Nevrotransmittere. Grunnleggende om nervesystemet. Clive Bramham. Nevronal cellebiologi. Membranpotensialet. Aksjonspotentialet. Synapsepotensialet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nevrotransmittere. Grunnleggende om nervesystemet. Clive Bramham. Nevronal cellebiologi. Membranpotensialet. Aksjonspotentialet. Synapsepotensialet"

Transkript

1 Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet 1 Nevrotransmittere Clive Bramham 2 1

2 Basal medisinsk nevrobiologi Underviser: Clive BRAMHAM Synapser (Kap 4, ss 67-75) må leses først. 1) Nevrotransmittersystemer: Kap. 5 Kap 9, s ) Glia: Kap. 2. 3) Synaptisk plastisitet: Kap. 4, s , Kap 9. s 154. Kap 32. s 502, og støtteark. Nevrogenese og regenerasjon: Kap 11, s Læringsmål nevrotransmittere (NT) Klassifiseringen av nevrotransmittere (f.eks. aminosyrer, biogene aminer, nevropeptider, gasser) på grunnlag av kjemisk struktur, syntese, lagring, virkningsmekanisme, samt anatomiske og funksjonelle trekk. Klassifisering av transmitterreseptorer og hovedtrekkene for reseptorenes virkningsmekanimser (ionotrop, G-proteinkoblet, reseptortyrosinkinaser). Transmittersubstanser: glutamat, GABA, acetylkolin, noradrenalin (NA), dopamin (DA), serotonin (5-HT), nevropeptider (BDNF, enkefalin) og nitrogenoksid (NO). Kjennskap ti anatomi (nervecelletype og baner), syntese, virkningsmekanisme og funksjon. 4 2

3 Forklar virkning av funksjon: 1) glutamat og GABA gir hhv raskt eksitasjon og hemming 2) Noradrenalin - modulerende transmitter. 3) Enkefalin og BDNF - nevropeptidtransmittere. Spatial og temporal summering av synaptiske potensialer (EPSP og IPSP) Skal kunne gjør rede for samspillet og interaksjoner mellom nevrotransmittere, for eksempel i forbindelse med langtidspotensiering (LTP). 5 Overordnet om nevrotransmittere (NT) NT er hovedansvarlig for kommunikasjon i CNS -sanser, motorikk, inforamsjonslagring, emosjoner, stemningsleie, søvn-våkenhet NT oppdeles i ulike klasser med ulik kjemi, anatomisk utbredelse, og funksjon NT påvirker membranpotensialet, AP fyringsfrekvens og mønster. NT påvirker intracellulære prosessor som genuttrykk og proteinsyntese 6 3

4 Nevrale nett Hjerneområder Enkelt nevron - egenskaper Atferd Gen og proteinuttrykk Synapser Nevrotransmittere 7 Nervecelle Nettverk av nerveceller Hjernen med sine: 100 milliardernerveceller (10 11 ) 100 trillioner synapser (10 14 ) 3.2 millioner km nervetråder (80 ganger rundt jordkloden) er det mest komplekse maskin som finnes i naturen, med et energibruk av bare 10 Watt. 8 4

5 Frigjøring av nevrotransmitter i synaptisk terminalen. 1. Synaptisk vesikkel spesialiset organelle for syntese, larging og frigjøring av transmitter. 2. AP depolariserer den presynaptisk membranen. 3. Docking av vesikkel ved presynaptisk membranen. 4. Depolarisering aktiverer Ca 2+ ionekanaler. 5. Åpning av vesikkel og frisetting av transmitter. 6. Diffusjon av transmitter over synaptisk spalte. 7. Aktivering av ligand-styrte ionekanaler (reseptorer) i den postsynaptisk membranen Generering av det postsynaptisk potensialet (depolarisering eller hyperpolarisering). 9. Overføring av det postynaptiske potensialet. 10. Innaktivering av transmittersubstans. 11. Inndragning av vesikkel-membranen (endocytose). 12. Syntese/re-opptakk av transmittersubstans i en rekonstituert vesikkel. 9 Kjemisk synaptisktransmisjon Syntese Lagring Frisetting Reseptor aktivering Transmitter inaktivering 10 5

6 Nevrotransmitter Definisjon Transmitteren lagres, som oftest i nerveterminalen. Tidstedeværelse av synteseapparat for transmitteren Transmitteren frisettes ved nevronalt stimulering. Tidstedeværelse av en reseptor. Farmakologisk blokade av reseptoren blokkerer virkningen av transmitteren. Tilførsel av transmitteren gir en fysiologisk respons. Tilstedeværelse av en inaktiveringsmekanisme for transmitteren (reopptak, degradering). 11 Inndeling av nevrotransmittere Klassiske NT er småmolekyler som: dannes i nerveterminalen vha enzymer lagres i små, klare vesikler inaktiveres ved reopptak 1. Aminosyre-transmittere (glutamat, GABA) 2. Aminer (Noradrenalin, serotonin, dopamin) 3. Acetylkolin Ikke-klassiske NT 1. Peptid-transmittere (nevrotrofiner, enkefaliner, m.fl.) 2. Gass-transmittere (nitrogenmonooksid, m.fl.) 12 6

