TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA VÅREN Dokumenter: Resultater og talldata Vedlegg 1 Økt læringsutbytte Vedlegg 2

Transkript

1 RINGSAKER KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN - RESULTATER FRA VÅREN 2011 Sluttbehandles i: Kommunestyret Fordeling: * ArkivsakID.: JournalpostID.: Arkiv: Saksbehandler: 11/ /35897 K2-B60 Arild Lishagen Myhre DokumentNR: 1 Behandling: Dato: Saksnummer: Oppvekstkomiteen /11 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Dokumenter: Resultater og talldata Vedlegg 1 Økt læringsutbytte Vedlegg 2 Fakta: Ringsaker kommune tar skoleeierrollen på alvor. Dette gjøres gjennom en tett oppfølging av resultatene på den enkelte skole og støtte til bedre praksis. Skolelederne og lærerne står til ansvar overfor resultatene på sin skole på samme måte som skoleeier blir ansvarliggjort av nasjonale myndigheter. Grunnlaget for oppfølgingen er resultater fra ulike nasjonale og lokale kartleggingsprøver, eksamen, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og informasjon som kommer fram i dialog med den enkelte skole. På kommunalt nivå blir resultatene presentert og vurdert gjennom to tilstandsrapporter til politisk behandling. Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Regjeringen har gjennom det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. nr. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden er det data fra Skoleporten som hovedsakelig benyttes. Det følger også av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Derfor bør andre indikatorer, i tillegg til de nasjonale, brukes for å øke læringsutbytte i skolene. Skoleporten er Utdanningsdirektoratets

2 nettjeneste der skoler, skoleeiere, foreldre, elever og andre interesserte skal få tilgang til relevante og pålitelige nøkkeltall for grunnopplæringen. Den politiske rapporteringen på tilstanden i skolen i Ringsaker kommune gjennomføres to ganger i løpet av året. Dette er valgt på bakgrunn av den omfattende mengden resultater som produseres gjennom et helt år. Den ene rapporten tar for seg resultater som foreligger innen januar/februar basert på elevresultater fra ulike kommunale kartleggingsprøver, nasjonale prøver, resultater fra elevundersøkelsen, samt talldata om skolens elevtall, lærertetthet og lærerårsverk. Rapporten som presenteres her tar for seg resultater som foreligger innen september/oktober og omhandler eksamensresultater, grunnskolepoeng og resultater fra nasjonale kartleggingsprøver. Resultater og talldata som ligger til grunn for saksfremstillingen er samlet i et dokument med tittelen Resultater og talldata, jf. vedlegg 1. Dette dokumentet inneholder data fra følgende kartlegginger og rapporteringer: Nasjonale kartleggingsprøver prøver på trinn Muntlig eksamen Skriftlig eksamen Grunnskolepoeng Overgangstall til videregående skole Kartlegging av elevenes ferdigheter med nasjonale kartleggingsprøver på trinn Kartleggingsprøvene er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i det enkelte fag, men også i andre fag der mål for lesing eller regning og tallforståelse er integrert. Kartleggingsprøvene forteller ikke noe om elever på ulike ferdighetsnivåer, men gir informasjon om hvilke elever som ligger under en bekymringsgrense. Totalt sett kan prøven gi et helhetsbilde av elevenes ferdigheter på prøvetidspunktet, og kunne gi en indikasjon på de ulike trinnenes utvikling over tid. Skolene har tilgang på detaljerte resultater fra prøvene både for skole, klasse og enkeltelever. Dette skal benyttes aktivt i læringsarbeidet for å følge opp elever som har behov for det. Resultatene fra kartleggingsprøvene må alltid vurderes og ses i sammenheng med annen informasjon som lærer og skole har om elevene. Prøvene gjennomføres i løpet av april og mai hvert år, og består av ulike delprøver som måler forskjellige aspekter ved ferdighetene. Resultatene presenteres som andel delprøver gitt i prosent. Kartlegging av elevenes leseferdighet med nasjonal kartleggingsprøve på trinn På første trinn er over 90 % av delprøvene over bekymringsgrensen. Ca. 54 % av disse delprøvene er uten feil. Dette er et noe bedre resultat enn landsgjennomsnittet, jf. vedlegg 1. På 2. trinn er over 86 % av delprøvene over bekymringsgrensen. Ca. 30 % av disse delprøvene er uten feil. Dette er et litt svakere resultat enn landsgjennomsnittet. På 3. trinn er over 86 % av delprøvene over bekymringsgrensen. Ca. 7 % av disse delprøvene er uten feil. Dette er et noe bedre resultat enn landsgjennomsnittet. Summert har Ringsaker en høy andel delprøver over bekymringsgrensen og mange med alt rett. Ikke overraskende er det bedre resultater i leseferdigheter blant jentene enn for guttene. Dette bekrefter en velkjent trend i grunnskolen i Norge.

3 Kartlegging av elevenes tallforståelse og regneferdighet med nasjonal kartleggingsprøve på trinn På 2. trinn er over 88 % av delprøvene over bekymringsgrensen. Ca. 1 % av delprøvene er uten feil. På 3. trinn er over 80 % av delprøvene over bekymringsgrensen. Ca. 1 % av delprøvene er uten feil. I forhold til landsgjennomsnittet har Ringsaker kommune flere elever under bekymringsgrensen enn landsgjennomsnittet på 2. trinn. På 3. trinn er resultatene likt med landsgjennomsnittet, og det er en utjevning i resultatene mellom jenter og gutter. Eksamen Eksamen er en sluttvurdering av elevenes kompetanse etter 10 år i grunnskolen. Eksamenskarakteren skal fastsettes på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven slik denne kommer til uttrykk på eksamen. Eksamenskarakterene er én indikator blant mange faktorer som sier noe om elevenes læringsutbytte. Muntlig eksamen Ved muntlig eksamen ses resultatet som et gjennomsnitt av elevenes resultater uavhengig av fag på skolenivå og kommunenivå. Det er tilfeldig hvilke elever som trekkes i ulike fag, og fra år til år er det fag på enkelte skoler som ikke prøves. Likevel gir et slikt gjennomsnittsresultat sammen med annen informasjon om elevene en indikator på læringsutbyttet i skolene. Resultatene på muntlig eksamen vises her sammenlignet med tidligere års resultater. Det er en variasjon fra karaktersnitt 3,6 til 4,3 mellom skolene i Ringsaker. Gjennomsnittet totalt for kommunen er gått ned fra 4,2 til 4,0. Dette er likt med fylket og 0,2 under landsgjennomsnittet Brumunddal 4,4 4,0 4,0 Brøttum 3,8 4,1 4,3 Furnes 4,1 4,2 3,6 Moelv 4,3 4,6 4,1 Nes 4,4 4,0 3,9 Ringsaker 4,2 4,2 4,0 Landet 4,2 4,2 4,2 Hedmark 4,2 4,1 4,0 Skriftlig eksamen Resultatene fra skriftlig eksamen presenteres som gjennomsnittsresultater på skolenivå og kommunenivå for fagene norsk, engelsk og matematikk. Spredningen på fag er ikke like stor i skriftlig eksamen. Det er derfor flere elever som danner grunnlaget for karakterene, og resultatene kan vises per fag på skolenivå. Det er tilfeldig hvilke elever som trekkes til de ulike fagene. Matematikk Resultatene fra skriftlig eksamen i matematikk viser en nedadgående statistikk for Ringsaker kommune. Gjennomsnittsresultatet for Ringsaker kommune er i ,7. Dette er en nedgang på 0,3 fra 2010 og er 0,4 under landsgjennomsnittet. Det er 0,6 i forskjell fra resultatet i Kun én skole har fremgang i resultatene på skriftlig eksamen i forhold til

