Nevrotransmittere. Grunnleggende om nervesystemet. Clive Bramham. Nevronal cellebiologi. Membranpotensialet. Aksjonspotentialet. Synapsepotensialet
|
|
- Inga Åse Hjelle
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet 1 Nevrotransmittere Clive Bramham 2 1
2 Basal medisinsk nevrobiologi Underviser: Clive BRAMHAM Synapser (Kap 4, ss 67-75) må leses først. 1) Nevrotransmittersystemer: Kap. 5 Kap 9, s ) Glia: Kap. 2. 3) Synaptisk plastisitet: Kap. 4, s , Kap 9. s 154. Kap 32. s 502, og støtteark. Nevrogenese og regenerasjon: Kap 11, s Læringsmål nevrotransmittere (NT) Klassifiseringen av nevrotransmittere (f.eks. aminosyrer, biogene aminer, nevropeptider, gasser) på grunnlag av kjemisk struktur, syntese, lagring, virkningsmekanisme, samt anatomiske og funksjonelle trekk. Klassifisering av transmitterreseptorer og hovedtrekkene for reseptorenes virkningsmekanimser (ionotrop, G-proteinkoblet, reseptortyrosinkinaser). Transmittersubstanser: glutamat, GABA, acetylkolin, noradrenalin (NA), dopamin (DA), serotonin (5-HT), nevropeptider (BDNF, enkefalin) og nitrogenoksid (NO). Kjennskap ti anatomi (nervecelletype og baner), syntese, virkningsmekanisme og funksjon. 4 2
3 Forklar virkning av funksjon: 1) glutamat og GABA gir hhv raskt eksitasjon og hemming 2) Noradrenalin - modulerende transmitter. 3) Enkefalin og BDNF - nevropeptidtransmittere. Spatial og temporal summering av synaptiske potensialer (EPSP og IPSP) Skal kunne gjør rede for samspillet og interaksjoner mellom nevrotransmittere, for eksempel i forbindelse med langtidspotensiering (LTP). 5 Overordnet om nevrotransmittere (NT) NT er hovedansvarlig for kommunikasjon i CNS -sanser, motorikk, inforamsjonslagring, emosjoner, stemningsleie, søvn-våkenhet NT oppdeles i ulike klasser med ulik kjemi, anatomisk utbredelse, og funksjon NT påvirker membranpotensialet, AP fyringsfrekvens og mønster. NT påvirker intracellulære prosessor som genuttrykk og proteinsyntese 6 3
4 Nevrale nett Hjerneområder Enkelt nevron - egenskaper Atferd Gen og proteinuttrykk Synapser Nevrotransmittere 7 Nervecelle Nettverk av nerveceller Hjernen med sine: 100 milliardernerveceller (10 11 ) 100 trillioner synapser (10 14 ) 3.2 millioner km nervetråder (80 ganger rundt jordkloden) er det mest komplekse maskin som finnes i naturen, med et energibruk av bare 10 Watt. 8 4
5 Frigjøring av nevrotransmitter i synaptisk terminalen. 1. Synaptisk vesikkel spesialiset organelle for syntese, larging og frigjøring av transmitter. 2. AP depolariserer den presynaptisk membranen. 3. Docking av vesikkel ved presynaptisk membranen. 4. Depolarisering aktiverer Ca 2+ ionekanaler. 5. Åpning av vesikkel og frisetting av transmitter. 6. Diffusjon av transmitter over synaptisk spalte. 7. Aktivering av ligand-styrte ionekanaler (reseptorer) i den postsynaptisk membranen Generering av det postsynaptisk potensialet (depolarisering eller hyperpolarisering). 9. Overføring av det postynaptiske potensialet. 10. Innaktivering av transmittersubstans. 11. Inndragning av vesikkel-membranen (endocytose). 12. Syntese/re-opptakk av transmittersubstans i en rekonstituert vesikkel. 9 Kjemisk synaptisktransmisjon Syntese Lagring Frisetting Reseptor aktivering Transmitter inaktivering 10 5
6 Nevrotransmitter Definisjon Transmitteren lagres, som oftest i nerveterminalen. Tidstedeværelse av synteseapparat for transmitteren Transmitteren frisettes ved nevronalt stimulering. Tidstedeværelse av en reseptor. Farmakologisk blokade av reseptoren blokkerer virkningen av transmitteren. Tilførsel av transmitteren gir en fysiologisk respons. Tilstedeværelse av en inaktiveringsmekanisme for transmitteren (reopptak, degradering). 11 Inndeling av nevrotransmittere Klassiske NT er småmolekyler som: dannes i nerveterminalen vha enzymer lagres i små, klare vesikler inaktiveres ved reopptak 1. Aminosyre-transmittere (glutamat, GABA) 2. Aminer (Noradrenalin, serotonin, dopamin) 3. Acetylkolin Ikke-klassiske NT 1. Peptid-transmittere (nevrotrofiner, enkefaliner, m.fl.) 2. Gass-transmittere (nitrogenmonooksid, m.fl.) 12 6
