Basal nevrofarmakologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Basal nevrofarmakologi"

Transkript

1 Basal nevrofarmakologi Arne Reimers overlege, dr. med. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF og Institutt for nevromedisin Det medisinske fakultet NTNU 1

2 Nevrofarmakologi = påvirke nervesystemets funksjoner forsterke/gjenopprette dempe/hemme modulere 2

3 Nevrofarmakologi Mål: mest mulig spesifikk unngå uønskede effekter Forutsetning: kjenne til og forstå fysiologien 3

4 Grunnprinsipper (nerve)celler hvilepotensial aksjonpotensial synapser 4

5 3 typer synapser excitatorisk (EPSP) - postsynaptisk nevron depolariseres inhibitorisk (IPSP) - postsynaptisk nevron hyperpolariseres modulatorisk - påvirker andre synapser 5

6 Grunnprinsipper (nerve)celler hvilepotensial aksjonpotensial synapser ionekanaler (K +, Na +, Ca ++, Cl - ) 6

7 2 typer ionekanaler spenningsstyrte ligandstyrte består som regel av flere underenheter som danner en kanal homomerisk (alle underenheter av samme type) heteromerisk (2 eller flere forskjellige typer underenheter) 7

8 Spenningsstyrt ionekanal 8

9 Ligandstyrt ionekanal 9

10 Grunnprinsipper (nerve)celler hvilepotensial aksjonpotensial synapser ionekanaler (K +, Na +, Ca ++, Cl - ) reseptorer 10

11 2 typer reseptorer ionotrope (= ligandstyrte ionekanaler) metabotrope (G-protein-koblete reseptorer) 11

12 G-protein-koblet reseptor 12

13 Grunnprinsipper Reseptor = mottager nevrotransmittorer 13

14 Nevrotransmittorer eksitatoriske inhibitoriske 14

15 Nevrotransmittorer Aminosyrer glutamat, aspartat, GABA, glycin Acetylcholin Monoaminer dopamin, noradrenalin, serotonin (5-HT) Nevropeptider/(nevro-)hormoner endorfiner, TRH, allopregnanolon mfl. 15

16 16

17 Hvordan påvirke nevrotransmittorer? 17

18 Aksjonspotensial Frisetting Reopptak Nedbryting Reseptor 18

19 1 Aksjonspotensial 2 Syntese Lagring 3 7 Metabolisme Frisetting 4 6 Reopptak 8 Nedbryting 5 Reseptor 19

20 Nevrotransmittorer Aminosyrer glutamat, aspartat, GABA, glycin Acetylkolin Monoaminer dopamin, noradrenalin, serotonin (5-HT) Nevropeptider/(nevro-)hormoner endorfiner, TRH, allopregnanolon mfl. 20

21 GABA Gamma-aminobutyric acid O H 2 N OH 21

22 GABA Gamma-aminobutyric acid O H 2 N OH viktigste inhibitoriske nevrotransmittor i CNS Reseptorer: GABA A, GABA B, GABA C 22

23 GABA A reseptor pentamer = 5 underenheter typer underenheter:,,,,,, de fleste består av 2, 2 og 1 ligandstyrt Cl - -kanal øker negativiteten til membranpotensialet mindre eksitabel 23

24 GABA A reseptor Bindingssteder: GABA (, underenheter) benzodiazepiner (, underenheter) barbiturater anestetika, etanol, neurosteroider, hormoner, penicillin 24

25 GABA A reseptor Benzodiazepiner øker hyppigheten av åpningen av Cl - -kanalen når GABA har bundet seg til reseptoren Barbiturater øker varigheten av åpningen av Cl - -kanalen når GABA har bundet seg til reseptoren 25

26 26

27 GABA B reseptor heterodimer = 2 ulike underenheter (1 og 2) metabotrop (G-protein-koblet) presynaptisk: Ca ++ - strøm ( hindrer eksitering) postsynaptisk: K + -strøm ( øker membranpotensialet) GABA, baklofen, etanol 27

28 GABA C reseptor ligandstyrt Cl - -kanal homo- eller heteropentamer 1, 2, 3- underenheter retina, subkortikalt visuelt system, colliculus superior mest presynaptisk påvirkes IKKE av benzodiazepiner, barbiturater mm. 28

29 vigabatrin tiagabin GABA benzodiazepin Cl - barbiturat 29

30 Nevrotransmittorer Aminosyrer glutamat, aspartat, GABA, glycin Acetylcholin Monoaminer dopamin, noradrenalin, serotonin (5-HT) Nevropeptider/(nevro-)hormoner endorfiner, TRH, allopregnanolon mfl. 30

