Barnehager Fastland. Årsplan 2016/2017. Kårvik barnehage. Godkjent av SU i Kårvik barnehage,

Transkript

1 Barnehager Fastland Årsplan 2016/2017 Kårvik barnehage Godkjent av SU i Kårvik barnehage,

2 Innhold Kårvik barnehage... 3 Ansatte i Kårvik barnehage... 3 Barnegruppen... 3 Pedagogisk årsplan... 4 Pedagogisk grunnsyn... 4 Barnehagens mål... 5 Felles satsningsområde for kommunale barnehager... 5 Hvordan skal vi jobbe med språkmiljøet... 5 Hvordan skal vi være helsefremmende... 6 Hvordan jobbe for et godt psykososialt barnehagemiljø... 7 Ståstedsanalyse... 7 Lek og læring... 9 Tradisjoner... 9 Dagsrytmen Dokumentasjon Brukerundersøkelse Planleggingsdager Samarbeidsutvalget Representanter for barnehagens samarbeidsutvalg... 13

3 Kårvik barnehage Kårvik barnehage eies og drives av Lenvik kommune, og barnehagen er tilknyttet virksomhetsområdet fastland. Virksomhetsleder er Kari Sandsnes. Barnehagen har vært i drift siden 1991, og ligger vegg i vegg med Kårvik skole. Vi i barnehagen benytter oss av noen av skolens lokaler, som for eksempel gymsal, skolekjøkken og uteområde. Ellers ligger barnehagen nært både skog og fjære, og vi benytter oss av disse finessene så ofte som mulig. Ansatte i Kårvik barnehage Vi er totalt 3, 35 % årsverk i grunnbemanningen. 100 % Silje Joakimsen Styrer/fagleder (35 % adm. Og 65 % avd.) Mai Kristoffersen Pedagogisk leder 100 % Trude Haug Assistent 75 % Hanne Mari Berglund Assistent 60 % Vikarer Kim Bogstrand, Anita Seljenes Barnegruppen Fødselsår Gutt Jente

4 Pedagogisk årsplan Årsplanen bygger på virksomhetsplan for barnehager fastland. Årsplanen skal i følge lov om barnehager ha to viktige funksjoner: Den skal være et grunnlagsdokument for personalets arbeid gjennom barnehageåret og er et utgangspunkt for samarbeid mellom barnehage foreldre/foresatte. Den skal gi konkret og generell informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eiere, politikere, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. I tillegg kommer det en del enkeltaktiviteter og tradisjonelle aktiviteter som følger årets gang og som vil bli konkretisert i periodeplaner. Barnehagen bruker for eksempel månedsplaner og ukeplaner. Årsplanen blir behandlet i SU, hvor foreldrenes representant kan stille spørsmål til og komme med innslag, før den godkjennes. Pedagogisk grunnsyn Vi i Kårvik barnehage har jobbet fram et felles pedagogisk grunnsyn som fungerer som et felles ståsted i vårt arbeid med barn. Det å ha felles verdier er nødvendig for å nå målene vi jobber med i barnehagen. For oss er det viktig at barnehagen skal være et trygt sted for barna å være og for foreldre å levere, et sted hvor de får omsorg, oppleve vennskap og lek. Vi har respekt for barna og viser tillit i form av barns medvirkning. Og gjennom alle disse elementene skal vi sammen være en barnehage i utvikling. Barnas utvikling og læring kan beskrives som å gå opp en trapp. Et trappetrinn står for ny lærdom - kunnskap og ferdighet. Barnet klatrer opp et trinn, ofte ved hjelp av et støttende stillas (omsorgsperson), og hviler der mens den nye kunnskapen synker inn og blir en del av barnet. Deretter begynner de på neste trinn. Vi ønsker å være et støttende stillas og gode rollemodeller for hvert enkelt barn. Dette krever at vi har en observerende holdning og bruker oss selv aktivt sammen med barna.

