NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C"

Transkript

1 NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning , Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU

2 Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi angi de viktigste celletyper i hjernen og hvordan de påvirker transmitter syntesen. Forklare nevrotransmitternes virkningsmekanismer 2

3 Dagens temaer Nevrotransmittere og klassifiseringen Synthese, transport, frisetting og inaktivering av nevrotransmittere Makromolekyler i forbindelse med nevrotransmisjon Postsynaptisk binding og synaptisk plastisitet

4 Nevrotransmisjon En elektrofysiologisk prosess Benytter synapser (elektriske og kjemiske) De kjemiske er mest tallrike i hjernen (ca nevroner med <500 - > synapser hver) Informasjonsformidling mellom celler når den høyeste grad av spesialisering ved kjemiske synapser

5 For å bli klassifisert som nevrotransmitter må substansen : Produseres presynaptisk Under stimulering bli frigjort ved synapsen i mengder store nok for å binde seg til en spesifikk reseptor og initiere et aksjonspotensial i det postsynaptiske nevronet Oppnå samme respons ved kunstig tilførsel Kunne fjernes fra den synaptiske kløften av en spesifikk mekanisme

6 "Små" nevrotransmittere i sentralnervesystemet Aminosyretransmittere glycin glutamat aspartat GABA Puriner som ATP Biogeniske aminer katekolaminer dopamin noradrenalin (norepinefrin) adrenalin (epinefrin) serotonin (5-hydroksytryptamin) histamin acetylkolin Acetylcholine

7 De største nevrotransmittere Nevropeptider f.eks. Substance P Galanin Enkefaliner Endorfiner Somatostatin Insulin Orexin (over 100 kjente) Neuropeptid Y De minste nevrotransmittere som nitrogen oksyd, karbon monoksyd

8 Syntese, transport og inaktiviering av nevrotransmittere Småmolekylære aminosyre- og 'klassiske' transmittere syntetiseres i nerveterminalene Enzymene som lager dem fraktes dit fra soma langs mikrotubuler i vesikler Konsentrasjonen er dermed høyere i terminalene enn i soma Produksjon styres av enzymets mengde og aktivitet Transmittersubstansene resirkuleres ved gjenopptak Nevropeptider derimot dannes i cellelegemet Lages de novo Prekursorer for nevropeptider spaltes både i ER, Golgi og DCV (dense core vesicles) De fraktes til terminalene i DCV Ingen gjenopptak Postsynaptic density Active zone Ukonvensjonelle transmittere (som NO) er for små til å kunne lagres lokalt i synaptiske vesikler. Produseres i terminalene etter behov og diffuserer direkte

9 Frigjøring av nevrotransmitter i den synaptiske terminalen 1. Synaptisk vesikkel spesialisert organelle for syntese, lagring og frisetting av transmitter 2. AP depolariserer den presynaptiske membranen 3. Docking av vesikkel ved den presynaptiske membranen 4. Depolarisering aktiverer spenningsfølsomme Ca 2+ - ionekanaler 5. Aktivering av vesikkel membranprotein. Kvantal frisetting av transmitter (eksocytose) 6. Diffusjon av transmitter over den synaptiske spalten 7. Aktivering av ligand-styrte ionekanaler (reseptorer) i den postsynaptiske membranen Generering av det postsynaptiske potensialet (depolarisering eller hyperpolarisering) Overføring av det postynaptiske potensialet 10. Inaktivering av transmitter-substansen. Den presynaptiske membranen re-polariseres og overskudd av Ca 2+ fjernes 11. Inndragning av vesikkel-membranen (endocytose)

10 Hvorfor så mange og så forskjellige transmittere? Kompleksitet krever plastisitet Et postsynaptisk nevron mottar signaler fra mange andre nevroner Nevronet må kunne skille mellom signalene Trolig frigjør alle nevroner >1 nevrotransmitter, ofte med forskjellige plasseringer (f.eks. forskjellige terminaler/synaptiske områder) Den postsynaptiske cellen kan spesialisere seg for å optimalisere mottak for et signal fra bestemte presynaptiske områder