31 Glutamat naturlig aminosyre HO O OH NH 2 smaksforsterker i ferdigmat og kinarestauranter viktigste excitatoriske nevrotransmittor i CNS finnes både ionotropisk og metabotropisk hukommelse, hallusinasjoner, bevegelser, kramper, nevrotoksisk 31

32 32

33 NMDA-reseptor N-metyl-D-aspartat heterotetramer = 4 underenheter (2 NR1 og 2 NR2) både ligandstyrt OG spenningsstyrt, ikke selektiv ionekanal (Na +, K +, Ca ++ ) trenger 2 ligander, glutamat/aspartat OG glycin svært viktig for synaptisk plastisitet læring, hukommelse 33

34 NMDA-antagonister ketamin ketobemidon tramadol riluzol felbamate phencyclidin mfl. 34

35 AMPA-reseptor -amino-3-hydroxy-5-methyl-4-isoxazolepropionic acid heterotetramer = 4 underenheter (2 ulike par) ligandstyrt, ikke selektiv ionekanal (Na +, K +, Ca ++ ) viktig for synaptisk plastisitet agonist: piracetam 35

36 Epilepsi anfallsvis, ukontrollert, overskytende eksitering av nerveceller Behandling: dempe eksiterende mekanismer forsterke hemmende mekanismer 36

37 tiagabin benzod. vigabatrin valproat GABA GABA A 37 glutamat NMDA AMPA Na + Ca ++ fenytoin karbamazepin, valproat, topiramat, zonisamid levetiracetam fenob. lamotrigin Na + Ca ++ gabapentin pregabalin topiramat valproat etosuksimid lamotrigin

38 De fleste antiepileptika er "dirty drugs". (og de som ikke er det, er antagelig bare ikke undersøkt godt nok) 38

39 Bivirkninger av antiepileptika Viss korrelasjon med virkemekanisme, men mange stoffspesifikke/immunologiske bivirkninger GABAerg (feks. valproat) tretthet, sedasjon, søvnighet, økt kroppsvekt Na-kanalblokkere (feks. karbamazepin mfl.) synsforstyrrelser, nystagmus svimmelhet, ataksi, koordinasjonsvansker parestesier, tremor, utydelig tale 39

40 40

41 Nevrotransmittorer Aminosyrer glutamat, aspartat, GABA, glycin Acetylkolin Monoaminer dopamin, noradrenalin, serotonin (5-HT) Nevropeptider/(nevro-)hormoner endorfiner, TRH, allopregnanolon mfl. 41

42 Acetylkolin sentralt nervesystem autonomt nervesystem motoriske nevroner 42

43 Acetylkolin 2 typer reseptorer: muskarinerg (metabotrop): M1 - M5 nikotinerg (ionotrop): muskeltype, nevrontype 43

44 44

45 muskarin (agonist) Amanita muscaria acetylkolin 45

46 Muskarinerg ACh-reseptor (g-protein-koblet, her: M1) 46

47 47

48 nikotin Tobakk acetylkolin 48

49 Nikotinerg ACh-reseptor (ligandstyrt ionekanal, uselektiv for kationer) 49

50 Hvordan påvirke acetylkolin? Agonister muskarinerg nikotinerg Antagonister muskarinerg nikotinerg Kolinesterase-inhibitorer 50

51 Agonister ved acetylkolinreseptorer muskarinerge agonister (feks. pilocarpin) nikotinerge agonister (feks. vareniclin = Champix ) 51

52 Antagonister ved acetylkolinreseptorer muskarinerge (biperiden = Akineton ) nikotinerge (feks. vekuronium, rokuronium mfl.) 52

53 Kolinesterasehemmere pyridostigmin = Mestinon donepezil = Aricept rivastigmin = Exelon mfl. 53

54 Nevrotransmittorer Aminosyrer glutamat, aspartat, GABA, glycin Acetylkolin Monoaminer dopamin, noradrenalin, serotonin (5-HT) Nevropeptider/(nevro-)hormoner endorfiner, TRH, allopregnanolon mfl. 54

55 Dopamin Bevegelsesutførelse (ekstrapyramidalt system) følelser, atferd, belønning (limbisk system) endokrin regulering perifert: blodkar, mage-tarm, nyrefunksjon osv. Parkinsons sykdom schizofreni, ADHD, Tourette syndrom rus/avhengigket 55

