Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 15/4202

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: A Arkivsaksnr.: /0 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Formannskapet MIDTVEISEVALUERING AV HAUGALANDSLØFTET Rådmannens forslag til vedtak:. Karmøy kommunestyre tar framlagt midtveisevaluering av Haugalandsløftet til orientering, og legger til grunn at arbeidet videreføres som skissert i resten av prosjektperioden.. Sluttrapport fra prosjektet forventes framlagt i løpet av. halvår 07.

2 SAKSFRAMSTILLING. Innledning Det er gjennomført midtveisevaluering av Haugalandsløftet våren 0. På grunn av sykdom ble gjennomføringen av evalueringen noe forsinket i forhold til opprinnelig plan. Nesten 00 personalgrupper på Haugalandet har deltatt i undersøkelsen. Rapport fra midtveisevalueringen følger vedlagt. Det er avgjørende at kommunene klarer å gi tidlig hjelp til alle barn og unge som trenger litt ekstra hjelp og støtte, men dette skal ikke nødvendigvis skje i form av spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Haugalandsløftet skal bidra til at barn og unge får utnytte ressursene sine og bli godt inkludert i det ordinære opplegget i barnehage og skole. Det er nødvendig å ha et parallelt fokus på individnivå, på organisasjonsnivå og på samfunnsnivå.. Bakgrunnsinformasjon om Haugalandsløftet Haugalandsløftet er et forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt som primært er rettet mot barnehage, skole og PPT, samtidig som alle kommunale tjenester som har kontakt med barn og unge også deltar arbeidet. Operativ fase startet i mars 0, og prosjektperioden varer frem til august 07, med levering av sluttrapport. 0 kommuner på Haugalandet samarbeider om prosjektet. Dette er Rogalandskommunene Karmøy, Haugesund, Utsira, Bokn, Tysvær, Vindafjord, Suldal og Sauda, samt Hordalandskommunene Sveio og Etne. I tillegg er Statped Vest, KoRus Vest Stavanger, Høgskulen Stord/ Haugesund og BUP Helse-Fonna faste samarbeidspartnere og bidragsytere i prosjektet. Haugalandsløftet er forankret politisk i alle kommunene, det foreligger et kommunestyre- / bystyrevedtak i hver kommune som grunnlag for deltakelse i prosjektet. Styringsgruppen for Haugalandsløftet består av rådmenn fra alle kommunene, samt representanter fra hovedsamarbeids-partnerne. Forankringen på rådmannsnivå er viktig for at en region kan samles om felles innsats på oppvekstområdet. Det er videre etablert en interkommunal prosjektgruppe der alle kommunene er representert, i tillegg til at samarbeidspartnerne deltar. Alle kommunene har etablert en kommunal gruppe med bred representasjon fra ulike områder. I tillegg er det kontakt med nettverkene for administrativt nivå knyttet til barnehage, skole og PP-tjeneste. Det er ansatt prosjektleder i 0 stilling. Tysvær kommune er vertskommune for prosjektet. Prosjektet finansieres ved et spleiselag mellom kommunene og økonomisk bidrag fra Statped vest på deler av prosjektlederstillingen. Øvrige samarbeidspartnere bidrar med kompetanseoverføring og økonomisk bidrag bl.a. til gjennomføring av kursdager og ulike underprosjekt. Prosjektet har også fått økonomisk støtte via skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Rogaland i 0 og 0. Mål for prosjektet:

3 Færre barn skal ha enkeltvedtak på spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, eller enklere: Flere barn skal kunne nyttiggjøre seg det ordinære tilbudet i barnehage og skole. Inkludering er sentralt. En skal se bedre læringsmiljø og bedre læringsutbytte for elever etter endt grunnskole. En skal kunne måle bedre grunnleggende ferdigheter hos elever etter endt grunnskole. Kommunene skal ha bedre samhandling mellom de ulike tverrfaglige instansene i kommunene. Det skal være etablert gode systemer for å oppdage barns vansker så tidlig som mulig, inkludert utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Fagfolk i den enkelte kommune skal ha økt kompetanse på hva de skal gjøre når de er bekymret for et barn. En skal ha tilgjengelig et bedre tilbud for ansatte i barnehage og skole om etter- og videreutdanning med studiepoeng som ansatte i kommunene har behov for. Kommunene skal være bedre rustet til å kunne ivareta eget behov for kompetanse innenfor mange felt. På lengre sikt skal resultatet av arbeidet i Haugalandsløftet kunne måles i redusert frafall i videregående opplæring, og at det er færre unge uføre i regionen. Bakgrunnen for å etablere prosjektet var at antall barn som mottar spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning i barnehage og skole var høyt i kommunene på Haugalandet. Målsetting for Haugalandsløftet er å redusere dette antallet slik at flere barn inkluderes i det ordinære opplegget i barnehage og skole. Kommunene ønsker forskningsbasert kompetanseutvikling for å oppnå bedre kvalitet. En ønsker å ha fokus på kvalitetssikring av det arbeidet som blir gjort på alle nivå, og en ser behovet for å se helhetlig på oppvekst-tilbudet i kommunene. Resultatet av arbeidet skal vise igjen i den enkelte barnehage og skole. Hjelpeapparatet skal i størst mulig grad være til stede der hvor barna befinner seg. Kommunene har ønske om å kunne tilby mer tverrfaglige tjenester på de arenaene barna er, derfor er helsestasjon og barneverntjeneste viktige samarbeidspartnere i alle kommuner, og er med i mange av tilbudene som gis i kompetanseløftet. Samhandling mellom kommunene og Statped Vest, KoRus Vest Stavanger, BUP Helse-Fonna og Høgskulen Stord/ Haugesund står sentralt i prosjektet. Utgangspunktet for valgene en tok i initieringsfasen for Haugalandsløftet var å sikre god gjennomføring av Stortingsmelding 8 Læring og fellesskap og Helsedirektoratets veileder Fra bekymring til handling. KoRus Vest Stavanger og Helse Fonna, BUP er særlig viktige samarbeidspartnere for det forebyggende arbeidet som er knyttet til rus og psykisk helse. Det er besluttet i styringsgruppen for prosjektet at psykisk helse og rusforebyggende arbeid skal være en viktig del av satsingen. Kunnskap om at frafall i videregående skole ofte skyldes vansker knyttet til rus og/ eller psykisk helse, var en del av grunnlaget for denne beslutningen. Det er også tatt et bevisst valg på at en ønsker å tenke langsiktig på forebygging av antall unge uføre i regionen. Den eksplisitte satsingen på å integrere dette feltet i et prosjekt som primært handler om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp er kanskje det som i størst grad skiller Haugalandsløftet fra andre tilsvarende prosjekt med lignende målsetting. Det vektlegges i alt arbeid at en ønsker at kommunene skal få kompetanse som fører til at en har mer ekspertise til å veilede internt innenfor mange av områdene. De kommunale tjenestene skal bli mer uavhengige av ekstern veiledning og den eksterne veiledningen skal kunne spisses mer. Det betyr at i alle sammenhenger der det er mulig, så ønsker en at noen i en kommunal enhet får veilederkompetanse, eller utvidet opplæring. På denne måten vil organisasjonen får et varig løft som fremmer kapasiteten til å ha et helhetlig syn på læring og utvikling. Det drives systematisk oppbygging av kompetanse hos ansatte i barnehager og skoler, samtidig som det oppfordres til at enhetene iverksetter tiltak for å bli lærende fellesskap. Barnehage-, skoleeier- og PP-ledernettverkene er sentrale for gjennomføring av mer systematikk og organisasjonstenkning.