7 Neurotransmittere Aminosyrer Glutamate γ-aminobutyric acid GABA Glycine Kolinester Biogeneaminer Epinephrine Norepinephrine Dopamine Serotonin Histamine 13 Histamine Serotonin 14 7

8 Presis, punkt-til-punkt Modulerende Volumtransmisjon 15 Aminosyre-transmittere Hovedansvarlig for eksitasjon (glutamat) og inhibisjon (GABA (γ-aminobutansyre)og glysin). - Lokal synaptisk virkning. - Punkt-til-punkt transmisjon. - Samhandling mellom eksitasjon og hemming

9 Projeksjons nevron -Langt akson/kobling mellom hjernerområder -Eksitasjon (glutamat) -Eksempel (pyramidecelle i cortex) Internevron - Kort akson/kobling lokalt - Inhibisjon (GABA) - Eksempel (basketcelle i cortex) Internevron (GABA) Pyramidecelle (Glu) 17 Glutamat Glutamat er hovedansvarlig for rask, eksitasjoni CNS. Brukes i projeksjonsnevroner(ikke internevroner). Syntese: Indirekte fra glukosegjennom Krebs syklus (transaminering av α-ketoglutarat) Enzym: aminotranferase Direkte fra glutamine (glutamat-glutamin krets) Enzym: glutaminase Lagring: små, klare vesikler. Lagres vha vessikel glutamat transportøren (VGluT) 18 9

10 Glutamat Inaktivering: Opptak vha glutamat transportører hovedsakelig i glia astrocytter, men også i nerveterminalen Glutamat omdannes til glutamin i glia celler, fraktes tilbake til nerveterminal, og blir omgjort igjen til glutamat (glutamat-glutamin syklus). 19 Glutamatreseptorer Ionotrope (iglur): AMPA-R. Ansvarlig for raske EPSPer. Natrium permeabel. AMPA (α-amino-3-hydroxy-5-methyl-4-isoxazolepropionic acid) is a synthetic compound that is a specific agonist for the AMPA receptor. NMDA-R (N-metyl-D-aspartat). Ionekanelen er transmitter og spenningsstyrt. Kalsium permeabel. Viktig ved synaptisk plastisitet. Metabotrope (mglur): Gruppe 1. Postsynaptisk. Positiv G-protein kobling til fosfolipase C. Gruppe 2 & 3. Presynaptisk. Negativ G-protein kobling til adenylylsyklase. Autoreseptorer hemmer glutamat frisettning

11 Glutamat Presynaptisk terminal Glia Postsynaptisk Spina 21 SYNAPSE per nervecelle Nervecelle Dendritt Dendritt gren Dendritt Stamme Dendritt Spina Nerveende : Reseptor transmitter 22 11

12 Glutamatsynapser sett i elektronmikroskopisk snitt Nerveterminal med små, klare vesikler Dendritt spina med postsynaptisk fortettning Gliacelle (astrocytt) Postsynaptisk fortettning 23 Postsynaptic Density (PSD) Aktivering av NMDA-R krever: 1) Glutamat binding 2) membran depolarisering Kanalen er calsiumpermeabel. Funksjon: Ca 2+ er en second messenger. Ca2+ fremkaller en langvarig økning i synaptisk styrke. Fenomenet, som kalles langstidspotensiering (LTP), er et eksempel på synaptisk plastisitet

13 NMDA-R regulering 25 Glutamatreseptorer - postsynaptisk fortettning Synapsespalte PSD Små, klar vesikkler ved aktivsonen AMPAR NMDAR mglur 26 13

14 Postsynaptisk fortettning (postsynaptic density, PSD) Svært proteinkompleks (flere hundre ulike proteiner) -Signaltransduksjon i spina -Regulering av synapse størrelse og funksjon Feng and Zhang, Nature Rev. Neurosci., PSD består av: - NT reseptorer - adaptorproteiner som PSD-95 - små G-proteiner som Ras og Rap - enzymer som Ca2+/calmodulin-avhengig proteinkinase II - actin filamenter og assosierte proteiner - signaltransduksjon i spina - regulering av synapse størrelse og funksjon Feng and Zhang, Nature Rev. Neurosci.,

