MILJØPRIORITERT GJENNOMKJØRING FV 238 PETER JEBSENS VEG, YTRE ARNA FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN

Transkript

1 MILJØPRIORITERT GJENNOMKJØRING FV 238 PETER JEBSENS VEG, YTRE ARNA FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN Oktober 2006 K O M P A S KOMPETANSESENTER FOR AREALPLANLEGGING OG SAMFERDSEL

2 K O M P A S PETER JEBSENS VEG, YTRE ARNA PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Fv 238, Peter Jebsen veg som miljøgate gjennom Ytre Arna sentrum. Reguleringsplanenes tekstdel. Oppdragsgiver:... Statens Vegvesen, Region Vest Oppdragsgivers representant:... Arna Matre Kompas AS prosjektleder:... Marit Mienna Kompas AS medarbeidere:... Hege Løtveit Knut Angerman Prosjekt nummer Dokument nummer Arkiv fil Ytre Arna planbeskrivelse01 Rev. nr Dato Rapport antall sider Appendix antall sider... 3 Utarbeidet... Kontrollert... HL Godkjent... MM Signert rapport original finnes i arkivet til Kompas AS KOMPAS AS Kompetansesenter for Arealplanlegging og Samferdsel Torgallmenningen 3A, 5014 Bergen Foretaksregisteret: NO MVA Tlf firmapost@kompas.as Faks

3 Side 2 (19) FORORD Forslag til reguleringsplan som her blir lagt frem gjelder Fv 238, Peter Jebsens veg, gjennom Ytre Arna sentrum, en strekning på rundt 300 m. Planen fremmes av Statens vegvesen som en del av Bergensprogrammet. Planforslaget bygger på kommunedelplanen for Ytre Arna, vedtatt Planarbeidet har vært ledet av følgende representanter fra Statens vegvesen og Bergen kommune: Statens vegvesen Region vest: Steinar Solberg Arna Matre Bergen kommune: Kari Engebretsen Kompas as har vært engasjert som konsulent for arbeidet, med Marit Mienna som prosjektleder. Plankart og bestemmelser blir juridisk bindende når planen er godkjent. Denne rapporten beskriver ulike sider ved planforslaget.

4 Side 3 (19) INNHOLD BAKGRUNN Kommunedelplan i Ytre Arna Medvirkning PLANOMRÅDET Kulturminner Trafikk og parkering Møteplasser i det offentlige rom Murene BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Ny utforming fylkesveg 238 Peter Jebsens veg Parkering Kryss Elvavegen/Dr. Krohns veg Kollektivtrafikk Møteplasser i det offentlige rom Friområde KONSEKVENS AV PLANFORSLAGET Bygninger som må rives Behov for ekspropriasjon Støy KOSTNADER FIGURER Figur 1: Vegstrekningen som planområdet omfatter... 4 Figur 2: Viktige punkt langs planstrekningen... 6 Figur 3: Normalprofil Fv 238 gjennom sentrum Figur 4: Snitt ny Peter Jebsens veg ca pr Figur 5: Prinsippskisse for utforming av veg og plass foran monumentet Figur 6 - Støysonekart (Kilde Akustikk AS aug 06) APPENDIX (bakerst i rapporten) Plankart 1:1000 datert Illustrasjonsplan 1: 1000 datert Reguleringsbestemmelser datert SEPARATE VEDLEGG Plankart 1:500 datert Illustrasjonsplan 1:500 datert Plan og Profil tegning C1 datert

