Svar tillegg til oppdragsbrev 36-10: Gjennomgang av fag- og timefordelingen for fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring

Transkript

1 Vår saksbehandler: Frode Reitan Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2010/4106 Deres referanse: /EMB Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Svar tillegg til oppdragsbrev 36-10: Gjennomgang av fag- og timefordelingen for fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring Det vises til oppdragsbrev der Utdanningsdirektoratet ble bedt om å foreslå aktuelle modeller for en mer hensiktsmessig fag- og timefordeling i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og direktoratets svar på dette datert Det vises videre til brev fra Kunnskapsdepartementet av der departementet henviser til Utdanningsdirektoratets svar av og ber direktoratet om å utdype noen modeller for timefordelingen i fellesfagene på Vg1 og Vg2 for yrkesfaglige utdanningsprogram. I tillegg ber departementet direktoratet vurdere timefordelingen på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (Vg3 påbygg). I oppdragsbrev viser departementet til tidligere tilbakemeldinger fra Utdanningsdirektoratet om utfordringer i følgende fellesfag: Engelskfaget på Vg1 og Vg2 og norskfaget på Vg3 påbygg. Utdanningsdirektoratet viser til vedlegg i brev datert Vi har utdypet to av løsningene i vedlegg 2 i brev datert I tillegg skisseres en tredje modell som henter elementer fra flere av løsningene i brevet. Direktoratet vil: - Angi hvilke overordnende rammer og premisser som ligger til grunn for modellene - Presentere hva som anses som kriterier for en hensiktsmessig fag- og timefordeling - Utdype problemstillinger for de fagene det spesielt er pekt på - Presentere modellene og diskutere i hvilken grad disse bidrar til en mer hensiktsmessig fag- og timefordeling - Se på spesielle utfordringer og muligheter for Vg3 påbygg - Gi oppsummering og anbefaling om høring Overordnede rammer og premisser Problemstillingen i oppdragsbrevet knytter sammen Vg1 og Vg2 på den ene siden og Vg3 påbygg på den andre siden. Dette må ses i lys av spørsmålene om - Hvilke hensyn skal prioriteres i innretningen av fellesfagene i yrkesfagene? - Hvordan og i hvilken grad tilrettelegge for at yrkesfagelever skal kunne bli/velge å bli studieforberedt? Ved innføringen av Reform 94 ble opplæringen strukturert slik at det ble mulig siste året i et yrkesfagløp å velge påbygging til generell studiekompetanse i stedet for å fullføre yrkesfagløpet. Det var viktig både for rekruttering til yrkesfagene og for å unngå dobbeltløp i videregående opplæring. Påbyggingsåret er videreført i Kunnskapsløftet og det er et stort antall elever som går i dette tilbudet (ca pr år dersom man inkluderer alle variantene av Vg3 påbygging). Dette Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 13 tilbudet har også blitt et problematisk tilbud fordi ca 1/3 av elevene ikke består Vg3 påbygg, og fordi tilbudet bidrar til rekrutteringsproblemer for flere lærefag. Det kan legges til grunn at elevene foretar gjennomgående rasjonelle valg ut fra sitt ståsted, bl a slik at de er bevisste på at dersom de velger påbyggingsåret, får de et fullført løp med studiekompetanse innenfor den treårige retten. Samtidig kan det påbegynte yrkesfagopplæringen også fullføres etter endt Vg3 påbygg. Det er ikke stengt for lærlingplass fordi det er bedriftene som velger. Motivert og dyktig ungdom vil sannsynligvis få læreplass eller arbeid i yrker med mangel på fagarbeidere selv om de ikke lenger har rett til opplæring. Dette kan bidra til at det kanskje er uforholdsmessig mange elever som velger påbygging, og dette igjen gir et økt press på å tilrettelegge løpet på Vg1 og Vg2 slik at opphopningen av fellesfag på påbyggingsåret kan bli mindre. Det vises spesielt til helsesektoren og barnehagesektoren der det er stort behov for fagarbeidere framover, men der mange elever på helse- og sosialfag velger Vg3 påbygg i stedet for læreplass. I NOU2008:18 Fagopplæring for framtida pekes det på alternative måter å møte utfordringen knyttet til studiekompetanse og rekruttering til yrkesfagene. Det foreslås både å vurdere et Vg4 påbygging som en selvstendig rettighet etter fullført yrkesutdanning, og det pekes på muligheten til å gi generell studiekompetanse for all fullført treårig videregående opplæring. Direktoratet tror at utfordringene i Vg3 påbygg bør ses i en slik større sammenheng. Det er mulig at problemstillingen bør tas med videre både i pågående arbeid knyttet til toårig Vg3 i skole i lærefagene og samfunnskontrakten for læreplass, tiltak som det også pekes på i samme NOU. En annen overordnet forutsetning er at skriftlig eksamen i norsk, matematikk og engelsk skal være sentralt gitt når fagene gir generell studiekompetanse. Det er også lagt til grunn at fagene skal ha en felles læreplan når de gir studiekompetanse, samt at felles læreplan innebærer lik eksamen. I de foreslåtte modellene i dette brevet, og vurderingene av disse, er disse forutsetningene lagt til grunn. Hva er en mer hensiktsmessig fag- og timefordeling? I oppdraget ønsker departementet at det skal lages modeller som kan skissere en mer hensiktsmessig fag- og timefordeling