7 Neurotransmittere Aminosyrer Glutamate γ-aminobutyric acid GABA Glycine Kolinester Biogeneaminer Epinephrine Norepinephrine Dopamine Serotonin Histamine 13 Histamine Serotonin 14 7
8 Presis, punkt-til-punkt Modulerende Volumtransmisjon 15 Aminosyre-transmittere Hovedansvarlig for eksitasjon (glutamat) og inhibisjon (GABA (γ-aminobutansyre)og glysin). - Lokal synaptisk virkning. - Punkt-til-punkt transmisjon. - Samhandling mellom eksitasjon og hemming
9 Projeksjons nevron -Langt akson/kobling mellom hjernerområder -Eksitasjon (glutamat) -Eksempel (pyramidecelle i cortex) Internevron - Kort akson/kobling lokalt - Inhibisjon (GABA) - Eksempel (basketcelle i cortex) Internevron (GABA) Pyramidecelle (Glu) 17 Glutamat Glutamat er hovedansvarlig for rask, eksitasjoni CNS. Brukes i projeksjonsnevroner(ikke internevroner). Syntese: Indirekte fra glukosegjennom Krebs syklus (transaminering av α-ketoglutarat) Enzym: aminotranferase Direkte fra glutamine (glutamat-glutamin krets) Enzym: glutaminase Lagring: små, klare vesikler. Lagres vha vessikel glutamat transportøren (VGluT) 18 9
10 Glutamat Inaktivering: Opptak vha glutamat transportører hovedsakelig i glia astrocytter, men også i nerveterminalen Glutamat omdannes til glutamin i glia celler, fraktes tilbake til nerveterminal, og blir omgjort igjen til glutamat (glutamat-glutamin syklus). 19 Glutamatreseptorer Ionotrope (iglur): AMPA-R. Ansvarlig for raske EPSPer. Natrium permeabel. AMPA (α-amino-3-hydroxy-5-methyl-4-isoxazolepropionic acid) is a synthetic compound that is a specific agonist for the AMPA receptor. NMDA-R (N-metyl-D-aspartat). Ionekanelen er transmitter og spenningsstyrt. Kalsium permeabel. Viktig ved synaptisk plastisitet. Metabotrope (mglur): Gruppe 1. Postsynaptisk. Positiv G-protein kobling til fosfolipase C. Gruppe 2 & 3. Presynaptisk. Negativ G-protein kobling til adenylylsyklase. Autoreseptorer hemmer glutamat frisettning
11 Glutamat Presynaptisk terminal Glia Postsynaptisk Spina 21 SYNAPSE per nervecelle Nervecelle Dendritt Dendritt gren Dendritt Stamme Dendritt Spina Nerveende : Reseptor transmitter 22 11
12 Glutamatsynapser sett i elektronmikroskopisk snitt Nerveterminal med små, klare vesikler Dendritt spina med postsynaptisk fortettning Gliacelle (astrocytt) Postsynaptisk fortettning 23 Postsynaptic Density (PSD) Aktivering av NMDA-R krever: 1) Glutamat binding 2) membran depolarisering Kanalen er calsiumpermeabel. Funksjon: Ca 2+ er en second messenger. Ca2+ fremkaller en langvarig økning i synaptisk styrke. Fenomenet, som kalles langstidspotensiering (LTP), er et eksempel på synaptisk plastisitet
13 NMDA-R regulering 25 Glutamatreseptorer - postsynaptisk fortettning Synapsespalte PSD Små, klar vesikkler ved aktivsonen AMPAR NMDAR mglur 26 13
14 Postsynaptisk fortettning (postsynaptic density, PSD) Svært proteinkompleks (flere hundre ulike proteiner) -Signaltransduksjon i spina -Regulering av synapse størrelse og funksjon Feng and Zhang, Nature Rev. Neurosci., PSD består av: - NT reseptorer - adaptorproteiner som PSD-95 - små G-proteiner som Ras og Rap - enzymer som Ca2+/calmodulin-avhengig proteinkinase II - actin filamenter og assosierte proteiner - signaltransduksjon i spina - regulering av synapse størrelse og funksjon Feng and Zhang, Nature Rev. Neurosci.,