11 Postsynaptiske aspekter

12 Ionekanaler Ligand-styrte Ionotropiske reseptorer raske direkte NMDA-R AMPA-R glutamat Kainat-R GABA A -R Gly-R 5-HT 3 -R nach-r P2X-R (ATP) Spenningsstyrte - ingen reseptorer - åpner/lukker i forhold til transmembran-potensialet - raske, direkte Ligand-styrte Metabotropiske reseptorer saktere varige indirekte, flere ledd mglu-r GABA B -R mach-r katekolaminer samtlige nevropeptider Drug News Perspect 2002;15:226 Reseptoren er en del av ionekanalen IONEKANALER Ioner diffuserer nedover sin konsentrasjons-gradient, inntil 10 8 ioner/s ATP-uavhengig Indirekte kobling mellom reseptor og ionekanal

13 Aktiv transport systemer (f.eks. natriumspumpen) ligner ionekanaler, men prinsippet er annerledes ATPaser Finjustering av nevronal homeostase Adskillig langsommere (ca ioner/s) enn ionefluks (diffusjon) over ionekanaler Bruker en vesentlig del av hjernens ATP. Homeostase forstyrres raskt i tilfelle blodog dermed oksygen- og ATP-mangel Uten slike pumper ødelegges fort natrium- og kalium-gradientene

14 Postsynaptisk spesialisering Spesialiseringen er enten eksitatorisk (glutamat) eller inhibitorisk (GABA) Blant de viktigste postsynaptiske komponenter er ionotropiske reseptorer Springer images Reseptorene er konsentrert i membranen, plassert i et rikt og komplekst nettverk av proteiner som forankrer og støtter dem, samt sørger for videre postsynaptisk signalisering Det er svære forskjeller mellom eksitatoriske og inhibitoriske postsynaptiske spesialiseringer - de eksitatoriske er fortykkede og mer komplekse Sammensetningen og reguleringen av proteiner i membranen er svært dynamisk

15 Postsynaptic density Active zone PSD = postsynaptic density Multiple proteiner som lager et nettverk like under den postsynaptiske membranen ved eksitatoriske synapser Utgjør et stillas til transmitter-reseptorer, signaltransduksjons-molekyler m.m Trolig spesifikke for bestemte synapsetyper og bidrar til binding av spesifikke eksitatoriske nevrotransmittere PSD-95 er et viktig stillas-kompleks i forbindelse med glutamaterge synapser Proteinene i figuren kontrollerer synaptisk funksjon, morfologi, trafficking, og lokalisering av neurotransmitter reseptorer m.m cms.frontiersin.org/.../fnmol html

16 Mekanismer som påvirker PSD Aktivitets-indusert endringer i synaptisk styrke (synaptisk plastisitet) er nok nevroners fundamental evne til å oppnå dynamikk og danne en basis for bl.a. adferd, hukommelse, læring og kognisjon (kort-tids såvel som langtidsendringer) Utviklingen av nye synapser, styrke-endringer blant eksisterende synapser og fjerning av synapser regnes som basisen for denne plastisiteten To typer synaptisk plastisitet kalles for langtids-potensiering og langtidsdepresjon Langtids-potensiering (LTP, Terje Lømo 1966) er en varende økning (potensiering) i synaptisk styrke som følge av høyfrekvent stimulering av en kjemisk synaps Synapser som har gjennomgått LTP pleier å ha en sterkere elektriske respons til en stimulus enn synapser som ikke har gjort det