4 Samarbeidet i Haugalandsløftet går ikke bare på tvers av kommunale enheter, men også på tvers av nivåer slik at samhandling med. linjen blir enklere. Dette medfører en bedre målretting og utnyttelse av eksisterende ressurs, slik at kompetanse på bl.a. psykisk helse og tidlig innsats på dette området er mer tilgjengelig for kommunene.. Midtveisevaluering - Oppsummering av resultatene Svarene fra midtveisevalueringen indikerer at en samlet har oppnådd gode resultater på hovedområdene for innsats. Svært mange vurderer utbyttet sitt av kurs- og kompetansehevings-tilbudene som er gitt i regi av Haugalandsløftet som godt. Det var vesentlig å få svar på om den nye kunnskapen de ansatte har tilegnet seg gjenspeiles i ny og bedre praksis. Ut i fra svarene kan det se ut til at det er et fokus på systematisk implementering av ny kunnskap. Undersøkelsen gir gjennomgående et positivt inntrykk av at kommunenes enheter sørger for å følge opp de kurs- og kompetansetilbudene de deltar på. Kommunene er opptatt av å jobbe med å inkludere flere barn i det ordinære, og en viktig målsetting for arbeidet i Haugalandsløftet er at «Andelen elevar som har vedtak om spesialundervisning skal vera på eit landsgjennomsnitt». De tallene som er innhentet i sammenheng med midtveisevalueringen, viser at prosentandel elever i grunnskolen som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning (.) har endret seg slik i prosjektperioden 0-0 (tall fra SSB): Prosentandel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (.) Norge, Rogaland, Hordaland og Haugalands-kommunene (Tall fra SSB) Norge 8,0 8, 8, Rogaland 8, 7,9 7,7 Hordaland 7,7 8, 8, Haugesund kommune 8,6 7,8 6,7 Tysvær kommune 7, 9, 9,6 Etne kommune,,,0 Vindafjord kommune 9, 0,9, Sauda kommune 9,0 7,7 0, Suldal kommune 9, 8,8 9, Karmøy kommune 7, 7, 8, Bokn kommune,,0 9,8 Utsira kommune 0,0 8,7, Sveio kommune 8,6 7, 8, Statistikken viser at andel barn som får spesialundervisning i skolene har gått ned i av 0 kommuner i løpet av de tre årene prosjektperioden har vart. Det er forventet at effekten blir større etter hvert som igangsatte tiltak blir bedre implementert i organisasjonene. Som kjent krever alt innovasjons- og endringsarbeid at en arbeider over tid, før en kan konstatere varig endring. Reduksjon av spesialundervisning kan foregå både ved rene administrative grep, og ved reelle endringer av praksis til mer inkluderende undervisning og ivaretakelse av barn og elever. Resultatet kan vurderes i retning av at det er en positiv utvikling i mange kommuner, men det er for tidlig å konkludere med varig endring. Tallene her kan derfor bare indikere en tendens. Tilsvarende tall for barnehagesektoren i Haugalandskommunene i 0 er slik:

5 Prosentandel barn med spesial-pedagogisk hjelp i barnehagen (.7) (tall rapportert fra kommunene) 0 Haugesund,8 % Tysvær,6 % Etne, % Vindafjord, % Sauda, Suldal, % Karmøy,7 % Sveio, % Tallene for barnehage for Utsira og Bokn er tatt ut av hensyn til personvernet. I vurderingen av arbeidet som blir gjort, er det vesentlig at kvalitet og tall må sees i sammenheng. Det er slik at dersom prosentandelen barn og elever som får spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning ikke går ned, har en ikke lykkes i prosjektet. Det er også slik at selv om statistikken viser at prosentandelen barn og elever med spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning har gått ned på et tidspunkt, så er ikke dette tilstrekkelig «bevis» for at en har lykkes. En må hele tiden ha fokus på om innholdet og kvaliteten i det ordinære tilbudet er bedret, og innholdet i det spesialpedagogiske tilbudet må også vurderes kontinuerlig. De samarbeidende kommunene i Haugalandsløftet har en uttalt satsing på tverrprofesjonell samhandling. Samarbeid på tvers av enheter og nivå anses å være en viktig forutsetning for å lykkes med prosjektet. Resultatene i midtveisevalueringen indikerer at Haugalandsløftet bidrar til mer tverrfaglig samarbeid. Undersøkelsen understøtter inntrykket av at tjenestene og kommunene har implementert, eller er i gang med å implementere, god praksis på tverrfaglig samhandling og tidlig intervensjon. Kommunene prioriterer arbeid med psykisk helse og rusforebyggende arbeid. Det er svært gode tall på personalgruppenes opplevde handlingskompetanse knyttet til utsatte barn, og ikke minst deres evne til å oppdage barn i risiko. Sammenlignet med f.eks. Helsedirektoratets følgeforskning på kommunene knyttet til Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI), så har det skjedd en markant forbedring på dette området i vår region (NIBR-rapport 0:). En har i løpet av prosjektperioden sett en stadig voksende delekultur på tvers av kommuner, og at delekulturen stimuleres ytterligere ved samarbeidet i nettverkene/ gruppene som driver Haugalandsløftet. Kommunene har også fått en mer systematisk tilgang på gode kompetansemiljø. Andre fordeler med å gå sammen i en region er at bl.a. Statped, KoRus Stavanger og Helse Fonna, BUP sluser sine ressurser til kommunene via Haugalandsløftet. Dette medfører effektivisering, forenkling og at det støttes mer målrettet opp om kommunenes arbeid.. Kommunens egne resultater i midtveisevalueringen Karmøy kommune kan vise til en stabil positiv utvikling i forhold til prosentandelen elever i skolen som får spesialundervisning i perioden 0 til 0. Fra en prosentandel på 8, i 0 har vi fått en reduksjon til 7, i 0 og 0. Selv om det er for tidlig å si om resultatene viser en varig endring, gir det en god indikasjon på at Karmøy kommune er på rett vei i satsingen. Prosentandelen barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen ligger også svær lavt i Karmøy kommune med,7% i 0. Gjennomsnittet for de andre kommunene som deltar i Haugalandsløftet ligger på,%.

