Alternativ verdiskaping på tradisjonelle arenaer

Transkript

1 Alternativ verdiskaping på tradisjonelle arenaer Katrina Rønningen, forskningsleder Norsk senter for bygdeforskning Miljø 2015 konferanse Naturverdier under press Trondheim 6.november 2014

2 Alternativ verdiskaping på tradisjonelle arenaer Her forstått som «den nye økonomien» knyttet til natur- og kulturressurser og i tilknytning til (tidligere) primærnæringer, ikke bare landbrukseiendommer Begrepet bygdenæringer brukes om næringer som baserer seg på ressurser knyttet til landbrukseiendommer

3 Kort landbruks-oppsummering Fra Produktivisme i etterkrigstida som førte til overproduksjon og miljøproblemer Post-produktivisme: Kontekst: WTO-forhandlinger, behov for nye virkemidler: Kulturlandskap, multifunksjonelt landbruk og moderne mangesyssleri; reiseliv, lokalmat, grønn omsorg mm fra tallet Ny-produktivisme fra 2008

4 St. Meld. Nr. 19 ( ): Om norsk landbruk og matproduksjon: Ta hele landbrukseiendommen i bruk! (For å erstatte fallende inntekter i landbruket) Landbruk Pluss Multifunksjonelt landbruk moderne mangesyssleri Utmarka som grunnlag for nærings- utvikling Bonden som eiendomsutvikler Fjellteksten viktig politisk signal om økt næringsmessig bruk av verneområder Sterk privatøkonomi 428 kommuners legitime behov for økonomisk aktivitet og utvikling

5 Andel tilleggsnæringer blant landbrukere (Fra trender i norsk landbruk, Rønning og Storstad, 2014)

6 Økologisk: 2013: 30% økning på dagligvareleddet på salg av økologiske produkter Ca 20% økning innen andre salgskanaler

7 Noen populære eksempler Valdres natur- og kulturpark Den gyldne omvei på Inderøy Rørosmat Rørosmeieriet Røros Rein Gardimilliom i Gudbrandsdalen Gardsturisme Naturbasert reiseliv Finnmark samiske opplevelser seiler opp? Samarbeide i ulik krevende grad Ulike organisasjonsløsninger Ny-samvirke Frisvoll 2014, Daugstad m fl. 2012, 2013, Magnus et al 2014, Rønning, Kvam, 2013, Forbord og Stræte

8 Forholdet bulk nisje? Bulk nisje gjensidig avhengig? Når det gjelder kulturlandskap, kulturarv Landskapsmessig Lokalsamfunnsmessig Den siste stae seterbrukeren som ikke vil selge tomter til hytteutbygging seterlandskapet promoteres i hytteuttbyggingsprospektene som «autentisk kulturlandskap» Kulisse autentisitetsdebatten mindre aktiv enn før Pragmatisme Men vi trenger noe/n som holder infrastrukturen oppe jordbruket har vært og er fortsatt delvis denne infrastrukturen «Distriktsbasert reiseliv 2.0»: «Reiselivet må være markedsretta og levere når kundene ønsker det, de små er for ustabile» - «De små reiselivsaktørene spiller for liten rolle markedsmessig» Men det er disse som benyttes i promoteringen

9

10

11

12 Reiselivet bygdenes redning? Den multifunksjonelle bonden skal ut av landbruks-systemet og landbruksbudsjettene, bli selvstendige entreprenører, eiendomsutviklere og opplevelsesprodusenter?

13 Fra varesamfunnet til skuespillersamfunn til simuleringssamfunnet (Flø, Best) Varesamfunnet (the society of the commodity) Skodespelarsamfunnet (the society of the spectacle) Simuleringssamfunnet (the society of the simulacrum)

14

15

16

17 Norsk natur fra høstings- og kulturlandskap til villmark og/ eller arena for nye konsumformer Canis lupus Gulo gulo Lynx lynx Ursus arctor

18

19 Modernisering av den rurale økonomien privatisering av utmarka og allmenningen? Norske distrikter og utmark er i økonomisk og kulturell sterk endring. Utmarka går i mange områder fra å være beiteressurs og råvare til å bli en arena for selvutfoldelse for store deler av befolkningen i form av å være et konsum- og rekreasjonslandskap og nye muligheter for grunneiere / lokale og andre som ser muligheter «Den nye økonomien» omdefinerer ressursene de-valuering og revaluering. Den fører med seg nye brukere som søker legitimitet for sine interesser, og den utfordrer arealplanlegging og forvaltningsmodeller og normer for og praksis i bruken Når utmarka, hensikt og formål endres og delvis omdefineres, utfordrer dette de tradisjonelle utmarksnæringene og den får konsekvenser for arealbruken Nye aktører og aktiviteter utfordrer praksis og normer for praksis, på sikt også rettsforståelse og lovverk?