4 resultatene i Gjennomsnittsresultatene varierer fra 2,5 til 3,0. Resultatene er presentert i tabellen nedenfor. Matematikk Brumunddal 3 3,6 2,9 3 Brøttum 2,7 2,9 3 2,8 Furnes 2,5 3,5 3,2 2,8 Moelv 2,7 3,2 3 2,5 Nes 3 2,9 3 2,6 Ringsaker 2,7 3,3 3 2,7 Landet 3 3,4 3,2 3,1 Hedmark 3 3,2 3,1 2,9 Norsk Resultatet på skriftlig eksamen i norsk er i år 0,5 under resultatet i Gjennomsnittsresultatet for Ringsaker kommune er 3,2 og er 0,3 under landsgjennomsnittet. Mellom skolene varierer gjennomsnittsresultatene fra 2,8 til 3,5. Kun en skole har samme resultat som i 2010, mens de andre skolene har hatt en nedgang. Resultatene er presentert i tabellen nedenfor. Norsk Brumunddal 3,1 3,7 3,6 3,3 Brøttum 3,2 3 * 2,8 Furnes 3,1 3,3 3,5 3,5 Moelv 3,2 3,3 3,9 3,3 Nes 3,6 3,3 3,6 3,2 Ringsaker 3,2 3,4 3,7 3,2 Landet 3,3 3,5 3,5 3,5 Hedmark 3,3 3,4 3,6 3,4 Engelsk I engelsk er det en fremgang på 0,1 i skriftlig eksamen sammenlignet med resultatet i Gjennomsnittsresultatene i Ringsaker kommune er 3,8. Dette er en fremgang på 0,1 fra 2010, foran Hedmark fylke og likt med landsgjennomsnittet. Det er en variasjon mellom skolene fra 3,4 til 4,2. Kun en skole har hatt en nedgang i resultatet fra forrige år. Resultatene er presentert i tabellen nedenfor. Engelsk Brumunddal 3,7 3,9 3,6 3,7 Brøttum 3,3 3,5 3,4 3,9 Furnes 3,3 3,7 3,5 4,2 Moelv 3,6 3,8 4 3,4 Nes 3,5 3,3 3,7 3,8 Ringsaker 3,5 3,7 3,7 3,8

5 Landet 3,7 3,8 3,8 3,8 Hedmark 3,5 3,7 3,7 3,7 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet legges sammen og deles på antall karakterer, slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Informasjonen om grunnskolepoeng er et supplement til den øvrige informasjonen om læringsutbytte. På nivå for fylke og nasjon er det stor stabilitet i karakternivået fra år til år. På skolenivå er det derimot ofte store variasjoner i karakterene, fordi variasjoner i enkeltelevers karakterer kan gi store utslag. For skoler med få elever vil variasjoner i resultatene i hovedsak vise variasjonen i elevgrunnlaget fra år til år og ikke fortelle så mye om kvaliteten på opplæringen. Resultatet i Ringsaker viser en nedgang med 0,7 sammenlignet med Dette er 1,9 under landsgjennomsnittet og 0,9 under Hedmark fylke. Resultatene er presentert i tabellen nedenfor. Grunnskolepoeng Brumunddal 36,8 39,5 38,1 38,4 Brøttum 36 37,1 38,1 39 Furnes 36,6 40,4 37,1 37,4 Moelv 38,5 39,6 41,5 37,2 Nes 37,9 36,8 39,4 38 Ringsaker 37,2 39,1 38,7 38,0 Landet 39,7 39,5 39,9 39,9 Hedmark 38,3 38,4 39,1 38,9 Overgangstall til videregående skole Tallene viser i prosent hvor mange av elevene i Ringsaker som begynte i videregående skole. Tallene sier ikke noe om graden av gjennomføring av videregående skole. I Ringsaker kommune begynte 98,4 % av elevene i 10. trinn i videregående skole i Dette er en økning på 0,4 % -poeng fra 2009, og det er 1,8 % -poeng mer enn landsgjennomsnittet. Resultatene er presentert i en tabell nedenfor. Overgang til videregående skole Ringsaker 97,5 98, ,4 Landet 96,2 96,1 96,8 96,6 Hedmark 97,3 96,3 96,6 96,2 Vurdering: Kartlegging av elevenes ferdigheter med nasjonale kartleggingsprøver på trinn

6 I årets presentasjon av resultater er det mulig å se tallene opp mot et nasjonalt gjennomsnitt. I vedlegg 1, resultater og talldata, er resultatene fra nasjonale kartleggingsprøver presentert sammen med landsgjennomsnittet. Det er store variasjoner i resultatene mellom de ulike skolene i Ringsaker. Flere skoler har gode resultater på enkelte trinn, og noen skoler har gjennomgående gode resultater. Leseferdighet Resultatene for Ringsaker kommune er interessante i forhold til satsingen på lese- og skriveopplæringen de fire siste årene. Siden resultatene dette året vises som delprøver, er det vanskelig å sammenstille med forrige år hvor de ble vist på antall elever. Det er likevel mye som tyder på at elevenes ferdigheter i lesing er i ferd med å øke. Den store satsingen på leseog skriveopplæring på trinn ser ut til å gi resultater i ønsket retning. Dette bekrefter også de svært gode resultatene fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten Samtlige resultater fra nasjonale prøver skal behandles i den andre tilstandsrapporten for grunnskolen som ferdigstilles i februar. Tallforståelse og regneferdighet I Ringsaker er resultatene i tallforståelse og regneferdighet ikke på høyde med resultatene i leseferdighet, men likevel ganske likt med landsgjennomsnittet. På 3. trinn er resultatet også interessant på grunn av likheten mellom jenter og gutter. Spesielt er det interessant at det kun er blant guttene at noen har alt rett i prøven. Dette skiller seg litt fra den generelle trenden i grunnskolen, der jenter ofte skårer best. Som for leseferdighet vises resultatene i år etter en litt annen modell, og det er vanskelig å sammenstille med forrige år. Likevel ser en at andelen elever under bekymringsgrensen øker med ca. 11 % -poeng fra 2. trinn 2010 til 3. trinn Dette forteller at det er behov for å sette inn tiltak for å styrke regneopplæringen i grunnskolen på lik linje med satsingen på leseog skriveopplæringen i trinn. I forhold til landsgjennomsnittet er det ønskelig at resultatene i tallforståelse og regneferdighet var bedre. Muntlig eksamen Det er en nedgang i gjennomsnittskarakteren for muntlig eksamen i Ringsaker kommune med 0,2. De siste årene er det gjennomgående blitt testet flere elever i andre fremmedspråk enn i de andre fagene til sammen. Trekking av fag til muntlig eksamen skal vise en jevn fordeling mellom fagene. I Ringsaker kommune er andre fremmedspråk blitt regnet som flere separate fag, fremfor andre sammenlignbare kommuner som til dels har regnet andre fremmedspråk som ett samlet fag. De elevene som i utgangspunktet velger andre fremmedspråk som valgfag har trolig stor faglig kapasitet. Dette kan medføre at mange sterke elever ikke blir prøvd i de andre fagene som for eksempel matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag og RLE. Dermed kan dette skape et unaturlig lavt gjennomsnitt for Ringsaker kommune. Skriftlig eksamen Det er store variasjoner i resultatene mellom de ulike skolene i Ringsaker. Flere skoler har gode resultater på enkelte trinn, og noen skoler har gjennomgående gode resultater. Matematikk Resultatene peker på behovet for økt satsing på matematikk både i barne og ungdomsskolen, slik at en på sikt kan skape stabilitet i resultatene ved skriftlig eksamen. Norsk

