som forekommer før, etter eller sammen med den målatferden som er valgt? Ta utgangspunkt i målatferden og sorter atferdene i rekkefølge slik at det blir et sannsynlig handlingsforløp. b) Er det noen atferder som ofte forekommer ennå tidligere i handlingsforløpet («tidligtegn» / varselsignaler).
14 Emosjonell aktivering Forventet handlingsforløp 6b. Holder og skaller 6a. Holder og biter 5. Holder og klorer TY 4. Holder fast i TY sitt tøy/arm 3. Klyper TY 2. Griper etter TY 1. Går tett på TY Tid
15 Oppgave 4: Definer målatferd 1. Diskuter med sidemannen: Tilsier handlingsforløpet at det kan være hensiktsmessig å velge en annen målatferd? Bestem hvilken målatferd som skal være gjenstand for videre kartlegging/analyse. 2. Oppsummering i plenum.
16 Oppsummering av funksjonell kartlegging Hva skjer rett før atferden fremvises? Individuelle forutsetninger Hvilke konsekvenser får målatferden? Målatferd Griper etter tjenesteyter (TY). Kontekstvariabler/- Rammebetingelser
17 Oppgave 5: Beskrivelse av konsekvenser 1. Arbeid hver for dere: a) Hva skjer rett etter at NN har fremvist målatferd? b) Benytt evt. sjekkliste. 2. Drøft med sidemannen 3. Oppsummering i plenum.
18 Oppsummering av funksjonell kartlegging Hva skjer rett før atferden fremvises? Individuelle forutsetninger Målatferd Griper etter tjenesteyter (TY). Kontekstvariabler/- Rammebetingelser Hvilke konsekvenser får målatferden? 1. TY tar NN i hånden og hilser (avledning) 2. TY spør «hva er det?» + kroppspråk 3. TY går unna 4. Bytte av TY 5. TY tilkaller personal- 2 og går tettere på 6. TY snur NN rundt og vidreleder noen trinn
19 Oppgave 6: Beskrivelse av foranledninger 1. Arbeid hver for dere: a) Hva skjer umiddelbart før NN fremviser målatferd? b) Er det visse situasjoner hvor målatferden forekommer oftere? c) Er det forhold som kan bidra til å gjøre lunta kortere? 2. Drøft med sidemannen 3. Oppsummering i plenum
20 Oppsummering av funksjonell kartlegging Hva skjer rett før atferden fremvises? Personalet snakker sammen, mister fokus på NN Krav fremsettes i et spesielt toneleie TY snakker morskt til NN/annen bruker NN venter på aktivitet Annen bruker tar kontakt med NN sitt personal NN faller og/eller slår seg TY kommer «brått på» Nytt personal på opplæring Individuelle forutsetninger Målatferd Griper etter tjenesteyter (TY). Kontekstvariabler/- Rammebetingelser Hvilke konsekvenser får målatferden? 1. TY tar NN i hånden og hilser (avledning) 2. TY spør «hva er det?» + kroppspråk 3. TY går unna 4. Bytte av TY 5. TY tilkaller personal- 2 og går tettere på 6. TY snur NN rundt og vidreleder noen trinn
21 Oppgave 7: Individuelle forutsetninger 1. Arbeid hver for dere: a) Er det noen forhold ved NN som har sammenheng med eller påvirker forekomst av målatferd? 2. Drøft med sidemannen. 3. Oppsummering i plenum.
22 Oppsummering av funksjonell kartlegging Hva skjer rett før atferden fremvises? Personalet snakker sammen, mister fokus på NN Krav fremsettes i et spesielt toneleie TY snakker morskt til NN/annen bruker NN venter på aktivitet Annen bruker tar kontakt med NN sitt personal NN faller og/eller slår seg TY kommer «brått på» Nytt personal på opplæring Individuelle forutsetninger Kommunikasjonsvansker Sjeldent syndrom/dyp PU Lett distraherbar Usikker/utrygg Trenger ekstra tid på å oppfatte informasjon Begrenset atferdsrepertoar Målatferd Griper etter tjenesteyter (TY). Kontekstvariabler/- Rammebetingelser Hvilke konsekvenser får målatferden? 1. TY tar NN i hånden og hilser (avledning) 2. TY spør «hva er det?» + kroppspråk 3. TY går unna 4. Bytte av TY 5. TY tilkaller personal- 2 og går tettere på 6. TY snur NN rundt og vidreleder noen trinn
23 Oppgave 8: Rammebetingelser (kontekst) 1. Arbeid hver for dere: a) Hvilke rammebetingelser kan påvirke forekomst av målatferd? 2. Drøft med sidemannen med utgangpunkt i sjekklisten til høyre. 3. Oppsummering i plenum.