i fellesfagene. Fellesfagene har mange ulike funksjoner i videregående opplæring, både knyttet til allmenndanning, sluttkompetansen, støttefunksjoner i læring av andre fag og muligheter for å bygge videre kompetanse. Dagens fag- og timefordeling kan ses på som et kompromiss mellom disse ulike hensynene, og derfor vil enhver endring kunne medføre at en eller flere av funksjonene svekkes, mens andre funksjoner styrkes. En endring av fag- og timefordelingen der fag endrer totaltimetall vil signalisere en endring i den kompetansen elevene forventes å ha etter endt opplæring og dermed være en innholdsendring. Hvor hensiktsmessig endringer er, må da ses ut fra ønsket om endret kompetanse, i dette tilfellet den kompetanse elevene i yrkesfagene skal ha etter endt opplæring. Fag- og timefordelingen har også flere mer praktiske sider når man primært ser på timefordelingen på ulike trinn, f eks: - En fordeling mellom årstrinn som gir en rimelig balanse mellom fagene i omfang og antatt vanskelighetsgrad. - En viss størrelse pr fag pr årstrinn for å gi et forsvarlig innhold. - Problemer knyttet til å ha årsenheter der det ikke er definert hvilke kompetansemål som skal være nådd eller hvilket nivå elevene skal være på, spesielt når elevene bytter skole og lærer. - Kontinuitet i løpet: Fag som har en struktur der opplæringen i stor grad bygger på nivået under (særlig språkfag), vil ha større ulemper knyttet til år med opphold i opplæringen enn fag som består av mer selvstendige emner.

3 Side 3 av 13 Hvordan de praktiske sidene løses har imidlertid også en innholdsmessig konsekvens. F eks kan det være ønskelig å ha norskfaget fordelt over flere årstrinn fordi faget skal være en støtte i opplæring i andre fag, selv om dette kan være lite hensiktsmessig i fht flere av de praktiske hensynene referert over. I tillegg er det viktig at endringene i fag- og timefordeling vurderes i forhold til de utfordringer yrkesfagene i videregående opplæring står ovenfor som frafallsproblematikk, at opplæringen i fellesfagene skal være relevant for utdanningsprogrammene, styrking av de grunnleggende ferdigheter for at flere skal bestå opplæringen og læreplass-/rekrutteringsproblematikk i lærefagene. Det er et prioritert innsatsområde å iverksette tiltak for å ta tak i flere av utfordringene i yrkesfagene, jf Ny giv-satsingen. Det er nedenfor vurdert som vanskelig å finne løsninger som slår positivt ut i forhold til eksisterende fag- og timefordeling for alle disse kriteriene. Men det er viktig å vurdere konsekvensene av endringer bredt og deretter foreta prioritering i forhold til hvilke hensyn som skal veie tyngst. De fagene det pekes på har spesielle utfordringer Nedenfor er det en gjennomgang av både innholdsmessige og strukturmessige problemstillinger knyttet til norsk- og engelskfaget. Engelskfaget Departementet peker på at Utdanningsdirektoratet i svar på oppdrag om læreplaner i fellesfagene, som et av to alternativ gikk inn for å utrede nærmere om engelsk skal være et studiekompetansegivende fag på yrkesfaglige utdanningsprogram. Alternativet som direktoratet da skisserte som en mulighet, var en reduksjon i timetallet og en tilsvarende ordning for engelsk som i R-94, der faget ble fullført på Vg3 påbygg. Kunnskapsdepartementet ønsker at direktoratet utreder dette alternativet videre og ser det i sammenheng med at en endring i timetallet her vil ha konsekvenser for timetallet og fordelingen av dette totalt for yrkesfagene/vg3 påbygg. Det er ulike vurderinger av hva som er hovedutfordringen for engelsk i yrkesfagene. Det kan argumenteres for at problemet ikke er timetallet, men en sentralt gitt eksamen som oppfattes av mange lærere å gjøre det vanskeligere å gjøre opplæringen relevant for det enkelte utdanningsprogram. Forventninger om hva som skal komme i sentralt gitt eksamen, som er felles for yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram, blir styrende for innholdet i opplæringen. Tilbakemeldingen fra flere medlemmer i SRY er at kompetansebehovet i engelsk i yrkesfagene tilsier at dagens timetall beholdes. SRY er samtidig opptatt av at det legges til rette for at opplæringen i engelsk er relevant for yrkesfagene. Andre mener at det ikke er nødvendig at elevene er studieforberedt i engelsk i yrkesfagene. Det hevdes at innholdet som kreves for studiekompetanse blir for teoretisk for mange elever i yrkesfagene. Faget må ha et relativt stort allment innhold så lenge planen skal være felles med de studieforberedende utdanningsprogrammene og føre til generell studiekompetanse. Dette gjelder selv etter at det er foretatt justeringer i kompetansemålene som åpner for at innholdet i større grad kan knyttes opp mot og være relevant for det enkelte utdanningsprogram. Det betyr i så fall at problematikken primært er knyttet til innhold og eksamensordningen, og at timetallet kommer sekundært. Men en reduksjon i timetallet i faget kan åpne for at det for yrkesfagene kan være en lokalt gitt eksamen og at kravet til nivå i engelsk for yrkesfagelever reduseres tilsvarende reduksjonen i timetall. En slik endring i engelskfaget reiser imidlertid flere nye problemstillinger som vil bli utdypet under drøftingen av de ulike modellene.