6 Karmøy kommune har gjennom flere år drevet et systematisk holdningsarbeid i for å tilrettelegge og inkludere barn i barnehagene og elever i skolene i det ordinære tilbudet. Midtveisevalueringen gir en indikasjon på i hvor stor grad tiltakene gjennom Haugalandsløftet har bidratt til denne positive utviklingen. Gjennom vedlagt spørreundersøkelsen som har fokusert på de ansattes opplevde effekt av aktivitetene i prosjektet, får en noen indikasjoner på utbytte. Spørsmålene ble utformet og gruppert ut i fra de fire hovedområdene i Haugalandsløftet: Kompetanseheving, Kvalitetssikring, Fornyelse/forenkling, Tverrfaglig og flerfaglig samhandling. Svarene fra ansatte i barnehager, skoler og PPT i Karmøy kommune ligger gjennomgående på noenlunde samme nivå som gjennomsnittet for alle kommunene som har deltatt. Når det gjelder spørsmål om kompetanseheving kan det se ut som at det er ansatte i barnehagen i Karmøy som i størst grad opplever at den pedagogiske kompetansen er blitt styrket. Hvis en ser på hvor stor prosentandel som har scoret eller (høyeste score) på dette spørsmålet, viser det seg at 78% i barnehagene mot 0% i skolene har lagt seg på dette nivået. Her vil det være interessant å se på hva som skal til for at ansatte i skolene skal oppleve en like stor effekt av kompetansehevingstiltakene. Et sentralt spørsmål i forhold til kvalitetssikring er om en sikrer at ny kunnskap fra kurs og andre kompetansehevingstiltak gjennspeiles i bedre praksis. Her viser det seg at hele 90% av barnehagene scorer eller på dette spørsmålet og % av skolene. Det siste spørsmålet som vurderes interessant å trekke fram er i hvilken grad personalet er engasjert, holder seg oppdatert og følger opp ny kunnskap i praksis. Her scorer 70% av deltakerne i Karmøy kommune seg på nivå og. På dette spørsmålet scorer skolene noe høyere enn barnehagene.. Videre arbeid i prosjektet For å inkludere flere barn i det ordinære opplegget i barnehage og skole er det nødvendig at ansatte som jobber med barn og unge fortsatt må jobbe med å utvide sin forståelse av hva som er spesielt og hva som er ordinært i tilbudet de gir. Hverken barnehage, skole eller PP-tjeneste kan løse dette alene. I siste del av prosjektperioden blir det et særlig fokus på samhandling mellom disse aktørene, med enda større grad av konkretisering av samarbeidet om inkludering. Det er gjort avtale med ledernettverkene om møtetidspunkt der konkrete aktiviteter skal planlegges i videreføringen av det som allerede er oppnådd. Arbeidet rapporteres til styringsgruppen for Haugalandsløftet ganger pr. år. 6. Rådmannens merknader og tilråding Midtveisevalueringen indikerer at en er på rett vei mot målet om at barn og unge får utnytte ressursene sine og bli godt inkludert i det ordinære opplegget i barnehagen og skolen. Oversiktene over prosentandelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning og prosentandelen i barnehagen som får spesialpedagogisk hjelp, viser en positiv utvikling for Karmøy kommune. Det er viktig å understreke at endringsprosesser tar lang tid og at det vil ta en god stund før en kan se tydelige resultater av satsingen. Rådmannen anbefaler at en forsetter med de kompetansehevingstiltak som har vist seg å gi effekt og at en sørger for videreutvikling gjennom profesjonsutvikling og endringsarbeid i kommunens barnehager og skoler. Et viktig fokus for det videre arbeidet i Karmøy kommune er å fortsette å bygge en kultur for endring som medfører at de aller fleste ansatte i barnehager og skoler i Karmøy holder seg oppdatert, og at de følger opp ny kunnskap slik at det kommer barnehagebarn og skoleelever til gode.

7 Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg:

8 Midtveisevaluering Haugalandsløftet Karmøy kommune og tall for Haugalandet samlet Kompetanseheving I vår tjeneste synes vi kompetansetilbudet på interkommunale planleggingsdager har gitt godt faglig utbytte. I vår tjeneste synes vi at andre satsinger/kursdager som for eksempel Være sammen, Barn i rusfamilier etc. har gitt godt faglig utbytte. Den allmenne pedagogiske kompetansen er blitt styrket slik at flere barn / elever inkluderes i det ordinære tilbudet. Haugalandet Samlet alle fagområder (N=9) Karmøy kommune Samlet alle fagområder (N=0) Barnehage (N= ) Skole (N=9) PPT (N=7) Svar på en skala fra - der er godt faglig utbytte % % 7 % 8 % 7 % % % % 7 % 7 % 6 % 7 % % % 8 % 6 % % 86 % Svar på en skala fra - der er godt faglig utbytte % % % % 7 % % % % 7 % 7 % 6 % % % 6 % 7 % % % % 9 % % Svar på en skala fra - der er styrket kompetanse % % % 6 % % Ubesvart N= % 6 % % 6 % % % 7 % % 7 % 7 % 6 % % 7 % % % 9 % %

9 Kvalitetssikring I vår tjeneste sikrer vi at ny kunnskap fra kurs og andre kompetansehevingstiltak gjenspeiles i bedre praksis. I vår tjeneste legger ledelsen til rette for jevnlig erfaringsdeling mellom ansatte. Haugalandet Samlet alle fagområder (N=9) Karmøy kommune Samlet alle fagområder (N=0) Barnehage (N= ) Skole (N=9) PPT (N=7) Svar på en skala fra - der er bedre praksis % % % 6 % % % % % 7 % 7 % 7 % % % 7 % % % 9 % 8 % 9 % Svar på en skala fra - der er jevnlig erfaringsdeling % % % % 8 % % 7 % % 7 % % % % 7 % 7 % %

10 Kvalitetssikring I vår tjeneste følger vi opp kurs og kompetansehevingstiltak internt. Merk av hvordan. I vår tjeneste er personalet engasjert, holder seg oppdatert og følger opp ny kunnskap i praksis. Haugalandet Samlet alle fagområder (N=9) Karmøy kommune Samlet alle fagområder (N=0) Barnehage (N= ) Skole (N=9) PPT (N=7) På planl.dager I ledermøter I det daglige I personalmøter I avdelingsmøter På planl.dager I ledermøter I det daglige I personalmøter I avdelingsmøter På planl.dager I ledermøter I det daglige I personalmøter I avdelingsmøter På planl.dager I ledermøter I det daglige I personalmøter I avdelingsmøter På planl.dager I ledermøter I det daglige I personalmøter I avdelingsmøter 9 % 9 % % 8 9 % 6 % 9 79 % 7 % 0 6 % % 7 % 0 7 % 7 % % % % 86 % Svar på en skala fra - der er følger opp ny kunnskap. % % % % % % % 6 % % % % 6 % % % 7 % 9 %