24 Oppsummering av funksjonell kartlegging Hva skjer rett før atferden fremvises? Personalet snakker sammen, mister fokus på NN Krav fremsettes i et spesielt toneleie TY snakker morskt til NN/annen bruker NN venter på aktivitet Annen bruker tar kontakt med NN sitt personal NN faller og/eller slår seg TY kommer «brått på» Nytt personal på opplæring Individuelle forutsetninger Kommunikasjonsvansker Sjeldent syndrom/dyp PU Lett distraherbar Usikker/utrygg Trenger ekstra tid på å oppfatte informasjon Begrenset atferdsrepertoar Målatferd Griper etter tjenesteyter (TY). Kontekstvariabler/- Rammebetingelser Manglende kunnskap om tegn-til-tale hos personalet Ustabilitet i personalgruppen økt behov for opplæring av nytt personal Hvilke konsekvenser får målatferden? 1. TY tar NN i hånden og hilser (avledning) 2. TY spør «hva er det?» + kroppspråk 3. TY går unna 4. Bytte av TY 5. TY tilkaller personal- 2 og går tettere på 6. TY snur NN rundt og vidreleder noen trinn
25 Utarbeidelse av intervensjoner 1. Oppsummer kartleggingen 2. Sett opp en oversikt over aktuelle intervensjoner 3. Prioriter intervensjoner 4. Iverksett!
26 Sjekkliste for utarbeidelse av intervensjoner Individuelle forutsetninger 1. Kan individuelle forutsetninger endres? 2. Kan reduserte individuelle forutsetninger kompenseres? 3. Kan krav til individuelle forutsetninger fjernes? Kontekst (rammebetingelser) 1. Kan rammebetingelsene endres? 2. Kan NN tilvennes/lære å tolerere forhold som øker sannsynligheten for utfordrende atferd? Hva skjer rett før atferden fremvises? Hva gjør NN? Hvilke konsekvenser har atferden? 1. Kan vi fjerne eller forandre på forhold som kommer rett forut for den utfordrende atferden, evt. introdusere forhold som gjør at den ikke fremvises? 2. Hva kan gjøres for å gjøre lunta lenger? 3. Hvilke hensyn må tas når lunta er kort? 1. Har personen ønskede/alternative atferder på repertoaret som kan anvendes i denne situasjonen? 2. Kan personen lære en ny alternativ atferd som kan benyttes i situasjonen? 1. Kan vi forandre på noen konsekvenser? 2. Kan vi fjerne eller holde tilbake konsekvenser? 3. Kan vi utsette noen konsekvenser? 4. Kan vi redusere effekten av noen konsekvenser? 5. Kan vi introdusere nye konsekvenser?
27 Forslag til intervensjoner for å forebygge/- redusere forekomst av målatferd Er det mulig å påvirke foranledninger? 1. Bruk mimikk og tegn 2. Snakk aldri over hodet på NN 3. Senk krav på dårlige dager 4. Vær tydelig, rolig, bestemt og snakk tydelig under samhandling med ham 5. Tilpass venteaktiviteter Forhold som gjør «lunta» 6. Inkluder alltid NN i lenger: samhandling med 1. Sørge for at NN får i andre brukere seg alle måltider 7. Ikke la NN sitte alene og 2. Følge opp allergimedisin selvstimulere 3. La NN sove ekstra om % tilstedeværelse hos morgenen v/dårlig natt TY som er med NN 4. Gi smertestillende 9. Ikke gå fra NN uten å si v/smerter fra 5. Registrer avføring og 10. Ny opplæringsprosedyre iverksett tiltak Er det mulig å endre individuelle forutsetninger? 1. TY bruker tegn I samhandling med NN 2. Kommunikasjonshjelpemidler? 3. Kartlegge språkforståelse/- funksjon Kan bruker fremvise alternativ ønsket atferd? Lære å be om oppmerksmh på annen måte Er det mulig å endre rammebetingelser? 1. Opplæring av personalet i tegn-til-tale 2. Opplæring av personalet i skadeavverging 3. Opplæring og oppfølging av nyansatte Er det mulig å endre atferdens konsekvenser? 1. Ta NN i hånden når NN strekker frem hånden mot deg 2. Ta ned hånden og led NN videre 3. Føring til stol ved klyp
28 Forslag til intervensjoner for å forebygge/- redusere forekomst av målatferd Er det mulig å påvirke foranledninger? Nye miljøregler Ny opplæringsprosedyre Forhold som gjør «lunta» lenger: 1. Sørge for at NN får i seg alle måltider 2. Følge opp allergimedisin 3. La NN sove ekstra om morgenen v/dårlig natt 4. Gi smertestillende v/smerter 5. Registrer avføring og iverksett tiltak Er det mulig å endre individuelle forutsetninger? 1. TY bruker tegn I samhandling med NN 2. Kommunikasjonshjelpemidler? 3. Kartlegge språkforståelse/- funksjon Kan bruker fremvise alternativ ønsket atferd? Lære å be om oppmerksmh på annen måte Er det mulig å endre rammebetingelser? 1. Opplæring av personalet i tegn-til-tale 2. Opplæring av personalet i skadeavverging 3. Opplæring og oppfølging av nyansatte Er det mulig å endre atferdens konsekvenser? 1. Ta NN i hånden når NN strekker frem hånden mot deg 2. Ta ned hånden og led NN videre 3. Føring til stol ved klyp
29 Prioritering og iverksetting Det anbefales at denne avgjørelsen tas av de ansvarlige fagpersoner, basert på blant annet tilbakemeldinger fra tjenesteyterne. NB! Beslutningen om hvilke tiltak som skal iverksettes bør ikke gjøres gjennom en enkel avstemning. Utarbeid konkrete tiltaksbeskrivelser/miljøregler for de tiltakene som planlegges iverksatt Sikre gode evalueringssystemer
30 Praktisk gjennomføring: Kasus-2
31 Oppgave 3: Beskriv forventet handlingsforløp 1. Arbeid hver for dere: 1. Er det noen av atferdene i listen (oppgave 1) som forekommer før, etter eller sammen med den målatferden som er valgt? Ta utgangspunkt i målatferden og sorter atferdene i rekkefølge slik at det blir et sannsynlig handlingsforløp. 2. Er det noen atferder som ofte forekommer ennå tidligere i handlingsforløpet («tidligtegn» / varselsignaler).