5 Barnehagens mål Et godt språkmiljø Helsefremmende Psykososialt barnehagemiljø Vi bygger videre på det grunnlaget vi allerede har bygget opp i barnehagen og jobber videre med målene som er vedtatt i kommunestyret. I år skal vi jobbe en god del med antall, rom og form på tur, i hverdagsaktiviteter og tilrettelagte aktiviteter. Felles satsningsområde for kommunale barnehager Språkmiljø, helsefremmende og psykososialt barnehagemiljø er satsningsområdene vi jobber med i alle kommunale barnehager. Vi skal løfte fram rammeplanens fagområder og jobbe aktivt ut fra dem for å oppnå gode resultater innenfor satsingsområdene. Vi vil i fortsettelsen si noe om hvordan vi jobber med temaene i vår barnehage. Hvordan skal vi jobbe med språkmiljøet De siste årene har vi jobbet en del med språkutvikling hos barna. Vi bruker oss selv aktivt som rollemodeller der vi bruker språket aktivt i lek sammen med barn, benevner farger, antall, preposisjoner og navn på gjenstander. Vi har fokus på å tulle med språket, bruker gåter, rim og regler sammen med barna. I år vil vi også legge mer vekt på fagområdet antall, rom og form hvor vi trekker inn aktiviteter som gjør at vi blir kjent med matematiske begreper og matematikk. Vi skal lage flere språk kofferter som kan brukes både ute og inne. En språk koffert inneholder en fortelling med konkrete gjenstander til, disse skal brukes sammen med barna og barna kan få leke fortellingen selv. Vi bruker snakkepakken som også inneholder en rekke konkrete gjenstander, forslag til aktiviteter og spill som skal bidra til å bruke språket. I rutinesituasjoner som ved matbordet bruker vi språk aktivt i samhandling med hverandre, ved stell av de minste har vi en fin arena for bruk av sang, rim og regler og benevning av kroppsdeler og klær. Og når vi kler på/av for å gå ut eller inn bruker vi språket aktivt sammen med barna. Ved å bruke konkrete gjenstander når vi forteller

6 tilegner barn seg betydningen av ordet og får en god forståelse for hva det fortelles/snakkes om. Også gjennom å lese skaper vi gode språkutviklingsarenaer. Å utvikle et godt språk har ikke bare en stor betydning for kommunikasjon og samhandling med andre barn og voksne her og nå, men det viser seg også å ha betydning for lese og skriveutviklingen senere i livet. Derfor kan vi si at barnas utbytte av et godt språkmiljø er betydningsfullt og viktig. Hvordan skal vi være helsefremmende Som helsefremmende barnehage er vi opptatt av å oppmuntre barns nysgjerrighet ved å kunne undre oss sammen med barna, og bruke digitale hjelpemidler til å finne svar sammen med barna. Hjelpe barn til å sette ord på følelsene sine og til å gjenkjenne andres. For å utvikle barnas sosiale kompetanse bruker vi pedagogiske materiell som «steg for steg» og «mitt valg». Disse inneholder bøker, bilder og plansjer som gir rom for å prate om, kjenne igjen og føle på de forskjellige følelsene. I personalet skal vi dette barnehageåret lese en fagbok som handler om utfordrende atferd og måter man tenker og handler i møte med barn som utfordrer. Vi ønsker å styrke vår kompetanse i forhold til psykisk helse hos barn. Vi er også opptatt av sunn ernæring og fysisk aktivitet. Måten vi jobber med dette på i barnehagen er blant annet å ha en fast tur-dag i uka hvor alle barna legger ut på tur. Når vi går på tur har vi en del forarbeid og etterarbeid. Vi går igjennom hva vi trenger å ha på av klær på turen i forhold til vær og turdestinasjon og ellers hva vi skal gjøre på tur. Gjennom dette barnehageåret vil vi ha større fokus på mat på tur, vi skal lage oftere varm mat. Vi har også fokus på at barna skal få et variert og sunt mat tilbud her i barnehagen, og lar gjerne barna eksperimentere litt med smakene. Barn får alltid noe frukt/grønt servert til brødmåltidene, og vi har i tillegg et eget frukt/grønt måltid i løpet av dagen. Vi har også dyrket forskjellige grønnsaker og urter i barnehagen, på den måten lærer vi hvor maten kommer fra, vi får kunnskap om naturen og det den kan gi oss. Vi ønsker å gi barn mestringsglede og en mersmak på å være i aktivitet.