11 Fornyelse og forenkling Haugalandsløftet Samlet alle fagområder (N=9) Karmøy kommune Samlet alle fagområder (N=0) I vår tjeneste er vi kjent med kommunens arbeid i Haugalandsløftet I vår tjeneste vet vi hva vår oppgave i Haugalandsløftet er Er kommunens skjema og rutiner er lett tilgjengelige? Ja Nei Ja Nei Ja Nei 76 % % 6 % 6 % 7 % 9 % 8 % % 7 % + ubesvart 7 % 7 Barnehage (N= ) 0 9 % 7 % 79 % % Skole (N=9) 79 % % 8 % 6 % + ubesvart 6 68 % % PPT (N=7) 7 % 9 % 7 % 9 % 7 % % Tverrfaglig og flerfaglig samhandling I vår tjeneste/kommune har kommunen en handlingsplan for barn med spesielle tiltak. I vår tjeneste /kommune har vi fokus på å etablere god tverrfaglig samhandling I vår tjeneste/ kommune er vi opptatt av tidlig intervensjon Haugalandet Samlet alle fagområder (N=9) Karmøy kommune Samlet alle fagområder (N=0) Barnehage (N=) Skole (N=9) PPT (N=7) Ja Nei Ja Nei Ja Nei 8 % 6 % 8 % 8 % 9 % 7 % 8 % 7 % 8 % 7 % 8 % % 9 % 7 % 0 86 % % 8 % 6 % 79 % % 8 % 6 % 7 % % 7 % % 86 % %

12 Tverrfaglig og flerfaglig samhandling Haugalandet Samlet alle fagområder (N=9) Karmøy kommune Samlet alle fagområder (N=0) Barnehage (N= ) Skole (N=9) PPT (N=7) I vår tjeneste / kommune oppdager vi utsatte barn tidlig i forløpet. I vår tjeneste / kommune har vi kompetanse på hva vi gjør når vi avdekker barns utfordringer Ja Nei Ja Nei 9 % 6 % 9 % 8 % 9 % % 9 % % % % 89 % % 0 0

13 Tverrfaglig og flerfaglig samhandling Haugalandet Samlet alle fagområder (N=9) Karmøy kommune Samlet alle fagområder (N=0) Barnehage (N= ) Skole (N=9) PPT (N=7) I vår tjeneste/ kommune verdsettes og respekteres ulike fagpersoners perspektiv. Svar på en skala fra - der er verdsetter og respekterer høyt % % % % 7 % % % 7 % 7 % 6 % % % % % % % 9 % % I vår tjeneste inkluderes barn og foreldre som likeverdige og viktige parter i samhandlingen. Svar på en skala fra - der er god inkludering % % % % % % % % % 9 % % 6 % % 6 % % 7 %

14 Midtveisevaluering av Haugalandsløftet Sammendrag av rapporten for prosjektperioden 0 0

15 Dette er et sammendrag av rapporten for midtveisevalueringen av Haugalandsløftet. Fullstendig rapport finnes bl.a. her: Takk til de ansatte i kommunene og samarbeidspartnerne som har bidratt i evalueringen. Takk også til alle som bidrar til prosjektet Haugalandsløftet i ulike sammenhenger. Det er dere som er Løftet! Aksdal august 0 Marit E. Ness Prosjektleder Haugalandsløftet Sammendrag av rapporten for midtveisevaluering Haugalandsløftet

16 Innhold Innledning..side Bakgrunnsinformasjon om Haugalandsløftet..side Status spesialundervisning ved midtveisevalueringen...side 8 Oppsummering...side 9 Vedlegg: Et utvalg av gjennomførte og planlagte aktiviteter i Haugalandsløftet i perioden side Sammendrag av rapporten for midtveisevaluering Haugalandsløftet

17 Innledning Barn og unge i barnehage og skole er våre fremtidige butikkansatte, helsesøstre, advokater, lærere, leger, kollegaer, naboer - og de er også foreldrene til neste generasjon. Dette gjenspeiler betydningen av den innsatsen som ansatte i barnehage, skole, helsetjenesten, barneverntjenesten m.fl. har for barn og unge. Det er viktig å ta vare på muligheten til å påvirke fremtiden positivt! Det er avgjørende at kommunene klarer å gi tidlig hjelp til alle barn og unge som trenger litt ekstra hjelp og støtte, men dette skal ikke nødvendigvis skje i form av spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Haugalandsløftet skal bidra til at barn og unge får utnytte ressursene sine og bli godt inkludert i det ordinære opplegget i barnehage og skole. Det er nødvendig å ha et parallelt fokus på individnivå, på organisasjonsnivå og på samfunnsnivå. Ansatte innen oppvekstområdet må være i stadig bevegelse med tanke på å utvikle enda bedre ferdigheter, og tilpasse undervisning og oppfølging av barn og unge til et samfunn i rask utvikling. Det grunnleggende ved det å være barn har kanskje ikke forandret seg så mye over tid, men barns utfordringer og kravene til barns ferdigheter er annerledes enn de var for bare få år siden. Når en vet at barn er som aller mest mottakelige for endringsarbeid i -6 års alder, sier det seg selv at en i Haugalandsløftet må ha særlig oppmerksomhet rettet mot kvalitets- og utviklingsarbeid i barnehagene. Vi har aldri noen gang hatt så mye kunnskap som nå om hva som bidrar positivt til barn og unges utvikling og læring. Det forplikter! Alle som jobber innenfor oppvekstområdet må ta konsekvensen av vår felles kunnskap om hva som virker. Dette er hva Haugalandsløftet har aller mest fokus på, med undertittelen 'på vegne av barn og unge'. Sammendrag av rapporten for midtveisevaluering Haugalandsløftet

18 Bakgrunnsinformasjon om Haugalandsløftet Haugalandsløftet er et forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt som primært er rettet mot barnehage, skole og PPT, samtidig som alle kommunale tjenester som har kontakt med barn og unge også deltar arbeidet. Operativ fase startet i mars 0, og prosjektperioden varer frem til august kommuner på Haugalandet samarbeider om prosjektet. Dette er Rogalandskommunene Karmøy, Haugesund, Utsira, Bokn, Tysvær, Vindafjord, Suldal og Sauda, samt Hordalandskommunene Sveio og Etne. I tillegg er Statped Vest, KoRus Vest Stavanger, Høgskulen Stord/ Haugesund og BUP Helse-Fonna faste samarbeidspartnere og bidragsytere i prosjektet. Haugalandsløftet er forankret politisk i alle kommunene, det foreligger et kommunestyre- / bystyrevedtak i hver kommune som grunnlag for deltakelse i prosjektet. Styringsgruppen for Haugalandsløftet består av rådmenn fra alle kommunene, samt representanter fra hovedsamarbeidspartnerne. Forankringen på rådmannsnivå er viktig for at en region kan samles om felles innsats på oppvekstområdet. Det er videre etablert en interkommunal prosjektgruppe der alle kommunene er representert, i tillegg til at samarbeidspartnerne deltar. Alle kommunene har etablert en kommunal gruppe med bred representasjon fra ulike områder. I tillegg er det kontakt med nettverkene for administrativt nivå knyttet til barnehage, skole og PP-tjeneste. Det er ansatt prosjektleder i 0 stilling. Tysvær kommune er vertskommune for prosjektet. Prosjektet finansieres ved et spleiselag mellom kommunene og økonomisk bidrag fra Statped vest på deler av prosjektlederstillingen. Øvrige samarbeidspartnere bidrar med kompetanseoverføring og økonomisk bidrag bl.a. til gjennomføring av kursdager og ulike underprosjekt. Prosjektet har også fått økonomisk støtte via skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Rogaland i 0 og 0. Mål for prosjektet slik de står i samarbeidsavtalen mellom kommunene: Målsettinga for prosjektet er å oppnå betra læringsmiljø og utbytte for elevar etter endt grunnskule. Dette vert påverka av kommunane sitt arbeid både i barnehage, skule og arbeid knytt til helsestasjon. Kommunane skal etter endt prosjektperiode kunne måle betre meistring av grunnleggande dugleikar hos elevar som er ferdige i grunnskulen. Andelen elevar som har vedtak om spesialundervisning skal vera på eit landsgjennomsnitt. Andelen elevar som fell frå i vidaregåande opplæring skal vera redusert. Sammendrag av rapporten for midtveisevaluering Haugalandsløftet