5 Side 4 (19) BAKGRUNN Hensikten med reguleringsplanen er å bidra til å ruste opp Ytre Arna sentrum, bedre trafikksikkerheten for gående og kjørende og utbedre krysset mellom Peter Jebsens veg/dr.krohns veg/elvavegen. Målet er å revitalisere sentrum samtidig som skillet mellom kjøreveg og annet vegareal defineres tydeligere, slik at gående får et gjennomgående fortau. Det trengs også en opprydding i parkeringssituasjonen langs fylkesvegen. Planområdet omfatter deler av fylkesveg 238 og strekker seg fra Gaupåsvegen ved broen over Blindheimselva, og videre Peter Jebsens veg gjennom øvre del av Ytre Arna sentrum (Leitet) til og med krysset Elvavegen/Dr. Krohns veg. Avgrensing av området er vist i Figur 1. Figur 1: Vegstrekningen som planområdet omfatter. 1.1 Kommunedelplan i Ytre Arna Planområdet i sin helhet inngår i plan nr 1606 Kommunedelplan (KDP) Ytre Arna, vedtatt Hovedmålet med KDP arbeidet var: Utvikling av Ytre Arna som et lokalsamfunn med

6 Side 5 (19) næringsvirksomhet, boligområder og lokalsenterfunksjoner i et kulturhistorisk verdifullt tettstedsmiljø karakteristisk for de første industristedene på Vestlandet. I kommunedelplanen ble blant annet utbedring av kryss Peter Jebsens veg /Elvavegen og utbedring av Peter Jebsens veg over Leitet pekt på som nødvendige tiltak på vegnettet. Peter Jebsens veg forbi Leitet skal få en miljøprioritert gjennomkjøring. I kommunedelplanarbeidet er det gjennomført en stedsanalyse og med denne som bakgrunn setter KDP opp følgende punkter for revitalisering for Ytre Arna sentrum: Lokalsenter: o Opprusting av det øvre sentrumsområdet med tilretteleggelse for lokalsenterfunksjoner. o Opprusting av torget på Leitet og bygging av parkeringsanlegg. Parkeringsanlegget er lokalisert mellom fylkesvegen og elven og er tenkt i flere plan. Parkeringsanleggene skal erstatte parkering langs offentlige veier der plassene forsvinner på grunn av etablering av fortau eller innføring av parkeringsforbud. Kulturminner: o Sikre verdifulle bystrukturer og enkeltanlegg. I retningslinjene til KDP: Innenfor gamle Ytre Arna kan arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 93 på bygninger oppført før 1934 ikke finne sted før det er hentet inn uttalelse fra antikvariske myndigheter. Utvikle kulturhuset Sentrum som arena for kulturliv i bydelen. Fremtidig boligområde på Sætre (felt b2) er avhengig av ny atkomstvei fra Peter Jebsens veg like øst for Arna Industrihus. Trafikkområder retningslinjer; 1.5 Leitet detaljplanlegges og opparbeides i tråd med prinsipper for Miljøprioritert gjennomkjøring (MPG), med avgrensing som vist på plankartet. Planen skal også omfatte parkeringsplass p1, som kan opparbeides i flere plan. 4.0 Veikrysset mellom Peter Jebsens veg og Nordstrandvegen (Elvavegen) reguleres og utbedres for framkommelighet med LL, liten lastebil. Ved vedlikehold av veianlegg innenfor gamle Ytre Arna skal det legges vekt på å ta vare på og bruke stedstypiske løsninger for rekkverk og murer. Reguleringsstatus Kommunedelplanen erstattet eldre reguleringsplaner i området. Det er derfor ikke registrert gjeldende reguleringsplaner som berører området. 1.2 Medvirkning Oppstart av planarbeidet ble varslet i kommunetorget Grunneiere, naboer og offentlige høringsetater ble varslet med brev. 19. januar 2006 ble det arrangert en kontordag i kulturhuset Sentrum hvor de fremmøtte ble informert og fikk mulighet til å komme med innspill til arbeidet. For oppsummering av og kommentarer til innkomne merknader se eget notat. En del grunneiere/næringsdrivende og engasjerte personer i lokalmiljøet ble invitert til å delta i en ressursgruppe. Tidlig i prosessen ble det avholdt to møter i ressursgruppen for å få drøfte problemstillinger og løsninger i planområdet.