15 Glutamat: funksjon & klinikk Funksjon Hovedsystem system for presis prosessering av informasjon (sanser, motorikk, kognisjon). Synaptisk plastisitet og hukommelse. Klinikk veldig bredt og sammensatt Eksitotoksisitet (f.eks. ved epilepsi og ischemi) Psykiatri (schizofreni og depresjon) Alzheimers demens 29 Eksitotoksisitet (f.eks. ved epilepsi og ischemi) Dårlig blod/oksygen tilførsel. ATP tap og glutamat transporteren svekkes eller reversere i rettning, slik glutamat nivå i spalten blir vedvarende høy. Kraftig vedvarende influks av Ca2+ pga stor glutamat frisetting og aktivering av NMDAR. Ca2+ buffer-kapasitet intracellulært overskrides. Cytoplasmisk nivå av Ca2+ blir dermed alt for høy. Dette fører til patalogisk aktivering av en rekke enzymer bl.a. endonuclease, protease som fører til celleskade og celledød
16 GABA (γ-aminobutansyre) Hovedansvarlig for rask, punkt-til-punkt hemming (IPSP). Syntese: Indirekte fra glukose Direkte fra glutamat Glutamate GABA Glutamic acid decarboxylase Lagring: små, klare vesikler. 31 GABAreseptorer Located pre- and postsynaptic GABA a-receptor GABA-A= ionotrop. Vanligvis postsynaptisk. Klor permeabel. Gir rask hyperpolarisering. GABA-B= metabotrop. Pre-og postsynaptisk. G-protein kobling til kalium kanal. Gir sakte hyperpolarisering
17 GABA Inaktivering Opptak ved hjelp av GABA transportører (GAT) i glia og nerve terminaler Inaktiveres i mitokondria av enzymet GABA transaminase (GABA-T) 33 GABA Presynaptisk terminal Glia Postsynaptisk Nevron 34 17
18 GABA internevroner - Lokale inhibitoriske kretser Tilbakeførende hemming Fremoverførende hemming Stoffer som øker GABA-A Cl- kanal aktivitet - som øker IPSP Valium (Diazepam) Angstdempende middel (anxiolytikum), hypnotikum (før operasjon), og anti- epileptikum (ved status epilipticus). Valium er kjemisk i klassen benzodiazepin. Valium er en positive allosterisk modulator av GABA-A, som øker åpnings frekvens av Cl kanalen. Etanol også stimulerer åpning av kanalen. Mekanismen er ikke avklart. Barbiturat anestetika (som fenobarbital) forlenger åpningstiden for Cl kanalen 36 18
19 GABA synapse Nerveterminal Postsynaptisk membran (uten postsynaptisk fortettning) 37 GABA: funksjon & klinikk Funksjon Hovedsystem for presis hemming (IPSP). Hemmende kretser (tilbakeførende og fremoverførende). IPSP styrer nervecellens eksitabilitet. IPSP kan kortslutte (stoppe) EPSP i dendritter og hemme AP dannelse ved cellelegemet. Dannelse av rytmer (EEG) og synkronisering av nettverk Klinikk Epileptisk anfall synkron fyring (AP) i glutamaterge nevroner. Angst tilstander (valium) 38 19
20 Amin-transmittere (biogenic amines) Finnes i små grupper av nevroner eller kjerner Utbredt aksonnett påvirker mange hjerneområder Ekstrasynaptisk, volumtransmisjon (ikke punkt-til-punkt). Virker hovedsakelig gjennom G-proteinstyrte reseptorer
21 Presis, punkt-til-punkt Modulerende Volumtransmisjon 41 Syntese av DA og NA Fra aminosyren tyrosin DA Nigrostriatal bane Mesolimbisk Mesokortikal Dopamin (DA) NA Locus coeruleus Noradrenalin (NA) Katekolaminer: benzen med to hydroksylgrupper og en alifatiskamin sidegruppe 42 21
22 Syntese av serotonin (5-hydroksytryptamin, 5HT) Fra aminosyren tyrosin i n. raphe 43 Inaktivering av amin NT Enzymatisk Monoaminoksidase (MAO). Catechol-O-methyl transferase, COMT. Reopptak i terminalen DAT (dopamintransportør) NET (noradrenalintransportør) SERT (sertonintransportør) Diffusjon 44 22
23 Noradrenalin 45 Noradrenalin 46 23
24 Modulerende virkning. Lager ikke aksjonspotensialer selv, men påvirker effekten av glutamat og GABA. Kan regulere fyrings frekvens og mønster. Koordinerende, globale virkninger som ved regulering av oppmerksomhet og søvn-våkenhet. F.eks. alle amin-transmittere kan øke fyringsaktivitet ved å blokkerer en Ca2+-avhengig kalium konduktans. 47 Noradrenalin modulerer AP fyringsfrekvens - NA øker AP fyring tillater skur av AP - Skjer ved selektiv oppmerksomhet Glutamat- NMDAR - Kalsium influks - Ca2+/calmodulin Åpner SK-kalium kanal Dette hemmer AP. NA - beta1 reseptorer - Lukker SK kalium kanelen. Tillater AP. Glutamat Glutamat I dette forsøket ser vi at AP stopper opp selv om glutamat fremdeles er tilstede. Glutamat fører til kalsium influks (NMDAR bl.a), og kalsium åpner en spesiell type kaliumkanal (SK-kanal), hvilket bremser AP fyring. NA modulerer virkningen av glutamat. Tillater høyfrekvent AP ved selektiv oppmerksomhet. NA aktiverer beta1-adrenoceptorer som fører til lukking kaliumkanalen via aktivering av et ukjent G- protein signal. NA endrer modus operandi endre hjernens tidlstand! Høyfrekvent fyring av glutamaterge nevroner er viktig for plastisitet (langtidspotensiering)
