RKBU Nord - Rapport

Transkript

1

2 2 RKBU Nord - Rapport

3 RKBU Nord - Rapport Tittel Evaluering av Tromsø kommunes innsats i forhold til barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre. Prosjektleder Monica Martinussen Forfattere Monica Martinussen, Camilla Lauritzen, Helene Eng og Bente Høiseth Oppdragsgiver RKBU Nord og Tromsø Kommune Elektronisk arkivkode Antall sider 19 ISBN Dato Sammendrag Tromsø kommune er med i Modellkommuneforsøket som er en del av Regjeringens satsning på tiltak for barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre. Disse barna har forhøyet risiko for selv å utvikle problemer og det er derfor viktig med tidlig innsats for å kunne identifisere disse barna og tilby hjelp. Formålet med denne studien er å kartlegge de ansattes erfaringer med det arbeidet som gjøres i kommunen i forhold til disse barna, både kunnskap, rutiner, holdninger og opplevelse av samarbeid mellom ulike etater. Et elektronisk spørreskjema ble sendt til alle ansatte i Tromsø kommune som arbeider med barn og unge eller deres foreldre. Vi fikk inn svar fra 68 personer, og dette utgjør en svarprosent på omtrent 21 %. På spørsmålet om kjennskap til Modellkommuneforsøket svarte 53 personer (78 %) bekreftende på at de kjente til prosjektet, og svært mange (82 %) mente satsningen hadde oppnådd å øke fokuset på barn av psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre. Flertallet av deltakerne hadde en positiv holdning til å arbeide med barn av psykisk syke, rusmisbrukende eller voldelige foreldre, og de oppgav at personell i deres tjeneste bør kunne identifisere disse barna og tilby relevante tiltak. Deltakerne ble også spurt om tjenestene hadde rutiner for å registrere og følge opp barn i denne gruppen og omtrent 60 % oppgav at de hadde mer eller mindre systematiske rutiner for å registrere dette, og omtrent 75 % rapporterte at det fantes noen form for rutiner i den tjenesten vedkommende arbeidet i for å sikre disse barna oppfølging. En metodisk svakhet ved denne studien var den beskjedne svarprosenten som gjør at resultatene må tolkes med stor forsiktighet. RKBU Nord - Rapport

4 innholdsfortegnelse Modellkommuneforsøket i Tromsø kommune 5 Bakgrunn 6 Aktører 6 Mål 7 Utviklingstiltak 7 Problemstillinger i denne studien 9 Metode 10 Deltagere og prosedyre 10 Spørreskjema 12 Resultater 13 Kjennskap og meninger om Modellkommuneforsøket 13 Samarbeid med andre tjenester 15 Arbeid med barn av psykisk syke og rushavhengige 16 Ressurser i jobben 18 Oppsummering 19 Metodiske begrensninger 20 Referanser 21 Informasjon om forskningsprosjekt: Barn som pårørende RKBU Nord - Rapport

5 modellkommuneforsøket i tromsø kommune Tromsø kommune er en del av Regjeringens satsing på tiltak for barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre kommunemodeller for langsiktig og systematisk oppfølging av familiene. Tromsø kommune ble valgt ut som aktør i Modellkommuneforsøket, etter en søknad om deltakelse sendt i Kommunen ble plukket ut som en av i alt 26 kommuner i Norge som er modellkommuner. Prosjektet har fokus på å oppdage tidlig, og gi langsiktig hjelp til barn i aldersgruppen 0 6 år som har foreldre som har en psykisk lidelse og/eller rusavhengighet. I løpet av prosjektperioden har også barn som lever med vold i nære relasjoner blitt inkludert i satsingen. Ansvaret for oppfølging av modellkommuneforsøket er lagt til Barne-, ungdomsog familieetaten (Bufetat). Tromsø kommune mottar årlig statlige tilskuddsmidler på bakgrunn av den aktivitet man har i kommunen, sett opp mot formålet med satsingen. Det er ansatt fem regionale koordinatorer i Bufetat som har ansvar for oppfølging av modellkommunene i hver region gjennom en regional koordinator. I region nord er modellkommunene Bodø, Tromsø, Nordreisa og Fauske. Bufetat skal bidra til å sikre framdrift i kommunene, etablere kontakt mellom kommunene, samt styrke kompetansen på områdene barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre. RKBU Nord - Rapport