4 Side 4 av 13 Norskfaget Departementet peker på at det er meldt tilbake at læreplanen for norskfaget oppfattes som ambisiøst og omfattende, spesielt på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Også rapporten Kunnskap og læringsambisjoner for ungdom i seks land utarbeidet av Kirsten Sivesind (2011) konkluderer med at læreplanen i norsk synes å ha et høyt ambisjonsnivå når det gjelder bredden i kompetansemål. Det er en plan som favner mange emner og legger stor vekt på dannelse og forberedelse til aktiv deltakelse i samfunns-, kultur og arbeidsliv. Norskplanen har også mange mål som stiller krav til muntlig og skriftlig produksjon, uten at det nødvendigvis knyttes til faglig tungt innhold. Den norske planen skiller seg fra de øvrige førstespråksplanene i undersøkelsen ved å stille krav til skriftlig produksjon i to skriftspråk. Det er et utbredt ønske fra mange i sektoren at norskfaget bør styrkes med økt timetall på Vg1 og Vg2 i yrkesfagene, særlig på grunn av utfordringer knyttet til yrkesfagelevenes grunnleggende ferdigheter. Problemet har imidlertid vært mindre synlig enn i engelsk fordi norskfaget ikke har sentralt gitt eksamen på dette nivået. Forum for norskfaget som er etablert av Utdanningsdirektoratet, uttaler at det er ønskelig med flere timer i norsk, helst en time ekstra hvert av årene. Forumet ønsker også at det defineres kompetansenivå for hvert årstrinn faget ligger på. Forumet ønsker for øvrig helst en egen likeverdig læreplan i faget for yrkesfagene, og ser utfordringer i dagens læreplan i forhold til hvordan denne legger til rette for å nå målet om å gjøre opplæringen relevant for de ulike utdanningsprogram. De ønsker en styrking av redskapsdelen av faget og de grunnleggende ferdighetene. Det blir i modellene derfor vurdert som en mulighet å redusere antall timer i norsk på Vg3 påbygging og i stedet styrke Vg1 og Vg2 i norskfaget. Dette ville også definere et nytt norsknivå på Vg2 i yrkesfag som i så fall blir ulikt Vg1 studieforberedende. Dette krever en egen tilpasning av deler av læreplanen for yrkesfag for Vg1 og Vg2 med mindre også f eks antall timer på Vg1 i de studieforberedende utdanningsprogrammene justeres tilsvarende. Læreplanen i norsk har en praktisk og yrkesrettet dimensjon og en mer allmenn og studieforberedende dimensjon. Læreplanen ble revidert i 2010 for å styrke den praktiske og yrkesrettede dimensjonen på Vg1/Vg2 i yrkesfagene, og noe av de mer teoretiske kompetansemålene ble da flyttet til Vg2. Flytting av timer medfører flytting av innhold, og det må utredes nærmere hvordan man eventuelt både kan reduseres antall timer i norsk på Vg3 påbygg, ivareta studieforberedelse på Vg3 og den nødvendige yrkesrettingen av faget på Vg1 og Vg2. Det vises for øvrig til oppdragsbrev og gjennomgangen av norskfaget, der også kompetansemålene som ligger på Vg3 påbygging og statusen for skriftlig sidemål er berørt.

5 Side 5 av 13 MODELLER FOR ENDRING I FAG- OG TIMEFORDELINGEN Dagens fag- og timefordeling i yrkesfagene og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (Vg3 påbygg): Fag Vg1 Vg2 Sum Vg3 påbygg Sum totalt Norsk Matematikk Naturfag Engelsk Samfunnsfag Historie Kroppsøving Sum fellesfag Prosjekt til fordypning Sum fellesf. + prosj ford Programfag yrkesfag Programfag studiespes Sum alle fag På bakgrunn av rammene i oppdraget har direktoratet skissert tre modeller. To av modellene har to varianter. Endringene i timetall per fag og trinn er i tabellene angitt med + og som angir endring i forhold til eksisterende fag- og timefordeling for de fag der det er foreslått endringer. Modell 1: Redusert engelsk, økt norsk Hva modellen innebærer av endringer i fag- og timefordelingen: Timetallet reduseres i engelsk med 38 (jf variant A) eller 56 timer (jf variant B), slik at faget på Vg1/Vg2 yrkesfag får hhv maksimum 102 eller 84 timer, mot nå 140 timer. Det reduserte timetallet benyttes til økning av timetallet i norskfaget Ved reduksjon i engelsk på 56 timer (jf variant B), må naturfag flyttes fra Vg1 til Vg2 for å få timetallet til å stemme. Alternativt kan også samfunnsfag flyttes til Vg1 dersom man ønsker å legge engelsk til Vg2 i stedet. Modell 1 variant A Endringen er på +/- 38 timer i engelsk og norsk: Fag Vg1 Vg2 Vg3 påbygg Norsk (+38) (-38) 243 Engelsk (- 38) (+38) 38 Modell 1 variant B Endringer er på +/- 56 timer i engelsk og norsk: Fag Vg1 Vg2 Vg3 påbygg Norsk (+56) (-56) 243 Engelsk 84 (-56) 0 (+56) 56 Naturfag (-56)0 (+56) Hvordan gir dette en mer hensiktsmessig fag- og timefordeling: Større frihet til å gjøre opplæringen relevant for utdanningsprogrammet når opplæringen avsluttes med lokalt gitt eksamen (lokalt gitt skriftlig eksamen er ordningen for skriftlige fellesfag når faget ikke gir studiekompetanse).