7 Vi ønsker å gi barna et sunt og variert kosthold. Barnehagen baker selv grove brød, og har en ukeoversikt hvor det for hver dag står hvilket pålegg barna skal få servert. Dette for å sikre at barna får et variert tilbud. Til bursdagsfeiringer har barna valget mellom fullkornspasta og pølse, pizzasnurr, smoothie og muffins. Vi har også valgt å bruke ekstra lett melk etter retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Det enkelte barn har også en flaske med vann som personalet oppfordrer barna til å drikke av når de er tørste. Hvordan jobbe for et godt psykososialt barnehagemiljø For å jobbe med å ha et godt psykososialt barnehagemiljø har vi fokus på at det enkelte barn skal bli sett, at barnet ut fra alder og modningsnivå skal få medvirke sin egen hverdag og at det enkelte barn skal oppleve mestring. Vi skal møte barna på en undrende og positiv måte, gi barna rett til sin egen opplevelsesverden og lytte til deres fortellinger. Hver høst lanseres det en uke med manifest mot mobbing. Denne uka er vi med på her i barnehagen. Vi forlenger den med å jobbe aktivt ut fra det vi kaller for vennskapsuka. Tidspunktet for den passer veldig fint siden vi får nye barn inn hver høst som skal inkluderes i barnegruppa. Under vennskaps uka danner vi grunnlag for hvordan vi jobber videre med vennskap gjennom resten av barnehageåret. Blant annet av at barna sammen med personalet danner noen vennskapsregler. Det er viktig at voksne går fram som gode eksempler på hvordan vi skal være mot hverandre, da er måten vi snakker med hverandre på et viktig virkemiddel. Ståstedsanalyse Som en kommunal barnehage bruker vi ståstedsanalyse som en del av vurderingsarbeidet på det vi gjør i barnehagen. Vi vurderer oss selv i forhold til om vi synes vi er en helsefremmende barnehage, hvordan vi opplever barnehagens språkmiljø og barnehagens psykososiale barnehagemiljø. Dette er satsingsområder som er vedtatt i kommunestyret og som er et utgangspunkt på det vi jobber med i den enkelte barnehage.

8 Den enkelte ansatte svarer individuelt på spørsmål innenfor hvert område, og etterpå drøfter vi de forskjellige spørsmålene i plenum. Dette er et interessant og utviklende arbeid som gir refleksjoner i forhold til egen praksis. Ut fra resultatet på selvvurderingen skriver vi en handlingsplan på hvordan vi ønsker å jobbe videre innenfor hvert område. Dette er noe vi gjør for hvert eneste barnehageår og på den måten sikrer vi at vi er en barnehage i utvikling. I forhold til hvordan vi vurderer oss selv og språkmiljøet vårt har vi hatt en nedgang. Dette kan også ses i sammenheng med at vi har hatt utskifting i personalet. For å jobbe mot et bedre språkmiljø skal vi fortsette med å bruke oss selv aktivt som rollemodeller, bruke rim, regler, gåter, sang og musikk. Vi har lagt om dagsrytmen noe slik at vi får til å dele barnegruppa opp i mindre grupper i samlingsstunda. På den måten treffer vi barna bedre med innholdet i samlingsstunda, og lager en del materiell gjennom året som lamineres til bruk både ute og inne. I forhold til egenvurdering av barnehagen som helsefremmende holder vi oss stabilt. Vi fortsetter å bruke de pedagogiske oppleggene vi har som er «steg for steg» og «mitt valg». Vi vil jobbe for å hjelpe barn å sette ord på følelsene sine, bli kjent med de forskjellige følelsene og å skape gode relasjoner. I forhold til barnehagens psykososiale barnehagemiljø har vi også hatt noe nedgang. I personalet har vi reflektert rundt dette med at alle barn skal bli sett, og det å skape gode relasjoner. Vi ønsker å gi barn mestringsglede og opplevelse av mangfold. Vi skal la barn undre seg og ha sin egen opplevelsesverden. Her er en tabell som viser vår vurdering av barnehagen siden Områder Egenvurdering av språkmiljø Egenvurdering av barnehagen som helsefremmende Egenvurdering av psykososialt barnehagemiljø Antall deltatte Resultat 2013/14 Mål 2014 Resultat 2014/15 Mål 2015 Resultat 2016 Mål ,06 % 70 % 87,5 % 90 % 75 % 77 % 4 71,6 % 80 % 88 % 90 % 88 % 90 % 4 74,9 % 80 % 78,4 % 81 % 76,5 % 79 %