6 Bakgrunn Det finnes ingen nøyaktige tall på hvor mange barn som lever med foreldre som har psykiske vansker og/eller rusproblematikk. Det er anslått at ca barn i Norge har det vanskelig som en følge av foreldrene sitt rusmisbruk (Arbeidsog sosialdepartementet, 2005). Av de ca voksne som til enhver tid er til behandling for sine psykiske lidelser, er ca barn berørte (Helse- og omsorgsdepartementet, 2008). Forskning viser at det ofte er en sammenheng mellom rusmisbruk og psykiske lidelser, og disse barna er i en høyrisiko for selv å utvikle problemer (Kvello, 2007). Mange av barna sier som ungdommer og voksne selv i fra om at de ikke ble sett, og ikke fikk hjelp (Rambøll, 2011). Aktører Et systematisk og langsiktig arbeid i forhold til disse barna og deres foreldre krever et fokus på tidlig innsats og tverrfaglighet. I Tromsø kommune har derfor Modellkommuneforsøket en bred og tverretatlig sammensatt arbeidsgruppe: helsestasjonene, barneverntjenesten, PPT, tildelingskontor, barnehager, rådgiver forebyggende barnevern, overlege barne- og ungdomsmedisin, representant Voksne for barn, representant fra Utdanningsforbundet, Home start og Bufetat. Styringsgruppa i prosjektet består av enhetsledere for Forebyggende helsetjenester, Barneverntjenesten, PPT, barnehagene, Rus- og psykiatritjenesten, rådgiver Fag- og utviklingsenheten samt kommunalsjefer med ansvarsområde innen oppvekst og pleie- og omsorg. Utviklingsarbeidet ledes av prosjektkoordinator (40 %) ansatt i Forebyggende helsetjenester. 6 RKBU Nord - Rapport

7 Mål Utviklingsarbeidet har følgende mål i Tromsø kommune: Økt kompetanse i både identifisering og handling overfor barna og deres foreldre. Gode modeller for tverrfaglig systematisk samhandling overfor barna og deres foreldre. Forebyggende og behandlende tiltak som kommer barna direkte til gode. Utviklingstiltak Utviklingsarbeidet i Tromsø kommune har så langt hatt fokus på alle tre hovedmålsettingene. I økonomiplanen er tverrfaglig arbeid i forhold til barn og unge ett av Rådmannen sine tre satsingsområder. Dette innebærer at det er et stort fokus på tverrfaglig samhandling i kommunen, og at det gjøres mye utviklingsarbeid som er i tråd med målene for Modellkommuneforsøket. Det er fokus på kompetanseheving i forhold til tidlig innsats og barn som pårørende i kommunen. I den forbindelse har Tromsø kommune bidratt inn i etableringen av studiemodulen Psykisk helse arbeid med barn og unge i regi av Universitetet i Tromsø ved RKBU. Målgruppen for studiemodulen er ansatte i kommunen som jobber med førskolebarn. I tillegg er kommunen i en forberedelsesfase med fokus på kompetanseheving i barnehagene, for å prøve ut Kvello (2007) sin modell for tidlig innsats i barnehagene. Det er planlagt oppstart høsten På helsestasjonene har det blitt gitt opplæring i screeningverktøyet EPDS fra RBUP Øst og Sør via Modellkommuneforsøket. Screeningverktøyet ble tatt i bruk ved alle helsestasjonene i kommunen våren Alle mødre fyller ut skjemaet og får tilbud om samtale 7 uker etter fødsel. RKBU Nord - Rapport