6 Side 6 av 13 At det ikke lenger blir krevd studiekompetansenivå i engelsk kan gjøre at flere består opplæringen. Dersom økt timetall i norsk rettes inn mot mål som bidrar til å bedre ferdigheter i lesing og skriving, kan dette lette læringen av de andre fagene. Mindre belastning i norskfaget på Vg3 påbygg ved at mer tas på Vg1 og Vg2 gir bedre balanse mellom fagene på påbyggingsåret. Variant B åpner opp for et definert nivå etter Vg1 i norskfaget (tilsvarende det for studieforberedende) og samler engelskfaget til ett år og unngår dermed år i fagene uten definert kompetansenivå. Hvordan kan endringene virke mot å gi en mer hensiktsmessig fag- og timefordeling: Det å flytte på 1 til 2 uketimer mellom norskfaget og engelskfaget vil kanskje ha liten effekt i forhold til grunnlagsproblemene med stor faglig belasting på Vg3 påbygg. Det kan snarere sies å bli en økt belastning på Vg3 påbygg med engelsk som nytt fag Selv om omfanget i norskfaget blir redusert med én til to timer på Vg3 påbygg, blir kravet til sluttkompetanse/eksamen i norsk det samme. Det ligger en risiko for at det økte omfanget på Vg1 og Vg2 ikke fullt ut kan erstatte den opplæringen som faller bort på Vg3 (jf bl a at det ikke er opplæring i skriftlig sidemål på Vg1 og Vg2 i yrkesfagene). Dersom økt timetall i norskfaget på Vg1 og Vg2 primært benyttes til å øke det teoretiske kravet i faget (for å få en letting på Vg3 påbygg), kan dette redusere muligheten til yrkesretting av faget og/eller styrking av grunnleggende ferdigheter. Kravene til engelskferdigheter i samfunnet øker stadig. Det kan derfor være et feil signal å svekke kompetansen i yrkesfag i dette faget, variant B gir en lavere timetall enn det som gjaldt i Reform 94 (84 mot 114 i 60-minuttersenheter). Variant A gir et timetall på Vg3 påbygg i engelsk som ikke er et godt grunnlag for å forberede elevene til en sluttkompetanse i et skriftlig fag som er spesielt problematisk når det skal forberedes til en sentralt gitt eksamen. Helhetsvurdering av endringene Modellen kan gi mange positive effekter i forhold til utfordringene i både engelskfaget og norskfaget. Begge variantene i modellen åpner for en lokalt gitt eksamen i engelsk og dermed større mulighet for å gjøre opplæringen relevant for utdanningsprogrammet. Variant B gir flere fordeler knyttet til balanse mellom fagene på ulike årstrinn og etablerer avsluttet nivå både i norsk og engelsk på alle årstrinn. Særlig variant A vil gi et engelskfag på Vg3 påbygg som Utdanningsdirektoratet mener ikke er tilrådelig i størrelse og som gir en sannsynlig økt faglig belasting på Vg3 der allerede mange ikke består. Hovedinnvending mot variant B er at engelskfaget som i utgangspunktet ble styrket i yrkesfagene ved innføringen av Kunnskapsløftet, vil komme ut med lavere timetall enn tidligere (R94). Dette er ikke nødvendigvis i samsvar med kompetansebehovet i samfunnet. Utdanningsdirektoratet ser at det er vesentlige argumenter både for og mot modell 1. Modell 2 Økt valgfrihet Hva modellen innebærer av endringer i fag- og timefordelingen: Generelt: Det legges bedre til rette for å ta fellesfag underveis på Vg1 og Vg2 (i timene for prosjekt til fordypning) ved at man samler fagene mer i årsenheter. Nytt avsluttende nivå i norsk for de som ønsker det på yrkesfag (tilsvarende nivået etter Vg2 på studieforberedende utdanningsprogram). Endring på Vg3 påbygg med + 38 timer engelsk I norsk samles alle timer på Vg1 og ingen økning i totaltimetallet for Vg1 og Vg2