56 56

57 Dopaminreseptorer D1-reseptorer G-protein-koblet, stimulerer adenylatcyklase D1, D5 D2-reseptorer G-protein-koblet, hemmer adenylatcyklase D2, D3, D4 57

58 58

59 Hvordan påvirke dopamin? Agonister ved for lite dopamin Parkinsons sykdom L-DOPA, dopaminagonister (feks. cabergolin, pramipexol) Bivirkninger? Antagonister ved for mye dopamin schizofreni antipsykotika (nevroleptika), feks. haloperidol, klozapin Bivirkninger? 59

60 Schizofreni: Dopaminhypotesen L-DOPA, utgangspunktet for dopaminsyntesen, kan føre til psykotiske symptomer 60-tallet: antipsykotika virker som dopamin-antagonister den antipsykotiske effekten korrelerer med graden av D2-blokkaden 60

61 ADHD (Attention-Deficit-Hyperactivity-Disorder) ukjent etiologi/patofysiologi Metylfenidat (Ritalin ): hemmer re-opptak av dopamin men: Atomoxetin (Strattera ): hemmer reopptak av noradrenalin 61

62 Nevrotransmittorer Aminosyrer glutamat, aspartat, GABA, glycin Acetylkolin Monoaminer dopamin, noradrenalin, serotonin (5-HT) Nevropeptider/(nevro-)hormoner endorfiner, TRH, allopregnanolon mfl. 62

63 Noradrenalin (NA) ( Norepinephrine ) 63

64 Noradrenalin Reseptorer: 1, 2 1, 2, 3, Bevissthet, grad av aktivitet, oppmerksomhet, stemningsleie, blodtrykk/hjertefrekvens, endokrin regulering Hypotoni, ADHD, depresjon 64

65 Hvordan påvirke? Reopptakshemmere klassiske tricycliske antidepressiva (TCA): amitriptylin, nortriptylin MAO-hemmere moklobemid rusmidler: amfetamin, kokain 65

66 Nevrotransmittorer Aminosyrer glutamat, aspartat, GABA, glycin Acetylkolin Monoaminer dopamin, noradrenalin, serotonin (5-HT) Nevropeptider/(nevro-)hormoner endorfiner, TRH, allopregnanolon mfl. 66

67 Serotonin (5-HT) (5-hydroxytryptamin) 67

68 68

69 Serotoninreseptorer Familie Typ Mekanisme 5-HT 1 G-protein-koblet hemmer adenylatcyklase 5-HT 2 G-protein-koblet stimulerer adenylatcyklase 5-HT 3 Na - og K + -kanal depolariserer cellemembranen 5-HT 4 G-protein-koblet stimulerer adenylatcyklase 5-HT 5 G-protein-koblet hemmer adenylatcyklase 5-HT 6 G-protein-koblet stimulerer adenylatcyklase 5-HT 7 G-protein-koblet stimulerer adenylatcyklase ja, og det finnes underformer av disse, jepp... ;-) 69

70 Hvor finner vi dem? Familie Hvor? 5-HT 1 5-HT 2 5-HT 3 5-HT 4 5-HT 5 5-HT 6 5-HT 7 Blodkar, CNS Blodkar, CNS, GI-traktus, trombocytter, perifert NS, glatt muskulatur CNS, GI-traktus, PNS CNS, GI-traktus, PNS CNS CNS Blodkar, CNS, GI-traktus 70

71 Hvordan påvirke? Agonister Antagonister Reopptakshemmere 71

72 Hyppig brukte legemidler som påvirker serotonin: Sykdom Legemiddel (eks.) Mekanisme Angst Buspiron 5-HT 1 -Agonist Migrene Sumatriptan 5-HT 1D -Agonist Schizofreni Risperidon 5-HT 2A -Antagonist Kvalme Ondansetron 5-HT 3 -Antagonist Kvalme Metoclopramid 5-HT 4 -Agonist Depresjon Citalopram Reopptakshemmer 72

73 Depresjon/affektive lidelser Livstidsprevalens 6-10 % % forsøker suicid 73

74 Monoaminhypotese redusert noradrenerg og serotoninerg aktivitet i CNS Terapi: øke NA og 5-HT i CNS blokke transport/hemme reopptak/hemme nedbryting effekt først etter flere uker relativt uspesifikk bivirkninger 74