25 Serotonin 49 Serotonerge fibre i neokorteks 50 25
26 Noradrenalin og Serotonin: funksjon & klinikk Funksjon Selektiv oppmerksomhet Stemningsleie Søvn-våkenhet Smerteregulering Autonom funksjoner Fødeinntak Klinikk Depresjon og angst Søvnforstyrrelser 51 Virkning av ulike antidepressiva 52 26
27 Dopaminerge baner og deres funksjon 53 Dopaminerge baner og deres funksjon 1) Motorisk kontroll (substantia nigra til striatum) Parkinsons sykdom nevrodegenerativ tilstand med svinn (død) av DA nevroner i substantia nigra. Symptom lindring med L-Dopa terapi. 2) Belønnings systemer (mesolimbisk; VTA til n.accumbens) Avhengighet av diverse slag (cocain, gambling). 3) Kognisjon (mesokortikal; VTA til Prefrontal korteks) Schizofreni (antipsykotika blokkerer DA-reseptorer) 54 27
28 Acetylkolin Første transmitter identifisert PNS og CNS Acetyl-CoA Kolin Syntese I terminalen ved hjelp av enzymet choline acetyltransferase (ChAT). Kolin acetyltransferase Acetylkolin 55 Acetylkolin Acetylcholine Enzymet acetylkolinesterase (AChE) omformer acetylkolin til inaktive metabolitter: kolin og acetat ACh hydrolysen skjer ekstracellulært. Kolin taes opp i terminal og brukes til nysyntese av Ach. Acetylcholin esterase Reuptake Acetate Choline 56 28
29 Acetylkolin 57 Acetylkolinreseptorer muskarin reseptoren (machr) er metabotrop. Mest utbredt reseptortype i hjernen. Nikotin reseptorer (nachr) er ionotrope. Permeable for natrium og kalium. Finnes ved skjellettmuskel, men også i CNS
30 Acetylkolin 59 Acetylkolin: funksjon & klinikk Funksjon Selektiv oppmerksomhet Synkronisering av nettverk (rytmer) Søvn-våkenhet Klinikk Alzheimers demens en aspekt av sykdomer er svinn av kolinerge nevroner i n.basalis.takrin kolinesterase hemmer ren symptomatisk terapi. Ikke behandling
31 Ikke-klassiske transmittere Peptid-transmittere (mer en 50 forskjellige) Syntetiserer i cellelegemet Dannes ved deling av større prekursorproteiner Lagres i "dense core" vesikler Volumtransmisjon. G-proteinkoblete reseptorer Ingen reopptak (inaktivering av peptidaser) Frisettes ved høyfrekvent fyring. Eksempler: nevrotrofiner som BDNF, enkefalin 61 Transmitter sameksistens Flere transmittere i samme nerveterminal Klassisk transmitter samlokalisert med en eller flere nevropeptider. Peptiden lagres i dense-core vesikler og frisettes maksimalt ved høyfrekventaktivitet Peptiden regulerer effekten av den klassiske transmitteren Eksempler Glutamat og opioide peptider (enkefaliner) Glutamat og BDNF Acetylkolin og vasoaktiv intestinal polypeptid (VIP) Noradrenalin og nevropeptid Y (NPY) 62 31
32 Nevropeptider (som enkefalin) frisettes ved høyfrekvente AP-fyring. Glutamat vesikkel Enkefalin i dense-core vesikkel 63 Glutamat og enkefalin i samme nerveterminal dvs coeksistens Glu frisettes alene (uten enkefalin) ved lavfrekvent AP i terminalen Glu og enkefalin frisettes begge ved høy-frekvent AP Enkefalin binder til mu opioidreseptorer på GABA internevronet, hvilket hyperpolariserer og hemmer internevronet Under normale forhold med lavfrekvent AP, vil aktivering av GABA internevronet medføre fremoverførende hemming. Men, enkefalin frisetting ved høyfrekvent fyring vil hemme internevronet, og vi får tap av inhibisjon (såkalt disinhibisjon) av pyramidecellen. Den økte depolariseringen av pyramidecellen vil kunne fremme EPSP summasjon på dendrittet, og dermed fremme LTP dannelse