7 Side 7 av 13 Økt timetall i prosjekt til fordypning Reduksjon i 38 timer til valgfrie programfag i påbyggsåret det utvikles nye valgfrie programfag på 102 timer Hvordan timetallet blir i modellen for elev som har ordinært timetall i prosjekt til fordypning: Fag Vg1 Vg2 Vg3 påbygg Norsk (+56) 112 (-56) 281 Engelsk (-84) (+46) 102 (+38) 38 Prosjekt til fordypning (+28) 196 (+10) 263 Programfag studiespes el YF el prosj fordypning (+102) 102 Programfag studiespes 0 (-140) Hvordan timetallet blir i modellen for elev som har bruker timetallet i prosjekt til fordypning til maksimalt med fellesfag: Fag Vg1 Vg2 Vg3 påbygg Norsk (+56) 112 (+112) 112 (-112) 169 Matematikk (+56) 140 (-56) 84 Naturfag (+84) 140 (-84) Engelsk (-84) (+84) 140 Prosjekt til fordypning (-112) 56 (-140) 113 Programfag studiespes el YF el prosj fordypning (+280) 420 Hvordan gir dette en mer hensiktsmessig fag- og timefordeling: Tilrettelegger for at den enkelte kan velge et opplæringsløp som gir helhet og bedre fordeling av den faglige belastningen mellom trinnene, særlig for de som ønsker Vg3 påbygg Skaper et mer helhetlige yrkesfaglige løp, også for de som velger påbygging, ved at elevene kan ta yrkesfaglige programfag/prosjekt til fordypning på Vg3 påbygg Gir mulighet til å velge mindre engelsk og mer fokus på yrkesfagene særlig for de som ikke ønsker Vg3 påbygg Styrker prosjekt til fordypning og muligheten for elevene til å prøve ut yrket. Dette gir rom for en mer praksisorientert læring de to første årene for de som primært ønsker yrkesutøvelse. Kan virke motiverende og forhindre frafall. Flere timer i norsk på Vg1 gir mulighet til å styrke de grunnleggende ferdigheter så tidlig som mulig, noe som får positiv innvirkning videre i det videregående løpet. Hvordan kan endringene virke mot å gi en mer hensiktsmessig fag- og timefordeling: Valgfrihet forutsetter at fylkeskommunene har midler til en slik tilrettelegging og valgfrihet på tvers kan bli vanskelig særlig på mindre skoler. Stor timeplanmessig utfordring. Kan primært oppfattes som en økt tilrettelegging for å lette Vg3 påbygg kan føre til at flere velger dette og at flere velger fellesfag framfor prosjekt til fordyping og dette igjen gir dårligere rekruttering til lærefag og mindre trykk på å få læreplasser Å nytte timer avsatt til prosjekt til fordyping til fellesfag er ikke et opplagt bidrag for å styrke fagarbeiderkompetansen Å ta mer av fellesfagene underveis på Vg1 og Vg2 bidrar kanskje til et mer faglig krevende Vg3 påbygg for de som ikke har valgt eller ikke har fått anledning til å velge dette. Åpner ikke for at alle får en økning i timetall i norskfaget for å styrke de grunnleggende ferdighetene

8 Side 8 av 13 Fellefagene norsk og engelsk blir i mindre grad en støtte for programfagene gjennom hele løpet fordi de bare ligger på ett årstrinn (med mindre man velger norsk og engelsk i timene til prosjekt til fordypning). Helhetsvurdering Også denne modellen har mange positive sider som imøtekommer flere av utfordringene knyttet til yrkesfagene og Vg3 påbygg. Særlig innenfor medier og kommunikasjon, der hovedandelen av elevene velger studiekompetanse og det er få læreplasser, er det et sterkt ønske fra flere fylkeskommuner å kunne tilby løp der deler av norskfaget/fagene på Vg3 tilbys som et valgfritt alternativ til prosjekt til fordypning. Muligheten til å gå samlet ut med færre timer i fellesfag vil kanskje få noen flere til å bestå Vg2. Men hovedinnvending er at fylkeskommunene/skolene da tilrettelegger for at enda flere tar Vg3 påbygg, og at rekrutteringen til lærefagene dermed generelt kan bli svekket. For de som først velger mindre fellesfag, vil en eventuell Vg3 påbygg bli enda mer krevende og andelen som ikke består kan forventes å øke. Utdanningsdirektoratet tror heller ikke at en samlet svekking av timetallet i fellesfagene vil bidra til å løse utfordringene i yrkesfagene. Det er et relevant innhold i fellesfagene knyttet til elevenes behov og som samtidig dekker fagarbeiderens kompetansebehov som er veien å gå. Utdanningsdirektoratet anser derfor ikke at modell 2 kan anbefales gjennomført eller sendt ut på høring. En tredje modell Det er meldt som en betydelig utfordring at yrkesfagelever skal være studieforberedt i engelsk, men direktoratet ser at behovene også kan variere mellom utdanningsprogrammene innenfor yrkesfagene. F eks vil det i yrkesfaglige utdanningsprogram som medier og kommunikasjon og service og samferdsel kanskje være behov for allmenn engelsk på studieforberedende nivå, mens det i andre utdanningsprogram som f eks bygg- og anleggsfag er behov for mer yrkesrettet engelsk, som f eks å kommunisere faglig på arbeidsplass med utenlandske arbeidere, kunne fagterminologi