7 Side 6 (19) 2. PLANOMRÅDET Planområdet starter på nordsiden av broen over Blindheimselva og strekker seg til og med krysset Elvavegen/Dr. Krohns veg, som vist i Figur 1. Planområdet utgjør en 330 m lang strekning og omfatter fylkesveien mellom fasadene, parkene ved kulturhuset og kryssområdet ved Elvavegen. Fv 238, Peter Jebsens veg, er hovedgaten gjennom Ytre Arna sentrum. Området har et areal på m 2. Figur 2: Viktige punkt langs planstrekningen Øvre del av Ytre Arna sentrum (ved Leitet) har hatt en viktig del av tjenestetilbudet i tettestedet. Her finnes kulturhus med bibliotek, dagligvarebutikk, kiosker mm. Et mål med å revitalisere Ytre Arna er at lokalene rundt Leitet skal huse flere forretninger og et utvidet tjenestetilbud. Fabrikklokalene til Arna Industrihus blir i dag brukt til ulik næringsvirksomhet. Nedre del av sentrum, mot sjøen, domineres av Arna Næringspark. Dette ligger utenfor planområdet, men har atkomst via krysset Elvavegen /dr. Krohns veg. Ytre Arna preges av det bratte nordøstvendte landskapet som åpner seg mot Sørfjorden.

8 Side 7 (19) Blindheimselva som dannet grunnlaget for industristedet ligger i et dypt juv like nord for Arna industrihus og kulturhuset. Det bratte terrenget har medført høy tetthet på bebyggelsen. Den særpregete atmosfæren dette gir er viktig å ta vare på i videre planlegging. Etter nedleggelsen av fabrikken og bygging av ny hovedveg utenom Ytre Arna har sentrumsstrøket forfalt. Øvre del av sentrum er preget av fysisk forfall og tomme lokaler. Deler av tidligere næringslokaler bygges nå om til boliger, blant annet i Arnagården. Peter Jebsens veg er utflytende og det parkeres på begge sider av vegen. Forholdene for gående er dårlig tilrettelagt. Stedsanalysen beskriver Ytra Arna sitt hukommelseslandskap og peker på følgende elementer som gir tettstedets sjel eller særpreg (de som berører planområdet): Elvedalen samt fabrikkanleggene i dalen og ved fjorden. Gate- og vegrommet innefor det gamle Ytre Arna. Bebyggelsen og terrenget skaper interessante og intime rom langs gamle ferdselsårer. Forholdet mellom veg og bebyggelse er en miljøverdi, men samtidig et konfliktområde mellom beboerne og trafikken. Enkeltbygg og anlegg innenfor det gamle Ytre Arna. (Kulturhuset og eldre boligbebyggelse). Sørfjorden og strandlinjen. Utsikten mot det store fjordrommet, både de små gløttene og det store panoramaet. Sollyset på fjorden kompenserer litt for manglende kveldssol. Elvegjelet og gangvegen gjennom parken, sett fra kulturhuset. Bratt terreng gir en særpreget struktur til tettestedet. Elvavegen i forgrunnen. Bedehuset, Coop, Arnagården og Kulturhuset. Bebyggelse Bortsett fra det tidligere toalettet på Leitet er det ingen bygninger som inngår i planområdet. Bebyggelsen som avgrenser planområdet er en lineær gatebebyggelse som henvender seg til gaten. Ytre Arna har et rikt foreningsliv. Mye av foreningsaktiviteten knytter seg opp mot Kulturhuset Sentrum, som har en særegen plass i tettstedet. Kulturhuset ligger sentralt plassert, midt i planområdet. De tilgrensende arealene til Kulturhuset bør bygge opp under viktigheten til huset.