33 Brain-derived neurotrophic factor (BDNF) -syntese fra propeptid. -lagring i større vesikler (Dense core og andre) - pre og/eller postsynaptisk frisetting - aktiverer membran tyrosinkinase-reseptorer - inaktiveres enzymatisk, ved opptak, og ved diffusjon 65 BDNF-TrkB ved glutamat synapsen BDNF frisettes postsynaptisk ved NMDAR aktivering BDNF virker tilbake på TrkB reseptorer på spina. TrkB signaler påvirker genuttrykk NB! Synaptisk plastisitet Pre Post TrkB BDNF TrkB Glutamate A N iglurs
34 BDNF regulerer transkripsjon og proteinsyntese BDNF TrkB Trk receptor Translasjon nucleus Transkripsjon Gass-transmittere Syntese Nitrogenmonooksid (NO) NO syntase isoformer inos macrophage inducible, in microglia enos endothelial nnos neuronal 68 34
35 NO - egenskaper Ikke lagret i vesikler Ikke frisatt gjennom eksocytose Kalsium-avhengig produksjon (f.eks. Ved NMDAR aktivering) Postsynaptisk syntese (i dendrittet) Radial diffusjon fra syntesestedet Virker for eksempel på nerveterminalen NO active guanylyl cyclase cgmp Mulig retrograd budbringer ved LTP 69 35
NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C
NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 05.09.2016, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.2 Forklare nevrotransmitternes
DetaljerGrunnleggende om nervesystemet
Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet Basal medisinsk nevrobiologi Underviser:
DetaljerNEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C
NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 30.08.2012, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.1 angi de viktigste celletyper
DetaljerGlutamat reseptorer og signaltransduksjon. Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer.
Glutamat reseptorer og signaltransduksjon Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer. Ha grundig forståelse for prinsippene for signaltransduksjon
DetaljerViktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser
Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 13.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerMembranpotensial og aksjonspotensial
Membranpotensial og aksjonspotensial 2015 (Trond Sand) Figurer: Kandel E. Principles of neural science Brodal P. Sentralnervesystemet Læringsmål 7.1.1 gjøre rede for membranpotensial og aksjonspotensial,
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12. desember 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00
DetaljerPredisponerende faktorer for rusbruk
Predisponerende faktorer for rusbruk Behandling med antidepressiva og antipsykotika hos pasienter med rusmiddelbruk: noen særskilte aspekter. Seksjonssjef dr.med. Lars Tanum Akershus Universitetssykehus
DetaljerBasal nevrofarmakologi
Basal nevrofarmakologi Arne Reimers overlege, dr. med. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF og Institutt for nevromedisin Det medisinske fakultet NTNU 1 Nevrofarmakologi = påvirke nervesystemets
DetaljerTransport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk
DetaljerHva skjer i hjernen ved rusmiddelbruk?
Hva skjer i hjernen ved rusmiddelbruk? Jørg Mørland professor (em) UiO Seniorforsker FHI Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig,
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 16.5.2013 Eksamenstid
DetaljerHjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering
Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Rehabilitering av pasienter med hodeskader og hjerneslag Trondheim
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73591960 Eksamensdato: 08.06.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
DetaljerTransport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler
DetaljerRepetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet
Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet
DetaljerPatogenesen ved delirium - er det noe nytt?