15 Glutamat: funksjon & klinikk Funksjon Hovedsystem system for presis prosessering av informasjon (sanser, motorikk, kognisjon). Synaptisk plastisitet og hukommelse. Klinikk veldig bredt og sammensatt Eksitotoksisitet (f.eks. ved epilepsi og ischemi) Psykiatri (schizofreni og depresjon) Alzheimers demens 29 Eksitotoksisitet (f.eks. ved epilepsi og ischemi) Dårlig blod/oksygen tilførsel. ATP tap og glutamat transporteren svekkes eller reversere i rettning, slik glutamat nivå i spalten blir vedvarende høy. Kraftig vedvarende influks av Ca2+ pga stor glutamat frisetting og aktivering av NMDAR. Ca2+ buffer-kapasitet intracellulært overskrides. Cytoplasmisk nivå av Ca2+ blir dermed alt for høy. Dette fører til patalogisk aktivering av en rekke enzymer bl.a. endonuclease, protease som fører til celleskade og celledød

16 GABA (γ-aminobutansyre) Hovedansvarlig for rask, punkt-til-punkt hemming (IPSP). Syntese: Indirekte fra glukose Direkte fra glutamat Glutamate GABA Glutamic acid decarboxylase Lagring: små, klare vesikler. 31 GABAreseptorer Located pre- and postsynaptic GABA a-receptor GABA-A= ionotrop. Vanligvis postsynaptisk. Klor permeabel. Gir rask hyperpolarisering. GABA-B= metabotrop. Pre-og postsynaptisk. G-protein kobling til kalium kanal. Gir sakte hyperpolarisering

17 GABA Inaktivering Opptak ved hjelp av GABA transportører (GAT) i glia og nerve terminaler Inaktiveres i mitokondria av enzymet GABA transaminase (GABA-T) 33 GABA Presynaptisk terminal Glia Postsynaptisk Nevron 34 17

18 GABA internevroner - Lokale inhibitoriske kretser Tilbakeførende hemming Fremoverførende hemming Stoffer som øker GABA-A Cl- kanal aktivitet - som øker IPSP Valium (Diazepam) Angstdempende middel (anxiolytikum), hypnotikum (før operasjon), og anti- epileptikum (ved status epilipticus). Valium er kjemisk i klassen benzodiazepin. Valium er en positive allosterisk modulator av GABA-A, som øker åpnings frekvens av Cl kanalen. Etanol også stimulerer åpning av kanalen. Mekanismen er ikke avklart. Barbiturat anestetika (som fenobarbital) forlenger åpningstiden for Cl kanalen 36 18

19 GABA synapse Nerveterminal Postsynaptisk membran (uten postsynaptisk fortettning) 37 GABA: funksjon & klinikk Funksjon Hovedsystem for presis hemming (IPSP). Hemmende kretser (tilbakeførende og fremoverførende). IPSP styrer nervecellens eksitabilitet. IPSP kan kortslutte (stoppe) EPSP i dendritter og hemme AP dannelse ved cellelegemet. Dannelse av rytmer (EEG) og synkronisering av nettverk Klinikk Epileptisk anfall synkron fyring (AP) i glutamaterge nevroner. Angst tilstander (valium) 38 19

20 Amin-transmittere (biogenic amines) Finnes i små grupper av nevroner eller kjerner Utbredt aksonnett påvirker mange hjerneområder Ekstrasynaptisk, volumtransmisjon (ikke punkt-til-punkt). Virker hovedsakelig gjennom G-proteinstyrte reseptorer

21 Presis, punkt-til-punkt Modulerende Volumtransmisjon 41 Syntese av DA og NA Fra aminosyren tyrosin DA Nigrostriatal bane Mesolimbisk Mesokortikal Dopamin (DA) NA Locus coeruleus Noradrenalin (NA) Katekolaminer: benzen med to hydroksylgrupper og en alifatiskamin sidegruppe 42 21

22 Syntese av serotonin (5-hydroksytryptamin, 5HT) Fra aminosyren tyrosin i n. raphe 43 Inaktivering av amin NT Enzymatisk Monoaminoksidase (MAO). Catechol-O-methyl transferase, COMT. Reopptak i terminalen DAT (dopamintransportør) NET (noradrenalintransportør) SERT (sertonintransportør) Diffusjon 44 22