etc. Direktoratet mener derfor at et alternativ kan være å se på ordningen i den felles læreplanen i matematikkfaget der det er opprettet to varianter i samme læreplan: teoretisk og praktisk matematikk. For engelskfaget kunne dette gjennomføres slik at det innføres en allmenn retning og en praktisk retning. Den allmenne retningen kan velges for de som ønsker å være studieforberedt i faget og avsluttes med en sentralt gitt eksamen. Den praktiske retningen velges av de som primært ønsker en engelsk som har et innhold som er mer spesifikt rettet mot valgt utdanningsprogram og har lokalt gitt eksamen. Praktisk engelsk gir da ikke generell studiekompetanse og de som velger praktisk engelsk og likevel ønsker Vg3 påbygg, må ta det manglende timetallet i allmenn engelsk på Vg3 påbygg. De får da redusert antall timer til programfag på Vg3 påbygg tilsvarende antall timer de mangler i allmenn engelsk. Det krever at man evt får flere programfag fra utdanningsprogram fra studiespesialisering med andre timetall enn 140 (det er bare noen få slik programfag i dag). De som er studieforberedt i engelsk ved å ha valgt allmenn engelsk på Vg2, beholder dagens fag- og timefordeling i påbyggingsåret. Faget kan ev organiseres slik at det først er på Vg2 man velger retning mellom allmenn eller praktisk engelsk. Med dette vil man også måtte definere kompetansemål etter Vg1 i yrkesfagene, og dermed innføre en klarere nivåforventing ved overgang til Vg2. Denne løsningen åpner i utgangspunktet ikke for en styrking av norskfaget på Vg1 eller Vg2. En mulig åpning for dette vil være å ha redusere timetallet i engelsk med en time for de som velger praktisk engelsk, og i stedet øke timetallet med en time i norsk for denne gruppen. Det er mulig at økt norskopplæring da blir rettet mot den målgruppen som mest trenger styrking av de grunnleggende ferdighetene i lesing og skriving. Sum språktimer blir da ikke endret, men elevene velger om de vil ha mer norsk og mindre engelsk eller omvendt.

9 Side 9 av 13 Det er i forskriften for prosjekt til fordypning åpnet for å kunne ta fellesfag fra Vg3 påbygg i stedet for et ordinært prosjekt til fordypning. Norsk er det faget elevene ville ha størst fordel av å ta for å få en mer balansert timefordeling på Vg3 påbygg. Dette er i dag ikke mulig fordi det i norskfaget ikke er noe avsluttende nivå mellom 112-timersfaget i norsk og hele faget på til sammen 393 timer. Når forskriften i prosjekt til fordypning åpner for å ta fellesfag på denne måten på Vg1 og Vg2, mener Utdanningsdirektoratet at det også kan vurderes å tilrettelegge for at dette kan gjelde norskfaget. Dette kan gjøres ved å innarbeide i læreplanen at nivået Vg2 for studieforberedende utdanningsprogram kan avsluttes med standpunktkarakter (og ev lokalt gitt eksamen) for de som fullfører dette nivået på Vg2 yrkesfag. Det er da mulig å styrke norskfaget både for de som ønsker Vg3 påbygg og de som primært ønsker en yrkesfagprofil, men med et omfang og innhold tilpasset elevenes behov. Se nærmere presisering av modellen nedenfor. Modell 3 Praktisk og allmenn engelsk Modell 3 variant A: Det kan etableres en modell kjennetegnet av at engelskfaget viderefører samme timetall som i dag, men med to retninger: Allmenn og praktisk engelsk. Elever som velger allmenn engelsk, følger dagens fag og timefordeling på alle trinn. Elev som velger praktisk engelsk, vil få endring i fag- og timefordelingen dersom han velger Vg3 påbygg: Fag Vg1 Vg2 Vg3 påbygg Norsk Engelsk (+56) 56 Programfag fra studiespes (el yrkesfag el prosj til fordypning) (-56) 84 Modell 3 variant B: Denne varianten har samme samlet timetall for norsk og engelsk på Vg1 og Vg2, men åpner for forskjellig timefordeling mellom fagene ut fra valg av retning: - De som velger allmenn engelsk får samme sum timer som nå i norsk og engelsk - De som velger praktisk engelsk, får 28 timer mindre engelsk og 28 timer mer norsk - Åpner for at elever som ønsker det, kan velge mer norsk på Vg2. - Utfordring er å finne en god fag- og timefordeling som får dette til å gå opp, særlig dersom man vektlegger at det skal være samme fag og timefordeling for alle på Vg1, men at elevene deretter velger retning/timetall i engelsk og norsk på Vg2. - Svakheten med løsningen skissert nedenfor er at timetallet i norskfaget blir på 38 timer på Vg2 for elever som velger allmenn engelsk (men ikke går videre med norsk). Elev som velger allmenn engelsk : Fag Vg1 Vg2 Vg3 påbygg Norsk (+28) 84 (-28) Engelsk (-28) 56 (+28) 84 0 Elev som velger allmenn engelsk og bruker timer av prosjekt til fordypning til norskfaget: Fag Vg1 Vg2 Vg3 påbygg Norsk (+28) (-112) 169 Engelsk (-28) 56 (+28) 84 (+56) 56 Prosjekt til fordypning 168 (-112) 141