19 Mål for prosjektet videreutviklet i interkommunal prosjektgruppe: Færre barn skal ha enkeltvedtak på spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, eller enklere: Flere barn skal kunne nyttiggjøre seg det ordinære tilbudet i barnehage og skole. Inkludering er sentralt. En skal se bedre læringsmiljø og bedre læringsutbytte for elever etter endt grunnskole. En skal kunne måle bedre grunnleggende ferdigheter hos elever etter endt grunnskole. Kommunene skal ha bedre samhandling mellom de ulike tverrfaglige instansene i kommunene. Det skal være etablert gode systemer for å oppdage barns vansker så tidlig som mulig, inkludert utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Fagfolk i den enkelte kommune skal ha økt kompetanse på hva de skal gjøre når de er bekymret for et barn. En skal ha tilgjengelig et bedre tilbud for ansatte i barnehage og skole om etter- og videreutdanning med studiepoeng som ansatte i kommunene har behov for. Kommunene skal være bedre rustet til å kunne ivareta eget behov for kompetanse innenfor mange felt. På lengre sikt skal resultatet av arbeidet i Haugalandsløftet kunne måles i redusert frafall i videregående opplæring, og at det er færre unge uføre i regionen. Bakgrunnen for å etablere prosjektet var at antall barn som mottar spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning i barnehage og skole var høyt i kommunene på Haugalandet. Målsetting for Haugalandsløftet er å redusere dette antallet slik at flere barn inkluderes i det ordinære opplegget i barnehage og skole. Kommunene ønsker forskningsbasert kompetanseutvikling for å oppnå bedre kvalitet. En ønsker å ha fokus på kvalitetssikring av det arbeidet som blir gjort på alle nivå, og en ser behovet for å se helhetlig på oppvekst-tilbudet i kommunene. Resultatet av arbeidet skal vise igjen i den enkelte barnehage og skole. Hjelpeapparatet skal i størst mulig grad være til stede der hvor barna befinner seg. Kommunene har ønske om å kunne tilby mer tverrfaglige tjenester på de arenaene barna er, derfor er helsestasjon og barneverntjeneste viktige samarbeidspartnere i alle kommuner, og er med i mange av tilbudene som gis i kompetanseløftet. Samhandling mellom kommunene og Statped Vest, KoRus Vest Stavanger, BUP Helse-Fonna og Høgskulen Stord/ Haugesund står sentralt i prosjektet. Utgangspunktet for valgene en tok i initieringsfasen for Haugalandsløftet var å sikre god gjennomføring av Stortingsmelding 8 Læring og fellesskap og Helsedirektoratets veileder Fra bekymring til handling. KoRus Vest Stavanger og Helse Fonna, BUP er særlig viktige samarbeidspartnere for det forebyggende arbeidet som er knyttet til rus og psykisk helse. Det er besluttet i styringsgruppen for prosjektet at psykisk helse og rusforebyggende arbeid skal være en viktig del av satsingen. Kunnskap om at frafall i videregående skole ofte skyldes vansker knyttet til rus og/ eller psykisk helse, var en del av grunnlaget for denne beslutningen. Det er også tatt et bevisst valg på at en ønsker å Sammendrag av rapporten for midtveisevaluering Haugalandsløftet 6

20 tenke langsiktig på forebygging av antall unge uføre i regionen. Den eksplisitte satsingen på å integrere dette feltet i et prosjekt som primært handler om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp er kanskje det som i størst grad skiller Haugalandsløftet fra andre tilsvarende prosjekt med lignende målsetting. Det vektlegges i alt arbeid at en ønsker at kommunene skal få kompetanse som fører til at en har mer ekspertise til å veilede internt innenfor mange av områdene. De kommunale tjenestene skal bli mer uavhengige av ekstern veiledning og den eksterne veiledningen skal kunne spisses mer. Det betyr at i alle sammenhenger der det er mulig, så ønsker en at noen i en kommunal enhet får veilederkompetanse, eller utvidet opplæring. På denne måten vil organisasjonen får et varig løft som fremmer kapasiteten til å ha et helhetlig syn på læring og utvikling. Det drives systematisk oppbygging av kompetanse hos ansatte i barnehager og skoler, samtidig som det oppfordres til at enhetene iverksetter tiltak for å bli lærende fellesskap. Barnehage-, skoleeier- og PP-ledernettverkene er sentrale for gjennomføring av mer systematikk og organisasjonstenkning. Samarbeidet i Haugalandsløftet går ikke bare på tvers av kommunale enheter, men også på tvers av nivåer slik at samhandling med. linjen blir enklere. Dette medfører en bedre målretting og utnyttelse av eksisterende ressurs, slik at kompetanse på bl.a. psykisk helse og tidlig innsats på dette området er mer tilgjengelig for kommunene. Sammendrag av rapporten for midtveisevaluering Haugalandsløftet 7

21 Status spesialundervisning ved midtveisevalueringen Andelen elevar som har vedtak om spesialundervisning skal vera på eit landsgjennomsnitt. Prosentandel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (.) (Tall fra SSB) Norge 8,0 8, 8, Rogaland 8, 7,9 7,7 Hordaland 7,7 8, 8, Haugesund 8,6 7,8 6,7 Tysvær 7, 9, 9,6 Etne,,,0 Vindafjord 9, 0,9, Sauda 9,0 7,7 0, Suldal 9, 8,8 9, Karmøy 7, 7, 8, Bokn,,0 9,8 Utsira 0,0 8,7, Sveio 8,6 7, 8, av de 0 samarbeidende kommunene har redusert prosentandel elever som får spesialundervisning. av kommunene ligger under landsgjennomsnittet. Tidsperspektivet må være en nedgang over en lengre periode enn tre år for at en skal kunne konkludere med endringer som har praktisk betydning. Tallene her kan derfor bare indikere en tendens. Utfyllende samletabeller fra SSB ligger her: Prosentandel barn med spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (.7) (tall rapportert fra kommunene) 0 Haugesund,8 % Tysvær,6 % Etne, % Vindafjord, % Sauda, Suldal, % Karmøy,7 % Sveio, % Tallene for Utsira og Bokn er tatt ut av hensyn til personvernet. Sammendrag av rapporten for midtveisevaluering Haugalandsløftet 8