23 Noradrenalin 45 Noradrenalin 46 23

24 Modulerende virkning. Lager ikke aksjonspotensialer selv, men påvirker effekten av glutamat og GABA. Kan regulere fyrings frekvens og mønster. Koordinerende, globale virkninger som ved regulering av oppmerksomhet og søvn-våkenhet. F.eks. alle amin-transmittere kan øke fyringsaktivitet ved å blokkerer en Ca2+-avhengig kalium konduktans. 47 Noradrenalin modulerer AP fyringsfrekvens - NA øker AP fyring tillater skur av AP - Skjer ved selektiv oppmerksomhet Glutamat- NMDAR - Kalsium influks - Ca2+/calmodulin Åpner SK-kalium kanal Dette hemmer AP. NA - beta1 reseptorer - Lukker SK kalium kanelen. Tillater AP. Glutamat Glutamat I dette forsøket ser vi at AP stopper opp selv om glutamat fremdeles er tilstede. Glutamat fører til kalsium influks (NMDAR bl.a), og kalsium åpner en spesiell type kaliumkanal (SK-kanal), hvilket bremser AP fyring. NA modulerer virkningen av glutamat. Tillater høyfrekvent AP ved selektiv oppmerksomhet. NA aktiverer beta1-adrenoceptorer som fører til lukking kaliumkanalen via aktivering av et ukjent G- protein signal. NA endrer modus operandi endre hjernens tidlstand! Høyfrekvent fyring av glutamaterge nevroner er viktig for plastisitet (langtidspotensiering)

25 Serotonin 49 Serotonerge fibre i neokorteks 50 25

26 Noradrenalin og Serotonin: funksjon & klinikk Funksjon Selektiv oppmerksomhet Stemningsleie Søvn-våkenhet Smerteregulering Autonom funksjoner Fødeinntak Klinikk Depresjon og angst Søvnforstyrrelser 51 Virkning av ulike antidepressiva 52 26

27 Dopaminerge baner og deres funksjon 53 Dopaminerge baner og deres funksjon 1) Motorisk kontroll (substantia nigra til striatum) Parkinsons sykdom nevrodegenerativ tilstand med svinn (død) av DA nevroner i substantia nigra. Symptom lindring med L-Dopa terapi. 2) Belønnings systemer (mesolimbisk; VTA til n.accumbens) Avhengighet av diverse slag (cocain, gambling). 3) Kognisjon (mesokortikal; VTA til Prefrontal korteks) Schizofreni (antipsykotika blokkerer DA-reseptorer) 54 27

28 Acetylkolin Første transmitter identifisert PNS og CNS Acetyl-CoA Kolin Syntese I terminalen ved hjelp av enzymet choline acetyltransferase (ChAT). Kolin acetyltransferase Acetylkolin 55 Acetylkolin Acetylcholine Enzymet acetylkolinesterase (AChE) omformer acetylkolin til inaktive metabolitter: kolin og acetat ACh hydrolysen skjer ekstracellulært. Kolin taes opp i terminal og brukes til nysyntese av Ach. Acetylcholin esterase Reuptake Acetate Choline 56 28

29 Acetylkolin 57 Acetylkolinreseptorer muskarin reseptoren (machr) er metabotrop. Mest utbredt reseptortype i hjernen. Nikotin reseptorer (nachr) er ionotrope. Permeable for natrium og kalium. Finnes ved skjellettmuskel, men også i CNS

30 Acetylkolin 59 Acetylkolin: funksjon & klinikk Funksjon Selektiv oppmerksomhet Synkronisering av nettverk (rytmer) Søvn-våkenhet Klinikk Alzheimers demens en aspekt av sykdomer er svinn av kolinerge nevroner i n.basalis.takrin kolinesterase hemmer ren symptomatisk terapi. Ikke behandling

31 Ikke-klassiske transmittere Peptid-transmittere (mer en 50 forskjellige) Syntetiserer i cellelegemet Dannes ved deling av større prekursorproteiner Lagres i "dense core" vesikler Volumtransmisjon. G-proteinkoblete reseptorer Ingen reopptak (inaktivering av peptidaser) Frisettes ved høyfrekvent fyring. Eksempler: nevrotrofiner som BDNF, enkefalin 61 Transmitter sameksistens Flere transmittere i samme nerveterminal Klassisk transmitter samlokalisert med en eller flere nevropeptider. Peptiden lagres i dense-core vesikler og frisettes maksimalt ved høyfrekventaktivitet Peptiden regulerer effekten av den klassiske transmitteren Eksempler Glutamat og opioide peptider (enkefaliner) Glutamat og BDNF Acetylkolin og vasoaktiv intestinal polypeptid (VIP) Noradrenalin og nevropeptid Y (NPY) 62 31