8 I forbindelse med endring i Lov om helsepersonell, er det er innført barneansvarlige i Rus- og psykiatritjenesten og Tildelingskontoret. Disse var på plass vår og høst De barneansvarlige har et særlig ansvar for å se til at barn som pårørende blir kartlagt og fulgt opp ut fra de behovene de måtte ha. Det er svært positive erfaringer så lang med dette arbeidet, i forhold til en mer systematisk og strukturert måte å kartlegge og ivareta disse barna på. Man har i løpet av 2010 kartlagt ca 140 barn under 18 år i de ulike tjenestene som har barneansvarlige. Dette er barn som tidligere i liten grad ble sett av hjelpeapparatet som skulle ivareta foreldrene deres. Det er etablert et Familiens hus i kommunen. Åpen barnehage og helsestasjon sentrale elementer i huset. Huset hadde offisiell åpning oktober Det er etablert et samarbeidsutvalg for Familiens hus bestående av enhetsledere for barnehage, PPT, barnevern og forebyggende helsetjenester. Den åpne barnehagen i Familiens hus har vært svært godt besøkt, og politikerne har nå vedtatt at det skal opprettes to nye Familiens hus. Som et av tiltakene i Familiens hus, prøver kommunen nå ut gruppetilbud til familier der foreldrene har psykiske vansker eller problematikk knyttet til rus. Tilbudet retter seg mot hele familien, og er bygget rundt positive aktiviteter, samhandling og fokus på foreldrerollen. Man har nå etablert en stabil gruppe, men det har vært utfordrende å rekruttere deltakere til gruppa i oppstarten. I tillegg til dette, har man jobbet med kompetanseheving via kurs, etablering av rutiner i og mellom kommunale enheter, etablering av samarbeid med spesialisthelsetjenesten, og utforsking av konkrete modeller for tverrfaglig samhandling i kommunen 8 RKBU Nord - Rapport

9 Problemstillinger i denne studien I denne studien ville vi kartlegge de ansattes erfaringer med det arbeidet som gjøres i Tromsø kommune i forhold til barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre, både kunnskap, rutiner, holdninger og opplevelse av samarbeid mellom ulike etater. Formålet med undersøkelsen er å sikre at de tiltak kommunen utvikler og implementerer i det videre arbeidet er riktige i forhold til målgruppa. I løpet av 2010 har også barn som lever med vold i nære relasjoner blitt inkludert i målgruppa, og enkelte spørsmål vil derfor omhandle disse barna. RKBU Nord - Rapport

10 metode Deltakere og prosedyre Et spørreskjema med informasjonsskriv ble sendt til alle ansatte i Tromsø kommune som arbeider med barn og unge eller deres foreldre. I forkant ble det informert om evalueringen av satsningen via kommunens nettsider, samt via felles e-post. Prosjektleder i Modellkommunesatsningen informerte videre om evalueringen i møter med enhetsledere i de ulike tjenestene. Utvalget inkluderte de som arbeidet i barneverntjenesten, helsestasjoner, PPT, barnehager, rus- og psykiatritjenesten, tildelingskontoret og fastlegene. Undersøkelsen ble sendt ut via Questback til felles e-postadresser for ansatte i de ulike tjenestene. Vi fikk inn svar fra 68 personer ansatt i Tromsø kommune. Av disse svarte 85 % at de arbeidet direkte med barn og halvparten oppgav at de hadde veiledningsansvar for annet personell. Øvrige variabler er presentert i Tabell RKBU Nord - Rapport

11 Tabell 1 Oversikt over demografiske og arbeidsplassvariabler for hele utvalget Kjønn Prosent Antall Kvinner 94 % 64 Menn 6 % 4 Alder < 31 år 13 % år 37 % år 25 % år 24 % 16 Høyeste utdanning Inntil 3 års utdanning etter vg. skole 27 % 18 Mer enn 3 års utdanning ved høgskole 74 % 50 eller universitet Arbeidstid Heltid 85 % 58 Deltid 15 % 10 Antall år i nåværende jobb 0-3 år 28 % år 44% 30 Mer enn 9 år 28 % 19 Arbeidssted Barneverntjenesten 13 % 9 Helsesøstertjenesten 40 % 27 Barnehage 29 % 20 Rus-og psykiatritjenesten 10 % 7 Annet 7 % 5 RKBU Nord - Rapport