17 LTP har flere kjennetegn Tidsspesifisitet Presynaptisk(e) celle(r) må fyre før den postsynaptiske cellen Synkronisering LTP er avhengig av at synapser stimuleres synkront, gjentatte ganger med høyfrekvens Spesifisitet LTP er synapsområde-avhengig (inputspesifikk), ingen potensiering ved ustimulerte synapser på samme cellen Styrke og varighet Signalet forsterkes og forsterkningen er langvarig (i flere timer in vitro og i dager eller uker in vivo) Canadian Institutes of Health Research Assosiativitet Figuren viser en økning i eksitatoriske postsynaptiske potensial i respons til høyfrekvensstimulering Svake fyringer til et postsynaptisk område får en potensiert effekt når de fremkommer synkront med gjentatte fyringer til en nabosynaps Kooperativitet Synkrone svake stimuleringer til flere postsynaptiske områder kan føre til indusering av LTP kollektivt

18 Hva betyr LTP for kjemisk nevrotransmisjon? Nevrotransmisjon forsterkes og informasjonsflyten mellom de pre- og postsynaptiske cellene over synapsekløften forbedres Kan innebære økt presynaptisk frigjøring av nevrotransmitter modulering av postsynaptisk reseptor-tilgjengelighet for transmitteren økning i postsynaptisk reseptorantall økt aktivitet hos eksisterende reseptorer

19 Eksempel på konsekvenser for den postsynaptiske cellen LTP kan føre til økt frigjøring (flere vesikler) av nevrotransmitter, f.eks. glutamat. Glutamat binder seg til sine postsynaptiske reseptorer. Glutamat aktiverer AMPA-reseptorer Den postsynaptiske cellen hypopolariseres Ved NMDA-reseptorer: NMDA-R hypopolariseringen fjerner Mg 2+ og kanalen åpnes Binding av glutamat til reseptoren er ikke nok til å aktivere kanalen Kalsium strømmer inne i den postsynaptiske cellen i tillegg til natrium

20 Eksempel på postsynaptiske mekanismer ved LTP (fosforylerings- og aktiveringskaskader) Gentranskripsjon camp-aktivert PKA fosforylerer (og dermed aktiverer) baner som fører til fosforylering og aktivering av transkripsjons-faktorer Transkripsjonsfaktorer fører til endret transkripsjon

21 Lang-tids depresjon (LTD) en metode for depotensiering Man kan ikke forvente å forsterke LTP i det uendelige. Skal det utnyttes maksimalt må andre synapser svekkes LTD forekommer ved en reduksjon i synaptisk styrke gjennom bl.a. redusert postsynaptisk reseptortetthet, og/eller redusert presynaptisk nevrotransmitter frisetting LTD initieres ved lav-frekvens, synkron stimulering og benytter seg av flere av de samme mekanismene som LTP Flere reseptorer modulerer LTD, inkl. NMDA-R, endocannabinoider og serotonin, og krever kalsium influks

22 LTP/LTD påvirker glutamatreseptor trafficking til dendritiske spinae Postsynaptiske funksjonelle og strukturelle endringer Dynamisk regulering av reseptorer Modulering av synaptisk effektivitet i LTP og LTD LTP/LTD endrer PSD-morfologi og spinae modifisering av stillaskomplekser og transport-mekanismer Modeller som induserer LTP styrker synaptisk funksjon ved å øke antallet reseptorer, mens long-term depresjon (LTD) fører til en selektiv reduksjon i synaptiske reseptorer Trafficking av reseptorer påvirker E/I-likevekten R. Lamprecht and J. LeDoux: Nature Neuroscience Reviews, vol.5, January 2004

23 Er LTP/LTD mekanismer bak læring og hukommelse og forglemmelse? Flere komponenter som ofte assosieres med LTP (f.eks. NMDAreseptorer, protein kinaser, kalsium-avhengig protein kinaser) gjenspeiler aspekter som kreves for hukommelseslagring Aspekter ved LTP gjenkjennes ved hukommelseserfaring repetisjon øker hukommelse tilfeldig, uvesentlige detaljer glemmes fort ubrukt informasjon gradvis glemmes selv om det i utgangspunktet er godt kjent assosiasjoner styrker evnen til å huske LTP er hittil den aspekt innenfor nevrovitenskap som vi kjenner til som varer lengst (dager og uker) Men menneskers læring og erindringer kan vare i over 100 år

NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C

NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 05.09.2016, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.2 Forklare nevrotransmitternes

Detaljer

Nevrotransmittere. Grunnleggende om nervesystemet. Clive Bramham. Nevronal cellebiologi. Membranpotensialet. Aksjonspotentialet. Synapsepotensialet

Nevrotransmittere. Grunnleggende om nervesystemet. Clive Bramham. Nevronal cellebiologi. Membranpotensialet. Aksjonspotentialet. Synapsepotensialet Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet 1 Nevrotransmittere Clive Bramham 2 1 Basal

Detaljer

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

Glutamat reseptorer og signaltransduksjon. Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer.

Glutamat reseptorer og signaltransduksjon. Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer. Glutamat reseptorer og signaltransduksjon Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer. Ha grundig forståelse for prinsippene for signaltransduksjon

Detaljer

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte

Detaljer

Membranpotensial og aksjonspotensial

Membranpotensial og aksjonspotensial Membranpotensial og aksjonspotensial 2015 (Trond Sand) Figurer: Kandel E. Principles of neural science Brodal P. Sentralnervesystemet Læringsmål 7.1.1 gjøre rede for membranpotensial og aksjonspotensial,

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler

Detaljer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12. desember 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Basal nevrofarmakologi

Basal nevrofarmakologi Basal nevrofarmakologi Arne Reimers overlege, dr. med. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF og Institutt for nevromedisin Det medisinske fakultet NTNU 1 Nevrofarmakologi = påvirke nervesystemets

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 13.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 16.5.2013 Eksamenstid

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13 Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet

Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet

Detaljer

Avhengighet *l rusmidler

Avhengighet *l rusmidler Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da

Detaljer

Smerte. Arne Tjølsen

Smerte. Arne Tjølsen Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell

Detaljer

Patogenesen ved delirium - er det noe nytt?

Patogenesen ved delirium - er det noe nytt? Patogenesen ved delirium - er det noe nytt? Doktorgradsstipendiat/ lege Vibeke Juliebø Universitetsseksjonen, Geriatrisk avdeling Ullevål Universitetssykehus Aldring og helse. Den første norske kongressen

Detaljer

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?

Detaljer

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Nervesystemet

Flervalgsoppgaver: Nervesystemet Flervalgsoppgaver - nervesystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Nervesystemet 1 Hva er riktig navn på strukturene? A. I: Ranviers innsnøring II: myelinhinne III: cellekropp B. I: myelinhinne

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk

Detaljer

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73591960 Eksamensdato: 08.06.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Grunnleggende om nervesystemet

Grunnleggende om nervesystemet Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet Basal medisinsk nevrobiologi Underviser:

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD Side 2 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD Del 1: OM RUS OG RUSS Jeanette er 19 år og russ. Hun og flere i hennes familie har familiær hyperkolesterolemi, en sykdom som gjør at pasienten har høyt

Detaljer

22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.

22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. 22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

Hva skjer i hjernen ved rusmiddelbruk?

Hva skjer i hjernen ved rusmiddelbruk? Hva skjer i hjernen ved rusmiddelbruk? Jørg Mørland professor (em) UiO Seniorforsker FHI Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig,

Detaljer

Oppgave: MED2200_OPPGAVE1_H18_ORD

Oppgave: MED2200_OPPGAVE1_H18_ORD Side 2 av 38 Oppgave: MED2200_OPPGAVE1_H18_ORD Del 1: SULTEN Kari er sulten og hører at samboeren begynner å lage middag på kjøkkenet. Snart kjenner hun lukten av fisk stekt i karri, noe hun synes er veldig

Detaljer

Protein Sorting- Kap. 17

Protein Sorting- Kap. 17 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert IDR101 1 Biologiske emner I Kandidat 4536 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave

Detaljer

Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering

Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Rehabilitering av pasienter med hodeskader og hjerneslag Trondheim

Detaljer

Bokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11

Bokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11 NTNU Det medisinske fakultet Bokmål Sensurfrist: 12. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11 Tirsdag 22. mai 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 27 sider inklusive forsiden

Detaljer

Enkel oversikt-smertefysiologi

Enkel oversikt-smertefysiologi Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon

Detaljer

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring

Detaljer

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som

Detaljer

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015 1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet

Detaljer

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten

Detaljer

Proteiner og aminosyrer

Proteiner og aminosyrer Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er

Detaljer

Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe.

Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe. Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 høst 2009 Onsdag 17. februar 2010 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 4 sider Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall.

Detaljer

Studentoppgave i medisin for. Per Øystein Heiberg. Pedersen: An In Vivo Study of Cortical. Plasticity in Bipolar II. Disorder

Studentoppgave i medisin for. Per Øystein Heiberg. Pedersen: An In Vivo Study of Cortical. Plasticity in Bipolar II. Disorder Studentoppgave i medisin for Per Øystein Heiberg Pedersen: An In Vivo Study of Cortical Plasticity in Bipolar II Disorder Veiledere: Torbjørn Elvsåshagen og Stein Andersson. Synaptisk plastisitet Siden

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi

Detaljer

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre?

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Espen Lien Barneklinikken, St. Olavs hospital Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU 1. CP som genetisk tilstand?

Detaljer

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal! Introduksjon! Intra/inter-cellulære lipid sek. budbringere! Fosfolipase A2! Fosfolipase C og D! Sfingomyelinase!

Detaljer

MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1

MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet og hyppig vannlating.

Detaljer

22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.

22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. 22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange

Detaljer

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag.

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag. 1 Kontinuasjonseksamen, MED1100 Våren 2016 Onsdag 13. april 2016 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 7 sider Viktige opplysninger: Oppgavene vurderes under ett og teller omtrent like mye hver.

Detaljer

Medisinske aspekter; rehydreringsterapi

Medisinske aspekter; rehydreringsterapi Osmose, vannkanaler og regulering av cellevolum (Del 15.8- forts.) Medisinske aspekter; rehydreringsterapi Dannelsen av urin er basert på epitelceller som oppkonsentrerer urinen ved å trekke vannet ut

Detaljer

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Smertefysiologi Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Formålet med foredraget Basale mekanismer for sensitivisering Hvordan kan sensitivisering oppstå? Genetikk og generaliserte muskelsmerter

Detaljer

Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor

Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor TK Larsen Professor dr. med UiB KRUS teorier om comorbiditet teorier om comorbiditet nevral diatese stress-modellen teorier om comorbiditet nevral diatese

Detaljer

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD Side 10 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD Del 1: DÅRLIG HØRSEL Ingrid er 30 år og merker at hun hører stadig dårligere. Dette kan skyldes otosklerose der det skjer det en gradvis avleiring av bensubstans

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:

SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt: SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen

Detaljer

Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer. ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF

Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer. ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF 1 Regulering av gen-uttrykk på mange nivåer Klargjøring av DNA Transkripsjon Initiering Stopp hnrna prosessering

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen

Detaljer

FFI RAPPORT KARTLEGGING AV INTERAKSJONER MELLOM KOLINERG OG GLUTAMATERG NEVROTRANSMISJON I HIPPOKAMPUS VED ORGANOFOSFATFORGIFTNING

FFI RAPPORT KARTLEGGING AV INTERAKSJONER MELLOM KOLINERG OG GLUTAMATERG NEVROTRANSMISJON I HIPPOKAMPUS VED ORGANOFOSFATFORGIFTNING FFI RAPPORT KARTLEGGING AV INTERAKSJONER MELLOM KOLINERG OG GLUTAMATERG NEVROTRANSMISJON I HIPPOKAMPUS VED ORGANOFOSFATFORGIFTNING BORGE Bengt Åge Sørby FFI/RAPPORT-2003/02395 FFIBM/812/137 Godkjent Kjeller