32 Nevropeptider (som enkefalin) frisettes ved høyfrekvente AP-fyring. Glutamat vesikkel Enkefalin i dense-core vesikkel 63 Glutamat og enkefalin i samme nerveterminal dvs coeksistens Glu frisettes alene (uten enkefalin) ved lavfrekvent AP i terminalen Glu og enkefalin frisettes begge ved høy-frekvent AP Enkefalin binder til mu opioidreseptorer på GABA internevronet, hvilket hyperpolariserer og hemmer internevronet Under normale forhold med lavfrekvent AP, vil aktivering av GABA internevronet medføre fremoverførende hemming. Men, enkefalin frisetting ved høyfrekvent fyring vil hemme internevronet, og vi får tap av inhibisjon (såkalt disinhibisjon) av pyramidecellen. Den økte depolariseringen av pyramidecellen vil kunne fremme EPSP summasjon på dendrittet, og dermed fremme LTP dannelse

33 Brain-derived neurotrophic factor (BDNF) -syntese fra propeptid. -lagring i større vesikler (Dense core og andre) - pre og/eller postsynaptisk frisetting - aktiverer membran tyrosinkinase-reseptorer - inaktiveres enzymatisk, ved opptak, og ved diffusjon 65 BDNF-TrkB ved glutamat synapsen BDNF frisettes postsynaptisk ved NMDAR aktivering BDNF virker tilbake på TrkB reseptorer på spina. TrkB signaler påvirker genuttrykk NB! Synaptisk plastisitet Pre Post TrkB BDNF TrkB Glutamate A N iglurs

34 BDNF regulerer transkripsjon og proteinsyntese BDNF TrkB Trk receptor Translasjon nucleus Transkripsjon Gass-transmittere Syntese Nitrogenmonooksid (NO) NO syntase isoformer inos macrophage inducible, in microglia enos endothelial nnos neuronal 68 34

35 NO - egenskaper Ikke lagret i vesikler Ikke frisatt gjennom eksocytose Kalsium-avhengig produksjon (f.eks. Ved NMDAR aktivering) Postsynaptisk syntese (i dendrittet) Radial diffusjon fra syntesestedet Virker for eksempel på nerveterminalen NO active guanylyl cyclase cgmp Mulig retrograd budbringer ved LTP 69 35

NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C

NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 05.09.2016, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.2 Forklare nevrotransmitternes

Detaljer

Grunnleggende om nervesystemet

Grunnleggende om nervesystemet Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet Basal medisinsk nevrobiologi Underviser:

Detaljer

NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C

NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 30.08.2012, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.1 angi de viktigste celletyper

Detaljer

Glutamat reseptorer og signaltransduksjon. Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer.

Glutamat reseptorer og signaltransduksjon. Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer. Glutamat reseptorer og signaltransduksjon Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer. Ha grundig forståelse for prinsippene for signaltransduksjon

Detaljer

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 13.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Membranpotensial og aksjonspotensial

Membranpotensial og aksjonspotensial Membranpotensial og aksjonspotensial 2015 (Trond Sand) Figurer: Kandel E. Principles of neural science Brodal P. Sentralnervesystemet Læringsmål 7.1.1 gjøre rede for membranpotensial og aksjonspotensial,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12. desember 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Predisponerende faktorer for rusbruk

Predisponerende faktorer for rusbruk Predisponerende faktorer for rusbruk Behandling med antidepressiva og antipsykotika hos pasienter med rusmiddelbruk: noen særskilte aspekter. Seksjonssjef dr.med. Lars Tanum Akershus Universitetssykehus

Detaljer

Basal nevrofarmakologi

Basal nevrofarmakologi Basal nevrofarmakologi Arne Reimers overlege, dr. med. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF og Institutt for nevromedisin Det medisinske fakultet NTNU 1 Nevrofarmakologi = påvirke nervesystemets

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk

Detaljer

Hva skjer i hjernen ved rusmiddelbruk?

Hva skjer i hjernen ved rusmiddelbruk? Hva skjer i hjernen ved rusmiddelbruk? Jørg Mørland professor (em) UiO Seniorforsker FHI Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 16.5.2013 Eksamenstid

Detaljer

Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering

Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Rehabilitering av pasienter med hodeskader og hjerneslag Trondheim

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73591960 Eksamensdato: 08.06.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler

Detaljer

Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet

Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet

Detaljer

Patogenesen ved delirium - er det noe nytt?

Patogenesen ved delirium - er det noe nytt? Patogenesen ved delirium - er det noe nytt? Doktorgradsstipendiat/ lege Vibeke Juliebø Universitetsseksjonen, Geriatrisk avdeling Ullevål Universitetssykehus Aldring og helse. Den første norske kongressen

Detaljer

Smerte. Arne Tjølsen

Smerte. Arne Tjølsen Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell

Detaljer

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte

Detaljer

FFI RAPPORT KARTLEGGING AV INTERAKSJONER MELLOM KOLINERG OG GLUTAMATERG NEVROTRANSMISJON I HIPPOKAMPUS VED ORGANOFOSFATFORGIFTNING