12 spørreskjema I spørreskjemaet ble følgende områder kartlagt: Demografiske variabler og aspekter ved arbeidsplassen. Alder, kjønn, utdanningsbakgrunn, hvilken tjeneste de arbeidet, i antall år i tjenesten de arbeider i, samt spørsmål om veilederansvar og erfaring med arbeid med barn og familier. I tillegg inngikk spørsmål om de arbeidet heltid eller deltid. Spørsmål om kjennskap til Modellkommunesatsningen. Spørsmål om hvordan de har fått kjennskap til satsningen. I tillegg målte vi i hvilken grad de ansatte opplevde å ha hatt utbytte av satsningen. Spørsmål om rutiner i forhold til kartlegging av barn med psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre. Vi kartla dagens praksis med hensyn til registrering av barn av psykisk syke eller rusavhengige, og i hvilken grad det er systemer for oppfølging av disse barna. Spørsmål om samarbeid med andre tjenester. Vi inkluderte også en del spørsmål om tverrfaglig samarbeid på tvers av tjenester/etater. Spørsmål om holdninger i forhold til arbeid med barn av psykisk syke foreldre. For å måle om det eksisterer en motstand mot å bruke tid og ressurser på barn av psykisk syke eller rusmisbrukere i hjelpeapparatet, inkluderte vi noen spørsmål om dette temaet. Spørsmål om kunnskaper og opplæring. For å måle om kommunen når sitt mål om å øke kunnskapen om denne barnegruppa, inkluderte vi spørsmål om de hadde fått tilbud om kurs eller opplæring i tiltak og/eller kartleggingsverktøy. Vi ba respondentene svare på om de hadde hatt utbytte av kursene eller ikke. Vurdering av kvaliteten på tjenestene. To spørsmål ble formulert om kvaliteten på tjenestene og om det hadde skjedd noen endring i løpet av det siste året. 12 RKBU Nord - Rapport

13 resultater Kjennskap og meninger om Modellkommuneforsøket På spørsmålet om kjennskap til Modellkommuneforsøket svarte 53 personer (78 %) bekreftende på at de kjente til prosjektet, og 58 personer (85 %) svarte at de arbeidet direkte med barn. Deltakerne ble også spurt om hvor de hadde fått informasjon om Modellkommuneforsøket fra. Det var mulig å angi flere kilder til informasjon. Av disse 53 personene oppgav 59 % hadde de hadde fått informasjon om prosjektet via informasjonsmøter, 53 % oppgav kollegaer, 13 % gjennom kommunens nettsider og 8 % oppgav media. Personene ble også bedt om å angi sin mening om Modellkommuneforsøket (MK). Resultatene er angitt i Tabell 2 og indikerer hvor stor prosentandel som i stor grad eller svært stor grad sier seg enig i utsagnet. Tabell 2 Oversikt over meninger om Modellkommuneforsøket (n = 48-49) Ikke/i liten grad I noen grad I stor grad/ svært stor grad Det er mer fokus på barn av psykisk syke og rusavhengige i min tjeneste etter at prosjektet ble startet. Jeg føler at vi i min tjeneste har fått tilført kompetanse om barn av psykisk syke og rusavhengige som en følge av deltakelse i MK de siste to årene. MK har bidratt til forbedring av måten samarbeidet mellom de ulike tjenestene organiseres på. MK har ført til endringer i hvordan vi i min tjeneste arbeider i forhold til barn av psykisk syke og rusavhengige. Jeg anvender ny kunnskap om barn av psykisk syke og rusavhengige i arbeidet mitt. Jeg har fått kjennskap til hvordan andre tjenester i egen kommune jobber gjennom MK. Jeg har fått et større faglig nettverk gjennom deltakelse i MK. 18 % 37 % 45 % 37 % 39 % 24 % 28 % 51 % 21 % 25 % 56 % 19 % 35 % 44 % 20 % 40 % 52 % 8 % 65 % 31 % 4 % RKBU Nord - Rapport