9 Side 8 (19) 2.1 Kulturminner I forbindelse med kommunedelplanen ble det ikke utarbeidet et eget kulturminnegrunnlag, omtale av kulturminner inngår som en del av stedsanalysen for området. Ytre Arna er det største og eldste industristedet i Bergen kommune. Ytre Arna har vokst opp rundt fabrikkene som ble etablert på stedet rundt I over hundre år var det aktivitet på fabrikkene, men rundt 1970 startet nedbygging av tekstilindustrien, og i dag er det bare bygningsmassen som er igjen av tekstilindustrien. Det dramatiske elvegjelet forteller om grunnlaget for industristedets tilblivelse. Stedet utviklet seg helt frem til 1960-årene. Det bratte landskapet har vært førende for strukturene og Ytre Arna har i dag en struktur som skriver seg tilbake til 1880-årene. Sammenhengen mellom veg/gate og bygningenes plassering er karakteristisk for tidlige vestlandske industristeder. Fabrikkbygninger, boliger, allmennyttige bygninger og parkanlegg ligger tett og er bygget i regi av fabrikken. 2.2 Trafikk og parkering Trafikkbelastningen i Peter Jebsens veg gjennom sentrum har en ÅDT=1650. Tidvis kan det være mye tungtrafikk gjennom området på grunn av transport mellom Arna Steinknuseverk og Kolakaien. Når båter skal lastes representerer dette en trafikkmengde på turer over 3 timer. Fartsgrensen er 50 km/t. Vegen kan betraktes som en hovedveg i tettbygd strøk. Gangtrafikk Servicefunksjoner som dagligvarehandelen, kiosken sammen med næringsvirksomheten i Arnagården og kulturhuset medfører en del gangaktiviteter i området. Noe gjennomgående gangnett gjennom sentrum finnes ikke. Fortauene over broen er smale. Gjennom krysset Elvavegen/Dr. Krohns veg er gående henvist til smale kanter langs vegen. Skolevegen mellom boligområdene i sør og Ytre Arna skole går gjennom planområdet. Det første bildet viser smale fortau over broen, og det andre viser mangelen på fortau på strekningen foran bedehuset der Peter Jebsens veg deler seg i øvre og nedre del. Kollektivtrafikk Det er to busstopp på strekningen, ett på hver side av vegen. Det på nordsiden av vegen ligger ved pizzastedet på Leitet, det på sørsiden ligger utenfor Arnagården.

10 Side 9 (19) Krysset Elvavegen/Dr. Krohns veg Krysset Elvavegen/Dr. Krohns veg er i dag trangt, og det er kun personbiler som kommer gjennom fra sentrum og ned Elvavegen i en bevegelse. Med tanke på trafikksikkerhet og utvikling av området rundt Arna Næringspark er det ønskelig å utvide krysset slik at en liten lastebil kommer gjennom (jmfr. KDP). Løsninger tilpasset lastebil eller vogntog vil medføre urimelig høy belastning for boligene på nedsiden av veien. Høyere standard i krysset vil også gi store endringer i stedskarakteren og være i konflikt med historiske strukturene. Industriområdet i nedre del har også begrensede manøvreringsforhold for store kjøretøy og KDP sier at det også av den grunn bør stimuleres til virksomhet som ikke er avhengig av tung landbasert transport. Parkering Tettstedet i det bratte terrenget er ikke bygget for bilismen. I tillegg til fremkommelighetsproblemer, fører dette til underdekning av parkeringsplasser i Ytre Arna generelt. Mangelen på parkeringsplasser er problematisk for sentrum. Det medfører parkering langs store deler av strekningen, som igjen gir en utflytende grense mellom vegareal og parkeringsareal. I tillegg blir trafikkbildet gjennom sentrum uoversiktlig. Spesielt i forbindelse med aktiviteter i kulturhuset kan det oppstå problemer med parkering. Mangelen på parkeringsplasser er også et problem for grunneiere som ønsker å revitalisere bebyggelsen med boliger eller ulik næringsvirksomhet. Situasjonen er problematisk i forhold til trafikksikkerhet. I dag er det mulig å parkere ca 30 biler langs fylkesvegen mellom broen og kryss Elvavegen. Det er i hovedsak skråparkerte biler som rygger ut i fylkesvegen. I tillegg parkeres det på begge sider av svingen ved monumentet. Det parkeres på bekostning av gode fotgjengerarealer. Ved monumentet ødelegges trappene av biler som kjører helt inn på anlegget.. For å løse parkeringssituasjonen er det i kommunedelplanen avsatt areal til parkeringshus på Leitet, mellom fylkesvegen og elven. Første bilde viser strekningen forbi kulturhuset, og parkeringsforholdene der, sett østover. Det andre bildet viser krysset mellom Elvavegen og Dr.Krohns veg, sett sørover.