7 I 2010 hadde Ringsaker kommune et svært godt resultat for norsk i skriftlig eksamen. Kun en skole har hatt fremgang i resultatene sammenlignet med Det kan også se ut som at satsingen på lese- og skriveopplæringen ikke viser seg i form av bedre eksamensresultater enda. Behovet for å holde fokus på lese- og læringsstrategier er fremdeles stort. Engelsk Resultatene i engelsk viser seg å være mer stabile enn i norsk og matematikk. Ringsaker er likt med landsgjennomsnittet og foran snittet i fylket. Stabiliteten i resultatene indikerer at det jobbes godt med engelskfaget i Ringsaker. Grunnskolepoeng I gjennomsnitt for Ringsaker kommune er det en nedgang fra forrige år med 0,7 grunnskolepoeng. I forhold til landsgjennomsnittet er Ringsaker kommune under med 1,9. Det er i realiteten en liten nedgang. Sammenlignet med landsgjennomsnittet vil grunnskolepoengene avspeile seg som en karakterforskjell på ca. 0,2. Likevel viser grunnskolepoengene at om en samler alle karakterer på vitnemålet etter 10. trinn, så vil ikke Ringsaker kommune være på høyde med landsgjennomsnittet. Det gir indikasjoner på at skolesatsingen og fokus på økt læringsutbytte må opprettholdes. Overgangstall til videregående skole En større andel av elevene fra Ringsaker begynner i videregående opplæring rett etter ungdomsskolen enn elevene i fylket og i landet. Dette indikerer at grunnskolen, og særlig ungdomsskolene, motiverer elevene i Ringsaker kommune godt til videregående opplæring. Statistikk fra fylkeskommunen viser likevel at det er stort frafall i den videregående opplæringen. Forskning viser at dersom elever får 30 grunnskolepoeng eller lavere på 10. trinn, øker sannsynligheten for at de ikke fullfører videregående opplæring. Behovet for videre oppfølging av elever inn i videregående skole er stort, og prosjekter som Ny Giv er viktige for å få ned frafallsstatistikken i videregående opplæring. Tiltak Systematisk kartlegging og vurdering for læring Det er i 2011 videreført en betydelig innsats i fagene norsk, engelsk og matematikk med systematisk kartlegging og oppfølging av resultater. Resultatene fra kartleggingen er et viktig grunnlag for å kunne legge til rette for økt læringsutbytte for elevene i Ringsaker. Alle resultater fra kartleggingsprøvene føres inn i en egen portal kalt VOKAL. Hver lærer får gjennom dette systemet tilgang til resultater på individnivå. Dette gir en meget god mulighet for skolene til å tilpasse opplæringen for alle elever, og for å kunne identifisere elever med behov for spesiell oppfølging. I tillegg gir kartleggingen informasjon om elevenes utvikling over tid. Rådmannen har tilgang til disse resultatene på skolenivå. Analyse av resultater gir kunnskap som kan brukes til å justere og korrigere tiltak for å legge best mulig til rette for økt læringsutbytte. I tillegg til de normerte kartleggingsprøvene inngår SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) og Alle Teller (Matematikk). Sistnevnte prøver er dynamiske og brukes ikke som styringsdata for skoleeier, men er til bruk for lærere i forhold til tilpasset opplæring og underveisvurdering av elevene. Samtlige prøver, samt andre gjøremål i løpet av et skoleår er systematisert i et årshjul som er felles for VO 30, jf. vedlegg 2. VOKAL gir skoleeier, skoleleder og lærer god innsikt i trinnenes ulike kartlegginger. Ikke minst gir VOKAL ungdomsskolene unik informasjon om hver enkelt elevs kompetanse fra barneskolene. Dette skaper stort fokus, trykk på læring og sikrer god overgang mellom barneskoler og ungdomsskoler. Tilgangen på individuelle resultater gir også bedre muligheter

8 for å følge opp kap. 3 i forskrift til opplæringsloven som omhandler vurdering. Forskriften legger også føringer for dokumentasjon og VOKAL gir gode muligheter til å lette dokumentasjonsarbeidet i skolen. Totalt kan dette gi lærere bedre og større innsikt i elevenes kompetanse til bruk i tilpasset opplæring. Kartleggingssystemet og de ulike kartleggingsverktøyene er derfor en viktig del av det totale vurderingsarbeidet og arbeidet med økt læringsutbytte i grunnskolen i Ringsaker. I forbindelse med ny er det satt betydelig fokus på vurdering for læring og på å gi elevene konkrete tilbakemeldinger og råd om forbedring. Det legges stor vekt på vurdering som læringsfremmende aktivitet. Forskningsresultater viser at systematisk vurderingsarbeid er av stor betydning for økt læringsutbytte. Høsten 2011 er det igangsatt et prosjekt med fire skoler med fokus på vurdering for læring. Målgruppen er samtlige lærere, og prosjektet henter intern og ekstern faglig kompetanse. Prosjektet har en foreløpig varighet på 2 år. Det første året får skolene betydelig kompetanseheving og veiledning, for å kunne drive prosjektet selv det siste året. Dette muliggjør økt deltakelse fra andre skoler fra høsten Lese- og skriveopplæring Alle barneskolene i Ringsaker arbeider med Program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn. Programmet er inspirert av arbeid i New Zealand og Australia og er i stadig utvikling gjennom tre nettverk bestående av lærere, skoleledere, PPT og representanter fra rådmannens stab. Programmet er evaluert og formalisert gjennom et eget dokument som beskriver hvordan begynneropplæringen i lesing og skriving i grunnskolen i Ringsaker skal drives. Dokumentet er distribuert til alle skoler, og er i bruk ved samtlige barneskoler. Skolene er tilført midler til styrking av materiell etter en strategisk plan som går over fire år, hvor de første skolene nå er inne i sitt fjerde år. Skolene er også tilført midler til styrking av skolebibliotek og læremidler utover dette. Særlig digitale læremidler har vært prioritert innen lese- og skriveopplæringen. I 2010 ble det igangsatt et prosjekt innen veiledet lesing på trinn som en naturlig oppfølging av lese- og skriveprogrammet på trinn. Prosjektet er utvidet i antall skoler i 2011 og er tenkt videreført i Prosjektet ses i sammenheng med kartleggingsverktøyet SOL (Systematisk observasjon av lesing) som er en viktig del av den totale lese- og skriveopplæringen. Verktøyet gir en beskrivelse av elevenes leseferdighet i ti ulike nivåer, samtidig som det gir lærerne beskrivelser av hva elevene trenger støtte til for å komme videre i leseutviklingen. Regneopplæringen Resultatene i matematikk viser at det er behov for å øke satsingen på dette faget. I 2011 er det igangsatt et prosjekt innen matematikk for tre barneskoler. Målgruppen for prosjektet er matematikklærere på mellomtrinnet. Prosjektet har en foreløpig varighet på 2 år, der involverte skoler får faglig bistand av veileder første året. Påfølgende skoleår utvides prosjektet med nye skoler. Formålet med prosjektet er å bedre lærernes matematikkdidaktiske kompetanse, vurderingskompetanse og øke elevenes læringsutbytte. Verktøyene Alle Teller og M-prøver benyttes aktivt i prosjektet. Analyse av resultater og videre oppfølging på klasseog elevnivå er sentralt i metodikken. Andre viktige fokusområder i prosjektet er elevens motivasjon, klassesamtalen og hva læreren bør se etter for å sikre at læring skjer. Prosjektet er i tett sammenheng med prosjektet Vurdering for læring. Det er videre ønskelig å utvikle et program for regneopplæring på trinn etter modell fra programmet for lese- og skriveopplæring på trinn. Dette arbeidet vil initieres i løpet av skoleåret 2011/2012 og vil involvere samtlige barneskoler i Ringsaker. Det er også lagt til rette for større tilfang av lærebøker og andre læremidler innen matematikkfaget på ungdomstrinnet.