FFI RAPPORT KARTLEGGING AV INTERAKSJONER MELLOM KOLINERG OG GLUTAMATERG NEVROTRANSMISJON I HIPPOKAMPUS VED ORGANOFOSFATFORGIFTNING FFI RAPPORT KARTLEGGING AV INTERAKSJONER MELLOM KOLINERG OG GLUTAMATERG NEVROTRANSMISJON I HIPPOKAMPUS VED ORGANOFOSFATFORGIFTNING BORGE Bengt Åge Sørby FFI/RAPPORT-2003/02395 FFIBM/812/137 Godkjent Kjeller

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Nervesystemet

Flervalgsoppgaver: Nervesystemet Flervalgsoppgaver - nervesystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Nervesystemet 1 Hva er riktig navn på strukturene? A. I: Ranviers innsnøring II: myelinhinne III: cellekropp B. I: myelinhinne

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai

Detaljer

Lynkurs i rusfeltets farmakologi

Lynkurs i rusfeltets farmakologi Lynkurs i rusfeltets farmakologi Ketil Arne Espnes, spesialist i allmennmedisin, spesialist i klinisk farmakologi, overlege Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Hva er et rusmiddel En hvilken

Detaljer

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD Side 2 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD Del 1: OM RUS OG RUSS Jeanette er 19 år og russ. Hun og flere i hennes familie har familiær hyperkolesterolemi, en sykdom som gjør at pasienten har høyt

Detaljer

22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.

22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. 22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange

Detaljer

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1 Hjernens plastisitet - konsekvenser for slagrehabilitering Karl-Friedrich Amthor Nevrolgisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Noen (u)nyttige fakta om hjernen Hva skjer ved et hjerneslag Behandling

Detaljer

I dette dokumentet er det en stikkordsmessig oversikt over emnene, unntatt Hode-hals.

I dette dokumentet er det en stikkordsmessig oversikt over emnene, unntatt Hode-hals. 1 MOMENTLISTE rev.18.08.2006 Institutt for biomedisin Nevrobiologi Medisinerstudenter (MED1NEVRO) Masterstudenter (HUFY235) 2006/7 ------------------------------ Emnet Nevrobiologi gis til medisinerstudenter

Detaljer

Psykiatriske sykdommer og rusmiddelavhengighet. Hva er de kliniske og neuropsykiatriske assosiasjoner?

Psykiatriske sykdommer og rusmiddelavhengighet. Hva er de kliniske og neuropsykiatriske assosiasjoner? Psykiatriske sykdommer og rusmiddelavhengighet. Hva er de kliniske og neuropsykiatriske assosiasjoner? Nordisk konferanse om ruslidelse og psykiske lidelser Lillehammer 4.-6.mai 2009. Overlege dr. med

Detaljer

Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv

Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv Liliana Bachs Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Folkehelseinstituttet Rusmidler egenskaper STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE 8 HALLUSINOGENE 1.

Detaljer

Enkel oversikt-smertefysiologi

Enkel oversikt-smertefysiologi Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon

Detaljer

Avhengighet og nevrobiologi

Avhengighet og nevrobiologi Avhengighet og nevrobiologi Liliana Bachs Lege, spesialist i klinisk farmakologi, phd Ass. avdelingsleder Avdeling for rettsmedisinske fag OUS-HF Rusmidler ulike virkninger STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE

Detaljer

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall

Detaljer

Side 1 av 7 MED4500-2_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V19_ORD

Side 1 av 7 MED4500-2_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V19_ORD Side 1 av 7 Eksamensbesvarelse Eksamen: Side 2 av 7 Oppgave: MED4500-2_FARMA2_V19_ORD Del 1: Spørsmål 1: Nesten all legemiddelbehandling av de nevrodegenerative sykdommene Parkinsons sykdom og Alzheimers

Detaljer

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi

Detaljer

Introduksjon til nevrotoksikologi

Introduksjon til nevrotoksikologi Introduksjon til nevrotoksikologi Professor Tore Syversen Institutt for nevromedisin Det medisinske fakultet NTNU Tore.syversen@medisin.ntnu.no Aktualitet Metaller: kvikksølv, bly, aluminium, mangan Løsningsmidler

Detaljer

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?

Detaljer

Alkohol og benzodiapiner:

Alkohol og benzodiapiner: Alkohol og benzodiapiner: Nevrobiologiske aspekter med praktisk betydning Jørg Mørland Professor (em) dr.med. UiO Virkesteder i hjernen Alkohol (etanol) og benzodiazepiner/z-hypnotika (zopiklon,zolpidem)

Detaljer

Ernæringsterapi. Aminosyrer. Aminosyrer. Aminosyrer (2) Aminosyrer (3) Signalstoffer. Neurotransmittere- signalstoffer. Jens Veiersted 12.08.