11 Side 10 (19) Parkeringsforhold i Ytre Arna, det første bildet viser Peter Jebsens veg utenfor kulturhuset Sentrum. Her er flott utsikt ut gaten, forbi monumentet mot fjorden og Osterøy. Det andre bildet viser hvordan det rygges ut i fylkesvegen fra skråparkeringen. 2.3 Møteplasser i det offentlige rom Torget i Ytre Arna ligger på Leitet. Tidligere foregikk her torghandel og plassen brukes til arrangementer på dager som 1. og 17. mai. Torget er i dag lite tiltalende, uten avgrensing mot kjørebanen, med ujevn asfalt og med det slitte toalettet som blikkfang. Plassen brukes til parkering. Torget er en plattform på søyler ut i elvedalen. Statens vegvesen har gjort en enkel vurdering av bærekonstruksjonen på Leitet i forbindelse med planarbeidet. Det er usikkert hvorvidt konstruksjonen vil tåle vekten av parkerte biler. Midt i planområdet ligger monumentet over Arne fabrikkens grunnleggere. De tre relieffene av Ambrosia Tønnesen har fått en sentral plassering i tettstedet og plassen fungerer som en uformell møteplass. I tilknytning til monumentet, ligger et lite parkanlegg som binder sammen Peter Jebsens veg og Elvavegen. Den lille plassen ved monumentet gir oversikt over det som skjer i gaten og utsikt mot fjorden. Her er det riktignok vindutsatt og arealet er for trangt til de store arrangementene. Det er behov for å ruste opp de offentlige byrommene; torget kan bli en festplass og monumentet kan få en bedre utforming som uformelt treffsted. Leitet, sett mot broen. Monumentet i svingen, midt i gaten.

12 Side 11 (19) De tidligere fabrikkeierne i Ytre Arna anla en liten park i flere nivåer på nedsiden av Peter Jebsens veg. Trappesystemet gjennom parken mellom øvre og nedre del av sentrum er en viktig del av gangsystemet i tettstedet. Enkelte av trærne i parken er blitt så høye at de stenger utsikten fra gaten mot fjorden. Peter Jebsens veg og Elvavegen med parken og plassen ved monumentet. 2.4 Murene I forbindelse med planarbeidet er murene langs fylkesvegen og broen over Blindheimselven undersøkt. Støttemurene til fylkesvegen er i rimelig god stand, en del utbedringer må påregnes. Støttemurene på de kommunale vegene, Elvavegen og vegen ned til Kolakaien har en del små stein i de øverste lagene og bærer preg av slitasje.