32 Emosjonell aktivering Forventet handlingsforløp 4c. Lugging av personalet 4b. Klyping av personalet 4a. Kloring av personalet 3. Kasting av mat/ inventar 2b. Slag mot eget kinn 2a. Slag mot eget lår 1b. Avviser det som tilbys mer enn en gang ved å skyve personalet unna 1a. Leder personal til sted Tid
33 Oppsummering av kartlegging Hva skjer rett før atferden fremvises? Ankomst bolig fra dagsenter/trilletur Kjedsomhet Vet ikke hva han vil Klarer ikke å formidle Prøver å avlede han Får ikke lov til å bade Forhold som gjør lunta kortere? Pollenallergi Smerter/ ubehag i forbindelse med fordøyelse, allergier, muskler/ ledd? Mye våken på natt i forkant Individuelle forutsetninger Sjeldent syndrom Nedsatt syn og redusert motorikk Utviklingshemmet (dyp grad) Mangler ferdigheter til å uttrykke seg Redusert forståelse av omgivelsene Fattig atferdsrepertoar. Målatferd Avviser det som tilbys mer enn en gang ved å skyve personalet unna Kontekstvariabler/- Rammebetingelser For lang overlapping (30 min.) Senvakten begynner For stor personalgruppe Manglende rutiner og ulik praksis For lite variasjon i aktiviteter Manglende kompetanse hos personalet Hvilke konsekvenser får målatferden? Bruker tilbys noe annet enn det som avvises (f.eks annen drikke om han leder mot kjøkkenbenk, elektrisk tannbørste som han holder mot kinn, ulike leker med lyd/ vibrasjon, bad, bleieskift, massasje) Setter frem kald og varm drikke, elektrisk tannbørste på stuebord og setter seg ned i sofaen og venter til han er rolig Om målatferden forekommer gjentatte ganger tilbys bad og/ eller tur i rullestol
34 Oppgave: Hvilke tiltak vil dere foreslå? 1. Kan du endre på foranledningene? 2. Kan du endre på konsekvensene? 3. Kan NN fremvise ønsket eller mer adekvat atferd i situasjonen? 4. Kan du endre individuelle forutsetninger? 5. Kan du endre på rammebetingelsene?
35 Forslag til intervensjoner for å forebygge/- redusere forekomst av målatferd Er det mulig å påvirke foranledninger?.. Er det mulig å endre individuelle forutsetninger? Er det mulig å endre atferdens konsekvenser? Kan bruker fremvise alternativ ønsket atferd? Er det mulig å endre rammebetingelser?
36 Erfaringer
37 Erfaringer Forberedelse 1. Vanskelig å ha to grupper/arenaer som tenker ulikt 2. La gruppene få tid til å tenke/arbeide avtal heller flere samlinger 3. OBS! Dette er en kartlegging ikke funksjonell analyse 4. Veldig smart å gjøre det så tidlig som mulig i arbeidet med problemstillingen før du har hatt undervisning eller preget gruppen Gjennomføring 1. Definisjon av målatferd er den delen av gjennomføringen som er mest utfordrende for moderatoren 2. IKKE DEL UT SKJEMA det blir for mye, vanskelig å forstå for tjenesteyterne 3. Ikke le eller gi inntrykk at av noe er dumt noter ned alle forslag
38 Erfaringer Resultat 1. Motiverende for personalet de får beskrive problemet til noen som hører på dem. 2. Lettere å være tro mot tiltakene når de har vært med på på å utforme dem personalet korrigerer hverandre. 3. Personalet må gi en veldig konkret beskrivelse av atferden det er de ikke vant til. 4. Avdekker ofte ulike praksis og ulike forståelse blant personalet. 5. Effektiv metode for å samle informasjon fra personalgruppen. 6. Resultatene fra kartleggingen fører ofte til at det «ryddes» i enkle forhold som påvirker forekomst av målatferd. NB! Forutsetning for iverksetting av mer avanserte tiltak! 7. Passer godt med KHOL, kapittel 9 med tanke på å identifisere forebyggende tiltak og andre løsninger.