9 Engelsk Innen engelskfaget har det vært fokusert på bruk av digitale verktøy. Dataprogrammet Gilbert er i bruk på flere barneskoler, og ungdomsskolene har fått tilgang på programmet In use. På ungdomsskolene er det i tillegg tilrettelagt et eget rom for språkopplæring med digitale verktøy. Strategier fra arbeidet med lese- og skriveopplæringen søkes overført til arbeidet med engelsk. Dette innebærer blant annet behov for nivådifferensierte bøker i engelsk. Videre oppfølging av disse tiltakene vil prioriteres skoleåret 2012/2013. NY GIV Overgangsprosjektet har som mål å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole. Tiltakene i prosjektet har som mål å øke elevenes motivasjon for, og evne til, å gjennomføre videregående opplæring. Det jobbes systematisk med å gi elever i målgruppen for prosjektet ekstra oppfølging siste del av 10. trinn og etter hvert i videregående opplæring. Oppfølgingen baseres på en avtale som inngås mellom elev, foresatte og skolen. Oppfølgingen har fokus på de grunnleggende ferdighetene regning, lesing og skriving. Det er tilsatt egen prosjektleder som koordinerer og følger opp arbeidet i kommunene og ved skolene i Hamarregionen. Oppfølging av skolene Gjennom fagdag for skoleledelsen i VO 30 er det igangsatt arbeid med å sikre kvalitet i det systemiske arbeidet rundt kartlegging og resultatoppfølging av alle skoler i Ringsaker. Arbeidet tar sikte på å skape større sammenheng mellom kunnskapen om læringsresultater og det daglige virke i hvert klasserom. Det faglige innholdet utvikles i samarbeid med eksternt kompetanse- og forskningsmiljø. I tillegg videreføres de årlige dialogmøtene med hver enkelt skole. Resultatene fra VOKAL og øvrige brukerundersøkelser og talldata fra skolene brukes som grunnlag i dialogmøter mellom skoleeier og skoleledelsen på hver enkelt enhet. Dialogmøtet ender i en avtale som skal følges opp både av skoleeier og skolen. Avtalen beskriver tiltak fra skolenivå og ned til elevnivå. Dialogmøtene gir skoleeier en unik mulighet til å følge utviklingen på den enkelte skole. Den enkelte skole får også tett oppfølging og bistand når det er behov. Dialogmøtene har hele tiden som mål å øke læringsutbyttet for den enkelte elev. I tillegg til dialogmøtene gjennomføres kretsvise dialogmøter hvert halvår, der tiltak for å øke læringsutbyttet drøftes og samordnes.

10 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Rådmannen i Ringsaker, den 28. november 2011 Jørn Strand Anne Kari Thorsrud kommunalsjef Oppvekstkomiteen Forslag fremmet i møtet: Ingen Votering: Enstemmig KOPP-021/11 Vedtak: Saken tas til orientering Formannskapet Enstemmig vedtak. Oppvekstkomiteens innstilling tiltres. FSK-007/12 Vedtak: Saken tas til orientering Kommunestyret Enstemmig vedtak. Formannskapets innstilling tiltres. KST-032/12 Vedtak:

11 Saken tas til orientering. Vedlegg 1. Resultater og talldata Presentasjon av resultater Eksamensresultater muntlig eksamen, tabelloversikt Eksamensresultater muntlig eksamen Eksamensresultater skriftlig eksamen, tabelloversikt Eksamensresultater skriftlig eksamen per enhet Eksamensresultater skriftlig eksamen per fag Grunnskolepoeng, tabell Grunnskolepoeng, diagram Overgangstall til videregående skole, tabell Overgangstall til videregående skole, diagram Nasjonale kartleggingsprøver i leseferdighet 1. trinn vår Nasjonale kartleggingsprøver i leseferdighet 2. trinn vår Nasjonale kartleggingsprøver i leseferdighet 3. trinn vår Nasjonale kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet 2. trinn vår Nasjonale kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet 3. trinn vår

12 Presentasjon av resultater I skoleåret 2010/2011 ble rapporteringsverktøyet Vokal tatt i bruk. I Vokal, som er webbasert, kan resultater fra nasjonale kartleggingsprøver og lokale kartleggingsprøver legges inn for hver enkelt enhet. Resultatene kan vises per klasse og på individnivå. Når det gjelder offentliggjøring av resultater fra nasjonale kartleggingsprøver følger Ringsaker kommune samme retningslinjer og lover som gjelder for nasjonale prøver. Dette betyr at når det gjelder de nasjonale kartleggingsprøvene er det imidlertid svært få trinn og skoler som kan offentliggjøre resultatene per klasse/trinn grunnet inndelingen etter bekymringsgrensen. På skolenivå vil det her kunne være færre enn 9 elever under bekymringsgrensen, derfor presenteres resultatene i gjennomsnitt eller prosent for hele kommunen. Resultater fra eksamen blir offentliggjort i henhold til gjeldende lovverk. Dersom andel elever på ett eller flere nivå på en skala utgjør 1-4 elever, kan det være mulig å identifisere enkeltelever direkte eller indirekte. Opplysninger som indirekte kan identifisere enkeltindivider er personopplysninger og taushetsbelagte opplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1 og forvaltningsloven 13 (1), og skal unntas fra offentlighet etter offentlighetsloven 13 første ledd. Gjennomsnittsresultater kan offentliggjøres hvis gjennomsnittet er basert på mer enn 9 elever. Dette gjør at gjennomsnittsresultater fra skriftlig eksamen i engelsk, matematikk og norsk i Ringsaker kan offentliggjøres på skolenivå. Resultatene er publisert på skolenivå i skoleporten til Utdanningsdirektoratet. Når det gjelder eksamensresultatene for muntlig eksamen presenteres disse som gjennomsnitt av alle fag per skole. Alle tall i presentasjonene vedrørende eksamen, grunnskolepoeng og overgangstall til videregående skole som følger i dette dokumentet er hentet fra