13 Side 12 (19) 3. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planforslaget viser ny utforming av Peter Jebsens veg som miljøgate. I tillegg viser det en utbedring av krysset Peter Jebsens veg / Elvavegen / Dr. Krohns veg. Peter Jebsens veg vil bli en gate med gode fortau langs bebyggelsen gjennom mesteparten av strekningen, tosidig i øvre del og ensidig i nedre del. I svingen ved monumentet er det i planen lagt opp til avvikende belegg i kjørebanen (som et opphøyd teppe ). Vegbanen gjennom området ligger tilnærmet uendret i forhold til dagens situasjon, men avgrensingen av vegbanen er tydeligere. Parkeringen er endret til kantparkering i motsetning til dagens skråparkering. Det er foreslått et torg på Leitet som kan brukes som parkeringsplass på vanlige dager. Planområdet er foreslått regulert til følgende formål: Offentlige trafikkområder: Kjøreveg Fortau Annen veggrunn Offentlig friområde 3.1 Ny utforming fylkesveg 238 Peter Jebsens veg Vegstandard Fylkesvegen gjennom sentrum kan betraktes som en hovedveg gjennom tettbygd strøk, H3/G1. Utformingen av vegen er gjort med tanke på at vegen skal fungere for miljøprioritert gjennomkjøring, hvor vegen innretter seg etter stedet. Stigningsforholdene er uendret i forhold til dagens situasjon. Det betyr at enkelte steder vil vegen være brattere en vegnormalen tilsier. Det er lagt opp til en bredde på 6 meter mellom kantsteinene. Dimensjonerende hastighet er 40 km/t. Det er lagt inn breddeutvidelse i kurven foran monumentet, for at to busser skal kunne passere hverandre i svingen. Det er på strekningen hvor det er behov for rekkverk lagt inn et rekkverksrom på 0,75 m. Ved utforming av nytt rekkverk bør en hente opp temaer som allerede finnes i eksisterende rekkverk på stedet. Over broen er fortauene foreslått utvidet, ved at kjørebanen er redusert slik at to lastebiler kan passere hverandre. Avkjørsler opprettholdes som i dag, men det er vist en oppstramming av den utflytende avkjørselen like sør for broen.

14 Side 13 (19) Figur 3: Normalprofil Fv 238 gjennom sentrum Frisikt Det er i reguleringsplanen vist frisiktsoner. For krysset Peter Jebsens veg / veg til Øvre Fabrikk og krysset ved bedehuset, Peter Jebsens veg / Elvavegen er det ikke tilstrekkelig med sikt i forhold til siktkravet på 6 x 32 m. Sikten er henholdsvis på 6 x 20 m for det første (gjelder kun i retning mot broen) og 6 x 9 m for det andre (gjelder kun retning mot sørover). Det er heller ikke tilstrekkelig med sikt i forhold til kravet i krysset Peter Jebsens veg / Elvavegen / Dr. Krohns veg. Det gjelder armen av Elvavegen som kommer fra kirken og Dr. Krohns veg. Her ser en kun tilbake 9 m i Elvavegen, mot 15 m som er kravet. Det må for disse tilfellene søkes om dispensasjon fra kravene. Fotgjengertrafikk Det er i planforslaget lagt opp til fortau på begge sider av vegen fra broen og frem til monumentet. Deretter er det foreslått fortau frem til krysset Elvavegen/Dr. Krohns veg på vestsiden av vegen. I nedre del er det for smalt mellom de tre vegene til å sikre et fortau uten å rive bedehuset. Fotgjengeren er her foreslått ledet 5 m opp i øvre del av P. Jebsens veg og ned mot krysset via en trapp. Sett i lys av universell utforming er ikke en trappeløsning gunstig. Løsningen er likevel valgt for å kunne etablere sammenhengende fortau gjennomområdet. Sikkerheten øker betydelig for de som kan bruke trappen. Krav om spor for barnevogn i trappen er lagt inn i bestemmelsenene. Når denne løsningen er valgt for fotgjengerne bør det være tilstrekkelig vedlikehold slik at trappen er funksjonell vinterstid så vel som sommerstid. Eventuell kan en ved bygging av trappen vurdere å legge ned kabler, slik at is og snø ikke legger seg. Varelevering COOP en Det er i planarbeidet sett på vareleveringen til dagligvareforretningen. I dag rygger lastebilene inntil en rampe som ligger på fremsiden av COOP-bygget, nærmest Bedehuset. I planforslaget er det tenkt at vareleveringen skal skje som i dag, og det vil være behov for nedsenket kantstein der hvor bilene rygger inn til rampen.