14 Deltakerne ble også spurt om tjenesten som de tilhørte, hadde rutiner for å registrere barn av psykisk syke, rusmisbrukere eller barn som lever med vold. Resultatene er presentert i Tabell 3. Tabell 3 Oversikt over rutiner for oppfølging av barn (N = 68 ) Nei Ja, men ikke systematisk Ja systematisk Har din tjeneste rutiner for å registrere om barn har foreldre som er rusmisbrukende eller psykisk syke? Har din tjeneste i dag rutiner for å sikre barn av psykisk syke eller rusmisbrukende foreldre oppfølging? Har din tjeneste i dag rutiner for å sikre barn som lever med vold i nære relasjoner oppfølging? 41 % 39 % 20 % 24 % 59 % 18 % 28 % 52 % 19 % Deltakerne ble også spurt om i hvilken grad de kjente til kartleggingsverktøy som er egnet til identifisere barn som har en psykisk syk eller rusmiddelbrukende forelder. På dette spørsmålet oppgav 15 av 68 at de kjente til slike verktøy (22 %). De målinstrumentene som ble oppgitt var ASQ, EPDS og TWEAK. 14 RKBU Nord - Rapport

15 Samarbeid med andre tjenester Deltakerne ble bedt om å vurdere samarbeidet med andre tjenester i forhold til barn av psykisk syke, rusmisbrukende og barn som lever med vold i nære relasjoner. Tabell 4 Synspunkter på samarbeid mellom etater (N = 68) Det er mangler arenaer for tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon Ikke/i liten grad I noen grad Stor/svært stor grad 11 % 49 % 40 % De ulike instansene vet ikke hva de andre gjør 23 % 41 % 36 % Samarbeidet mellom etatene preges av gjensidig respekt 3 % 64 % 33 % Det er enkelt å få hjelp fra andre etater i arbeidet med barn/unge og deres familie, samt barn som lever med vold i nære relasjoner 20 % 53 % 27 % Samarbeidet er vanskelig på grunn av ressursmangel 16 % 65 % 19 % Det er enighet i problemforståelse og iverksetting av tiltak mellom de ulike etatene De ulike profesjonene har god kunnskap om hverandres kompetanse 19 % 69 % 13 % 33 % 59 % 8 % Det er ofte ansvarsfraskrivelse mellom de ulike etatene 19 % 65 % 16 % Til sammen 14 personer (av 68) rapporterte at de hadde samarbeid med aktører fra frivillig sektor som tiltak i forhold til barn eller kompetanseheving. Det som ble nevnt av flest var Bymisjonen og Home start. RKBU Nord - Rapport

16 Arbeid med barn av psykisk syke og rusavhengige. I spørreskjemaet ble det også kartlagt holdninger til barn av psykisk syke og rusavhengige. Disse er presentert i Tabell 5. Tabell 5 Holdninger til barn av psykisk syke og rusavhengige Enig/svært enig Personell hos oss bør kunne identifisere barn av psykisk syke og rusavhengige 88 % Personell hos oss bør tilby våre brukere støtte og/ellers tiltak i forhold til foreldreroller 91 % Personell hos oss bør ta initiativ til dialog om barn av psykisk syke og rusmisbrukere med foreldrene 91 % Personell hos oss bør ta initiativ til kontakt mellom brukere/foreldre og andre tjenester. 95 % Personell hos oss bør søke samarbeid med andre instanser som kan støtte familien. 95 % Praksis i vår organisasjon bør evalueres slik at de tiltak vi tar i bruk er kvalitetssikret. 94 % Deltakerne ble også bedt om å vurdere kvaliteten på tjenestene og om tilbudet til barn og unge hadde endret seg siste året. Svarene er presentert i Figur 2 og Figur 3. Til sammen 47 % mente at tilbudet som gis fra tjenesten til barn og unge, var gode eller svært gode (Figur 2). 16 RKBU Nord - Rapport