75 Farmakologiske opsjoner ved depresjon hemme reopptak av NA klassiske tricycliske antidepressiva (TCA): amitriptylin, nortriptylin hemme reopptak av 5-HT serotonin-reopptaks-hemmere (SSRI): fluoxetin, citalopram mfl. hemme reopptak av NA og 5-HT SNRI: venlafaxin, duloxetin mfl. hemme nedbryting av NA og 5-HT MAO-hemmere: moklobemid mfl. 75

76 76

77 Johannesurt (Hypericum perforatum) Hyperforin hemmer reopptak av 5-HT og NA motstridende klinisk dokumentasjon 77

78 78

79 Sjokolade stemningsløftende inneholder bl.a. teobromin tryptofan (forløperen til serotonin) 79

80 80

81 81

82 82

83 83

Side 1 av 7 MED4500-2_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V19_ORD

Side 1 av 7 MED4500-2_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V19_ORD Side 1 av 7 Eksamensbesvarelse Eksamen: Side 2 av 7 Oppgave: MED4500-2_FARMA2_V19_ORD Del 1: Spørsmål 1: Nesten all legemiddelbehandling av de nevrodegenerative sykdommene Parkinsons sykdom og Alzheimers

Detaljer

NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C

NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 05.09.2016, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.2 Forklare nevrotransmitternes

Detaljer

Glutamat reseptorer og signaltransduksjon. Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer.

Glutamat reseptorer og signaltransduksjon. Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer. Glutamat reseptorer og signaltransduksjon Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer. Ha grundig forståelse for prinsippene for signaltransduksjon

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 13.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite

Detaljer

Predisponerende faktorer for rusbruk

Predisponerende faktorer for rusbruk Predisponerende faktorer for rusbruk Behandling med antidepressiva og antipsykotika hos pasienter med rusmiddelbruk: noen særskilte aspekter. Seksjonssjef dr.med. Lars Tanum Akershus Universitetssykehus

Detaljer

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C

NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 30.08.2012, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.1 angi de viktigste celletyper

Detaljer

Lynkurs i rusfeltets farmakologi

Lynkurs i rusfeltets farmakologi Lynkurs i rusfeltets farmakologi Ketil Arne Espnes, spesialist i allmennmedisin, spesialist i klinisk farmakologi, overlege Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Hva er et rusmiddel En hvilken

Detaljer

Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet

Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet

Detaljer

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Mange begreper Abstinens(reaksjoner) Seponeringsreaksjoner Pendeleffekt

Detaljer

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller

Detaljer

Vedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen(e)

Vedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen(e) Vedlegg I Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen(e) 1 Vitenskapelige konklusjoner Basert på evalueringsrapporten fra PRAC- vedrørende den periodiske

Detaljer

Patogenesen ved delirium - er det noe nytt?

Patogenesen ved delirium - er det noe nytt? Patogenesen ved delirium - er det noe nytt? Doktorgradsstipendiat/ lege Vibeke Juliebø Universitetsseksjonen, Geriatrisk avdeling Ullevål Universitetssykehus Aldring og helse. Den første norske kongressen

Detaljer

Alkohol og nevrobiologi

Alkohol og nevrobiologi NFRAM, Bergen 12.11.15 09:00-09:45 Alkohol og nevrobiologi Jørgen G. Bramness Forelesningens oppbygning Hvordan virker alkohol på hjernen? Avhengighetens nevrobiologi Hvordan virker medikamenter inn i

Detaljer

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Tema for dagen Barnepsykiatrisk behandling Hva er barnepsykiatrisk

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Membranpotensial og aksjonspotensial

Membranpotensial og aksjonspotensial Membranpotensial og aksjonspotensial 2015 (Trond Sand) Figurer: Kandel E. Principles of neural science Brodal P. Sentralnervesystemet Læringsmål 7.1.1 gjøre rede for membranpotensial og aksjonspotensial,

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen

Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor

Detaljer

TICS/TOURETTE NÅR ER DET NØDVENDIG MED MEDIKAMENTELL BEHANDLING?

TICS/TOURETTE NÅR ER DET NØDVENDIG MED MEDIKAMENTELL BEHANDLING? TICS/TOURETTE NÅR ER DET NØDVENDIG MED MEDIKAMENTELL BEHANDLING? R E G I O N A L T F A G N E T T V E R K F O R A U T I S M E, A D H D O G T O U R E T T E S S Y N D R O M ( R - F A A T ) U N D E R V I S

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73591960 Eksamensdato: 08.06.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Antikolinergt syndrom - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Antikolinergt syndrom - behandlingsanbefaling ved forgiftning Antikolinergt syndrom - behandlingsanbefaling ved forgiftning 08.07.2015 Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2012. Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling. Ring Giftinformasjonen

Detaljer

Psykofarmakologi hos barn og biologiske premisser. Avdelingssjef Trond Oskar Aamo Avdeling for klinisk farmakologi St.