15 Side 14 (19) 3.2 Parkering Reguleringsplanen viser ryddigere kantparkering langs Peter Jebsens veg. Dette medfører at noen parkeringsplasser faller bort. Planen viser 15 parkeringsplasser langs gaten. I tillegg er det tillatt at parkering på Leitet/Torget på de dagene hvor denne plassen ikke skal brukes til torgfunksjon. Dette gir totalt 23 plasser i på Leitet mot dagens ca 30 plasser. Løsningen som er valgt i krysset Elvavegen/Dr. Krohns veg medfører at det faller bort noen private parkeringsplasser på oversiden av krysset. Hele arealet er foreslått som annen veggrunn, for å få tilgang i anleggsperioden. Det vil på oversiden av krysset kunne reetableres noen parkeringsplasser etter at krysset er bygget. Det vil med andre ord være behov for flere p-plasser til boligene på oversiden av vegen. Det er i planforslaget ikke gjort videre arbeid for å løse dette. KDP har avsatt areal til parkeringshus på Leitet gnr 302 bnr 680, med retningslinje om at gateopprustning og parkeringshus skal utarbeides som en reguleringsplan. Grunneier har fått utarbeidet skisser til parkeringshus. Se tegninger av Leif Lund, datert bakerst i rapporten. Disse viser et anlegg for 122 biler over 3 plan. Anlegget gir også rom for en utvidelse av torget på Leitet. Som vist går utenfor kommunedelplanens areal både i bredden og mellom kulturhuset og elven. Slik skissene foreligger vil de parkeringshuset være i konflikt med naturog kulturminneverdiene knyttet til elvegjelet. Planforslaget som nå foreligger omfatter ikke parkeringshus i Leitet. Statens vegvesen har ønsker å komme raskt i gang med noen av tiltakene langs fylkesvegen. Siden en plan for parkeringshus sannsynligvis vil medføre en del konflikter, og fordi det er utenfor Statens vegvesen sin oppgave å løse parkeringsproblemet i hele tettstedet, er dette formålet holdt utenfor. Planen tar likevel høyde for et parkeringshus ved at det reguleres inn avkjørsel til p-anlegget. 3.3 Kryss Elvavegen/Dr. Krohns veg Planen foreslår en endret utforming på krysset. Dimensjonerende kjøretøy er liten lastebil (LL) som i KDP Ytre Arna. For at små lastebiler fra vest skal kunne svinge rundt og ned til området rundt Nedre fabrikk, er det lagt inn en ekstra sving på vegen før krysset. Det betyr at vegen må legges inn i muren/skjæringen på oversiden av vegen. Helningen på vegen ned mot krysset er i dag bratt. Det er ikke store muligheter for å flate ut vegen, og i planforslaget er det lagt inn en helning på 11.1 % ned mot krysset. En kryssløsning som innebærer å flytte av muren på nedsiden av krysset utover er vurdert og forkastet. Husene på nedsiden av krysset har lite sol og situasjonen vil bli uforholdsmessig forverret om muren flyttes. Muren bak husene vil fortone seg som høyere og brattere enn i dag. Dette tatt i betraktning er det ikke økonomisk forsvarlig å utbedre en mur som er i god stand for å få en liten lastebil ned til Nedre fabrikk.

16 Side 15 (19) Figur 4: Snitt ny Peter Jebsens veg ca pr Skissen viser hvordan fortauet og Elvavegen ligger i forhold til vegen. 3.4 Kollektivtrafikk Grunnet lite trafikk og knappe arealer er det i forslaget lagt opp til at bussene skal stoppe i kjørebanen. Det er illustrert to bussholdeplasser på strekningen, en på hver side. Disse er plassert omtrent som i dag, den ene litt øst for Arnagården, på sørsiden av vegen, og den andre noe nærmere broen, på nordsiden av vegen. 3.5 Møteplasser i det offentlige rom Torget Planen viser torg på Leitet. I bestemmelsene er det åpnet for at plassen brukes som parkering på vanlige dager. Usikkerheten knyttet til torgkonstruksjonen må behandles ved byggeplanarbeidet. En eventuell utvidelse av torget må skje i en plan for parkeringshus. Monumentet Gjennom svingen med monumentet er det i en 30 m lang sone foreslått opphøyd kjørebane og avvikende belegget i forhold til resterende veg (f. eks brostein). For å skille kjørebanen fra gangarealet kan det settes opp pullerter og blomsterurner, samt benker. Skisse med utforming av denne plassen er vist under. Løsningen gir redusert hastighet og signaliserer fotgjengerprioritet i området.