10 Side 10 av 13 Fag- og timefordeling for elev som velger praktisk engelsk : Fag Vg1 Vg2 Vg3 påbygg Norsk (+28) (-28) 253 Engelsk (-28) (+84) 84 Programfag fra studiespes (el yrkesfag el prosj til fordypning) (-84) 56 - I forhold til variant A blir det i variant B 1 time mindre engelsk på Vg1 med felles plan. Det betyr at det blir flere timer allmenn engelsk som må tas på Vg3 for de som har valgt praktisk engelsk og ønsker å ta påbygging til generell studiekompetanse. Tilsvarende blir det da bare 56 timer igjen til programfag på Vg3 påbygg. Alternativt kunne man la praktiske engelsk gi uttelling tilsvarende 1 time med allmenn engelsk slik at timetallet på Vg3 påbygg bare ble 56 timer allmenn engelsk. Modellens to varianter skisserer en løsning på utfordringene knyttet til engelsk og evt norskfaget på Vg1 og Vg2. Innvendingene er at dette blir en modell som kan gi fylkeskommunene økte utgifter for å tilrettelegge for ulike valgmuligheter og at særlig variant B er komplisert. Men debatten og målsettingene for fellesfagene i yrkesfagene viser at det er ulike hensyn og ulike behov som skal møtes. Dersom man skal kunne møte flere behov, er det vanskelig å komme utenom en mer fleksibel modell. Økt fleksibilitet gir også større forskjeller i opplæringens innhold innenfor yrkesfagene, men Utdanningsdirektoratet ser det slik at de endringene som skisseres i modell 3, ikke er så store at det vil utfordre de grunnleggende behov for kompetanse innenfor yrkesfagene. Samtidig tar modellen tilfredsstillende hensyn til fellesfagenes funksjon i forhold til allmenndanning, livslang læring og mulighetene for yrkesfagelevene til å få generell studiekompetanse. Tilpasninger, utfordringer og muligheter på Vg3 påbygg Det er ikke tvil om at Vg3 påbygging til generell studiekompetanse er et særdeles krevende programområde for mange. Andelen som ikke består, er bekymringsfull høy. Fagene man trenger for å oppnå generell studiekompetanse, har direktoratet ansett å ligge fast. Direktoratet har også ansett at timetallet på 841 timer totalt for å kunne regnes som et fullt år i videregående opplæring ligger fast. Den eneste muligheten som gjenstår for endringer på Vg3 påbygg, er da enten å flytte noen av timene i noen av fellesfagene til Vg1 og Vg2 eller å vurdere innholdet i de 140 timene som i dag er satt av til programfag fra studieforberede utdanningsprogram. Eventuell flytting av timetall fra og til Vg1 eller Vg2 må primært ta hensyn til kompetansebehovene for fagarbeideren. Utdanningsdirektoratet mener likevel at man ikke bør foreta omrokkeringer som sannsynligvis gjør Vg3 påbygg enda mer krevende. Dersom deler av engelsk skal flyttes til Vg3 påbygg bør det minst utgjøre 56 timer og det bør helst skje en merkbar lettelse i andre fag. Når det gjelder de 140 timene som er avsatt til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, er det mulig å forta endringer uten å berøre Vg1 og Vg2 og uten å endre kravene til generell studiekompetanse. Flere av modellen forutsetter en reduksjon av de 140 timene og dermed bør det utvikles flere programfag på mindre enn 140 timer. Den enkleste måten å gjøre det på er å lage flere X-fag etter modell fra de X-fagene i realfag på 84 timer. En annen mulighet er å åpne for enten prosjekt til fordypning eller utvikle egne yrkesfaglige programfag for Vg3 påbygging (i likhet med de som er utviklet for Vg3 påbygg i MK og NA). Men da må sannsynligvis timetallet økes til yrkesfaglige utdanningsprograms årstimetall (?).