Ernæringsterapi. Aminosyrer. Aminosyrer. Aminosyrer (2) Aminosyrer (3) Signalstoffer. Neurotransmittere- signalstoffer. Jens Veiersted 12.08. Byggestener i kroppen Stort organisk molekyl Inneholder En syre gruppe COOH En amino gruppe NH 2 Er alltid et hvitt krystallinsk pulver Løses i vann Har mange oppgaver i kroppen Alle 8 essensielle må være

Detaljer

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase

Detaljer

Farmakologi: Det autonome nervesystemet

Farmakologi: Det autonome nervesystemet Farmakologi: Det autonome nervesystemet Hege Thoresen Det autonome nervesystemet: helt livsnødvendig rolle i fysiologisk regulering stor farmakologisk viktighet Kunnskap om hvilke reseptorer som er involvert,

Detaljer

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Dawn Behne Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014

Detaljer

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30

Detaljer

Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd

Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Kurs Allmennpraktikere Hurtigruta september 2015 Problemer virker ofte

Detaljer

Alkohol og nevrobiologi

Alkohol og nevrobiologi NFRAM, Bergen 12.11.15 09:00-09:45 Alkohol og nevrobiologi Jørgen G. Bramness Forelesningens oppbygning Hvordan virker alkohol på hjernen? Avhengighetens nevrobiologi Hvordan virker medikamenter inn i

Detaljer

22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.

22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. 22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange

Detaljer

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012

Detaljer

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre?

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Espen Lien Barneklinikken, St. Olavs hospital Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU 1. CP som genetisk tilstand?

Detaljer

Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv. Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI)

Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv. Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI) Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI) Valg Vår atferd i smått og stort er betinget av en rekke valg Valgene kan være nærmest automatiske

Detaljer

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...

Detaljer

Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd

Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo NSFs Faggruppe av sykepleiere i rehabilitering Gardermoen 26.9.16 Hva

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert IDR101 1 Biologiske emner I Kandidat 4536 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave

Detaljer

Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh

Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh https://www.youtube.com/watch?v=q_ihfq Gsj4s 6 smertemekanismer 1. Nociseptiv 2. Nevropatisk Nevropatisk smerte «Smerte forårsaket av en lesjon eller sykdom (disease)

Detaljer

MOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi

MOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi MOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi Medisinstudenter (MED1NEVRO, 20 studiepoeng) Masterstudenter (BMED251, 15 studiepoeng) Emnet Nevrobiologi gis til medisinstudenter i 2. studieår (MED1NEVRO),

Detaljer

Hele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside).

Hele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside). 6 juni 2013 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 Biologisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 Biologisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 Biologisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Stig Hollup Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold Tradisjonelt mangfold Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Lars Tanum Seksjonssjef dr. med FOU psykisk helsevern Ahus Senter for rus-og avhengighetsforskning/uio Medikament-assistert avrusning

Detaljer

Oppgave: MED2200_OPPGAVE1_H18_ORD

Oppgave: MED2200_OPPGAVE1_H18_ORD Side 2 av 38 Oppgave: MED2200_OPPGAVE1_H18_ORD Del 1: SULTEN Kari er sulten og hører at samboeren begynner å lage middag på kjøkkenet. Snart kjenner hun lukten av fisk stekt i karri, noe hun synes er veldig

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13 Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig

Detaljer

Proteiner og aminosyrer

Proteiner og aminosyrer Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert IDR101 1 Biologiske emner I Kandidat 4516 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave

Detaljer

Cannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier

Cannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier Cannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier Øistein Kristensen 1.november 2005 Marihuana, cannabisplante, hasjisj. Brukerutstyr for røyking av cannabis Cannabis preparat Marihuana (USA) Tørkede

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

Proteiner og aminosyrer

Proteiner og aminosyrer Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Introduksjon DNA mrna pep=d Den gene=ske koden: Hva er et codon? Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er dece? (Klassifisering) Kilder og syntese Presentasjonsplan

Detaljer

Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE

Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)?

Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)? Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)? Psykologspesialist Tine Pape NES møtet 5. juni 2015 Disposisjon Epilepsi og kognisjon Anfall eller epileptisk aktivitet hva er farligst? For hvem? Underliggende

Detaljer

Regulering av karbohydratstoffskiftet

Regulering av karbohydratstoffskiftet Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 8. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Kan vi regne ut hvordan vi tenker?

Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Jægtvolden, 08.09.11 Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Gaute T. Einevoll Institutt for matematiske realfag og teknologi Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Gaute.Einevoll@umb.no http://compneuro.umb.no/

Detaljer

Karakterisering av Ca 2+ -avhengig glutamaterg eksitotoksisitet i cerebellære granulærceller

Karakterisering av Ca 2+ -avhengig glutamaterg eksitotoksisitet i cerebellære granulærceller Karakterisering av Ca 2+ -avhengig glutamaterg eksitotoksisitet i cerebellære granulærceller av Andrea Domazet Avdeling for Farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk Institutt Det Matematisk-Naturvitenskapelige

Detaljer

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe.

Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe. Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 høst 2009 Onsdag 17. februar 2010 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 4 sider Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall.

Detaljer

Side 1 av 7 MED4500-2_H18_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H18_ORD

Side 1 av 7 MED4500-2_H18_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H18_ORD Side 1 av 7 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-2_H18_ORD Side 2 av 7 Oppgave: MED4500-2_FARMA2_H18_ORD Del 1: Hvilket legemiddel til inhalasjon må man anvende i kombinasjon med langtidsvirkende beta2-adrenerge

Detaljer

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Side 1 av 7 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel 73593688 eller 41666231

Detaljer

Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005

Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen

Detaljer

Bacheloroppgave. Effekten av pusteøvelser på innsovningstiden til personer med innsovningsproblemer og

Bacheloroppgave. Effekten av pusteøvelser på innsovningstiden til personer med innsovningsproblemer og Bacheloroppgave Effekten av pusteøvelser på innsovningstiden til personer med innsovningsproblemer. av 101727 og 101782 29.04.2016 VF 201 Bacheloroppgave Osteopati - Kull 2013 Antall ord 10 986 april,

Detaljer

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD Side 10 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD Del 1: DÅRLIG HØRSEL Ingrid er 30 år og merker at hun hører stadig dårligere. Dette kan skyldes otosklerose der det skjer det en gradvis avleiring av bensubstans

Detaljer

Nevrokjemiske undersøkelser av to dyremodeller for ADHD

Nevrokjemiske undersøkelser av to dyremodeller for ADHD Nevrokjemiske undersøkelser av to dyremodeller for ADHD Måling av reseptorbinding og monoaminnivåer i hjernen Ole Rostad Masteroppgave ved Avdeling for farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk institutt

Detaljer

Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor

Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor TK Larsen Professor dr. med UiB KRUS teorier om comorbiditet teorier om comorbiditet nevral diatese stress-modellen teorier om comorbiditet nevral diatese

Detaljer

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Smertefysiologi Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Formålet med foredraget Basale mekanismer for sensitivisering Hvordan kan sensitivisering oppstå? Genetikk og generaliserte muskelsmerter

Detaljer

Besvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003

Besvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003 1 Besvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003 Oppgave 1 Ionetransport.Aksjonspotensial. Na/K ATP ase pumpe a) Ionetransport Flux: Ioner diffunderer passivt gjennom ionekanalene med sin elektrokjemiske

Detaljer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med

Detaljer

Drug design på data n

Drug design på data n 22 Drug design på data n Aina Westrheim Ravna og Ingebrigt Sylte Hva skjer i hjernen når vi føler oss glade og optimistiske? Hvorfor virker penicillin mot bakterieinfeksjoner, mens paracet virker mot hodepine?

Detaljer

Nevrobiologisk forståelse av

Nevrobiologisk forståelse av 22 Nevrobiologisk forståelse av kan gi også en medisinsk ramme for forståelsen av rusmiddel AV JØRGEN G. BRAMNESS I eldre tider omtalte man de fysiske komponentene av rusmiddelavhengighet (toleranse og

Detaljer

Psykotrop medikasjon

Psykotrop medikasjon Psykotrop medikasjon Lettvint alternativ - eller atferdsmedisinsk tiltak? Et forsøk på en atferdsanalytisk tilnærming Janiche Dankertsen Jon Arne Farsethås Kapellveien habiliteringssenter Hva det dreier

Detaljer

Søvn. 1 av 49. Sleep is potentially dangerous

Søvn. 1 av 49. Sleep is potentially dangerous Søvn 1 av 49 Sleep is potentially dangerous 2 1 Sleep loss affects cognitive function Decreased attention Impaired working memory Impaired divergent, innovative thinking Impaired verbal fluency Impaired

Detaljer

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015 1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet

Detaljer

MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1

MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet og hyppig vannlating.

Detaljer

Marianne Skov-Skov Bergh Utvikling av væskekromatografimassespektrometrimetoder. av nevrotransmittere i dialysat og hjernevev fra rotte og mus

Marianne Skov-Skov Bergh Utvikling av væskekromatografimassespektrometrimetoder. av nevrotransmittere i dialysat og hjernevev fra rotte og mus Mastergradsoppgave i kjemi Marianne Skov-Skov Bergh Utvikling av væskekromatografimassespektrometrimetoder for bestemmelse av nevrotransmittere i dialysat og hjernevev fra rotte og mus 60 studiepoeng KJEMISK

Detaljer