13 Eksamensresultater muntlig eksamen, tabelloversikt Brumunddal 4,4 4,0 4,0 Brøttum 3,8 4,1 4,3 Furnes 4,1 4,2 3,6 Moelv 4,3 4,6 4,1 Nes 4,4 4,0 3,9 Ringsaker 4,2 4,2 4,0 Landet 4,2 4,2 4,2 Hedmark 4,2 4,1 4,0 Eksamensresultater muntlig eksamen

14 Eksamensresultater skriftlig eksamen, tabelloversikt Matematikk Norsk Engelsk Brumunddal 3 3,6 2,9 3 3,1 3,7 3,6 3,3 3,7 3,9 3,6 3,7 Brøttum 2,7 2,9 3 2,8 3,2 3 * 2,8 3,3 3,5 3,4 3,9 Furnes 2,5 3,5 3,2 2,8 3,1 3,3 3,5 3,5 3,3 3,7 3,5 4,2 Moelv 2,7 3,2 3 2,5 3,2 3,3 3,9 3,3 3,6 3,8 4 3,4 Nes 3 2,9 3 2,6 3,6 3,3 3,6 3,2 3,5 3,3 3,7 3,8 Ringsaker 2,7 3,3 3 2,7 3,2 3,4 3,7 3,2 3,5 3,7 3,7 3,8 Landet 3 3,4 3,2 3,1 3,3 3,5 3,5 3,5 3,7 3,8 3,8 3,8 Hedmark 3 3,2 3,1 2,9 3,3 3,4 3,6 3,4 3,5 3,7 3,7 3,7 Eksamensresultater skriftlig eksamen per enhet

15

16

17 Eksamensresultater skriftlig eksamen per fag

18

19 Grunnskolepoeng, tabell Grunnskolepoeng Brumunddal 36,8 39,5 38,1 38,4 Brøttum 36 37,1 38,1 39 Furnes 36,6 40,4 37,1 37,4 Moelv 38,5 39,6 41,5 37,2 Nes 37,9 36,8 39,4 38 Ringsaker 37,2 39,1 38,7 38,0 Landet 39,7 39,5 39,9 39,9 Hedmark 38,3 38,4 39,1 38,9 Grunnskolepoeng, diagram

20 Overgangstall til videregående skole, tabell Overgang til videregående skole Ringsaker 97,5 98, ,4 Landet 96,2 96,1 96,8 96,6 Hedmark 97,3 96,3 96,6 96,2 Overgangstall til videregående skole, diagram

21 Nasjonale kartleggingsprøver i leseferdighet 1. trinn vår 2010 Nasjonale kartleggingsprøver i leseferdighet 2. trinn vår 2010 Nasjonale kartleggingsprøver i leseferdighet 3. trinn vår 2010

22 Nasjonale kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet 2. trinn vår 2010 Nasjonale kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet 3. trinn vår 2010

23 Vedlegg 2. Økt læringsutbytte Informasjonsskriv

24 Innhold Situasjonsbeskrivelse Tettere oppfølging og støtte til bedre praksis Ny og utvidet skoledag Kartlegging og oppfølging Matematikk og engelsk i barnehagene Lese- og skriveopplæring Program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn Den andre lese- og skriveopplæringen veiledet lesing på mellomtrinnet Lese- og skriveopplæring på ungdomstrinnet Realfag Engelsk IKT Skolebibliotek Vurdering for læring Kompetanseutvikling Skoleledernes kompetanse og rekruttering Lærernes kompetanse Veiledning av nyutdannede lærere Forsøk med helhetlig skoledag Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Internasjonalt arbeid Erfaringer fra nasjonale utviklingsprosjekter Vedlegg... 35

25 Situasjonsbeskrivelse Ringsaker kommune har elever i kommunale grunnskoler og om lag 120 elever i private skoler (per ). Elevene er fordelt på 16 barneskoler, 1 kombinert barne- og ungdomsskole og 4 ungdomsskoler. Skolene har dyktige skoleledere og lærere. Likevel ligger læringsresultatene for elever i Ringsaker under det som er ønskelig. Eksamensresultatene varierer en del over de senere årene, med unntak av engelsk som har en jevn god utvikling: Matematikk Norsk Engelsk Brumunddal 3 3,6 2,9 3 3,1 3,7 3,6 3,3 3,7 3,9 3,6 3,7 Brøttum 2,7 2,9 3 2,8 3,2 3 * 2,8 3,3 3,5 3,4 3,9 Furnes 2,5 3,5 3,2 2,8 3,1 3,3 3,5 3,5 3,3 3,7 3,5 4,2 Moelv 2,7 3,2 3 2,5 3,2 3,3 3,9 3,3 3,6 3,8 4 3,4 Nes 3 2,9 3 2,6 3,6 3,3 3,6 3,2 3,5 3,3 3,7 3,8 Ringsaker 2,7 3,3 3 2,7 3,2 3,4 3,7 3,2 3,5 3,7 3,7 3,8 Landet 3 3,4 3,2 3,1 3,3 3,5 3,5 3,5 3,7 3,8 3,8 3,8 Hedmark 3 3,2 3,1 2,9 3,3 3,4 3,6 3,4 3,5 3,7 3,7 3,7 Resultater fra de nasjonale prøvene er også varierende. Det var noe framgang i 2008, men noe tilbakegang igjen i 2009 og Resultatene svikter innenfor lesing og regning som er de helt grunnleggende ferdighetene. Disse ferdighetene er grunnlag for læring også i de andre fagene og må komme på plass tidlig. Hvis dette ikke kommer på plass tidlig, vil eleven slite gjennom hele skoleløpet. For å øke læringsutbyttet er det igangsatt et systematisk arbeid med formål å bedre resultatene på sikt. Dette arbeidet tar utgangspunkt i statlige føringer, forskning om læringsutbytte og erfaringer fra utviklingsarbeid på skoler i og utenfor kommunen. Satsingen konsentrerer seg om økt læringsutbytte i fagene norsk, matematikk og engelsk. Tettere oppfølging og støtte til bedre praksis Skolenes lokale handlingsrom har de senere årene gradvis blitt mer utvidet, og Kunnskapsløftet forsterker denne utviklingen. Gjennom nasjonale tilsyn er det avdekket at mange kommuner ikke har forsvarlige systemer for å vurdere om opplæringsloven blir oppfylt og for å følge opp slike vurderinger. Regjeringen slår fast at det er sammenheng mellom elevenes læringsutbytte og i hvilken grad skolenes resultater følges opp systematisk. Det slås også fast at tiden på skolene ikke utnyttes godt nok, og at arbeidet ikke er organisert godt nok for å oppnå best mulig læring for elevene. For å bedre dette, varsler regjeringen tettere oppfølging av kommunene. Ringsaker kommune ønsker å ta skoleeierrollen på alvor. Dette gjøres gjennom en tettere oppfølging av resultatene på den enkelte skole og støtte til bedre praksis. Skolelederne og lærerne står til ansvar overfor resultatene på sin skole på samme måte som skoleeier blir ansvarliggjort av nasjonale