11 Side 11 av 13 En tredje alternativ er å utvikle egne fordypningsfag i f eks norsk, engelsk og matematikk som kommer i tillegg til timetallet i faget som evt ligger på Vg3 påbygg, jf modell i ungdomsskolen med språklig fordypning i norsk og engelsk. Dette kan da bidra til færre fag for elevene å konsentrere seg om og fagene virker indirekte som en støtte for måloppnåelsen i fellesfagene selv om det er egne læreplaner med egne kompetansemål. For øvrig vises det til utdanningsdirektoratets brev datert om å vurdere å styrke andre ordninger for å kunne oppnå generell studiekompetanse i yrkesfagene (utvide mulighetetene til Vg4 påbygg ) og tiltak for at elever som primært ønsker læreplass, ikke havner på Vg3 påbygg. Oppsummering Det er komplekst å gjøre selv små endringer i fag- og timefordelingen fordi det å løse ett problem ofte kan skape et nytt. Fag- og timefordelingen representerer en balansering av veldig mange hensyn. Vg3 påbygg til generell studiekompetanse utgjør en kompliserende faktor i kabalen for fag- og timefordelingen fordi det som kan ses på som en løsning for Vg3 påbygg ofte skaper problemer for Vg1 og Vg2 yrkesfag og omvendt. Samtidig må Vg3 påbygg tas hensyn til med tanke på at programområdet er lagt inn i strukturen som et legitimt valg på lik linje med andre Vg3 og fordi så mange elever velger tilbudet. I første del av brevet ble det presentert kriterier for en hensiktsmessig fag- og timefordeling knyttet til: Fellesfagenes funksjon, praktiske hensyn og spesielle utfordringer for yrkesfagene. Modell 1 variant A og B kan sies å representere en forbedring når det gjelder mulighetene for å tilrettelegge for en mer relevant opplæring, og når det gjelder å styrke grunnleggende ferdigheter. Variant B kan også virke positiv på frafallsproblematikk og avsluttende årsenheter. I forhold til balanse mellom fagene og tilfredsstillende størrelse på årsenhetene slår variant A negativt ut. Variant B har negativ effekt i for fellesfag som støtte til programfag og kontinuitet i løpet. På øvrige kriterier er det ingen endring eller det kan slå ut både positivt og negativt avhengig av om du ser på engelskfaget/norskfaget eller de to første årene/vg3 påbygg. Modell 2 kan representere en forbedring når der gjelder frafallsproblematikk, å kunne tilrettelegge for en mer relevant opplæring og mer avsluttende årsenheter. På de fleste øvrige kriterier er det knyttet uønskede effekter av modellen, avhengig av elevenes valg. Modell 3 kan representere en forbedring for fellesfag som støtte for programfag, kompetansebehovene i yrkesfagene, frafallsproblematikk, mer relevant opplæring og mer avsluttende årsenheter. Variant B kan i tillegg legge til rette for en forbedring av grunnleggende ferdigheter. Modellen kan ha uønskede effekter for allmennkompetansen, avhengig av elevens valg, og kan også dermed være negativ i forhold til tilrettelegging for livslang læring. Variant B kan i tillegg ha uønskede sider knyttet til balansen mellom fagene og tilfredsstillende størrelse på årsenheter. På øvrige kriterier er det ingen endring. Som vedlegg er en mer skjematisk skissering av dette. Konklusjon bør avhenge av hvilke hensyn som tillegges høyest prioritet. I tillegg til kriteriene vurdert ovenfor kommer kostnadsaspektet inn. Modell 2 og 3 vil kunne medføre økte kostnader for enkelte skoler for å tilrettelegge for ulike valg. Utdanningsdirektoratet har gjennom sin anbefaling i forrige brev lagt størst vekt på den innholdsmessige delen knyttet til å gjøre opplæringen mest mulig relevant for det enkelte utdanningsprogram og på kompetansebehovet i yrkesfagene.

12 Side 12 av 13 Anbefaling om høring Utdanningsdirektoratet har under vurderingen av modell 2 angitt hvorfor denne ikke anbefales sendt til høring. Utdanningsdirektoratet mener at både modell 1 og modell 3 kan sendes ut på høring. Eventuelle endringer i fag- og timefordelingen bør hensyntas i endringene av læreplanene i fellesfagene gitt i oppdragsbrev Det er derfor viktig at avklaringene skjer før arbeidet med revideringen av læreplanene, som etter planen starter opp i oktober Vennlig hilsen Erik Bolstad Pettersen divisjonsdirektør Eli Karin Flagtvedt avdelingsdirektør Vedlegg: Skjematisk skissering av fordeler og ulemper ved modellene

13 Side 13 av 13 VEDLEGG: Skjematisk skissering av fordeler og ulemper ved modellene I hvilken grad gir de ulike modellene en mer hensiktsmessig fag- og timefordeling (i forhold til eksisterende fordeling) "Vurderingskriterier" modell 1 Modell 2 Modell 3 Varianter: A B A B Allmennkompetansen Både + og - Både + og - Kan bli negativ Kan bli negativ Kan bli negativ Felles-fagenes Fellesfag som søtte programfag ingen endr negativ negativ Forbedring Forbedring funksjon Kompetanebehov yrkesfagene Både + og - Både + og - negativ Forbedring Forbedring Livslang læring Både + og - Både + og - Kan bli negativ Kan bli negativ Kan bli negativ Frafallsproblematikk Både + og - Forbedring Forbedring Forbedring Forbedring Utfordringer i Relevant opplæring Forbedring Forbedring Forbedring Forbedring Forbedring YF Grunnleggende ferdigher Forbedring Forbedring Kan bli negativ Ingen endr Forbedring Læreplassproblematikk Ingen endr Ingen endr Både + og - Ingen endr Ingen endr Balanse mellom fagene negativ Både + og - negativ Ingen endr negativ Praktiske Størrelse årsenheter negativ Ingen endr negativ Ingen endr negativ hensyn Avsluttende årsenheter ingen endr Forbedring Forbedring Forbedring Forbedring Kontiuitet i løpet ingen endr negativ negativ ingen endring ingen endring Antall forbedring Antall negativ Antall +/ Antall ingen endring