20 Noen trekk ved «den nye økonomien» er knyttet til rekreasjon og konsum av natur, utmark, landsbygd og opplevelser som i utgangspunktet er produsert eller basert på fellesgoder allmenning (commons), og der reproduksjon av dette ikke ligger innbakt Mange positive prosesser i distriktene! Bygdedyret magres. Mangfold, nyskaping, ringvirkninger. Tidligere opplevde eller faktiske allmenninger privatiseres gjennom endringer i normer, bruk, praksis, oppkjøp og deregulering Utmarksbruken i stor grad bruksrettsbasert - Bruksretter utfordres Bit-for-bit-nedbygging SUMVIRKNINGER! Samtidig innebærer de mange verneprosessene sterkere statlig styring og innflytelse i disse områdene

21 Demografiske trender deltidsbygda Sentralisering/urbanisering forutsetter samtidig bygdene/ utmarka som rekreasjonsareal Omlag hytter i dag 40 bruksdøgn = 114 persondøgn per hytte (TØI, 2011) Deltidsbygdene pc, internett, og ovale weekender Hyttefolket: Deltidsbosetting i både bygd og by med positive og negative fortegn

22 Vi bruker utmarka til andre tider og til andre aktiviteter på andre steder enn før

23 Verne-utmarka Stor økning i verna områder fra drøyt 6 % på 1980-tallet til 17% i 2012 Forvaltningsmodeller utprøving, lokal medvirkning («Participation: the new tyranny?» - Cooke and Kathari) Etter mange konfliktfylte runder ses vern i økende grad på som potensial for næring Viewpoint Snøhetta. Foto: Jo Skorem

24 VINN-VINN PÅ DOVREFJELL? Det snakkes ofte om en vinn-vinn-situasjon for bruk/næringsutvikling og vern Ofte innebærer det at hver får litt hver sin gang, og miljøet og antakelig alle taper på sikt Bit-for-bit-nedbygging

25 VINN-VINN PÅ DOVREFJELL? Beslutninger som hører til langt ute på en av aksene, vil føre til en forventning om at man enten også kan få medhold i samme type argumentasjon ved neste anledning eller forventninger om at for å veie opp dette må man ved neste anledning legge motsatt argumentasjon til grunn for å veie opp. En slik situasjon vil skape forventninger om et potensielt stort, men uforutsigbart handlingsrom. M: Målsetninger I: Institusjoner B: Beslutninger Dersom man legger til grunn en situasjon der mål, beslutninger og institusjoner trekker mot sentrum i figuren, vil aktørenes handlingsrom være mindre, men det vil være mer forutsigbart og alle aktørene vil i stor grad oppnå positive effekter av forvaltningen, forutsatt at man stiller seg bak en felles målsetning.

26

27 Men er dette overhodet relevant når det kommer til store inngrep?

28 HVA SKJER I UTMARKA?

29 Energi-utmarka 40% av tapet av inngrepsfrie områder i forrige undersøkelsesperiode kommer fra vassdrags- og energisektoren (DN 2010) 821 vannkraftsøknader og 84 vindkraftsøknader enten er under eller venter på behandling (NVE 2013) Stort antall av omsøkte og planlagte vindmøller i reinbeiteland SUMVIRKNINGER En rekke eksempler på at utbyggere søker å inngå individuelle avtaler med grunneiere og rettighetshavere for tilgang på areal til bla vindkraft.

30 Mineral-utmarka tilbake til framtida? Farvel post-produktivisme? Viktige gruver internasjonalt i ferd med å gå tomme, eller er i politisk ustabile områder NGU: Drivverdige mineraler/malmer i norsk berggrunn 2500 milliarder +++ Nordområdene strategisk geopolitisk og økonomisk Den forrige regjeringens mineralstrategi: «En mer effektiv mineralsektor» Ny minerallov Gjenåpning og nye gruver Flere distriktskommuner kan forberede seg på å gå tilbake til framtida?