26 myndigheter. Grunnlaget for oppfølgingen er resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og informasjon som kommer fram i dialog med den enkelte skole. Skolene får bistand til å bearbeide og tolke informasjonen, og skolelederne må så dokumentere overfor sine kommunalsjefer hvilke tiltak de setter inn for å forbedre resultatene. Samtidig skal skolene få støtte til sitt forbedringsarbeid gjennom midler til utviklingsprosjekter, bistand til utviklingsarbeid og lederstøtte. Det gjennomføres årlige dialogmøter mellom skoleeier og skoleleder der oppfølging av resultater er tema. Disse møtene ender ut med en avtale om oppfølging på både skole-, trinn/klasse- og elevnivå samt ønsker om bidrag fra skoleeier. Hovedmålet for Ringsakerskolen er at skolene skal være likeverdige og framtidsrettede lærings- og oppvekstarenaer. For å sikre dette, er det nødvendige med felles systemer og tiltak som omfatter alle skoler og alle elever. Fra høsten 2009 er det innført felles fag- og timefordelingsplan for alle skolene slik at alle elever får et likeverdig tilbud. Det er utviklet et kvalitetssystem der skolene får felles prosedyrer på områder der det er naturlig og der avvik blir registrert, rapportert og fulgt opp. Prosedyrer for gjennomføring av kartlegging er eksempler på slike prosedyrer. Systematikk rundt elevenes læring er sentralt for å øke læringsutbyttet. Det ble derfor høsten 2008 innført et felles system for kartlegging av elevenes ferdigheter. Våren 2010 ble det kjøpt inn eget rapporteringssystem for kartleggingsresultater. Det er innført strategiplaner innenfor IKT og realfag som gir føringer for arbeidet med disse områdene på alle skoler. Utvalgte program og metoder for å øke læringsutbyttet prøves ut. Utprøvingen koordineres og følges opp av skoleeier, og det gjøres kontinuerlig vurderinger i forhold til hvorvidt og når flere skoler skal involveres i satsingen. Ny og utvidet skoledag Regjeringen har som målsetting at skoledagen skal utvides slik at timetallet i Norge kommer opp på gjennomsnittet i OECD-landene. Høsten 2008 ble skoledagen utvidet på barnetrinnet (1.-4. trinn) med fem timer til sammen slik at trinn fikk 18,5 timer i uka og trinn 20,25 timer i uka. Det økte timetallet ble brukt til fagene norsk (2 timer), matematikk (2 timer) og engelsk (1 time). Høsten 2009 utvidet regjeringen timetallet på trinn med 2 timer i uka knyttet til fysisk aktivitet. I tillegg er kommunene tilført midler til forsterket opplæring i norsk og matematikk på trinn, noe som for Ringsaker kommune utgjør om lag 5,5 årsverk. Ringsaker kommune deltok som en av elleve kommuner skoleåret i det statlige forsøket med utvidet skoledag og høstet gjennom dette gode erfaringer med en utvidelse av skoledagen. For å komme nærmere målet om et timetall på gjennomsnitt med OECD-landene, er timetallet for barnetrinnet styrket ut over den nasjonale utvidelsen fra høsten 2009, jf. kommunestyresak 140/08 - budsjett 2009 og økonomiplan For trinn er timetallet utvidet med 0,5 timer per trinn slik at elevene totalt får 19 timer i uka trinn er utvidet med til sammen 0,25 timer slik at disse trinnene får en skoleuke på 21 timer, noe som er i samsvar med gjennomsnittet i OECD-landene. Timetallsutvidelsen gjelder fagene matematikk og engelsk og er et bidrag til arbeidet med å øke læringsutbyttet innen disse fagene. Ringsaker kommune har også økt voksentettheten i grunnskolen fra høsten 2008 med om lag 6 årsverk. Fra høsten 2010 er det vedtatt til sammen 8 timer leksehjelp pr uke etter skoletid for årstrinn. Flere skoler og SFO i Ringsaker gir allerede leksehjelp som en del av sitt tilbud. Dette blir nå på

27 bakgrunn av den statlige innføringen av leksehjelp formalisert. Alle skolene må legge til rette for leksehjelp, slik at elevene får kvalitativt god hjelp, og mindre skolearbeid når de kommer hjem. Kunnskapsdepartementet legger opp til at leksehjelp skal være en frivillig ordning og det medfører dermed ikke gratis skoleskyss. For at tilbudet skal være reelt for alle elever i Ringsaker har rådmannen vedtatt at leksehjelpen skal være obligatorisk. Dette betyr at timetallet på trinn er utvidet fra 19 timer pr uke, til 21 timer pr uke. På bakgrunn av vedtatt statsbudsjett er også skoledagen for trinn utvidet med 1 engelsktime til sammen. Det betyr at timetallet for trinn er 21,3 timer pr uke. Kartlegging og oppfølging Kartlegging av elevers ferdigheter er sentralt for å kunne sette inn tiltak som virker så tidlig som mulig. Ringsaker kommune har derfor utarbeidet et system for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk, matematikk engelsk. Aktivitetene er synlige i årshjul for VO30, jf. vedlegg 1. Årshjulet angir datoer for kompetanseheving, kartlegging, rapportering og frister for når prosessene rundt oppfølgingen av resultatene skal være gjennomført. Resultatene fra kartleggingen er et viktig grunnlag for å kunne legge til rette for tilpasset opplæring for alle elever, og i forhold til å kunne identifisere elever med behov for spesiell oppfølging. I tillegg gir kartleggingen informasjon om elevenes utvikling over tid. På denne måten kan skoleeier justere og korrigere tiltakene for å legge best mulig til rette for økt læringsutbytte i Ringsakerskolen. Innenfor norsk blir elevene på 4., 6. og 7. trinn kartlagt i oktober hvert år med prøven STAS og på trinn med ordkjedetesten. 10. trinn blir også kartlagt med kartleggeren i lesing. Disse prøvene er standardiserte og gir resultater som kan sammenliknes med en normert skala. Dette gir skolen god kunnskap om viktige deler av elevenes leseferdigheter, og det vil gi lærere og skoleledere en målestokk på hvordan skolen jobber. Resultatene kan sammenliknes fra år til år. I tillegg til STAS og ordkjedetesten, skal elevenes ferdigheter i lesing kartlegges ved hjelp av Systematisk Observasjon av Lesing (SOL). Lærerne vil i dette systemet jevnlig observere elevenes leseferdigheter totalt sett, og tilpasse undervisning og lesestoff ut fra dette. Fra høsten 2009 er SOL i bruk på alle skoler og gradvis på alle elever. Innenfor matematikk blir elevene på 3., 4., 6. og 7. trinn kartlagt med M-prøven i september hvert år. 10. trinn kartlegges i matematikk med kartleggeren. Som STAS og ordkjedetesten, er M-prøvene og kartleggeren standardiserte prøver som gir muligheter til å sammenlikne resultatene med en normert skala. I tillegg skal alle elever i løpet av året kartlegges med Alle Teller, som er en kartleggingsprøve fra Matematikksenteret. Alle Teller gir mer konkret informasjon om elevenes tallforståelse og konkrete tips om hvordan lærerne kan hjelpe elevene videre til å mestre matematikken. Elevene på 6., 7., 9. og 10. trinn kartlegges i oktober med Kartleggeren i engelsk. Kartleggeren er et digitalt kartleggingsverktøy som gir informasjon om elevenes ferdigheter målt opp mot en normert skala. Med Kartleggeren får også lærerne forslag til oppgaver og programmer elevene kan benytte for å bedre sine ferdigheter. Resultatene kan sammenliknes fra år til år. Nasjonale prøver og nasjonale kartleggingsprøver er en del av kartleggingssystemet på de trinn der slike prøver gjennomføres. Elevenes ferdigheter i norsk, matematikk og engelsk på 5. og 8. trinn blir