39 Takk for oss! / [email protected]
40 1 Skjema for kartlegging av utfordrende atferd Utarbeidet av Avdeling for nevrohabilitering, Oslo Universitetssykehus ved Bente Svendsrud og Nils-Øivind Offernes (Revidert april 2015)
41 Hva gjør NN? 2 A. Hvilke(n) målatferd(er) fremviser NN? B. Beskriv handlingsforløpet som målatferden eventuelt inngår i (der dette er aktuelt). Sjekkliste Beskrivelser av målatferd bør tilfredsstille FOT-prinsippet (Cooper, Heron og Heward 2007): Fullstendig Avgrense hva som ligger innenfor og utenfor beskrivelsen. Ikke gi rom for usikkerhet som medfører individuelle tolkninger hos tjenesteyterne. Objektiv Referere til observerbare egenskaper ved atferden i klart spesifiserte situasjoner Unngå fortolkninger Tydelig (nøyaktig) Lett å lese Skal være lett for tjenesteyterne å gjenkjenne hos tjenestemottaker Ikke til å misforstå Målatferder forekommer ofte som et en del av et kjent handlingsforløp hvor visse atferder med stor sannsynlighet følger etter hverandre (se figur under punkt B). Det er ikke alltid det er hensiktsmessig eller mulig å avdekke et kjent handlingsforløp). C. Velg målatferd for videre kartlegging og gi en nøyaktig beskrivelse av denne. Det anbefales å velge en målatferd som forekommer så tidlig som mulig i et eventuelt handlingsforløp. Tid Vurder behov for registrering. Det anbefales å etablere «baseline» før igangsetting av eventuelle tiltak.
42 Hvilke konsekvenser har atferden? A. Noter ned det som skjer umiddelbart etter at NN har fremvist målatferd (se hjelpespørsmål til høyre). Identifiser ulike «reaksjonstyper» (inkludert manglende reaksjon). Sjekkliste Hva skjer umiddelbart etter at NN har fremvist atferden? a) Er det noen som sier noe til NN? b) Er det noen som sier noe til andre i nærheten? c) Fjerner personalet og/eller andre nærpersoner seg? d) Går personalet tettere på og/eller tilkalles flere personal? e) Fjernes eller utsettes krav? F.eks. NN slipper å utføre en aktivitet. f) Får NN tilgang til aktiviteter, gjenstander eller goder? g) Blir NN fratatt eller mister tilgang til aktiviteter, gjenstander eller goder? h) Viser bruker tydelige tegn på smerte, ubehag eller tilfredshet? i) Er det andre reaksjoner hos personalet eller andre nærpersoner? j) Ingen spesiell reaksjon 3
43 Hva skjer i forkant av atferden? A. Noter ned hvilke hendelser som forekommer umiddelbart før målatferd fremvises (se hjelpespørsmål til høyre). B. Er det noen hendelser som forekommer oftere enn andre i forkant av målatferd? Sjekkliste Hva skjer umiddelbart før målatferden forekommer? a) Er det noen som sier noe til NN? b) Er det noen som sier noe til andre i nærheten? c) Fjerner personalet og/eller andre nærpersoner seg, evt. bytte av personal? d) Kommer personal eller andre nærpersoner inn i rommet, eventuelt tettere på? e) Blir det fremsatt et krav, f.eks. NN blir bedt om å løse en oppgave? f) Får/mister NN noen gjenstander eller goder? g) Viser bruker tydelige tegn på smerte/ubehag eller å være glad/oppstemt? h) Sitter bruker alene? i) Er det ferie, høytid, eller spesielle begivenheter som skal foregå? j) Utløses atferden av endringer i omgivelsene som f.eks. lys, lyd, k) Er det brudd på rutiner eller endring av planlagte aktiviteter? l) Andre forhold? 4 C. Er det forhold som kan bidra til å «gjøre lunta kortere» (se teksten til høyre for ulike eksempler) Om en utfordrende atferd fremvises i en situasjon påvirkes blant annet av forhold som kan bidra til å gjøre «lunta kortere» og dermed øke sannsynligheten for at atferden fremvises. Slike forhold kan for eksempel være: Søvnmangel Sultfølelse / lavt blodsukker Smerte eller ubehag? F.eks. menstruasjonssmerter, hode- eller tannpine, fordøyelsesbesvær eller allergier.