22 Oppsummering Svarene fra midtveisevalueringen indikerer at en samlet har oppnådd gode resultater på hovedområdene for innsats. Svært mange vurderer utbyttet sitt av kurs- og kompetansehevingstilbudene som er gitt i regi av Haugalandsløftet som godt. Det var vesentlig å få svar på om den nye kunnskapen de ansatte har tilegnet seg gjenspeiles i ny og bedre praksis. Ut i fra svarene kan det se ut til at det er et fokus på systematisk implementering av ny kunnskap. Undersøkelsen gir gjennomgående et positivt inntrykk av at kommunenes enheter sørger for å følge opp de kurs- og kompetansetilbudene de deltar på. Blir flere barn inkludert i det ordinære opplegget i barnehage og skole på Haugalandet? Kommunene er opptatt av å jobbe med å inkludere flere barn i det ordinære. Svarene i Quest-back en må sees i sammenheng med tallene for andel barn som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Statistikken viser at andel barn som får spesialundervisning i skolene har gått ned i 6 av 0 kommuner i løpet av de tre årene prosjektperioden har vart. Det er forventet at effekten blir større etter hvert som igangsatte tiltak blir bedre implementert i organisasjonene. Som kjent krever alt innovasjons- og endringsarbeid at en arbeider over tid, før en kan konstatere varig endring. Reduksjon av spesialundervisning kan som kjent foregå både ved rene administrative grep, og ved reelle endringer av praksis til mer inkluderende undervisning og ivaretakelse av barn og elever. Resultatet kan vurderes i retning av at det er en positiv utvikling i mange kommuner, men det er for tidlig å konkludere med varig endring. Det ser også ut til å være noe variasjon mellom kommunene. Det som ikke kommer frem i undersøkelsen, men som er kjent ut i fra deltakerlistene for ulike aktiviteter, er at det er varierende i hvilken grad kommunene har brukt en systematisk tilnærming til tilbudene som er gitt via Haugalandsløftet. Noen kommuner har også vært i gang med ulike andre satsinger som har påvirket omfanget av deltakelsen i Haugalandsløftet. (Mange av disse aktivitetene har riktignok i stor grad samme mål som prosjektet Haugalandsløftet, og vil påvirke i samme retning.) I vurderingen av arbeidet som blir gjort, er det vesentlig at kvalitet og tall må sees i sammenheng. Det er slik at dersom prosentandelen barn og elever som får spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning ikke går ned, har en ikke lykkes i prosjektet. Det er også slik at selv om statistikken viser at prosentandelen barn og elever med spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning har gått ned på et tidspunkt, så er ikke dette tilstrekkelig bevis for at en har lykkes. En må hele tiden ha fokus på om innholdet og kvaliteten i det ordinære tilbudet er bedret, og innholdet i det spesialpedagogiske tilbudet må også vurderes kontinuerlig. Tallene på andel barn i barnehage som får spesialpedagogisk hjelp kan ikke sies å være spesielt høyt. Her må fokus kontinuerlig være på innholdet i utviklingsarbeidet. Sammendrag av rapporten for midtveisevaluering Haugalandsløftet 9

23 De samarbeidende kommunene i Haugalandsløftet har en uttalt satsing på tverrprofesjonell samhandling. Samarbeid på tvers av enheter og nivå anses å være en viktig forutsetning for å lykkes med prosjektet. Dette gjøres på ulikt vis. Tverrprofesjonell tilnærming fremheves i kompetansehevingstilbudene som gis ved at aktører fra ulike enheter samles i de ulike underprosjektene som drives i regi av Haugalandsløftet, og ved at de kommunale gruppene er bredt sammensatt. Resultatene i midtveisevalueringen indikerer at Haugalandsløftet bidrar til mer tverrfaglig samarbeid. Undersøkelsen understøtter inntrykket av at tjenestene og kommunene har implementert, eller er i gang med å implementere, god praksis på tverrfaglig samhandling og tidlig intervensjon. Kommunene prioriterer arbeid med psykisk helse og rusforebyggende arbeid. Det er svært gode tall på personalgruppenes opplevde handlingskompetanse knyttet til utsatte barn, og ikke minst deres evne til å oppdage barn i risiko. Sammenlignet med f.eks. Helsedirektoratets følgeforskning på kommunene knyttet til Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI), så har det skjedd en markant forbedring på dette området. I denne undersøkelsen ble det i deltakerkommunene i BTI-prosjektet generelt gitt uttrykk for mye usikkerhet på hva en gjør og hvem en kontakter dersom en er bekymret for et barn (NIBR-rapport 0:). En har i løpet av prosjektperioden sett en stadig voksende delekultur på tvers av kommuner, og at delekulturen stimuleres ytterligere ved samarbeidet i nettverkene/ gruppene som driver Haugalandsløftet. Kommunene har også fått en mer systematisk tilgang på gode kompetansemiljø. Andre fordeler med å gå sammen i en region er at bl.a. Statped, KoRus Stavanger og Helse Fonna, BUP sluser sine ressurser til kommunene via Haugalandsløftet. Dette medfører effektivisering, forenkling og at det støttes mer målrettet opp om kommunenes arbeid. En kan også anta at kommunene ved samarbeidet om Haugalandsløftet har fått tilført mer av både økonomiske og faglige ressurser enn det hver kommune kunne ha oppnådd alene. Ressursene kommunene har i form av kompetanse og økonomi må fortsatt brukes på best mulig måte bl.a. ved samordning og spissing av tiltak, samtidig som en etterspør kvaliteten i innholdet i det som tilbys. Haugalandsløftet bidrar til at kommunene holder fokus på målsetting om å inkludere flere barn i det ordinære, satse på tverrprofesjonell samhandling og se mer helhetlig på kommunens kompetanse og ressursbruk. For å inkludere flere barn i det ordinære opplegget i barnehage og skole er det nødvendig at ansatte som jobber med barn og unge må utvide sin forståelse av hva som er spesielt og hva som er ordinært i tilbudet de gir. Hverken barnehage, skole eller PP-tjeneste kan løse dette alene. Det er nødvendig å ha en systemisk forståelse for hvordan en kan jobbe med dette. I siste del av prosjektperioden blir det et særlig fokus på samhandling mellom disse aktørene, med enda større grad av konkretisering av samarbeidet om inkludering. Dette arbeidet blir en aldri ferdig med, det må være en pågående prosess også etter at prosjektperioden er over. Sammendrag av rapporten for midtveisevaluering Haugalandsløftet 0