Detaljer

Terje Simonsen, Finnmarksklinikken

Terje Simonsen, Finnmarksklinikken Terje Simonsen, Finnmarksklinikken Biologisk perspektiv Hvordan sykdomsutvikling fører til biologiske og funksjonelle endringer i organer. Psykologisk perspektiv Hvorfor vi velger slik vi gjør. Sosiokulturelt

Detaljer

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen, nemlig psykologiske og sosiale

Detaljer

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2

Detaljer

Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011

Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 1 Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 Oppgave 1 a) Membranens overgangstemperatur og fluiditet bestemmes av: - Lengden på karbohydrat-halene av fosfolipidet. Lengre

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon?

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? HYPER 8.desember 2011 Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? Linda Hildegard Bergersen l.h.bergersen@medisin.uio.no BRAIN AND MUSCLE ENERGY GROUP NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK Department of Anatomy

Detaljer

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv

Detaljer

Besvarelse eksamen i emnet TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 1 juni 2010

Besvarelse eksamen i emnet TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 1 juni 2010 1 Besvarelse eksamen i emnet TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 1 juni 2010 Oppgave 1: Transport over membraner. Na + /K + -ATPase pumpe Na+/K+ pumpen er et transmembranprotein som har 3 bindingssteder

Detaljer

Besvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003

Besvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003 1 Besvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003 Oppgave 1 Ionetransport.Aksjonspotensial. Na/K ATP ase pumpe a) Ionetransport Flux: Ioner diffunderer passivt gjennom ionekanalene med sin elektrokjemiske

Detaljer

Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh

Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh https://www.youtube.com/watch?v=q_ihfq Gsj4s 6 smertemekanismer 1. Nociseptiv 2. Nevropatisk Nevropatisk smerte «Smerte forårsaket av en lesjon eller sykdom (disease)

Detaljer

Modellering av Diffusjon av Nevrotransmittere i den Ekstracellulære Væsken

Modellering av Diffusjon av Nevrotransmittere i den Ekstracellulære Væsken Modellering av Diffusjon av Nevrotransmittere i den Ekstracellulære Væsken av JÖRG HENRIK HOLSTAD MASTEROPPGAVE for graden MASTER I REALFAGSUTDANNING Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Universitetet

Detaljer

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Side 1 av 7 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel 73593688 eller 41666231

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6) Før de sekretoriske proteiner transporteres videre fra ER-lumen til sitt endelige bestemmelsessted, blir de modifisert ; Dannelse av disulfid-bindinger Foldinger av proteinet Påleiring og prosessering

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot

Detaljer

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1 Hjernens plastisitet - konsekvenser for slagrehabilitering Karl-Friedrich Amthor Nevrolgisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Noen (u)nyttige fakta om hjernen Hva skjer ved et hjerneslag Behandling

Detaljer

Besvarelse eksamen TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 28 mai 2004

Besvarelse eksamen TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 28 mai 2004 1 Besvarelse eksamen TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 28 mai 2004 Oppgave 1 a) Transport av elektriske signal Aksjonspotensialet transporteres ved at et segment av axonet der aksjonspotensialet

Detaljer

Hele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside).

Hele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside). 6 juni 2013 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange

Detaljer

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...

Detaljer

NYTT FRA UNDOMSHJERNEN

NYTT FRA UNDOMSHJERNEN NYTT FRA UNDOMSHJERNEN LANGESUND 27.9. 2018 VOKSENOPPLÆRINGEN I TELEMARK Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi UNGDOMSHJERNEN the second and last chance HVA SKJER INNE I EN TENÅRINGSHJERNE? OVERPRODUKSJON

Detaljer

Regulering av karbohydratstoffskiftet

Regulering av karbohydratstoffskiftet Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Side 15 av 46 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Del 1: Hvilke av de følgende celler uttrykker normalt (i hvilende tilstand) HLA klasse II molekyler hos mennesket? Angi de tre riktigste svarene. Fibroblaster

