Modernisering av den rurale økonomien privatisering av utmarka og allmenningen?

Transkript

1 Modernisering av den rurale økonomien privatisering av utmarka og allmenningen? Katrina Rønningen og Frode Flemsæter Bygdeforskningsdagene november 2013

2 Reindrift og kommersialisering av utmarka i sørsamiske områder - hvordan etablerte rettigheter og praksiser blir utfordret Forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd, Natur og Næring Samarbeidspartnere: NILF, NINA, UiO inst. for privatrett, Hutton Institute Scotland, University of Newcastle Metodisk: Dokumentanalyse, intervju, møteobservasjoner Teoretiske perspektiver: Landbrukspolitiske perspektiver knyttet til multifunksjonalitet, bønder som rurale entreprenører samiske endringer (Ruralitet etnisitet) Teori om eiendom og eiendomspraksiser

3 Utgangspunkt: Analysere utfordringene og konfliktene knyttet til reindriftsnæringa i Midt-Norge i forhold til strukturelle endringer og endrede rammebetingelser for landbruksnæringene som helhet. Hovedmål: Analysere hvordan endret bruk av utmarka i sørsamiske områder utfordrer etablerte eiendomspraksiser blant reineiere, gårdbrukere/grunneiere og myndigheter, og hvordan disse utfordringene påvirker videre arealbruk og arealbrukskonflikter.

4 Tema i studien Hvordan er forholdet mellom samfunnsoppdragene til henholdsvis reindriftsnæringa og jordbruket og storsamfunnet, og hvordan påvirker dette normer og praksis i forhold til arealbruk i utmarka? Hvordan har de økonomiske rammebetingelsene for henholdsvis reindriftsnæringa og jordbruket endret seg de siste tiårene, og hvordan har dette påvirket arealbruken i utmarka? Hvordan blir eierskap og ulike aktørers syn på eierskap utfordret og endret som følge av endret arealbruk i utmarka? Sammenligne utfordringene sørsamiske reineiere opplever i Midt- Norge med de utfordringene gæliske croftere opplever i Skottland med bruksrett, men ikke eiendomsrett hvilken lærdom kan dras fra konfliktene mellom etniske og rurale tolkninger og innfallsvinkler i forhold til utvikling av politiske virkemidler?

5 Hva skjer i utmarka? Kommodifisering / kommoditisering: Transformering av goder, ideer og annet som vanligvis ikke er sett på som varer, til en vare. Her utmarka som i større eller mindre grad har vært eller vært oppfattet som allmenning Kommersialisering: Oppfattes ofte som et negativt lada begrep, men innebærer i denne sammenhengen at en tar utmarka i bruk for inntektsgivende aktiviteter på en annen måte enn før.

6 Reindrift i Norge Omlag tamrein i Norway (2010/2011), hvorav omlag i sørsamiske områder 3159 personer registrert som reineiere innenfor totalt 552 Siidaandeler, hvorav færre enn 500 personer inennfor sørsamiske område. Men når familier og andre involverte inkluderes, utgjør reindrift viktig aktivitet og sektor for norske samer Reindriftsnæringa utgjør det materielle grunnlaget for viktige deler av samisk kultur, og er beskyttet av ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Den er en sentral samisk kulturell og sosial markør, og har dermed en helt spesiell betydning for det samiske samfunnet. Selv om de fleste samer ikke er reineiere, har næringa avgjørende betydning som språk- og kulturbærer

7 Sørsamiske områder Nordland (sørlige del), Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark fylker

8 Kilde:

9 Reindrifta har behov for relativt store areal og fleksibel bruk ut fra bla varierende værforhold. Bit-for-bit-nedbygging gir en sumvirkning med sterk fragmentering av reinbeitearealene. Klimaendringer vil forsterke denne situasjonen Beitenæringene og store deler av norsk utmarksbruk er i stor grad rettighetsbasert. Til tross for at reindriftas bruksrettigheter juridisk sett er styrket gjennom flere høyesterettsdommer og lovendringer, så virker den faktiske utviklinga i utmarka i retning av at den private eiendomsretten styrkes på bekostning av bruksretter, og dette gjelder både på statlig som på privat grunn Allmenninger, kollektive goder og bruksretter utfordres Beitenæringene, og spesielt den sørsamiske reindriftsnæringa, har store sammenfallende interesser med en langsiktig arealforvaltning som kan ivareta store, inngrepsfrie naturområder. En del av de samme forholdene får tilsvarende virkning for villreinens leveområder. Villreinen er ikke truet men arealene er! «Kulturelle markører» som ATV, snøskuterbruk og rovdyrsyn kan være faktorer som har hindret å utvikle interessefellesskapet mellom miljøsida og beitenæringene

10 Rovdyr som arealpress I Store rovdyrtap, særlig i den nordlige delen av de sørsamiske områdene Undergraver avlsarbeid og flokkstruktur, det psykologiske presset reduseres heller ikke ved økonomisk kompensasjon Unnvikelseseffekter: Reinen prøver å unngå områder med rovdyr og kan trekke mot mindre egnede områder i stedet og øke konfliktnivå der Rovdyr utgjør dermed en del av det totale arealpresset