24 Et utvalg av gjennomførte og planlagte aktiviteter i Haugalandsløftet i perioden : Interkommunale kursdager for ansatte i skolene på Haugalandet, hvert skoleår. Ny Giv metodikk til lærere på alle trinn. Her inviteres også ansatte fra andre aktuelle faggrupper på tvers av arbeidssted ved relevante tema. 0-06: Interkommunale kursdager for ansatte i barnehagene på Haugalandet, hvert skoleår. Her inviteres også ansatte fra andre aktuelle faggrupper på tvers av arbeidssted ved relevante tema. 0-06: Minikurs og veiledning fra Statped og BUP til ansatte i kommunene. 0 0: FoU-prosjekt relasjonsbasert klasseledelse for 9 skoler fra hver sin kommune, i regi av Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning, Høgskolen i Hedmark 0-0: Nordplus Horizontal project SPEDUREG Aren t we all special. Nordisk/baltisk prosjekt om inkludering i barnehage og skole i samarbeid med HSH og Statped. Fra 0: Flere MI-kurs i prosjektperioden i regi av KoRus Vest Stavanger tilbud om MIopplæring for alle nivå, bl.a. kurslederkurs for å gjøre kommunene i stand til selv å drive opplæring og veiledning på tema. Det drives også et MI-nettverk i regi av KoRus Vest Stavanger. Januar 0: Samling med fylkesmannen i Rogaland på tema Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning: Hva innebærer retten? Hva er kravene til saksbehandlingen? 0 06: Interkommunalt nettverk knyttet til Tidlig innsats fokus på psykisk helse og rusforebyggende arbeid møter per semester i prosjektperioden August 0: Kursdag med Ingrid Fylling for PPT og skoleledere på tema Drivere i spesialundervisning Fra 0: Interkommunalt nettverk for barnehageansvarlige og ressurspersoner innen barnehageutvikling i kommunene. Fire møter i året med fokus på kunnskapsutvikling og erfaringsdeling samt innspill på aktuelle fokusområder i Haugalandsløftet. Fra 0: KLARE- nettverket for PPT kompetanseutveksling og helhetlig tenkning om autismespektervansker. Det har vært arrangert en fagdag årlig for alle ansatte som jobber med denne målgruppen. Foreldrene har også deltatt her. Fra 0: Være sammen for barnehagene: veilederkurs er gjennomført med deltakere fra 9 av kommunene i Haugalandsløftet i perioden 0-0 Fra 0: Kurs i Tverrfaglig samarbeid og taushetsplikten er gjennomført i 0, 0 og planlagt i 0. Dette tilbys kommunene ved et samarbeid mellom Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Hordaland, KoRus Vest Stavanger/Bergen, Haugalandsløftet og Helse Fonna Fra 0: Nettverk for PP-tjenesten med Statped og BUP for drøfting av saker og kompetanseutveksling. Sammendrag av rapporten for midtveisevaluering Haugalandsløftet

25 Fra 0: Barn i Rusfamilier i regi av KoRus Vest Stavanger. kommuner i Haugalandsløftet deltar i denne tverrfaglige satsingen. September 0: To dager med dr. Avis Glaze med fokus på arbeidet med skoleutvikling og elevfokus i Ontario. September 0: To dager med James Nottingham. Dag Visible learning i praksis for lærere og ansatte i PPT. Dag for ansatte i PPT og ledere i barnehage og skole på tema Ledelse i barnehage og skole, med særlig fokus på systemtenkning og strategi. Oktober 0: Fire dagers opplæring for alle ansatte i PPT i systemrettet arbeid, teorigrunnlag og praktiske ferdigheter v/ Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning Høgskolen i Hedmark. Forskningsbasert kunnskap om utviklingsarbeid og pedagogisk praksis. PPT sitt kompetanseløft innebærer fokus på mer lik praksis ved PP-kontorene i regionen. November 0: Kursdag for skoleledere, skoleeier og PPT med Lars Myhr, SePU - Hva kan PPT og skolen gjøre sammen for å inkludere flere barn i det ordinære opplegget i skolen? Mars 0: Barnehagekonferansen på Haugalandet med ca 00 deltakere. 0 06: Prosjekt skolefravær: Fagdager med fokus på kunnskap på tema og tiltak, rutiner, planer, implementering og kvalitetssikring av arbeid på dette området. Haugalandsløftet i samarbeid med Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Hordaland, KoRus Stavanger, Helse-Fonna HF, KoRus Bergen og skolefraværsprosjektet i Karmøy kommune. Barnehagene er med i prosjektet med både forebyggings og tiltaksperspektiv. 0-06: Barn som pårørende med fokus på mer kunnskap og bedre samhandling mellom kommunene og helseforetaket. Fagdager med fokus på kunnskap på tema og tiltak, rutiner, planer, implementering og kvalitetssikring av arbeid på dette området arrangert av Haugalandsløftet i samarbeid med Helse-fonna, Barns Beste, KoRus Vest Stavanger og FOUSAM Helsetorgmodellen. 0 06: Vold i nære relasjoner. Samarbeid med RVTS og KoRus vest Stavanger. Tilbud om kompetansehevingstiltak i form av kurs og evt. nettverk for ressurspersoner Prosjekt Relasjonsbasert klasseledelse i regi av SePU, Høgskolen i Hedmark er igangsatt for åtte skoler i tre av kommunene. 0 07: Tilbud om temadager for ledere med fokus på tema som f.eks. ledelse av læring og lærende fellesskap. 0-07: Intensivering av det forpliktende samarbeidet mellom barnehage, skole og PPT for å redusere spesialundervisning og øke andel systemarbeid fra PPT sin side. Januar 06: Felles kursdag for skolene med hovedfokus på tilrettelagt undervisning og fremtidens skole : Prosjekt De minste barna v/ Line Melvold igangsettes for barnehagene i ca halvparten av kommunene Sammendrag av rapporten for midtveisevaluering Haugalandsløftet

26 Midtveisevaluering av Haugalandsløftet Rapport for prosjektperioden 0 0

27 Data for midtveisevalueringen er innsamlet i perioden februar april 0. Tall for omfang av spesialundervisning er hentet fra SSB, sist oppdatert oktober 0. Takk til de ansatte i kommunene og samarbeidspartnerne som har bidratt i evalueringen. Takk også til alle som bidrar til prosjektet Haugalandsløftet i ulike sammenhenger. Det er dere som er Løftet! Aksdal august 0 Marit E. Ness Prosjektleder Haugalandsløftet Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

28 Innhold Innledning.side Bakgrunnsinformasjon om Haugalandsløftet.side Status spesialundervisning ved midtveisevalueringen...side 8 Metode midtveisevalueringen.side 9 Tabeller over samlet resultat alle kommuner.side 0 Oppsummering...side 6 Tilleggsinformasjon til rapporten..side 8 Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