44 Individuelle forutsetninger Kan individuelle forutsetninger påvirke forekomst av målatferd (se hjelpespørsmål til høyre)? Sjekkliste Har noen av forholdene nedenfor betydning for forekomst av målatfed? a) Sanseforstyrrelser? Sansetap? b) Språkfunksjon? Klarer personen å uttrykke seg/forstå kommunikasjonen rundt seg? c) Hukommelsesvansker? d) Oppmerksomhetsvansker? e) Redusert evne til å planlegge, ha oversikt over og igangsette oppgaver? f) Trenger bruker ekstra tid til å oppfatte informasjon og omstille seg til nye situasjoner? g) Manglende ferdigheter / «fattig» atferdsrepertoar? h) Redusert motorisk funksjon? i) Spesielle syndromer / tilstander? 5 Kontekst (rammebetingelser) Er det noe ved rammebetingelsene som indirekte/direkte kan påvirke forekomsten av målatferd (se hjelpespørsmål til høyre) Sjekkliste Har noen av forholdene nedenfor betydning for forekomst av målatferd? a) Bemanning (for få, for mange, stor utskiftning, vakanser) b) Andre beboere (sammensetning) c) Tilpasset aktivitetstilbud (for mye, for lite, feil, opplevelse av mestring) d) Manglende forutsigbarhet e) Utforming av bolig (fellesarealer, beliggenhet, individuell tilpasning?) f) Møtestruktur (overlappingsrutiner, personalmøter, møteavholdelse) g) FAS (informasjonssystem som fungerer, ansvarsfordeling, oppfølging) h) Personalets kompetanse (opplæring, veiledning) i) Ledelse (tilgjengelighet, tilbakemeldinger, kjennskap til tjenesteytingen) j) Andre forhold?
45 Skjema for oppsummering 6 Hva skjer rett før atferden fremvises? Individuelle forutsetninger Hvilke konsekvenser har målatferden? Målatferd Forhold som gjør «lunta kortere» Kontekstvariabler / Rammebetingelser
46 Forslag til intervensjoner for å forebygge/-redusere forekomst av målatferd 7 Kan vi endre foranledninger? Kan vi påvirke individuelle forutsetninger? Kan vi endre atferdens konsekvenser? Er det stor variasjon i hvordan personalet reagerer (ulik praksis)? Hvilke «reaksjonstyper» som er mer hensiktsmessige på lang sikt? Kan bruker fremvise mer adekvat eller ønsket atferd i situasjonen? Forhold som gjør «lunta lengre» Kan vi endre rammebetingelser?
47 Prioritert tiltaksplan Tiltak for å endre individuelle forutsetninger Sjekkliste for utarbeidelse av intervensjoner 8 Tiltak for å endre rammebetingelser Er det mulig å endre individuelle forutsetninger? 1. Kan individuelle forutsetninger endres gjennom trening? 2. Kan individuelle forutsetninger endres ved bruk av kompenserende strategier, for eksempel ved bruk av tekniske hjelpemidler eller tilrettelegging av omgivelsene? Er det mulig å endre kontekst/rammebetingelser? 1. Kan rammebetingelsene endres? 2. Kan NN tilvennes/lære å tolerere forhold som øker sannsynligheten for utfordrende atferd? Tiltak for å påvirke foranledninger Tiltak for å få NN til å fremvise mer adekvat atferd i samme situasjon? Tiltak for å endre hvilke konsekvenser målatferden leder til? Er det mulig å påvirke foranledninger? 1. Kan vi fjerne eller forandre på forhold som kommer rett forut for den utfordrende atferden, evt. introdusere forhold som gjør at den ikke fremvises? 2. Hva kan gjøres for å gjøre lunta lenger? 3. Hvilke hensyn må tas når lunta er kort? Kan NN fremvise ønsket eller mer adekvat atferd i samme situasjon? 1. Har personen ønskede/alternative atferder på repertoaret som kan anvendes i denne situasjonen? 2. Kan personen lære en ny atferd? Er det mulig å endre atferdens konsekvenser? 1. Kan vi forandre på noen konsekvenser? 2. Kan vi fjerne eller holde tilbake konsekvenser? 3. Kan vi utsette noen konsekvenser? 4. Kan vi redusere effekten av noen konsekvenser? 5. Kan vi introdusere nye konsekvenser?
Utredning og behandling av utfordrende atferd
Habiliteringskonferansen 2016 Utredning og behandling av utfordrende atferd Nils-Øivind Offernes psykologspesialist Utfordrende atferd Begrepet «utfordrende atferd» ble opprinnelig benyttet av «The Association
NAFO Utvidet funksjonell kartlegging v/ Nils-Øivind Offernes og Jo Mellemstuen
NAFO 27.04.2018 Utvidet funksjonell kartlegging v/ Nils-Øivind Offernes og Jo Mellemstuen Distale miljøforhold Personfaktorer Igangsettende forhold Proksimale miljøforhold Motivasjonelle forhold Atferden
Kartlegging og funksjonelle analyser
Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til
Forsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?
John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?
Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune
Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Barnehagene i Lillehammer kommune 1 1. DEFINISJON, MÅL, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING. Krenkende atferd defineres ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner
Frihet til å velge selv
Frihet til å velge selv Tilrettelegging av valg ved omfattende kommunikasjonsvansker Christoph H. Aders 1 Bakgrunn for foredraget Master læring i komplekse systemer anvendt atferdsanalyse, Oslo 2013 Todelt
24. oktober, 2019 Bruk av tvang og makt for å ivareta helse og ernæring. Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering OUS
24. oktober, 2019 Bruk av tvang og makt for å ivareta helse og ernæring Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering OUS Kapittel 8 Bruk av tvang og makt Nils-Øivind Offernes Bjørn Roar Vagle Grethe
NAFO Bruker: Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt
8.. NAFO Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt Bruker: Ung mann, nå i slutten av tenårene. Diagnoser: Dyp psykisk utviklingshemning Infantil autisme Epilepsi Kun medisinert for epilepsi ikke
Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Bakgrunn
Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk Utfordrende atferd Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Randi Eimhjellen vernepleier Habiliteringssenteret Vestre Viken HF Bakgrunn Samhandlingsreformen Habiliteringssenterets
Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Stig Nikolaisen vernepleier
Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk Utfordrende atferd Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Stig Nikolaisen vernepleier Habiliteringssenteret Vestre Viken HF Bakgrunn Samhandlingsreformen Habiliteringssenterets
Henning Bech, Funksjonelle analyser
Funksjonelle analyser Funksjonelle analyser For å tilpasse tiltak ovenfor en atferd må vi vite hva atferden vanligvis fører til. Ulike måter å gjøre dette på kalles funksjonelle analyser Funksjonelle analyser
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning
Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle
Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Pasientforløp Pasientforløp i sykehus er utviklet i forhold til faglige retningslinjer for
HANDLINGSPLAN MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2
Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning
Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis
Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet
Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet Divisjon Rehabilitering
Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp
Dagsplanstyring Med bruk av Premacks Prinsipp Frank Gøran Johnsen Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Oslo kommune, Velferdsetaten Side
Storefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon
Storefjell 2015 Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus Disposisjon Beskrivelse av målperson Presentasjon av tre tiltak: 2007 NCR 2009 Differensiell forsterkning
Risikovurdering vold og trusler
1 Risikovurdering vold og trusler Denne veilederen retter seg mot arbeidsgivere, verneombud, arbeidstakere, ansatte i bedriftshelsetjeneste og andre med en rolle i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Fra
Atferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser
NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland [email protected] Henvisning Alvorlig
PROBLEMER MED Å FORSTÅ UTFORDRENDE ADFERD HOS PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING
PROBLEMER MED Å FORSTÅ UTFORDRENDE ADFERD HOS PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MJØSEN BO OG HABILITERING AS 75 årsverk fordelt på 115 ansatte 8 tjenestesteder Komplekse utfordringer Behov for mange
Hva er funksjonell analyse? Antakelser. Tiltak på ulike nivå i «systemet» Funksjonell analyse = Fokus på analyse av direkte samhandling
Multimodal funksjonell analyse 18.03.2019 v/ psykologspesialist Nils-Øivind Offernes Avdeling for nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus Hva er funksjonell analyse? Atferdsanalytisk tilnærming Antakelser
Tvang og makt. Kan vi unngå det?
Tvang og makt. Kan vi unngå det? Leif Hugo Stubrud Psykologspesialist Sykehuset Østfold Kvalitetssikringsprosjekt 2014-2017 Framskaffe mer og sikrere kunnskap om personene og intervensjonsmetoder (miljøvariabler)
Trening av skjønn hos tjenesteytere
Trening av skjønn hos tjenesteytere Introduksjon Personalatferd Ferdigheter Skjønn som ferdighet Er «bare veit at det er sånn» trenbart? 2 Problemet Vesentlig skade Hindre vesentlig skade minst mulig inngripen
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert
Se meg helt ikke stykkevis og delt
Se meg helt ikke stykkevis og delt Mo i Rana 11.10.16 Nordlandssykehuset HF Fagenhet for autisme Sven Olav Vea Noen hjelpetjenester og instanser rundt barnet og familien Ambulante tjenester Stat. ped Sykehus
Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer
Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet
Behandling av hyling. John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter
av hyling En case-presentasjon Foto: Carl-Erik Eriksson John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Disposisjon Presentasjon av eleven Definisjon av målatferden Baseline Funksjonell analyse Veien
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
Konferanse. Karl Kristian Indreeide
Konferanse Karl Kristian Indreeide Foredraget Del I Skadeavverging Hvordan hindrer vi skade med lavest mulig grad av inngripen og færrest mulige bivirkninger? Del II Forebygging Hvordan unngår vi at voldelig
Velocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale
Proaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
27.04.2016. Minimumskriterier vs Tildelingskriterier. Oppdragsforståelse. Eksempel 1. Del 2 Tilbudet til tjenestemottakeren
Anskaffelse av helse- og omsorgstjenester til enkeltindivider Hvorfor denne presentasjonen? Karl Anders Øvrelid 07.04.2016 Dagens ordning Alle innkjøp over 500.000,- SKAL gjøres gjennom LOA og forskrift
Datainnsamling. Are Karlsen
Datainnsamling Temaer Hva er datainnsamling? Hvorfor datainnsamling? Ulike former for datainnsamling? Viktige momenter under datainnsamling Valg av datainnsamlingsmetode Baseline Fremstilling av data Oppgaver
Behandling av problematferd
Behandling av problematferd Laila Nilsen og Pål J Bruneberg Kort om boligen 3 brukere som mottar heldøgns tjenester etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-2. 22 årsverk, 2:1 bemanning dag og
Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.
PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30
HVORDAN FOREBYGGE UTFORDENDE ADFERD? - Tema vold og trusler. Verktøy: TILTAKSPLAN
HVORDAN FOREBYGGE UTFORDENDE ADFERD? - Tema vold og trusler Verktøy: TILTAKSPLAN 07.11.2016 1 . Utredning av utfordrende adferd Finne årsak til den utfordrende atferden Iverksette hensiktsmessige tiltak
Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage.
Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage. Handlingsplanenes hensikt og mål: Handlingsplanen skal være et forpliktende verktøy i arbeidet med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing
Strukturering av personalatferd og etablering av tilbakemeldingskultur
Strukturering av personalatferd og etablering av tilbakemeldingskultur Arnebråtveien bofelleskap Holmenkollen dagsenter og boliger, avd. Øvreseter ved Aleksander Moen Kveum og Elin Guntvedt og Agenda Presentasjon
Roterende dagsplan. Madeleine Langsholt
Roterende dagsplan Madeleine Langsholt Hovedkontakt Vernepleier med videreutdanning 2 år i Bolig Schu Bilentusiast fra Sarpsborg Men kjører Buddy Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Marius Sørby Ledende
STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.
STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. INNHOLD: Ordensregler Mobbing Fellestiltak
Disposisjon. Arbeid. Lønn VTA bedrift. Ulike grader av psykisk utviklingshemning
Nafo seminar 2012 Disposisjon Viktigheten av å ha arbeid Statistikk Utviklingshemming og utfordrende atferd Holdninger i arbeidslivet og personalgruppen Pause 10 min Case 1 &2 Konklusjon? Åpent for spørsmål
Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
1 Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Funksjonelle analyseintervju (FAI) (O Neill m.fl. 1997) K. Lag oppsummerende påstand for hver viktig foranledning og/eller konsekvens
KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED
KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED Seksjon for habilitering av barn og unge, Ålesund: Monica Giske og Elisabeth Hagen Fagerheim, vernepleiere/fagkonsulenter. Seksjon for Voksenhabilitering
Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad
Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad Presentasjon av Camilla Harangen, Miljøterapeut Bolig Schu. Disposisjon Presentasjon av målperson Roterende dagsplansystem
Bruk av sjekklister i opplæring og veiledning. Lene Degvold Veileder Ecura Veiledning og Habilitering
Bruk av sjekklister i opplæring og veiledning Lene Degvold Veileder Ecura Veiledning og Habilitering Ecura Veiledning og Habilitering-Toten/Oslo Tjenester i skolen: Direkte miljøterapeutiske tiltak (erstatter
Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner
Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner Peter Zachariassen Oslo universitetssykehus, Ullevål Avdeling for nevrohabilitering Innledning: Funksjonell
PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.
PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE Gjelder fra mai 2013. 1 Innholdsfortegnelse Nulltoleranse mot mobbing s 3 Definisjon av mobbing s 4 Digital mobbing s 5 Faresignaler s 6 Kartlegging s 7 Forebyggende tiltak
Snuoperasjon. Disposisjon
Snuoperasjon Hvordan kan vi med endring av rammebetingelser og tett veiledning, redusere bruk av tvang og makt hos en ung mann med 5:1 bemanning døgnet rundt? Disposisjon Presentasjon Historikk Skole Grunn
En guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE
PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Vallersvingen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak
Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Sandnes kommune, koordinator, Ine Hareland Lunde Kommunens ansvar i
Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski
Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe
Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole
Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge
Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming
Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud
Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,
Sårbarhet og samfunnsansvar
Sårbarhet og samfunnsansvar «om å tørre å se, - tørre å handle» Spesialisert habilitering Hvem er vi? SPESIALISERT HABILITERING Ålesund Sunnmøre Molde Nordmøre og Romsdal Vansker knyttet til seksualitet
Utfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018
Utfordrende atferd Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018 Hva er atferd? All observerbar aktivitet - alt et menneske sier eller gjør Defineres ofte som ønsket eller uønsket - avhengig
Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist
Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst
47 XYY syndrom. Kognitiv funksjon, språk og læring. Spesialpedagog David Bahr
47 XYY syndrom Kognitiv funksjon, språk og læring Spesialpedagog David Bahr Kognitiv funksjon Kognitiv funksjon/intelligens: evnen til å tenke, huske, lære, gjenkalle noe du har lært, oppfatte, vurdere,
Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud
Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud Marianne Bryn, pedagogisk rådgiver Solvor Sandvik Skaar, ergoterapeut Kaja Giltvedt, fysioterapeut Frambu senter for sjeldne