31 Foto: Torbjörn Jacobsson Arealpress i utmarka.

32 Rural Rein - noen erfaringer fra prosjektet Næringsutvikling og kommodifisering i utmarka i sørsamiske reindriftsområder hvordan rettigheter og praksiser blir utfordret Reindrifta gitt rolle som samisk kulturbærer Skal være økonomisk, kulturelt og økologisk bærekraftig Landbrukspolitikk og lovgivning, samt ILO-konvensjonen, skal støtte opp om dette Mens eiere av landbrukseiendommer oppmuntres til moderne mangesyssleri med utvikling av «hele eiendommens ressurser». Foto: Eva M. Fjellheim

33 Sør-samisk reindrift arealpressa, marginalisert næring Den sørsamiske reindrifta veldrevet, ikke problemer med reintall og overbeiting som i nord Reindrifta har behov for relativt store areal og fleksibel bruk ut fra bla varierende værforhold. «Jeg ser sju rein på det arealet hvert fjerde år hyttetomtesalg kunne berga gården og arbeidsplasser i bygda» Bit-for-bit-nedbygging gir en SUMVIRKNING med sterk fragmentering av reinbeitearealene. Klimaendringer vil forsterke denne situasjonen Reindriftsforvaltninga «bruker 80% av tida på å behandle hytteutbyggingssøknader. Eneste vi rekker er å si nei da får reindriftsnæringa rykte som bremsekloss for bygdeutvikling. Så sier vi ja til 3 av 5, da får de det de egentlig hadde tenkt seg» Omorganisering av reindriftsforvaltninga overføring til Fylkesmannen kan kanskje lette presset og omdømmet til reindrifta, men kan også miste lokal kunnskap og medforvaltning Kommunene lite koordinerte manglende helhetlig forvaltning av utmarka

34 Photo: Bente Hårstad

35 Meld no : Norge skal øke matproduksjonen (med 20%) HVOR? HVEM? HVORDAN?» -? Foto: Beate Kiil Karlsen

36 Fra post-produktivisme til ny-produktivisme? Ny-produktivisme på landbruksfeltet - økt fokus på økt produksjon og produktivitet Energi- og mineralsektoren «Den nye bioøkonomien» skal se alle ressurser på tvers Hives multifunksjonelle kulturlandskaps-babyer ut med badevannet? Hva med rettighetssituasjonen når historikken bak ressursbruk blir mindre relevant og når nye aktører kommer inn? Klima versus miljø, areal og landskap?!

37 Rytme, fleksibilitet og vinn-vinn i arealforvaltning? Langsiktig arealforvaltning «De åtte årstiders folk» er det mulig å få inn fleksibilitet og rytme i forvaltningen av utmarka? Jfr skyttelbussen til Snøheim Bidra til et mer «eksklusivt» og «eksotisk» opplevelsesprodukt med kunnskapsdeling om vill- og tamreins behov, trekkruter osv Er det mulig å styrke allmenningsinstituttet i stedet for å privatisere hhv sentralstyre?

38 Noen konklusjoner 1. Ny-produktivisme og primærnæringsbasert produksjon vil bli viktigere framover, parallelt med en rekreasjons- og opplevelsesbasert økonomi 2. Det skjer viktige endringer i bruken, synet på og kravet på utmarka og naturressursene generelt - praktisk, mentalt, politisk 3. Viktig å beskrive og analysere for å forstå hva som faktisk skjer med folket, arealene, dyra og de underliggende økonomiske og ideologiske drivkreftene. Stikkord: KOMMODIFISERING, PRIVATISERING, RETTIGHETER, VERN 4. Drivkreftene er mye globale, men også nasjonale og lokale, og gir seg lokale utslag 5. Hvilke prinsipper og modeller vi baserer utmarksforvaltninga og generelt hele vår naturressursforvaltning på, utfordres

39 Folk flests erfaringer, verdigrunnlag og preferanser i endring dermed endres også det politiske og forvaltningsmessige grunnlaget Forvaltningen av natur- og kulturressurser sentralt i utviklingen og forståelsen av hva Norge er og skal være framover

40 Forvaltning og politikk må fortsatt være Kunnskapsbasert - forskningsbasert Basert på gode data betydningen av offentlig statistikk, registre, overvåking, sammen med gode forskningsinitierte studier og undersøkelser Norge har svært gode registre og data på mange områder gjør at vi kan hevde oss internasjonalt og gjøre oss interessante i internasjonal sammenheng og for kunnskapsutvikling i seg selv Internasjonale eksempler på nedbygging av statistikk/databaser Må ikke gleppe!