28 kartlagt i september hvert år gjennom nasjonale prøver. På 9. trinn er det nasjonal prøve i norsk og matematikk. Det er innført nasjonale kartleggingsprøver i lesing på trinn og i regning på 2. trinn. For 3. trinn eksisterer det frivillige kartleggingsprøver i regning som i Ringsaker er gjort obligatorisk. Alle de nasjonale kartleggingsprøvene gjennomføres på våren. De nasjonale kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene er innarbeidet i kommunens årshjul for VO 30. Matematikk og engelsk i barnehagene For å styrke arbeidet med kvalitet på barnehagetilbudet, med fokus på tidlig innsats, og i forbindelse med satsingen på økt læringsutbytte i skolen, ble alle kommunale og private barnehager invitert til å delta i prosjektene Antall, rom og form og Engelsk i barnehagen våren Prosjektperioden har vært barnehageåret 2009/2010 og 2010/2011. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter skal barnas matematiske kompetanse utvikles. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Fokus på temaet bidrar til inspirasjon og motivasjon. Barn har stor språklig kapasitet, og språk er en naturlig del av barns hverdag. Prosjektet Engelsk i barnehagen har bidratt til å lære barn å bli glad i språk gjennom lek som en grunnleggende arbeidsmetode. Engelsk er et språk som barna møter i mange sammenhenger, og gjennom prosjektet er det arbeidet mer systematisk med engelsk for å få nye erfaringer. Gjennom prosjektet er det utviklet felles kommunal målsettinger for fagområdene. Hensikten med å ha felles kommunale målsettinger er å sikre at alle barn gis tidlig mulighet for å utvikle egne evner og interesser innen disse områdene. Samtidig bidrar det til et likeverdig barnehagetilbud uavhengig av hvilken barnehage de går i. Målsettingene er en konkretisering av rammeplanens mål og medfører forpliktende arbeid for barnehagene i forhold til begreper og områder innen antall, rom og form og engelsk. Det er enighet om at prosjektene har bidratt positivt til arbeidet med kvalitet på barnehagetilbudet. Det har økt bevisstheten om faget, og det styrker planlegging og gjennomføringen av pedagogiske opplegg. Videre er det en bevisstgjøring for å bruke uformelle naturlige læringssituasjoner i forhold til språk og begreper. I tillegg er følgende vurdert om nytte/effekt for å sikre økt læringsutbytte i skolen: Matematikk og matematiske begreper blir noe kjent / ufarliggjort. Skapt nysgjerrighet og interesse for fagene. Viktig grunnleggende begrepsforståelse før skolestart. Systematisk arbeid gir resultater. Barna opplever glede ved mestring, noe som gir godt grunnlag for videre læring. Førskolebarna er bedre rustet til å begynne på skolen. Lærerne ser det viktig at barna er kjent med matematiske begreper før de starter på skolen. Videre framover skal barnehagene arbeide med implementering og utprøving av målsettingene. Det er ønskelig at alle barnehagene bruker de kommunale målsettingene i det pedagogiske arbeidet og at de synliggjøres i barnehagens årsplan. Dette vil bidra til at flest mulig av alle barnehagebarn i

29 Ringsaker gis tidlig mulighet for å utvikle egne evner og interesser innen antall, rom og form og engelsk. Lese- og skriveopplæring Program for systematisk lese- og skriveopplæring på trinn I Australia og New Zealand er det utviklet en forskningsbasert metode for lese-, skrive- og regneopplæring kalt Early Years Literacy and Numeracy Program. Dette er et systematisk program der bl.a. elevene kartlegges jevnlig for at den enkelte elev skal få riktig lesebok og øvingsoppgaver ut fra eget mestringsnivå. Skolebiblioteket har en sentral rolle. Programmet består av 4 hoveddeler: Strukturert program i klasserommet med jevnlig kartlegging og stasjonsundervisning Foreldredeltakelse - Foreldreskole Ny start - ekstra assistanse for de elevene som trenger mer tid til f. eks å løse lesekoden Kompetanseheving for lærerne Felles for flere av kommunene som har tatt programmet i bruk, er at de har foretatt studiereiser til New Zealand og Australia for å få førstehånds kjennskap til alle deler av programmet, bl.a. metoder, kompetansebehov, litteratur/læremidler og fysisk tilrettelegging. I februar 2009 gjennomførte representanter fra Mørkved og Stavsberg skole sammen med rådgivere fra rådmannens stab en studiereise til New Zealand. En egen rapport fra denne studiereisen er tilgjengelig på kommunens skoleportal. I Ringsaker kommune har utprøving av elementer fra arbeidet i Australia og New Zealand vært en hovedsatsing siden Utvalgte skoler fikk midler prosjektledelse, læremidler og skolebibliotek og ble tett fulgt opp av rådmannens stab. Etter hvert ønsket flere skoler å delta og fra høsten 2010 jobbet samtlige barneskoler med begynneropplæringen i lesing og skriving etter inspirasjon fra arbeidet i Australia og New Zealand. Erfaringene fra arbeidet deles systematisk gjennom læringsøkter i nettverk. Rådmannens stab følger opp alle nettverk og skoler. Resultatet av utprøvingen er at det er utarbeidet et program som gir føringer for begynneropplæringen i lesing og skriving for alle skoler i Ringsaker. Dette programmet er trykket opp og gjort tilgjengelig for samtlige skoler i Ringsaker kommune. Den andre lese- og skriveopplæringen veiledet lesing på mellomtrinnet Elever som har lært å lese teknisk, blir ikke nødvendigvis gode lesere av seg selv. Når elevene kommer til 5. trinn blir fagtekstene vanskeligere, og elevene trenger nye strategier for å kunne få optimalt utbytte av det de leser. Kilde skole har i samarbeid med PP-tjenesten og Folkebiblioteket utviklet en plan for den andre lese- og skriveopplæringen. I kombinasjon med SOL gir planen et godt grunnlag for arbeidet med lese- og skriveopplæring på trinn. Skolen fikk midler til kompetanseheving i forbindelse med prosjektet. Det ble høsten 2010 igangsatt et utviklingsarbeid ved skolene Kirkenær, Kylstad, Mørkved og Stavsberg om veiledet lesing på mellomtrinnet. Lærerne fikk to kurs og tre veiledninger i løpet av skoleåret. I mellomperiodene jobbet de med utprøving og refleksjon rundt egen praksis. Dette