Noen tips til håndtering av utfordrende atferd
Julie Krutå og Mette Kvernmoen, 2011 Noen tips til håndtering av utfordrende atferd Foto: Geir Hageskal Tanker rundt? Kvalitetsstandarden https://intranett.trondheim.kommune.no/ content/1130923098/fagligkvalitetsstandard-for-arbeid-medutfordrende-atferd
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF Hva er autisme? Variasjoner av symptomer innenfor tre hovedområder: - Kommunikasjon og språkutvikling - Gjensidige sosial
Funksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
Symposium: Enkelt og greit
Symposium: Enkelt og greit Chair: Ulf Larsen Stein M. Andersen Jan-Ivar Sållman Henning Bech Habiliteringstjenesten i Hedmark Behandling Mange tror behandling etter atferdsanalytiske prinsipper er komplisert
Periodeplan For Solstrålen
Periodeplan For Solstrålen September- november 2012 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkommen til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Lea Neema, Christian og Kristian
Rollespill i personalopplæring. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1
Rollespill i personalopplæring Hvordan og hvorfor Side 1 Ullevålsveien 34 Et byomfattende kommunalt botiltak for utviklingshemmede og andre med store atferdsavvik Syv beboere med 2-1 eller 1-1 bemanning
Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.
Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du
Handlingsplan mot mobbing i barnehagen.
Handlingsplan mot mobbing i barnehagen. Hovedmål: Bukkene Bruse skal ha et trygt sosialt miljø. Delmål: Alle ansatte skal daglig jobbe aktivt for å opprettholde et trygt oppvekstmiljø. Innledning Pedagogisk
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Tertnes skole Aktiv læring, med varme og tydelighet Skoleåret 2015 / 2016 Definisjon på mobbing: (Oleweus) En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid,
Samhandling og kommunikasjon med personer med demens
Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere
Terje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering
Terje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering Agenda Definisjoner og avgrensninger Noe nøkkelinformasjon Generelt om kartlegging Caser (som alle kan få til ) Avslutning/diskusjon Bestilling
Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen [email protected] 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
VOLLEN KYSTKULTURBARNEHAGE AS Eternitveien 27, Postboks 28, Bjerkås 1393 VOLLEN Tlf. 66 79 80 70/906 80 812 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Vollen kystkulturbarnehage AS Vollen kystkulturbarnehage en god
PSYKISK HELSE PÅ BYGDA
PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske
Måling av kvalitet i atferdsanalytisk arbeid
Måling av kvalitet i atferdsanalytisk arbeid Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet - Lillehammer 1 Hva er kvalitet? Kvalitet har ulike dimensjoner Opplevelse av kvalitet (normativt) Faktiske målinger av kvalitet
Hvordan forstå utfordrende atferd
Hvordan forstå utfordrende atferd 07.02.18 Gap-modellen 2 Risikofaktorer Egenskap ved personen eller omgivelsene som har sammenheng med utfordrende atferd (Holden 2016) Ikke alltid årsaksfaktorer 4 Miljøfaktorer
Å hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
Utfordrende atferd. Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger
Utfordrende atferd Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger Fra hyppig og alvorlige former for avvisning - til godt samvær og
Læring og skadeavverging. Karl Kristian Indreeide. Problem
Læring og skadeavverging Karl Kristian Indreeide Problem Mangelfull analyse når det gjelder 1. Forholdet mellom skadeavverging og læring 2. Læring i nødssituasjoner ( læring under skadeavverging) Fører
Målsettinger og målvalg
Målsettinger og målvalg Trude Hoksrød emaa- dama Metoderekka vernepleierens arbeidsmodell 1. Vi har et problem! Definer det! 2. Omfang? Varighet? Hyppighet? Tell det! 3. Hvordan kan vi løse det? Teori!
Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15
Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier
Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?
Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Konferanse om forebygging og tidlig innsats Tønsberg, 25.09.13 Are Karlsen Senter for Forebygging Tønsberg kommune Temaer Tre påstander
TID for praktisk samhandling
TID for praktisk samhandling Presentasjon av SAM-AKS og TID-modellen Ritt Nielsen og Gunn Haddouche Lillehammer 27.01.16 Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS) Nå
Smarte virkemidler i arbeid med mennesker. Are Karlsen & Jørn Isaksen
Smarte virkemidler i arbeid med mennesker Are Karlsen & Jørn Isaksen Temaer En påstand Tolv kjennetegn ved virkningsfulle tiltak Ti virkningsfulle pedagogiske verktøy Etiske betraktninger og avsluttende
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME
Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME 22.-23.05 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Jeg bare orker ikke! Er jeg lat? Hva skjer med
HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer
HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til