Patogenesen ved delirium - er det noe nytt? Doktorgradsstipendiat/ lege Vibeke Juliebø Universitetsseksjonen, Geriatrisk avdeling Ullevål Universitetssykehus Aldring og helse. Den første norske kongressen
DetaljerSmerte. Arne Tjølsen
Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell
DetaljerFarmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon
Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte
DetaljerFFI RAPPORT KARTLEGGING AV INTERAKSJONER MELLOM KOLINERG OG GLUTAMATERG NEVROTRANSMISJON I HIPPOKAMPUS VED ORGANOFOSFATFORGIFTNING
FFI RAPPORT KARTLEGGING AV INTERAKSJONER MELLOM KOLINERG OG GLUTAMATERG NEVROTRANSMISJON I HIPPOKAMPUS VED ORGANOFOSFATFORGIFTNING BORGE Bengt Åge Sørby FFI/RAPPORT-2003/02395 FFIBM/812/137 Godkjent Kjeller
DetaljerFlervalgsoppgaver: Nervesystemet
Flervalgsoppgaver - nervesystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Nervesystemet 1 Hva er riktig navn på strukturene? A. I: Ranviers innsnøring II: myelinhinne III: cellekropp B. I: myelinhinne
DetaljerKapittel 20, introduksjon
Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.
Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai
DetaljerLynkurs i rusfeltets farmakologi
Lynkurs i rusfeltets farmakologi Ketil Arne Espnes, spesialist i allmennmedisin, spesialist i klinisk farmakologi, overlege Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Hva er et rusmiddel En hvilken
DetaljerOppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD
Side 2 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD Del 1: OM RUS OG RUSS Jeanette er 19 år og russ. Hun og flere i hennes familie har familiær hyperkolesterolemi, en sykdom som gjør at pasienten har høyt
Detaljer22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerDisposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1
Hjernens plastisitet - konsekvenser for slagrehabilitering Karl-Friedrich Amthor Nevrolgisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Noen (u)nyttige fakta om hjernen Hva skjer ved et hjerneslag Behandling
DetaljerI dette dokumentet er det en stikkordsmessig oversikt over emnene, unntatt Hode-hals.
1 MOMENTLISTE rev.18.08.2006 Institutt for biomedisin Nevrobiologi Medisinerstudenter (MED1NEVRO) Masterstudenter (HUFY235) 2006/7 ------------------------------ Emnet Nevrobiologi gis til medisinerstudenter
DetaljerPsykiatriske sykdommer og rusmiddelavhengighet. Hva er de kliniske og neuropsykiatriske assosiasjoner?
Psykiatriske sykdommer og rusmiddelavhengighet. Hva er de kliniske og neuropsykiatriske assosiasjoner? Nordisk konferanse om ruslidelse og psykiske lidelser Lillehammer 4.-6.mai 2009. Overlege dr. med
DetaljerRus og avhengighet Et biologisk perspektiv
Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv Liliana Bachs Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Folkehelseinstituttet Rusmidler egenskaper STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE 8 HALLUSINOGENE 1.
DetaljerEnkel oversikt-smertefysiologi
Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon
DetaljerAvhengighet og nevrobiologi
Avhengighet og nevrobiologi Liliana Bachs Lege, spesialist i klinisk farmakologi, phd Ass. avdelingsleder Avdeling for rettsmedisinske fag OUS-HF Rusmidler ulike virkninger STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE
DetaljerViktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall
DetaljerSide 1 av 7 MED4500-2_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V19_ORD
Side 1 av 7 Eksamensbesvarelse Eksamen: Side 2 av 7 Oppgave: MED4500-2_FARMA2_V19_ORD Del 1: Spørsmål 1: Nesten all legemiddelbehandling av de nevrodegenerative sykdommene Parkinsons sykdom og Alzheimers
DetaljerAntidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi
DetaljerIntroduksjon til nevrotoksikologi
Introduksjon til nevrotoksikologi Professor Tore Syversen Institutt for nevromedisin Det medisinske fakultet NTNU Tore.syversen@medisin.ntnu.no Aktualitet Metaller: kvikksølv, bly, aluminium, mangan Løsningsmidler
DetaljerRepetisjonsoppgaver samling 1 Cellen
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?