Psykofarmakologi hos barn og biologiske premisser. Avdelingssjef Trond Oskar Aamo Avdeling for klinisk farmakologi St. Psykofarmakologi hos barn og biologiske premisser Avdelingssjef Trond Oskar Aamo Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Oslo 11. juni 2012 Agenda Generelle aspekter Farmakodynamiske faktorer

Detaljer

Depresjon i allmennpraksis

Depresjon i allmennpraksis Depresjon i allmennpraksis Diagnostikk og behandling Eline Kalsnes Jørstad, overlege, FDPS Vårmøtet 2015 Hvorfor snakke om depresjon? Folkesykdom Livstidsprevalens 17-20% En av de hyppigste årsaker til

Detaljer

Eldre og depresjon. Diakonhjemmet Sykehus. 31. Januar 2017

Eldre og depresjon. Diakonhjemmet Sykehus. 31. Januar 2017 Torfinn Lødøen Gaarden Medikamentell behandling av depresjon hos eldre Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Innhold Forberedelser før medikamentell behandling av depresjon. Rammer

Detaljer

Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten

Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Torfinn Lødøen Gaarden, Overlege, Phd stipendiat, Alderspsykiatrisk avd. Depresjon hos eldre Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus 20.4.2017

Detaljer

Drug design på data n

Drug design på data n 22 Drug design på data n Aina Westrheim Ravna og Ingebrigt Sylte Hva skjer i hjernen når vi føler oss glade og optimistiske? Hvorfor virker penicillin mot bakterieinfeksjoner, mens paracet virker mot hodepine?

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12. desember 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Medikamentell behandling ved utfordrende atferd Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) Bruk av psykofarmaka - CONSIC

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk

Detaljer

Smertebehandling hos eldre

Smertebehandling hos eldre Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for

Detaljer

Medikamenter og ervervet hjerneskade. Toril Skandsen Trondheim 18. oktober 2018

Medikamenter og ervervet hjerneskade. Toril Skandsen Trondheim 18. oktober 2018 Medikamenter og ervervet hjerneskade Toril Skandsen Trondheim 18. oktober 2018 Innhold Omhandler behandling i subakutt/kronisk fase Behandling av: Bevissthetsreduksjon Agitasjon, uro Patologisk gråt og

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi

Detaljer

Nevrotransmittere. Grunnleggende om nervesystemet. Clive Bramham. Nevronal cellebiologi. Membranpotensialet. Aksjonspotentialet. Synapsepotensialet

Nevrotransmittere. Grunnleggende om nervesystemet. Clive Bramham. Nevronal cellebiologi. Membranpotensialet. Aksjonspotentialet. Synapsepotensialet Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet 1 Nevrotransmittere Clive Bramham 2 1 Basal

Detaljer

Vedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år

Vedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år MONITORERINGSTABELL FOR LEGEMIDLER TIL BARN OG UNGDOM 0-18 år Ved organsvikt, redusert nyrefunksjon og leversvikt, se spesiallitteratur angående måling av legemiddelkonsentrasjoner i blod. Ved enkelte

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES

Detaljer

Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen

Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Synapse Antidepressive legemidler Depresjon er en av folkesykdommer. Så mange som 25% av alle kvinner og 15%

Detaljer

Analyseoversikt Alle (unntatt doping og farmakogenetiske analyser)

Analyseoversikt Alle (unntatt doping og farmakogenetiske analyser) nalyseoversikt lle (unntatt doping og farmakogenetiske analyser) Materiale nalyse S = serum P = plasma B = blod Volum (ml) Laboratorium nalysefrekvens nalyseprinsipp kkreditert U = urin 6-MM S 1 UUS Mandag

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 16.5.2013 Eksamenstid

Detaljer

Analyseoversikt (eksklusive dopinganalyser og farmakogenetiske analyser)

Analyseoversikt (eksklusive dopinganalyser og farmakogenetiske analyser) nalyseoversikt (eksklusive dopinganalyser og farmakogenetiske analyser) nalyser merket med er akkreditert i henhold til NS-EN ISO-standard 15189 test nummer 271 (vdeling for farmakologi). nalyser merket

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

Behandling av epilepsi 1864 8

Behandling av epilepsi 1864 8 Medisin og vitenskap Behandling av epilepsi 1864 8 tema. epilepsi Epilepsi er ikke én sykdom, men utgjør en vesentlig del av så mange forskjellige hjernesykdommer at det er naturlig å snakke om epilepsier.