9 Lek og læring Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er den viktigste siden ved barnekulturen Den er en grunnleggende livs og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Rammeplan for barns innhold og oppgaver, s. 32 Vi i barnehagen mener det er viktig å skape rom for lek i barnehagen. Gjennom lek kan det oppstå forståelse og vennskap på tvers av alder, utseende, språk og kulturell bakgrunn. Barn skal oppleve lek både for dens egenverdi og som grunnlag for læring og allsidig utvikling. Det kreves blant annet sosial kompetanse i samspill med andre barn, og det er viktig at vi i personalet er tilgjengelige for barn ved å støtte, legge til rette, oppmuntre og inspirere barna i deres lek. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom lek. Ved å gå inn i lekens fantasi ved å late som, leker barn seg gjennom følelser og tanker, prøver andres perspektiv og skaffer seg innsikt og kunnskap på nye områder. Dette gjelder både i lek inne og ute. Utemiljøet byr på enorme mengder impulser og gir dermed utømmelige mengder med inspirasjon til lek. Tradisjoner Vi har følgende tradisjoner i Kårvik barnehage: Vennskapsuke Brannvernuke Elguke Forut Mørketidsuke Lucia Julebord med nissebesøk Sydendag Sudansk uke

10 Soluke Vinteraktivitetsuke Påskefrokost Norsk uke og 17.mai markering Førstehjelp Dagsrytmen Barnehagen åpner. De som ønsker kan ha frokost med seg fram til kl Lek Alle barna må være levert hvis ikke annet er avtalt Samlingsstund måltid Utetid/klubb/gymsal Pauseavvikling fruktmåltid ute, de små blir lagt måltid består av knekkebrød, havregryn eller havregrøt bleieskift og frilek/utetid Barnehagen stenger I forhold til hverdagen i barnehagen så er det tre daglig til stede på avdelingen. Tidligvakta åpner barnehagen kl.7.30, så kommer en på mellomvakt og sein-vakten stenger barnehagen. Pedagogisk leder har plan-tid 4 timer i uken, styrer 3 timer i uken og assistentene 1 time hver i uken. Vi vil evaluere og justere dagsrytmen dersom vi ser at det er behov for det.