DetaljerAlkohol og benzodiapiner:
Alkohol og benzodiapiner: Nevrobiologiske aspekter med praktisk betydning Jørg Mørland Professor (em) dr.med. UiO Virkesteder i hjernen Alkohol (etanol) og benzodiazepiner/z-hypnotika (zopiklon,zolpidem)
DetaljerErnæringsterapi. Aminosyrer. Aminosyrer. Aminosyrer (2) Aminosyrer (3) Signalstoffer. Neurotransmittere- signalstoffer. Jens Veiersted 12.08.
Byggestener i kroppen Stort organisk molekyl Inneholder En syre gruppe COOH En amino gruppe NH 2 Er alltid et hvitt krystallinsk pulver Løses i vann Har mange oppgaver i kroppen Alle 8 essensielle må være
DetaljerCellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser
Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase
DetaljerFarmakologi: Det autonome nervesystemet
Farmakologi: Det autonome nervesystemet Hege Thoresen Det autonome nervesystemet: helt livsnødvendig rolle i fysiologisk regulering stor farmakologisk viktighet Kunnskap om hvilke reseptorer som er involvert,
DetaljerOncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation
Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,
DetaljerEksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Dawn Behne Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014
DetaljerModul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre
Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30
DetaljerDet nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd
Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Kurs Allmennpraktikere Hurtigruta september 2015 Problemer virker ofte
DetaljerAlkohol og nevrobiologi
NFRAM, Bergen 12.11.15 09:00-09:45 Alkohol og nevrobiologi Jørgen G. Bramness Forelesningens oppbygning Hvordan virker alkohol på hjernen? Avhengighetens nevrobiologi Hvordan virker medikamenter inn i
Detaljer22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerPrevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012
DetaljerCerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre?
Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Espen Lien Barneklinikken, St. Olavs hospital Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU 1. CP som genetisk tilstand?
DetaljerPersonlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv. Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI)
Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI) Valg Vår atferd i smått og stort er betinget av en rekke valg Valgene kan være nærmest automatiske
DetaljerInnhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17
Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...
DetaljerDet nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd
Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo NSFs Faggruppe av sykepleiere i rehabilitering Gardermoen 26.9.16 Hva
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)
Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
IDR101 1 Biologiske emner I Kandidat 4536 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave
DetaljerHva er smerte? Lars Jørgen Rygh
Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh https://www.youtube.com/watch?v=q_ihfq Gsj4s 6 smertemekanismer 1. Nociseptiv 2. Nevropatisk Nevropatisk smerte «Smerte forårsaket av en lesjon eller sykdom (disease)
DetaljerMOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi
MOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi Medisinstudenter (MED1NEVRO, 20 studiepoeng) Masterstudenter (BMED251, 15 studiepoeng) Emnet Nevrobiologi gis til medisinstudenter i 2. studieår (MED1NEVRO),
DetaljerHele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside).
6 juni 2013 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerEksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 Biologisk psykologi II
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 Biologisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Stig Hollup Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00
DetaljerMedikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold
Tradisjonelt mangfold Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Lars Tanum Seksjonssjef dr. med FOU psykisk helsevern Ahus Senter for rus-og avhengighetsforskning/uio Medikament-assistert avrusning
DetaljerOppgave: MED2200_OPPGAVE1_H18_ORD
Side 2 av 38 Oppgave: MED2200_OPPGAVE1_H18_ORD Del 1: SULTEN Kari er sulten og hører at samboeren begynner å lage middag på kjøkkenet. Snart kjenner hun lukten av fisk stekt i karri, noe hun synes er veldig
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13
Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig
DetaljerProteiner og aminosyrer
Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
IDR101 1 Biologiske emner I Kandidat 4516 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave
DetaljerCannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier
Cannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier Øistein Kristensen 1.november 2005 Marihuana, cannabisplante, hasjisj. Brukerutstyr for røyking av cannabis Cannabis preparat Marihuana (USA) Tørkede
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
DetaljerProteiner og aminosyrer
Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Introduksjon DNA mrna pep=d Den gene=ske koden: Hva er et codon? Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er dece? (Klassifisering) Kilder og syntese Presentasjonsplan
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
DetaljerTRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll
DetaljerHvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)?
Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)? Psykologspesialist Tine Pape NES møtet 5. juni 2015 Disposisjon Epilepsi og kognisjon Anfall eller epileptisk aktivitet hva er farligst? For hvem? Underliggende
DetaljerRegulering av karbohydratstoffskiftet
Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 8. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
DetaljerKan vi regne ut hvordan vi tenker?