30 utviklingsarbeidet er nå utvidet til å gjelde tre nye barneskoler, Kirkekretsen, Fagerlund og Hempa skoler. Videre skal flere barneskoler fases inn i utviklingsarbeidet på samme måte som i arbeidet etter program for lese- og skriveopplæringen på trinn. Veiledet lesing drives med ekstern kompetanse og ses i sammenheng med kartleggingsverktøyet SOL. Lese- og skriveopplæring på ungdomstrinnet Lesing og skriving er grunnleggende ferdigheter i alle fag. Dette stiller store krav til lærerne på ungdomstrinnet som skal bygge videre på barneskolenes arbeid med utvikling av gode lese- og læringsstrategier. Dette arbeidet knyttes tett opp til implementeringen av SOL. Nes ungdomsskole har fått støtte til å prøve ut bruk av Tempolex. Dette er et enkelt oppbygget dataprogram for lesetrening som benyttes av flere barneskoler. Erfaringene fra utprøvingen på Nes ungdomsskole vil bli verdifulle i forhold til arbeidet med å fange opp elever som ikke har tilfredsstillende lese- og skriveferdigheter på ungdomstrinnet. Realfag Både på nasjonalt og lokalt nivå er det i dag en situasjon der samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse innen matematikk og en del naturvitenskaplige og teknologiske områder ikke blir dekket. Det er behov for økt kompetanse og bedre rekruttering innen realfagene. Dette har ikke minst blitt tydelig gjennom internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS som viser at norske elever presterer dårligere enn jevnaldrende elever i mange andre land. Det er et behov for å øke innsatsen konkret mot matematikkfaget. Innsatsen spisses mot helt konkrete tiltak på de ulike alderstrinn. Det er i 2011 igangsatt et prosjekt innen matematikk for Kirkekretsen, Hempa og Nes barneskoler. Målgruppen for prosjektet er matematikklærere på mellomtrinnet. Prosjektet har en foreløpig varighet på 2 år, der involverte skoler får faglig bistand av veileder første året. Påfølgende skoleår utvides prosjektet med nye skoler. Formålet med prosjektet er å bedre lærernes matematikkdidaktiske kompetanse, vurderingskompetanse og øke elevenes læringsutbytte. Verktøyene Alle Teller og M-prøver benyttes aktivt i prosjektet. Analyse av resultater og videre oppfølging på klasse- og elevnivå er sentralt i metodikken. Andre viktige fokusområder i prosjektet er elevens motivasjon, klassesamtalen og hva læreren bør se etter for å sikre at læring skjer. Prosjektet er i tett sammenheng med prosjektet Vurdering for læring. Det er ønskelig å utvikle et program for regneopplæring på trinn etter modell fra programmet for lese- og skriveopplæring på trinn. Dette arbeidet vil initieres i løpet av skoleåret 2011/2012 og vil involvere samtlige barneskoler i Ringsaker kommune. Det er også lagt til rette for større tilfang av lærebøker og andre læremidler innen matematikkfaget på ungdomstrinnet. Engelsk Innenfor engelskfaget har det vært fokusert på bruk av digitale verktøy. For å styrke engelskopplæringen ved ungdomsskolene, er det tilrettelagt et eget rom for språkopplæring gjennom digitale verktøy ved fire av ungdomsskolene. Dette rommet består av et sett med pc-er, pedagogisk programvare for fag og ulike nivåer, interaktiv tavle, stemmesystem, hodetelefoner med

31 mikrofon og programvare for bruk av lyd/tale. Lærerne har fått opplæring i bruk av utstyret og får pedagogisk veiledning i hvordan rommet kan brukes i opplæringen som verktøy for å bidra til økt læringsutbytte for elevene. I tillegg til å styrke engelskopplæringen, vil samtidig utstyret kunne benyttes til både annen fremmedspråksundervisning, spesialundervisning, norskundervisning og matematikkundervisning. Dataprogrammet Gilbert er i bruk på flere barneskoler og ungdomsskolene har fått tilgang på programmet In use. Det vil framover sees på mulighetene for å overføre strategier fra arbeidet med lese- og skriveopplæringen over til engelskfaget. Det vil være behov for innkjøp av nivådifferensierte bøker i engelsk. IKT Å kunne bruke digitale verktøy er en av fem grunnleggende ferdigheter i grunnskolen. I Ringsaker kommune er grunnlaget for arbeidet med digitale verktøy satt i system gjennom en politisk vedtatt strategiplan for IKT i skole. Den første versjonen av IKT-strategien ble vedtatt i 2005 og hadde som hovedmålsetting at skolene i Ringsaker skulle bygge opp et velfungerende apparat for å ivareta krav til digital kompetanse i grunnskolen og at lærerne skulle bli digitalt kompetente. Strategiplanen ble revidert i 2009 og det ble utarbeidet en ny fireårig strategiplan gjeldende i perioden Det er et mål med økt læringsutbytte i bruk av digitale verktøy i seg selv, men like sentralt er fokuset på hvordan lærene kan bruke digitale verktøy i arbeidet med å øke læringsutbyttet i fagene og da særlig norsk, matematikk og engelsk. Den nye strategiplanen har et særlig tydelig fokus på hvordan lærerne kan bruke digitale verktøy som et middel for å bedre ferdighetene i fag. IKT-strategien har en teknisk del som standardiserer bruk av læringsplattform og teknisk utstyr på skolene. Den andre delen av strategien omhandler krav til kompetanse både på kommunenivå og på enhetsnivå, systemer for tilegnelse av denne kompetansen blant annet gjennom et årlig digitalt torg, samt et fokus på digital dannelse. Strategien forplikter enhetene til jevnlige investeringer i maskinvare og teknisk utstyr og i deltakelse i felles kompetansehevingstiltak. Det tilrettelegges for bruk av ulike digitale læremidler. Noe av dette er rettet mot ett konkret fag, slik som In use og Gilbert i engelskfaget og Tempolex i norskfaget. I tillegg er det tilrettelagt for dataprogram som retter seg mot flere fag. Ett eksempel på dette er Salaby som har vært aktivt i bruk på barneskolene de siste årene. Salaby er et læringsunivers for trinn og inneholder undervisningsmateriale i alle fag. Det er særlig benyttet i forbindelse med lese- og skriveopplæringen. Skolebibliotek Styrking av skolebibliotekene er en del av den helhetlige satsingen på lese- og skriveopplæringen. Kirkenær og Mørkved skole fikk skoleåret 2009/2010 midler til å delta i et nasjonalt program for utvikling av skolebibliotek. Mørkved har fått midler til videreføring av prosjektet skoleåret 2010/2011. Prosjektet gir skolene mulighet til å etterutdanne lærere og skolebibliotekarer, og til å etablere modeller for systematisk bruk av skolebiblioteket i opplæringen. Stillingen på folkebiblioteket som koordinator for skolebibliotekene, gir muligheter for veiledning og