11 Dokumentasjon Vi i barnehagen bruker rammeplanen, årsplanen og månedsplaner når vi planlegger aktiviteter. Dokumentasjon har vi i forbindelse med planer, evalueringer og bilder. Vi gjennomfører ståstedsanalyse en gang i året med utgangspunkt i kommunens satsningsområder som er språkmiljø, helsefremmende og psykososialt barnehagemiljø. Her lages det en handlingsplan i etterkant. Det viktigste redskapet for oss i dokumentasjonsarbeidet er fotografiapparat. Vi tar mye bilder av det vi gjør som en dokumentasjon. Vi bruker bilder til å vise hvordan vi samarbeider på tvers av barnegruppa, hva vi gjør når vi er på tur og forskjellige aktiviteter som skjer i barnehagen. Vi lager skriftlige planer for aktiviteter vi skal ha på tur i skog og mark, i gymsal, i klubb og temauker. Og hver uke skriver vi en ukeslutt hvor vi oppsummerer det som har skjedd i løpet av uken, og litt om bakgrunnen til valgte aktiviteter. Noen av bildene blir laget oppslag av, noen blir vist fram som lysbildeframvisning på avdelingens PC og noen bilder blir satt inn i ukeslutt. Hvert barn vil få tilbud om en til to foreldresamtale i året hvor vi ser på barnets utvikling og trivsel. En kan også be om samtale når en vil utover dette. Ta kontakt så setter pedagogisk leder opp etter avtale. Ellers så har vi pedagogiske arbeidsmøter innad i personalet hvor vi har refleksjoner og drøftinger i forhold til det pedagogiske arbeidet og barns trivsel og utvikling. Dere som foreldre vil motta ukeslutt på e-post i tillegg til at den henges opp på avdelingen. Annen informasjon blir også tilsendt på e-post og hengt opp på info-døren. Brukerundersøkelse Annet hvert år gjennomfører kommunen brukerundersøkelse i de kommunale barnehagene. Neste gang blir det gjennomført på nyåret i For alle foreldre/foresatte er dette en god mulighet til å kunne påvirke sin barnehage og vi ønsker at så mange som mulig tar seg tid til å svare. I barnehagene tar vi resultatene på alvor og jobber videre ut fra de svarene vi får, slik at vi kan øke kvaliteten på barnehagen. Deltakelse i undersøkelsen er frivillig og alle svar blir behandlet anonymt. Inntil neste brukerundersøkelse skal vi blant annet jobbe med skoleforberedelse i

12 forhold til førskolebarna. I samarbeid med skolen har vi valgt å ha fokus på at barna skal bli selvstendige på toalettet, ta vare på klær i kurvene sine og å ta imot beskjeder. I klubbene vil de også jobbe med andre skoleforberedende aktiviteter. Vi skal jobbe med barns medbestemmelse ut fra alder og modenhet. Barn har flere arenaer de får medvirke i, som for eksempel i klubbene, varm mat, aktiviteter i gymsal, frilek og bursdagsfeiring. I forhold til barnehagens inne-område har vi i løpet av kommende barnehageår et ønske om at dugnadsarbeidet skal foregå innendørs, hvor maling av fin-garderoben og lekerommet i 1. etasje står på lista. Personalet har planer om å male kjøkkenet selv. Planleggingsdager Vi har fem planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Disse dagene holdes barnehagen stengt. Planleggingsdagene brukes blant annet til planlegging og evaluering av virksomheten, personalutvikling og kurs. Planleggingsdager for barnehageåret er: Storkurs, dato ikke fastsatt Juni 2017 Samarbeidsutvalget Alle foreldre/ foresatte er medlemmer i foreldrerådet. I foreldrerådet skal det velges hvem som skal være foreldrerepresentant i samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget er et samarbeidsorgan for foreldre, personalet og eier. Utvalget består av representanter fra foreldrerådet og fra de ansatte. Styrer innkaller til møtene og stiller på disse uten stemmerett, men med tale og forslagsrett. Samarbeidsutvalget er blant annet med på å godkjenne årsplanen og skal også være med på drøftinger vedrørende saker som påvirker drift av barnehagen. Dersom

13 foreldre ønsker at en sak skal behandles i samarbeidsutvalget kontakter de foreldrerepresentanten. Representanter for barnehagens samarbeidsutvalg Rainer Pedersen, Foreldrerepresentant Rashid Al-Tayb, vara foreldrerepresentant Mai Kristoffersen, personalrepresentant Silje Joakimsen, styrer