Detaljer

Rusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger

Rusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger Rusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger Ved prof.dr.med.jørg Mørland Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning 04.03.03 1. En enkelt gang Rusmiddelbruk 2. Sjelden, intet

Detaljer

Psykotrop medikasjon

Psykotrop medikasjon Psykotrop medikasjon Lettvint alternativ - eller atferdsmedisinsk tiltak? Et forsøk på en atferdsanalytisk tilnærming Janiche Dankertsen Jon Arne Farsethås Kapellveien habiliteringssenter Hva det dreier

Detaljer

Emnekurs i alderspsykiatri

Emnekurs i alderspsykiatri Emnekurs i alderspsykiatri Geriatrisk psykofarmakologi Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Leder RELIS Vest Haukeland universitetssykehus Psykofarmakologi er utfordrende! RELIS

Detaljer

Diakonhjemmet Sykehusapotek. Eldre bruker ofte flere legemidler samtidig, større. fare for legemiddelinteraksjoner

Diakonhjemmet Sykehusapotek. Eldre bruker ofte flere legemidler samtidig, større. fare for legemiddelinteraksjoner (Medikamentell) behandling av psykiske lidelser hos eldre v/ klinisk farmasøyt Hilde Frøyland Diakonhjemmet Sykehusapotek 11. februar 2019 Relis: Hensiktsmessig legemiddelbehandling Hva er det med eldre?

Detaljer

Referanseområdeprosjekt

Referanseområdeprosjekt Psykofarmakologisk Avdeling, Diakonhjemmet Sykehus Referanseområdeprosjekt 2005-2008 Samarbeidsprosjekt med Klinisk Farmakologisk Avdeling ved St.Olavs Hospital Prosjektleder ved Prosjektgruppe: Magnhild

Detaljer

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012

Detaljer

Psykiatriske sykdommer og rusmiddelavhengighet. Hva er de kliniske og neuropsykiatriske assosiasjoner?

Psykiatriske sykdommer og rusmiddelavhengighet. Hva er de kliniske og neuropsykiatriske assosiasjoner? Psykiatriske sykdommer og rusmiddelavhengighet. Hva er de kliniske og neuropsykiatriske assosiasjoner? Nordisk konferanse om ruslidelse og psykiske lidelser Lillehammer 4.-6.mai 2009. Overlege dr. med

Detaljer

Smerte. Arne Tjølsen

Smerte. Arne Tjølsen Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell

Detaljer

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD Side 2 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD Del 1: OM RUS OG RUSS Jeanette er 19 år og russ. Hun og flere i hennes familie har familiær hyperkolesterolemi, en sykdom som gjør at pasienten har høyt

Detaljer

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av

Detaljer

Legemiddelbehandling ved depresjon hos eldre Eldre og legemidler 13.09.2016

Legemiddelbehandling ved depresjon hos eldre Eldre og legemidler 13.09.2016 Legemiddelbehandling ved depresjon hos eldre Eldre og legemidler 13.09.2016 Ved Torfinn Lødøen Gaarden Overlege, Ph. D -kandidat Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Forberedelser

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE

Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling

Detaljer

Enkel oversikt-smertefysiologi

Enkel oversikt-smertefysiologi Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon

Detaljer

Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler. Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013

Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler. Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013 Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013 Hormonell antikonsepsjon Kombinasjonsmidler (østrogen + gestagen): p-piller, p-plaster, p-ring

Detaljer

Johannesurt og depresjon

Johannesurt og depresjon Johannesurt og depresjon -en litteraturstudie Skrevet av Noreen Yahya Veileder Finn Olav Levy Prosjektoppgave ved Det medisinske fakultet UNIVERSITETET I OSLO 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 3 Abstract

Detaljer

BEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON

BEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON BEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON 13.03.2019 Anders Lund Professor og overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssykehus SOMATISK SYKDOM / MEDISINER som kan gi depressive symptomer CNS: Epilepsi;

Detaljer

Bruk av sovemidler til barn

Bruk av sovemidler til barn Bruk av sovemidler til barn - fra den kliniske farmakologens ståsted Joachim Frost Overlege, ph.d. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF 1 Disposisjon Melatonin (Circadin) Alimemazin (Vallergan)

Detaljer

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold Tradisjonelt mangfold Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Lars Tanum Seksjonssjef dr. med FOU psykisk helsevern Ahus Senter for rus-og avhengighetsforskning/uio Medikament-assistert avrusning

Detaljer

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming Tarje i Rygnestad NTNU & Giftinformasjonssentralen Psykofarmaka α: 26 juli 1954 Ω: 2 februar 2013 RIP Peter Gulstad Skanning Spec iallæge i Anæs tes i & Intens ivterapi Ov e rlæge Fellow EAPCCT Psykiatrisk

Detaljer

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?

Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? PMU2018 Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? «en pille til deg = ti piller til meg» Robert Løvsletten Smith, PhD

Detaljer

PREPARATOMTALE 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

PREPARATOMTALE 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Cipramil 10 mg tabletter, filmdrasjerte Cipramil 20 mg tabletter, filmdrasjerte Cipramil 30 mg tabletter, filmdrasjerte Cipramil 40 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV

Detaljer

Hvordan virker antiepileptika? 42 6

Hvordan virker antiepileptika? 42 6 Oversiktsartikkel Hvordan virker antiepileptika? 42 6 BAKGRUNN Vi har i dag rundt 25 antiepileptika i bruk i Norge, hvorav 15 er kommet til i løpet av de siste 20 årene. De har alle noe forskjellig effekt-

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

Introduksjon til nevrotoksikologi

Introduksjon til nevrotoksikologi Introduksjon til nevrotoksikologi Professor Tore Syversen Institutt for nevromedisin Det medisinske fakultet NTNU Tore.syversen@medisin.ntnu.no Aktualitet Metaller: kvikksølv, bly, aluminium, mangan Løsningsmidler

Detaljer

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte

Detaljer

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning

Detaljer

Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen

Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15 Pernille Hegre Sørensen Behandling av depresjon hos eldre Ikke- medikamentell behandling Medikamentell behandling av unipolar depresjon Medikamentell behandling

Detaljer

PREPARATOMTALE. Hjelpestoff: 1 kapsel inneholder 34 mg laktosemonohydrat.for fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

PREPARATOMTALE. Hjelpestoff: 1 kapsel inneholder 34 mg laktosemonohydrat.for fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Hypericum STADA harde kapsler 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 kapsel inneholder: 425 mg tørret ekstrakt av Hypericum perforatum L., herba (tilsvarende 1,49-2,55

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

Grunnleggende om nervesystemet

Grunnleggende om nervesystemet Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet Basal medisinsk nevrobiologi Underviser:

Detaljer

Avhengighet og nevrobiologi

Avhengighet og nevrobiologi Avhengighet og nevrobiologi Liliana Bachs Lege, spesialist i klinisk farmakologi, phd Ass. avdelingsleder Avdeling for rettsmedisinske fag OUS-HF Rusmidler ulike virkninger STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE

Detaljer

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold

Detaljer

Hodepine hos barn. K Sommerfelt BKB

Hodepine hos barn. K Sommerfelt BKB Hodepine hos barn K Sommerfelt BKB Typer hodepine Sekundært symptom Infeksjoner, etc Recidiverende hodepine Migrene/ vaskulær Organisk Tumor cerebri AV malformasjon Etc Annen hodepine Psykogen Tensjonshodepine

Detaljer

Komponentliste Rettstoksikologiske analyser

Komponentliste Rettstoksikologiske analyser kkrediterte metoder er merket med, divisjon for rettsmedisinske fag - toksikologi, analyserer et stort antall lege- og rusmidler. Tabellen under viser komponenter som analyseres rutinemessig i biologisk

Detaljer

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

Komponentliste Rettstoksikologiske analyser

Komponentliste Rettstoksikologiske analyser Oslo universitetssykehus, vdeling for rettsmedisinske fag- toksikologi, analyserer et stort antall lege- og rusmidler. Tabellen under viser komponenter som analyseres rutinemessig i biologisk materiale.

Detaljer

Innhold. Kapittel 4 Bruk av benzodiazepiner for søvnproblemer Behandling av søvnproblemer Slik kan du få bedre søvn...

Innhold. Kapittel 4 Bruk av benzodiazepiner for søvnproblemer Behandling av søvnproblemer Slik kan du få bedre søvn... 5 Innhold Forkortelser... 11 Innledning.... 15 Kapittel 1 Hva er rasjonell bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika?... 19 Når et gode blir et problem... 20 Behandlingskultur... 21 Veiledere og retningslinjer...