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 Biologisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 Biologisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 Biologisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Stig Hollup Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Ronny Hansen, gift, 3 barn Daglig leder av Medicor Grunnlegger av Hypnoseakademiet og EFT Akademiet Vært styreleder for Norsk Forbund for Klinisk

Ronny Hansen, gift, 3 barn Daglig leder av Medicor Grunnlegger av Hypnoseakademiet og EFT Akademiet Vært styreleder for Norsk Forbund for Klinisk Ronny Hansen, gift, 3 barn Daglig leder av Medicor Grunnlegger av Hypnoseakademiet og EFT Akademiet Vært styreleder for Norsk Forbund for Klinisk Hypnose Forfatter av boken Røykfri Nå! (CappelenDamm, 2012)

Detaljer

Terje Simonsen, Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF

Terje Simonsen, Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF Terje Simonsen, Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF 2 Alle lidelser har et biologisk substrat. Avhengighet er en lidelser som er knyttet til prosesser i sentralnervesystemet. Mange faktorer påvirker

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13 Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær

Detaljer

Introduksjon til nevrotoksikologi

Introduksjon til nevrotoksikologi Introduksjon til nevrotoksikologi Professor Tore Syversen Institutt for nevromedisin Det medisinske fakultet NTNU Tore.syversen@medisin.ntnu.no Aktualitet Metaller: kvikksølv, bly, aluminium, mangan Løsningsmidler

Detaljer

Smak. Bjarte Skille LIS-geriatri LØKTA

Smak. Bjarte Skille LIS-geriatri LØKTA Smak Bjarte Skille LIS-geriatri LØKTA 11.11.13 Footer Text 11/12/2013 1 Smak Definisjon Anatomi Fysiologi Lukt Anatomi Fysiologi Appetitt Definisjon Endokrin kontroll Disposisjon Footer Text 11/12/2013

Detaljer

Det autonome nervesystem, fysiologi. ANS-1: Oversikt

Det autonome nervesystem, fysiologi. ANS-1: Oversikt Det autonome nervesystem, fysiologi ANS-1: Oversikt MED2200, 18.08.2015 Arild Njå Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Organsystemer må reguleres Nervesystemet og hormonsystemet regulerer

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert IDR101 1 Biologiske emner I Kandidat 4516 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave

Detaljer

Proteiner og aminosyrer

Proteiner og aminosyrer Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Introduksjon DNA mrna pep=d Den gene=ske koden: Hva er et codon? Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er dece? (Klassifisering) Kilder og syntese Presentasjonsplan

Detaljer

Kan vi regne ut hvordan vi tenker?

Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Jægtvolden, 08.09.11 Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Gaute T. Einevoll Institutt for matematiske realfag og teknologi Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Gaute.Einevoll@umb.no http://compneuro.umb.no/

Detaljer

Drug design på data n

Drug design på data n 22 Drug design på data n Aina Westrheim Ravna og Ingebrigt Sylte Hva skjer i hjernen når vi føler oss glade og optimistiske? Hvorfor virker penicillin mot bakterieinfeksjoner, mens paracet virker mot hodepine?

Detaljer

FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II

FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II PROSJEKTARBEID FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II NOVEMBER 2005 En fysisk betraktning av nervecellen Mariann Suh Jøssang, Reidun Sletten, Miriam Bøgh Meling, Nina Bjørk Arnfinnsdottir Batteriladeren

Detaljer

Side 1 av 7 MED4500-2_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V19_ORD

Side 1 av 7 MED4500-2_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V19_ORD Side 1 av 7 Eksamensbesvarelse Eksamen: Side 2 av 7 Oppgave: MED4500-2_FARMA2_V19_ORD Del 1: Spørsmål 1: Nesten all legemiddelbehandling av de nevrodegenerative sykdommene Parkinsons sykdom og Alzheimers

Detaljer