17 Side 16 (19) Figur 5: Prinsippskisse for utforming av veg og plass foran monumentet. 3.6 Friområde Parken på nedsiden av Peter Jebsens veg er også tatt med i planforslaget fordi den utgjør en viktig del av gangvegsystemet i Ytre Arna. Det er ikke tenkt at området skal endres. Anlegges vil så lang det er midler bli opprustet i forbindelse med veganlegget. I ettertid er vedlikeholdet et kommunalt ansvar. Det er et ønske om at kommunen tar grep om vedlikeholdet i parken, og sørger for at det er et sted som innbyggerne i Ytre Arna kan ha glede av.

18 Side 17 (19) Den skal bevares slik som den ligger i dag, og det er ønskelig at det gjøres en opprydding i vegetasjonen. 4. KONSEKVENS AV PLANFORSLAGET En mer definert utforming av Peter Jebsens veg, med fortausarealer og oppmalt kantparkering, vil forbedre trafikksikkerhetssituasjonen for gående og kjørende. Også skolevegene i Ytre Arna vil bli bedre som følge av planen. Den foreslåtte utformingen av Peter Jebsens veg vil medføre reduserte hastigheter gjennom sentrum. Planen sikrer et gjennomgående gangdrag fra før broen til krysset. Arealet i svingen ved monumentet vil kunne oppgraderes og bli en sentral og uformell møteplass. Opprusting av torg på Leitet vil gi plass for å samle innbyggerne i Ytre Arna ved anledninger som 1.mai og 17. mai. Utenom disse anledningene kan plassen fungere som supplerende p-plass. I tillegg til at trafikksikkerheten blir bedret, får hele sentrum et løft. Med lavere hastighet og opprydding i parkeringsforholdene vil sentrum virke innbydende for beboere og besøkende. Mennesker som oppholder seg i gatene er et positivt bidrag for et tettstedet. Antallet tilgjengelige parkeringsplasser i gaten reduseres fra ca 22 til 16. For å utbedre krysset vil også 2-4 plasser bli tatt bort sør for bedehuset. Tallet på korttidsplasser vil opprettholdes, men det vil være nødvendig å sikre et parkeringsanlegg for langtidsparkering i området. 4.1 Bygninger som må rives Et bygg innenfor planområdet må rives. Det er toalett/venterom på Leitet. 4.2 Behov for ekspropriasjon Gnr 302 bnr 546 : Gnr 302 bnr 583: 112 m² av hagen foran bolighus for å bygge tosidig fortau gjennom Leitet. 278 m² som til dels brukes til parkering. Nødvendig for kryssutbedring. 4.3 Støy Det er utarbeidet en støyrapport som vurderer støy fra Peter Jebsens veg, Kilde Akustikk AS, august 06. Støyrapporten viser at fasader nær veien ligger i gul sone, L den 55 db 65 db. På grunn av liten trafikk vil en ikke få støynivå høyere enn L den 65 db ved veien. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gi tilfredsstillende støyforhold. Ved bygging av boliger skal det legges vekt på at boligene får en stille side og tilgang på egne uteareal med tilfredsstillende støyforhold. 5. KOSTNADER Det er gjort ANSLAG-beregninger for planen. Kostnadene ved veianlegget er beregnet til 8,9 millioner i 2006-kroner.

19 Side 18 (19) Figur 6 - Støysonekart (Kilde Akustikk AS aug 06)

20 Side 19 (19) A P P E N D I X