11 Arealpress, folkehelse og bygdeutvikling

12 Arealpress og klimaargumentet En stor andel av søknadene om vindmølleanlegg er innenfor reinbeiteområder Per desember 2011 var det gitt 325 konsesjoner innenfor samiske reindriftsområder Uenighet om hvor skadelige de er, men unnvikelseseffekter er tydelige i enkelte områder Gridkapasitet og effektivitet omstridt hva er miljøbidraget? En rekke eksempler på at utbyggere kontakter grunneiere og rettighetshavere direkte for å forhandle avtaler

13 Arealpress og mineraler til mobiltelefonen din Farvel post-produktivisme? Økende interesse for mineral- og bergverksdrift I Norge Estimert in-situ verdi på minimum 2500 billion kr i norsk berggrunn (NGU/DMF, 2013) Ny minerallov og ny strategi for mineralsektoren forenklinger i regelverk for å skape «en mer effektiv mineralsektor» Nordområdene geopolitisk og økonomisk strategisk område

14 Noen funn og refleksjoner (1): Landbrukspolitikk/forvaltning: Landbruk = jordbruk, skogbruk, reindrift Landbrukspolitikkens fokus på behovet for nye inntekter i en situasjon der jordbrukets betydning svekkes, ligger bak en del av utviklingen med kommersialisering i utmarka. Det kan synes som at den sørsamiske reindrifta ble «avglemt» i denne prosessen. Mangelen på koordinering og en helhetlig politikk og forvaltning av disse ulike interessene og rettighetene i utmarka fra nasjonalt nivå synes påfallende, og kan være viktig årsak til eskalering av utmarkskonflikter. Samtidig antar vi at en bedre koordinering og samhandling ikke nødvendigvis vil være til hinder for verdiskaping basert på utmarksressurser. Begge næringer delvis baserte på en kulturell legitimitet: Reindrifta viktig tradisjonsbærer og identitetsmarkør for den samiske kulturen, mens legitimiteten til jordbrukspolitikken og overføringene de siste 20 åra i stadig sterkere grad er koplet til det multifunksjonelle landbruket, produksjon og vedlikehold av kollektive goder, spesielt kulturlandskap og jordbrukets kulturarv. Næringsutvikling koplet til disse verdiene oppmuntres. Jordbrukssida er blitt utfordret i forhold til sin produktivistiske selvforståelse, reindriftsnæringa i mindre grad Hvordan «ny-produktivismen» innen landbruket slår ut, er det behov for å følge opp

15 Noen funn og refleksjoner (2): Mangler i øvrig plan- og forvaltningsapparat Som høringsinstans bruker reindriftsforvaltninga og reineierorganisasjoner en utilbørlig andel av sin tid på søknader om hytteutbygging etc, og der løsningen blir å si nei til de fleste. Om ikke annet fører dette til forsinkelser i utbyggingsprosjekt. Som en konsekvens av dette får reindriftssektoren ry som bremsekloss for bygdeutvikling, og der reindrifta står uten alliansepartnere i en situasjon der de tilsynelatende står igjen som siste skanse for en restriktiv arealforvaltning. Slik sett synes problemene i sørsamiske områder å være vel så forbundet med hvordan plan- og forvaltningssystemet fungerer som med landbrukspolitikken. Den planlagte forvaltningsreformen innebærer at dagens områdestyrer avvikles og at områdekontorene under dagens reindriftsforvaltning overføres til fylkesmannen. Bakgrunnen er i hovedsak reintallproblemet i nord. Det er mulig dette kan dempe noen av disse gnisningene, men svekking av betydningen av lokal kunnskap og innflytelse er to aktuelle konsekvenser.

16 Veldrevet næring på kanten av stupet? Reindrifta i sørsamiske områder er veldrevet, med gjennomgående høye slaktevekter og god tilstand på dyra, og der en ikke har de samme utfordringene som i nordsamiske områder mht for store flokker og overbeiting. Imidlertid er presset på den sørsamiske reindrifta nå svært høyt, der nye inngrep bidrar til stadig nye utfordringer. Mens rovdyrsituasjonen i de sørligste områdene har vært håndterbart, er den ikke lenger det i de nordlige delene av det sørsamiske området, og bidrar ytterligere til en svært presset situasjon Generelt synes det som at synet på rettigheter i utmarka går i retning av å styrke grunneierretten i forhold til/ på bekostning av bruksrettigheter. Sumvirkninger!!! Mange små og store enkelttiltak som til sammen får store virkninger. Det har politiske omkostninger å gripe inn i det lokale selvstyret, og statlig nivå skyver kommunal autonomi foran seg. Unnlater å bruke feks statlige retningslinjer Behov for samla plan for utmarksforvaltning, vindmølleplanene, minikraftverk etc der sumvirkninger vurderes

17 Kartlegging Kartlegging og inndeling i A og B-områder for viktigheten av reindriftsområdene har vært lite populært hos reindriftsorganisasjonene, da en frykter at B-områdene automatisk «avgis» Kart er makt, spesielt definisjonsmakt Kartlegging viktig også for å vurdere kumulative effekter sumvirkninger

18 Noen sluttrefleksjoner: Akseptere utviklingen og modernisere? Gjøre som landbruket modernisere,strukturrasjonalisere, kommodifisere, kommersialisere? Prosessen har startet Redusere reintall (i nord), fôring Økt transport via trailer etc pga brutte trekkruter Endres dermed den samiske reindriftas karakter, formål og mening? Økologisk kulturell og økonomisk bærekraft?