17 Figur 2 Svarfordeling på spørsmålet om kvalitet på tjenestene (Tilbudene som gis fra vår tjeneste er: ) Dårlige/svært dårlige Verken gode el dårlige Gode Svært gode Har ingen tilbud til gruppen Figur 3 Svarfordeling på spørsmålet om kvaliteten på tilbudene til disse barna hadde endret seg siste året. Forverring Uforandret Bedring Betydelig bedring Ikke tilbud til gruppen Vet ikke RKBU Nord - Rapport

18 Ressurser i jobben Et av spørsmålene i skjemaet gjaldt hvilke ressurser i jobben som var viktige for å kunne gjøre en god jobb i forhold til barn og unge (se Figur 3). Til sammen fem alternativer var listet og det som fikk høyest skåre var bedre samarbeid med andre tjenester. Figur 3 Prosent Viktig i stor grad/svært stor grad Opplæring/kurs Veiledning Bedre samarbeid Mer tid til hvert barn Lavere arbeidsbelastning Oversikt over ønskede ressurser i jobben basert på hele utvalget (N = 68). Deltakerne ble også spurt om de hadde deltatt på kurs innen temaet barn av psykisk syke og rusmiddelbrukende foreldre de siste to årene, og halvparten av de spurte svarte bekreftende på dette (34 av i alt 68). Av de som ikke hadde deltatt på kurs, svarte de aller fleste at dette skyldtes at de ikke hadde fått tilbud om å delta på slike kurs. Mange oppgav (70 %) at de kjente til RKBU s videreutdanningstilbud i psykisk helsearbeid for barn, og av disse oppgav 58 % at det ville vært interessant for dem å delta på utdanningstilbudet mens 13 % allerede hadde gjennomført utdanningen. Litt over halvparten av deltakerne (56 %) kjente til databasen UNGSINN (ungsinn. uit.no) og hadde besøkt den, og av disse mente 71 % at UNGSINN ville bli en nyttig informasjonskilde. 18 RKBU Nord - Rapport

19 oppsummering I alt 78 % av de som svarte på undersøkelsen, oppgav at de hadde kjennskap til Modellkommuneforsøket, og de fleste hadde fått informasjon om dette via informasjonsmøter eller kollegaer. På spørsmålet om hvorvidt satsningen hadde oppnådd å øke fokuset på barn av psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre sa 82 % seg enig i noen, stor eller svært stor grad i dette. Det var videre litt færre som mente at prosjektet hadde bidratt til å øke kompetansen om tematikken (63 %) eller at prosjektet har medført endringer i tjenestene arbeidet på i forhold til barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre (75 %). Deltakerne ble også spurt om tjenestene hadde rutiner for å registrere og følge opp barn av psykisk syke, rusmisbrukere eller barn som lever med vold. Omtrent 60 % oppgav at de hadde mer eller mindre systematiske rutiner for å registrere dette, og omtrent 75 % rapporterte at det fantes noen form for rutiner i den tjenesten vedkommende arbeidet i, for å sikre disse barna oppfølging. Når det gjelder samarbeid på tvers av tjenestene, oppgav flertallet at det til en viss grad manglet arenaer for tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon. Deltakerne oppgav videre som den viktigste ressursen for å gjøre en bedre jobb i forhold til denne gruppen barn og unge, var nettopp å etablere et bedre samarbeid med andre tjenester. Mer opplæring og kurs ble også nevnt av mange. Flertallet av deltakerne hadde en positiv holdning til å arbeide med barn av psykisk syke, rusmisbrukende eller voldelige foreldre, og de oppgav at personell i deres tjeneste bør kunne identifisere disse barna og tilby relevante tiltak. Omtrent halvparten av deltakerne vurderte kvaliteten på tjenestene til barn av psykisk syke og rusmisbrukende til å være god eller svært god. Tilsvarende mente litt over halvparten at det hadde skjedd en bedring i kvaliteten på tilbudene i løpet av det siste året. Halvparten av de spurte oppgav at de hadde deltatt på kurs innen temaet barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre i løpet av de siste to årene, og av de som ikke hadde deltatt på kurs oppgav at det skyldtes at de ikke har fått tilbud om relevante kurs i tematikken. RKBU Nord - Rapport