29 Innledning Barn og unge i barnehage og skole er våre fremtidige butikkansatte, helsesøstre, advokater, lærere, leger, kollegaer, naboer - og de er også foreldrene til neste generasjon. Dette gjenspeiler betydningen av den innsatsen som ansatte i barnehage, skole, helsetjenesten, barneverntjenesten m.fl. har for barn og unge. Det er viktig å ta vare på muligheten til å påvirke fremtiden positivt! Det er avgjørende at kommunene klarer å gi tidlig hjelp til alle barn og unge som trenger litt ekstra hjelp og støtte, men dette skal ikke nødvendigvis skje i form av spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Haugalandsløftet skal bidra til at barn og unge får utnytte ressursene sine og bli godt inkludert i det ordinære opplegget i barnehage og skole. Det er nødvendig å ha et parallelt fokus på individnivå, på organisasjonsnivå og på samfunnsnivå. Ansatte innen oppvekstområdet må være i stadig bevegelse med tanke på å utvikle enda bedre ferdigheter, og tilpasse undervisning og oppfølging av barn og unge til et samfunn i rask utvikling. Det grunnleggende ved det å være barn har kanskje ikke forandret seg så mye over tid, men barns utfordringer og kravene til barns ferdigheter er annerledes enn de var for bare få år siden. Når en vet at barn er som aller mest mottakelige for endringsarbeid i -6 års alder, sier det seg selv at en i Haugalandsløftet må ha særlig oppmerksomhet rettet mot kvalitets- og utviklingsarbeid i barnehagene. Vi har aldri noen gang hatt så mye kunnskap som nå om hva som bidrar positivt til barn og unges utvikling og læring. Det forplikter! Alle som jobber innenfor oppvekstområdet må ta konsekvensen av vår felles kunnskap om hva som virker. Dette er hva Haugalandsløftet har aller mest fokus på, med undertittelen 'på vegne av barn og unge'. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

30 Bakgrunnsinformasjon om Haugalandsløftet Haugalandsløftet er et forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt som primært er rettet mot barnehage, skole og PPT, samtidig som alle kommunale tjenester som har kontakt med barn og unge også deltar arbeidet. Operativ fase startet i mars 0, og prosjektperioden varer frem til august kommuner på Haugalandet samarbeider om prosjektet. Dette er Rogalandskommunene Karmøy, Haugesund, Utsira, Bokn, Tysvær, Vindafjord, Suldal og Sauda, samt Hordalandskommunene Sveio og Etne. I tillegg er Statped Vest, KoRus Vest Stavanger, Høgskulen Stord/ Haugesund og BUP Helse-Fonna faste samarbeidspartnere og bidragsytere i prosjektet. Haugalandsløftet er forankret politisk i alle kommunene, det foreligger et kommunestyre- / bystyrevedtak i hver kommune som grunnlag for deltakelse i prosjektet. Styringsgruppen for Haugalandsløftet består av rådmenn fra alle kommunene, samt representanter fra hovedsamarbeidspartnerne. Forankringen på rådmannsnivå er viktig for at en region kan samles om felles innsats på oppvekstområdet. Det er videre etablert en interkommunal prosjektgruppe der alle kommunene er representert, i tillegg til at samarbeidspartnerne deltar. Alle kommunene har etablert en kommunal gruppe med bred representasjon fra ulike områder. I tillegg er det kontakt med nettverkene for administrativt nivå knyttet til barnehage, skole og PP-tjeneste. Det er ansatt prosjektleder i 0 stilling. Tysvær kommune er vertskommune for prosjektet. Prosjektet finansieres ved et spleiselag mellom kommunene og økonomisk bidrag fra Statped vest på deler av prosjektlederstillingen. Øvrige samarbeidspartnere bidrar med kompetanseoverføring og økonomisk bidrag bl.a. til gjennomføring av kursdager og ulike underprosjekt. Prosjektet har også fått økonomisk støtte via skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Rogaland i 0 og 0. Mål for prosjektet slik de står i samarbeidsavtalen mellom kommunene: Målsettinga for prosjektet er å oppnå betra læringsmiljø og utbytte for elevar etter endt grunnskule. Dette vert påverka av kommunane sitt arbeid både i barnehage, skule og arbeid knytt til helsestasjon. Kommunane skal etter endt prosjektperiode kunne måle betre meistring av grunnleggande dugleikar hos elevar som er ferdige i grunnskulen. Andelen elevar som har vedtak om spesialundervisning skal vera på eit landsgjennomsnitt. Andelen elevar som fell frå i vidaregåande opplæring skal vera redusert. Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0

31 Mål for prosjektet videreutviklet i interkommunal prosjektgruppe: Færre barn skal ha enkeltvedtak på spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, eller enklere: Flere barn skal kunne nyttiggjøre seg det ordinære tilbudet i barnehage og skole. Inkludering er sentralt. En skal se bedre læringsmiljø og bedre læringsutbytte for elever etter endt grunnskole. En skal kunne måle bedre grunnleggende ferdigheter hos elever etter endt grunnskole. Kommunene skal ha bedre samhandling mellom de ulike tverrfaglige instansene i kommunene. Det skal være etablert gode systemer for å oppdage barns vansker så tidlig som mulig, inkludert utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Fagfolk i den enkelte kommune skal ha økt kompetanse på hva de skal gjøre når de er bekymret for et barn. En skal ha tilgjengelig et bedre tilbud for ansatte i barnehage og skole om etter- og videreutdanning med studiepoeng som ansatte i kommunene har behov for. Kommunene skal være bedre rustet til å kunne ivareta eget behov for kompetanse innenfor mange felt. På lengre sikt skal resultatet av arbeidet i Haugalandsløftet kunne måles i redusert frafall i videregående opplæring, og at det er færre unge uføre i regionen. Bakgrunnen for å etablere prosjektet var at antall barn som mottar spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning i barnehage og skole var høyt i kommunene på Haugalandet. Målsetting for Haugalandsløftet er å redusere dette antallet slik at flere barn inkluderes i det ordinære opplegget i barnehage og skole. Kommunene ønsker forskningsbasert kompetanseutvikling for å oppnå bedre kvalitet. En ønsker å ha fokus på kvalitetssikring av det arbeidet som blir gjort på alle nivå, og en ser behovet for å se helhetlig på oppvekst-tilbudet i kommunene. Resultatet av arbeidet skal vise igjen i den enkelte barnehage og skole. Hjelpeapparatet skal i størst mulig grad være til stede der hvor barna befinner seg. Kommunene har ønske om å kunne tilby mer tverrfaglige tjenester på de arenaene barna er, derfor er helsestasjon og barneverntjeneste viktige samarbeidspartnere i alle kommuner, og er med i mange av tilbudene som gis i kompetanseløftet. Samhandling mellom kommunene og Statped Vest, KoRus Vest Stavanger, BUP Helse-Fonna og Høgskulen Stord/ Haugesund står sentralt i prosjektet. Utgangspunktet for valgene en tok i initieringsfasen for Haugalandsløftet var å sikre god gjennomføring av Stortingsmelding 8 Læring og fellesskap og Helsedirektoratets veileder Fra bekymring til handling. KoRus Vest Stavanger og Helse Fonna, BUP er særlig viktige samarbeidspartnere for det forebyggende arbeidet som er knyttet til rus og psykisk helse. Det er besluttet i styringsgruppen for prosjektet at psykisk helse og rusforebyggende arbeid skal være en viktig del av satsingen. Kunnskap om at frafall i videregående skole ofte skyldes vansker knyttet til rus og/ eller psykisk helse, var en del av grunnlaget for denne beslutningen. Det er også tatt et bevisst valg på at en ønsker å Midtveisevaluering Haugalandsløftet 0-0 6