Jægtvolden, 08.09.11 Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Gaute T. Einevoll Institutt for matematiske realfag og teknologi Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Gaute.Einevoll@umb.no http://compneuro.umb.no/
DetaljerKarakterisering av Ca 2+ -avhengig glutamaterg eksitotoksisitet i cerebellære granulærceller
Karakterisering av Ca 2+ -avhengig glutamaterg eksitotoksisitet i cerebellære granulærceller av Andrea Domazet Avdeling for Farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk Institutt Det Matematisk-Naturvitenskapelige
DetaljerSmertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut
Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerOppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe.
Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 høst 2009 Onsdag 17. februar 2010 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 4 sider Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall.
DetaljerSide 1 av 7 MED4500-2_H18_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H18_ORD
Side 1 av 7 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-2_H18_ORD Side 2 av 7 Oppgave: MED4500-2_FARMA2_H18_ORD Del 1: Hvilket legemiddel til inhalasjon må man anvende i kombinasjon med langtidsvirkende beta2-adrenerge
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI
Side 1 av 7 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel 73593688 eller 41666231
DetaljerObligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005
Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen
DetaljerBacheloroppgave. Effekten av pusteøvelser på innsovningstiden til personer med innsovningsproblemer og
Bacheloroppgave Effekten av pusteøvelser på innsovningstiden til personer med innsovningsproblemer. av 101727 og 101782 29.04.2016 VF 201 Bacheloroppgave Osteopati - Kull 2013 Antall ord 10 986 april,
DetaljerOppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD
Side 10 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD Del 1: DÅRLIG HØRSEL Ingrid er 30 år og merker at hun hører stadig dårligere. Dette kan skyldes otosklerose der det skjer det en gradvis avleiring av bensubstans
DetaljerNevrokjemiske undersøkelser av to dyremodeller for ADHD
Nevrokjemiske undersøkelser av to dyremodeller for ADHD Måling av reseptorbinding og monoaminnivåer i hjernen Ole Rostad Masteroppgave ved Avdeling for farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk institutt
DetaljerPsykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor
Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor TK Larsen Professor dr. med UiB KRUS teorier om comorbiditet teorier om comorbiditet nevral diatese stress-modellen teorier om comorbiditet nevral diatese
DetaljerSmertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB
Smertefysiologi Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Formålet med foredraget Basale mekanismer for sensitivisering Hvordan kan sensitivisering oppstå? Genetikk og generaliserte muskelsmerter
DetaljerBesvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003
1 Besvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003 Oppgave 1 Ionetransport.Aksjonspotensial. Na/K ATP ase pumpe a) Ionetransport Flux: Ioner diffunderer passivt gjennom ionekanalene med sin elektrokjemiske
DetaljerAvhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer
Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med
DetaljerDrug design på data n
22 Drug design på data n Aina Westrheim Ravna og Ingebrigt Sylte Hva skjer i hjernen når vi føler oss glade og optimistiske? Hvorfor virker penicillin mot bakterieinfeksjoner, mens paracet virker mot hodepine?
DetaljerNevrobiologisk forståelse av
22 Nevrobiologisk forståelse av kan gi også en medisinsk ramme for forståelsen av rusmiddel AV JØRGEN G. BRAMNESS I eldre tider omtalte man de fysiske komponentene av rusmiddelavhengighet (toleranse og
DetaljerPsykotrop medikasjon
Psykotrop medikasjon Lettvint alternativ - eller atferdsmedisinsk tiltak? Et forsøk på en atferdsanalytisk tilnærming Janiche Dankertsen Jon Arne Farsethås Kapellveien habiliteringssenter Hva det dreier
DetaljerSøvn. 1 av 49. Sleep is potentially dangerous
Søvn 1 av 49 Sleep is potentially dangerous 2 1 Sleep loss affects cognitive function Decreased attention Impaired working memory Impaired divergent, innovative thinking Impaired verbal fluency Impaired
Detaljer1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015
1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet
DetaljerMED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1
MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet og hyppig vannlating.
DetaljerMarianne Skov-Skov Bergh Utvikling av væskekromatografimassespektrometrimetoder. av nevrotransmittere i dialysat og hjernevev fra rotte og mus
Mastergradsoppgave i kjemi Marianne Skov-Skov Bergh Utvikling av væskekromatografimassespektrometrimetoder for bestemmelse av nevrotransmittere i dialysat og hjernevev fra rotte og mus 60 studiepoeng KJEMISK
Detaljer