20 Metodiske begrensninger En stor svakhet med denne evalueringen er den lave svarprosenten. Bare 68 av 349 ansatte svarte, noe som utgjør en svarprosent på 19 %. Den lave svarprosenten gjør at det er vanskelig å trekke noen sikre konklusjoner ut fra evalueringen. Hvorfor så få har svart på undersøkelsen er det vanskelig å si noe sikkert om. Det kan være at bruk av felles e-postadresser gjorde at undersøkelsen ikke rakk fram til alle. En annen mulighet er at undersøkelsen ikke ble opplevd som relevant eller at man på grunn av tidspress eller for dårlig informasjon valgte å ikke delta. 20 RKBU Nord - Rapport

21 referanser Arbeids- og sosialdepartementet. (2005). Statusrapport Rusmiddelsituasjonen i Norge. pdfv/ statusrapport_rus_juli_2005.pdf Helse- og omsorgsdepartementet. (2008). Barn som pårørende. regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/psykisk_helse/barn-som-parorende. html?id= Kvello, Ø. (2007). Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling. Oslo: Universitetsforlaget. Rambøll Management. (2010). Rapport 2010 Modellkommuneforsøket. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. RKBU Nord - Rapport

22 Informasjon om pågående forskningsprosjekt: Barn som pårørende Å vokse opp med foreldre som har psykiske vansker er en kjent risikofaktor for utvikling av psykiske vansker i barndom og ungdom. Over en tredjedel av barn som har psykisk syke foreldre eller foreldre som er rusmisbrukere utvikler alvorlige og langvarige problemer selv. Tegnet av Sofie 9 år I tråd med disse forutsetningene skal helsepersonell i psykisk helsevern for voksne ved UNN iverksette nye rutiner og tiltak for barn som pårørende *. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord), brukerorganisasjonen Voksne for barn (VFB) og UNN vil samarbeide om implementering awv nye rutiner og tiltak, samt evaluering av praksisendringer i voksenpsykiatrien for pasienter med barn som pårørende i Allmennpsykiatrisk klinikk ved UNN. Til tross for at risikofaktorene er kjent når det gjelder barn av psykisk syke eller rusmisbrukende foreldre, er fagfeltet og norske myndigheter enige om at man ikke har lykkes i å etablere en endring i praksisfeltet slik at barna får hensiktsmessig hjelp. Prosjekt Barn som pårørende springer ut av denne erkjennelsen, og er en innsats for å legge til rette for bedre oppfølging som er i tråd med lovendringene. i psykisk helsevern for voksne gjennom å implementere nye rutiner i form av et kartleggingsverktøy for å registrere pasienter som har barn, samt implementering av tiltaket Barneperspektivsamtalen. Gjennom tiltaket Barneperspektivsamtalen kan man tilby pasienter som er foreldre og deres barn støtte og hjelp, noe barn som pårørende etter lovendringene har formelt krav på. I prosjektet vil implementering av nye rutiner og tiltak være i fokus, og vi evaluerer om praksis endres i tråd med det nye lovverkets forutsetninger. Les mer om prosjektet på rkbunord.uit.no Kontaktinformasjon: E-post: barnsompaaroerende@helsefak.uit.no, Telefonnummer: Det overordnede målet med prosjektet er å legge til rette for praksisendringer * I henhold til endringer i lovverket; Helsepersonelloven ( 33 og 10a) og Spesialisthelsetjenesteloven ( 3-7a), forventes det at helsepersonell skal identifisere og ivareta barn som pårørende. Se Rundskriv IS-5/2010 utgitt av Helsedirektoratet for utfyllende informasjon om lovendringene 22 RKBU Nord - Rapport

23 RKBU Nord - Rapport

24