Detaljer

Alkohol og benzodiapiner:

Alkohol og benzodiapiner: Alkohol og benzodiapiner: Nevrobiologiske aspekter med praktisk betydning Jørg Mørland Professor (em) dr.med. UiO Virkesteder i hjernen Alkohol (etanol) og benzodiazepiner/z-hypnotika (zopiklon,zolpidem)

Detaljer

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Liliana Bachs Avd. overlege, spesialist i klinisk farmakologi, dr.philos Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rusmidler STIMULERENDE 1 4 5 Et rusmiddel

Detaljer

Stadig nye utfordringer: GHB og Metamfetamin. Fridtjof Heyerdahl Lege Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Stadig nye utfordringer: GHB og Metamfetamin. Fridtjof Heyerdahl Lege Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus, Ullevål Stadig nye utfordringer: GHB og Metamfetamin Fridtjof Heyerdahl Lege Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus, Ullevål Party-dopes GHB (& GBL) Amphetamines Ecstasy Cocaine LSD Englestøv (PCP) og Ketamin

Detaljer

Side 1 av 8. MED4500-2_FARMA2_Psykiatri_V18_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V18_ORD

Side 1 av 8. MED4500-2_FARMA2_Psykiatri_V18_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V18_ORD Side 1 av 8 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-2_V18_ORD Side 2 av 8 Oppgave: MED4500-2_FARMA2_Psykiatri_V18_ORD Del 1: Psykoneurofarmakologi formuleringarna. Din pasient, en 22 år gammel mann, kommer

Detaljer

Interaksjoner mellom mat og legemidler

Interaksjoner mellom mat og legemidler Interaksjoner mellom mat og legemidler Mat Legemidler Olav Spigset Overlege, professor dr. med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Mat (og drikke!) kan påvirke legemidler Legemidler kan

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

Farmakologi: Det autonome nervesystemet

Farmakologi: Det autonome nervesystemet Farmakologi: Det autonome nervesystemet Hege Thoresen Det autonome nervesystemet: helt livsnødvendig rolle i fysiologisk regulering stor farmakologisk viktighet Kunnskap om hvilke reseptorer som er involvert,

Detaljer

Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom

Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom Norlandssykehuset 28-29 sept.2006 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Hva er psykose Behandling Dokumentasjon

Detaljer

Kreftpasienter og Kvalme

Kreftpasienter og Kvalme Kreftpasienter og Kvalme Ulf E. Kongsgaard Prof. Dr.med Anestesi- og Intensivkinikken Rikshospitalet Kreftsenteret DNR Kvalme - oppkast Inntak av gift Redusere følgene Stoppe fordøyelsen og toksinabsorpsjonen

Detaljer

DISPOSISJON. Acetylkolin Acetylkolinreseptorer Kolinerge responser Hvordan medisinere hjernen? Kolinerge legemidler Antikolinerge legemidler

DISPOSISJON. Acetylkolin Acetylkolinreseptorer Kolinerge responser Hvordan medisinere hjernen? Kolinerge legemidler Antikolinerge legemidler DISPOSISJON Acetylkolin Acetylkolinreseptorer Kolinerge responser Hvordan medisinere hjernen? Basal farmakologi Kolinerge legemidler Antikolinerge legemidler Historisk tilbakeblikk Gjeldende behandlingsstrategier

Detaljer

Bruk av legemidler ved AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Bruk av legemidler ved AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi Bruk av legemidler ved AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi Forelesning Solstrand, 15.11.11 Ebba Wannag overlege Kjernesymptomer ved AD/HD oppmerksomhetssvikt og/eller hyperaktivitet + impulsivitet 2

Detaljer

Legemiddelanalyser i Norge 2382 7

Legemiddelanalyser i Norge 2382 7 Originalartikkel Legemiddelanalyser i Norge 2382 7 BAKGRUNN Ved mange kliniske problemstillinger vil det være nyttig å få utført legemiddelanalyser i pasientprøver. Formålet med denne undersøkelsen er

Detaljer

Oppgave: MED2200_OPPGAVE1_H18_ORD

Oppgave: MED2200_OPPGAVE1_H18_ORD Side 2 av 38 Oppgave: MED2200_OPPGAVE1_H18_ORD Del 1: SULTEN Kari er sulten og hører at samboeren begynner å lage middag på kjøkkenet. Snart kjenner hun lukten av fisk stekt i karri, noe hun synes er veldig

Detaljer